Les om: Kjære lesar! Forskere og fiskere i samme båt Side Vegrer seg for å fiske i russisk sone Side 17. Dag Lindebjerg Side 7-9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les om: Kjære lesar! Forskere og fiskere i samme båt Side 12-15. Vegrer seg for å fiske i russisk sone Side 17. Dag Lindebjerg Side 7-9"

Transkript

1

2 Forskere og fiskere i samme båt Side Vegrer seg for å fiske i russisk sone Side 17 Les om: Dag Lindebjerg Side 7-9 Ann Kris Side 20- Fiskebåtmagasinet fra Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: Tlf Mob Redaktør: Kåre Furnes Tlf E-post: Forsidefoto: Alf Börjesson, Eksportutvalget for fisk Grafisk formgiving: Linda Nygard-Sture Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: Mediatrykk, Bergen Kjære lesar! FISKEBÅT-magasinet du no har i hendene avløyser Fiskebåtrederen. Vi i redaksjonen håper du set pris på stoffet i den første utgåva, som er å rekne som eit julenummer. Meininga er å kome ut med eit årleg magasin også framover. Den daglege oppdateringa av det som skjer av betydning for fiskeflåten får fleire og fleire med seg på nettstaden til Fiskebåt, Også i år kan nettstaden noterte seg for ein pen auke i besøket. FISKEBÅT-magasinet skal etter formålet gi plass til fyldigare intervju og saker enn det som høver på nettet. Vi har også valt å gjere magasinet luftigare i forma enn Fiskebåtrederen og håper at dette fell i smak. Send gjerne tilbakemeldingar til 2009 har vore eit turbulent år i fiskerinæringa. Avsetningsvanskar og sterkt prisfall på torsk vil saman med makrellkonflikten med EU vere noko av det som blir hugsa frå fiskeriåret Trass i vanskane understrekar stadig fleire at fiskerinæringa er framtidsnæringa framfor noko anna her i landet, ikkje minst når inntektene frå olje og gass vil dabbe av i åra framover. Dei fleste bestandane er i god forfatning, ja, fleire rekordstore og vi har verdas beste fiskeriforvalting og verdas beste fiskarar. I næringa skal vi vere stolte av å produsere sunn, proteinrik mat frå reine, kalde farvatn på ein berekraftig måte. For stadig fleire norske fiskeri blir den forsvarlege og berekraftige haustinga stadfesta av uavhengige instansar, noko fleire marknader krev. Lat oss, kvar på vår plass, vere med på å spreie denne positive bodskapen. Norsk fiskerinæring har jamnt over eit svært godt omdømme internasjonalt. Her i landet har vi framleis ein veg å gå på dette området. Sjølv om vi eksporterer over 90% av all villfisken vi haustar er det viktig at også våre eigne landsmenn opplever fiskerinæringa som ei framtidsnæring, med sterk omtanke for miljøet og ressursane vi haustar av. Jula nærmar seg og eit nytt fiskeriår går mot slutten. Det er tid for oppsummering, ettertanke og ikkje minst omtanke i årets mørkaste tid. Vi ønskjer alle ei fredeleg og god jul og eit godt nytt år! Bærekraftdo den nye h Glem toll, avgifter, importkvoter eller andre typer av handelsproteksjonistiske tiltak når vi snakker om handelsbarrierer. Nå er det dokumentasjon på bærekraftig forvaltning det kommer an på. Gjennom bilaterale avtaler med enkeltland, blokkavtaler à la EØSavtalen, eller internasjonale avtaleverk som WTO-regelverket, har næringer og myndigheter i flere tiår arbeidet med å bygge ned tradisjonelle handelsbarrierer i kjølvannet av en stadig mer globalisert handel med varer og tjenester. I dag er prosessen med nedbygging av tradisjonelle handelsbarrierer kommet relativt langt, selv om de store blokkdannelsene i Asia, Europa og Amerika fortsatt tidvis skaper nye utfordringer for små, blokkuavhengige eksportnasjoner som vår. Bærekraftig høstet Men handelsbyråkratenes og lobbyistenes dager er nok likevel ikke talte, sier avdelingsleder Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. En ny handelsbarriere har vokst frem. Denne er ikke politikkdrevet på nasjonsnivå, men foregår i stedet på selskapsnivå. Også selskaper driver politikk, ut fra motivet om å fremstå på en slik måte at konsumenten oppfatter selskapet på en måte han/hun kan identifisere seg med, sier han. Mange av de store vestlige selskapene som driver matvarehandel har registrert at bærekraftig forvaltning av fiskebestandene er en forutsetning som konsumenten legger til grunn. Det er ikke dermed slik at konsumenter flest legger bærekraftspørsmålet til grunn for valg av produkt, men de ønsker at butikken de handler i skal ha sørget for at alternativene de kan velge blant er bærekraftig høstet. Slik har altså situasjonen spesielt i de nordeuropeiske markedene, og i økende grad i USA, blitt til at innkjøpssjefene i butikkjedene stiller krav til leverandørene om dokumentasjon for at fisken de kjøper er bærekraftig høstet. Denne trenden har også nådd storhusholdmarkedet som hotell og restauranter, kommuner og institusjoner, uttaler Barstad. Kravene varierer Hvilke krav fiskerinæringen må tilfredsstille varierer fra marked til marked, og kjede til kjede. Veien har på mange måter blitt til underveis, men den tydeligste trenden er at kjedene «outsourcer» hele bærekraftdokumentasjonen til et miljømerke, og da i det alt vesentlige MSC-merket (Marine Stewardship Council). Det er nå en realitet hos mange av de mest fremtredende butikkjedene i Europa at man ikke oppnår hylleplass hos de med mindre produktet er MSC-merket, eller i det minste at fiskeriet er eller er i ferd med å bli MSC-sertifisert. Om tre til fem år vil MSC-sertifisering være en klar forutsetning for markedsadgang i store deler av matvaremarkedet i Europa. Ikke fordi konsumenten så tydelig krever det, men fordi kjedene ønsker å fremstå som «corporate socially responsible», og innkjøpssjefene vil ha ryggen fri, slår Barstad fast. 2 Fiskebåtmagasinet 2009

3 Myndighetene avvikler norsk selfangst Side Fisker vi for lite? Side Nord-Norges Rederiforening 75 år Side tin Westberg 21 Lars Barmen Side Lisbeth Berg-Hansen Side kumentasjon andelsbarrieren Foto: Bård Gudim, Eksportutvalget for fisk. Lange til Sverige et godt eksempel I noen markeder går man enda lengre. Spesielt gjelder dette i Sverige, hvor miljømerket fra Krav tradisjonelt har hatt stor tillit. Her følger nå innkjøpssjefene like gjerne miljøorganisasjonenes råd om produktvalg, som å lete etter aktuelle miljømerker. Lutefisk av lange er et produkt som det siste året har møtt betydelige utfordringer i det svenske markedet som følge av WWFs røde farge på lange i sin konsumentguide, sier han. Veien videre er kronglete, men en ting er sikkert; det er ikke godt nok å vite selv, eller å hevde, at vi fisker bærekraftig, sier Webjørn Barstad. Det må dokumenteres, og verifiseres av utenforstående. Miljømerker vil derfor ha en plass i fremtidens marked, men det kan også finnes andre dokumentasjonsløsninger som aksepteres i enkelte markeder. Markedet har alltid rett. Hvis markedet krever dokumentasjon for vårt bærekraftige fiske, så burde norsk fiskerinæring være godt posisjonert gjennom vår avanserte fiskeriforvaltning til å levere det markedet vil ha, og komme forbi denne nye handelsbarrieren, sier Webjørn Barstad i Fiskebåtredernes Forbund. Webjørn Barstad Fiskebåtmagasinet

4 s. V rd r alt d t prakt sk. D rf rka du ør d t s m r øy. Førsts l rv fa st d.sås kr rv d pp ørr tt påk t.t lslutttarv altpap rarb d t la r rd data s mbar r ttast trykku a årdutr rd m.altd tt f rd lav st la sav ftv tr rduklar r ppsp r.l k v l r v takk ml f ratdu ørd tv kt st :fisk r m ld r fa st s mv b l v rav. TiL TjeneSTe SiLDeLAgeT.no 4 Fiskebåtmagasinet 2009

5 Foto: Terje Borud Fiskelykke Nordmenn har fiskelykke. Det har vi hatt i uminnelige tider, fordi havområdene våre er blant verdens mest fiskerike. Men fordi verden har blitt kompleks, har fiskelykken blitt det også. For Norway Pelagic består fiskelykke derfor av en rekke ting. Den er fiskens lykke, hvor fokus på bærekraftig utvikling skal beholde fisken som en evig ressurs. Den er å respektere og ta lærdom av lokalsamfunnene og bedriftene langs norskekysten som danner ryggraden i Norway Pelagic. Og den er lykkelige forbrukere over hele verden som vet at de får rene, trygge og gode havprodukter fra Norge. Norway Pelagic har blitt verdens største eksportør av lodde, sild og makrell. Det er fordi det er noen som har fiskelykke, ikke så langt fra der du bor. Fiskebåtmagasinet

6 Vi bistår Fiskebåt og deres medlemmer i forsikringsspørsmål 6 Fiskebåtmagasinet 2009

7 Fire timer med folkeopplysning i beste sendetid på NRK 1, alt takket være en bergenser som elsker livet på bøljan blå. Slikt blir det god TV og høye seertall av. Les videre

8 ,, Den leiken den ville han sjå Dag i skipperstolen, på veg vestover til kolmulefeltene med «Brennholm». I åtte programmer har Dag Lindebjerg brakt norsk kyst- og havfiske inn i stua til millioner av nordmenn denne høsten. Fire timer med folkeopplysning, i beste sendetid på NRK 1, alt takket være en bergenser som elsker livet på bøljan blå. Slikt blir det god TV og høye seertall av. Det var ikke akkurat noe dagligdags fjernsynstema Lindebjerg ga seg i kast med da han fikk ideen om å lage serien om de ulike norske fiskeriene. En ramsalt realityserie, om livet ute på fiskefeltene, er noe mange har ventet på, men aldri helt våget å tro ville komme. Før altså 63-åringen fra Hjellestad like utenfor Bergen bestemte seg, og bokstavlig talt satte maskineriet i gang. Takker Einar Førde Egentlig har vi tidligere kringkastingssjef, nå avdøde Einar Førde, å takke for at denne serien ble til, sier Dag Lindebjerg. Førde sa en gang til meg at «det du holder på med er selve forutsetningen for at NRK kan drive en lisenskanal». NRK må lage slike programmer, mente den profilerte kringkastingssjefen. For meg var Einar Førdes ord en enorm inspirasjon, og både tittelen på serien og selve programideen er egentlig en takk til Einar for tilliten han ga meg, sier Dag Lindebjerg. To år og fire millioner kroner gikk med til å lage serien «Den leiken den ville han sjå». Et titalls personer, hovedsakelig fotografer, har skiftet på å følge Dag Lindebjerg i alt fra orkan på veg til kolmulefeltene vest av Island, til kveitefiske på speilblankt hav utenfor Senja. Interessen inn med morsmelka Interessen for kystkultur, vestlandsnatur og fiske fikk han inn med morsmelken. Familien drev fiskerivirksomhet på Askøy utenfor Ber- 8 Fiskebåtmagasinet 2009

9 Dag Lindebjerg (t.h) legger siste hand på redigeringsverket, sammen med fotograf Odd Arne Olderbakk. Programserien «Den leiken den ville han sjå» ble en formidabel suksess. gen, og unge Dag tilbrakte mange timer og dager i båt så vel som i fjæresteinene på Askøy. Interessen for båtliv var tent og har aldri siden sluppet taket. Da jeg sluttet som sportsreporter midt på 90-tallet ga det seg egentlig selv hva jeg skulle drive med videre, forteller han. Etter hvert oppdaget folk at han faktisk hadde andre interesser enn sport. Når han, smått om senn, klarte å skifte image, begynte brikkene å falle på plass. Mange kystprogram Første suksessen var på radio med «Maritimen». Hele 250 program, over like mange timer, satte sine spor. Senere er det blitt programserier på tv om både kystnatur, kystkultur, fyr og båter. Programserier som «Der fartøy flyte kan» og «Sommerdag» samlet folk fra alle aldersgrupper foran tv-skjermen. «Sommerdag», der Lindebjerg tøffet rundt og gjorde strandhogg med snekka si, og alltid med en gjest eller to om bord, ble en formidabel seersuksess. Hele 36 program ble det av dette. Men den store drømmen har alltid vært å lage programserien om norske fiskerier, i alt sitt mangfold. Det å kunne få reise med en kolmulebåt i orkan til fiskefeltene vest av Irland, for så å returnere til ferskvannskrepsefiske i Steinsfjorden viser litt av spennvidden og dimensjonsforskjellene i vår historisk kanskje viktigste næring. Dette har Dag Lindebjerg hatt en drøm om å dele med tv-seerne. Det eneste som har vært formidlet om fiskeriene har vært når kystvakten har brakt opp et fartøy for ulovlig fiske. Om selve utøvelsen av yrket har det vært sørgelig smått med faktastoff på tv, vedgår NRK-veteranen. Folk flest vet knapt nok noe som helst om hvordan en av våre viktigste eksportnæringer drives. Sørgelig, mener Dag Lindebjerg. Derfor mener han det var rett av NRK å satse såpass mange millioner kroner på denne serien, en serie helt fri for politikk eller konflikter. Vi har ganske enkelt vist hvordan de forskjellige fiskeriene drives og hvordan livet der ute på havet er, sier han. Med, bokstavlig talt, et hav å ta av kunne Lindebjerg & co laget fiskeriog kyststoff i til mange ti-talls flere episoder. Redelighet og skikkelighet Tro meg, sier Dag Lindebjerg, i løpet av disse to årene på fiske har jeg aldri opplevd annet enn redelighet og skikkelighet. Ikke en eneste gang har jeg kjent meg igjen i bildet som ofte er blitt tegnet av fiskeren som tyv og kjeltring. De er helstøpte, seriøse karer som fortjener noe bedre enn det bildet som tidligere så altfor ofte er blitt tegnet av dem. I løpet av ukene og månedene om bord har de fått filme fritt og helt uten restriksjoner. Ikke en eneste gang har han sett noe som ikke ville ha tålt dagens lys. Etter suksessen på NRK 1 i høst har både svensk og dansk tv fattet interesse for serien. Etter alt å dømme vil den komme til å rulle over våre nabolands fjernsynsskjemer innen relativt kort tid. Også andre store internasjonale kanaler er ute og lukter på de åtte episodene. For Dag Lindebjerg venter nye utfordringer. Kysten og havet har mer på by på som den joviale bergenseren gjerne vil dele med oss seere. Planen nå er et års seilas med båt langs norskekysten, fra Grense Jakobselv til svenskegrensa. En tur som etter planen skal resultere i ti tv-episoder. Han gleder seg allerede til seilasen og til å møte mange spennende mennesker og kystsamfunn på sin vei. I mellomtiden drar han ut fra Hjellestad med Onsøysnekka, så ofte muligheten byr seg, for å fiske og for å oppleve. Hos Dag Lindeberg står fisk på menyen ikke mindre enn fem dager i uka! Fiskebåtmagasinet

10 10 Fiskebåtmagasinet 2009

11 Har du riktig bank om bord? Én ting er sikkert. En fisker som ønsker framgang, må ha et meget nært samarbeid med banken sin. Vi vil gjerne bli den banken. Ta kontakt med oss. Gjør det mulig Notenesgt. 2 Ålesund Tlf.: nordea.no Fiskebåtmagasinet

12 17 havfiskebåter og 21 kystbåter utgjør Havforskningsinstituttets referanseflåte. I år vil disse båtene bidra med over 30% av alle biologiske fiskeridata som HI samler inn. Unikt i verden, slår faggruppeleder Kjell Nedreaas fast. Slikt samarbeid blir det god forskning og spennende resultater av! Det startet beskjedent med linebåtene «Geir» og «Leinebris» i Året etter ble referanseflåten utvidet til 6 fartøy. I 2008 var tallet steget til 17. Flere blir det neppe i havfiskegruppen skal vi tro Nedreaas. Gruppen er passe stor nå, og med 21 kystbåter i tillegg de fleste garnbåter mener havforskningsledelsen at referanseflåten dekker de fleste behov som forskerne har for datainnsamling, måling og prøvetaking ute på feltene. Når det gjelder informasjon om artssammensetning i norske fangster, og målinger av lengde og individvekt, svarer referanseflåten for over 90% av alle data som Hav- Derfor må vi kunne stå 100 prosent inne for hva vi gjør, sier Kjell Nedreaas. Selv har han ingen problemer med det. Slik dette samarbeidet har utviklet seg har fiskerne og forskerne i fellesskap utviklet et verktøy som ikke kan erstattes av noen annen forskningsmetode. Nedreaas vet at de som nå er med i referanseflåten tar oppgaven meget seriøst og legger mye arbeid i å levere kvalitet i alt de gjør for sin oppdragsgiver. Det skal ikke mer til enn at en båt gjør en dårlig jobb før datagrunnlaget som samles inn fra referanseflåten slår sprekker. Dette understrekes hver eneste gang Havforskningsinstituttet rende ved at myndighetene har satt av en del av de norske fiskekvotene til forskningsformål % av verdien av forskningskvoten går til fiskerne, mens de resterende 40-50% dekker selve driften av ordningen. Etter hvert som referanseflåten har utvidet sitt virke har stadig flere blitt involvert i arbeidet også ved Havforskningsinstituttet. Prosjektet finansierer om lag 5 stillinger på HI fordelt på over 20 personer, både teknikere og forskere. Det meste av tiden går med til kvalitetssikring av data, kontakt og besøk på båtene, samt alderslesing og splitting av kysttorsk/skrei Det er ikke til å stikke under en stol Forskere og fiskere i samme båt Forskningssjef Kjell Nedreaas (t.v) og prosjektleder Asbjørn Borge er umåtelig tilfredse med måten samarbeidet mellom Havforskningsinstituttet og referanseflåten fungerer på. forskningsinstituttet har og bruker! Et fantastisk spennende konsept som flere land vurderer å kopiere, sier faggruppelederen. Det gjelder blant annet våre naboland Sverige og Danmark, men også mer fjerntliggende fiskerinasjoner ser på det norske referanseflåteprosjektet som spennende og framtidsrettet. Faggruppelederen har selv vært i USA og fortalt om samarbeidet mellom næring og forskning. Også på den hjemlige arena merker han en stadig økende interesse for referanseflåten. Økt fokus på det vi holder på med betyr at mange spørsmål blir stilt og synspunkt fremmet. samler flåten til en årlig høstkonferanse i Bergen. Her terper faggruppeleder Nedreaas og prosjektansvarlig Asbjørn Borge på viktigheten av at alle gjør jobben sin for at det ikke skal kunne stilles spørsmål ved kvaliteten på arbeidet. Og de to er svært fornøyde med det de har sett og opplevd de årene samarbeidet har pågått. Fiskerne er utrolig entusiastiske. De har vært med og formet prosjektet, kommet med ideer og forslag til løsninger, noe som har skapt tillit både inn til instituttet og ut blant andre fiskere, sier Nedreaas. Vi ser nå at enkelte rederi faktisk tar hensyn til samarbeidet med havforskningen når de bygger nytt, noe vi synes er svært gledelig og vitner om engasjement og interesse. Medlemsfartøyene i referanseflåten går på 4-års kontrakter. De som nå er med har kontrakter som løper ut i Referanseflåten er selvfinansie- at kvoter som blir satt av til forskning har vært et omstridt tema i fiskerinæringen i og med at en så stor kvoteandel blir «tatt» fra fellesskapet for å finansiere en statlig havforskning. Faggruppeleder Kjell Nedreaas er vel kjent med synspunktene. Derfor er det ekstra gledelig for Havforskningsinstituttet å vise til så mange positive resultat av samarbeidet mellom næringen og instituttet. Disse er med i havfiskegruppen: Bunnfisk: «Atlantic», «Geir», «K. Arctander», «Kato», «Leinebris», «Nesejenta», «O. Husby», «Prestfjord», «Ramoen», «Skjongholm». Pelagisk: «Brennholm», «Cetus», «Eros», «Inger Hildur», «Nybo», «Skagøysund», «Utflesa».

13 Utflesa Not og snurrevad K. Arctander Trål Prestfjord Trål Skagøysund Not og snurrevad Geir Line Eros Not og pelagisk trål Inger Hildur Not Ramoen Trål Kato Garn Atlantic Line O. Husby Line Skjongholm Garn Nybo Not Brennholm Not og pelagisk trål Leinebris Line og garn Cetus Industritrål Nesejenta Garn Illustrasjonen viser havfiskebåtene som deltar i Referanseflåten og hvor i landet de kommer fra. (Illustrasjon: Havforskningsinstituttet) Fiskebåtmagasinet

14 Skreddersydd for fiske og forskning Helt fra planleggingsfasen har samarbeidet med Havforskningsinstituttet vært vektlagt. Det har resultert i en skreddersydd båt for både fiske og forskning. Straks over nyttår legger nye «Gambler» ut på jomfrutur. Det svære nybygget er et resultat av myndighetenes oppmyking av lengde- og volumbegrensningene i kystflåten. «Gambler» er å betrakte som et fullverdig havfiskefartøy selv om rettighetene ligger i kystgruppen. Den kombinerte tråleren, snurrevad- og notbåten er 34 meter lang, 9,5 meter brei og 500 brt. For reder, skipper og medeier Tony Wik Silden var samarbeidet med Havforskningsinstituttet, gjennom referanseflåten, gitt høy prioritet fra første planleggingsdag. Når man først bygger nytt, og er en del av et referanseflåteteam, var det helt naturlig med tilpasninger som gjør fartøyet bedre egnet til forskningsformål, både hva angår fasiliteter og teknologi. Veldig bra at rederi tar slike hensyn når de bygger nytt, sier faggruppeleder Kjell Nedreaas ved Havforskningsinstituttet. Rederne gjør selvsagt dette på egen regning og risiko. De vet at kontraktene kun gjelder i fire år, og deretter skal lyses ut. Det er ikke for gitt at det blir de samme båtene som får kontrakten ved neste korsvei. Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise. Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall. Slippkapasitet 4000 tonn 100 x 20 m. Halldimensjon Lengde 80 m. Bredde 50 m. Høyde 30 m. Dokkapasitet Lengde 148 m. Bredde 25/30 m. Dybde 9 m. Kaikapasitet Total kailengde 300 m. Dybde hovedkai 8 m. Dybde i hop 7 m. Krandekning 2 tårnkraner ved dokk/slipp. Traverskran i hall SWL 50 t. Båtbygg AS Raudeberg - Telefon Fax Fiskebåtmagasinet 2009

15 Ved årsskiftet skifter skipper og medeier Tony Wik Silden «Utflesa» med nybygget «Gambler» som han eier sammen med Lyngrederiet. Det innebærer at «Utflesa» går ut av referanseflåten og erstattes av et skreddersydd nybygg. Store kvoteverdier går med Hvert år settes det av titusener av tonn norsk kvotefisk til forskningsformål. Mange spør om det er rett å bruke så mye av fellesskapets ressurser til å finansiere havforskning, en forskning som fullt og helt burde vært finansiert over statsbudsjettet. Mange synes at det begynner å bli vel mye forskningskvoter etter hvert, sier utredningsleder Jan Ivar Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Men referanseflåten mener han er et godt konsept, som Fiskebåt har stilt seg fullt og helt bak. Vi bisto faktisk Havforskningsinstituttet med å plukke ut de første fem båtene, fordi vi visste at et nærmere samarbeid mellom forskere og fiskere ville være nyttig og verdifullt, sier Jan Ivar Maråk. Resultatene som er oppnådd ved dette samarbeidet viser at dette er fornuftig, sier han. Skepsisen er mye større til det relativt store kvoteforbruket som medgår til blant annet Overvåkningstjenesten samt skolekvoter og agnkvoter. Samlet utgjør alle disse kvoteavsetningene verdier for millioner kroner årlig. Dette er fisk som de siste årene er blitt avregnet totalkvoten og følgelig gått til fradrag i gruppekvotene. Forskningskvotene blir i hovedsak benyttet av Havforskningsinstituttet, Overvåkningstjenesten for fiskefelt, Fiskeridirektoratet og Norges Fiskerihøgskole. Skolekvotene går til videregående skoler langs kysten, mens agnkvotene tildeles Fiskernes Agnforsyning. Landsstyret i Norges Fiskarlag har uttalt at de mener summen av forskningskvoter, skolekvoter og agnkvoter er blitt urovekkende høy, og har etterlyst en prinsippdiskusjon rundt bruken av slike kvoter. Blant annet mener fiskeriorganisasjonene at det er prinsipielt betenkelig at myndighetene legger beslag på så store verdier fra fiskerne uten at dette er underlagt en budsjettmessig behandling i Stortinget. På mange måter er dette å betrakte som en «ressursavgift», mener de. atbygg.no Fiskebåtmagasinet

16 Ålesund Kongens gate 23 Postboks 98, Sentrum 6001 ÅLESUND Telefon Telefax Forsikring med lokal forankring Volda Holmen 7 Postboks VOLDA Telefon Telefax Fosnavåg Holmsildgata Postboks FOSNAVÅG Telefon Telefax Komplette forsikringsløsninger på sjø og land 16 Fiskebåtmagasinet :54:29

17 Norske skippere vegrer seg for å fiske i russisk sone Å drive fiske i russisk sone fremstår for norske fiskere som rene risikosporten. Nå ber Fiskebåt myndighetene om hjelp til å klargjøre regelverket som de enkelte lands fiskere skal forholde seg til ved fiske i den andre parts soner. Dette gjelder så vel hvilke dokumenter som skal være om bord, rapporteringsrutiner og hvilke reguleringer som gjelder. Informasjonsflyten mellom landene må bli langt bedre, mener Fiskebåt. Slik situasjonen er i dag vegrer norske skippere seg for å gå inn i russisk sone, og bruker alle argumenter overfor rederiene for å slippe denne belastningen. Nesten alle fartøygrupper opplever problemer i forbindelse med passering av sjekkpunkt, og grunnløse oppbringelser på grunn av misforståelser. Derfor er det nødvendig med klare kjøreregler for å unngå slike ubehageligheter i framtiden, mener Fiskebåt. Neste år skal det fiskes mer både torsk og hyse. Hysefisket vil i praksis bli fritt for alle fartøygrupper i 2010, noe som vil kunne føre til at norske fartøy får behov for å fiske en større del av kvoten i russisk sone. Da må regelverket og praktiseringen av dette være klart for å unngå trøbbel. Fiskerne og rederiene må vite hvor informasjon om regelverket er å finne, og det må etableres raske og operative prosedyrer slik at informasjon om regler og rutiner blir kjent for det andre lands myndigheter og fiskere, krever Fiskebåtredernes Forbund. Fiskebåtmagasinet

18 Mat til verden Ervik Havfiske er aktive og førende på miljømerking av torske- og hysefisket i Barentshavet. Fiskeriet er sertifisert av MSC (Marine Stewardship Council), et av de ledende, om ikke det ledende miljømerket i verden. Sammen med Domstein er selskapet sertifisert i henhold til det svenske KRAV-merket for norsk torsk og hyse, de fleste fartøyer er godkjent etter dette regelverket. A til Å - Foto: Oskar Andersen, Dennis Blomberg Linefiske er en miljøvennlig fiskemetode. Metoden er selektiv i forhold til art og størrelse. Den skader i liten grad havbunnen og gir fangst av høy kvalitet med relativt lite forbruk av drivstoff. Ansvarlig fiske betyr at man fanger rett fisk, i rett alder, i best mulig tilstand og på en mest mulig effektiv måte. Det vil også si at man tar vare på sikkerheten til mannskapet og at man forvolder minst mulig skade på miljøet. Ervik Havfiske er blant verdens fremste og mest moderne. NO-6750 Stadlandet Norway Tel: Fiskebåtmagasinet 2009

19 Feil utblødning og sløying koster dyrt Feil sløying og utblødning av torsk som skal brukes til saltfisk og klippfisk, koster dyrt. Feil begått idet fisken taes over rekka reduserer markedsverdien på klippfisken med et sekssifret beløp per råstofflast, ifølge en rapport utarbeidet av Bacalaoforum, Norges Fiskerihøgskole og Møreforskning. Hvis norsk saltfisk- og klippfisknæring skal levere produkter av første klasse, må fangstleddet behandle råstoffet riktig. Nye forsøk, hvor lineråstoff fra to båter har blitt fulgt fra fangst til ferdig tørket klippfisk, viser at feil under sløying og utblødning om bord kan gi betydelig kvalitetsreduksjon på sluttproduktet. Direktesløying reduserer kvaliteten Forsøkene viser at direktesløying gir en betydelig kvalitetsreduksjon sammenlignet med ordinær bløgging og utblødning. Andelen universal klippfisk, det vil si fisk som ikke er av beste kvalitet, økte fra 20% for vanlig bløgget fisk til 37% for direktesløyd fisk. Dette skyldtes hovedsakelig økt misfarging av fisken på grunn av blodfeil. Det ble imidlertid ikke påvist at utblødningstiden spiller inn på den endelige kvalitetssorteringen. Dette indikerer at tiden det tar før fisken blir bløgget, og hvordan fisken blir bløgget, har større innvirkning på kvaliteten enn hvor lenge fisken ligger i blødetank. Fangstleddet kan således ikke kompensere mangelfull blodtømming ved direktesløying gjennom økt utblødningstid. Mekaniske feil På den ene båten medførte feilskjæring/-sløying (maskinelle feil) at andelen universal klippfisk økte med 20% sammenlignet med den andre linebåten. Dette viser klart at også mekaniske feil under fangsthåndtering kan få store konsekvenser for kvaliteten på sluttproduktet, med påfølgende økonomiske tap for klippfiskprodusentene. Den mekaniske feilen er for øvrig rettet opp, slik at den ikke kan påvirke nåværende eller fremtidige fangster. Verditap i kronersklassen Klippfisk av torsk av universal kvalitet gir anslagsvis 6-8 kroners lavere markedspris per kilo enn superior kvalitet. 17% økning i andelen nedklassifisert fisk (som ved forsøkene med direktesløying) innebærer derfor et betydelig verditap. Hvis det forutsettes en last på 200 tonn fryst, hodekappet og sløyd torsk på minst 2,5 kilo, og et utbytte på 60%, vil 17% nedklassifisering redusere eksportverdien av klippfisken med omkring kr. Likeledes vil det gitte eksempelet med feilsløying (mekanisk feil), som medførte en økning i andelen universal fisk med 20%, resultere i et mulig inntektstap på kr. Dette viser at feil håndtering og bearbeiding av råstoffet om bord, kan gi betydelige tap i økonomisk profitt for klippfiskbedriften. Prosjektet Forskningsprosjektet har blitt administrert av Bacalaoforum på vegne av forskningsfondet FHF, og utført av Møreforsking Ålesund og Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø. Fiskebåtmagasinet

20 Garden eg vaks opp på i Skjeberg i Østfold hadde utsikt til saltvatn frå to sider. Men verken den gongen eller då eg starta i Fiskeridepartementet i 2001 visste eg noko om fisk. I familien hadde vi fritidsbåt, men var lite opptatt av fisk. Avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg er dønn ærleg, slik ho likar å vere det i internasjonale fiskeriforhandlingar. Westberg har dei siste åra sett seg kraftig i respekt som norsk forhandlingsleiar for fiskeriavtalane med EU, Grønland og Færøyane og ikkje minst hausten 2008 i trepartsforhandlingane om makrell, der Norge fekk eit historisk gjennombrot i forhold til EU. Westberg har respekt hos motparten og er populær i den norske fiskerinæringa blant anna på grunn av stor internasjonal røynsle, kunnskapar, evne til å lytte og si faste haldning. Realøkonomi I forhandlingane dreier det seg om norske realøkonomiske interesser. Då er det viktig å stå fast på det vi meiner er rett, bruke saklege og rasjonelle argument, skilje viktig og mindre viktig og la vere å ta alle kampar, små som store. Kva er viktige eigenskapar i internasjonale forhandlingar? Å sove godt! Det er viktig å ikkje DC og Verdsbanken arbeidsplassen. Ein fantastisk stad å vere. Eg fekk møte finansministrar frå heile verda, oppsummerer Westberg. I Verdsbank-perioden var ho «stasjonert» av Utanriksdepartementet, der ho seinare arbeidde med handelspolitikk frå 1999 til Då eg i 2001 fekk tilbod om jobb i Fiskeridepartementet var det på grunn av den internasjonale erfaringa eg hadde,og ikkje fordi eg kjende næringa. Det gjorde eg nemleg ikkje i det heile tatt då. Det blei difor ei bratt læringskurve då eg skulle arbeide med internasjonale spørsmål i skjeringspunktet mellom miljøomsyn og fiskerinæring. Den solide internasjonale erfaringa var også utslagsgjevande då ho fekk tilbod om å bli forhandlingsleiar. Ann Kristin Westberg er no ein av fire forhandlingsleiarar i Fiskeri- og kystdepartementet. Dei andre er Johan Williams, Jørn Krog og Sigrun Holst. Westbergs ansvar er forhandlingane med EU, Færøyane og Grønland, Viktige middagar Kvar blir dei vanskelege spørsmåla oftast avgjort, i plenum eller over ein god middag? Deifintivt det siste. I plenum kan fort det eine ordet ta det andre om spørsmålet er vanskeleg. Då kan situasjonen fort låse seg, med prestisje på begge sider. Elles er eg opptatt av å sjå eit forhandlingsresultat under eitt, som ei pakkeløysing. Er ein part villig til å gi seg på eit punkt, kan han få noko igjen på eit anna område. Kven er vanskelegast å forhandle med? EU har klart størst forhandlingsstyrke, men Norge er ei fiskeristormakt og i forhandlingane om fisk er det einaste området der vi møter EU på likefot. Mykje action Mitt utgangspunkt er alltid at alle partar skal ha fordelen av å kome fram til ein avtale. Det er viktig å definere kva vi skal oppnå i forhandlingane og kvar smertegrensa går. Norge har ein Yrke: Forhandlingsleiar ta ting personleg, å la det gå inn på deg om det blir ubehageleg ved forhandlingsbordet. Å tåle utblåsingar og kjeft frå motparten utan å la det gå ut over humør og nattesømn høyrer med. Er du tålmodig? Ganske. Men eg har nok eit temperament som er heilt på grensa somme gonger. Eg blir kraftig opptrekt innimellom og kan ikkje la vere å rette opp faktiske feil, for eksempel. Sosialøkonom Ann Kristin Westberg er utdanna sosialøkonom, med cand.oecon-tittel frå Universitetet i Oslo i Westberg starta yrkeskarrieren i Industridepartementet, som seinare blei til Næringsdepartementet. Hovudarbeidsområdet var då næringsfinansiering. I 1990 gjekk vegen til Utanriksdepartementet. Der var bistandspolitikk viktigaste arbeidsområdet. Det blei mange lange reiser, ikkje minst til Afrika, seier Westberg, som fekk ein gamal draum oppfylt i Fekk draumen oppfylt Alt som 18-åring bestemte eg meg for å få jobb i Verdsbanken, seier ho. Og i tre år frå 1996 blei Washington dessutan uerforhandlingane og trepartsforhandlingane om makrell. Makrellavtalen i 2008 I næringa har ho fått mykje ros for måten ho leia makrellforhandlingane på i Her fekk Norge eit historisk gjennombrot. Det var no eller aldri. Vi kunne ikkje gong etter gong hevde dei norske synspunkta på bestandsspørsmålet for så å bøye unna. Eg er opptatt av å vere tydeleg og redeleg, og samstundes søkje etter løysingar som alle partar kan leve med. Vi skal møtest til forhandlingar seinare også og det er ingen vits i å prøve på lureri. I makrellspørsmålet fekk vi retta opp ein gamal urett i forhold til EU og å få løyst spørsmålet avtalemessig er ein fordel for alle partar, seier Westberg, diplomatisk, som alltid. Det er også klart at eg ikkje kunne ha køyrt løpet utan solid støtte i departementet, heilt til topps. Norge er nok den parten som er mest opptatt av sonetilhørigheit på vitskapeleg grunnlag. Vi er prinsipielle på dette og er villige til å gi oss om fakta går i går disfavør, seier Westberg. stor fordel i tett kontakt med næringa, noko som gjer at vi nesten alltid går samstemte til forhandlingane. Næringa sliper sine standpunkt slik at vi som oftast kjem fram til konsensus. Andre misunner oss dette tette samarbeidet og vi ser no tendensar i EU til nærare kontakt mellom EU-organa og næringa der. Du har vore i fleire departement i karrieren. Kor lenge blir du i Fiskeriog kystdepartementet? Det er utruleg spennande her. Det er grunnen til at eg alt har blitt her mykje lenger enn eg først tenkte. Det er mykje action, vi har tidspress: Vi må jo helst kome fram til avtalar før kvoteåret startar! Det er dessutan komplekse problemstillingar vi handterer, som blant anna involverer økonomi, biologi, miljø og forholdet til andre land. Det er grunnen til at eg trivst så godt her, seier Westberg. Redaksjonen gjer merksam på at intervjuet med Westberg blei gjort før makrellstriden med EU i haust. Når FISKEBÅT-magasinet går i trykken er situasjonen med EU uavklart, men Westberg har sterkt understreka at EU står for eit uakseptabelt avtalebrot. 20 Fiskebåtmagasinet 2009

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

w w w. e r v i k h a v f i s k e. n o M I L J Ø R I K T I G F I S K E

w w w. e r v i k h a v f i s k e. n o M I L J Ø R I K T I G F I S K E w w w. e r v i k h a v f i s k e. n o M I L J Ø R I K T I G F I S K E Det startet med FRØYANES Det startet med to unge modige fiskere tremenningene Stig og Kjell Magne Ervik, og MS Frøyanes i 1987. Båten

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Fiskerikyndiges erfaringer

Fiskerikyndiges erfaringer Fiskerikyndiges erfaringer En kartlegging Arild Buanes Oppdragsgiver, organisering, design Oppdragsgiver: norsk olje og gass Referansegruppe: rådsmøte for Ett hav 1. «Kontekst»: intervjuer med OD, Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt 5.000 fartøy, og mer enn 10.000 personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

utføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon

utføre meteorologiske observasjonar og bruke resultata til å planleggje gjennomføringa av ein seglas med fartøy inntil 500 bruttotonn Navigasjon Drift av fartøy. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og gjere greie for gjennomføring og dokumentasjon av ei kystreise og bestemme posisjon (dagbok) gjere greie for krav til dokumentasjon

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Norsk fiskeriforvaltning

Norsk fiskeriforvaltning Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle? Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet (Foredrag på konferansen "Fisk for alle penga", Institutt for journalistikk, Fredrikstad, 13.11.2000) En

Detaljer

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008

morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 Miljømerking motebegrep eller morgendagens krav? WWF- Norge Nina Jensen Midt-Norsk Fiskerikonferanse Kristiansund 8. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer