Oppsummering fra Grendemøter om kommunereformen mars/april 2015.

Transkript

1 Oppsummering fra Grendemøter om kommunereformen mars/april I forbindelse med en det pågående arbeidet i forbindelse med kommunereformen 2015 er det i perioden 23/3 til 15/4 avholdt grendemøter i Heggeriset, Engerdal, Drevsjø, Elgå, Sømådalen og Elvdalen. Deltakelsen på møtene har vært fra 12 til ca 25 personer. Ordfører og rådmann har innledet møtet med en kort gjennomgang av kommunereformen og arbeidet med denne i Engerdal og i Sør-Østerdalsregionen. Etter gjennomgangen har det vært gruppediskusjoner der gruppene ble bedt om å svare på en del spørsmål ut fra problemstillingene presentert i gjennomgangen og ut fra hva innbyggerne mener. Dette er en sammenstilling av de svar og innspill som gruppene har skrevet ned som et grunnlagsmateriale for kommunestyrets drøftinger rundt temaet den 16/4. Totalt er det 15 grupper som har levert svar. Svarene gruppene har skrevet er referert her som de er skrevet uten redigering, og må ses i sammenheng både med spørsmålene som er stilt og den innlendingen ordfører og rådmannen hadde før møtene. Håvard Haug Rådmann Gruppearbeid grendemøter mars/april 2015 SPØRSMÅL 1 Stemmer de beskrivelsene av som er gjort på de fremlagte foilene med din oppfatning? (Her ble det lagt fram en status av Engerdal kommune med utgangspunkt i statistikk, årsmeldinger m. v.) Hvis ikke, hva stemmer ikke? Hva tror du dette skyldes? Svar/innspill: Punktene stemmer bra. Utfordringen er å se det positive i svakhetene og kunne gjøre noe konstruktivt med det. Vi trenger flere gründere hva med entrepenørskap i skolen? opplæring for de unge er viktig. Byggekostnader er de samme her eller høyere. Billig tomt. Lavere takster og andregangsverdi U>ordring. Nyskaping/innovasjon: kommunen må være offensiv og behjelpelig Stemmer ganske bra Befolkingen øker i Norge og i verden økonomiske kriser utenfor kommunen/ i verden kan gi økonomisk krakk, noe som kan endre utviklingen dramatisk Rekruttere folk som har kompetanse utenfra for å øke nyskapning og innovasjon. Tror at «bildet» på foilene som ble presentert er temmelig sannferdige, men mener det er flere styrker enn det som er nevnt. mange små bedrifter som lett kan blomstre med bl. a. ny flyplass. Styrkene plasser bra, gruppen er enige i svakhetene. Lange avstander vil det være uansett. Også en styrke at det er god tilgang til tjenestetilbudet, men må ikke vente 3 mnd på legetimer/tannlege/fysioterapi. Muligheter: Mulige fremtidige bedrifter. Marked for «nytelses-tilbud». Styrke: Klima, stabilt klima, skjermet for ekstremvintre Kunne man utviklet noe innen jakt?

2 Mht befolkningsnedgang (tenkt). Virker sannsynlig, men dette skal ikke skape pessimisme, er mer et pre for å brette opp ermene og motbevise Ja det stemmer. Evt litt usikker på hvor fort befolkningstallet synker. Tror muligens det snker fortere. Stemmer bra. Enig Tillegg på styrker: Kort vei til ulike fagområder. Korte beslutningslinjer. Bred kompetanse generalister. Stabilt og trygt klimamessig, ingen naturkatastrofer. Rent vann! Frisk luft! Muligheter: Kan samarbeide med Sverige om mer enn reiseliv, som entrepenørskap. Utfordring: Må ha bedre bredbånd! Viktig å tenke på avstander fra alle deler i kommunen. Viktig å se på muligheten til sammenslåing nordover, ikke bare fokusere på sørover. Viktig at kommunen ikke blir større enn at de føler tilhørighet til sine innbyggere og vet hvordan «ståa» er. Største utfordring: Aldersfordeling Hvordan utnytte kommunens styrker bedret økonomi Det stemmer med vår oppfatning av hvordan ting ser ut pr i dag Stemmer det at det er enkel tilgang til frivillighet i hele kommunen? Sømådøler får til enhver tid kommentarer om at «dere får de til i Sømådalen». Dette er også erfaring fra ungdomssamlingg. Er det fordi vi i Sømådalen er få? Omdømmebygging er viktig/mangler på foilen og det er oss alle. Balansegangen mellom stabil arbeidskraft (kan stivne) og utskifting (nye ideer) Ok, samsvar Ja det stemmer stort sett Vi mener det stemmer. Vanskelig å skaffe kompetanse innen flere fagfelt. Viktig med åpenhet og å se ting fra flere hold, samfunnet er litt satt. Viktig å ha fokus på oss som bor her, ikke bare turister og hytteeiere Ja Stemmer bra. Fritidsinnbyggere: De koster oss penger i form av helsetjenester osv uten at kommunen får kompensert dette. Hvor mange (eldre) flytter til hytta uten å melde flytting? Tjenester: Sårbare i forhold til fagkompetanse Vi oppfattet rådmannens beskrivelse som veldig bra. SPØRSMÅL 2 Hvilket samfunn ønsker vi å ha i 2030? Hva må vi gjøre for å få til det? Svar/innspill: Hva må til?: Forlenge fiberkabelen fra Sverige til Engerdal. Engerdal bør også kunne være vertskommune for enkelte tjenester

3 Hvilket samfunn vil vi ha?: ikke nedgang i befolkningen, helst økning. Balanse mellom aldersgrupper. Gode tjenester i nærområdet, evt i samarbeid med andre kommuner. Tilgang til tele og data for alle Utvikle næringslivet Opprettholde egen kommune Øke befolkningen gjennom markedsføring av våre fordeler, trygghet, stabil arbeidskraft, friluftsliv. For å få til dette må det arbeides med utvikling av arbeidsplasser kompetansearbeidsplasser hvor det ikke spiller noen rolle hvor du jobber (om det er gode bredbånd og internettforhold) Vi ønsker oss egen (Engerdal) kommune uavhengig av noen andre. Ta vare på ungdommen. tilgodese de unge i Engerdal som søker seg jobb i kommunen. Egen styring, egen kommune. Bygge ut turismen, ikke stenge framdrift pga unødig strikte regler, likhet i ulike setergrender for bygg. Opprettholde egen kommune, snu en negativ utvikling Vil ha det fortsatt mulig for barnefamilier å bo ute i alle grender. Ønsker fortsatt/mer aktiviteter ute i grendene slik at for eksempel butikkene overlever. Nyskaping ønskes velkommen, legge til rette for dette. Tilsvarende som i dag, nært og trygt Vi ønsker en god kommune å bo i for folket. Vi tror vi er bedre tjent med en liten kommune som deler viktige tjenester med nabokommuner den dette er mulig. Vi må forholde oss til de lange avstander vi tross alt har. Raskere infrastruktur Viktig å bevare muligheten for å bo her Kompetanseutvikling på arbeidsplasser. Holde på de unge som vil bo her, hjelpe de med jobb/bosted Bedre innbyggernes omdømme av egen kommune. VIKTIG! Velvilje til å utvikle små bedrifter i utkantene Finne nye måter kommunen kan tjene penger på. Staten må støtte opp om arbeidsplasser i distriktene hvor de verner store naturområder Fortsatt ta vare på særpreget, det er framtida. Ivareta de ressurser vi har, jordbruk skog Fortsatt levende grender! Ikke sentralisere innen kommunen. viktig med nærmiljøer som fortsatt er som i dag. Likeverdig tilbud til alle i kommunen Jobbe politisk for å skaffe midler til utvikling, våge å stase på gode ideer, finansieringsordninger. Vi må tilpasse tjenestetilbudet til befolkningen. Vi må framsnakke kommunen for at ungdom skal ønske å ta utdanning som er relevant for jobb i kommunen. Vi trenger å bygge opp en innovasjonskultur. Vi må å heie på dem som vil noe. Være åpne, omgås, snakke.vi må ta vare på de som allerede bor her. Det å få besøk av noen av og til er faktisk viktig. Honnør til ordfører, varaordfører og næringsutvikler som har vært rundt. Det er å SE befolkningen. Motvirke «hjemmeblindhet» Et godt tjenestetilbud. God økonomi/god økonomistyring (det kan være like bra i en liten kommune som i en stor) Små kommuner må finne seg i å gi et redusert tjenestetilbud. Må se på interkommunalt samarbeid Ny rovdyrpolitikk jakt, fiske, næring. Utmarksforvaltningen. Flere små bedrifer gir flere innbyggere, nisjeproduksjon

4 Bestemmelsesrett for innbyggere og ressurser Utrydd avundsjuka (Være positive ovenfor de som prøver å få til noe) Entreprenørskap i skola Ønsker at tjenestetilbudene skal ha samme nærhet som i dag. Bedre samferdsel. Fortsatt ha mulighet til et godt lokaldemokrati Bedre netttilgang over hele kommunen Vi må være på barrikadene mht viktige utviklingsspørsmål. Utfordring i forhold til samene, vi må spille på lag. Samene bremser utviklingen på statsgrunn, de må samarbeide i større grad. Kommunen har en utfordring på å samhandle ressursene. Forslag 1: Egen kommune forutseher befolkningsvekst. Forslag 2: Skal vi u>øre de oppgaver/krav som kommunen skal ha må vi bli større Trygghet, gode helsetjenester. Arbeid så unge arbeidsdyktige kan bo her, ikke bare trygdemottakere. Attraktive barnehage og skoletilbud. Fortsatt asylmottak, bosetning av flyktninger Eldreomsorgen/Hjemmetjenesten styrkes. Trygg opplæring for barna. Samarbeid om barnevern med andre kommuner. At kommunen skal sjå folket i utkantene bedre = bedre samarbeid og kommunikasjon God helsetjeneste, høyne kompetanse innenfor skole skole og barnehage, bedre tilgjengelighet innenfor bredbånd, mobil og radio. Bedre vegkvalitet. flere arbeidsplasser. Hver og en innbygger skal bety like mye. innbyggertallet må opp ved å skape arbeidsplasser, infrastruktur til alle dekke HELE kommunen. Levedyktig egen kommune med sunn økonomi. Høyere innbyggertall SPØRSMÅL 3 Befolkningsutvikling, bolyst og attraktivitet Hva bør være de forskjellige gruppene sitt ansvar? ENKELTE INNBYGGER - LAG/FORENINGER - BEDRIFTER- KOMMUNE Hvordan få flere til å bosette seg? Hva skapes bolyst? Hva kan vi by på? Kvaliteter som må løftes frem? Hva må vi passe på å holde «tak i» (grendekultur, frivillighet osv.) Arbeidsplasser viktig. Trivsel og muligheter/tjenester. Jobb og fritidsmuligheter. Jakt/Fiske. Frivilligheten, dugnaden. Nærhet. Her har den enkelte ansvar Det er «mitt» ansvar å skape positivt liv rundt «meg». Her er det et skille mellom Sømådalen og andre grender. Vi trur dette har med innbyggertallet å gjøre. vi er så få at «alle» må ta et tak. Det gir motivasjon og mestringsfølelse. Denne kulturen er det viktig at unger vokser opp i.

5 Det er et felles ansvar mellom den enkelte innbygger, lag og foreninger, bedrifter og kommunen Den enkelte innbygger: Ansvar for positive holdninger, vilje til å jobbe for fellesskapet. Se muligheter til nye arbeidsplasser. Bedre omdømme av egen kommune. Være aktive for å bidra til forbedring og utvikling, ta egne initiativ, vi trenge ildsjeler. Stolthet for det vi har og er. Lag og Foreninger: aktiviteter/tilbud i nærmiljøet, skape bygdeidentitet. Lag og foreninger gjør en strålede jobb som vi håper vil fortsette, viktig for samhold og trivsel! Bedrifter: Påvirke/tilrettelegge for økt arbeidskraft, at folk utdanner seg og starter å jobbe lokalt, Bevisstgjøring. Vi tror på bedrifter og jordbruksutvikling, kan hende kombinasjonen. Må jobbe med utvikling og ha fremtidsvyer. Kommunen: Rammebetingelser. Tillate å bruke lokale ressurser. Legge til rette for næring gjennom bl a rovdyrforvaltning og bruk av utmark. Være positive til nye ideer/arb. plasser /Etc. Viktig at kommunen tilrettelegger for nyskaping. Være pådriver for næringsutvikling, tilrettelegger. Hva skal til for å få flere til å bosette seg: positive holdninger og muligheter for næringsutvikling. Samlingspunkter skaper bolyst. Natur og lavt kostnadsnivå er kvaliteter som må løftes fram og vi på passe på å «holde tak i» grendekultur og frivillighet. Næringsutvikling. Ta godt vare på innflyttere integrere. Ta godt imot alle som vil bosette seg. Legge til rette for bosetning. Opparbeide boligtomter reklamere for tomtene. Flere arbeidsplasser. Flere vakante boliger. Økt bosetning forutsetter arbeidsplasser. Synliggjøre fordelene for unge familier. Positiv omtale og arbeidsplasser. Hva skaper bolyst?: jobb, sosialt nettverk, gode kommunale tilbud. Opprettholde dagens gode tilbud/tjenester. Natur, arbeidsplasser, samhold, fritidstilbud, kollektivtilbud. Høyt aktivitetsnivå, gode kommunikasjonstilbud (bredbånd, mobil). Fadderordning for innflyttere Omdømme er viktig for å få flere til å bosette seg. Bedre infrastruktur nett, strøm, trafikk viktig for å skape bolyst, og god plass, vatn og luft er kvaliteter vi må løfte fram. Villighet til å skape egen arbeidsplass viktig, og det å få fram positive holdninger. Vi kan by på: God tilgang til naturressurser på en god måte. Natur og kultur. Naturen, kulturen, servicetilbud, nærhet, små trygge sentrum. Natur, renhet, jakt/fiske Viktig å verne om/holde tak i: Dugnadsinnsats og ståpåvilje og holde tak i ungdommen, ildjelene. Passe på naturen vår, alt kan ikke vernes. Viktig å ta vare på frivillighetsarbeidet, lag og foreninger og kulturliv. Lokale arrangement i grendene som for eksempel 17. mai, juletrefest. Ha fritidstilbud til fastboende og fritidsinnbyggere og andre besøkende (eks skiløyper/lysløype/fotballbane) Opprettholde de lag og foreninger vi allerede har, være åpne og ta imot nye «foreninger». Samhold. Kast janteloven, det må være lov å lykkes og unne hverandre noe. Fellesskapet, samholdet, naturnærhet, frivillighet, kulturformidlerne. Dugnadsånden, være positive og glade. Som kjent eier staten 85% av Engerdals areal. Kunne det tenkes at det meste ble omgjort til bygdeallmenning eller kommunen eide det? Yrkeskollegaer har et ansvar for hverandre eksempel: bare bønder kan lage bondekafe. Arbeid, inntekt, gode kommunale tjenester skaper bolyst

6 Viktig å holde tak i: ØKONOMISK PLATTFORM. Først og fremst arbeidsplasser. Friske pensjonister genererer arbeidsplasser tilrettelegge for «friske» pensjonister. Omdisponere boliger til boligformål. Bygge trygghetsboliger som kan tilbys på det åpne markedet i frie naturomgivelser. Det må skapes arbeidsplasser. Skape positivisme. Juble når det går bra for andre, bli kvitt avundsjuka! For å få flere til å bosette seg må vi være mer inkluderende som innbyggere. Lag og foreninger må være mere inkluderende og oppsøkende. Den enkelte innbygger har ansvaret for å prate kommunen opp, få fram det positive For å få flere til å bosette seg må en ha arbeid, utvikle utmarka, utnytte naturressurser (vindmøller) for å få flere til å bosette seg: Flere og trygge arbeidsplasser. Omregulering av fritidsboliger. Hva skaper bolyst: Frihet, jobbmuligheter, Bredbånd, mobildekning, radioforhold. Kvaliteter: Friluftsliv/jakt/fiske/fin natur Må holde tak i/passe på: Lag og foreninger SPØRSMÅL 4 Næringsutvikling Hva bør være de forskjellige gruppene sitt ansvar? ENKELTE INNBYGGER -LAG/FORENINGER BEDRIFTER KOMMUNE - ANDRE Hvem har ansvar for å fremme næringsutvikling? Hvordan kan den enkelte bidra til det? Utvikle mer kompetanse innen entrepenørskap. Vi må ha bedre nett/bredbånd Bruke og involvere hyttefolk i næringsutvikling, de sitter ofte med mye kompetanse. Mentalitet, slippe til folk med nye forskrudde ideer og nytenkning Som en liten kommune ligger det ert større ansvar på kommuner som er små i forhold til store. Kommunen må legge til rette for næringsliv bedre enn i dag. Engerdal har for lite gründere i dag. Kommunen sammen med eksisterende næringsliv må proaktivt ut å finne etablerere. Bedriftene i Engerdal må ha framtidsplaner.

7 Bedriftene og kommunen har ansvaret for næringsutvikling. Den enkelte kan gå i seg selv og lære seg å glede seg over andres suksess. Tenke positivt og la avundsjuka svinne hen. Lag og foreninger: Aktivisere befolkningen Boligsituasjonen, ha nok av boplasser for tilflyttere Næringslovet, kommunen, innovasjon norge, hedmark fylkeskommune og skolen har ansvaret for å fremme næringsutvikling, Den enkelte kan bidre til næringsutvikling ved å oppmuntre og støtte. Søke mer hjelp utenfra for å få kompetanse. Rådgivningsenhet fra/med utflyttede Engerdøler. Ansvar for næringsutvikling: Næringsutvikler og kommunen, som kan gi råd og tips, backe opp, være koordinator mellom instanser + hjelpe til med alle søknader. Den enkelte kan bidra ved sjøl å tenke ut gode ideer, og evt bringe ideen ut til andre. Ev idemyldring i forskjellige fora. Næringsutvikling er et lagspill mellom innbyggerne og kommunen. Den enkelte kan bidra ved å være positive og støtte hverandre. Kommunen kan bidra gjennom næringsfond! Alle har et felles ansvar for næringsutvikling. Innbyggerne og kommunen har ansvaret for næringsutvikling. Viktig å benytte seg av næringsutvikleren. Hjelper lite på komme med gode ideer for innbyggerne hvis man ikke får hjelp/støtte fra kommunen. Alle i et samarbeid har et ansvar for næringsutviklingen. Den enkelte kan bidra ved å unne andre at de får det til. Ha et system so gir støtte til gode etablerere. Utvikling av kommunikasjon fiber, gode veier. Styrke eksisterende næringsliv som «er liv laga». Kommunen må ha et sterkt apparat til å være portåpnere til nyetablering- kompetente folk. Videreutvikle/videreutdanne flere. Vi har alle et stort ansvar for å fremme næringsutvikling Lærlingeplasser Det offentlige har ansvar for næringsutviklingen. Det bør være tettere samarbeid innen samme bransje. Den enkelte må tørre å satse Risikoen for å realisere ideene sine burde vært mindre, kanskje det offentlige kunne bidratt her (kommune/innovasjon Norge) Vet alle om næringsutvikleren vår? Fenomenet med å «snakke ned» andre må reduseres for at flere skal tørre å prøve seg De folkevalgte skal bestemme over kommunens midler og ressurser. Inkludere innflyttere og hyttefolk i samfunnet Bekjempe rovdyrene ta ibruk utmarka på en positiv måte Det er kommunen som har ansvaret for næringsutvikling for å fremme næringsutvikling bør vi ha flere gründere og ildsjeler, folks om ser muligheter og tørr å satse. Markedsføring viktig og samarbeide om å dra i samme retning. Støtte lokale bedrifter/skapere. Tilskuddordninger, økonomi

8 Den enkelte kan komme med ideer om hva vi ønsker. Kommunikasjon mellom kommunen og den enkelte må bli bedre. Kommunen har ansvaret for næringsutvikling SPØRSMÅL 5 Kommunale tjenester. Kommunen leverer mange tjenester til befolkningen innenfor barnehage, skole, kultur, NAV, pleie og omsorg, helsetjenester, landbruk, næring og infrastruktur som vei, vann, avløp, avfall og gatelys m.m. Hva forventer du av kommunale tjenester innenfor disse områdene? Hvilke kommunale tjenester er det vi bør prioritere i nærheten av deg? Hvilke kommunale tjenester bør vi prioritere ned? Vi forventer ikke vann/avløp gitt av kommunen for alle, vi ber om veilys. Avfall- interkommunalt Grendeskoler lengst mulig Vann, avløp, gatelys: Her leverer ikke kommunen tjenester i dag og det forventes heller ikke. Barnehage ikke tilbud for Sømådalen i dag hvis arb plass er i Sømådalen. Noen forventer ikke det, men andre derimot ønsker et tilbud, i hvert fall forståelig informasjon. Skole: forventes at den opprettholdes, men det krever barn! Kultur det har vi selv. Vant til å ordne det som mangler selv. NAV ulike erfaringer med tjenesten - mye å ta tak i. Hjemmesykepleie bør prioriteres opp i nærheten av oss. Styrke for å beholde legetjenesten (og andre spesialtjenester). Dialog med dem som jobber der for å legge til rett for best mulig vilkår for dem. Enkelte tjenester kan godt være sentraliserte/webbaserte, men vi forventer at særlig det som har med folk å gjøre (barn/unge og eldre) så må tjenesten være der folkene er. Bør prioriteres i nærheten: Skole!, barnehage, hjemmehjelp, gatelys, vei, bredbånd Forventer avfallshåndtering, barnehage, skole/skyss, omsorg-helse, nett, nett, nett. Helse og omsorg og skole bør prioriteres i nærheten. Kan prioritere ned kultur og kutte i kommunale lønninger. Forventer gatelys, full barnehagedekning, skoler (i utkantene), nærhet til helsetjenester, tilstrekkelig tilbud om hjemehjelp i utkantene, gode teletjenester (bredbånd, mobildekning, fiber m.m.) Bør prioriteres i nærheten: butikk (lokal), politi, brann, ambulanse! Viktig med tilgang til relevante tjenester for eldre (ut i distriktene, ut til brukerne), dyrlege. Vei og infrastruktur bør prioriteres i nærheten

9 forventer kommunale tjenester som i dag. Skole, barnehage, PLO, helse bør prioriteres i nærheten. Opprettholde kommunale tjenester som i dag. Ønsker at kommunen overtar gatelysene slik de er i dag. Barnehage, skole, plo og helsetjenester bør prioriteres i nærheten. «kontorjobber» - «papirflyttere», eks avfall, nav osv bør prioriteres ned. Forventer kompetente fagmiljøer og kompetente lærere innen skole, Barnehage med gode romslige åpningstider med kompetent bemanning som gir trygghet og nærhet til hjemmet. Engerdal kommune viktig for å opprettholde et rikholdig kulturtilbud og bistå det frivillige. Tilbudet innen helse og velferd er bra som det er nå, forventes/ønskes på samme nivå framover. Tekniske tjenester, næring m.m forventes også opprettholdt på dagens nivå. Bofellesskap for eksempel for eldre, helsetiltak for eksempel hjemmetjeneste og barnehage er tjenester som bør prioriteres i nærheten. forventninger til barnehage/skole: plass til alle, lover følges, kvalifisert personell, muøigheter som ligger i kommunen benyttes for eksempel friluftsliv valgfag. Forventer et fortsatt godt og trygt tilbud til eldre, dagtilbud og aktivitør for eldre, også de som bor hjemme. Tilrettelagte og kompetente tjenester til de som trenger det også funksjonshemmede o.l. Meget fra tilbud innen helse og velferd i Engerdal. Men for stort sykefravær innen enkete yrker. Må jobbe uopphørlig med trivselsfaktorer. Engerdal kommune greier seg meget bra i sammenlikning med andre. Forventer at dagens nivå på tjenestene opprettholdes. Sørge for å endre på dagens system i forhold til gatelys. Dette må bli kommunens ansvar. Omsorg og helsetjenester bør prioriteres i nærområdet. Kultur kan kommunen prioritere ned. Pr i dag er tjenestene meget gode, men hva blir framtiden? Vi forventer at det opprettholdes og videreutvikles. Forventer god kompetanse innen primærtjenestene som skole, barnehage, PLO, helse. Vil ha i nærheten: Skole, barnehage, helse, pleie og omsorg. Kultur er både og, nærhet viktig men kan også ligge fjernere. Landbruk og næringsliv viktig Slukk gatelysene Forventer at kommunen gir gode tjenester innenfor alle tjenester de tilbyr. Helse, pleie og omsorg, infrastruktur og barnehage er viktig nært oss. Landbruk kan prioriteres ned Viktig å opprettholde legetjeneste, tannlege Flere kommunale veier bør bli private. Landbruk: Styrket rådgivning, se utradisjonelle muligheter, kombinasjoner, nisjeproduksjon, oppmuntre til å tørre å prøve! Samarbeid (med Trysil) Vi trenger matproduksjon i framtida! Gatelys og hjemmetjeneste bør prioriteres Gatelys i alle grender bør være kommunens ansvar. Så som helsetjenester, skole, kultur bør være obligatorisk. Byråkratiet bør forenkles. Vegen for å gjennomføre visse tiltak kan i noen tilfeller bli for lang og kronglete.

10 SPØRSMÅL 6 Engerdal kommune som en del av en region: Er Engerdal en egen kommune i 2030? a. Hvorfor? Hvis ja (At vi er egen kommune) må alle i kommunen være bevisst på hvilke konsekvenser det vi gjør og ikke gjør har for befolkningsvekst. Vi må være åpne for nytenkning og må ha arbeidsplasser Ja. satse på mere interkommunalt samarbeide der det er nødvendig Ja fordi det blir vindmøller på kvitvorda og snøscooterløyper i kommunen Vi er egen kommune fordi vi klarer å øke «produktiviteten» samtidig som vi tar vare på de positive sidene ved å være liten. JA. Vi er for store geografisk, samt at nabokommune også er for store, med lik økonomi til at det vil «forbedre» noe. Store avstander. Engerdal har gode tilbud i dag som vi ønsker å beholde. Ja. Lange avstander, kjempegode tilbud, Nærhet Befolkningstallet holder seg. Vi klarer å forvalte økonomi og ressurser på en fornuftig måte. Lage avstander ved sammenslåing. Beliggenhet,, struktur, organisering, innbyggerne vil det Utkanten kan ikke legges ned. Vår egen ledelse har alt å si, gode kommunepolitikere/ansatte Geografi Ja, fordi den er så stor Stor utmarkskommune med store avstander til alle. God økonomistyring slik det er i dag. Beholde de som vil være her. Fordi vi har fått vindkraft og fordi vi ønsker det. Fordi det er eneste mulighet til å beholde befolkningen Ja. Lokaldemokratiet bevares best ved at Engerdal er egen kommune. Nærhet til kommunale tjenester, nærhet til lokalkunnskapen. Hvis Engerdal kommune skaper flere arbeidsplasser, markedsfører hva vi kan tilby, samt forbedrer oss på en del områder kan dette øke bolyst. Engerdal har i dag god økonomi. Hvorfor slå oss sammen med en annen kommune med dårlig økonomi? b. Hvorfor ikke? Vi er ikke en egen kommune i 2030 fordi vi vil mangle kompetansen vi trenger for å yte lovpålagte oppgaver. for lite arbeidsplasser også for partneren.

11 Pga statlige innskjerpinger på overføringene. Vi kan bli tvunget til sammenslåing da vi ikke er robuste nok alene. Det legges føringer slik at vi ikke her noe valg!!! Staten pålegger sammenslåing. Befolkningstallet synker veldig. Klarer ikke å opprettholde arbeidsplasser. Mangel på arbeidskompetanse Fraflytting, ikke mulig, for lite oversikt Tvang. For dårlig framtidig økonomi. Ting vi ikke rår over. Avhengig av framtidige overføringer For få fagmiljøer i kommunal sektor, få til å gi det tilbudet folk vil ha. Utfordringer knyttet til stillinger som er små for en person (helsesøster, kreftsykepleier osv) og i habilitetsspørsmål Nei fordi den vil bli delt i flere kommuner Fordi staten ikke ønsker små kommuner. Fordi vi ikke får nok overføringer fra staten Vi blir for få, for dårlige tjenester, sviktende inntekter Sentrale myndigheters tildeling av tilskudd, negativ befolkningsutvikling, små fagmiljø. c. Hvis vi må, hvem bør vi utrede et videre samarbeid eller utrede slå oss sammen med? Rendalen + Stor-Elvdal, eller en regional storkommune. Heller mot Tynset enn sørover mot Trysil/Elverum. Hvis vi må sørover blir vi borte (spist opp) Hvem vil ha oss? Får vi i utkantene det samme tjenestetilbudet? Stor-Elvdal-Rendalen Likhet, Trysil Nærhet. Nordover (fjellregionen) for de lengst nord i Engerdal. er det mulig å dele kommunen? Nordover - vestover Helst egen kommune, men hvis ikke mulig må det bli Trysil Må vi? Rendalen? Hvis økonomien er utgangspunktet bør vi se nordover ved en evt sammenslåing. «likhet» tilsier Rendalen og Stor-Elvdal. Hvilke kommuner kompletterer hverandre? Noen vil samarbeide nordover, noen vestover og noen sørover. Engerdal Nordøsterdal/Røros: Tilhørighet, samarbeid femundsmarka, samisk. Engerdal- Trysil. Vestover Av geografiske årsaker er det best å dele kommunen, byr på mye utfordringer ellers. Tolga/ Os/ Tynset. Regionsamarbeid nordover. Fortsatt egen kommune sparer mest penger. Mye mer positiv utvikling i nord, spes jordbruk. Vi hører naturlig til geografisk mot nord. er det nødvendig å kun samarbeide mot en kommune/region? kan man for eksempel samarbeide mot fjellregionen på landbruk og Trysil på helse? Samarbeid bør gå forran sammenslåing. Storkommuner vil gi dårligere demokratisk oppslutning/deltakelse. Ved evt sammenslåing bør Sømådalen sokne nordover særlig mht avstander. Tynset, tolga, Os Nordover, norvestover

12 Engerdal Rendalen Stor-Elvdal Engerdal - Älvdalen i Sverige Delte meninger 50/50, samme med hvem, vi blir en utkant uansett Trur ingenting på den store utmarkskommunen Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal. Trysil Engerdal er et alternativ mht. Sør-Østerdal, med Elverum som tyngdepunkt med bygdeutvalg med myndighet og som gir anbefalinger ovenfor kommunestyret. Engerdal som egen kommune krever befolkningsvekst Det hjelper ikke oss å slå oss sammen med andre små, elendige kommuner. For å få utbytte av ei sammenslåing må vi tenke i retning av større steder/byer, Trysil/Elverum (og Åmot) eller nordover men da må Røros eller Tynset være med. 1. Rendalen, 2. Trysil, 3. Storkommune /regionkommune. SPØRSMÅL 7 Er det noe vi ikke har tatt med, som du ønsker å meddele oss? Kommunen må bestrebe seg på å beholde kompetanseressurser i eget rike Avundsjuka må avskaffes! Det er bra at lokalbefokningen blir hørt. Se på mulighet for å legge til rette for ny/bedre teknologi (mobilmast/fiber) som kan stimulere til utvikling av nye arbeidsplasser Alle om ønsker må få omdisponere fritidsboliger til helårsbolig Fast dekke på Elgåveien Kommunen bør ha et næringsfond som kan hjelpe gründere i oppstart av egen bedrift. Forenkle byråkratiske beslutninger/begrensninger, gi mer frihet til lokalmiljøene. Eks: Reglene rundt skjenkeområdene slik det håndheves i dag skaper splittelse mellom generasjoner hvor ungdom drikker uten tilsyn fordi de ikke får være inne (der noen kan kontrollere dem) med resten av sambygingene. Skuterløyper et annet eksempel, stående fellingstillatelse i grønne beiteområder er annet. Demokratisk dilemma. Befolkningstall. Er en utfordring å skaffe nok valglister til kommunevalg. Ved storkommune vil utfordringen være avstander. Lokaldemokratiet viktig Engerdal har rekruttert mange politikere til regionalt og statlig nivå. Om vi blir en storkommune mister vi fortrinnet med jakt for eksempel. Elvdalen er en typisk utkant i en utkantkommune. Det blir ikke noe bedre i en større kommune. Når vi lever i 2015 bør alle ha like store rettigheter når det gjelder bredbånd, tlf og radiosamband. flere møter med kommunen og bygdefolket generelt i grendene, kommunen må lytt mer til hva folket har å si.