HÅNDBOK FOR AKUTT PSYKOSOSIAL STØTTE VED BRÅ DØDSFALL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HÅNDBOK FOR AKUTT PSYKOSOSIAL STØTTE VED BRÅ DØDSFALL"

Transkript

1 HÅNDBOK FOR AKUTT PSYKOSOSIAL STØTTE VED BRÅ DØDSFALL MED SPESIELL VEKT PÅ SELVMORD OG UVENTET BARNEDØD Utviklet til bruk av psykososiale kriseteam i kommunene i samarbeide med spesialisthelsetjenesten. Øvre Romerike: Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Gjerdrum, Nes, Hurdal Nedre Romerike: Aurskog- Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum og Enebakk + Rømskog 1

2 Innholdsfortegnelse Forord;...3 Hvordan bruke Håndboken? Bakgrunn Samhandling ved akutte dødsfall Kommunale kriseteams rolle Spesialisthelsetjenesten sin rolle Samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Frivillig sektors rolle Psykososial støtte ved kriser, ulykker og katastrofer Hensikt med nettverksstøtte Teoretisk bakgrunn og forforståelse for nettverksstøtte Mestringsteori; Traume og sorgteori; Sorg hos barn og ungdom Helseteorier Sosiale støtteteorier og kommunikasjonsteori Kriseteamets arbeid basert på nettverksstøtte Generelle prinsipp for nettverksstøtte og nettverkskartlegging for kriseteam Genogram/familiekart; Ecomap/nettverkskart; Samarbeid med flerkulturelle familier; Spesielle utfordringer ved støtte til familier som opplever selvmord og uventet barnedød Sentrale spørsmål ved selvmord Sentrale spørsmål ved uventet barnedød; Praktisk gjennomføring av akutt nettverksstøtte Å møte familien Nettverksmøte akutt Huskeliste til praktisk bruk Huskeliste første møte med familie og nettverk; Huskeliste ved uventet barnedød Huskeliste ved selvmord Huskeliste ved møte med flerkulturelle familier/minoriteter...36 PTSS Litteratur liste;...38 Litteratur for barn og ungdom;...39 Nyttige linker - nettsteder:

3 Forord; Denne håndboken er utviklet av de kommunale psykososiale kriseteamene på Romerike i samarbeide med Seksjon for sorgstøtte, Senter for helsefremmende arbeid, Akershus universitetssykehus og de frivillige organisasjonene, Landsforeningen uventet barnedød (LUB) og Foreningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) i et prosjekt der målene har vært å: 1. Øke samarbeidet ved akutte dødsfall mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. 2. Bedre nettverkstøtten til familier som opplever selvmord og uventet barnedød. 3. Bedre støtten som gis til barn og ungdom ved akutte dødsfall 4. Gi mulighet for likemannstøtte i samarbeide med offentlige instanser. Prosjektet har vart i to år ( ) og er finansiert gjennom Landsforeningen uventet barnedød av ExtraStiftelsen (tidligere Stiftelsen Helse og Rehabilitering). Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) støtter og deltar i prosjektet på lik linje med Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Prosjektgruppen har bestått av; prosjektleder; faglig leder ved Seksjon for sorgstøtte, Kari E. Bugge (prosjektleder), prosjektmedarbeidere; klinisk sosionom ved seksjon for sorgstøtte Knut Andersen, kommuneoverlege Unni Berit Schjervheim, sosialkonsulent Ulla Rosengren, leder Akershus LEVE Hilde Hjelle og fagsjef Trine Giving Kalstad, LUB. Referansegruppen bestod av ledere for kommunale psykososiale kriseteam; Karin Tviberg, Rælingen kommune, Kjell Oddvar Haugen, Nes kommune, Jorunn Larsson, Nittedal kommune, Kirsti Hannaseth, Sørum kommune, Kjell Arne Hansen, Ullensaker kommune, Janita Hofseth, Nannestad kommune og Arild Hammershaug, Skedsmo kommune, samt alle i prosjektgruppen. Prosjektet har brukt en utviklingsmetode som består av: 1. Kartleggingsstudie i forhold til etterlattes fornøydhet med kriseteamets akutt støtte med fokus på familie og nettverksstøtte ved selvmord og uventet barnedød (etterlatte ved Seksjon for sorgstøtte). 2. Med basis i kartleggingsstudien og nasjonal og internasjonal litteratur, utvikling av og beskrivelse av nettverksmetoder for bruk for kriseteamet akutt. 3. Opplæringsdel; kurs og veiledning til kriseteamene, ved 4 kursdager, veiledningsdag til hvert av kriseteamene og en nasjonal konferanse; Kriser i en moderne tid (Ahus 21/10 og 22/10-10). 4. Utprøving av nettverksmetoder i kriseteamene med veiledning 5. Evaluering av metoder både fra faglig- og brukerperspektiv (evalueringsstudien gjenstår) 6. Justering og evt. implementering av fast bruk av metodene I denne Håndboken presenteres en nettverksmetode til bruk for kriseteamene akutt ved uventede dødsfall. Bakgrunn teori og forskning tydeliggjøres, og konkrete arbeidsmetoder presenteres. Vi håper Håndboken skal være et nyttig verktøy for de kommunale kriseteamene i deres arbeid og for samhandling med frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjenesten. Lørenskog 9/2-11 På vegne av prosjekt og referansegruppen Kari E. Bugge (kari.bugge@ahus.no) 3

4 Hvordan bruke Håndboken? Denne Håndboken kan være et praktisk hjelpemiddel for de psykososiale kriseteamene i kommunene, både som opplæringsverktøy til nye medlemmer og til praktisk bruk i krisesituasjoner. Håndboken bygger på nyere kunnskap og de siste retningslinjer for denne type hjelp i Norge, og kan brukes til å kvalitetssikre deler av kriseteamenes arbeid. I denne håndboken vil du finne både bakgrunnsstoff, teoretisk referanseramme og praktisk plan for gjennomføring av akutt psykososial støtte til familier som opplever brå død, som selvmord og uventet barnedød. Håndboken fokuser spesielt på selvmord og barnedød, men kan brukes ved alle typer brå død. Om du bruker den elektroniske versjonen av håndboken kan du ved å gå til innholdsfortegnelsen klikke deg til det kapitlet/avsnittet du ønsker å bruke. I kapitel 1-3 gis det bakgrunnsstoff for arbeidet med psykososial støtte for de kommunale kriseteamene, i kapitel 4 presenteres modellen for nettverkstøtte der all bakgrunnsteori og kunnskap er bakt inn. I kapitel 5 gis den konkrete praktiske rettledingen for psykososiale akutt arbeidet. Det er laget korte huskelister til praktisk bruk i, kap. 6 sist i Håndboken. Disse kan kopieres opp og tas med i hendelsen. Det er også lagt inn hyperlinker i den elektroniske versjonen slik at du kan klikke på nettadressen og komme rett dit. Det er mye god og nyttig informasjon til etterlatte som ligger på både og samt nyttig kunnskap til kriseteamene på sider som og Håndboken henviser også til nyttig litteratur og andre internettlenker underveis i teksten. Modellen for nettverkstøtte i Håndboken er under utprøving i de kommunale kriseteamene på Romerike, og blir underlagt en evalueringsstudie i Resultater av dette vil publiseres og Håndboken vil revideres ut ifra erfaringene vi høster. Etter dette vil hvert kriseteam ha ansvar for å oppdatere Håndboken årlig, eventuelt i samarbeide med andre kommunale kriseteam. 1. Bakgrunn Utgangspunktet for denne Håndboken er ønsket om å støtte familier som opplever brå uventet død utenfor sykehus på en slik måte at vi reduserer tilleggslidelser og unødvendige belastninger og fremmer tilheling i familien. Alle familier er unike og familiefungering påvirker alle i familien, utgangspunktet må derfor alltid bygge på kunnskap om og forståelse av den familien vi står overfor. I sorg er alle førstepersoner i egen sorg i en familie. Vi må ha fokus på alle i familien; voksne, barn og ungdom. I tillegg er venner og slektninger viktige både som støttespillere, men de kan også ha sin egen sorg som trenger støtte. I denne Håndboken vil hele familien og nettverket være i fokus. Norske kommuner er pålagt å sørge for at sine innbyggere får nødvendig helsehjelp (Lov om kommunehelsetjeneste). De skal ha beredskapsplaner for kriser og katastrofer der psykososial støtte inngår. I tillegg er spesialisthelsetjenesten pålagt å gi spesialisert hjelp ved kriser og katastrofer i samarbeide med kommunene og drive kompetanseoverføring til kommunene (Lov om spesialisthelsetjeneste). Hvordan disse tjenestene organiseres er opp til hver enkelt kommune og helseforetak. I den senere tid har Helsedirektoratet utviklet to veiledere som kan gi føringer til 4

5 gjennomføring av dette arbeidet. Kommunene har siden 1999 vært pålagt å ha psykososiale støtteordninger ved kriser og katastrofer og befolkningen har etter hvert fått forventninger til hva denne støtten skal inneholde. I dette prosjektet er vi opptatt av å prøve å møte dette behovet på en måte som fremmer bruk av egne ressurser og sosialt nettverk. Vi tror at den beste hjelpen er å styrke familien selv, og hjelpe nettverket til å ta ansvar. Dette er utgangspunktet for metodene som er utviklet i dette prosjektet. Det bygger på en helhetsforståelse over prosesser som pågår i familie og nettverk, og i samhandling med den hjelp som finnes i kommunale tjenester, spesialisthelsetjeneste og frivillige organisasjoner. Å utvikle evidensbaserte metoder som møter innbyggernes behov er krevende, i dette prosjektet ønsker vi å utvikle en metode som alle kan bruke og som i større grad vil kvalitetssikre den støtten som gis ved akutte dødsfall. Frivillig sektor med Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE), og Landsforeningen uventet barnedød (LUB) har begge hatt som utgangspunkt for sin eksistens behovet for bedre støtte til etterlatte. De har i mange år arbeidet for å etablere likemannstøtte og for å påvirke offentlige myndigheter til å se de etterlattes behov og legge til rette for nødvendige offentlige støttetiltak. Vi ser på samordning av frivillig og offentlig sektor ser vi på som viktig i dette prosjektet, og håper også at et samarbeid skal berike begge parter. I evalueringsstudien av dette prosjektet ønsker vi få mer kunnskap om befolkningens behov i akutte situasjoner som ved selvmord og uventet barnedød, og hvordan familiene opplever metodene utviklet i dette prosjektet Samhandling ved akutte dødsfall Kommunale kriseteams rolle Hensikten med et kriseteam er at kommunen har en faglig instans med ansvar for ivaretakelse av psykososiale tiltak i akuttfasen og i oppfølging etter kriser og katastrofer. Alle kommuner skal ha egne kommunale, evt. interkommunale kriseteam. Små kommuner kan se seg mest tjent med å ha en koordinator som spiller på kommunens øvrige hjelpeapparat, evt. samorganiseres i interkommunale kriseteam. Mandat og organisering i forhold til ledelse vil avhenge av kommunen(e)s størrelse, beliggenhet og tilgang til helsefaglige ressurser. De kommunale eller interkommunale kriseteamene må etablere kontakt og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. De kommunale kriseteamene må være forankret i kommunenes beredskapsplaner, og det må være en klar og entydig beskrivelse av ledelse og ansvar mht. kriseteamets rolle både når det gjelder dagliglivets ulykker og ved større ulykker/katastrofer. Kriseteamets oppgaver på organisatorisk nivå Utforme skriftlige rutiner for kriseteamets psykososiale tiltak i en akuttsituasjon og oppfølging av enkeltpersoner og grupper ved kriser og katastrofer Informasjon om kriseteamet til aktuelle instanser. Hvem som kan kontaktes ved kriser/ulykker katastrofer (Oppdatert telefonliste) Iverksetting av tiltak (indirekte til psykososialt nettverk eller direkte til berørte) Koordinering og kontroll av tiltak i akuttfasen og oppfølging av berørte Årlig evaluering og oppfølging av kommunens planer for psykososialt krisearbeid. Opprettholde/opparbeide relevant kompetanse hos teamets medlemmer, samt annet fagpersonell i kommunen der dette er nødvendig/ønskelig. Utvikling av forståelse og kunnskap om traumer, kriser og katastrofer blant befolkningen. Presisere viktigheten av psykososiale nettverk og likemannsstøtte. Ta initiativ til interkommunalt samarbeid, samt utarbeide skriftlige avtaler for samarbeid med frivillige organisasjoner 5

6 Utarbeide forpliktende samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten (Fra veileder; Psykososiale støttetiltak ved kriser og katastrofer, utkast HDir 2010) Spesialisthelsetjenesten sin rolle Kommunehelsetjenesten må i sitt beredskapsarbeid samarbeide med spesialisthelsetjenesten og henvise til spesialisthelsetjenesten når etterlatte har behov for dette. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å samarbeide med kommunehelsetjenesten og bidra til kompetanse i kommunehelsetjenesten. Ved større hendelser vil det være et naturlig samarbeide mellom tjenestenivåene. Akershus universitetssykehus, Senter for helsefremmende arbeid har en egen Seksjon for Sorgstøtte har som sitt mandat å støtte barn, ungdom og unge voksne som mister søsken, foreldre eller samlivspartner for å fremme sorgbearbeiding og forebygge komplisert sorgutvikling. Seksjonen har et spesielt ansvar for de som mister brått og uventet og gjennom Seksjonens kommunesamarbeid inngår blant annet kriseteamene i alle Romeriks kommunene. Seksjonen arbeider også med kunnskapsutvikling og ser på det som naturlig med kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten Samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten I utgangpunktet bør de fleste kriserammede bli utredet og behandlet på kommunalt nivå, eventuelt med bistand og veiledning fra den psykiatriske spesialisthelsetjenesten. Det vil imidlertid være situasjoner der både enkeltpersoner og familier har så sterke reaksjoner at de bør henvises videre til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er vanskelig å gi klare og entydige retningslinjer for hvem som bør henvises. I kommunehelsetjenesten er det anbefalt å bruke et screening-instrument, PTSS-10 (finnes vedlagt i denne Håndboken). Dette sammen med en klinisk vurdering kan danne bakgrunn for en henvisning. Generelt vil en anbefale at kriserammede vurderes henvist til spesialisthelsetjeneste når: Det foreligger sterke akutte stressreaksjoner med symptomer på realitetsbrist Når ettervirkninger øker i stedet for å avta En overlevende/ pårørende som etter 2 4 uker endrer atferd med sosial tilbaketrekning, økende angst, depressive symptomer, økt søvnløshet, ubehagelige kroppslige symptomer Barn endrer betydelig atferd, får økende søvnvansker og mareritt, tør ikke være alene, trekker seg tilbake i forhold til venner, får vansker på skolen, får ubestemmelige kroppslige symptomer Risikosituasjoner som drap i familien, ungdom/unge foreldre som tar sitt eget liv, tortur, gjennomført voldtekt og skyldfølelse knyttet til unaturlig død Risikopersoner som har latent eller manifest psykisk lidelse og barn som lever i vanskelige familiesituasjoner for eksempel vold, omsorgssvikt eller dårlig sosialt nettverk (fra utkast veileder Hdir., 2010) Frivillig sektors rolle I foreningene LUB og LEVE kan etterlatte møte andre som har opplevd lignende type tap. Begge foreningene har kontaktpersoner som kan besøke familiene. I dette prosjektet har vi formalisert samarbeidet med foreningene, slik at de har deltatt i hele prosessen med utviklingen 6

7 av Håndboken og har kontaktpersoner som kan være med ut til familiene i den akutte krisen. De etterlatte må samtykke til at frivillige deltar. Gjennom dette har også brukerperspektivet blitt ivaretatt i prosessen. 1.2 Psykososial støtte ved kriser, ulykker og katastrofer Det finnes ingen evidensbasert kunnskap som med sikkerhet kan si hva som er effektive intervensjoner den første tiden etter kriser, ulykker og katastrofer. To rapporter fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2008) konkluderer med at evidensbasert kunnskap om effekten av tidlig intervensjon er mangelfull. I en del år har akutt stress debrifing vært anbefalt. Nyere forskning har imidlertid ikke kunnet vise noen positive forebyggende effekter av det å gjennomgå hendelsen og opplevelsen av hendelsen kort tid etter kritiske hendelser. Med støtte i erfaringsbasert kunnskap og i et omfattende og bredt internasjonalt arbeid for å oppnå enighet innen et felt som har vært preget av kontroverser, vil vi i det følgende fremheve noen sentrale elementer eller intervensjonsprinsipper som spenner fra forebygging og støtte til behandling. Disse er 1) å sikre trygghet orden og struktur, 2) å berolige, 3) skape mulighet for mestring, 4) bidra til samhørighet, 5) stimulere håp, og 6) tilrettelegge for kontrollert re-eksponering. (Veileder, Psykososial støtte ved kriser og katastrofer, Hdir. utkast 2010) Det er viktig for tilheling at tilknytning til andre mennesker fremmes raskt. Forskning har dokumentert betydningen av sosial støtte(dyregrov, Dyregrov, Nordanger, 2001). Dette innebærer gruppetilhørighet, følelsesmessig kontakt, muligheten til å motta praktisk hjelp, informasjon og sosial kontroll. Sosial støtte tjener som en buffer mot stress og fremmer psykisk velvære og tilheling. Sosial støtte oppnås ved å mobilisere nettverk bestående av familie, venner, naboer og arbeidskolleger. Disse kan være lettere å mobilisere i den åpne og konfliktfrie perioden som ofte inntrer rett etter en krise eller katastrofe. Dyregrov, Dyregrov og Nordanger (2000, 2001) slår fast i sin oppfølgingsstudie etter selvmord og brå barnedød at rammede familiers nettverk blir satt på prøve, og at både kvantitet og kvalitet på støtten ikke var slik de nærmeste etterlatte ønsket. I denne studien ble det sett på hva brå død gjorde med det sosiale nettverket, ikke på hva som kunne ha bedret den sosiale støtten. En annen studie (Fyrand, 2003) viste at sosiale nettverks intervensjoner var problemløsende, og at de også hadde mulighet til å endre dysfunksjonelle nettverk i krisesituasjoner. Profesjonelle nettverks intervensjoner bygger på 3 basisprinsipper; 1. Atferd og reaksjoner gir mening når en får fram forståelsen til den/de som er i krise. 2. Mennesker både kan og ønsker å hjelpe hverandre 3. All hjelp som skal være virksom må være del av den sosiale konteksten menneskene er en del av. I et nettverk stabiliserer man forholdet til omgivelsene og hverandre ved at deltagerne i nettverket utvikler et felles sett av fundamentale verdier og oppfatninger og bruker denne felles plattformen både som rettesnor for handling individuelt og for å mobilisere støtte fra hverandre. For barn er det helt avgjørende å få delta i nettverket for å få nødvendig informasjon, støtte og omsorg. Trygge relasjoner er helt nødvendig for god utvikling. I tilknytningsteori betones hvordan barn når de opplever nærhet, får beskyttelse og omsorg kan utvikle selvstendighet, nysgjerrighet, egne styrker og muligheter. 7

8 1.3 Hensikt med nettverksstøtte Hensikten med å arbeide nettverksrettet er at kriseteamet får en bedre oversikt over helheten rundt de etterlatte. På den måten sikrer man støtte til alle som trenger det og tydeliggjøre familiens og nettverkets betydning for bearbeiding og tilheling etter brå uventet død. Ved at kriseteam fokuserer på alle involverte i krisesituasjonen vil vi sikre at alle blir ivaretatt og at relasjoner kommer i fokus, noe som igjen bidrar til godt samspill. Vi ønsker å gjøre de etterlatte og familien aktive og medansvarlige i forhold til sine utfordringer. Terapeutisk effekt av nettverksstøtte i en krisesituasjon; Å dele gjør byrden og ansvaret lettere for alle. Alle får anerkjennelse av følelser, verdighet og respekt. Skape felles forståelse av hendelsen. Sikrer informasjon og kunnskap til alle, også barn og ungdom i familie og nettverk. Gir større trygghet til å stole på krefter i eget nettverk og sikrer framtidig støtte. 2. Teoretisk bakgrunn og forforståelse for nettverksstøtte Det teoretiske grunnlaget for tiltakene foreslått i denne håndboken bygger på; 1. Mestringsteori der tilknytning og kompetanse er sentrale elementer. 2. Traume og sorgteorier der reaksjoner er individuelle, relasjonelle og periodiske. Sorg som prosess der både indre og ytre prosesser påvirker hele mennesket både fysisk, følelsesmessig, tankemessig og sosialt. 3. Helseteorier der forebygging er sentralt. 4. Sosiale støtte teorier, kommunikasjonsteori og gruppeteorier der basis er å fokusere på hele nettverket og de styrker og ressurser som finnes der. Det som må ligge i bunnen i alt hjelpearbeid med familier er respekt for forskjelligheter og at det er mange måter å erfare og oppleve det som skjer på. Kultur, etnisitet og livserfaringer ligger til grunn. Det er viktig at alles syn og opplevelser i en familie har validitet. Ved et brått dødsfall kan det være mange berørte. Når en forelder dør vil det ofte være ektefelle (evt. fraskilt), barn, besteforeldre, tanter/onkler, søskenbarn etc., i tillegg til venner og evt. kollegaer som er berørt. Familien kan være mer eller mindre sammensveiset eller delt. Et eksempel kan belyse dette; En ung mann tar sitt liv. Han har nylig blitt separert fra sin kone, og har en datter på 6 år. Når kriseteamet møter denne familien, samme dag som dødsfallet er besteforeldre på begge sider tilstedet, sammen med en venn av avdøde og to venninner av den fraseparerte konen. Datteren på 6 år er hos en venninne. 2.1 Mestringsteori; Nettverkstøtten bygger på mestringsteori for å gi familien og familiemedlemmer mulighet til å mestre på best mulig måte både på kort og lang sikt. Det er viktig å skape forståelse, mening og best mulig funksjon i hverdagen. Mestring handler om hva vi gjør eller ikke gjør i møte med de utfordringene livet gir oss. Handlinger som på kort sikt kan gi lettelse og redusere smerten, kan være uheldige på lang sikt fordi de kan redusere muligheter til å bearbeide og utvikle seg videre i livet. I sorg beskrives ofte tre mestringsstiler; Den emosjonelt sørgende, den instrumentelt sørgende og en blandingsstil mellom de to. For den emosjonelt sørgende oppleves sorgen mest emosjonelt og den sørgende vil ha behov for å utrykke emosjoner og snakke om indre 8

9 opplevelser og følelser. Den instrumentelt sørgende foretrekker å fortelle om det som skjedde heller en egen opplevelser og tenke igjennom egne tanker og følelser. Den instrumentelt sørgende gir uttrykk for sin energi gjennom å tenke på, planlegge og gjennomføre aktiviteter. I blandet mestringsstil vil begge stiler være present med både kognitiv og affektiv bearbeidelse av tapet. For alle sørgende er det viktig å finne nyttige mestringsmåter og ha et større repertoar. (Bugge mfl., 2003) For å oppnå dette må en ta i bruk egen og andres ressurser. For barn og ungdom er sikker tilknytning gjennom fortrolighet, forutsigbarhet, delaktighet og trygghet svært viktig. BETINGELSER FOR MESTRING TILHØRIGHET KOMPETANSE - fortrolighet - å ha kunnskap - familie - å være til nytte * forutsigbarhet * støttende - ta ansvar * tilknytning - vise medmenneskelighet og omsorg - venner - møte og mestre motgang - sosial tilknytning * felles verdier * sosial støtte PERSONLIG STYRKE MOTSTANDSKRAFT ( Gjærum, Grøholt, Sommerschild, 1998) 2.2 Traume og sorgteori; Felles for tapene der krisetemaet blir involvert er at de skjer brått og uventet. Dette gir en opplevelse av sjokk og krise - noe ufattelig har skjedd. Måten tapet opplevdes på, og den mening det tillegges, påvirkes også av forhold ved hendelsen; 1) Måten tapet skjedde på (dramatisk eller udramatisk, plutselig eller delvis forberedt), 2) Omstendighetene rundt tapet (hendelsesforløp, ansvarsforhold, om det kunne vært forhindret, hvem som fant eller var tilstede etc.) 3) egen livssituasjon (andre belastningsforhold). Akutte krise og sorgreaksjoner kan være svært forskjellige fra person til person. Det kan skilles mellom fysiske reaksjoner, følelsesmessige reaksjoner, tankemessige reaksjoner, atferdsmessige reaksjoner og endringer i relasjoner og roller (Bugge mfl., 2003). I en krisesituasjon kan kroppslige reaksjoner være ubehagelige. Det er tre hovedgrupper av kroppslige reaksjoner etter en traumatisk hendelse; økt fysiologisk respons (som gir uro, konsentrasjonsproblemer og søvnforstyrrelser), gjenopplevelse (ubehagelige minner som gir angst/panikkangst, søvnforstyrrelser), og unngåelse (som gir økt aktivitet, unngåelse av tema, rusproblem etc.) (Cook mfl. 2003) Barn og ungdom trenger hjelp til å forstå og regulere egne reaksjoner. De trenger også å lære strategier for å kommunisere, forstå og komme seg etter den eller de overveldende opplevelsene. 9

10 I krisesammenheng er det vanlig å snakke om et toleransevindu. Hvor mye vi tåler av følelsesmessige påkjenninger og hvordan vi reagerer nå vi kommer utenfor vår toleranse evne er forskjellig. Se illustrasjonen nedenfor. (RVTS-sør) Det kan ta lang tid før det går opp for de etterlatte hva som har hendt. Noen kan bli gående litt utenfor seg selv, nummen eller bedøvet i ganske lang tid. Noen undrer seg over at de ikke gråter. Voldsomheten i hendelsen kan være avgjørende for hvor lang tid det tar før reaksjonene kommer. Langsomt slipper nummenheten eller bedøvelsen taket, og en forstår gradvis at dette virkelig er sant, og smerten over tapet blir tydeligere. Måten tapet oppleves på påvirkes også av situasjonen rundt. Familiesituasjon, andre relasjoner, anerkjennelse for egne reaksjoner, og andres syn på hendelsen og sosial støtte. Det kan være av stor betydning å få god hjelp i den akutte krisesituasjonen - av kommunale kriseteam eller annet fagpersonell. Nettverksstøtten bygger også på en forståelse av sorg der pendling mellom tapsorientering og framtidsorientering er vanlig og nødvendig noe som gjør at sorgreaksjoner varierer sterkt og at familiemedlemmer kan reagere svært ulikt og i utakt (Bugge et.al., 2003) Hvordan ser vi på sorg; Store individuelle variasjoner (person, familie, situasjon, kultur etc.) Åpen tidsramme Periodisk karakter Indre tilpasning og ytre tilpasning Ulike reaksjoner leves ut i hverdagslivet Sorg er energikrevende Sorg og traume samvirker 10

11 Akutte sorgreaksjoner kan spenne fra nummenhet/uvirkelighet til sammenbrudd av funksjon og virkelighets oppfattelse. Noen gråter mye, andre lite, noen vil snakke om det som skjedde hele tiden, andre ønsker stillhet og ro. Rastløshet og uro er vanlig. Sinne og sterke kroppslige smerter er noe som ofte forekommer. (Bugge, Eriksen, Sandvik, 2003) I sorg snakker vi om både indre og ytre tilpasning til tapet. Sorgens smerte kan være enormt stor selv om den ikke synes på utsiden. En person kan virke uberørt og fungere som tidligere i atferd og dagligliv, mens det pågår en prosess på innsiden. Som hjelper er det viktig å få del i denne indre prosessen som også kan innbefatte tanker om å ta sitt eget liv. Samtidig er det slik at sorgarbeid ikke er nødvendig for alle. Sorg er personlig og det er viktig å finne frem til hva som kan være til hjelp for den enkelte. Den tidligere fasetenkningen omkring sorg, stemmer ikke med sorgens mangfoldighet, og medførte ofte at berørte ble møtt med forventninger og krav om hva de burde føle og gjøre, og derfor ikke fikk riktig hjelp. Reaksjoner kommer periodisk og har en åpen tidsramme. Det betyr at den sørgende aldri helt kan vite når reaksjonene kommer og hvordan sorgen vil utvikle seg. Noe kan vekke sterke reaksjoner som å få vite flere detaljer fra hendelsen, eller få nye opplysninger om det som skjedde forut for tapet. Det kan også fantasier og tanker om det man tror skjedde, eller opplevelse av at en kunne avverget hendelsen. Sorg varer ofte lenge. Vanligvis mye lenger en de sørgende selv og omgivelsene tror. Det er allikevel viktig å gi håp om at det vil blir bedre i framtiden. Det skal ikke være så vondt hele tiden, og det er støtte og hjelp å få i sorgprosessen, både for barn og foreldre. Hensikt med sorgstøtte; Redusere belastninger gjennom; Informasjon La pårørende delta i det de ønsker og oppfordre til deltakelse. Etablere nettverk til støtte av venner og familie Hjelpe pårørende til å redusere krav til hverdagen Bearbeide inntrykk gjennom; Hjelperens empatiske innlevelse er viktig bekrefte følelser Åpenhet om hendelser, tanker og følelser Forståelse av det som har skjedd Kunnskapsformidling om sorgreaksjoner Faste kontakter i hjelpeapparatet Bevare forholdet til den døde gjennom; Etablere og snakke om minner Åpenhet om den dødes betydning Åpenhet om den enkeltes forhold til den døde Danne grunnlag for personlig utvikling gjennom; Gi tid og muligheter for refleksjon og verdivurderinger Få støtte til å stå i smerten, og mot til å fortsette å leve Vurdere behov for videre behandling. (Bugge et.al, 2003, Bugge, Røkholt, 2009, for helsefag/senter for helsefremmende arbeid/seksjon for sorgstøtte ) 11

12 2.2.1 Sorg hos barn og ungdom Hvordan barn og ungdom viser sin sorg, vil alltid variere fra barn til barn. Personlighet og etablert normalatferd for barn eller ungdom spiller inn. Reaksjonsmønstre forsterker seg ofte i sorg, slik at barn og ungdom som var sinte før, blir mer sinte, og barn eller ungdom som trekker seg lett unna, blir enda mere tilbaketrukket. Noen vanlige reaksjoner og behov hos barn og ungdom kan være; Utrygghet og generell engstelse Redd for at det skal skje noe med dem selv og andre i familien også Å være lei seg og mere sårbar enn tidligere Tristhet Uro og kroppslige reaksjoner Trass i hverdags situasjoner Å lage sin egen forklaring og fantasere Søvnforstyrrelser, både vanskelig innsovning og oppvåkning om natten Stillhet (mye menneskelig erfaring som er vanskelig og verbalisere) Å ikke forstå det som skjer eller misforstå i kaotiske situasjoner ved brå død Hjerteskjærende kommentarer og spørsmål Barn kan ta for mye hensyn til sine foreldre og prøve å muntre de opp Større behov for det ordinære og hverdagslige. Trygge hverdagsrutiner Krevende for et barn å leve i en familie med de andres reaksjoner. Å se foreldre gråte kan ha stor innvirkning på barnet. Å ha ubehagelige vekkere, gjenopplevelser i drømmer og våken tilstand av dramatiske hendelser Ambivalente følelser. Både lettelse (hvis situasjoner eller relasjoner har vært vanskelig før dødsfallet) og savn. Ensomhet og overbeskyttelse fra foreldre og nettverk Lavere frustrasjonstoleranse, mere sinn, gråt og aggresjon Vansker med å fremme egne behov Taushet og vegring mot å delta i situasjonen Støtte til ungdom og venner, og hjelp til formidling til nettverket (Bugge, Røkholt, 2009) Barn og ungdom trenger i krisesituasjoner; 1. Trygghet, forutsigbarhet og tilhørighet. Rammer, informasjon og hjelp til å delta. 2. Å forstå det som skjer med andre og dem selv. Hjelp til å gjenkjenne og skille mellom ulike emosjoner, tolke kroppslige reaksjoner og dempe kroppslige reaksjoner. 3. Ro og trygghet rundt leggesituasjoner. 4. Få delta og være til nytte. Bekreft det barna gjør for å støtte. 5. Informasjon om hendelsen ut ifra alder og modenhet. 6. Forberedelse til å delta i dødsritualer og andre viktige hendelser. 7. Å få forståelse for reaksjoner og ubehag og hjelp til å dempe dette. 8. Samarbeid mellom familien, hjelpeinstanser og med skoler/ barnehager. (Grelland, 2001, 2006) (Bugge, Røkholt, 2009) 12

13 2.3 Helseteorier En helsefremmende tilnærming er hensiktsmessig der troen på menneskets tilhelende krefter selv i de vanskeligste situasjoner er basis, og der omsorgen understøtter egne ressurser og styrker og gir kunnskap og mestringsmuligheter som kan redusere sannsynligheten for at problemer vil oppstå i stedet for å vente til problemene kommer. ( for helsefag/senter for helsefremende arbeid) Støtten som gis bygger på forståelse av viktige områder for å bevare helsen. Kriseteamet må bruke kunnskap om hva som er viktig for å bevare helsen i akutte taps situasjoner; Nok søvn og hvile Nok mat og drikke Gi hjelp til avspenning og kroppskontroll Unngå følelsesmessig overveldelse Gi hjelp til tankemessig kontroll Gi hjelp til eksistensiell ro/fred Fysisk aktivitet 2.4 Sosiale støtteteorier og kommunikasjonsteori I prosjektet ser vi på sammenhengen mellom tapssituasjon, mestringsprosess, sorgprosess og sosial støtte. Det er viktig å merke seg at informasjon som blir gitt av andre om hendelsen og det som gikk forut for hendelsen påvirker de etterlattes vurdering av det som har skjedd. Hvordan vi kommuniserer om hendelsen, reaksjoner og sosial støtte er viktig i den akutte situasjonen. Det å involvere flere nære kan gi flere handlingsmuligheter og utvide mestringsalternativene, samtidig med at kriseteamene også kan gi konkrete mestringsforslag. Det er viktig at de sørgende opplever aksept for sine reaksjoner og at deres opplevelser og reaksjoner normaliseres. Gruppeteorier En god tilknytnings relasjon kjennetegnes av trygghet og romslighet og en føler seg vel. En god vennerelasjon kjennetegnes av felles interesser. De utveksler informasjon og ideer og deler tolkninger av erfaringer. (Psykisk sykdom kan gjøre at nettverket trekker seg tilbake). Tilknytning og omsorg for barn gir mening til livet og til å opprettholde aktiviteter og forpliktelser. Relasjoner mellom kollegaer er relasjoner som kan gi bekreftelse på kompetanse i en sosial rolle. De etterlatte har ofte behov for å få bekreftet at de duger i sin rolle. En storfamilie som gir kontinuerlig assistanse, er et sikkerhets nett som hjelper når det trengs, slik at vi har noen å stole på og føler større trygghet i hverdagen. For noen er venner dette sikkerhetsnettet. Mange har behov for noen å få råd og veiledning fra. En eller flere personer å stole på som kan gi veiledning og støtte til valg. Så mye mer blir synlig i en gruppe, enn ved individuell behandling. Hjelperen må kartlegge; - hvem er i familiesystemet? er det noen viktige andre?, - større enheter familien er en del av, barnehage/skole, fritidsklubb, arbeidsplass etc.? hvem er støttespillere for hverandre, og hvem er spesielt sårbare? 13

14 3. Kriseteamets arbeid basert på nettverksstøtte Nettverksstøtte er definert som en ny måte å jobbe på der grunntanken er medvirkning, medansvar og utveksling av kompetanse. Hvilke utfordringer møter fagpersoner ved å benytte denne metoden? Det er viktig å være klar over at det ikke finnes kun én sannhet og én måte å forstå en situasjon på. Når vi sitter sammen med flere deltakere, vil den problematikken man samles om ha forskjellige ansikter og historier ut fra hver deltakers ståsted. Utgangspunktet er at ingen oppfatninger er feil. Vi må lære oss å være nysgjerrige på forskjellige oppfatninger, høre hva som sies og undre oss. Deltagerne i kriseteamet kan ikke ha full kontroll, fordi så mange ulike betingelser spiller inn. Det blir viktig å ha egenskaper som å være trygg, fleksibel og improviserende for å nærme seg kunsten å lede et nettverksmøte. I møtet med familie og venner må man være forberedt på at følelsesutbrudd kan komme på bakgrunn av at kjent eller ukjent informasjon avdekkes. Vi kan bli presentert for følsomme opplysninger som kan komme for dagen, og som kan gi reaksjoner hos deltakerne. Det er viktig å tåle og stå i smerten. Det er viktig at lederne er oppmerksomme på all form for kommunikasjon som utspiller seg hos de kriserammede. Hver enkelt deltaker vil oppfatte støtten fra kriseteamet ut fra sitt personlige ståsted. Det er de ulike deltakernes oppfatning av virkeligheten som skaper prosessen. Deltagerne fra kriseteamet må være tydelige, uten å dominere. Kunsten er å lede uten å styre. De har ansvar for å få til en god prosess, men skal ikke komme med løsninger. Det er også viktig at alle blir sett og bekreftet, og at en gjør en vurdering av hver enkelts sårbarhet og behov for støtte. I nettverksstøtte er det viktig at det er plass til flere historier, og at ikke en historie får spesielt fokus. 3.2 Generelle prinsipp for nettverksstøtte og nettverkskartlegging for kriseteam De akutte møtene med familie og venner skal ha en forebyggende karakter og for å unngå at vanskeligheter utvikler seg. Møtene vil bygge på de ressurser som er i familien og nettverket rundt. Hensikten er at de som er hardest rammet skal få best mulig støtte og hjelp både i den akutte krisen og på lang sikt. De akutte møtene skal være informasjonsgivende, sette rammer, tydeliggjøre hjelpebehov og ansvarliggjøre nettverket. Kriseteamet skal ofte møte familien i deres hjem, der mange kan være samlet. Forberedelse til møtet avhenger av hvor godt man kjenner situasjonen og familien. Å møte store deler av nettverket akutt kan ha store fordeler; Hvis nettverket møtes når alle har det som verst, kan man begynne å snakke om opplevelsene på en ny måte. En samtale som foregår i en smertefull situasjon, er en glimrende forutsetning for å skape dialog, fordi ingen har ferdige svar. Selv om den akutte situasjonen oppleves som vanskelig, trenger de berørte parter hverandre. J. Seikkula, 2002, s. 56 Mål for akutthjelpen; Rolig og omsorgsfull ramme; Skape en rolig og omsorgsfull ramme rundt formidling av dødsbudskap. En slik ramme skaper trygghet og tillitt både hos barn og voksne. Det reduserer 14

15 mulighetene for at denne situasjonen blir et traumatisk minne i ettertid. Rask men respektfull formidling av informasjon, tid for medlemmene å fordøye den informasjon de får og anledning til å stille spørsmål i etterkant er viktige aspekter i akuttsituasjonen (Dyregrov, 2008a). God informasjon; I den helt tidlige tiden etter et dødsfall er det viktig at etterlatte får roe seg ned i den grad det er mulig, og få tilgang på fakta om hva som har skjedd, så detaljert som de ønsker det. Tidlig informasjon er i seg selv urodempende og bidrar til forståelse for hva som har skjedd og hvorfor. Samtale med samlet familie, også barna; Samtale med hele familien samlet for å sikre barna tilgang til fakta. Barn og ungdom trenger også å vite sannheten. Når hjelpere fører en åpen og direkte samtale om det som har skjedd blir de en rollemodell for de voksne i familien. Begynn gjerne med hva barna kan fortelle om det de har opplevd. La de forklare selv. La de som ønsker det snakke; La de som har stort behov for å samtale i etterkant av et budskap få muligheten, mens de som ikke ønsker å gi uttrykk for dype følelser, ikke presses til samtale. Vurdere hvor mye enkelte skal få snakke i plenum individuell oppfølging. Gå igjennom hendelsen så konkret som mulig; Gå igjennom hendelsen så konkret som mulig en av de første dagene etter hendelsen. Gi barn mulighet til å utrykke seg; Gi små barn hjelp til å utrykke seg gjennom tegning og lek. I enkelte situasjoner trengs det noen som kan ha hovedfokus på barna. Gi kunnskap om sorg; Gi kunnskap om sorg, sorgprosess og mestring. I forhold til barn bruk gjerne bøker tilpasset barn i ulik alder (se litteraturliste). Fokuser på det akutte og de store variasjonene i sorgreaksjoner og forløp over tid. Bruk eksempler fra andre sørgende dere har møtt og normaliser sorgen. Skap aksept for alle i familien; Skap forståelse for alle i familien og aksept for ulikheter i sorguttrykk Gi tips om følelsesmessig mestring ved påtrengende minner etc.(www. krisepsyk.no, Mestring av det du har opplevd) Skap rammer for hverdagen; Skap rammer for de første dagene. Råd familien til å følge rutiner de har for matlaging, leggetider etc. Ha noe besøk hver dag, men også tid til bare familien, ro rundt leggetider. Nok mat og søvn er svært viktig. Legg til rette for forståelse og deltagelse fra netteverket; Skap forståelse i nettverket, at andre blir sikre på hvordan de kan støtte og hvordan de kan snakke med de sørgende. Det er best om de sørgende selv setter agendaen for hvordan de ønsker støtte akutt og på lang sikt (Dyregrov & Dyregrov, 2008). Målet er ikke å oppnå enstemmighet, derimot får man felles erfaringer av det som har skjedd. Samtalens funksjon er først og fremst (1) å skape rom for felles synsmåter, (2) å definere gjensidige relasjoner og (3) å drøfte og bevare de følelsesmessige reaksjonene og mestringsevnen. Alle observasjoner og erfaringer som samtaledeltakerne har gjort, er riktige. En felles sannhet skapes i samtale om disse subjektive sannheter. J. Seikkula, 2000, 15

16 Informasjon til barnehager og skole; Hvem informerer og om hva? Barnehage og skole må ha beskjed før barna igjen skal i skole og barnehage (Bugge, Grelland, & Schrader, 2007; Dyregrov, 2008b). De må vite hva barna vet og hvordan barna ønsker støtte den første tiden. Arbeidsplasser trenger informasjon (Dyregrov & Dyregrov, 2008). Når barn og ungdom dør, eller ved arbeidsulykker, vær oppmerksom på minnesamvær og informasjon til barnehage, skoler og arbeidsplasser. Psykososialt innsatspersonell må være forberedt på å bistå skoler, barnehager og arbeidsplasser bla.ved samlinger i grupper for formidling av fakta og informasjon eller skape mulighet til å snakke om det som skjedde. I de første dagene vektlegges fakta for å skape struktur og unngå feiloppfattelser og fantasier om det som skjedde. Gi informasjonsmateriell om småbarn, skolebarn, ungdom, om tap av barn, sorg på arbeidsplassen etc. (Se vedlegg med linker) Stimuler til deltagelse; Stimulere til deltagelse i ritualene. Syning, begravelse og bisettelse, og eventuelle minnegudstjenester ved større hendelser, muliggjør uttrykk for tanker og følelser. Ritualene markerer også kollektiv omtanke og mobiliserer fellesskapet rundt familien. Barn bør tas med, men må forberedes. Det kan være hensiktsmessig at barn har følge som støtter og forklarer underveis og som kan følge opp i etterkant. Deltagelse kan ha stor symbolsk betydning for barna når de vokser til (Dyregrov, 2006). Forberedelse til syning;. Snakk om barns deltagelse i syning og begravelse. Gi tips om hva barna kan gjøre; legge noe i kisten ved syning, velge ut tøy til den døde, at det er lov å ta på den døde, at de kan tegne forsiden til begravelsesprogram, skrive dikt til begravelsen etc. Ved forberedelse på syning kan en ta bilder for å forberede barnet. Kontaktetablering med annen type hjelp; Etterlatte må få vite om hjelpetilbud til sørgende og innsatspersonell bør sørge for denne kontakten før de selv trekker seg ut. Det er viktig at innsatspersonell har god oversikt over aktuelle hjelpetilbud. I den første tiden etter dødsfallet er det viktig at hjelpeapparatet sikrer og koordinerer hjelpen til etterlatte, fordi de ofte befinner seg i sjokk og kan være handlingslammet. Krisehjelpen må vektlegge den aktuelle situasjonen og personers og familiers mestringsevne og aktuelle ressurser og styrke. katastrofer, Hdir. 2010) (hentet fra utkast Veileder; Psykososiale støttetjenester ved kriser og Før man igangsetter familieintervensjoner; 1. Familie kartlegging 2. Familiens funksjonsnivå 3. Tilgjengelige ressurser og samtidige eller tidligere stressorer 1. Familie kartlegging; Hvem deltar og hvem deltar ikke i familien? Hvem er det naturlig at de søker støtte hos? Nettverk. Hvordan spør dere om hjelp om problemer oppstår i familien? Utvikling i familien, barnas alder har betydning for; oppgaver og tilknytninger. 2. Funksjon i familien; Aktiviteter i dagliglivet Kommunikasjon, problemløsning, roller etc. 3. Familiens ressurser og stressorer; Hva har familien av tidligere opplevelser som vil påvirke reaksjoner og mestring? Har familien andre belastninger som pågår parallelt? 16

17 Åpenhet, støtte og omsorg mellom familiemedlemmer Ytre familie som støtter Fysiske og økonomiske rammer Fysiske og økonomiske rammer The Calgary Family Assessment Modell ( Wright, Leahey, 2009) Genogram/familiekart; For å se på familieinteraksjon og for å få fram familiemedlemmers syn er det viktig at alle føler seg velkommen og inkludert i fellesskapet i krisen. Det er viktig at vi viser interesse for alle familiemedlemmer. Ved tegning av genogram/familiekart,når barn er blant de berørte, tegner vi med utgangspunkt i barna, så foreldre, besteforeldre og tanter og onkler. Genogram/familiekart BESTE- FORELDRE TANTER OG ONKLER FAR MOR FORELDRENE BARNA Viktig ved tegning av familiekart og spørsmål rundt dette; Still spørsmål tilpasset barnets utvikling slik at de blir aktive deltagere Still konkrete spørsmål og spørsmål det er lett å svare på først som; alder, jobb, skole, interesser, helsestatus etc. Flytt så spørsmålene over på relasjon. Hvem som møtes ofte, hvem de snakker med når noe er vanskelig osv. Spør også om annen familie som ikke er tilstede, og om det er noen de tror vil få det ekstra vanskelig nå pga. dødsfallet Ecomap/nettverkskart; Hensikten med ecomap/nettverkskart er å beskrive familiens kontakt med det større nettverket de har. Dette kan gjøres ved å tegn familien i midten med en sirkel rundt, utenfor er de forskjelliges nettverk i nye sirkler, med tykke eller tynne streker til avhengig av tilknytning og støtte. Viktig ved tegning av nettverkskart og spørsmål rundt dette; 17

18 Still spørsmål om familiens spesielle historie og utvikling over tid, og hvem de har mye kontakt med. Seilevenner Ecogram/nettverkskart FAR MOR venner kirken jobben slekt slekt Fotball lag venner DATTER kjæreste SØNN venner skole skole Samarbeid med flerkulturelle familier; Å være kjent med det landet/den kulturen familien kommer fra før en krise oppstår er vesentlig kunnskap å ha med seg i en krisesituasjon. Er det ingen i kriseteamet som har denne kompetansen kan for eksempel flyktningkonsulenten i kommunen være til hjelp. En viss kulturkompetanse bør imidlertid alle kriseteam bestrebe seg på å ha. Med et kunnskapsbakteppe er det lettere å møte familien med ydmykhet og forståelse. Også familier fra samme land og kultur kan være svært forskjellige. Blant annet kan det være forskjellig hvordan man snakker om reaksjoner, hvilke reaksjoner som sees på som tilhelende, ritualer familien skal gjennomføre, redsel for stigmatisering og baksnakking, hvordan barn og ungdom involveres og informeres i hendelsen osv. Å være kultursensitiv betyr å spørre i stedet for late som en forstår, å være åpen på eget ståsted, - hva vi tenker er til hjelp i kriser? Det er viktig å være mer eksplisitt enn vi ellers ville vært og bruke god tid og være fleksibel på familiens ønsker. I forhold til språkproblemer er det viktig å være klar over at selv om mange fra minoritetsfamilier snakker godt norsk, er det noe annet å snakke om følelser i en krise, og mange foretrekker da å snakke på opprinnelsesspråket sitt. Tolk kan være nødvendig.( ). Det er viktig å være oppmerksom på at noen flyktninger og innvandrere har opplevelser fra hjemlandet av traumatisk karakter som får betydning for deres reaksjoner i nåværende situasjon. Noen er blitt tvunget til migrasjon pga. situasjonen i hjemlandet. Selve migrasjonsprosessen kan også i seg selv ha vært traumatiserende med store omveltninger og en usikker framtid. Prosessen kan også ha gjort de usikre på hjelpen vi klarer å gi dem i Norge. Mange opplever økt utrygghet i nytt land, og det tar lang tid å bli kjent med ny kultur og nye skikker. ( ). For å lese mer om kulturforskjeller anbefales; 18

19 Eriksen, T.H. og Sørheim T.A.; Kulturforekjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge, Ad Notam Gyldendal, Bråttveit, Å; Helt naturlig? Sorg og dødsritualer i et krysskulturelt perspektiv. Kap. 4 i boken Sorg; Bugge, Eriksen og Sandvik, Fagbokforlaget, Noen viktige momenter kriseteamet bør følge; Sjekk ut bestillingen (bruk tid på kontaktetablering) hva trenger de? Hva er familiens forstilling og opplevelse av det som har skjedd? Levesett regler i familien? Hva er kulturspesifikt? Det kan være ideer, verdier, normer og tradisjoner. Bruk din egen kulturelle dimensjon til å forstå Kulturell sensitivitet Hva er forventet hjelpeatferd. Et godt spørsmål kan være; hvem ville hjulpet familien med hva sett at de hadde bodd i hjemlandet? 4. Spesielle utfordringer ved støtte til familier som opplever selvmord og uventet barnedød 4.1 Sentrale spørsmål ved selvmord De som sitter igjen etter at et menneske har tatt sitt liv, vil ofte sitte igjen med mange spørsmål litt avhengig av bakgrunn for selvmordet. Ofte har familien ulike refleksjoner som noen ganger kan være vanskelig å dele med hverandre. Ståstedet kan være forskjellige, og forståelsen av eventuelle medvirkende faktorer til den fatale utgangen kan også variere sterkt og bidra til å skape avstand. Dermed kan det oppstå en tilleggssorg, savnet over ikke å kunne sørge sammen. Familien kan slite med å erkjenne tapet, og opplever stor fortvilelse. Men sorgen blir sjelden samlende fordi alle sitter igjen med ulike reaksjoner. Når det er sagt, så er det store individuelle forskjeller på hvordan familien og nettverket samlet sett takler situasjonen. I mange familier opplever de stor støtte og trøst i hverandre. Det er flere viktige spørsmål å stille ved selvmord, som har betydning for etterlattes reaksjoner. Det som alle kjenner veldig på fra første stund er HVORFOR. Dette er så intenst, at alt annet blir litt uviktig der og da. Etter hvert kommer det flere aspekt ved det som har skjedd inn i bildet. Det kan være forhold som: forventet/uventet selvmord diagnose/ikke diagnose i psykiatrien reaksjoner/reaksjoner fra andre i familien, venner, naboer og kollegaer relasjoner til den som er død/samlende eller konfliktfullt redsel for smitteeffekt Se også Veileder; Etter selvmordet- veileder for tiltak for etterlatte ved selvmord. Samt Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging 19

20 Noen viktige momenter ved selvmord;( hentet fra boken Sorgen ved selvmord, Inger Anneberg, Høst og Søm, 2002); Det er viktig å snakke om det. Vi er på en måte alle i samme båt. Felles om skammen, skyldfølelsen og de andres manglende evne til snakke med en om det fryktelige som har skjedd. Å ikke snakke om det er å etterlate noen i ensomhet. Tausheten kommer til å fylle så utrolig mye. Å være flau over det. Å bygge opp en mur rundt seg. Å ikke klare å knytte seg til andre. Å gjøre det lett for de andre å ikke snakke om det. Noen barn blir bare flinkere og snillere. Ved å snakke realistisk om selvmordet kan man redusere smitteffekten. Dersom fakta om selvmordet holdes skult påvirkes familiens samhold. Aksept på og det å tåle stillhet er viktig. Å ha sorgen i andre potens Å ikke bare sørge over å ha mistet, men også over å bli forlatt på denne måten. Noen har vært forberedt på selvmordet i lang tid (psyk. sykdom, flere forsøk etc.). Psyk. sykdom også et tabuområde. Noen kan ha en opplevelse av å bli sviktet og egen skyldfølelse kommer inn her. Om å velge døden selv I samme åndedrag som noen sier at selvmord er ethvert menneskets rett vil jeg tilføye; ingen av oss står alene, vi er alle en del av hverandres liv, og vi har et medansvar for hverandre. Det er alltid for tidlig å ta sitt liv. (Henrik Wergeland) Motstridende følelser Sterke og motstridende følelser er vanlig, som sjokk, lettelse, fornektelse, redsel, hvorfor og hvordan?, skyld, bebreidelser, avvisning, skam, sinne, tap av tillitt, fortapte muligheter, tvil på verdier som egen betydning, selvmordstanker, frykt for nye selvmord, situasjoner med avdøde som ikke ble avsluttet. Samtidig har den sørgende ofte en følelse av å bli grovt avvist. Alle rasjonelle og irrasjonelle tanker raser på en gang. Man kan være rasjonell i et øyeblikk for så å bli helt satt ut i neste øyeblikk. Det er ikke alltid lett å følge med for de som er rundt. Hvem er det som tar sitt liv og hvorfor gjør de det? Noen har en sårbarhet eller psykisk sykdom. Vi vet bla. at personer med stemningslidelser oftere tar sitt liv enn andre grupper. Ca 90 % av de som tar selvmord har en psykisk diagnose, 10 % har ikke det. Det er aldri en enkelt opplevelse eller følelse som gjør at noen faktisk utfører handlingen. Det er et mer komplisert bilde enn som så. Ingen kan vite hva andre mennesker kjenner på, og i de fleste tilfeller får vi aldri noe svar på hva som egentlig skjedde. Det å ikke finne noen rasjonelle svar er ekstra belastende for de som er igjen. Et selvmord er svært sjelden et villet valg om å dø, men en løsning på en uutholdelig situasjon i livet. Ofte er bakgrunnen sammensatt, et puslespill eller mosaikk av hendelser og tanker, egenskaper ved den som tok sitt liv og påvirkning fra andre. Ulike relasjoner til den døde Alle i nettverket vil ha ulike felleshistorier og syn på personen som er død. Mange har behov for å bevare det bildet, samtidig som de har aksept for at andre hadde et annet forhold til avdøde. Alle etterlatte har ulike relasjoner til den som er død. De vil fortelle historiene og opplevelsene på ulike måter, og de vil legge fokus på ulike ting. Det er 20

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB)

Hør min røst Å møte barn i sorg. Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Hør min røst Å møte barn i sorg Trine Giving Kalstad Fagsjef Landsforeningen uventet barnedød (LUB) 21. November 2013 Presentasjon Litt om LUB og vårt arbeid Perspektiv på sorg og barns sorg Reaksjoner

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

MANUAL FOR AKUTTE OG PLANLAGTE NETTVERKSMØTER VED SELVMORD OG UVENTET BARNEDØD

MANUAL FOR AKUTTE OG PLANLAGTE NETTVERKSMØTER VED SELVMORD OG UVENTET BARNEDØD MANUAL FOR AKUTTE OG PLANLAGTE NETTVERKSMØTER VED SELVMORD OG UVENTET BARNEDØD Pr. 30/10-09 av Kari E. Bugge Utviklet for bruk av psykososiale kriseteam i kommune i samarbeide med spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Sluttrapport Skolebarn og sorg Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen Prosjektnummer: 2011/1/0465 Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektleder:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppdragets egenart og særlige utfordringer Å jobbe i et kriseteam byr på utfordringer som

Detaljer

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med? Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: 8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Offer eller kriger i eget liv

Offer eller kriger i eget liv Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn. Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn Knut Andersen klinisk sosionom seksjon for Sorgstøtte, Avdeling Helsefag, Ahus Vekst i det vanskelige:

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? «Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets

Detaljer

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Torun M. Vatne Psykologspesialist PhD Kan det være lov er det mulig å si noe sånn til barnet sitt? For å hjelpe bør vi vite: Hva de har

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Mestring, samhørighet og håp

Mestring, samhørighet og håp Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer