Økologi Bunnhabitater. Helse. Hav. Fiskedata Arter. Klima. Fangst. Oseanografi Forurensning. Teknologi. FiskSkalldyr. Infrastruktur.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økologi Bunnhabitater. Helse. Hav. Fiskedata Arter. Klima. Fangst. Oseanografi Forurensning. Teknologi. FiskSkalldyr. Infrastruktur."

Transkript

1 Bergen næringsråd // nr. 2 // 2010 Lodde Rådgivning Olje Hval Biomarint Atmosfære Varme Lakselus Næring Dyphavsarter Fiskeegg Strøm Saltholdighet Gyteområde Vannstand Hummer Sjømat Torsk Toktprogram Vandring Polhavet Fiskedata Arter Klima Økologi Bunnhabitater Helse Reproduksjon Kvalitet Fangst Mat Oseanografi Forurensning FiskSkalldyr Teknologi Beliggenhet Research Sjøis Nordsjøen Kongekrabbe Organismer Infrastruktur Havbunn Korallrev Maritimt miljø Redskap Mål Hyse Utslipp Plankton Oppdrett Maneter Redskap Biologi SamspillKlynge Reker Akvakultur AlgerKyst Adferd Populasjonsgenetikk Observasjonsmetodikk Sjøpattedyr Marin TEMA næring Ressursgruppe Hav Fjære Barentshavet Økosystem Bistandsarbeid Flo Bølger Temperaturforhold Parasitter Eksport Miljø Bestand Farvann Salt Natur Kalk Skjell sjøgress Løsninger Fjord Sild Kunnskap Forskning ph-verdi Seismikk Laks Omega 3 Marint kraftsenter - et næringsliv å være stolt av - vekst i eksport

2 Dyphavsarter Hval Varme Saltholdighet Toktprogram Korallrev Sjømat Maritimt miljø Utslipp Forurensning Ressursgruppe Hav Fangst Teknologi Bølger Løsninger Biologi Sild Samspill Akvakultur ph-verdi Seismikk // Marit warncke Bli MeDleM av Bergen næringsråd: «Vilkårene for å drive næringsvirksomhet i Norge skal være stabile og forutsigbare» på lag med dine egne interesser? Bli medlem i Bergen næringsråd! se for mer informasjon om medlemskap, eller send en mail til Bergen den marine hovedstad Bergensregionen har et næringsliv å være stolt av skriver nærings- og handelsminister Trond Giske i dette nummer av Samspill. Han viser til at det er få steder i Norge man driver virksomhet i så krevende globale næringer, og at man har evne til den omstilling som kreves. tips oss! vi ønsker svært gjerne tips til samspill. ta kontakt på følgende måter: e-post: tlf: atle kvamme, Jannecke pettersen, Bergen næringsråd olav kyrres gt. 11 postboks 843, 5807 Bergen telefon: faks: nettside: ansvarlig red.: Marit warncke red.: atle kvamme red. avsluttet: Den marine næringen er kanskje den næringen der vi tydeligst har sett dette. Midt i verdens finanskrise har den marine næringen vokst og medført større eksport av norsk sjømat enn noen gang. Vi kan med stolthet konstatere at den marine næring er en av grunnpilarene i næringslivet i Bergensregionen. Vår beliggenhet med Nordsjøen rett ut har tilrettelagt for at vår region skal være en marin aktør. Samtidig må vi si at dette er en arv vi har forvaltet godt. Bergen Næringsråd arbeider nå med en kartlegging av næringen for å få bedre oversikt på størrelse og verdiskaping. De siste kjente tall tilsier at næringen utgjør om lag 500 bedrifter med 6000 ansatte. Moderne teknologi, fremtidsrettede aktører og nært samarbeid med forskning har skaffet oss en posisjon i verdenstoppen som vi må ta vare på og forvalte. Ikke minst på oppdrett er vi sterke i alle deler av verdikjeden og med mer enn 50 % av Norges største oppdrettselskaper i Bergensregionen. Samhandling mellom næring og forsking opptar oss sterkt som næringsorganisasjon. Vi har Norges største marine forskningsmiljø med over 700 forskere. Forskningsmiljøene på Vestlandet står for over halvparten av den totale marine FoU-innsatsen, men der næringslivet utgjør 15 % av satsingen. Så det er fortsatt stort uutnyttet potensiale. Men med Havforskningsinstituttets omfattende overvåkning av havområder og økosystemer og etableringen av Bergen Marine Forskningsklynge, er det etablert en samhandling mellom marin sektor, klima og vindteknologi med blant annet Bjerknessenteret og CMR. Det har gitt oss ny teknologi som også gir fortrinn i nye næringer, blant annet er den pågående satsingen innen vindkraft sterkt knyttet til dette. Marin næring er i dag både sårbar og for lite synlig. I øyeblikket er det lakselus som tar mest oppmerksomhet. Med etableringen av prosjektet Lusalaus og lusekoordinatorer i alle regioner i landet, er vi sikker på at myndighetene og næringen løser denne utfordringen. Ikke minst hilser vi velkommen initiativene til å bruke mindre medikamenter og mer naturlige metoder. I opprettsnæringens barndom var det også store sykdomsproblemer, men samarbeid med forskningen reddet næringen fra sykdom og undergang. Løsningen på dagens og fremtidens utfordringer ligger nettopp i samspillet mellom de sterke FoUmiljøene og næringen selv. Uten at det skapes en bærekraftig utvikling, er næringen død. Og det vet næringen selv mer enn noen andre. Oppmerksomheten må vi sammen jobbe med, og vi slutter oss til innspillet i artikkelen fra Tanja Hoel om at vi gjennom økt samarbeid kan stimulere til nye virksomheter og styrke næringens verdiskaping. Og ikke minst ønsker vi å ta Trond Giske på ordet. Vilkårene for å drive næringsvirksomhet i Norge skal være stabile og forutsigbare, skriver han. Dette er en eksportrettet, global næring der stabil rente og kronekurs er særdeles viktig. Det er også avgjørende at næringen gis rammevilkår som trengs for at marin næring kan takle også de fremtidige utfordringer som vi vet vil komme. Utforming og produksjon: alf gundersen as tlf.: e-post: Trykkeri: Grafisk Trykk opplag: ved ettertrykk skal det henvises til kilde. annonsesalg: alf gundersen as tlf.: e-post: forside: iillustrasjon: kariann norheim Marint kraftsenter - et næringsliv å være stolt av - vekst i eksport Helse Reproduksjon Bergen næringsråd // nr. 2 // 2010 Fiskedata Kvalitet Strøm FiskSkalldyr Mat Olje Klima Beliggenhet Research MiljøFjord Biomarint Vannstand Plankton Klynge Hummer Sjøis Nordsjøen Lakselus InfrastrukturOppdrett Maneter Kunnskap Kyst Adferd Observasjonsmetodikk Næring Torsk Forskning Redskap Alger TEMA Økosystem Bistandsarbeid Marin næring Fjære Barentshavet Flo Temperaturforhold Parasitter Bestand Eksport Laks 2 SAMSPILL // 0210

3 Eksporterer sjømat som aldri før Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og eksporten nådde nye høyder i Over halvparten av eksporten kommer fra Vestlandet, mens Hordaland står for 15 prosent av den totale sjømateksporten fra Norge. «Fisk er trendy og helsebringende» TEKST // Torben Blindheim Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, kun slått av Kina. I følge tall fra eksportutvalget for fisk, eksporterte Norge sjømat for 44,6 milliarder kroner i Av disse stod Hordaland for 6,6 milliarder kroner, mens vestlandsfylkene til sammen stod for 22,9 milliarder kroner av den totale norske sjømateksporten. Dette er fjerde året på rad det settes ny eksportrekord på landsbasis, med en økning på hele 5,9 milliarder kroner fra Rekord for laks og ørret Hordaland er verdensledende på oppdrett og produksjon av laks og ørret, og er landets nest største oppdrettsfylke var et glimrende år for oppdrettsnæringen, med eksportrekord både for laks og ørret. Den totale eksporten av sjømat fra havbruk økte 23 % og ble på 25,9 milliarder kroner på landsbasis. I Hordaland eksporterte vi laks for 3,8 milliarder kroner, noe som utgjør 16 prosent av den totale norske lakseeksporten på 23,6 milliarder kroner. Vi eksporterte også ørret for 800 millioner kroner, noe som utgjør hele 42 prosent av den totale eksporten av ørret på 1,9 milliarder kroner, og gjør oss til Norges desidert største fylke på oppdrett av ørret. Fisk er en ettertraktet vare I tillegg så vi en nasjonal økning på 859 millioner kroner, tilsvarende 12 prosent, i forhold til 2008, på eksporten av pelagisk fisk, som totalt eksporterte for 7,2 milliarder kroner i Tatt i betraktning at Hordaland er en meget stor eksportaktør av denne type fisk, har det vært et fantastisk år for fylkets marine næring, selv under vanskelige økonomiske tider. - Satt litt på spissen ligger nok mye av forklaringen på gode resultater under finanskrisen at man slutter å kjøpe biler før man slutter å kjøpe mat. Slik sett er dette en sikker næring. Men glem ikke at den produksjonsveksten vi har sett her i Bergen har vært helt enorm. Vi har virkelig fått noe å selge, sier Torben Foss, leder i Bergen Næringsråds ressursgruppe Marin. Økende etterspørsel og redusert tilbud Regionssjef i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforbund, Hans Inge Algrøy, mener at det er to hovedårsaker til at 2009 ble et så godt år for oppdrettsnæringen, til tross for økonomiske problemer i andre eksportnæringer. - På etterspørselssiden har kunnskapen om at fisk er trendy og helsebringende nådd ut til stadig flere kjøpergrupper både i tradisjonelle importland for norsk laks og ørret, men og til nye land. Det er også relativt billig, drøy mat, som er anvendelig i mange sammenhenger. I tillegg til økende etterspørsel, er tilbudssiden redusert. Chile, som var en stor produsent, har redusert produksjonen sin betydelig pga sykdom, og det har dermed oppstått stor mismatch mellom tilbud og etterspørsel. Dette har igjen medført at markedsprisen på fisken har økt på økende volum, noe som er unikt. - Det er imidlertid ikke bra i det lange bildet at prisen er for høy, ettersom bearbeidingsindustrien kan få for dyrt råstoff til at de kan levere videre til priser som gjerne er kontraktsfestede lang tid på forhånd, advarer Algrøy. SAMSPILL //

4 «Pelagisk flåte i Bergensregionen er i dag verdensledende på teknologi» Bergensregionen et marint kraftsenter i Europa Fiskeriforum Vest kan med stolthet presentere Bergensregionen som et internasjonalt kompetansesenter innenfor bærekraftig ressursforvaltning, havmiljø, ernæring og marin utdanning. Regionens sentrale plassering i forhold til markedet og kompetansemiljøene bidrar til å gjøre Bergensregionen og Vestlandet til en global forsyningsleverandør som er av stor betydning for human helse og velferd. TEKST // Tanja hoel - fiskeriforum vest 10 Vestlandets viktigste og største sjømatkonferanse arrangeres i år for tiende gang. Konferansen finner sted på hotell Bergen Scandic City 20. oktober, og er åpen for alle interesserte. Sjømatkonferansen skal inspirere og motivere til styrket omdømme, omstilling og nyskaping i næringslivet. Konferansen er den faglige delen av formidlingsprosjektet Sjømat for alle, og skal være en møteplass som kan bidra til å omsette kunnskap til verdiskapning. Sjømatkonferansen arrangeres av stiftelsene Fiskeriforum Vest og Norsk Sjømatsenter. Følg med på for påmelding og fullt program. Bergensregionen; Et Internasjonalt handelssenter for sjømat Norge er verdens nest største eksportør av sjømat, og innen utgangen av 2010 vil oppdrett av laks/ørret passere over en million tonn, et historisk høyt produksjonsvolum, som gjør oss verdensledende innenfor produksjon og eksport av laks og ørret. Eksportverdien av norsk sjømat i 2009 var på 45 milliarder kroner, som er ny nasjonal eksportrekord for sjømatnæringen. Økt befolkningsvekst, klimautfordringer og sjømatens betydning for folkehelsen gjør Norge og Bergensregionen til en viktig global forsyningsleverandør av marine produkter som er av stor betydning for human helse og det globale miljøet. Vestlandet har unike naturgitte fortrinn, historiske tradisjoner med internasjonalt ledende næringsaktører med lange tradisjoner i fangst, produksjon, foredling og handel av sjømat. Regionen har nasjonalt tunge aktører i alle deler av verdikjeden innen oppdrett; avl, yngel, settefisk, matfisk, foredling, eksport, utstyrsleverandører og en sterk leverandørindustri innen fôr, flytende konstruksjoner, nøter, fiskehelse og innen marin ingrediensindustri. Over halvparten av Norges største oppdrettsselskaper har sin lokalisering i Bergensregionen. På råstoffsiden har sjømatnæringen i Hordaland markert seg med et av verdens største havfiskemiljøer. Pelagisk flåte i Bergensre- NS_program_09.indd :58:40 4 SAMSPILL // 0210

5 Mattrygghet Marinmedisin Marin teknologi Økonomisk forvaltning og bioøkonomi Markedsanalyse for fisk Biprodukter/ Bioprospektering Fõr Ernæring Human helse Marin Fou Bergensregionen Petroleum & forskning Geologi/ geofysiologi oseanografi Overvåking havressurser Klima Økosystem og miljøforskning Populasjonsgenetikk Fiskevelferd Fiskeribiologi og fovaltning Biodiversitet og evolusjon Havbruksbiologi gionen er i dag verdensledende på teknologi. Samtidig er det viktig at næringen får utviklet seg videre, og at veksten skjer på en bærekraftig måte for å sikre langsiktig utvikling og vekst. Det er i Bergensregionen en finner verdensledende fiskeriog havbruksforvaltning som kan bidra til å løse de regionale og internasjonale miljømessige utfordringer for å sikre en videre bærekraftig vekst. Lakselussituasjonen er ikke på et nivå som næringen eller miljøet kan leve med. Hovedansvaret ligger hos næringen og oppdretterne i Bergensregionen har satt seg føresete for å iverksette strukturelle tiltak som vil bidra til å bedre situasjonen. Stiftelsen Fiskeriforum Vest Sammen skal vi skape Hordaland til Norges fremste næringsutviklingsfylke Stiftelsen Fiskeriforum Vest (FFV) er en medlemsorganisasjon som jobbet med næringsutvikling og prosjektrådgivning for bedrifter, kompetansemiljøer og myndighetene regionalt og nasjonalt. Fiskeriforum Vest har også et policymandat for Bergen kommune, Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune til å stimulere og inspirere til omstilling og nyskaping i næringslivet, og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næringen regionalt. Fiskeriforum Vest og Bergen Næringsråd vil jobbe aktivt med å bedre rammebetingelsene for marin sektor og bidra til en økt synliggjøring av den samfunnsmessige ringvirkningen som marin sektor har både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Marin næring er en av Vestlandets fremste eksportnæringer, og betyr mye for bosetting og aktivitet langs vår lange kyst. Den gir arbeidsplasser i fisket, oppdrett og fiskeindustri, og skaper betydelige ringvirkninger for næringsliv og for forskning og utvikling. Det å styrke samarbeidet med Bergen Næringsråd tror Fiskeriforum Vest vil bidra til å stimulere til at nye virksomheter vokser frem og styrke den regionale verdiskapingen. Invitasjon til Sjømatkonferansen 20. oktober en konferanse som skal sette fokus på muligheter og verdiskaping i marin sektor Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Dette er regjeringens ambisjoner for fiskeri- og havbruksnæringen. Å nå et slikt mål vil kreve at vi kunnskapsmessig ligger i front på områder som bærekraftig ressursforvaltning og bærekraftig havbruk og utvikler produkter som markedet etterspør. Sjømatkonferansen vil være en regional innovasjonskonferanse som kan fremme nye utviklingsmuligheter for både oppdett og villfisk, og bidra til å omsette kunnskap til verdiskaping. SAMSPILL //

6 Et utvalg av aktører innen marin sektor Akvakultur Fiskeri og sjømat Forskning og utdanning Stamfisk- og rognprodusenter Sjøtroll SalmoBreed Bolakse Aquagen Yngelprodusenter Sagafjord Seafarms Austevoll Seafood Matfiskprodusenter Grieg Seafood Marine Harvest Lerøy Seafood Group Prosessering og foredling Viking Fjord Austevoll fiskeindustri Sotra fiskeindustri Salg og markedsføring Lerøy Marine Harvest Lerøy Seafood Group Fôrprodusenter EWOS Aller Aqua Vaksineselskap Pharmaq Intervet Norge Utstyrsleverandører Hordaland Aquatecnic Marine constructions OxSea Vision Sotragruppen Fiskeflåte Austevoll havfiske ASA Lie-Management AS fiskeri Olympic shipping AS West Fish - Aarsæther Fiskemottak Telavåg Fiskemottak AS Stord Sjømat Frode Pletten Tysnes Fiskemottak Prossesering Viking fjord Austevoll fiskeindustri Sotra fiskeindustri Salg Lerøy Marine Harvest Foto: Per Eide // Eksportutvalget for fisk Instituttsektoren Christian Michelsen Research AS Nofima Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning (NIFES) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Samfunns- og næringslivsforskning AS Vererinærinstituttet Mattilsynet Sintef Helse Bergen Haukeland universitetssykehus UoH-sektor Universitetet i Bergen Biologisk institutt Bjerknessenteret for klimaforskning De naturhistoriske samlinger, Bergen Museum Geofysisk institutt Institutt for biomedisin Institutt for sosialantropologi Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Norsk senter for maritim medisin Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi Senter for geobiologi Unifob Høgskolen i Bergen Avdeling for akvakultur, kjemi og bioingeniørfag Nyskapning innovasjon NHH Fiskeriøkonomi Næringslivssektor Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI) Statoil sitt forskningssenter i Bergen Rådgivende biologer Norsk Sjømatsenter 6 SAMSPILL // 0210

7 Fremtidsutsikter Næringens langsiktige konkurranseevne er avhengig av at produksjonsevnen opprettholdes, at dyrehelsen ivaretas og av tillit til produktene i handels- og forbrukerleddene. Muligheter Løse utfordringene mellom oppdrettsfisk og villfisk Markedsføring og profilering Nye konkurransedyktige produkter Flere virkemiddelbaserte sentre Utvikling av mer teknologisk utstyr til oppdrett Løfte kvaliteten på fôret ved å tilsette proteiner Trusler FoU-infrastrukturen er i ferd med å forvitre dette kan true regionens rykte og posisjon som verdensledende innen marin sektor Lakselus store utfordringer. Bør se på næringsarealet i oppdrett. Fiskeoljen vil ta slutt viktig å tenke på nye fôrressurser og tenke nytt i produktutvikling Styrker Naturlige fortrinn/ressurser God forvaltning av miljø og ressurser Innovasjonsvennlig kultur i næringslivet Eksisterende erfaring og kunnskap i teknologi Svakheter For svak kobling mellom FoU-aktørene Svak på anvendt forskning Omdømmeutfordring (Særlig for oppdrettsnæringen) Manglende rekruttering? Produktutviklingen for tradisjonell? Kilde: MARELIFE: Kartlegging av den marine sektor - Bergensregionen, 2009 (Tanja Hoel, Ane Mengshoel, Cecilie H. Isachsen). Utført av Fiskeriforum Vest og Samfunns- og Næringsforskning ved NHH. Marin næring kartlegges Regionen vår er verdensledende innen marin næring. Snart skal hele næringen markedsføres globalt i en søkbar base. På initiativ fra Torben Foss i ressursgruppe Marin, gjøres det nå en omfattende kartleggingsjobb for å få en samlet oversikt over marin næring på Vestlandet. Det er et stort behov for synliggjøring av næringen både i forbindelse med generelle presentasjoner av regionen, overfor politikere og bevilgende myndigheter, overfor media og i forbindelse med næringsplanarbeid, sier Foss. Kartleggingen vil omfatte alle aktører innen biomarin næring, fiskeri, oppdrett og havbruk, og leverandører til disse. Geografisk har vi satt grensen ved Sognefjorden i nord, og inkluderer Austevoll, Fitjar, Stord og Bømlo i sør. I tillegg kommer hele forsknings- og utdannelseskompetansen som ligger i Bergen, utdyper han. Målet er å gjøre dette til en søkbar base for alle kjøpere av marinrelaterte produkter og tjenester. Vi skal jobbe for å gjøre basen tilgjengelig og synlig, og planlegger også å markedsføre den globalt, sier Foss. Han legger ikke skjul på at det er en utfordring å kategorisere aktørene innenfor de respektive delnæringene. I dette arbeidet har det vært viktig å trekke på kompetansen som ligger i Ressursgruppe Marin. Gruppen var samlet 19. april til felles dugnad, og er i god gang med arbeidet. Basen skal gjøres nettbasert og vil bli presentert senere i år. Foto: Tom Haga // Eksportutvalget for fisk SAMSPILL //

8 1 milliard mot lakselus Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund har ansatt 4 lusekoordinatorer for å bistå i arbeidet med å bekjempe lakselus. Det er en sentral koordinator, i tillegg til ansatt i Vest-Norge, Midt-Norge og Nord- Norge. -I 2010 vil det bli brukt 1 millard kr i Norge til bekjempelse av lakselus, sier kommunikasjonsdirektør Cato Bruarøy i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Det er skissert et eget prosjekt Lusalaus som har utarbeidet en strategi for bekjempelse av lus, og det arbeides med å få ut informasjon om tiltakene og hva de kan medføre. Målet er å få ut kunnskap, bedret vern av villaks og redusert produksjon av lus. Vi må ta ansvar for å gjøre dette til en bærekraftig næring og bidra til å bekjempe lakselus. Det er viktig å få mindre lus gjennom leppefisk, medisinering og andre tiltak, før smolten vandrer. Hvis vi ikke lykkes i disse tiltakene, må vi sette i verk drastiske tiltak som nedslakting, sier Bruarøy. Det er også utarbeidet en egen laskelusveileder av Veterinærinstituttet i samarbeid med næringen. Den skisserer forebyggende tiltak, arbeid for telling av lus og behandlingsmetodikk og fremgangsmåter. Skisserte tiltak: Bli mindre avhengig av medisiner Foring og bruk av nedstrøms- og oppstrømssoner Brakklegge soner Bruk av leppefisk Forsterket notkontroll og rene nøter Lusefangere/filtre på alle brønnbåter Kompetanseheving i næringen Spredningshemming ved transport Spredningshemming på slakteri Marin nærings utfordringer de kommende 10 år Samspill har spurt ulike aktører innen næringen om hva de tror vil bli næringens største og viktigste utfordringer de nærmeste 10 år. Vil det være å få knekt lakselus- koden, håndtere konsekvensene av klimaendringene, eller å få synligjort næringen bedre? Eller vil utfordringene være noe helt annet? Ole Erik Lerøy, styreleder i Marine Harvest og styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Det er høy etterspørsel etter sunn og god norsk laks. All biologisk produksjon har imidlertid utfordringer, og disse må minimeres gjennom forskning og utvikling av vaksiner, legemidler og utstyr. Havbruksnæringen må sikre bærekraftig matproduksjon, og dokumentere for omverdenen at virksomheten er bærekraftig og miljøvennlig. Henning Beltestad, konstituert konsernleder, Lerøy Seafood AS Hovedutfordringen fra vårt ståsted er å få folk til å spise mye mer fisk. Vi ønsker å være en innovativ leverandør, og trenger å utvikle produktene tilpasset brukernes behov. Hvis du ser på produsenter innenfor kjøtt og kylling, har de hatt en mye sterkere innovasjon enn sjømat, og dette er en stor utfordring for oss. Birgitte Sørheim, Markedssjef, Fish Pool ASA Vi mener at den største utfordring for næringen er å skape en større forutsigbarhet på bunnlinjen til aktørene i verdikjeden, innen oppdrett så vel som i tradisjonelt fiskeri. Det har historisk vært for store og uforutsigbare prissvingninger innen oppdrett og fiske som rammer vekselvis produsent og bearbeidingsindustrien. Hans Inge Algrøy, Regionsjef, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Region Sør-Vest Norge Forholdet til omgivelsene er en utfordring ut fra en diskusjon om hvor dype spor oppdrettsnæringen skal tillates å etterlate seg i miljøet. En annen utfordring er at stadig mer krevende og usaklige miljøorganisasjoner driver kampanjer for å sverte næringen, og det synes som om at disse greier å påvirke myndigheter og andre som sørger for rammebetingelser for næringen. Det er også en stor utfordring å få innpass i mediene med historiene om hva næringen skaper av verdier og valutainntekter til landet, arbeidsplasser, bosetting i distriktene, ringvirkninger til andre næringer osv. Peter M. Haugan, Universitetet i Bergen Internasjonalt ser vi tendenser til at man kun vil selge villfisk. Det kan bli en utfordring om vi ikke klarer å få til en bærekraftig utvikling på oppdrettssiden. Og kanskje burde vi også stimulere mer til produksjonen av villfisk og ikke utelukkende satse på opprett. 8 SAMSPILL // 0210

9 GJESTESKRIBENT Et næringsliv å være stolt av Trond Giske Nærings- og handelsminister Bergensregionen har et næringsliv som presterer og som vi kan være stolte av. Få steder i Norge har tilsvarende erfaring med å drive næringsvirksomhet i krevende globale markeder. Dere vet at det ikke nytter med hvileskjær og at vi må ha et næringsliv med stor omstillings- og innovasjonsevne. Det å være næringsminister er et privilegium. Det er meningsfullt, engasjerende og motiverer meg til å stå på for næringslivet. Jeg er opptatt av å ha god kontakt med næringslivet og har lagt stor vekt på å besøke bedrifter i hele landet og innenfor mange bransjer. Bedriftenes utfordringer kan være forskjellige, men felles for dem alle er viljen til å møte nye utfordringer og se nye muligheter. I Norge er vi flinke til å anerkjenne store idrettsprestasjoner. Slike prestasjoner gir oss identitet og samhold. Prestasjonene er ikke mindre i norsk næringsliv. Bergen er en av Europas mest populære cruisedestinasjoner, og Fjord- Norge ble høsten 2009 kåret til verdens mest attraktive reisemål av det internasjonalt anerkjente magasinet National Geographic Traveler. Det arbeidet som er gjort her på Vestlandet, er et forbilde for reiselivsnæringen i hele landet. Det er derfor ikke tilfeldig at reiselivsklyngen i Fjord-Norge er pekt ut som et Norwegian Centre of Expertise innenfor reiseliv. Den petroleumsrelaterte næringsklyngen i Bergens-regionen, som dekker hele verdikjeden fra forskning og utvikling til leverandørindustri, er et godt eksempel på norsk næringslivs kvaliteter. Den sysselsetter over personer i en sammenhengende kjede av bedrifter fra Stord i sør til Mongstad i Nord. Subsea-klyngen i Bergensregionen har hatt god vekst de senere år. Regionen er internasjonalt konkurransedyktig innenfor undervannsteknologi, og har fagmiljøer som opererer internasjonalt. Sjøfart har lange tradisjoner og har vært avgjørende for utviklingen av Bergensregionen. Her finnes det rederier, verft og leverandørbedrifter som er internasjonalt konkurransedyktige innenfor sine nisjer. Bare i Bergen er det om lag 40 rederier som seiler internasjonalt. Norge er en betydningsfull fiskerinasjon og står sterkt innenfor havbruk. Bergensregionen spiller også en viktig rolle innenfor marine næringer, og regionen har blant annet ledende kompetansemiljøer innenfor marin biologi og forvaltning av marine ressurser. Til tross for tilbakegangen i verdensøkonomien har eksport av norsk sjømat aldri vært større enn i Det tyder på en næring som er offensiv. Jeg vil understreke at vi har vært gjennom det tøffeste tilbakeslaget for verdensøkonomien på over 70 år. Globalt har bestillingene av nye skip stupt, og offshoreverkstedene venter redusert kapasitetsutnyttelse. Flere verft har allerede redusert aktivitet og permitteringer. Norske verft og Foto: Henrik Kreilisheim leverandørindustri har imidlertid vært gjennom kriser før, og arbeidstakere og bedriftsledelse har brettet opp ermene for å finne nye muligheter, vinne nye markeder og få flere bein å stå på. Vi må tenke fremover gjennom teknologiske nyvinninger, mer miljøvennlige skip og innretninger for fornybar energi til havs. Dette er en utfordring vi skal klare. Jeg er opptatt av at næringspolitikken skal styrke det næringslivet vi har og stimulere til at ny virksomhet vokser frem. Vilkårene for å drive næringsvirksomhet i Norge skal være både stabile og forutsigbare. Vi må ha rammebetingelser som bidrar til økt produktivitet i næringslivet og som gir lønnsomme, innovative og konkurransedyktige bedrifter. Myndighetene legger rammebetingelsene, og deretter er det opp til næringslivet å utnytte mulighetene. Regjeringen vil spille på lag med næringslivet og næringsmiljøer som har vilje og evne til å skape nye muligheter. I Innovasjonsmeldingen, den første stortingsmeldingen om innovasjon, har vi stadfestet fortsatt satsing på områder der vi har kompetanse og fortrinn. Dette gjelder fisk- og havbruksnæringen, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø. Det er nettopp innenfor disse områdene næringslivet i Bergensregionen står sterkt. Jeg er derfor overbevist om dere fortsatt vil prege næringslivet i Norge med innovative og framtidsrettede bedrifter! SAMSPILL //

10 Forskning mot nye dybder Ytterst på Nordnes ligger hovedkontoret til et av verdens største og fremste marine forskningsinstitutter. Både myndigheter, næringsliv og media setter sin lit til ekspertisen ved Havforskningsinstituttet (IMR). TEKST // kjersti friele - Foto // Mareano/Havforskningsinstituttet Hovedoppgaven vår er å gi råd til myndighetene om forvaltning av ressursene og miljøet i havet og på kysten, sier kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft. Det er ingen liten oppgave. Norge har havområder som er syv ganger større enn landet selv, og fisk er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Bare i fjor ble det eksportert fisk og fiskeprodukter til en verdi av nesten 45 milliarder kroner. Norge er for mange synonymt med hav og fisk. Kanskje ikke så rart, da, at Havforskningsinstituttet i Bergen tiltrekker seg forskere ev 25 ulike nasjonaliteter og fyller fire bygninger bare her i byen? Bydelen Nordnes stiller forøvrig i en særklasse, hva marin virksomhet angår. Her ligger nemlig også Fiskeridirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på rekke og rad. En slik tetthet av fiskefolk finnes ikke maken til i hele verden! fastslår Toft. Internasjonal Selv om mesteparten av aktiviteten til IMR foregår i norske farvann, er havforskning en utpreget internasjonal virksomhet. IMR samarbeider tett med forskningsmiljøer i andre land, ikke minst med vår store nabo i øst. Russland er en av våre viktigste samarbeidspartnere. Det har de vært helt siden 1950-tallet, sier Toft. IMR er dessuten medlem i Det internasjonale råd for havforskning. Her møtes forskere fra 20 land for å diskutere og gi råd om hvor mye som kan høstes fra havet. Og norsk kompetanse har en høy anseelse ute i verden. Våre forskere brukes mye internasjonalt, både som foredragsholdere og til å evaluere andres forskning. Vi er også blant de institusjonene i Norge som får størst tilslag på forskningsmidler fra EU, forteller Toft. Bare halvparten av driften dekkes nemlig av kyst- og fiskeridepartementet over statsbudsjettet. Resten må IMR skaffe til veie på andre måter. Vi konkurrerer med andre institusjoner om midler fra Norges Forskningsråd, EU og andre instanser. Dette er en viktig del av vår virksomhet og bidrar til å skjerpe oss, forteller kommunikasjonsdirektøren. Klima og bunnforhold Ett av de store temaene i tiden er, ikke uventet, klimaproblematikken. IMR er med i Bjerknessenteret for klimaforskning, og har et stort forskningsprogram på klima og fisk. Hensikten er å finne ut hvordan klimaendringer påvirker ressursene i hav, kyst og akvakultur. Målet er å sikre en bærekraftig forvaltning som gjør ressursene i havet tilgjengelig også for fremtidige generasjoner, sier Toft. Den faglige aktiviteten ved Havforskningsinstituttet er organisert i 10 store forskningsprogram. Ett av de største er MAREANO, et unikt bunnkartleggingsprogram i samarbeid med blant annet Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk, sjø. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Resultatene gjøres tilgjengelig på egne nettsider og visualiseres ved hjelp av kart og bilder. For første gang er det tatt høyoppløselige bilder av havbunnen helt ned til meter, en dybde vi aldri før har kunnet se. Her ser vi koraller, sjøplanter og svampesamfunn, og vi får kartlagt hvilke fisketyper og bunndyr som finnes der. Det er også tatt prøver for å lokalisere sårbar natur, forteller Toft. Resultatene inngår i kunnskapsgrunnlaget for revisjonen av Forvalt- 10 SAMSPILL // 0210

11 ningsplan Barentshavet, som ble overlevert miljøvernmenister Erik Solheim i midten av april. Fremtidige utfordringer Selv om kunnskapen om marine forhold aldri har vært bedre enn nå, er det fortsatt nok av oppgaver å ta fatt på for forskerne. Det er viktig å finne ut mest mulig om forsuring, klimaendringer og temperatur i havet. Det ligger også store utfordringer i forhold til å sikre en bærekraftig akvakultur. På alle disse områdene vil vi bidra med kunnskap, sier Toft. IMR har eget rederi, og disponerer seks forskningsfartøy som til sammen har rundt reisedøgn i året. For å kunne opprettholde den omfattende virksomheten, er instituttet avhengig av stadig tilfang av dyktige forskere. Å rekruttere gode folk er en kjempeutfordring. Vi er nødt til å få ungdom interessert i realfag, og i å jobbe med naturen og finne ut hvorfor den oppfører seg som den gjør. Havforskning er utrolig viktig for Norge og for fremtiden! fakta// havforskningsinstituttet Det største marine forskningsmiljøet i Norge, med rundt 730 ansatte i Bergen, Tromsø, Matre, Austevoll og Flødevigen, samt fartøyer Hovedaktiviteten er forskning og rådgivning om akvakultur og økosystemer i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen Driver også bistandsrettet aktivitet gjennom Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid Disponerer seks store forskningsfartøy Omsetning på ca. 830 millioner i 2009 Tar tyskerne virkelig all fisken? Lurer du på hvor mye fisk tyskere og andre fiskeentusiaster får med seg når de ferierer her til lands? Snart får du svaret. I mai legger nemlig Havforskningen frem tall som viser hvor mye turister faktisk fisker i Norge. Vi er i ferd med å avslutte et 3-årig forskningsprosjekt om turistfiske, og det skal avholdes to viktige internasjonale møter i Bergen om dette temaet nå i sommer, opplyser kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft. SAMSPILL //

12 Audun Wiborg, Peter M. Haugan, Birgitte Sørheim og Tore Alfheim. Bergensregionen i verdenstoppen Den marine næringen i Bergensregionen er i verdenstoppen og utgjør over 500 bedrifter med ansatte. Sektoren spenner over hele verdikjeden, fra forskning via produksjon og foredling til salg og markedsføring. TEKST // Torben Blindheim - foto // atle kvamme Ressursgruppe Marin i Bergen Næringsråd har høy kompetanse innenfor sektoren, og ressursgruppemedlemmene representerer ulike nettverk som sammen jobber for å styrke Bergensregionen som verdensledende innenfor den marine næringen. Tredelt næring: Fiskeri, havbruk og forskning Den marine næringen er delt inn i tre områder; Fiskeri, havbruk og biomarin. Bergensregionen har en sentral rolle på alle disse områdene. Vi deler næringen inn slik fordi dette er tre nokså ulike måter å drive den marine næringen på, selv om alle tre har til felles at de er organismer som oppholder seg under vannoverflaten, forklarer leder i ressursgruppe Marin, Torben Foss. Som fiskeriregion er Bergen svært sterk på pelagisk fiske, hvor Austevoll er en enorm aktør. Når det gjelder havbruk har vi alltid hatt en fantastisk posisjon grunnet vår unike geografi og historiske røtter. Oppdrettsnæringen i regionen er enormt sterk, og mange av de største oppdrettsanleggene i landet har sin lokalisering i Bergensregionen. Under det biomarine er vi helt i toppsjiktet med et veldig godt og viktig marint forskningsmiljø, hovedsakelig finansiert av staten. Handel også viktig Når man snakker om den marine byen Bergen, er ressursgruppen også opptatt av at man ikke bare fokuserer på det som er under vannflaten. Det er veldig viktig at man ikke glemmer selve handelen med fisk. Den lever også i beste velgående her i regionen, bare i en litt annen form, presiserer Torben Foss. Han mener et godt eksempel på dette er hvordan de tradisjonelle fiskermiljøene på Austevoll og handelsmiljøene her i Bergen har fått til et glimrende samarbeid. Skal bli det sterkeste marine miljøet i verden Hovedmålet for ressursgruppen å bidra til at Bergensregionen blir det sterkeste marine miljøet i hele verden. Gruppen jobber selvsagt også med å synliggjøre bedriftene og kompetansemiljøene i vestlandsregionen, og å få til en en sterkere kobling mellom FoU-miljøer og bedriftene. Vi ser at det utvikler seg flere og flere store sjømatselskaper i flere land. Vi i ressursgruppe Marin mener at hovedkontoret for disse bør ha sete her i Bergen, rett og slett fordi dette er det stedet hvor kompetansen til å lede og drive disse selskapene er til stede mer enn noe annet sted i verden, konstaterer Torben Foss. Vi rendyrker og skal presentere tanken om Bergen som den største sjømatarena i verden. Dette skal markedsføres elektronisk og skal gjøre det lett å nå alle aktører som opererer i Bergensregionens marine næring. Torben Foss, leder i ressursgruppe Marin, om Bergensregionens tredelte næring: fiskeri, havbruk og forskning. Ressursgruppe// Marin Torben Foss - leder Price Waterhouse Coopers Audun Wiborg Novator Birgitte Sørheim Fish Pool ASA Peter M. Haugan UiB Lars Olav Lie Liegruppen Tore Alfheim Innovasjon Norge Kjell Bjordal EWOS 12 SAMSPILL // 0210

13 Dra nytte av viktige kontakter - bli medlem av Bergen Næringsråd Bergen Næringsråd er næringslivet i bergensregionens viktigste og største nettverksorganisasjon. Vi er et talerør og en pådriver mot myndighetene, en møtearena, kontaktformidler og informasjonskanal for våre medlemmer. Hvis du ønsker å påvirke din bedrifts rammebetingelser, søker inspirasjon og kunnskap og ønsker å treffe andre næringsdrivende i åpne nettverk, bli medlem av Bergen Næringsråd! Bedriftsmedlemskap (1-10 ansatte) inkl. 1 person kr ,- (11-50 ansatte) inkl. 2 person kr ,- (over 50 ansatte) inkl. 4 person kr ,- Gründerbedrift, første året kr ,- (1-10 ansatte) Ekstrapersoner kr ,- Medlemskap kun i Nettverk U37 kr.575,- Medlemmer får rabatter på utsendelser og Handelskammertjenester. Kontakt oss på eller meld deg inn via våre nettsider

14 Prisen på laksen i Kina bestemmes på Fantoft Fish Pool ASA er den eneste regulerte markedsplassen for kjøp og salg av finansielle kontrakter og opsjoner for fisk og annen sjømat i verden. Og de er lokalisert på Fantoft i Bergen. «En regulert markedsplass sikrer brukerne» TEKST // Jannecke pettersen - foto // fishpool Energi og fisk Ideen til fiskebørs oppstod som følge av at adm. dir i Bergen Energi AS, Bill Schjelderup, i 2004 så sterke likhetstrekk mellom prissvingningene i fiske- og energimarkedene. Begge sektorer preges av store volum, store svingninger i pris og stor usikkerhet knyttet til fremtidig inntekt/kostnad for aktørene i næringen. Samtidig var laksenæringen akkurat kommet igjennom en tøff periode med priser under kostpris og mange konkurser. Bankene var derfor meget opptatt av at deres kunder skulle få tilgang til et verktøy som kunne bidra til større forutsigbarhet på inntektssiden. Bankene DnB Nor, Nordea Bank Norge og 4 andre sparebanker var derfor pådrivere for å få etablert en sjømatbørs. Børsens lokalisering kom fra det faktum at det var Bergen Energi AS som grunnla selskapet og ønsket at markedsplassen skulle lokaliseres til Bergen, som er viden kjent for sin lange tradisjon innen fisk og sjømatseksport. I sterk vekst Fish Pool ASA er i sterk vekst som den eneste regulerte markedsplass for handel med fisk og sjømat, og akkumulert handelsvolum har passert 3,5 mrd. NOK siden starten i Bak Fish Pool står Imarex NOS ASA, de norske bankene DnB NOR, Nordea Bank Norge, 4 sparebanker samt selskapene GC Rieber AS og Bergen Energi AS. Fish Pool ASA har lisens fra Det Norske Finansdepartement til å drive som regulert markedsplass. Det vil si at de har samme regelverk som en børs og er underlagt overvåking og kontroll av Kredittilsynet. Fish Pool har en sterk posisjon i laksenæringen. Typiske brukere av markedsplassen er aktører i verdikjeden laks i Europa; oppdrettere, eksportører/importører, og foredlingsindustrien. En regulert markedsplass sikrer brukerne: Nøytralitet og likebehandling av alle aktører Trygghet i handel og god kvalitetssikring Objektivitet og høy etisk standard Finansielle kontrakter alfa og omega De finansielle kontraktene som Fish Pool tilbyr er et verktøy som vil bidra til bedre risikostyring og forutsigbarhet i en næring som er preget av sterkt svingende priser. Denne type kontrakter fungerer uavhengig av fysiske leveranser av fisk og det fundamentale i konseptet er at kjøpere og selgere - med Fish Pool ASA som tilrettelegger - blir enig om en pris for et gitt volum for en fremtidig leveranse. Når kontrakten kommer til levering vil det ikke forekomme noen som helst form for fysisk flytting av produkt mellom kjøper og selger, men det vil bli foretatt en avregning mellom kontraktsprisen for den avsluttede perioden og spotprisen målt gjennom Fish Pool IndexTM. Hvis prisen i spotmarkedet er høyere eller lavere enn kontraktsprisen for den gitte perioden vil selger utbetale differansen til kjøper. Resultatet blir at begge parter vil ende på en pris på det nivået som kontrakten ble inngått på Fish Pool. 14 SAMSPILL // 0210

15 Din juridiske samarbeidspartner innen fiskeri og havbruk Fiskeri- og havbruksnæringen er et satsningsområde for Thommessen. Vi har god kunnskap om bransjen og kan bistå aktørene med spesialisert kompetanse innenfor Oppkjøp og omorganiseringer Konfliktløsning og prosedyre Fast eiendoms rettsforhold Konsesjoner og tillatelser Skatt og avgift Selskap og finans Eksportvirksomhet EU- og konkurranserett Advokatfirmaet Thommessen AS, Strandgaten 209, Postboks 1970 Nordnes, 5817 Bergen, Telefon Thommessen er et av Norges ledende forretnings advo kat firmaer med 295 medarbeidere. Vi har 180 advo ka ter og advokat full mek ti ger på kontorer i Bergen, Oslo og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske om rå der og en vesentlig del av virk som heten er inter na sjo nalt orientert. EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING NORNE SECURITIES KYTE NÆRINGSMEGLING Reaktor Foto: Knut Egil Wang Spiller det noen rolle at banken din kjenner næringslivet på Vestlandet? Er ikke alle banker temmelig like, med nesten like tjenester? Vi mener at det finnes noen viktige forskjeller. Som det å ha bedriftsrådgivere med god bransjekunnskap ved alle våre 61 kontorer i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Våre lokale rådgivere ønsker å engasjere seg i utviklingen av de bedriftene som har valgt å skape verdier sammen med oss. En del av dette arbeidet er å sette fokus på fremtidig næringsutvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og fagkonferanser. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er en pådriver for vekst og utvikling i samfunns og næringslivet på Vestlandet. Vår satsing er regio nal, ikke internasjonal. Det gjør at vi kan være tettere på de viktige beslutningene. Vi er herfra. Det gjør en forskjell.

16 Daglig leder Morten F. Holst i Carl Stahl sammen med bedriftsrådgiver Anne Lise Krossgått Førre i SpareBank 1 SR-Bank. Pensjonen trygt fortøyd Carl Stahls norske virksomhet ledes fra Bergen. Firmaet produserer fortøynings- og løfteutstyr til offshore, industri, fiskeri og oppdrettsnæringen. Nå kan de ansatte glede seg over en raus innskuddspensjon med tilknyttet uførepensjon og gruppelivsforsikring. Spare- Bank 1 SR-Bank ble valgt som totalleverandør både på bank, pensjon og forsikring. I valget av samarbeidspartner, ønsket vi en totalleverandør som også kunne dekke behovet vårt på nasjonal basis, forteller administrerende direktør Morten Holst i Carl Stahl AS. Nå har vi samlet både bank, finansiering, leasing, skadeforsikring og pensjon hos SpareBank 1 SR-Bank. Vi vurderte en rekke aktører, men samlet sett hadde Spare- Bank 1 SR-Bank de beste betingelsene. I spørsmålet om pensjon fikk vi dessuten bevist at banken gir god oppfølging og individuell veiledning, sier Holst. Pensjon har et komplisert regelverk og det er mye å sette seg inn. Alle bør ha et bevisst forhold til egen pensjon, men som daglig leder kan jeg ikke gå inn i detaljene til hver enkelt ansatt. Det var viktig for oss å finne en samarbeidspartner vi kunne ha tillit til, og som kunne gi svar på spørsmålene de ansatte hadde. Vi arrangerer alltid et eget informasjonsmøte for de ansatte, forteller bedriftsrådgiver Anne Lise Krossgått Førre i SpareBank 1 SR-Bank. I dette møtet svarer vi på spørsmål den enkelte måtte ha. Dessuten får alle demonstrert hvordan de kan sjekke sin egen pensjon på våre nettsider. Vi oppfordrer dem også til å logge seg inn på nav.no. Der får de et godt bilde av hvilken folketrygd de kan forvente seg når de går av med pensjon. Førre synes det er flott at Carl Stahl AS har valgt den best mulige innskuddspensjonen innenfor OTP-bestemmelsene. I tillegg har bedriften tilknyttet en gruppelivsordning som kommer til utbetaling både i tilfelle død og uførhet. Det var viktig for oss å finne en samarbeidspartner vi kunne ha tillit til, og som kunne gi svar på spørsmålene de ansatte hadde. Vi kunne definitivt kommet unna med en lavere ytelse, kommenterer Holst. Men vi ser at pensjon er et viktig spørsmål for de ansatte, og tror dette bidrar til at vi har en så stabil arbeidskraft. Hos oss er det nesten ingen som slutter, sier han og tar det som et tegn på trivsel og tilfredshet. Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

17 >> >> EIENDOMSSEMINAR, BERGEN INVESTOR >> >> >> >> EIENDOMSSEMINAR, BERGEN LOKAL GRÜNDER >> >> Vi skaper arenaer der våre kunder møtes til faglig påfyll, nyttig meningsutveksling og stimulerende sosial mingling. Her treffer du folk som vil det samme som deg, nemlig å bli enda bedre på å gjøre gode forretninger. Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.

18 TEMA: marin næring Marin hovedstad step by step Nye prosjekter har gitt 500 millioner kr i tilskudd og mer enn 20 forskerstillinger de siste to år. Likevel skulle vi gjerne hatt mer blest om Bergen Marine Forskningsklynge mener professor Peter M. Haugan, som er klyngens faglige leder. TEKST - FOTO // atle kvamme Bergen Marine Forskningsklynge ble lansert med brask og bram i starten på 2008, der mer enn 700 forskerårsverk ble koplet sammen for å gi Bergen samlet kapasitet på marin forskning. Det overordnede målet er å realisere visjonen om å utvikle Bergen til europeisk marin hovedstad. Samspill ønsket å sjekke status etter to år har det skjedd noe? Gradvis styrking -Vi er ikke der at ordfører, byrådsleder, næringslivsledere og universitetsledelse fremhever Bergen Marine Forskningsklynge i alle sine presentasjoner. Men vi har beveget oss noen viktige skritt i riktig retning. Forskningsmiljøene har merket at det skjer noe, og vi tror også folk utenfor har fått med seg at det skjer noe innen marin forskning i Bergensregionen, sier Peter M. Haugan. Kompetanse, penger og utstyr De tiltak som er i gang har økt forskningsaktiviteten. Det vil si at vi har fått tilført mer penger, flere forskere, mer utstyr og mer kompetanse. Jeg kan trekke frem følgende tiltak der forskningsklyngen har vært pådriver eller medansvarlig: NORCOWE det nye senteret for offshore wind. Få hadde trodd vi skulle nå opp i konkurransen, men vårt samspill i regionen og med aktører utenfor brakte oss i posisjon til å få opprettet FME-senteret. Det gir oss statlige midler og utstyr i 5-8 år fremover, opp mot 250 mill kr over hele perioden. Klimaforskningen i Bergen har kommet i posisjon til å få 20 mill kr direkte fra staten som en fast bevilgning fremover. Det plasserer Bergen og vår klynge i en unik posisjon innen klimaforskning. Hjortsenteret har vi arbeidet med i flere år, og har nå inne søknader som vi håper kan realisere senteret. Det skal bli et større senter som forsker i dybden på problemstillingene omkring fiskeri og oppdrett. Dette blir større en de såkalte SFF (Senter for fremragende forskning). Økt kontakt mellom de åtte marine miljøene gjennom møtepunktene i forskningsklyngen. Når forskere fra klima, miljø, havforskning og fisk møtes regelmessig, vil vi ha en erfaringsutveksling som er unik. Møteplass marin som er etablert i tett samarbeid med Bergen Næringsråd, brukes til å sette relevante saker på dagsorden og få allmenn interesse for forskning og team som vi til daglig er opptatt av. I neste omgang gir det nye ideer, nye oppgaver og nye prosjekter. Målebøyer gir viktig informasjon, sier Peter M. Haugan. Europeisk marin hovedstad? -Ja, still gjerne spørsmål med det, men med vår marine kompetanse er vi i elitesjiktet. Vi konkurrerer med Southampton, Bremerhaven/ Kiel og Brest. Innen Norge samarbeider vi med de fleste andre forskningsmiljøene på marin side, men det er ikke tvil om at Bergen står sentralt innen havforskning, miljø og på prosjekt i Midt-Norge og på Svalbard. bergen marine// forskningsklynge Men vi må ha sterke talspersoner også utenom forskingsmiljøene som fremmer vår sak nasjonalt og internasjonalt for å holde stillingen. Det marine må frem i pannebrasken politisk, i næringslivet og på universitetene for at vi skal vokse videre inn i denne posisjonen. UiB har tidligere markert seg som det blå universitetet, og dette må vi bygge videre på. Åtte aktører med over 700 forskere innen marin forsking og utdanning er knyttet sammen i et nettverk og et forpliktende samarbeid: Christian Michelsen Research AS Havforskningsinstituttet Helse Bergen Nansen senter for miljø- og fjernmåling Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NOFIMA Unifob AS Universitetet i Bergen Marin forskningsklynge ble etablert 8. januar SAMSPILL // 0210

19 «det er ingenting som tyder på at vi skal tone ned vår marine satsing» Vi er et breddeuniversitet og må ikke spisse oss slik at mangfoldet forsvinner, sier rektor Sigmund Grønmo. det blå universitetet! Universitetet i Bergen har i gjennom mange år vært profilert for omfattende aktivitet innen marine fag og marin forsking. -dette er vi stolt av og satsingen opprettholdes, sier rektor Sigmund Grønmo. TEKST // ATLE KVAMME - FOTO // BErGEN NærINGSrÅd utvidet, både mot våre egne som Uni Research og CMR, og mot Nansensenteret og Havforskningen. Og gjennom dem utvider vi stadig kontakten med næringslivet, blant annet gjennom deltakelse i Senter for forskningsbasert innovasjon og Bergen Marine Forskningsklynge. Og oppmerksomheten vi har fått i Bergen Næringsråd og de innspill vi har fått via dere, bidrar til å videreutvikle oss og relasjonene mot næringslivet. Gjennom at våre forskere og andre ansatte også inviteres inn i næringsrådets ressursgrupper, får vi signaler og utvikler relasjoner som er viktig både for oss og næringslivet. Marin næring har også gitt sterke signaler på at vi utfører nyttig arbeid, blant annet at vi har bidratt aktivt for å få bukt med sykdommer i startfasen innen oppdrett slik at dette kunne bli en viktig næring i Norge, avslutter Grønmo. Koplingen mellom den marine næringen og Universitet i Bergen (UiB) har vært et av de mest fremtredende samarbeid mellom utdanning/ forskning og næringsliv. Regionen er sterkt på den marine siden med blant annet UiB og Havforskningsinstituttet, og samarbeidet med fiskerinæring og oppdrettsnæring har vært grunnleggende for at Norge skal ligge i verdenstoppen i disse næringene. UiB har til og med begrunnet valget av logofarge med hovedfargen er blå maritim som henspeiler på tanken om det blå universitetet. sterk satsing, men forsiktig med spissing -UiB har utviklet seg med stor bredde, ikke bare innen marine tema, men også på en rekke andre viktige områder. Derfor har vi siste årene vært mer forsiktige med å bruke betegnelsen det blå universitetet fordi vi kan risikere at vår virksomhet framstilles som smalere enn den er. -Men vi har ikke satset mindre på marin virksomhet. Vi har fortsatt en tredel av vår faglige virksomhet knyttet til marint område, og marin sektor er det ene av to langsiktige satsingsområder. Den andre er utviklingsrelaterte, globale tema, sier rektor Sigmund Grønmo. Holder trykket i ny strategisk plan - Forskningen vår foregår i tilknyting til ulike institutter og fakulteter, og vi har økt våre midler til det marine området hvert år. Bruker også midler til å støtte søknader fra marin side til større prosjekter nasjonalt og internasjonalt. - Vi er nå inne i en fornying av vår strategiske plan som skal gjelde fra 2011 og fremover, og det er ingenting som tyder på at vi skal tone ned vår marine satsing. Innenfor den blå siden har vi 3 sentre for fremragende forskning: Klimastudier, petroleumsforskning og geobiostudier. På disse feltene har vi en langsiktig prioritering, og marin side har opprettet en egen strategisk gruppe som sørger for at bredden blir ivaretatt. stadig bedre samarbeid Samarbeidet med næringslivet og i randsonen med instituttene blir stadig JURIDISK BISTAND GJENNOM GENERASJONER Advokatfirmaet Harris er med sine 28 advokater det største lokale advokatfirmaet i Bergen. Vi yter bistand til næringsliv, kommuner/offentlige etater og privatpersoner innenfor de fleste rettsfelt. Vi tror på verdien av å søke rådgivning i tidlig fase av prosjekter. Slik forebygges fremtidige tvister og skapes trygghet og forutsigbarhet. Dette viser seg ressursbesparende. Ved tvister legger vi vekt på å søke rimelige forhandlingsløsninger i tide. Hvor prinsippavklaringer er nødvendig, har vi som mål å bidra til klarhet i prosedyre for domstolene. På denne måten vil vi kunne være med å sikre verdier for våre klienter. Bergen Dreggsalmenningen 10/12 Tlf Førde Naustdalsvegen 1B Tlf SAMSPILL //

20 MED OVER 100 ÅRS SJØMATERFARING På slutten av 1800-tallet startet Ole Mikkel Lerøen å selge levende fisk på fisketorget i Bergen. Fisken ble slept i fiskekister etter robåten hans, en rotur på 6 til 12 timer. I 1939 etablerte Hallvard Lerøy sr. og Elias Fjeldstad Hallvard Lerøy AS. Firmaet var et tradisjonelt familieselskap fram til det ble omdannet til allment aksjeselskap i I 2002 ble Lerøy Seafood Group ASA børsnotert. Konsernet er i dag verdens nest største produsent av laks og ørret. HALLVARD LERØY AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, N-5020 Bergen, Norway. Telefon:

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Morgendagens marine kraftsentrum

Morgendagens marine kraftsentrum Morgendagens marine kraftsentrum Marineholmen forskningspark i hjertet av Europas marine hovedstad Fremtiden ligger i havet C90/M100/Y20/K15 C100/M0/Y31/K23 Marineholmen forskningspark fremtidens marine

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga FISKERIFORUM VEST HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil]

Kjære alle sammen. Spillet om laksen hvordan lykkes vi? Side 1 av 16. [Foil 1: Åpningsfoil] Side 1 av 16 Nærings- og fiskeridepartementet Åpningstale Tekmar 1. desember kl: 10:00 Clarion Hotel og Kongress Trondheim Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Tildelt tid: 20 min Lengde: ca. 2000 Spillet

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA Fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert havbruksnæring! Bjørnar Johansen rektor ved Frøya videregående skole Frøya Frøya vgs 1 Havbruksnæringa endres

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010. Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus. Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar 2010 Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus Lusalaus Utfordringer PD Lakselus Resistens/nedsatt følsomhet, multiresistens

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda

Detaljer

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik 1.10.2013

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik 1.10.2013 Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal Rørvik 1.10.2013 Gratulerer med opprykk for en inspirasjon! De fleste respondentene er eiere og ansatte/ledere i privat sektor 10 9 8 7 1 0,525 0,4 0,05 0,025

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.

Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min. 1 Maritimt Utdanningsforums Fagkonferanse 20.11.06 Statssekretær Frode Berge Kielfergen MS Color Fantasy (kl.11:15, varighet 30 min.) Kjære alle sammen, Takk for invitasjonen! Da vi for litt over ett år

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 «Stø kurs mot nye muligheter» - HAV21 Videreføre vinnerresept

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer