Selvstendig, trygg og aktiv. Foto: Shutterstock.com

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvstendig, trygg og aktiv. Foto: Shutterstock.com"

Transkript

1 Selvstendig, trygg og aktiv Foto: Shutterstock.com Strategi for implementering av velferdsteknologi

2 Strategi for implementering av velferdsteknologi

3 Innhold 1.Innledning Visjon og verdier Satsingsområder Forankring Mandat Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi Hvorfor bruke velferdsteknologi Overordnede utfordringer Finansiering Standardisering Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi Lovgrunnlag Etiske vurderinger Informasjonssikkerhet Krav til teknologien Sikker drift Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger Nasjonale Lokale planer, føringer og satsinger Planer Satsinger Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport Strategi for perioden Satsningsområder for teknologi Fokusområder Samarbeid med andre instanser Prosjektoversikt Prosjekter Beskrivelse av pågående prosjekter Beskrivelse av avsluttede prosjekter Oppfølging av strategien Handlingsmatrise Økonomiske konsekvenser Ordliste Bibliografi

4 1. Innledning 1.1. Visjon og verdier Strategi for implementering av velferdsteknologi for perioden gir føringer for kommunens satsing innen velferdsteknologi og har følgende visjon: Selvstendig, trygg og aktiv Velferdsteknologi kan være et av flere tiltak for å møte dagens og kommende helse- og omsorgsutfordringer. Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon. For brukerne, først og fremst i form av selvstendighet, trygghet og aktivitet For ansatte gjennom god kommunikasjon, samhandling og utvikling av attraktive stillinger For administrasjonen gjennom bedre rekruttering til attraktive jobber, samt ressursstyring og ressursbesparing Visjonen bygger på Stavanger kommunes visjon, Sammen for en levende by, som uttrykkes i tre verdier: Er til stede - Stavanger kommune er til stede for innbyggerne fra vugge til grav. I møte med kommunen skal innbyggerne oppleve tilstedeværelse og dialog, åpenhet, respekt og verdighet Vil gå foran - Stavanger kommune vil gå foran i utviklingen. Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får utnytte sitt. Bruker: En person som mottar tjenester fra kommunen Skaper framtiden - I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Ressursene nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå. Strategi for implementering av velferdsteknologi skal sikre at velferdsteknologi blir en del av tjenestetilbudet i Stavanger kommune. Velferdsteknologi skal tilbys brukere som har behov for tjenester, og som forebyggende tiltak for å forhindre at tjenestebehovet blir større. Kommunen har allerede i dag tatt i bruk ulike former for teknologi, som trygghetsalarmer, elektronisk pasientjournal, og nettbasert individuell plan. 3

5 1.2. Satsingsområder Hovedmålet for satsingen er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud. Kommunen satser på å ta i bruk teknologi innen områdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og rehabilitering. I tillegg til selve teknologien er det behov for innsats på flere fokusområder for å oppnå resultater. Fokusområdene er: Kartlegging Informasjon Opplæring Drift og arbeidsprosesser Organisering Forskning og utvikling ReHabilitering: Tverrfaglig samhandling for å støtte bruker i å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet Fokusområdene er basert på nasjonale og lokale føringer. Til hvert område er det knyttet mål og tiltak, jamfør kapittel Forankring Strategi for implementering av velferdsteknologi har forankring i kommuneplanen for perioden 2010 til I kommuneplanen er følgende strategier relevante for bruk av velferdsteknologi: Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme lengst mulig Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeidet med brukerne om tjenesteutvikling Velferdsteknologi for eldre personer er forankret i kommunes satsning, Leve HELE LIVET, der nye grep innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk. Hovedmålsettingen er bedre livskvalitet, gjennom å støtte eldre i å fortsatt være selvstendige, sterke og aktive deltakere i samfunnet. Leve HELE LIVET består av 4 delprosjektet som har synergieffekt på hverandre. Velferdsteknologi er et av delprosjektene. 4

6 Imidlertid gjelder bruk av velferdsteknologi for alle aldersgrupper og må også ses i sammenheng med kommunens tjenestetilbud, andre pågående prosjekter og aktuelle planer. Lokalmedisinsk senter og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester vil være sentrale i arbeidet med implementering av velferdsteknologi. Kommunalutvalget ga i møte 13. desember 2011, sak 11/14831, tilslutning til utarbeidelse av strategi for implementering av velferdsteknologi Mandat Utarbeidelse av denne strategien ble lagt til Oppvekst og Levekår v/levekårstab. Prosjektgruppen fikk følgende mandat av rådmannen: Implementering: Iverksette/ gjennomføre et konsept Prosjektgruppen skal utarbeide en strategisk handlingsplan for hvordan Stavanger kommune skal ta i bruk velferdsteknologi ved å dra nytte av kunnskap fra forskning og aktuelle prosjekter, strukturere denne, samt bestemme mål og tiltak for videre arbeid med velferdsteknologi i Stavanger kommune. Strategien skal være førende for arbeid med implementering av velferdsteknologi. 5

7 2. Velferdsteknologi 2.1. Hva er velferdsteknologi Strategi for implementering av velferdsteknologi legger til grunn NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg sin definisjon av velferdsteknologi: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg deler velferdsteknologi inn i fire hovedområder: Trygghets- og sikkerhetsteknologi kan bidra til at brukere opplever trygghet og mestring. Eksempler kan være trygghetsalarm, som de fleste kommuner benytter i dag, falldetektorer samt boligalarmer for brann, innbrudd og vannlekkasje. Kompensasjons- og velværeteknologi kan være tekniske hjelpemidler som f.eks. elektriske rullestoler og omgivelseskontroll. Ny teknologi kan være robotassistanse, spillteknologi og klimakontroll (lys, varme, ventilasjon). Teknologi for sosial kontakt kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre, for eksempel via videokommunikasjon. Teknologi for behandling og pleie kan omfatte kommunikasjonsutstyr med helsepersonell, elektroniske meldingssystemer og behandlingsutstyr. Bruk av velferdsteknologi medfører overføring av informasjon og må derfor sees i sammenheng med informasjonsteknologi (IKT) i helse- og kommuneforvaltningen Hvorfor bruke velferdsteknologi Stavanger kommune vil møte utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen i framtiden. Antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra 2020 til 2040, fra til personer (Stavanger-statistikken, 2012). Mens gruppen eldre med sammensatte fysiske og kognitive 6

8 helseutfordringer vil øke, vil det bli vanskeligere å rekruttere nok helsepersonell og kommunenes økonomiske bæreevne vil komme under press. Selv om brukere under 67 år utgjør en tredjedel av det totale antallet brukere, går to tredjedeler av ressursene til denne gruppen (Nielsen, 2008). Det er derfor viktig å finne gode løsninger som passer ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer. Fremtidige brukere og deres pårørende vil være mer kompetente og komfortable med bruk av ulik velferdsteknologi. De vil sannsynligvis også forvente at det tas i bruk teknologiske løsninger som de kjenner til samt nye løsninger som blir tilgjengelige (Stavanger kommune, 2011). Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon. Velferdsteknologi vil kunne gi brukerne økt livskvalitet og samtidig modernisere kommunens tjenester gjennom økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller redusere den enkeltes behov for personbaserte tjenester fra kommunen og ivareta faglig kvalitet i tjenesteytingen. Foto: Shutterstock.com 7

9 2.3. Overordnede utfordringer Finansiering Finansiering av velferdsteknologi er et uavklart område. I følge fagrapporten Velferdsteknologi (2012) er ett av tiltaksforslagene «Utredning av fremtidig finansieringsmodell for velferdsteknologiske løsninger». Det er behov for klare linjer når det gjelder hvilke hjelpemidler kommunen skal finansiere som del av helse- og omsorgstjenester og hva som dekkes av folketrygden. Bruk av velferdsteknologi vil også kunne delfinansieres med egenbetaling. I noen tilfeller vil det være aktuelt å søke om statlige tilskudd og aktuelle prosjektmidler Standardisering Fagrapporten Velferdsteknologi (2012) påpeker behov for standarder på følgende områder: Regelverk, grensesnitt mot bruker, terminologi, formater på innhold, arkitektur, sikkerhet og kommunikasjon. Helsedirektoratet anbefaler at arbeid for nasjonal standard innen velferdsteknologiområdet settes i gang og at beskrevne områder blir ivaretatt. Videre anbefales det at nasjonale standarder tilpasses internasjonale standarder Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene I følge St.meld. 29. Morgendagens omsorg (2013) skal det etableres et nasjonalt teknologiprogram som en del av Omsorgsplan Hovedmålsettingen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenesten innen Standardisering: Beskriver felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller arbeidsprosesser som må følges. Standarder utvikles gjennom konsensusprosess og må være godkjent av et anerkjent organ. Grensesnitt: Måten teknologi og program kommuniserer med brukeren Helsedirektoratet vil få hovedansvaret for programmet som har følgende innsatsområder: Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Det anbefales at utvikling av trygghetspakker bør prioriteres først. Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi Kompetanseheving Juridiske rammer 8

10 2.4. Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi Flere forutsetninger må være avklart før velferdsteknologi kan tas i bruk i Stavanger kommune. De viktigste blir gjennomgått under: Lovgrunnlag, etikk, informasjonssikkerhet, krav til teknologien og sikker drift Lovgrunnlag Dersom velferdsteknologi blir en del av kommunens tjenestetilbud skal tjenesten være basert på den enkeltes individuelle behov for hjelp, og være et frivillig tilbud basert på samtykke fra den enkelte og gjeldende lovverk. Nye bestemmelser for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi trådte i kraft 1. september Lov om pasient og brukerrettigheter gir nå kommunen hjemmel for å fatte vedtak om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer uten samtykkekompetanse. Lovteksten legger vekt på at tiltak skal være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for skade på brukeren og skal være i brukerens interesse Etiske vurderinger Dersom velferdsteknologi blir brukt for å kompensere for manglende menneskelig hjelp og omsorg, reiser det en rekke moralske spørsmål. På den annen side er det fordomsfullt å hevde at teknologi umulig kan brukes for å fremme menneskers velferd, styrke omsorg, formidle relasjoner, stimulere håp og redusere eller respektere sårbarhet (Kunnskapssenteret, 2010). Brukernes integritet og verdighet skal ha høy prioritet ved utarbeidelse av velferdsteknologiske løsninger og tiltak. Medbestemmelse må være et grunnleggende premiss. Teknologien skal brukes som et supplement til andre offentlige tjenester. Den skal ikke være en erstatning for menneskelig kontakt, og på den måten fremme ensomhet og sosial isolasjon. Å ta i bruk teknologi kan være ressursbesparende for det offentlige, men utgangspunktet skal være den enkeltes hjelpebehov. I Stavanger kommune skal etiske vurderinger være en del av grunnlaget ved bruk av velferdsteknologi. 9

11 Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet betyr at virksomheter skal sikre opplysninger med hensyn til konfidensialitet (hindre uvedkommende å få tilgang til opplysningene), integritet (ingen uautorisert eller utilsiktet endring av opplysninger) og tilgjengelighet (opplysningene er tilgjengelige når tilgang er nødvendig). Informasjonssikkerhet oppnås og ivaretas ved hjelp av planlagte og systematiske (organisatoriske og tekniske) tiltak. Norm for informasjonssikkerhet (Helsedirektoratet, 2010) har som formål å bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helsesektoren og er basert på personvern og helselovgivningens krav til å etablere tilfredsstillende informasjonssikkerhet for systemer som inneholder helse- og personopplysninger. Stavanger kommunes informasjonssikkerhet og sikkerhetsrutiner skal tilfredsstille lover, forskrifter og Datatilsynets krav Krav til teknologien Det er viktig at utformingen av teknologiske løsninger er basert på de behov og utfordringer som foreligger. Kommunen må derfor ha kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi, delta aktivt i utformingen og stille krav til teknologien. Prinsipper som må vurderes er behovet for helhetlige løsninger som kan integreres med eksisterende systemer, brukbare og robuste løsninger, samt brukervennlige løsninger som er universelt utformet. Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming Sikker drift Ved bruk av velferdsteknologi, som skal bidra til trygghet, selvstendighet og aktivitet for brukere, vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien faktisk virker til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivaretas på en sikker måte. Dette krever døgnkontinuerlig overvåking og oppfølging fra en vaktsentral. Sikker drift innebærer også at det utvikles system for brukerstøtte for brukere av teknologien. Velferdsteknologiløsninger krever en god teknologisk infrastruktur slik at samhandling via kablet og trådløst internett, mobilt bredbånd eller analog nett, foregår på en sikker måte. Hva som er sikkert og hensiktsmessig må vurderes i forhold til hvilken teknologi som skal tas i bruk. 10

12 3. Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger 3.1. Nasjonale Følgende nasjonale styringsdokumenter er retningsgivende for Stavanger kommunes strategi for bruk av velferdsteknologi: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Med bakgrunn i St meld nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslås det nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling Velferdsteknologi (2012) Fagrapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan velferdsteknologi kan brukes for å være nyttig for befolkningen og kommunene. Rapporten gir også anbefalinger angående lovregulering av teknologibruk i helse- og omsorgstjenesten Meld.St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meldingen anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi gjennom et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Programmet vil bestå av innsatsingsområder som etabelering av åpne standarder, utvikling og utprøving av løsninger, kunnskapsgenerering og spredning, utvikling av gode modeller for innføring og bruk samt kompetanseheving. 11

13 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Representerer den overordnede politiske kursen for sektoren de neste 4 årene. Om fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste heter det bl.a. at den skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Nasjonale mål og prioriterte områder i 2013 Rundskrivet formidler de viktigste nasjonale målene og prioriteringene på helse- og omsorgsområdet i Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening Beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste, og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Stortingsmelding 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge Er første stortingsmelding om innovasjon og gir målsettinger for innovasjonspolitikken. Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Trådte i kraft 1. januar 2012 og er en retningsreform hvor målet er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Nasjonal helse- og omsorgsplan, helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven er styrende dokumenter for å lykkes med reformen. Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) Rapporten er utarbeidet av Teknologirådet og gir anbefalinger om aktuell teknologi for helse- og omsorgstjenesten. En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet (2009) Er en veileder om internkontroll og informasjonssikkerhet som skal hjelpe virksomheter gjennom prosessen med å innføre internkontroll og informasjonssikkerhet. Digitaliseringsprogrammet (2012) Regjeringens digitaliseringsprogram ble lagt fram i april Målet er å digitalisere offentlige tjenester i Norge. Stortingsmelding 9 ( ) En innbygger en journal Omhandler modernisering av IKT-plattformen og anbefaler satsing på en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. Regjeringens hovedmål er én innbygger én journal. Stortingsmelding 23 ( ) Digital agenda for Norge IKT for vekst og verdiskapning Meldingen legger frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. 12

14 3.2. Lokale planer, føringer og satsinger Planer Kommuneplanen for perioden gir oss de overordnede verdiene og visjonene. I kommuneplanen for perioden 2010 til 2025, står følgene strategier under hovedmål «En god by å bo i» og delmål «God helse for alle»; - Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme lengst mulig - Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø - Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeidet med brukerne om tjenesteutvikling Handlings- og økonomiplanen er et styringsverktøy som beskriver bruk av velferdsteknologi som ett av flere tiltak for å møte helse- og omsorgsutfordringene. Den peker på at potensialet er stort og mulighetene som ligger i bruk av velferdsteknologi er mange. Planen beskriver også behovet for god kartlegging av brukernes behov og nytte av ny teknologi. Omsorg 2025 er en overordnet og langsiktig strategi for utvikling av helse- og omsorgtjenester i Stavanger kommune. I Omsorg 2025 vises det til prosjektet Scenarier 2020 (IRIS) og regionens framtidige verdiskapingsevne som er kritisk avhengig av tilgang på høy kompetanse og evne til nyskaping. Stavanger kommune vil møte store utfordringer når det gjelder å rekruttere, utvikle og beholde et tilstrekkelig antall ansatte med gode kvalifikasjoner for oppgavene som skal utføres. Andre planer og strategier med relevans til bruk av velferdsteknologi: En god by å bo i. Boligsosial handlingsplan Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune Strategiplan for folkehelsearbeidet Frivillighetsmeldingen Kommunedelplan for universell utforming Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune 13

15 Satsinger Stavanger kommune jobber med flere prosjekter i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, som Leve HELE LIVET, Stavanger Lokalmedisinske senter, videreutvikling av den digitale kommune samt koordineringsgruppe for velferdsteknologi. Leve HELE LIVET Stavanger kommune innfører en ny aktiv eldresatsing der nye grep innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk. Hovedmålsettingen er bedre livskvalitet, gjennom å støtte eldre i å fortsatt være selvstendige, sterke og aktive deltakere i samfunnet. Leve HELE LIVET består av delprosjektene helsefremmende- og forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og følg pasienten hjem. Evaluering av pilotprosjektet Hverdagsrehabilitering (2013) kan vise til gode resultater for brukerne som har deltatt og skal etableres som tilbud i alle bydeler innen utgangen av Lokalmedisinsk senter Stavanger lokalmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune og skal inneholde et forebyggingssenter, et rehabiliteringssenter og et kunnskapssenter. Hensikten er å løfte frem aktiviteter som forebygger og begrenser sykdom gjennom hele livsløpet. Organiseringen skal bidra til å gi brukerne helhetlige tjenester ved å legge til rette for samhandling på tvers av faggrenser og på tvers av behandlingsnivå. Tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner er en forutsetning for å lykkes i de tre sentrene. Senteret vil spille en sentral rolle i forbindelse med kunnskapsformidling, utprøving og implementering av velferdsteknologi. IKT-strategi for Stavanger kommune Det er utarbeidet en IKT-strategi der hovedmålene er: IKT skal bidra til åpenhet og dialog IKT skal bidra til effektivitet IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Det satses på videreutvikling av den digitale kommune der digitale kommunikasjonskanaler skal være førstevalget i kommunikasjonen med innbyggerne, samt utvikling av flere selvbetjeningsløsninger. 14

16 Greater Stavanger - Koordineringsgruppe for velferdsteknologi Formålet for gruppen er å være en pådriver for å ta i bruk velferdsteknologi i regionen ved å videreutvikle nettverk og samhandling, sikre lokal forankring og klargjøre felles mål og aktiviteter for regionen. Gruppen består av representanter fra ledelsen ved Helse Stavanger HF, Stavanger kommune, Randaberg kommune, UIS, IRIS, Laerdal Medical, IBM, Viju, Lyse m. fl. Gruppen ledes av ordføreren i Stavanger Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport Stavanger kommune ble valgt ut til IBM SCC program. I løpet av tre uker våren 2013 ble 68 personer intervjuet av SCC-teamet med mål om å lage et veikart for kommunens fremtidige satsing på aktiv aldring. Funn og anbefalinger som fremkommer i rapporten ble delt inn i seks områder: 1. Kommunikasjon 2. Styring og administrasjon 3. Sosial og politisk 4. Levering av helsetjenester 5. Økonomi og finansiering 6. Teknologi Rapporten har vært til hjelp ved utarbeidelse av strategi for implementering av velferdsteknologi. IBM anbefaler at kommunen fortsetter å ha et holistisk perspektiv og ta tydelige valg når det gjelder satsingsområder. For å oppnå gode resultater påpekes viktigheten av å satse på prosjekter med høy effekt som gir raske og synlige resultater. En annen viktig anbefaling er å forbedre samarbeidet på tvers av tjenesteområder og med aktuelle partnere. Behov for opplæring av brukere og ansatte, målrettet informasjon om teknologi og tilstrekkelige ressurser fremkommer både i IBMs rapport og i denne strategien. 15

17 4. Strategi for perioden Stavanger kommune har som mål å ta i bruk velferdsteknologi som en del av kommunens tjenestetilbud. For å nå dette målet er det behov for å satse på teknologi innen flere områder, i tillegg til innsats og endringer innen flere fokusområder. Teknologien blir en liten del sammenlignet med behov for innsats på områdene kartlegging, informasjon, opplæring, drift og arbeidsprosesser, organisering og forskning/utvikling. Kommunens visjon for velferdsteknologisatsingen: Selvstendig, trygg og aktiv Hovedmål Velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud og bidra til trygghet og mestring for brukere, bedre kvalitet på tjenestene, bedre arbeidsforhold- og miljø, samt være ressursbesparende. Kartlegging Forskning og utvikling Organisering Ta i bruk teknologi for: Samhandling Trygghet og sikkerhet Kognitiv støtte ReHabilitering Informasjon Opplæring Drift og arbeidsprosesser Figuren illustrerer satsingsområder for teknologi (kap. 4.1) og fokusområder (kap. 4.2) hvor det er behov for gjennomgripende tiltak for å ta i bruk velferdsteknologi. 16

18 4.1. Satsningsområder for teknologi Det finnes mye ulik teknologi på markedet, derfor har det vært behov for å definere hva slags teknologi Stavanger kommune vil satse på i strategiperioden. Nedenfor presenteres hvilken teknologi kommunen vil prioritere innenfor områdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og rehabilitering: Samhandling Videotelefon til kommunikasjon mellom brukere og tjenesteytere i kommunen som supplement til annen kontakt og oppfølging. Elektronisk samhandling mellom bruker og kommune på den ene side, og mellom kommune, sykehus, fastleger og andre aktuelle samarbeidspartnere. Selvbetjeningsløsninger for innbyggere og brukere til for eksempel søknad, innsyn i journal m.m. Mobile enheter for hjemmebaserte tjenester som gir mulighet for kommunikasjon og tilgang til pasientjournal når ansatte er ute på oppdrag. Trygghet og sikkerhet Trygghetspakke med utgangspunkt i trygghetsalarm og utvidelse av tjenestetilbudet knyttet til denne. Datastyrte lagerløsninger for medikamenter og medisinsk forbruksmateriell Kognitiv støtte Sporingsteknologi til støtte for personer med kognitiv svikt slik at de kan leve et aktivt liv innen trygge rammer. Teknologien kan gi pårørende og/eller kommunen mulighet til å finne igjen en savnet person. Teknologi for påminnelser, aktivitet og deltakelse kan være kalender med påminnelser, mulighet for å melde seg på aktiviteter, kontakt med andre og ulike spill/aktiviteter. ReHabilitering Treningsprogram til for eksempel trening av daglig aktivitet, fysisk trening, språk, planlegging og strukturering. Opptreningsprogrammer for mestring av teknologi, for eksempel lære å bruke PC, nettbrett eller smarttelefon. Monitorering kan for eksempel være elektronisk overvåkning av hjerte, puls, blodverdier eller pustebesvær. 17

19 Aktuell teknologi vil prøves ut i prosjekter som evalueres og eventuelt implementeres. Prosjektene vil følge fasene som er beskrevet i rapporten Veikart for innovasjon av velferdsteknologi (2013): forstå brukerbehov spesifisere krav utvikling av løsninger evaluering av løsning Gjentas fram til løsningen tilfredsstiller kravene og ny praksis er etablert Handlingsmatrisen i kapittel 6.1 gir en oversikt over planlagt framdrift for utprøvingsprosjekter Fokusområder Imlementering av velferdsteknologi krever gjennomgripende tiltak på flere fokusområder. I dette kapittelet beskrives mål og tiltak innenfor disse områdene. Forskning og utvikling Vi har behov for kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruk, og hva som oppleves nyttig både for bruker, ansatte og administrasjonen. Mål: Gode tjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle parter Tiltak: Etablere et samarbeidsforum med interne og eksterne deltakere for å utvikle gode løsninger Delta i aktuelle prosjekter i samhandling med aktuelle parter 18

20 Kartlegging Teknologi som skal brukes må være tilpasset den enkelte tjenestebruker. Den skal også ha positiv effekt på ansattes arbeidsforhold, og kommunens ressursstyring. Mål: Rett teknologi til rett bruker Ressursbesparende teknologi Tiltak: Utvikle kartleggingsskjema Definere brukertilpasset teknologipakke Systematisk vurdering av indikatorer som er dokumentert vitige for innføring av teknologi Informasjon Velferdsteknologi er et lite kjent begrep. Mange trenger mer kunnskap om muligheter og løsninger innenfor velferdsteknologi. Mål: Informerte innbyggere, samarbeidspartnere og egne ansatte Tiltak: Utarbeide informasjonstrategi Elektronisk formidlingsportal som gir god informasjon Etablere demoleilighet Opplæring En forutsettning for implementering av velferdsteknologi er at alle har felles målbilde og kunnskapsgrunnlag, og kan bruke aktuell teknologi. En av utfordringene med implementering av velferdsteknologi er at ansatte og brukere har lav teknologikompetanse. Ansatte og brukere må derfor få tilstrekkelig opplæring og veiledning slik at velferdsteknologi blir et virkningsfullt verktøy. Kommunen trenger også bedre kompetanse på anskaffelse av teknologi. Mål: Brukere og ansatte benytter aktuell teknologi Kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi 19

21 Tiltak: Utarbeide opplæringsplan Sikre opplæring ved implementering av ny teknologi Drift og arbeidsprosesser De løsninger som velges må være driftssikre, brukervennlige og kompatible. Innføring av teknologi medfører nye oppgaver og det er behov for endringer i dagens arbeidsprosesser (montering, teknisk support, mottak av alarmer etc). Mål: Brukervennlig, sikker og effektiv teknologibruk Ivaretatt personvern Tiltak: Utarbeide prosedyre for innføring av ny teknologi Nybygg og rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for ny teknologi Oversikt over teknologi som kan tas i bruk kommunens utvalg av teknologi Sikre kompetanse innen montering og teknisk brukerstøtte Etablere system for brukerstøtte til ansatte og brukere Sikre god ivaretakelse av alarmer og meldinger teknologien generer. Utrede behov for en bemannet vaktsentral/driftsenhet. Organisering Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene bør skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene. For å hente ut gevinster av velferdsteknologien bør det foretas organisatoriske tilpasninger. Ansatte i levekår har de siste årene deltatt i ulike velferdsteknologiprosjekter og har opparbeidet kompetanse om velferdsteknologi. Det er behov for å styrke personal, samt å samle kompetansen ved å etablere et forankringspunkt i levekår som skal ha ansvar for implementering av velferdsteknologi. For å nå målet om at velferdsteknologi skal bli en del av kommunes tjenestetilbud er samarbeid med IT- avdelingen er avgjørende, i tillegg til kompetanse innen anskaffelse, drift og support, opplæring og informasjon, brukerbehov, og teknologi. 20

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen.

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Sandnes kommune Levekår

Sandnes kommune Levekår Foto: Anne Lise Norheim I sentrum for fremtiden - ROMSLIG, MODIG OG SUNN Sandnes kommune Levekår Strategi velferdsteknologi 2015 2020 Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Formål... 4 1.2 Planprosess... 5 2.

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/1962-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Felles strategier for velferdsteknologi i Trondheimsområdet

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi

Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk

Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Overordna perspektiv på førebyggande heimebesøk Helga Katharina Haug fung. avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse om førebyggande heimebesøk til eldre Sogn og Fjordane, 30. mai 2013 1

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, KS Strategikonferanser,

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO Velferdsteknologi og digitalisering i HSO v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 26.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema velferdsteknologi for

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

BO TRYGT OG GODT HJEMME

BO TRYGT OG GODT HJEMME BO TRYGT OG GODT HJEMME En forstudie av Agder kommunenes bruk av velferdsteknologi Initiert av OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan for samarbeid mellom kommunene og sykehus i Agder) Kristiansand

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Bakgrunn I St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren NTVA Teknologiforum 12. september 2013 Randi Eidsmo Reinertsen, forskningssjef, professor,

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane

Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane IT-FORUM Arbeidsgruppa for velferdsteknologi Hilde G. Corneliussen, Vestlandsforsking Dialogmøte Førde 24.02, Nordfjordeid 26.02, Sogndal 27.02 Hvorfor skal vi engasjere

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/339-0 Arkiv: H00 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: 23.10.2012 Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer