Årsmelding 05/06. Tilsluttet Norges Fiskarlag

Transkript

1 Årsmelding 05/06 Tilsluttet Norges Fiskarlag

2 Melding om arbeidsåret 2005/

3 Innhold: MELDING FOR DRIFTSÅRET 2005/ STYRET, NEMNDER OG UTVALG...6 SAKER I MELDINGSÅRET...9 ÅRSMØTE I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 11. OG 12. NOVEMBER

4 MELDING FOR DRIFTSÅRET 2005/2006 Styret legger med dette frem melding for driftsåret 2005/2006, det 91. driftsåret for Møre og Romsdal Fiskarlag. Siden forrige årsmelding var det i Møre og Romsdal Fiskarlag avholdt 6 styremøter hvor det ble behandlet til sammen 64 saker. Videre har administrasjonen behandlet flere saker administrativt som ikke er forelagt styret. I hovedsak er dette saker som angår utøvelsen av fiskeriene og som grunnet korte frister ikke har kunnet ventet på styrebehandling, samt saker av administrativ karakter. I disse sakene har administrasjonen belyst saken ved å kontakte styremedlemmer og/eller berørte parter før en har gitt uttalelse. Styret mener at lagsdriften i Møre og Romsdal Fiskarlag har vært god, og det er styrets oppfatning at medlemmenes interesser har blitt ivaretatt på en forsvarlig måte. Samholdet i laget er godt, og det oppfattes som positivt at beslutninger som blir gjort i laget i stor grad blir tatt hensyn til i den videre beslutningsprosessen. Administrasjon og økonomi Medlemslagene i Norges Fiskarlag er finansiert gjennom en felles finansieringsmodell, som er basert på kontingentinntekter fra medlemmene og en fartøykontingent som er basert på medlemsfartøyenes førstehandsverdi. Lagets økonomi Fra 1. januar 2004 ble deler av lagets virksomhet lagt inn under Fiskarlagets Servicekontor AS. Regnskapen for 2006 er derfor ikke direkte sammenlignbare med regnskapene for tidligere år. Som følge av sammenslåingen til Møre og Romsdal Fiskarlag fra 1. mai 2005 framkommer det ikke et fullstendig samlet regnskap for laget. Det fremlegges et regnskap for Nordmøre Fiskarlag for perioden 1/1 30/4, og et regnskap for Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag for heleåret. I skrivende stund er ikke alle regnskapene ferdig reviderte, men samlet viser regnskapene en driftsunderskudd på omlag kr ,-, hvorav faglaget står for et driftsunderskudd på i underkant av kr ,- og servicekontoret for et overskudd på ca. kr ,- Etter finans og ekstraordinære poster viser regnskapet et overskudd på i overkant av kr ,- Størrelsen på driftsunderskuddet skyldes noe reduserte inntekter, samt økte kostnader til avholdelse av ekstraordinært årsmøte i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag, konstituerende årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag i tillegg til ordinært årsmøte. Den økonomiske effekten av sammenslåingen vil ikke synliggjøre seg før i regnskapet for Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapene for 2005 er satt under denne forutsetningen. 3 3

5 Administrasjon Møre og Romsdal Fiskarlag har i dag 3 ansatte i 2,5 årsverk, fordelt med to heltids saksbehandlerstillinger ved hovedkontoret i Ålesund og en deltids stilling som kontormedarbeider ved avdelingskontoret i Kristiansund. I beretningsåret har Møre og Romsdal Fiskarlag hatt slik bemanning: Daglig leder: Ole Morten Sorthe (Ålesund) Rådgiver: Janita Arhaug (Ålesund) Kontormedarbeider: Ruth Dønheim (Kristiansund) Avdelingskontoret i Kristiansund har vært ubemannet 1. halvår 2006 grunnet sykdom. Medlemskontakt lokallag Aktiviteten i lokallagene er varierende. Det er likevel styrets oppfatning at kontakten med grasroten er rimelig god. En tenker her spesielt også på den toveis kontakten en har overfor kontaktgruppene, Kystfiskargruppa, Banklinegruppa, Møre Trållag, Ringnotgruppa, Sunnmøre og Romsdal Notfiskarlag og Nordmøre Notfiskarlag. Det er etter styrets mening liten tvil om at disse gruppene er klart medvirkende til å styrke Møre og Romsdal Fiskarlag organisasjonsmessig. For å kunne følge opp overfor fiskerne med raskest mulig informasjon om endringer i rammevilkår/ reguleringsbestemmelser m.v., kan administrasjonen i Møre og Romsdal Fiskarlag nå medlemmene og medlemsfartøyene nær sagt hvor enn de måtte befinne seg i fisket. Styret ser det som svært viktig at flåten både den kystnære og havgående, blir informert snarest mulig om de endringer som myndighetene gjør gjeldene. Styret har derfor prioritert at en hele tiden arbeider med å utvikle effektive informasjonssystemer for å kunne nå medlemmene på en best mulig måte. Laget legger jevnelig ut informasjon på vår hjemmeside, saker som er viktige for utøvelsen av fisket, samt hva som rører seg i Møre og Romsdal Fiskarlag. Laget har utviklet et system med å sende viktig informasjon til medlemmene ved hjelp av tekstmeldinger til de enkelte medlemmers mobiltelefon. SMS- tjenesten blir regelmessig benyttet til å formidle ut korte meldinger om endringer i kvoter, forskrifter mm. Til tross for disse meldingstjenestene vil styret likevel påpeke at en ser det som viktig å videreføre også den informasjonskanalen som ligger i lokallagsapparatet. Her vil også enkeltmedlemmets syn komme til uttrykk, og det er viktig i en demokratisk organisasjon. Medlemmer Møre og Romsdal Fiskarlag hadde ved siste årsskifte 1170 gyldige medlemmer, hvilket er en tilbakegang på 6% i forhold til foregående år. Antall fiskere i Møre og Romsdal (blad A og B) hadde i samme tidsrom gått tilbake med 7-8%. Styret er derfor tilfreds med at en har en stabil oppslutning sett i forhold til fisker i fiskerimanntallet. Den totale oppslutningen om Møre og Romsdal Fiskarlag blant fiskerne i fylket er etter styrets mening likevel for lav. Styret kan ikke være fornøyd med at et såpass stort antall fiskere i Møre og Romsdal ikke ønsker å stå tilsluttet Møre og Romsdal Fiskarlag. Selv om vi også i inneværende år har registrert en relativ brukbar tilgang på nye medlemmer, ser styret det som nødvendig å fortsatt ha fokus på å øke medlemsoppslutningen. 4 4

6 Fisket 2005 ble for mange fiskere et betydelig bedre år sett i forhold til årene før. Det har vært en økning både i kvantum og pris på fisk som er levert i vårt distrikt. Prisoppgangen har også vedvart utover i Resultatet for enkelte av fartøyene har likevel blitt svekket grunnet høye bunkerspriser. Kvitfisk Prisene på viktige fiskeslag som torsk, brosme og lange har vist en svak oppgang. Året sett under ett gikk kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag ned med 3% og med en oppgang i totalverdi på 6%, gjennomsnittsprisen økte med nesten 10%. Nedgangen i kvantumet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag skyldes i hovedsak en tilbakegang i landinger av reke på hele 66%, samt at det pr. dato står igjen et større kvantum torsk enn på samme tid i fjord. En har i 2006 fått en prisoppgang på alle viktige fiskeslag innen kvitfisksektoren. Prisoppgangen på sei er spesielt gledelig. Imidlertid er prisene på sei, hyse og brosme er fortsatt noe for lave og dette bidrar negativt økonomisk for de fartøyer som fisker på disse bestandene. Høye priser på drivstoff og agn bidrar til å trekke ned lønnsomheten for flere fartøyer. Pelagisk Norges Sildesalgslag omsatte i 2005 knappe 1,8 mill. tonn råstoff, til en samlet verdi av 5,78 mrd. kroner. Dette betyr at kvantumet falt med ca tonn, mens omsetningen økte med 740 mill. kroner ser ut til å bli et godt år for de fleste fiskene i pelagisk sektor, til tross for en nedgang på prisene på sild og makrell. For industritrålerne ser 2006 ut til å bli et bedre år enn de foregående. Dette til tross for et sviktende fiske etter tobis og høye priser på drivstoff. Flåten har oppnådd gode priser på kolmule, og dette har vært med på å rette opp mye av økonomien i Det deltok to fartøy fra vårt distrikt i årets kvalfangst, og fartøyene oppnådde et brukbart driftsresultat. Økonomien i kvalfangsten er fortsatt ikke tilfredstillende grunnet at eksporten av kvalprodukter enda ikke er kommet skikkelig i gang. Det deltok ikke fartøyer fra vårt distrikt under årets selfangst. Det er svært betenkelig at denne næringen skrumper stadig mer inn. Dette spesielt også fra det forhold at en vil miste et miljø og en kompetanse innenfor denne næringen som det kan bli vanskelig å få tilbake. Styret vil takke lagets tillitsmenn og ansatte for god innsats gjennom året. Videre retter styret en takk til våre politiske myndigheter på stats- og fylkeskommunalt plan, Norges Fiskarlag med medlemslag og gruppeorganisasjoner og salgslagene for et godt samarbeid. STYRET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 5 5

7 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag: STYRET, NEMNDER OG UTVALG (fra 12. november 2005) Styremedlem: Remi Einar Teistklub 6494 Vevang Varamann: Jarle Valderhaug 6040 Vigra Varamann: Gudmund Fjørtoft 6294 Fjørtoft Styremedlem: Paul Kåre Aandahl 6530 Averøy Varamann: Øivind Stokke 6057 Ellingsøy Varamann: Ronny Groven 6447 Elnesvågen Styremedlem: Leif Midtflø 6065 Ulsteinvik Varamann: Martin Leinebø 6090 Fosnavåg Varamann: Svein Tore Sætre 6082 Gursken Styremedlem: Jarle Henry Hansen 6570 Smøla Varamann: Roger Hammerø 6400 Molde Varamann: Bjørn Thomassen 6515 Kristiansund Styremedlem: Terje Sævik 6092 Eggesbønes Varamann: John A. Eivindsen 6487 Harøy Varamann: Lars Halvorsen 6539 Averøy Styremedlem: Per Jan Kvalsvik 6094 Leinøy Varamann: Torkil Hopmark 6570 Smøla Varamann: Terje Fagervoll 6260 Skodje Styremedlem: Fred Ove Urkedal 6265 Vatne Varamann: Lars Harald Nyvoll 6055 Godøy Varamann: Ingvald John Husby 6530 Averøy Leder: Nestleder: Remi Einar Teistklub Paul Kåre Aandahl Valgnemnd: Ringnot Bankline Kystnot Industritrål Kyst (nord) Kyst (sør) Trål Formann: Paul Reite Leif Steinar Alnes Nils Mork Torkil Hopmark Bodvar Åsbø Arne Muren Kurt Skjong Paul Reite 6 6

8 Kontrollnemnd: Gunnar Støbakk Kolbjørn E. Gården Kåre Hoksnes Leder Vara: Jan Ole Stokke Landsstyret i Norges Fiskarlag : Medlem: Vara: Vara: Knut Støbakk Arve Myklebust Paul Kåre Aandahl Representantskapet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag 2006: Varamann: 1. Magne Grytten Lidvar Bjørnøy Erling Grytten 2. Oddmund Voldsund Alf Inge Leine Halvar Leine 3. Bjørn Giske Jarle Valderhaug Kurt Skjong 4. Per Jan Kvalsvik Terje Fagervoll Kjell Inge Hole 5. Ståle Dyb Per Morten Aarseth Bjørn Brattheim 6. Terje Blomvik Kåre Giske Njål Kvamme 7. Hans Sande Martin Leinebø Gunnar Leinebø 8. Gudmund Fjørtoft Tormund Grimstad Lars Otterlei 9. Kjell O. Solheim Per Sunde Karl Otto Risbakk 10. Knut Arne Teistklubb Anders Solheim Svein Johan Solheim 11. Bjørn Sande Gunnar Stokke Einar Sævik 12. Geir Arve Sandøy Norvall Hammerø Kristian Breivik 13. Bernt Åsbø Rune Janbu Svein Ole Myrbø 14. Ståle Vidar Gjerde Einar Inderhaug Arthur Sølvik 15. Svein Ole Sæther Sindre Johan Dyb Odd Gunnar Støbakk 16. Jan Ole Stokke Eivind A. Gaugstad Øivind Stokke Norges Råfisklags Representantskap 2006, 2007: 1. Knut Henden Knut O. Kvernen Terje Sandø 2. Pål Olav Rotøy Kolbjørn E. Gården Sigbjørn Utheim 3. Torkil Hopmark Jakob T. Gården Nils M. Storvik 4. Ole Bjørn Ellingvåg Bjørn Thommasen Helge Aukan Norges Råfisklags valgnemnd Knut Henden Vara: Paul Kåre Aandahl Kvalfangernes og fiskernes velferdstiltak på Sunnmøre og Romsdal: 1. Ole Mindor Myklebust 2. Erling Remøy 3. Karl Otto Risbakk 7 7

9 Kystnotrepresentant til Norges Sildesalgslag for : Repr: Øivind Stokke Vara: Svein Giske Vara: Ronny Groven Repr: Paul Kåre Aandahl Vara: Adolf Strand Vara: Ivar Gustad Mannskapsseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Lars Erik Halvorsen 6530 Averøy Vara: Nils Mork 6530 Averøy Vara: Asbjørn Slotsvik 6057 Ellingsøy Vara: John Hermann Kjønnøy 6530 Averøy Vara: Trond Magnussen 6265 Vatne Vara: Kjell Arne Valderhaug 6050 Valderøy Båteierseksjonens Hovedforhandlingsutvalg ( ): Repr: Ole Mindor Myklebust 6428 Myklebust Vara: Narve Engeseth 6265 Vatne Vara: Gudmund Fjørtoft 6294 Fjørtoft Repr: Anders E. Solheim 6433 Hustad Vara: Roger Hammerø 6400 Molde Administrasjon: Hovedkontor Besøksadresse: Fiskernes Hus, Nedre Strandgt. 4 Postadresse: Postboks 936, Sentrum, 6001 Ålesund Telefon: Telefaks: E-post: mrfisk@fiskarlaget.no Nettadresse: Daglig leder: Ole Morten Sorthe ole@fiskarlaget.no Rådgiver: Janita Arhaug janita@fiskarlaget.no Avdelingskontor Postadresse: Vågeveien 6, 6509 Kristiansund Telefon: Telefaks: Kontorfullmektig: Ruth Dønheim ruth@fiskarlaget.no 8 8

10 SAKER I MELDINGSÅRET SAK 47/05 ÅRSMØTESAKER SAK 48/05 FoU- KONFERANSE FISK 2005 SAK 49/05 EIERMØTE NORGES RÅFISKLAG 8.DESEMBER 2005 I TROMSØ SAK 50/05 GENERALFORSAMLING I AALESUNDS REDERIFORENING 2 DESEMBER 2005 SAK 01/06 SAK 02/06 SAK 03/06 KONSTITUERING AV STYRET RULLERING AV ÅRSMØTER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SPØRSMÅL VEDRØRENDE ÅRSMELDINGER FRA LOKALLAGENE SAK 04/06 EIERMØTE I NORGES RÅFISKLAG 8. DESEMBER 2005 SAK 05/06 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL SAK 06/06 FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS 60. REPRESENTANTSKAPSMØTE 19. OG 20. JANUAR 2006 I TROMSØ SAK 07/06 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2006 SAK 08/06 REGNSKAP 2005 FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAK 09/06 SAK 10/06 SAK 11/06 SAK 12/06 SAK 13/06 SAK 14/06 KONTORSTRUKTUR ARBEIDSOPPGAVER VED KONTORENE TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG FISKE ETTER SEI NORD 62ºN FOR FARTØY SOM FISKER MED KONVENSJONELLE REDSKAPER I 2006 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN PETROLEUMSAKTIVITET UTENFOR KYSTEN AV MØRE OG ROMSDAL 19. KONSESJONSRUNDE FISKE ETTER MAKRELL FOR FARTØY I KYSTGRUPPEN MULIGHET FOR Å KUNNE NYTTE DRIFTSORDNINGEN PÅ TVERS AV GRENSEN PÅ 13 METER LOKALE REGULERINGER I MØRE OG ROMSDAL FORBUD MOT BRUK AV LYS I NOTFISKET SAK 15/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SØR-NORGES TRÅLERLAG 6. OG 7. FEBRUAR 2006 I HAUGESUND SAK 16/06 ÅRSMØTENE I LOKALLAGENE 9 9

11 SAK 17/06 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN PÅ NORDVESTLANDET SAK 18/06 SEMINAR OM FISK OG SEISMIKK, OLF, RADISSON SAS ÅLESUND, 16. FEBRUAR 2006 SAK 19/06 SAK 20/06 SAK 21/06 SAK 22/06 SAK 23/06 SAK 24/06 SAK 25/06 SAK 26/06 SAK 27/06 SAK 28/06 SAK 29/06 SAK 30/06 ENERGIFORSYNING TIL MØRE OG ROMSDAL DIVERSE PLANER OM OFFSHORE ENERGIPRODUKSJON ORIENTERING FORSKRIFT OM TORSKEFISKE MED LINE, SNØRE, GARN OG SNURREVAD INNENFOR 4- MIL GRENSEN I DEN TID OPPSYNET ER SATT, MØRE OG ROMSDAL BEHOV FOR ENDRINGER SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL AVHOLDT ÅRSMØTE PROFILERING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG NORDMØRE ISLAGER AS KREPSETRÅLFISKE VEDTAKSUTVALGETS INNSTILLING - SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG HØRING VINDMØLLEPROSJEKT HAVGUL PÅ MØREKYSTEN HØRING RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID BEVILGNINGER FRA FONDET ALLMENNYTTIGE FORMÅL PERSONELLSITUASJONEN VED KONTORENE I ÅLESUND OG KRISTIANSUND RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM ØVRE LENGDE- OG LASTEKAPASITETGRENSER FOR DEN STØRRE KYSTFLÅTEN ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING SAK 31/06 PROFILENDRING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ORIENTERING SAK 32/06 SAK 33/06 SAK 34/06 SAK 35/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING AIS PROBLEMATIKK RUNDT DISTRIBUSJON/ OFFENTLIGGJØRING AV AIS DATA EU- KONFERANSE I ÅLESUND UNDER DEN NORSKE MATFESTIVALEN ØNSKE OM AT MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SKAL VÆRE MED SOM MEDDARRANGØR GODKJENNING AV NYE GISKE FISKARLAG 10 10

12 SAK 36/06 SAK 37/06 REPRESENTASJON FRA LOKALLAGENE TIL ÅRSMØTET ENDRING AV NØKKELTALL HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET VEDRØRENDE ENDRING I FISKERIFORBUDSLOVEN SAK 38/06 ÅRSMØTET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG SAKSLISTE GJESTELISTE SAK 39/06 SØKNAD OM BEDRIFTSMEDLEMSKAP I KRISTIANSUND BALL KLUBB STØTTE SAK 40/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I NORGES SILDESALGSLAG 8. OG 9. JUNI 2006 I BODØ SAK 41/06 SAK 42 /06 SAK 43/06 SAK 44/06 SAK 45/06 SAK 46/06 SAK 47/06 SAK 48/06 SAK 49/06 SAK 50/06 SAK 51/06 SAK 52/06 SAK 53/06 SAK 54/06 SAK 55/06 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN 2006 HØRINGSNOTAT FRA FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING REVISJON AV FISKERNES FOU-PLAN SPØRREUNDERSØKELSE BLANT MEDLEMMER NOU 2006:16 STRUKTURUTVALGET ÅRSMØTE 2006 FASTSETTING AV SAKSLISTE MED MER INNKJØP AV NY KOPIMASKIN TIL KONTORET I ÅLESUND ENDRING I FORSKRIFT OM DELTAKERADGANG I KYSTFARTØYGRUPPENS FISKE ETTER NVG SILD OG MAKRELL ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID MØTE MED UTVALGET LEVERANSE FRA KYSTFLÅTEN TRANSPORT AV FANGST MED BIL PETROLEUMSFRIE SONER LANGS KYSTEN MØTE MED BELLONA GODKJENNING AV GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG INVITASJON TIL ÅRSMØTE I NORDLAND FYLKES FISKARLAG 28. OG 29. SEPTEMBER 2006 I BODØ INVITASJON FRA SØR- NORGES TRÅLERLAG TIL TOBIS- OG ØYENPÅLSEMINAR I BERGEN 24. OG 25. OKTOBER 2006 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAGS FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL GODKJENNING AV AURE OG TUSTNA FISKARLAG 11 11

13 SAK 56/06 FISKE ETTER HYSE NORD 62º N I 2006 SPØRSMÅL OM REFORDELING SAK 57/06 NORGES FISKARLAGS MØTE MED FISKERI- OG KYSTMINISTEREN 20. SEPTEMBER 2006 SAK 58/06 SAK 59/06 SAK 60/06 MANNSKAPSSITUASJONEN HENVENDELSE FRA GRYTASTRANDA OG OMEGN FISKARLAG RESSURSFORDELING FRAM MOT LANDSMØTET 2007 UTKAST TIL MANDAT FOR UTVALGET, SAMMENSETNING. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FORBUD MOT FANGST AV BRUGDE I 2006 SAK 47/05 ÅRSMØTESAKER Årsmøtesaker og forslag til vedtak gjennomgått og drøftet. SAK 48/05 FoU- KONFERANSE FISK 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag finner å ikke delta på konferansen. SAK 49/05 EIERMØTE NORGES RÅFISKLAG 8.DESEMBER 2005 I TROMSØ Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner nestleder Paul Kåre Aandahl og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. SAK 50/05 GENERALFORSAMLING I AALESUNDS REDERIFORENING 2.DESEMBER 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner styreleder Remi Einar Teisklub og daglig leder Ole Morten Sorthe til å delta på møtet. SAK 01/06 KONSTITUERING AV STYRET Arbeidsutvalget består av følgende; 1. Leder Remi Einar Teistklub 12 12

14 2. Nestleder Paul Kåre Aandahl 3. Styremedlem Terje Sævik Varamenn; 1. Fred Ove Urkedal 2. Jarle Henry Hansen 3. Per Jan Kvalsvik 4. Leif Midtflø SAK 02/06 RULLERING AV ÅRSMØTER I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG E-post fra Averøy Fiskarlag av 17. november 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til styrevedtak fra Averøy Fiskarlag der lokallaget krever at årsmøtene i Møre og Romsdal Fiskarlag rulleres hva angår arrangementsteder. Begrunnelsen er for å holde nærhet til lokallagene og medlemmer i nordre region. Styret tar kravet fra Averøy Fiskarlag til etterretning, og viser til at saken om tid og sted for neste årsmøte ble behandlet på lagets årsmøte 11. og 12. november Et enstemmig årsmøte fattet slikt vedtak: Årsmøtet gir styret i Møre og Romsdal Fiskarlag fullmakt til å fastsette sted og tid for årsmøtet i 2006 Styret ønsker ikke å ta stilling til om en skal inngå en rullering av årsmøtene, slik det var praksis i Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag der en rullerte mellom Ålesund og Molde, da dette ligger utenfor styrets myndighetsområde. En slik ordning med rullering må i så tilfelle legges frem for lagets årsmøte. Styret pålegger administrasjonen å utrede kostnadene med forskjellige arrangementsteder og at dette legges frem for årsmøtet i 2006 for behandling. SAK 03/06 SPØRSMÅL VEDRØRENDE ÅRSMELDINGER FRA LOKALLAGENE E-post fra Averøy Fiskarlag av 17. november 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til e-post fra styrevedtak i Averøy Fiskarlag der lokallaget krever at styret i Møre og Romsdal Fiskarlag har en gjennomgang av praksisen ved innlevering av årsmeldinger fra lokallagene. Styret i Averøy Fiskarlag mener det må være et minstekrav at lokallagene sender årsmelding til fylkeslaget og at denne trykkes i årsmeldingen til Møre og Romsdal Fiskarlag. Avslutningsvis mener styret i Averøy Fiskarlag at Kontrollnemnda i Møre og Romsdal Fiskarlag må ta tak i denne problematikken. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar vedtaket fra Averøy Fiskarlag til etterretning. Styret mener at de fleste lokallagene i Møre og Romsdal Fiskarlag har oppfylt plikten som ligger til rapportering i.h.t mønsterlovene for lokale fiskarlag 6 pkt. d å innsende til medlemslaget de rapporter og beretninger som dette krever

15 Styret tolker ikke denne paragrafen som et krav til lokallagene om at de skal sende inn en årsmelding slik representanten fra Averøy Fiskarlag fremmet synspunkter på under lagets årsmøte den 11.og 12. november Møre og Romsdal Fiskarlag har ikke satt frem krav til lokallagene om en slik rapportering utover å få melding om valg av de enkeltes lokallags valg av tillitsvalgte. Styret vil etter en helhetsvurdering ikke sette frem krav om et slikt rapporteringskrav. Når det gjelder å trykke lokallagenes årsmeldinger i Årsmeldingen til Møre og Romsdal Fiskarlag vil styret påpeke at dette har til dels store kostnader da Årsmeldingen har begrensninger hva angår tilgjengelige sider i meldingen. Styret finner å legge ut årsmeldingene fra lokallagene på lagets internettsider. Styrevedtak fra Averøy Fiskarlag og styrets vedtak oversendes lagets kontrollnemnd for videre behandling. SAK 04/06 EIERMØTE I NORGES RÅFISKLAG 8. DESEMBER 2005 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra møte til orientering. SAK 05/06 BEVILGNINGER FRA NORGES RÅFISKLAG FOND FOR ALLMENNYTTIGE OG SOSIALE FORMÅL Innkommende søknader ble referert, og en foretok slike bevilgninger; Sør Smøla Fiskarlag: Kr 5.000,- til reparasjon av steingjerde rundt minnesmerke på Brattvær Kirke. SAK 06/06 FISKEBÅTREDERNES FORBUNDS 60. REPRESENTANTSKAPSMØTE 19. OG 20. JANUAR 2006 I TROMSØ Styreleder Remi Teistklub deltok på møtet som gjest fra Møre og Romsdal Fiskarlag. SAK 07/06 TID OG STED FOR ÅRSMØTET 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag beslutter å legge årsmøtet til Ålesund 10. og 11. november Sekretariatet innhenter nærmere tilbud fra hotellene i Ålesund. Viser forøvrig til utredning som skal vurdere rullering av årsmøtene

16 SAK 08/06 REGNSKAP 2005 FOR MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar foreløpige regnskap for 2005 til orientering SAK 09/06 KONTORSTRUKTUR ARBEIDSOPPGAVER VED KONTORENE TIL MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar orienteringen til etterretning. SAK 10/06 FISKE ETTER SEI NORD 62ºN FOR FARTØY SOM FISKER MED KONVENSJONELLE REDSKAPER I 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til fangsstatistikk fra Fiskeridirektoratet pr. uke 49/2005 som viser at det gjenstår et betydelig kvantum sei på totalkvoten i 2005, og da spesielt for gruppen konvensjonelle fartøyer mellom meter. I denne gruppen gjenstod det om lag tonn, noe som utgjør 48% av gruppekvotene. Styret mener at i reguleringene for 2006 er det lagt opp til for lave maksimalkvoter for fartøy mellom meter som fisker med konvensjonelle redskaper. Styret vil på bakgrunn av at en kan forvente at det sannsynligvis også i 2006 vil gjenstå en betydelig kvantum sei i denne gruppen, og at det burde være grunnlag for å øke maksimalkvotene betraktelig. Når det gjelder fartøyer over 28 meter som har adgang til å fiske sei nord 62º N er det i gjeldene reguleringer i praksis en underregulering. Den tradisjonelle seigarnsflåten o/ 28 meter består av 11 fartøyer som alle i 2005 har benyttet enhetskvoteordningen, slik at disse 11 fartøyene i 2005 fisket til sammen 22 kvoter. De fleste, om ikke alle, har til 2006 konvertert enhetskvotene til strukturkvoter. Ved denne konverteringen er det følgelig blitt foretatt en avkortning slik at fiskbare er redusert til om lag 19 kvoter. Styret mener derfor det er grunnlag for å øke kvoten til minimum 350 tonn. SAK 11/06 DISTRIKTSKVOTEORDNINGEN Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til beslutningen fra Fiskeri- og kystdepartementet om innføring av distriktskvoter på 3% for konvensjonelle flåten mellom meter og for torsketrålflåten, samt til Statsrådens presiseringer til Stortinget og i media i sakens anledning. Styret er sterkt kritisk til innføringen av distriktskvoteordningen og ser at denne helt klart vil føre til en svekkelse av lønnsomheten både for fiskeflåten og for fiskeindustrien, og styret frykter at fiskerinæringen i vår del av landet ikke blir prioritert i ordningen

17 Styret tar til etterretning at ordningen er vedtatt gjennomført og at Statsråden i sitt skriftelige svar til Stortingsrepresentant Børge Brendes spørsmål om innretningen på distriktskvoteordningen i Stortingets spørretime svarte følgende; Saltvannsfiskeloven 4 annet ledd gir hjemmel for å avsette en såkalt distriktskvote "for tilvirkning ved landanlegg i bestemte distrikt". En slik distriktskvote ble avsatt en del år mellom 1983 og 1991, og ble da fordelt som en ekstra kvote til ferskfisktrålere under forutsetning av at fangsten ble levert til foredling på landanlegg i angitt distrikt. Avsatt kvantum til slik distriktskvote var tonn i En forutsetning for tildeling av distriktskvote i henhold til saltvannsfiskeloven og deltakerloven er at kvoten tildeles fartøy med deltakeradgang eller konsesjon i vedkommende fiskeri. Før distriktskvoteordningen på nytt kan tas aktivt i bruk er det nødvendig å utforme et presist regelverk. Skal ordningen kunne tre i kraft allerede fra 2006 forutsetter det at vi klarer å få på plass dette regelverket innen årsskiftet ettersom ordningen må integreres i neste års reguleringer. Det er derfor for tidlig å svare på hvilke distrikter, hvilke fiskeslag og hvor store kvanta som eventuelt skal omfattes av ordningen. Dette vil avhenge av det konkrete regelverket som utformes for ordningen. Før et regelverk for fordeling av fisk gjennom distriktskvoteordningen blir fastsatt vil dette imidlertid bli underlagt ordinær høring. Styret forventer derfor at forskriftene om distriktskvoteordningen blir underlagt en grundig høringsrunde. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor komme tilbake med kommentarer til ordningen i denne høringsrunden. SAK 12/06 PETROLEUMSAKTIVITET UTENFOR KYSTEN AV MØRE OG ROMSDAL 19. KONSESJONSRUNDE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker enda en gang å sette fokus på 19. konsesjonsrunde der en har lyst ut blokker som ligger svært kystnært utenfor Møre og Romsdal. Styret viser til årsmøtevedtak 9/2005 pkt 5 Olje fisk hvor det ble fattet slikt vedtak: Møre og Romsdal Fiskarlag har lenge vært opptatt av at en får til en tilfredstillende sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsindustrien. Gjennom dialog næringen imellom, har en i fellesskap ofte funnet flere gode kompromisser. Årsmøtet vil i den sammenheng trekke frem Ormen lange prosjektet der en har funnet løsninger som begge næringen kan leve med. Møre og Romsdal Fiskarlag har imidlertid sterk påpekt at det ikke er akseptabelt at en åpner for petroleumsaktivitet på kystnære blokker utenfor Møre. Årsmøtet vil derfor beklage at i den 19. konsesjonsrunde nettopp er utlyst blokker som ligger svært kystnært rett utenfor kysten av Møre. Disse områdene er svært viktige for gyte- og oppvekstvilkårene for flere fiskearter som nvg-sild, torsk, hyse og sei, og et uhell på et slikt område kan få svært dramatiske følger for disse artene ikke bare lokalt men langs hele kysten. Årsmøtet har merket seg at nåværende regjering i Soria Moria erklæringen vil sluttføre den 19. konsesjonsrunde som forutsatt, samtidig som en signaliserer at en kan innføre restriksjoner i området Lofoten og nordover, samt i Barentshavet. Årsmøtet mistenker denne regjeringen, og store deler av det resterende politiske miljø, å bruke Lofoten som miljøalibi, for å få slippe til med petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den sammenheng føler årsmøtet at disse viktige fiskefeltene utenfor Møre blir ofret og ikke blir tatt like seriøst som andre miljøsensitive områder, som for eksempel feltene i Nordland og Troms. Styret har merket seg at Havforskningsinstituttet, ut fra hensynet til sildegyting og overlevelse av yngel, har anbefalt at det ikke åpnes for petroleumsaktivitet i områdene 6204 og

18 Fiskeridirektoratet har også støttet opp om en slik holdning. Selv om alle blokkene er kontroversielle i forhold til fisk, er det spesielt blokken 6204/6 Rundeblokka som ligger rett utenfor 12 n.mil av grunnlinjen, nordvest av Runde, og 6305/3 som er særdeles kontroversiell sett i fra fiskeriinteresser. Styret krever at Stortinget og Regjeringen tar like stor hensyn til disse blokkene som det tas for områdene i Lofoten og i Barentshavet. SAK 13/06 FISKE ETTER MAKRELL FOR FARTØY I KYSTGRUPPEN MULIGHET FOR Å KUNNE NYTTE DRIFTSORDNINGEN PÅ TVERS AV GRENSEN PÅ 13 METER Brev fra Kvalsvik og Nerlandsøy Fiskarlag av Henvendelser fra årsmøter i lokallag Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til årsmøtevedtak fra Kvalsvik og Nerlandsøy Fiskarlag, der en tar opp forholdet rundt at Fiskeridirektoratet høsten 2005 forandret praksis med at fartøyer med hjemmelslengde over/ under 13 meter ikke kan benytte driftsordningen i fiske etter makrell. Lokallaget viser til at problemet har størst relevans i gruppen garn/ snøre. Styret mener at det ikke grunnlag for å sette et slikt hinder, da alle fartøyer mellom 10 og 15 meter er regulerte med samme maksimalkvote og fisker innenfor samme gruppekvote. Styret foreslår derfor at en benytte samme lengdegrupper som i hvitfisk når det gjelder skottene i driftsordningen for fiske etter makrell med garn/ snøre. Styret ber Norges Fiskarlag om å ta opp denne saken med Fiskeridirektoratet, slik at fartøy som fisker etter makrell med garn/ snøre kan få benytte driftsordningene på tvers av 13 meters grensen. SAK 14/06 LOKALE REGULERINGER I MØRE OG ROMSDAL FORBUD MOT BRUK AV LYS I NOTFISKET Brev fra Nordland fylkes fiskarlag av Faks fra Norges Fiskarlag av Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til brev fra Nordland fylkes fiskarlag, der Norges Fiskarlag anmodes om å ta kontakt med Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Fiskarlag, med sikte på å få opphevet den lokale reguleringen i Møre og Romsdal om forbud mot bruk av lys i notfisket etter makrell. Styret viser også til faks fra Norges Fiskarlag hvor Møre og Romsdal Fiskarlag bes om en snarlig uttalelse til henvendelsen i brevet fra Nordland Fylkes fiskarlag før Norges Fiskarlag eventuelt henvender seg til Fiskeridirektoratet om saken for eventuelt forslag om å justere på regelen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag støtter opp om anmodningen fra Nordland fylkes fiskarlag og ber Norges Fiskarlag om å ta saken opp med Fiskeridirektoratet snarest mulig med sikte på å få opphevet bestemmelsen om forbud mot bruk av lys i notfisket etter makrell

19 SAK 15/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SØR-NORGES TRÅLERLAG 6. OG 7. FEBRUAR 2006 I HAUGESUND Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner rådgiver Janita Arhaug til å delta på møtet. SAK 16/06 ÅRSMØTENE I LOKALLAGENE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar referatene fra lokallagsårsmøtene til orientering. SAK 17 REDNINGSHELIKOPTERTJENESTEN PÅ NORDVESTLANDET Norges Fiskarlag har i flere år presset kraftig på for å få etablert en redningshelikopterbase mellom Sola og Ørlandet. I 2002 vedtok Stortinget å opprette en redningshelikoptertjeneste i Florø fra I budsjettet for 2006 er det ennå ikke satt av penger til å finansiere redningshelikopteret, og dette kan ikke Møre og Romsdal Fiskarlag akseptere. Tidsfaktoren er vesentlig når en fisker havner i havsnød. Slik det er i dag er de helikoptra som er utstyrt med heis plassert på Sola og Ørlandet. Det betyr en til to timer i flytid, og det vil i mange tilfeller være for sent, da det ved ulykker til havs ofte kan stå om minutter og sekund om et menneske skal overleve eller ikke. Nettopp derfor er det så viktig å ha et redningshelikopter hurtig på ulykkesstaden. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å påpeke at de fremste fagfolka i landet innen redningsarbeid, mener at en ny helikopterbase må ligge i Florø. Tilsette ved begge hovedredningssentralene i Norge mener en redningshelikopterbase i Florø er svært viktig for beredskapen på nordvestlandet. Det har ikke vært redningshelikopter på Nordvestlandet siden 1999, noe som er heilt uakseptabelt for Møre og Romsdal Fiskarlag. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ber om at Justisdepartementet følger opp Stortingets vedtak fra 2002 og oppretter en helikopterbase i Florø snarest. SAK 18/06 SEMINAR OM FISK OG SEISMIKK, OLF, RADISSON SAS ÅLESUND, 16. FEBRUAR 2006 Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag oppnevner rådgiver Janita Arhaug til å delta på seminaret. Daglig leder Ole Morten Sorthe deltar som innleder

20 SAK 19/06 ENERGIFORSYNING TIL MØRE OG ROMSDAL DIVERSE PLANER OM OFFSHORE ENERGIPRODUKSJON ORIENTERING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. SAK 20/06 FORSKRIFT OM TORSKEFISKE MED LINE, SNØRE, GARN OG SNURREVAD INNENFOR 4- MIL GRENSEN I DEN TID OPPSYNET ER SATT, MØRE OG ROMSDAL BEHOV FOR ENDRINGER Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til FOR (J-meld ) som regulerer torskefisket med snøre, garn og snurrevad innenfor 4- mils grensen i den tiden oppsynet er satt i Møre og Romsdal Fylke. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag ser at det er et behov for å foreta en revisjon av denne forskriften, slik at den kommer i samsvar med praktisering, ønsker og ikke minst med gjeldende lov. Styret vil kort påpeke følgende punkter der det er behov for endringer; 1. At oppsynet i Aspøyvågen og Borgundfjorden settes 10. februar. Styret mener det ikke er grunnlag for å sette oppsynet i disse områdene før fiskeriaktiviteten tilsier dette. Styret foreslår derfor at en ikke setter oppsynet i Aspøyvågen og Borgundfjorden før det er påkrevd og at en setter oppsynet etter samme kriterier som i resten av fylket. 2. I 1 2.ledd er det følgende krav Merkeregistrerte fiskefartøy som skal delta i torskefisket i Møre og Romsdal fylke innefor 4-mils grensen i den tiden oppsynet er satt, må på forhånd være innmeldt til oppsynet ved regiondirektøren i Møre og Romsdal. Det samme gjelder merk registrerte (politiregistrerte) fritidsbåter. Styret er kjent med at i de siste årene ikke har vært gjennomført en slik registrering i Fiskeridirektoratet, uvisst av hvilken årsak. Styret mener at om Fiskeridirektoratet ikke ønsker en slik registrering må kravet taes ut av forskriften. 3. Forskriftene fastsetter at det er helligdagsfredning innenfor 4 n.mil av grunnlinjen. Etter styrets mening strider dette mot saltvannsfiskelovens 13. I den sammenheng viser styret til brev av 22/ til Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag. Etter styrets mening kan en heller ikke se at helligdagsfredningen er hjemlet i forslaget til ny Havressurslov NOU 2005: Styret viser til at det for noen år siden ble enighet om at en kan sette inn ytterligere begrensninger i bruk av garn på enkelte felt (lokale områder) for at fartøy som fisker med snurrevad skal få bedre arbeidsforhold, og at dette er regulert i forskriftens 11 andre ledd. Styret mener at denne er for vag og at det derfor er nødvendig å utdype denne, samt at områdene må vedlegges forskriften. Møre og Romsdal Fiskarlag forventer at forskriften blir endret før torskefiskeriene på Møre kommer skikkelig i gang

21 SAK 21/06 SØKNAD FRA AVERØY FISKARLAG OM TILSKUDD TIL AVHOLDT ÅRSMØTE Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag er tilfreds med initiativet og engasjementet til Averøy Fiskarlag når det gjelder arbeidet med den offshore vindmølleparken, Havsul IV, utenfor Averøy. I den sammenheng er det prisverdig at Averøy Fiskarlag tok initiativ til å arrangere et folkemøte om vindmølleutbyggingen. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener at Averøy Fiskarlag burde ha søkt/ kontaktet fylkeslaget om muligheten til økonomisk bistand før en pådro seg såpass store kostnader ved dette møtet. Styret kan derfor etter en helhetsvurdering bevilge kr ,- til Averøy Fiskarlag fra fondet sosiale og allmennyttige formål. SAK 22/06 PROFILERING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag bevilger inntil kr ,- til profileringsartikler. Kostnadene belastes avsetningen kurs/ opplysning. SAK 23/06 NORDMØRE ISLAGER AS Møre og Romsdal Fiskarlag eier 60 aksjer i Nordmøre Islager AS. Aksjeposten er bokført til kostpris kr ,- (5.000,- pr. aksje). Aksjene i selskapet er fordelt slik; Hydrotech Gruppen AS 100 aksjer (42,6%) Kristiansund Kommune 40 aksjer (17,0%) Nordmøre Notfiskarlag 30 aksjer (12,8%) Møre og Romsdal Fiskarlag Andre 60 aksjer (25,5%) 5 aksjer (2,1%) Bokført egenkapital pr 31. desember 2004 er på kr ,-, hvilket tilsvarer kr ,- pr aksje. Foreløpig regnskap for 2005 viser et lite overskudd. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen fra Ole Morten Sorthe i saken til orientering. SAK 24/06 KREPSETRÅLFISKE -Saken ble diskutert 20 20

22 SAK 25/06 VEDTAKSUTVALGETS INNSTILLING - SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG - HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tilslutter seg arbeidsutvalgets vedtak av 30. mars 2006: Arbeidsutvalget i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til utvalgets innstilling og har følgende kommentarer og merknader til innstillingen. Arbeidsutvalget er enig med utvalget i at en ikke kan ivareta forholdet med at alle driftsformer og distrikter skal være representert i salgslagets styrende organer ved et lavere antall medlemmer i representantskapet, enn dagens 28 representanter. Arbeidsutvalget vil derfor fraråde at en redusere representantskapet til 21 medlemmer, slik det var fremmet forslag om på Representantskapsmøtet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag i Når det gjelder problemstillingen om at andre organisasjoner skal kunne sitte i salgslagets styrende organer, viser arbeidsutvalget til tidligere vedtak i sakens anledning. Arbeidsutvalget er imidlertid kjent med at Fiskeri- og kystdepartementet har gitt et pålegg om å vurdere saken på nytt. Arbeidsutvalget er derfor enig med utvalget om at spørsmålet om andre organisasjoner skal få plass i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags styrende organer, eventuelt utredes av et eget utvalg. Når det gjelder de andre forslagen som utvalget fremmer, har arbeidsutvalget ingen merknader. SAK 26/06 VINDMØLLEPROSJEKT HAVGUL PÅ MØREKYSTEN HØRING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til foreliggende høringsnotater fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) med konsesjonssøknader og konsekvensutredninger for Havsul I, II og IV offshore vindkraftverk. Høringsnotatene har blitt behandlet i lokallagene og i lagets styre. På bakgrunn av denne behandlingen har Møre og Romsdal Fiskarlag følgende merknader til høringsnotatene: 1. Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag konstaterer at det spesielt i regionen Møre og Romsdal har blitt bygd ut en svært kraftkrevende industri i de senere år, og at energibehovet i regionen er stadig økende. Debatten i media og rundt om i de norske hjem går nå på om hvorvidt man skal satse på gasskraftverk med eller uten CO_rensing, atomkraft, vindmøller eller annen fornybar energi. Møre og Romsdal Fiskarlag er i utgangspunktet positiv til miljøvennlig kraft. Samtidig konstaterer vi at nasjonen Norge er storleverandør av gass til land som Tyskland og Polen hvor gassen blir omgjort til strøm uten CO_rensing og med påfølgende forurensing i de respektive områder. Norge kjøper denne strømmen tilbake i renset tilstand for å opprettholde Norges del av Kyoto-avtalen, og Norge fremstår dermed som en nasjon som tar miljøet på alvor. Dette er en form for dobbelmoral som Møre og Romsdal Fiskarlag ønsker å ta sterkt avstand fra

23 Det foreligger nå en rekke utbyggingsprosjekter av vindkraft. Hele 69 søknader er under behandling, 12 prosjekter er kommet i drift og ytterligere 10 søknader er innvilget men ikke satt i drift. Langs den værharde Mørekysten er det nå aktører som ønsker å etablere verdens største offshore vindmølleprosjekt. Havgul AS søkte i februar 2006 myndighetene om konsesjon for utbygging av 3 offshore vindmølleparker; Havsul I, Havsul II, og Havsul IV, utenfor kysten av Møre. Samtidig med søknaden ble saken sendt ut på høring, med høringsfrist 15. mai. 2. NVE implementerte i sine utredningskrav til Havgul AS blant annet en rekke innspill fra Sunnmøre og Romsdal Fiskarlag om å få belyst konsekvensene for fiskerinæringa. Møre og Romsdal Fiskarlag kan ikke se at konsekvensene for fiskerinæringa er grundig nok utredet, og konsekvensutredningen inneholder en rekke feil og mangler som kan tyde på at det har foregått et hastverksarbeide. Det foreligger ingen nasjonal plan for utbygging av offshore vindmøller. I dag kan i prinsippet hvem som helst søke om konsesjon for utbygging og dermed kan store arealer bli beslaglagt. Det er Møre og Romsdal Fiskarlag sin oppgave å påse at fiskeriene i området blir minimalt skadelidende uansett inngripen i havmiljøet. På bakgrunn av den totale vurdering av konsekvensutredningen til Havgul AS vurderer derfor Møre og Romsdal Fiskarlag det som uforsvarlig å kunne støtte utbyggingen av Havsul I, Havsul II og Havsul IV. Møre og Romsdal Fiskarlag vil derfor tilrå NVE om å avslå konsesjonssøknaden til Havgul AS. Møre og Romsdal Fiskarlag vil også be NVE om at omfattende høringssaker som dette i fremtiden blir gitt lengre behandlingstid hos høringsinstansene, helst 6 måneders høringsfrist. Møre og Romsdal Fiskarlag anmoder myndighetene om å snarest skaffe seg en total oversikt over energibehovet i Norge for fremtiden, samt å utarbeide en samlet strategi for hvordan dette energibehovet skal dekkes. Hvis offshore vindmøller er en del av denne strategien må en nasjonal plan for plassering av vindmøllene komme på plass før det gis noen tillatelser for utbygging. For øvrig tilslutter styret i Møre og Romsdal Fiskarlag seg følgende vedtak fattet Landsstyret til Norges Fiskarlag: Vedtak sak 38/06: Vindmøller til havs arealkonflikter. Landsstyrets møte i mai Norges Fiskarlag konstaterer at utviklingen nå er kommet til et nivå der bruk av vindmøller er i ferd med å bli et inntektsbringende alternativ i Norge til de rådende energikildene. Vind er det i tillegg overflod av og drift av vindmøller gir ikkeforurensende, såkalt grønn energi. 2. Det foreligger en lang rekke utbyggingsprosjekter. 12 er allerede kommet i drift, Ytterligere 10 søknader er innvilget, men ikke satt i drift, og 69 søknader er under behandling. Nytt i denne sammenheng er det at kritikken mot landbasert utbygging, av estetiske hensyn, har ført til søknader om havbunnsforankrede vindmølleanlegg. I Møre og Romsdal søkte Havgul AS i februar 2006 myndighetene om konsesjon for 22 22

24 utbygging av Havsul I, II, og IV. Samtidig med søknaden ble saken sendt ut på høring, med høringsfrist 15. mai. Det er snakk om tre forskjellige vindmølleparker i samme prosjekt.. Havsul I er planlagt i sjøområdet nordvest for Harøya i Sandøy kommune med et areal på 47 kvadratkilometer med 78 vindmøller. Havsul II er planlagt nordvest for Vigra og vest for Lepsøya i Giske og Haram kommuner med et samlet areal på ca 122 kvadratkilometer med 178 vindmøller Havsul IV har et areal på ca 37 kvadratkilometer med 78 vindmøller, er planlagt å ligge nord for Kvitholmen fyr i Eide og Averøy kommuner Plassering av vindmøllene blir bestemt først når konsesjonen er gitt, og på bakgrunn av hvilket alternativ som blir valgt. Hovedalternativet i konsekvensutredningen er et middels antall vindmøller av middels størrelse. De største vindmøllene som blir vurdert i planene har en navhøyde på 120 meter og en rotordiameter på 150 meter. Vindmøllene vil bli plassert i et geometrisk gittermønster, der hovedalternativet vil gi en innbyrdes avstand på minst 530 meter mellom møller i samme rekke og 660 meter mellom rekkene. I tillegg til å beslaglegge areal i selve vindparken vil det også bli lagt sjøkabler mellom møllene og fra transformatorene inn til land. Bare i dette ene prosjektet blir det et netto arealbeslag på godt over 200 km2.(øya Smøla er 214 km2) 3. I konsekvensutredningene blir de negative konsekvensene for fiskerne vurdert som marginale. Sjøkabler skal etter sigende nedspyles. Fra Fiskarlagets side stiller en seg til dels spørrende til de foreliggende konsekvensutredningene. Virkningene for fiskernes virksomhet er på langt nær tilfredsstillende utredet. Det gjelder konsekvenser vedrørende sikkerheten for dem som ferdes i området. Hvordan påvirkes navigasjon og skipstrafikk? Hvordan kan man gjennomføre ulike typer redningsaksjoner innenfor det vindmøllebelagte området? Området er bruksområde for en rekke viktige fiskearter. NVG-silda kommer vandrende sørover for å gyte like utenfor disse områdene. Kysttorsk og sei har området som gyte- og oppvekstområde. Lyr og flatfisk er blant artene det fiskes på Vindmølleanleggene berører også fiskere bosatt utenfor de berørte kommunene. Spesielt vil dette gjelde i tilknytning til vinterfisket etter sild, da det er stor tilstrømning av fiskefartøy og fiskere fra Sør- og Vestlandet og Nord- Norge. Vindmølleanlegget vil skape helt spesielle lydbilder, både i luft og i vann. På overflata vil de berøre de fiskernes hverdag som har sin virksomhet i området, uten at det klart hvordan effekten vil oppleves. I vann er det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan dette påvirker fiskeatferd, både for de mer stasjonære, men kanskje i enda større grad de migrerende artene. Hvis det fører til at det lokale økosystemet endres med langsiktige virkninger for de fiskbare bestandene, vil det gi langsiktige negative 23 23

25 økonomiske konsekvenser for fiskere som blir berørt. Erstatningskrav må utredes i forhold til det. En kan heller ikke se at virkningene av slik lyd på hval i området er vurdert. Alle hvalarter navigerer ved hjelp av en form for sonar. Hvis dette navigasjonssystemet forstyrres kan det medføre at hvalene svømmer på land. Det finnes mange eksempler på at enkeltdyr og hele flokker med hval har strandet fordi man antar de er blitt utsatt for former for ekstern feilinformasjon i navigasjonssystemet. Etter Fiskarlagets oppfatning er det også grunn til å vurdere både habilitet og fagkunnskap til de som står bak en del av de utredningene som ligger til grunn for prosjektet så langt. Dette er et erkjent nytt felt både i Norge og i verden for øvrig. Det er derfor all grunn til å vise både forsiktighet og måtehold i de første utbyggingprosjektene slik at en får muligheter til å høste erfaringer med virkningen på livet i havet, og med konsekvensene for fiskerne. 4. For Norges Fiskarlag har imidlertid den saken også andre dimensjoner enn denne ene ubyggingen. All høsting av fiskebestander er avhengig av å kunne drive fiske der fisken er fangstbar. Dvs. at havet må være fritt og driftbart. Det foregår en gradvis beslagleggelse av arealer langs kysten som på stadig nye områder vanskeliggjør fiske, eller direkte forhindrer fiskerne i å drive et rasjonelt fiske. Det skjer med bakgrunn i: Oppdrett Havbeite Transport Turistindustri Petroleumsbasert virksomhet med tilhørende infrastruktur Vindmølleanlegg Forurensing Mudring, dumping, utlegging av rør/kabler og lignende Naturvern Etikk-krav (bl.a. dyrevernkrav til behandling av fisk som enkeltindivid) Denne utviklingen må sees i sammenheng med mulighetene for å kunne drive framtidig fiske i seg sjøl, men det er også viktig å se dette i sammenheng med fiskerienes plass og betydning som kjernevirksomhet og forutsetning for annen marint basert næringsvirksomhet. Det foreligger ingen nasjonal plan for utbygging av offshore vindmøller. I dag kan i prinsippet hvem som helst søke om konsesjon for utbygging og dermed kan store arealer bli beslaglagt. Norges Fiskarlag kan ikke lenger akseptere disse bit-for-bit -beslagene av arealer i kyst- og havområdene til stadig nye gode formål. Det må i det minste forlanges en helhetlig forvaltningsplan for hele kysten slik at man kan sikre grunnlag for helhetlig konsekvensanalyse og forståelse av de mange inngrep som blir gjort. Norges Fiskarlag ønsker å delta når premissene for et slikt arbeid blir satt lagt, og når arbeidet blir satt i gang. På denne bakgrunn vil Norges Fiskarlag på det nåværende tidspunkt gå sterkt i mot 24 24

26 planene til Havgul AS om offshore vindmølleutbygging slik det er presentert gjennom prosjektene Havsul I, Havsul II og Havsul IV. SAK 27/06 RESSURSFORDELINGSUTVALGETS ARBEID Styret tar orienteringen i saken til orientering. SAK 28/06 BEVILGNINGER FRA FONDET ALLMENNYTTIGE FORMÅL 1. Søknad fra Klasse 9a / Averøy Ungdomsskole datert 18. april Søknad fra Averøy Fiskarlag av mai Søknad fra Smøla Pensjonistforening datert 19. april 2006 Det bevilges følgende fra fondet NR sosiale og allmennyttige formål; Klasse 9 A/ Averøy Undomsskole kr ,- Averøy Fiskarlag kr ,- Smøla Pensjonistforening kr ,- SAK 29/06 PERSONELLSITUASJONEN VED KONTORENE I ÅLESUND OG KRISTIANSUND Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag tar redegjørelsen i saken til orientering. Styret gir daglig leder, i samråd med styreleder, fullmakt til å kunne foreta midlertidig ansettese av kontorhjelp. SAK 30/06 RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR BEHANDLET SPØRSMÅL OM ØVRE LENGDE- OG LASTEKAPASITETGRENSER FOR DEN STØRRE KYSTFLÅTEN ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag viser til rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Norges Fiskarlag som har vurdert spørsmålet om øvre lengde- og lastekapasitetsgrense for den største kystflåten. Styret er prinsipielt enig med arbeidsgruppen i at det enkelte rederi må kunne stå friere i fartøyutformingen, i et regime der en fisker på faste kvoter. Slike faste kvoter har en nå også begynt å få i den større kystflåten, og i et slikt lys er det mange argumenter som burde tale for at en også kan få en friere fartøyutforming i den største kystflåten. Styret er opptatt av at en skal ha en differensiert flåte, og dagens fastsatte fartøy- og lastekapasitetsgrenser er med på å stabilisere en slik struktur. Styret mener derfor at ved å tilrå 25 25

27 arbeidsgruppens forslag, så vil en muligens kunne forvente å ytterlige forsterke polariseringen av flåtestrukturen, ved at en kun får en flåte bestående av sjarker og en flåte av fartøyer som kan operere på alle hav. Begrepet kystflåte vil da kunne være gjenstand for diskusjon. Styret har merket seg at utvalget foreslår at selv om fartøyene blir forlenget/ bygget større enn dagens 90 fot, så skal de fortsatt benevnes som kystfartøy. Samtidig har styret merket seg at disse store kystfartøy er foreslått å kunne operere på sine tradisjonelle felter uavhengig av innførte eller kommende begrensninger om grensedragning mellom fartøygrupper. Dette finner styret noe merkelig, da slike grensedragninger nettopp er ment som å være med å skjerme de små fartøyene. Styret mener på prinsipielt grunnlag at fartøyer må reguleres i henhold til faktisk lengde, når det gjelder områdebegrensninger. Styret vil videre påpeke at en ser en fare om at disse forlengede fartøyene kan komme inn i andre fiskerier og dermed fortrenge driftsgrunnlaget for de fartøyene som er i dette fiskeriet. Som eksempel kan det nevnes at lineflåten o/28 meter har et vesentlig del av sitt driftsgrunnlaget i fiske etter brosme og lange langs norskekysten og på felter i andre lands soner. Lineflåten har i tillegg foretatt en omfattende strukturering, med at flåten er mer enn halvert. Medvirkende til denne struktureringen var også forholdet om at innsatsen på lange- og brosmeressursene måtte ned. Etter struktureringen av lineflåten, har en opplevd et langt bedre utbytte på disse lange- og brosmeressursene. Om en får en økning av nye fartøyer i denne størrelsesgruppen, er styret redd for at lineflåten kan bli skadelidende. Som tidlige påpekt er styret prinsipielt for at en i et regime med faste gruppekvoter og fartøykvoter, så bør en kunne tillate en friere fartøyutforming enn den vi har i dag. I den sammenheng vil styret påpeke at kvotefordelingen mellom de ulike fartøygruppene skal behandles på ny av Landsmøtet i Styret forventer at en da skal kunne klare å komme frem til en omforent løsning på dette spørsmålet, og at en da befester ressursfordelingen i årene fremover. Tidligere erfaring har vist at flåtegrupper som ønsker å øke kapasiteten sin, har vært de største pådriverne for å få tilført sin gruppe mer ressurser fra andre grupper. I så hensende vil en om en nå går for arbeidsgruppens forslag kunne forvente at dette kan bli et forstyrrende element i behandlingen av ressursfordelingen fram mot Landsmøtet i Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag mener derfor at spørsmålet om endring av størrelsesgrensene for kystflåten må utsettes til etter Landsmøtet høsten 2007 har behandlet fordelingen av kvoter mellom gruppene. SAK 31/06 PROFILENDRING AV MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG ORIENTERING Styret tar orienteringen i saken til etterretning. SAK 32/06 REPRESENTANTSKAPSMØTE I SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG ORIENTERING 26 26