LINDESNES KOMMUNE. - et fyrtårn for helse og trivsel. Godkjent av Lindesnes kommunestyre i møte og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LINDESNES KOMMUNE. - et fyrtårn for helse og trivsel. Godkjent av Lindesnes kommunestyre i møte 21.06.07 og 15.11.07."

Transkript

1 LINDESNES KOMMUNE - et fyrtårn for helse og trivsel Foto: Rolf Dybvik Godkjent av Lindesnes kommunestyre i møte og Kommuneplan

2 De nye veiene Eventyr fra virkeligheten i Lindesnes Kommuneplan for Lindesnes kommune En ting er sikkert, skal du over på en ny vei, må du våge å vike av fra den gamle. Det var det en liten by langt sør i landet langt nord på kloden inviterte innbyggerne sine til å gjøre. Og det er jo ikke alltid like lett, for avvikere har ikke alltid høyeste status. Nå hadde det seg sånn at det var blitt fastslått av dem med kunnskap og myndighet at det i denne lille byen stod verre til enn i en del andre byer. Det var blant annet flere som var deprimerte, flere utøvde vold og litt for mange klarte ikke å tjene til livets opphold. Innbyggerne bestemte seg derfor for en mer menneskelig vei. Først ble de som allerede klarte seg ganske bra, invitert til å komme med sine visjoner og vyer. Det ble et dokument som de kalte kommuneplan. Men deretter gikk de ut på gater, sykehjem, skoler, barnehager, psykiatriske institusjoner og spurte menneskene som var der om hva som skulle til for at de fikk et bedre liv. Jo, svarene ble nokså like de. Det første menneskene trengte var varme og kjærlighet til tross for forskjeller og skavanker. Dette trengte Helga og Kåre når de kom haltende inn på trygdekontoret for å be om støtte. Når Lilja Olsen måtte gå til sosialkontoret for å be om penger til skoleturen til sønnen, så trengte hun egentlig like mye en forståelse og et smil som selve pengene. Og det fikk hun. Og Kalle som datt ut av skolen og bare laget bråk i helgene, som ruset seg og drakk, fikk annet å være opptatt av den dagen han fikk eget kontor i kommunebygget og ble sjef for ungdomskafeen i byen. Ali i femte klasse ble heller ikke den samme som mobbet daglig etter at Jørgens familie inviterte Alis familie til kaffe en søndag. Det andre menneskene trengte var å bli spurt og tatt på alvor i ting som angikk livene deres. Dette gjaldt både på institusjoner, i barnehager, i skoleklasser og på arbeidsplasser. På skolene begynte de å spørre elevene hva som skulle til for at de trivdes godt i stedet for at voksne lærte seg programmer mot mobbing som de ville gjennomføre. Lærerne spurte elevene hvordan de måtte være for at de ble trygge og lærte godt. Institusjonslederne spurte dem som var på institusjonene om hva de trodde skulle til for at de kom seg videre i livet. Barnevernsarbeideren satt seg ned for å høre hva Kamilla og Johan hadde å fortelle om fosterhjemmene og institusjonene de hadde vært på og hvilke drømmer de hadde for framtida si. Og de ble tatt på alvor... forts. siste side - 1 -

3 Kommuneplan for Lindesnes kommune Innhold: Forord... 4 Innledning 5 Organisering av planarbeidet 6 Medvirkning. 6 Samfunnsdelen Befolkningsutvikling 7 Status for levekår. 8 Sysselsetting og levekår 9 Inntektsforhold og utdanning 10 Trygdede. 11 Helse og dødelighet Barnevernstilfeller.. 12 Tjenestebehov. 13 Likestilling. 13 Næringsliv Lokalt og regionalt arbeidsmarked, næringsstruktur og utviklingstrekk 14 Landbruk 14 Lokalsamfunnet Bosettingsstruktur, sentra og sentrumsutvikling. 15 Tilhørighet, lokalsamfunnsaktiviteter 16 Lag og foreningsliv.. 16 Friluftsliv og rekreasjon.. 17 Kommunal status Utvalgte nøkkeltall for tjenesteproduksjon 17 Regionalt samarbeid 18 Utviklingstrekk Bosetting og veinett. 19 Et sammensatt bilde 20 Hovedutfordring og mål.. 22 Verdigrunnlaget.. 22 Barnehage 25 Skole.. 27 Kommunen som tjenesteyter og forvalter.. 29 Lokalsamfunnet planlegging og utforming. 31 Kultur og folkeliv. 33 Lag og foreninger.. 35 Kommunens næringsliv.. 37 Veien videre

4 Kommuneplan for Lindesnes kommune Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse. 40 Planprogram.. 40 Byggeområder.. 41 Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder).. 42 Områder for råstoffutvinning.. 43 Båndlagte områder. 43 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag 43 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. 44 Utfyllende bestemmelser Byggeområder 44 Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF-områder).. 45 Generelt byggeforbud langs vann/vassdrag. 46 Regulerte områder - rettsvirkning Dispensasjoner.. 46 Retningslinjer for regulering og enkeltsaksbehandling.. 46 Hytter.. 47 Båthus. 47 Sjø-/redskapsboder.. 48 Brygger 48 Veibygging.. 48 Luftspenn/kabelfremføring 48 Bygghøyde over havnivå.. 49 Flom/skredfare. 49 Relaterte dokumenter: Kommuneplankart Planprogram vedtatt

5 Kommuneplan for Lindesnes kommune Forord Gode oppvekst- og levekår for alle er en viktig oppgave for kommunen. Sosiale endringer de siste årene har ført til framgang på mange områder med økte inntekter og mer utdanning for store deler av befolkningen. De aller fleste lever i trygge omgivelser med god helse og gode økonomiske kår. På tross av denne positive utviklingen er hverdagen for enkelte likevel preget av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er en del av virkeligheten for disse. I Lindesnes har vi erkjent at vi er en kommune som over tid har hatt, og fremdeles har, betydelige levekårsproblemer på flere områder. Med bakgrunn i en dyp bekymring for den delen av befolkningen som opplever en vanskelig livssituasjon med et stadig økende behov for kommunale tjenester, har derfor politikerne besluttet å ta dette problemet på alvor. Gjennom prosjektet Den Nye Veien er målet at Lindesnes blir en kommune der det er godt å leve og bo for alle. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av dette prosjektet. Målet er en kommune i utvikling mot et samfunn der den enkelte opplever at stedet, omgivelsene og tilbudene er tilrettelagt og tilgjengelig for alle. Vi ønsker et samfunn der alle får mulighet til å bruke sine evner og alle får samme mulighet for delaktighet i og ansvar for utviklingen. Skal vi skape gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom, er det viktig at det skapes en felles forståelse i hele samfunnet for viktigheten av å ta vare på hverandre. Det er nødvendig med en felles innsats der vi viser respekt for den enkelte og den enkeltes valg. Denne kommuneplanen og kommuneplanens verdigrunnlag skal danne grunnlaget for all kommunal virksomhet der også lokalsamfunnet, næringslivet og lag- og foreninger preges av de samme verdier. Ivar Lindal ordfører - 4 -

6 Kommuneplan for Lindesnes kommune Innledning: Plan- og bygningsloven forutsetter ( 20) at alle kommuner skal ha en kommuneplan som skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling. Kommuneplanen består av 3 deler: 1. Samfunnsdelen, som omhandler mål og retningslinjer for kommunen som forvalter og samfunnsutvikler 2. Arealdelen, som omhandler forvaltning av arealer og arealressurser 3. Samordnet handlingsplan/økonomiplan Punktene 1 og 2 har i utgangspunktet et tidsperspektiv på 12 år, men det er forutsatt at planen skal vurderes samlet minst en gang i hver kommunestyreperiode. Økonomiplanen gjelder for 4 år, hvorav det første året er bindende for neste års budsjett. Kommunestyret vedtar kommuneplanen. Denne kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at de ulike etater og virksomheter selv utarbeider strategier og forslag til tiltak forankret i kommuneplanens mål og verdisett i løpet av 2007, og at disse blir vedtatt av de respektive politiske utvalg. Økonomiske konsekvenser knyttet til kommuneplanen vil derfor ikke komme til uttrykk før i år Kommuneplanen bygger på en omfattende demokratisk og politisk prosess der rikspolitiske retningslinjer, stortingsmeldinger, fylkesplan og andre statlige og regionale dokumenter sammen med kommunens eget vedtatte planprogram har lagt premissene for planarbeidet. Planlegging og utforming av våre omgivelser er avgjørende for en bærekraftig utvikling og grunnlag for verdiskapning og økonomisk utvikling. Hvordan vi disponerer kommunens arealer har betydning for ressursbruk og klima både lokalt og globalt. Langsiktig og systematisk planlegging er nødvendig for helhetlige løsninger som sikrer livsgrunnlag og livskvalitet. Det er viktig å analysere hva som må bevares og hva som bør videreutvikles. Grunnlag for landbruk og næring, verneverdige bygg og kulturminner, ulike naturtyper og et biologisk mangfold må hegnes om. Å redusere forurensende utslipp til jord, luft og vann er av betydning for miljøet. Vurdering av risiko og konsekvenser ved tiltak og planer kan hindre framtidige, uønskede hendelser. De fysiske omgivelsene legger premisser for i hvilken grad deltagelse og livsutfoldelse er mulig. Inkluderende bomiljøer og sosiale og kulturelle møteplasser skaper trygghet. Gode lekeområder og lett tilgang til naturområder stimulerer til fysisk aktivitet og gir god helse. Menneskelig aktivitet, næringsliv, utforming av nærmiljøet, arkitektur, kulturminner, natur og kultur gir identitet og stolthet over å høre til. Et samfunn som kjennetegnes av inkludering, trygghet og trivsel krever mer enn fysisk tilrettelegging. Det er et ansvar for alle sektorer. Et nært samarbeid med innbyggerne enkeltvis og gjennom lag og foreninger er viktig for å skape samhold og framgang. Alle må ta et ansvar for et aktivt og kreativt lokalsamfunn. Samarbeid og samhandling mellom innbyggerne og de ulike parter i samfunnet kan bidra til utvikling av miljøkvaliteter som gir større trivsel og bedre helse for alle, også i et globalt perspektiv. Jente 7. klasse Spangereid skole: Jeg ønsker at naturen blir tatt vare på. Jeg synes det er deilig å våkne til fuglesang hver morgen. Å bo på Spangereid betyr bra miljø, fuglesang og masse frisk luft

7 Kommuneplan for Lindesnes kommune Organisering av planarbeidet: Lindesnes kommunestyre nedsatte to politiske utvalg for å lede prosessen med revisjon av kommuneplanen, Planutvalg arealdel til å styre prosessen med arealdelen og Kommune-planutvalg II til samfunnsdelen. Begge utvalgene har bred politisk sammensetning og stor overlapping av valgte medlemmer i tillegg til ordfører og varaordfører. Ordføreren er leder for begge utvalgene. Utkast til planprogram for arealdelen ble lagt ut til offentlig ettersyn og vedtatt Planprogrammet legger sterke føringer for planprosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en del av prosjektet Den Nye Veien. Kommunens ledergruppe og folkehelseutvalget har fungert som administrativ plangruppe. Lars Gunnar Lingås fra Høyskolen i Vestfold og Kjetil Drangsholt hos fylkesmannen har vært verdifulle bidragsytere til forståelse og utvikling av en plan med et helsefremmende fokus. Medvirkning: Det har vært arrangert en serie møter der kommunens innbyggere, ansatte, næringslivet, lag og foreninger har vært oppfordret til å involvere seg i planarbeidet. Alle kommunens hus-stander har fått tilsendt flygeblad med orientering om planarbeidet. Det er mottatt mange innspill med ulike synspunkter både skriftlig og muntlig. Mange elever i kommunen har gjennom tegninger eller skriftlig gitt uttrykk for hva de mener er bra i kommunen i dag og hva som kan gjøres for at det skal bli enda bedre i framtida. Elever fra ungdomsskolen har gjennom et eget samarbeidsprosjekt bidratt med sine tanker og idéer om hvordan Lindesnes kommune skal bli i årene framover. Kommunalt ansatte har fått grundig informasjon om bakgrunn for valg av helsefremmende fokus, samt kommuneplanens mål og verdigrunnlag som skal være styrende for all kommunal virksomhet framover. På bakgrunn av en kartlegging blant arbeidstakerne om behov for kompetanseheving i helsefremmende tenkning skal det utarbeides en plan for opplæring. Alle sitater i kommuneplanens samfunnsdel er kommentarer til kommuneplanarbeidet fra mennesker som bor i Lindesnes kommune

8 Kommuneplan for Lindesnes kommune Samfunnsdelen Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Lindesnes kommune var Folketallet ved kommunesammenslåingen i 1964 var Det har ikke vært en jevn vekst, noen år har det vært en liten nedgang mens det andre år har vært en positiv tilvekst. Variasjonene skyldes i vesentlig grad flytting. Flytting ut og inn av kommunen har variert fra 150 til 220 per år over den siste 10-års periode med en svak økende tendens. Lindesnes kommune har siden 2001 bosatt 73 personer gjennom flyktningtjenesten. 53 av disse kommer fra Afghanistan og 14 fra Kroatia. Kommunen har ikke tatt i mot noen asylsøkere. Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Netto innflytting Folketilvekst Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en befolkningsframskriving for basert på et mellomnivå for fruktbarhet, levealder og netto innflytting. Denne viser en liten nedgang i folketallet de nærmeste årene for så å stige igjen fram mot år Folketall reelt og framskrevet med middels vekst (SSB) Folketall Framskrevet Framskrevet folkemengde fordelt i aldersgrupper middels vekst reelle tall (SSB): Innbyggere År i alt 0-5 år 6-12 år år år år år 90 år+ år år

9 Kommuneplan for Lindesnes kommune Status for levekår En virkelighetsbeskrivelse fra en voksen kvinne oppvokst og bosatt i Lindesnes: Hjemme fikk jeg høre at jeg var dum og passet best på Eg. Pappa var ofte full. Da kunne han bli fryktelig sint og gi meg noen saftige ørefiker dersom jeg ikke gjorde som han sa. Jeg ble truet både med politi og at mamma ville bli tatt bort hjemmefra hvis jeg fortalte noen om dette. Jeg trodde livet var sånn og tenkte aldri på at noen skulle se og hjelpe meg. Likevel tenkte jeg mange ganger på å ta livet av meg. Levekår sier noe om hvordan vi har det. Skal vi som individer leve et verdig og godt liv må vi ha tilgang til ressurser som utdanning, inntekt, venner, helsetjenester og så videre. Levekårene kan observeres ut fra hvordan vi klarer oss på ulike arenaer. Utdanningssystemet, arbeidsmarkedet, boligmarkedet og familie er eksempler på slike arenaer. Å måle hvordan enkeltindividet mestrer sine omgivelser er svært vanskelig. Hvordan menneskene selv opplever sin livssituasjon er ikke alltid sammenfallende med objektive kriterier som beskrives i ulike offentlige tallmaterialer. Men som regel vil de som defineres å ha dårlige levekår også selv oppleve av at de har færre ressurser og valgmuligheter enn andre. Det er ikke gjort noen undersøkelser i Lindesnes kommune som forteller noe om hvordan befolkningen vurderer sin egen livssituasjon. Tidligere elev: Skolen var kjedelig og vanskelig. Jeg var redd for å be om hjelp, jeg var redd for læreren og redd for at de andre elevene skulle erte og mobbe meg enda mer enn de allerede gjorde. Sosial- og helsedirektoratet utgir hvert år en statistisk beskrivelse av levekårsforholdene i kommunene, Hjulet (Styrings- og informasjonshjulet for helse og sosialtjenesten i kommunen). Hjulet viser en indeks for levekårsproblemer. Gjennom flere år har levekårsindeksen vist at Lindesnes kommune har større levekårsproblemer enn snittet for Vest- Agder og snittet for landet. Indeks for levekårsproblemer Lindesnes Gj.snitt kommunegruppe Vest-Agder Hele landet ,4 5,3 6,0 5, ,7 5,4 5,9 5,4 Indeksen er utarbeidet av SSB med utgangspunkt i sju ulike indikatorer for levekårsproblemer og gir uttykk for den gjennomsnittlige verdien av disse. Indeks fra 1 til 10 der 1 er beste skåre og 10 er dårligst. Trener i idrettslag: Dersom foreldres utilstrekkelighet blir synliggjort, er dette med på å forsterke ulikhet. Storm - Foto: Rolf Dybvik - 8 -

10 Kommuneplan for Lindesnes kommune Sysselsetting og levekår: Økonomisk uavhengighet gir økt selvfølelse og selvrespekt. Å ha en jobb vil for de fleste bety et økt sosialt nettverk. Statistikken viser at stadig flere i yrkesaktiv alder er i jobb. Yrkesdeltaking i prosent av befolkningen år (SSB): Lindesnes i alt 65,7 66,4 66,7 67,8 68,6 68,1 Vest-Agder i alt 67,4 67,7 67,5 67,3 67,8 67,7 Hele landet i alt 70,7 70,9 70,1 69,4 69,3 69,4 Lindesnes menn 71,2 71,3 72,3 72,7 73,1 72,8 Vest-Agder menn 72,7 72,7 71,9 71,0 71,5 71,5 Hele landet menn 74,8 74,7 73,6 72,6 72,5 72,6 Lindesnes kvinner 60,0 61,3 60,7 62,6 63,8 63,0 Vest-Agder kvinner 62,1 62,5 63,0 63,5 64,1 63,8 Hele landet kvinner 66,5 67,0 66,5 66,1 66,0 66,1 Mange av de yrkesaktive kvinnene jobber deltid. Særlig innen helse- og omsorg er det flere kvinner som jobber ufrivillig deltid. Tall fra 2003 viser at 62 % av kvinnene i Lindesnes som er i arbeider, jobber i deltidsstillinger med mindre enn 30 timer avtalt arbeidstid i uka. Snittet for landet er 42 %. Kvinnelige arbeidstakere etter avtalt arbeidstid per uke 4.kvartal 2003 i % (SSB) Lindesnes 1-19t Vest-Agder 1-19t Hele landet 1-19t Lindesnes 20-29t Vest-Agder 20-29t Hele landet 10-29t Lindesnes 30- t Vest-Agder 30- t Hele landet 30- t Lindesnes kommune skiller seg ikke ut fra resten av landet eller fylket når det gjelder antall arbeidsledige og langtidssykemeldte. Det er prosentvis flere kvinner enn menn som er utenfor arbeidslivet av disse årsakene. Dette er ikke spesielt for Lindesnes kommune. Det er godt for helsa å ha en jobb - Foto: Rolf Steinar Bergli - 9 -

11 Kommuneplan for Lindesnes kommune Inntektsforhold og utdanning: Forskning viser at det er sammenheng mellom inntekt og helse. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig helse, sykdom og for tidlig død. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn i Lindesnes kommune er langt under både fylket og landet. Dette gjelder også kvinnene i Lindesnes. Forskning viser at barns resultater i skolen er nær knyttet til foreldres utdanning og yrkesdeltagelse, spesielt i forhold til mor. Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kroner) for personer 17 år og over (SSB) Lindesnes Vest-Agder Landet 0 Menn 2001 Kvinner 2001 Menn 2005 Kvinner 2005 Mor: Vi har dårlig økonomi. Det blir vanskelig hver gang det er aktiviteter som koster noe. En forholdsvis liten del av kommunens befolkning har høyere utdanning. 36 % har grunnskolen som sin høyeste utdanning. I Lindesnes er det relativt få kvinner som mottar overgangsstønad, men av disse er det påfallende få som benytter seg av muligheten til å ta utdannelse i stønadsperioden. Utdanningsnivå for de som er 16 år eller eldre 2005 (SSB) Lindesnes Vest-Agder Hele landet Grunnskole Videregående Høyskole Mor til flere barn: Det har ikke vært mulig for meg å følge opp barna med skolearbeid fordi jeg selv knapt lærte å lese eller skrive da jeg gikk på skolen. Jeg tror det er mange andre som har det sånn. 10

12 Kommuneplan for Lindesnes kommune Trygdede: I Lindesnes er det om lag 530 personer i aldersgruppen 18 til 67 år som mottar uføreytelser, dette tilsvarer 19 %. Det er høyest i Vest-Agder og nesten det dobbelte av gjennomsnittet for landet.. Mottakere av uføreytelser i % av befolkningen år (SSB) Hele landet 11 Vest-Agder 13,2 Lindesnes 19, Kvinnelig arbeidstaker: Jeg er 50 % uføretrygdet, men opplever at det er viktig for meg å være i jobb. Mottakere av attføringspenger og rehabiliteringsstønad utgjør også en stor del av befolkningen sammenlignet med andre kommuner og har en økende tendens. Ca. 25 % av befolkningen i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet. En stor del av disse er i en alder der de har små barn. Indeks - mottakere av attføringspenger ,3 7, ,4 5, Lindesnes 2005 Lindesnes 2006 Vest-Agder 2005 Vest-Agder 2006 Hele landet 2005 Hele landet 2006 Delindeks for enkeltindikator levekårsproblemer Attføringspenger. Indeks fra 1 til 10 der 10 viser at kommunen er blant de 10 % av kommunene som har flest personer som er på attføring 11

13 Kommuneplan for Lindesnes kommune Å være utenfor arbeidslivet medfører for mange en dårlig økonomi. Det er i denne gruppa vi finner flesteparten av de ca. 150 familieenhetene som årlig mottar sosialhjelp. Mange har et begrenset sosialt nettverk, føler seg mindreverdige og sliter med psykiske og fysiske problemer. Fattigdom og sosial utstøting øker risikoen for å rammes av en rekke helseproblemer og rusmisbruk. Forskning viser at barn som vokser opp i familier der mor eller far er uføretrygdet har tre ganger så stor risiko som andre barn til selv å ende opp som uføretrygdet i forholdsvis ung alder. Far: Skolen har store forventninger til at foreldre skal følge opp. For de barna som ikke får denne oppfølgingen, kan dette føre til at de blir ekskludert og dette vil følge dem hele livet. Sannsynligvis vil de bli ekskludert i det voksne liv også arbeidsledig uføretrygdet. Helse og dødelighet: All forskning viser at det er sammenheng mellom helse og levestandard. Jo lenger ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsa. I Lindesnes kommune med mange uføretrygdede og mange med lavt utdanningsnivå er det derfor ikke uventet å finne at dødeligheten er høy. Det betyr at det er flere i aldersgruppen 0 64 år som dør i Lindesnes kommune enn i andre kommuner. Forventet levealder for 30-åringer i 1990, etter utdanningsnivå (Folkehelseinstituttet) , , ,2 Menn Kvinner 72 71, Ungdomsskole Videregående skole Høgskole/universitet Barnevernstilfeller: Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. I forhold til folkemengden er antall barn under omsorg og i hjelpetiltak i Lindesnes blant de høyeste i Vest-Agder og det dobbelte av landsgjennomsnittet. Kartlegging fra 2003 viser at ca.120 barn er i faresonen for å utvikle psykisk sykdom og/eller rusavhengighet. Dette er nesten to årskull. Sniksanden - Foto: Ove Torland 12

14 Kommuneplan for Lindesnes kommune Tjenestebehov: Voksen kvinne med psykiske problemer: Jeg var folkesky og holdt meg bare hjemme og isolerte meg i lange perioder. Heldigvis var det noen rundt meg som skjønte at jeg trengte hjelp. Nå får jeg god oppfølging av det kommunale tjenesteapparatet slik at jeg nå tør ta kontakt og snakke med mennesker jeg ikke kjenner fra før. Nå kan jeg klare å gå i banken alene. Levekårene som deler av befolkningen i Lindesnes kommune lever under, gjenspeiles i behovet for kommunale tjenester. For noen innebærer dette behov for livslang oppfølging, for andre er behovene knyttet til spesielle livsfaser. Helsestasjon, barnevern, psykiatritjenesten, sosialkontoret, barnehage og skole bruker store ressurser for å gjøre skadene av vanskelige levekår minst mulig. Erfaring viser at effekten av tiltak ofte er midlertidig. Levekårsskader synes å være varige, ofte som en arv som bæres i generasjoner. Kvinne med psykiske problemer: Aktivitet på resept er bra. Det er et tiltak å komme seg ut på egen hånd, men når en vet at noen venter, er det mer forpliktende. Dessuten blir en kjent med de andre på gruppa. Likestilling: Lindesnes kommune var den tredje dårligste kommunen på likestillingsindeksen i Likestilling er ikke et mål for levekår, men sammenhengen synes åpenbar. Likestillingsindeksen (SSB) 4 3,5 3 2,5 2,5 2,5 2 1,8 1,9 1,9 1,5 1,3 1 0,5 0 Lindesnes 2005 Lindesnes 2006 Vest-Agder 2005 Vest-Agder 2006 Hele landet 2005 Hele landet 2006 Likestillingsindeksen gir et samlet bilde av ulike forhold som er definert å ha betydning for likestilling: barnehagedekning, kvinnelige kommunestyrerepresentanter, prosent med høyere utdanning, antall kvinner per 100 menn, kvinner i arbeidsstyrken og inntekt. En kommune kan maksimalt få 4 poeng, mens lavest er 1 poeng. Likestillingsindeksen for 2006 viser at kommunen nå er rangert som nr. 380 av landets 431 kommuner. Dette skyldes i all hovedsak en betydelig økning i antall barnehageplasser. 13

15 Kommuneplan for Lindesnes kommune Næringsliv Lokalt og regionalt arbeidsmarked, næringsstruktur og utviklingsstrekk: Lindesnes kommune er en typisk pendlerkommune og har felles bo- og arbeidsmarked med Mandal. GE Health er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 400 ansatte. 63 % av disse kommer fra andre kommuner, fra Kristiansand i øst til Flekkefjord i vest. Det er en stor netto utpendling av arbeidskraft fra kommunen. I 2005 var det 965 med bosted i Lindesnes kommune som pendlet ut og 635 som pendlet inn. Til sammen 2117 personer med bosted i Lindesnes har et arbeidsforhold, en økning på 151 fra Antall sysselsatte år med arbeidssted i Lindesnes i 2000 og 2005 (SSB) Jord, skog, fiske 2005 Jord, skog, fiske 2000 Industri 2000 Industri 2005 Bygg,anlegg 2000 Bygg, anlegg 2005 Pr. vare og tjeneste 2000 Pr. vare og tjeneste 2005 Off. forv. og tj.2000 Off. forv. Og tj.2005 Annet Annet 2005 Per 4. kvartal 2005 var det personer med arbeidssted i kommunen. Dette er en økning på 230 arbeidsplasser fra 2000 der den vesentligste økningen kom mellom 2001 og 2002 med 171 arbeidsplasser. Den størst økningen ser vi innen industri med 128 flere sysselsatte. Kommunens primære oppgave i denne sammenheng er å planlegge slik at det til enhver tid er tilgjengelig tomteareal til næringsformål. Landbruk: Fra 1999 har antall personer som søker produksjonstilskudd gått ned fra 124 til 80 i I samme tidsrom har jordbruksareal i drift gått ned fra ca dekar til ca dekar. I 2006 er det 40 melkeprodusenter mot 70 i 1999, mens det produseres 12 % mindre melk. En lastebærer i virksomhet i skogen på Spilling Foto: Rolf Steinar Bergli Skogbruket i Lindesnes har en gjennomsnittlig avvirkning på ca m³ i året. 14

16 Kommuneplan for Lindesnes kommune Lokalsamfunnet Bosettingsstruktur, sentra og sentrumsutvikling: var kommunens innbyggertall Vigeland er kommunens sentrum og administrasjonssted med ca 1250 bosatte. Kommunen har tre tettsteder; Vigmostad, Spangereid og Vigeland som alle har barneskole, barnehage og eldresenter. Ca. 60 % av kommunens innbyggere er bosatt utenfor tettbygd strøk. Det er en tydelig tendens til flytting fra de ytre deler av kommunen til mer sentrumsnære områder. I løpet av de siste seks årene har folketallet i de minst sentrale deler av kommunen gått ned med ca. 100 personer mens tilveksten er på ca. 200 i sentrale deler av kommunen. Tall fra folke- og boligtellingen i 2001 viser at det var 1794 private husholdninger i kommunen. 582 av disse var med barn 0 17 år, mens 630 var en-persons-husholdning. 78 % eier egen bolig. Snik - Foto: Rolf Steinar Bergli 85 % av boligmassen er frittliggende eneboliger. Antall privathusholdninger etter antall personer i husholdningen per (SSB) person 2 personer 3 personer 4 personer 5 personer el. fl. Fra 2000 til 2005 ble det igangsatt bygging av 101 nye fritidsboliger. Totalt er det nærmere 1400 hytter og andre boliger som benyttes til fritidsformål i kommunen. De fleste av disse befinner seg sør for E 39 i nær tilknytning til sjøen. Hytteturismen medfører en betydelig økning i folketallet i sommermånedene. I tillegg har Lindesnes fyr om lag besøkende i året. Dette er med på å prege livet i lokalsamfunnene langs kyststripa og øker presset på veinettet og lokale tjenester. En særlig utfordring ligger i å bevare de verdier Lindesneshalvøya har som Norges sydligste fastland. 15

17 Kommuneplan for Lindesnes kommune Tilhørighet, lokalsamfunnsaktiviteter: Tilhørighet til lokalsamfunnet gir mulighet for deltagelse, opplevelse av egenverdi og et sosialt nettverk som alle er med på å gi økt livskvalitet og trivsel. Mange av innbyggerne i Lindesnes har en lokal tilhørighet som samsvarer med de gamle kommunegrensene. Foruten barnehagetilbud, barneskole og eldresenter er det et forholdsvis stort antall lag og foreninger i hvert av kommunens sentra. Dette er møteplasser som hver på sin måte skaper levedyktige lokalsamfunn. Gutt på ungdomsskolen: Det fine med å bo i Lindesnes kommune er at her er det mindre trafikk, ikke så mye folk, mindre vold og rus og ingen gjenger som går rundt og skal ta folk. Mange små grender i kommunen har gamle skolehus som fortsatt er i bruk. Det arrangeres basarer og juletrefester. Flere steder blir det drevet søndagsskole og barneforeninger. Et levende nærmiljø er særlig viktig for de som er minst mobile, da særlig barn og eldre. Dette gir menneskene tilhørighet til stedet og kan delvis oppveie ulempen med at mange barn og unge er avhengig av skyss til skole og aktiviteter på fritida Ordfører Ivar Lindal: Det er viktig å utsmykke lokalmiljøet. Slike tiltak fremmer trivsel, skaper tilhørighet og gjør det hyggelig å være i sentrum, hvilket er næringsutvikling i høyeste grad. Jeg håper Tre spreke jenter vil gi inspirasjon til folkehelsearbeidet i kommunen. Lindesnes er ikke kjent for likestilling, men nå har vi fått tre jenter på sokkel, og kanskje vil det medføre et løft til engasjement og samfunnsdebatt blant kvinnene. ( Tre spreke jenter er laget av Uwe Wenk-Wolf). Miljøforbedringstiltak med vekt på tilrettelegging for alle og estetisk utforming i kommunens tettsteder er med på skape større tilhørighet og identitet. Kunstnerisk utsmykking beriker og stimulerer det offentlige rom. Det gir inspirasjon, glede og stolthet over egen kommune. Lag og foreningslivet: Lag og foreninger i Lindesnes kommune gir et stort mangfold av tilbud til alle aldersgrupper i befolkningen. Medlemstallene som er oppgitt i søknader til kulturmidler var 3202 i 2002 og 3720 i Med mange aktive lag og foreninger i kommunen utenom søkerlista, synes aktiviteten svært høy. Lindesnes Boots Tramper - Foto: Rolf Steinar Bergli Bildet er gjengitt med tillatelse av avisen Lindesnes. Kvinne: Det er mange muligheter for aktivitet på fritida i denne kommunen. 16

18 Kommuneplan for Lindesnes kommune Friluftsliv og rekreasjon: Lindesnes kommune har gjennom de siste 20 år arbeidet bevisst for å sikre attraktive friluftsområder. I 2001 ble Lindesnes kommune innlemmet i skjærgårdsparken. Gjennom kjøp og avtaler er nå ca dekar verdifulle områder sikret for allmennheten. Flere av disse områdene er gjort lettere tilgjengelig med brygger og toalettanlegg. I tillegg har kommunen tre lysløyper og flere merkede turstier. Dette gir varierte muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Kverna på Ertzeid - Foto: Rolf Steinar Bergli Kommunal status Mann: Det er bra at vi har så mange flotte turløyper i Lindesnes kommune. Utvalgte nøkkeltall for tjenesteproduksjon Lindesnes Gj.snitt kom.gr. Vest- Agder Landet u/oslo Landet m/oslo Kostra reviderte tall per / og SSB 2005: Andel barn 1-5 år med barnehageplass 82,9 78,7 79,2 80,9 80,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 t eller mer per uke 55,7 57,2 59,1 75,4 77,5 Andel barn (2004) fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med 3,9 2,6 5,8 4,5 6,1 barnehageplass Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 11,5 12,5 14,3 13,4 13,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse årstrinn 13,8 13,9 16,0 15,0 15,2 Antall elever per datamaskin 6,1 4,8 6,0 5,5 5,4 Andel elever i gr.skolen som får spesialundervisning, 9,9 6,9 5,8 5,9 5,9 prosent Andel elever i gr.skolen som får skoleskyss, prosent 64,2-23,7 23,9 22,2 Andel elever klasse med plass i SFO (2006/2007) 34,2-48,2-56,5 Andel elever gr.skolen med plass i kulturskolen (2006/2007) 21,8-12,7-15,8 Legeårsverk per innbyggere, kom.helsetjenesten 12,3 9,4 9,6 9,0 8,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, 8,8 7,7 9,0 8,8 8,8 kom.helsetjenesten Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år i % 60,5 64,1 58,7 67,5 68,0 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner i % 100,0 97,3 96,9 91,0 90,9 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av 4,4 3,4 4,4 4,1 4,3 innbyggerne år i % Andel barn med barnevernstiltak ift. Innb år i % 5,2 3,8 3,6 3,5 3,7 17

19 Kommuneplan for Lindesnes kommune Regionalt samarbeid: Lindesnes kommune har et utstrakt samarbeid med nabokommunene og inngår som en av de fem kommunene i det som utgjør Lindesnesregionen. De andre kommunene er Audnedal, Mandal, Marnardal og Åseral. Det interkommunale samarbeid er i stadig utvikling og omfatter stadig flere områder, alt fra renovasjon til felles IKT- løsninger. Erfaringer fra flere ulike samarbeidsprosjektene viser at en sikrer høyere kvalitet til lavere pris og får bedre utnyttelse av ulike systemer med mer praktiske løsninger. Større kompetanse gir mindre behov for kjøp av konsulenttjenester og mindre sårbarhet. Elev i 9.klasse: Det er veldig urettferdig at vi ikke har mulighet for å få bredbånd når vi bor på heia. Jeg vil prate med vennene mine på MSN på fritida når jeg er hjemme, men nå går ikke det. 21 kommuner i Agder deltar i prosjektet Digitale Distrikts Agder (DDA). I arbeidet med visjonen Alle alltid på i Agder blir det arbeidet for utbygging av bredbånd slik at alle husstander og virksomheter i landsdelen skal få tilgang til bredbåndnettet. Dette vil ha stor betydning for barn og unge som bor i deler av kommunen som i dag har begrensede muligheter for å bruke internett i skolesammenheng, som kommunikasjonsmiddel og som fritidsaktivitet. Prosjektet Leselyst fra hei til kyst er et annet eksempel på interkommunalt samarbeid. Her er fokus satsing på leseferdighet, leselyst, bruk av skolebibliotek og utvikling av lese- og bibliotekfaglig kompetanse. Helsestasjonen kan bidra til tidligstimulering av barns leselyst gjennom dette prosjektet. Uavhengig av om barnet går i barnehage, foreldres økonomi og sosiale status kan barn få tilgang til bøker. Fjellhallen ved Lindesnes fyr ble offisielt åpnet 25.juni

20 Utviklingstrekk: Lindesnes kommune er inne i en periode med stor aktivitet og positiv utvikling på mange områder som på ulikt vis har betydning for innbyggernes trivsel og helse: Ny barnehage i Hestehaven Utvidelse av barnehagen i Vigmostad Spangereid skole inn i nye lokaler, uteområdet opprustes Uteområdet Vigmostad skole/barnehage utvidet og opprustet Idrettsanlegget på Nyplass opprustet med kunstgressbane, nytt anlegg for friidrett og ballbinge Opparbeidet badestrand ved Audnaelva på Vigeland Ny lysløype på Trones Lysløype og skianlegg i Vigmostad utvidet og opprustet Nytt kultur/museumsbygg er i planleggingsfasen på Vigeland Amfiet i Kråkevika er ferdig opparbeidet med nytt garderobe- og toalettanlegg. Tilrettelegging i skjærgårdsparken Flere nye bøker og DVD-er som forteller om tradisjoner og kultur knyttet til kommunen Frivillighetssentral etablert Spangereidkanalen Friluftsrådet: Vi er overbevist om at en tur gjennom løypa hver dag, uansett vær, vil gi merkbar bedre helse og bedre humør. Det vil også ha en sosial side ved at folk treffes og kanskje veksler noen ord, i stedet for å bare se hverandre gjennom et bilvindu Spangereidkanalen tar form - Foto: Rolf Dybvik Bosetting og veinett: Det er stor aktivitet innen planlegging og tilrettelegging av nye boliger og boligområder både sentrumsnært, nær sjø og i landlige omgivelser. Ny E 39 Vigeland - Osestad kom inn på Lindesnes kommunes plankart allerede i 1970, men er ennå ikke realisert. Statens veivesen regner at arbeidet kan påbegynnes i En stadig økende trafikkmengde gjør at ny trasé for strekningen Vigeland Spangereid blir mer påkrevd. Begge veiprosjektene vil, når de er gjennomført, medføre en betydelig forbedring av miljø, trivsel og helse for de som i dag bor langs de eksisterende veistrekningene

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Båly barnehage LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Båly barnehage 2014 2017 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram Vedlegg: Plan

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

3 Oppvekst- og levekårsforhold

3 Oppvekst- og levekårsforhold 3 Oppvekst- og levekårsforhold Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kommunale barnehager. Enhet for skole og barnehage. - Åpner dører mot verden og framtida!

Kommunale barnehager. Enhet for skole og barnehage. - Åpner dører mot verden og framtida! Kommunale barnehager Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og framtida! Kommunalsjefen har ordet De kommunale barnehagene er en del av Enhet for skole og barnehage i Bamble kommune. Vår

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Utfordringsbilde for Lister 2012

Utfordringsbilde for Lister 2012 Utfordringsbilde for Lister 2012 Flertallet av innbyggerne i Lister opplever god helse og høy livskvalitet (Agderforskning 2011). Viktige industribedrifter i regionen viser evne til omstilling og innovasjon

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014. Asle Moltumyr Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november 2014 Asle Moltumyr Disposisjonsforslag: Hva er viktig? 1. Noen erkjennelsespunkter om folkehelse 2. Levekårskvaliteter fra ulike faglige perspektiv 3.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.»

ÅRSPLAN 2015/2016. «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage ÅRSPLAN 2015/2016 «Får jeg holde deg i handa, holde fast en liten stund. Slippe taket i alt annet og bare å holde uten grunn.» Lensmannsgarden barnehage Åpningstid: kl. 06:45

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer