Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Statusoppdatering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016. Statusoppdatering"

Transkript

1 Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Statusoppdatering 0

2 Innhold 1 Innledning/Bakgrunn Miljøverndepartementets godkjenningsbrev Statusoppdatering innenfor noen utvalgte temaområder Befolkning og bosetting Næringsutvikling Klima og energi Kommunikasjoner Helse og oppvekstmiljø Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk Status for planer/strategidokumenter som fylkestinget har pekt ut som prioriterte planoppgaver i perioden

3 1 Innledning/Bakgrunn Regional planstrategi for Nord-Trøndelag ble vedtatt av fylkestinget i juni Planstrategien beskriver utviklingstrekk, utfordringer og muligheter; både for Trøndelag og for det nordtrønderske samfunnet. Videre inneholder den en oversikt over prioriterte planoppgaver i planperioden. En ny planstrategi for Nord-Trøndelag vil bli utarbeidet for perioden Det som legges fram nå er en statusoppdatering som belyser noen utvalgte utviklingstrekk og utfordringer. Videre kommenterer vi Miljøverndepartementets godkjenningsbrev. Vedlegget viser kort status for prioriterte planer og strategidokumenter. 2 Miljøverndepartementets godkjenningsbrev Regional planstrategi skal etter vedtak i fylkestinget godkjennes ved kongelig resolusjon. Myndigheten ble i mai i år delegert til Miljøverndepartementet som har godkjent planstrategien i brev av 3. september Til tross for at godkjenningen skjer i samråd med berørte departement, bærer godkjenningsbrevet preg av at det er Miljøverndepartementet som har godkjent strategien. Hovedsynspunktene er knyttet hovedsakelig til planlegging som har arealmessige konsekvenser. Følgende vedtak er fattet: Miljøverndepartementet godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 7-2, ved delegert myndighet gitt i kongelig resolusjon av 24. mai 2013, regional planstrategi for Nord-Trøndelag for , vedtatt av fylkestinget 14. juni Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement. Kommentarer til godkjenningen De ulike fylkene har ulike behov når det gjelder overordnet planlegging for fylket. Fylker med stort utbyggingspress vil ha behov for et styringsredskap, mens distriktsfylker har behov for en plan som viser utviklingsmuligheter. Når fokuset i godkjenningen knyttes til å ha riktige styringsredskaper, og på arealplanlegging, gir ikke dette gode nok nasjonale signaler til løsning av utfordringene i Nord-Trøndelag. Kommentarene fra departementet følger den kapittelinndelingen som planstrategien har. De fleste kommentarer er tilordnet temaområdene nedenfor. I tillegg vil vi nevne at Miljøverndepartementet mener at planstrategien bør utdype tema omkring kriminalforebyggende tiltak og hvordan regionale myndigheter har tenkt å forankre utfordringen i planstrategien. Dette tas med i det videre arbeidet med regional planstrategi. Departementets kommentarer til fellesdelen Godkjenningsbrevet fra miljøverndepartementet inneholder bl.a. kommentarer til planstrategiens fellesdel som er lik i planstrategiene i begge trøndelagsfylkene. Miljøverndepartementets godkjenning og kommentarer til fellesdelen er tatt opp i Trøndelagsrådets møte i november Miljøverndepartementet kommenterer bl.a. at det er et godt grep å se begge trøndelagsfylkene i sammenheng, samtidig med at hvert fylke har egne utfordringer. Miljøverndepartementet støtter også den proaktive holdningen fylket har under tema Klima og energi. Miljøverndepartementet er enig i at problemstillingene på dette området er så omfattende at de er relevante for, og må løses av, hele regionen sett under ett. Miljøverndepartementet mener videre at det er gode grep som gjøres i planstrategien for å få til levedyktige og attraktive steder i regionen og at det er viktig at transportpolitikken sees i sammenheng med blant annet arealbruk, miljø og boligbygging. 2

4 Departementets vurdering av statlig medvirkning og oppfølgingsansvar Miljøverndepartementet kommenterer at fylkeskommunen benytter seg av regionale planer for noen områder, mens det benyttes strategidokumenter for en del andre områder. Departementet påpeker at det er viktig at det anvendes regionale planer på tema der det er aktuelt å foreta prioriteringer og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, og særlig der planen har arealmessige konsekvenser. Departementet mener at mangelen på oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet er en svakhet med planstrategien. Det er også en svakhet at planstrategien mangler et helhetsgrep for fylket der de ulike planene sees i sammenheng. Miljøverndepartementet mener det vil bli vanskelig å gjennomføre alle planene på en god måte med ønsket medvirkning uten at det foretas en nærmere prioritering av planene. Miljøverndepartementet mener at i en slik situasjon er fylkesmannens koordinerende rolle viktig. Fylkesmannen må tidlig inn ved oppstart av alle planprosesser for å vurdere hvilke andre statlige organer som må trekkes inn i det enkelte planarbeid. Gjennom vår organisering av planprosessen er fylkesmannen tett involvert i arbeidet, både gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper og som en av aktørene i regional planutvalg som fungerer som en styringsgruppe for arbeidet. Regionale planer er valgt for områder der det er tett samarbeid med flere forvaltningsnivåer, og der oppfølgingsansvaret er sektorovergripende. Strategier er valgt for områder hvor det har vært viktig å utvikle regionale strategier, spesielt for bransjevise regionale utviklingsoppgaver der det er viktig å utvikle felles regional politikk. Regionale planer etter plan- og bygningsloven har en rekke formelle krav, og er ikke like godt egnet til slike oppgaver. Departementet nevner avslutningsvis at den i godkjenningen ikke har tatt stilling til økonomiske prioriteringer, nye føringer eller forventninger til oppgaveløsning i fylkeskommunene ut over det som alt er pålagt i lov og forskrift. Godkjenningen har heller ikke tatt stilling til konkrete planspørsmål eller målkonflikter. 3

5 Statusoppdatering innenfor noen utvalgte temaområder Statusoppdateringen beskriver utviklingstrekk innenfor noen utvalgte områder. Planstrategien ble vedtatt i 2012 og den forholdsvis korte tidsperioden siden vedtaket tilsier at endringene på noen samfunnsområder kan være begrenset og lite tydelig. 3.1 Befolkning og bosetting Befolkningsveksten fortsetter Per talte den nordtrønderske befolkningen personer. Endringen siden 2010 tilsvarer en vekst på totalt 2,2 prosent. Til sammenlikning var veksten i fra ,9 prosent, og ,9 prosent. Denne utviklingen med tiltagende vekst i folketallet har pågått siden tidlig på 2000-tallet. Endring siste 10 år viser også denne utviklingen. I perioden var det en vekst på 3,5 prosent. Perioden var på 5,4 prosent. Ser vi på året 2011 er det faktisk bare to tilfeller av høyere vekst tidligere i tidsserien i perioden Selv om folketallet i Nord-Trøndelag vokser raskere og raskere, synker fortsatt Nord-Trøndelags andel av landets befolkning. Dette som en følge av at landet sett under ett vokser raskere enn i Nord-Trøndelag. Figur 1: Folkemengde (høyre akse) og folkevekst (venstre akse) 1951 til Antall personer. Kilde: SSB Folketilvekst Folkemengde 1. januar Det er fortsatt store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket sett over en periode på 10 år. Bildet er det samme som i 2010 med vekst langs aksen Stjørdal-Namsos. Veksten er sterkest lengst sør i fylket. Foruten «aksekommunene» har det vært tydelig vekst i Vikna og Verran, og en moderat vekst i Overhalla og Leksvik. Kommunene Flatanger, Nærøy, Røyrvik og Grong, som alle har hatt en nedadgående trend siste 10 år, har i 2011 og 2012 hatt en positiv utvikling i folketallet. 4

6 Figur 2: Endring i folketall siste 10 år, siste 2 år og folketall 2013 i nordtrønderske kommuner Den positive trenden i folketallet i en del kommuner ser vi også i Figur 3 der endringer i folketallet er gitt etter samarbeidsregioner. I kystgruppene er det i all hovedsak Vikna kommune som sørger for veksten. I Indre Namdalen er det Grong kommune som trekker opp, og til en viss grad Røyrvik kommune. I Værnesregionen, som er sammensatt av kommuner fra begge fylker, er det Stjørdal kommune som står for den kraftige veksten, som har vært stabilt høy siste 10-årsperiode med rundt 2 prosent årlig. 5

7 Indeks 2000=100 Figur 3: Endring i folketall. Samarbeidsregioner i Nord-Trøndelag, Norge og Nord-Trøndelag fylke. Indeks. 2000= Værnesregionen 115 Norge 110 Innherred samkommune Nord-Trøndelag Inn-Trøndelagsregionen Midtre Namdal samkommune Kystgruppen Fosen regionråd Inndeling samarbeidsregioner: Indre Namdalen regionråd: Fosen regionråd: Værnesregionen: Midtre Namdal samkommune: Kystgruppen: Innherred samkommune: Inn-Trøndelagsregionen: Indre Namdalen regionråd Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet Leksvik, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen Meråker, Stjørdal, Frosta, Malvik, Selbu, Tydal Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Flatanger Vikna, Nærøy, Leka Levanger, Verdal Steinkjer, Verran, Inderøy Veksten i folketallet siden 2010 skyldes økt netto innvandring til fylket. Det var både en økning i antall innvandrere til fylket, og en nedgang i antall utvandrere. I tillegg bidro økt innflytting til fylket i 2011 til en positiv innenlandsk flyttebalanse, dette året, og økning i folketallet i perioden. Figur 4: Nettoflytting, fødselsoverskudd og nettoinnvandring Netto innenlandsk innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Tilvekst

8 Sterk innvandringsvekst Per bodde det 8549 innvandrere 1 og norskfødte med innvandrerforeldre (heretter kalt innvandrere) i Nord-Trøndelag. Veksten i antall innvandrere i Nord-Trøndelag har vært sterk siden 2010 med en vekst på 2615 innvandrere. Dette tilsvarer 44,1 prosent. Dette er høyere enn landet sett under ett med 28,6 prosent, og høyere enn de fleste andre fylker i landet. Selv om veksten har vært sterk de siste årene er andelen innvandrere i Nord- Trøndelag lavest i landet med drøyt 6 prosent (Figur 5). For landet sett under ett var andelen 14 prosent. Figur 5: Innvandrerbefolkningen som andel av befolkningen totalt. Prosent Fylker og landet. Prosent Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms Romsa 20 Finnmark Finnmárku Norge 1 Innvandrer - SSBs definisjon: Bosatte i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 7

9 Figur 6: Innvandrerbefolkning som andel av befolkningen. Prosent Kommuner i Nord-Trøndelag 20,0 18,0 17,7 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,6 3,1 3,2 3,4 4,0 4,4 4,5 4,8 5,3 5,4 5,4 5,5 5,6 5,9 6,1 6,2 6,9 7,0 7,9 8,2 8,7 10,0 2,0 0,0 Drøyt halvparten av veksten på innvandrere siden 2010 har landbakgrunn fra Europa. En femdel har landbakgrunn fra Asia inkludert Tyrkia, mens en snau fjerdedel kommer fra Afrika. Figur 7: Veksten i bosatte innvandrere fordelt etter landbakgrunn. Nord-Trøndelag. Prosent. Nord-Amerika 1 % Oseania 0 % Sør- og Mellom-Amerika 2 % Afrika 24 % Europa unntatt Tyrkia 53 % Asia med Tyrkia 20 % 8

10 Alder Nord-Trøndelags befolkning i 2040 Siden arbeidet med regional planstrategi ble sluttført er det publisert nye befolkningsprognoser. Vi tar her for oss SSBs hovedalternativ 4M. For fylket som helhet er prognosene justert noe opp. Anslaget i nye prognoser er drøyt personer i Dette er om lag høyere enn tidligere prognoser. Frem mot 2040 anslås Nord- Trøndelags befolkningsstørrelse å være i overkant av Endring i befolkningens alderssammensetning er vist i figur nedenfor og viser et liknende bilde som vi har sett tidligere, med en tydelig vekst i de øvre aldersgruppene. I grove trekk kan man si at prognosene spår befolkningsvekst i kommunene fra Stjørdal til Vikna og befolkningsnedgang på fosensiden og i Indre Namdalen. Noen unntak er det imidlertid. Det forventes vekst i Grong, Høylandet, Overhalla og Nærøy. Videre forventes veksten å bli lav i Steinkjer sammenliknet med tilgrensende kommuner i sør og nord. Figur 8: Nord-Trøndelags befolkning etter ettårig alder 2013 og 2040 (4M prognose). Kilde: SSB Prognose 2040 Prognose MENN KVINNER 9

11 Indeks 2000= Næringsutvikling Sysselsettingsutvikling Beskrivelsen av utvikling i antall sysselsatte er fortsatt gjeldende. Nord-Trøndelag følger i all hovedsak utviklingen på landsbasis, bortsett fra at veksten avtok noe tidligere i Nord- Trøndelag før finanskrisen i I Værnesregionen og i Innherred samkommune har veksten vært høyere enn i Nord-Trøndelag og landet sett under ett. Alle andre samarbeidsregioner har hatt lavere vekst enn fylket og landet sett under ett, men har hatt samme mønster, bortsett fra Fosen regionråd (Leksvik) og Indre Namdalen som har hatt en ytterligere nedgang etter 2009/2010. Figur 9: Endring i antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Samarbeidsregioner, Nord- og Sør- Trøndelag og Norge. Indeks. 2000=100. Kilde: SSB Værnesregionen Sør-Trøndelag Innherred samkommune Norge Nord-Trøndelag Midtre Namdal samkommune Inn-Trøndelagsregionen Kystgruppen 100 Fosen regionråd Indre Namdalen regionråd

12 Tabell 1: Antall arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) Kilde: SSB REGION Norge Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Inn-Trøndelagsregionen Indre Namdalen regionråd Fosen regionråd Værnesregionen Midtre Namdal samkommune Kystgruppen Innherred samkommune Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåase Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy

13 Indeks 2008=100 Sysselsetting blant innvandrere Av alle sysselsatte i Nord-Trøndelag utgjorde sysselsatte innvandrere 6,2 prosent i Til sammenlikning var andelen 1,9 prosent i Figuren nedenfor viser endringen i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag for perioden fordelt etter befolkningsgrupper. Totalt var veksten i denne perioden 1,6 prosent. Figur 10: Endring i antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, 170 Australia og New Zealand 160 Alle innvandrere Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Som figuren viser er det innvandrere som utgjør denne veksten. Om vi holder innvandrere utenfor er det faktisk et fall i antall sysselsatte på 0,7 prosent i perioden Innvandrere i Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand vokser raskest, og er også den gruppen som utgjør den største delen av sysselsatte innvandrere med om lag 60 prosent i Ser vi over en lengere periode som i figuren nedenfor hadde Nord-Trøndelag også en sterk vekst i antall sysselsatte innvandrere fra , før utflatingen i og ny sterk vekst etter For hele perioden har veksten i sysselsatte totalt vært drøyt 10 prosent og 5 prosent om vi holder innvandrere utenfor. Den økte innvandringen gir nye muligheter og utfordringer for Nord-Trøndelag. Innvandringen griper inn i mange samfunnsområder som utdanning, arbeid, bolig, kultur og helse. 12

14 Indeks 2001=100 Figur 11: Endring i antall sysselsatte, sysselsatte innvandrere og sysselsatte eksklusive innvandrere bosatt i Nord- Trøndelag Alle innvandrere Hele befolkningen Befolkningen eksklusive innvandrere Tabell 2: Antall sysselsatte bosatt i Nord-Trøndelag etter befolkningsgrupper Nord-Trøndelag Alle innvandrere Befolkningen eksklusive innvandrere Gruppe 1*: EU/EFTA, Nord- Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2*: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og Hele befolkningen *Tall for gruppe 1 og 2 for mangler pga. brudd i tidsserien for disse gruppene. Andelen sysselsatte av innvandrerbefolkningen var i ,6 prosent (Tabell ). Til sammenlikning var andelen for hele befolkningen 68,3 prosent. Tabellen viser at innvandrere i gruppe 1 har høyest sysselsettingsandel med 74,4 prosent i Tabell 3: Prosent sysselsatte personer i alderen år i hver gruppe Befolkningsgrupper Hele befolkningen 70,3 68,7 68,3 68,4 68,3 Alle innvandrere 61, ,4 59,5 61,6 Befolkningen eksklusive innvandrere 70,7 69,3 68,9 68,9 68,8 Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand 71,3 66,9 67, ,4 Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og... 52,1 47, ,3 48,2 13

15 Bygge- og anleggsvirksomhet 8 % Næringsstruktur Næringsstrukturen viser et lignende bilde som før. Helse- og sosialtjenester sysselsetter mange mennesker (22 prosent). Det samme gjør varehandel, industri, undervisning og primærnæringer. Nord-Trøndelag er fortsatt det fylket med høyest andel sysselsetting innen primærnæringer, men andelen har falt de siste årene og er nå på 7,4 prosent. Til sammenlikning var andelen i 2008 omkring 9 prosent. Figur 12: Arbeidsplasser (sysselsatte etter arbeidssted) i Nord-Trøndelag 2012 etter næringer. Prosent. Kilde: SSB Bergverksdrift og utvinning 2 % Andre 6 % Elektrisitet, vann og renovasjon 2 % Informasjon og kommunikasjon 1 % Finansiering og forsikring 1 % Uoppgitt 0 % Store bedrifter i fylket har fortsatt utfordringer. Kværner Verdal har tomme ordrebøker fra sommeren 2014, og Norske Skog på Skogn sliter med lav lønnsomhet. Imidlertid er situasjonen innenfor treforedling i fylket betydelig bedret etter at nye eiere har satt i gang produksjonen av tremasse i Follafoss igjen. Å ha mottak for massevirke er svært viktig for hele skog- og trenæringen, og slik framstår situasjonen i Trøndelag bedre enn andre steder i landet. Med i totalbildet for næringslivet i fylket hører også at leveransene til olje- og gassnæringen er betydelig større enn det en tidligere har regnet med. Dette gjelder underleveranser fra enkeltbedrifter, men mest gjelder det den direkte leveransen til drift og vedlikehold av felt som er i produksjon. Om lag 1500 arbeidsplasser er knyttet til dette i Stjørdal. Oppdrett av laks med slakting og videreforedling er en betydelig næring i Namdalen, hvor det de senere årene har vært høye priser og god lønnsomhet. Klyngeutvikling Når det gjelder klyngeutvikling merkes en klar endring ved at enkeltbedrifter ser utviklingsmuligheter gjennom samarbeid med andre. Et godt eksempel på dette er Skogmo industripark. Veldig klart vises dette også ved at det for tiden er tre Arena-prosjekter med 14

16 tilhørighet i Nord-Trøndelag. Dette er Windcluster Norway i Verdal, Smart Water Cluster i Leksvik og Smartgrid Services i Steinkjer. I tillegg er bedrifter herfra med i Arena-prosjektet NxtMedia og Centres of Expertise-prosjektet NCE Instrumentation som begge ledes fra Trondheim. Trøndelag framstår nå som et av tyngdepunktene innen de nasjonale klyngeprogrammene som forvaltes av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Kompetanse/FoU/rekruttering I planstrategien påpeker vi at etterspørselen etter forskning er lav i Nord-Trøndelag. Dette gjelder med få unntak både næringslivet og offentlig sektor. Det er utarbeidet en FoU-strategi for Trøndelag som inneholder en rekke tiltak som møter disse utfordringene. Det er flere aktører som følger opp dette. Både VRI Trøndelag og Regionalt Forskningsfond Midt Norge er viktige instrumenter i oppfølgingsarbeidet. Begge disse ordningene er etablert for å senke terskelen og redusere avstanden mellom næringsliv/offentlig sektor og FoUmiljøene. I begge disse ordningene gjøres et aktivt mobiliseringsarbeid som bidrar til dette. Vi har registrert at disse ordningene nå har ført til flere søknader fra aktører som antakelig ellers ikke ville ha søkt forskningsmidler regionalt eller nasjonalt. Teknologimiljøene i Trondheim er sentrale i disse prosjektene, men vi registrerer også at FoU-miljøene i Nord- Trøndelag er mer aktive ikke minst i arbeidet mot offentlig sektor. Det er fortsatt rom for flere gode utviklingsprosjekter initiert av kommunene enten alene eller i samarbeid med regionale aktører. Innen enkelte fagområder er det satt i gang spesifikke tiltak for å bedre etterspørselen etter forskning som samarbeidsprosjektet «Grønn forskning Midt Norge» og «Innovasjon midt norsk landbruk/landbruk21» Gjennom Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag satses det på stedsutvikling og utbygging av bredbånd dette er nødvendige satsinger dersom distriktene skal tiltrekke seg både interessante bedrifter og kompetent arbeidskraft. Vi opplever stort engasjement og mange søknader fra kommunene på disse ordningene. Fylket har et godt utbygd og desentralt utdanningstilbud som sikrer gode muligheter i alle deler av fylket. Som ledd i dette er det også gjennomført desentralisert høgskoleutdanning innenfor enkelte områder. Traineeordningene går videre og her oppleves stor respons. Det er også iverksatt et rekrutteringsprosjekt, «Jobbint» med mål om å tiltrekke høyt utdannet ungdom til fylket her oppleves stor pågang fra både arbeidsgivere og arbeidssøkere. På sikt kan det bli aktuelt å se disse to ordningene i sammenheng. Som ledd i arbeidet med styrke konkurransekraften blant nordtrønderske etablerere har fylkeskommunen sammen med private aktører etablert et tidligfasefond med formål å finansiere potensielle vekstbedrifter i en tidlig fase, samt å bygge opp et profesjonelt investormiljø i Nord-Trøndelag. Fortsatt får en god del søkere ikke læreplass. Dette skyldes ubalanse mellom etterspørsel og tilbud av læreplasser i enkelte fag, for liten mobilitet blant søkere, samt at en del søkere ikke tilfredsstiller bedriftenes kvalitetskrav bedriftene når det gjelder oppmøte og karakterer. I mange kommuner i Nord Trøndelag er det utfordrende å få tak i kompetent arbeidskraft innen blant annet fagområdene teknisk, areal- og planarbeid, næringsutvikling og landbruksog naturforvaltning. Dette gjelder spesielt i kommuner med få innbyggere og få ressurser. Det har vist seg at kommuner som samarbeider om lovpålagte oppgaver/utviklingsoppgaver og som samlokaliserer fagpersonene, har langt lettere for å rekruttere ønsket kompetanse og gjennomføre kommunale oppgaver på en tilfredsstillende måte. 15

17 I framtiden bør det legges større vekt på rekrutteringsutfordringer knyttet til en økende arbeidsinnvandring. Denne gruppen arbeidstakere har en stor grad av mobilitet. Derfor bør man i tillegg til rekrutteringsstrategier også vektlegge strategier for å beholde arbeidskraften. Landbruk Planstrategien omtaler strukturendringer i landbruket. Landbruks- og matdepartementet påpeker muligheten for å ta ut økte produktpriser i markedet. Vi nevner her at den positive trenden i markedet for lokale matspesialiteter holder fortsatt og førstehåndsverdien innenfor matsatsingen i Nord-Trøndelag har en omsetning i størrelsesorden 100 millioner kroner årlig. Førstehåndsverdien er da verdien av varen når den leveres fra produsent. Dersom varen selges via grossist eller leveres til butikk for videresalg, bidrar matsatsingen også til merverdier og verdiskaping innenfor varehandelen. Et sterkt ønske om økt skogavvirkning har bidratt til et felles løft sammen med næringsaktører, industri og myndigheter som viser en prognose på avvirkning for 2013 i størrelsesorden m3. Dette tilsvarer en økning på ca m3 (ca 13% ) sammenlignet med gjennomsnittet i perioden Dette viser at skogbruknæringens innsats med å øke avvirkningen i fylket har gitt gode resultater. Fylkeskommunen er aktiv bidragsyter i arbeidet. Ny regjering har vist en mer liberal holdning til jordvern og har erklært at storsamfunnets behov vil vektlegges sterkere i jordvernspørsmål. Regjeringen varsler endringer i eiendomsregelverk og strukturvirkemidler. Et tydeligere skille mellom landbruks- og distriktspolitikk vil kunne medføre reduksjon/avkorting av distriktsvirkemidler som har som formål å stimulere til sysselsetting, bosetting og verdiskaping spesifikt i rurale områder i Nord Trøndelag. Dette vil nødvendigvis ha innvirkning på utviklingen av landbruksnæringa i fylket. Industrimineraler av nasjonal interesse Departementet mener at strategien ikke godt nok synliggjør mineralressurser av nasjonal eller regional betydning. Ressursene må komme tydeligere fram i strategien, og det må drøftes hvordan de kan sikres for framtidig verdiskaping. Departementet mener at fylkeskommunen bør vurdere å utarbeide plan om forvaltning og bruk av mineralressursene i fylket for å sikre effektiv og bærekraftig utnyttelse av slike ressurser. Dette temaet er omhandlet i regional plan for arealbruk. Indre Namdal regionråd har med støtte fra fylkeskommunen igangsatt utviklingsprosjektet «Mineralske ressurser i Indre Namdal». Prosjektet skal sørge for at regionen etablerer en pådriverrolle og et tydelig faglig kontaktpunkt for relevante aktører. Det skal fokuseres på metallmalmforekomstene (Grongfeltet), Raudfjellforekomsten og Kongsmoen kalk. Når det gjelder en annen stor forekomst av nasjonal interesse, kalkforekomsten i Tromsdal, ble det i sommer 2013 vedtatt en kommunedelplan som sikrer forekomsten og driften i et langsiktig perspektiv. NæringsNM 2013 På oppdrag fra NHO utarbeider Telemarksforskning hvert år NæringsNM. Dette er tiende gang det utarbeides, slik at det er mulig å se utviklingen over tid. NHO s NæringsNM måler og sammenlikner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner. Rangeringen skjer på bakgrunn av fire forskjellige mål for næringsutvikling: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Av til sammen 83 regioner havnet Midtre Namdal på en meget gledelig 6. plass, etter å ha scoret godt på alle indikatorer. Det er også verdt å merke seg at det ikke finnes regioner fra Trøndelag blant de 10 svakeste. 16

18 Videre er Trøndelag meget godt representert blant de regionene som scorer best på vekstindikatoren. Her finner vi at hele 6 av de 10 beste regionene er fra Trøndelag. Her finner vi hele tre kommuner fra Nord-Trøndelag på topp 20-listen: Overhalla (7), Leksvik (10) og Nærøy (13). Også blant fylkene gjør Trøndelag det bra. Nord-Trøndelag havner på en 7.plass (12. plass i 2012)mens Sør-Trøndelag havner på 2. plass (4.plass i 2012). 17

19 GWH Klima og energi Miljøverndepartementet støtter den proaktive holdningen som fylket har, blant annet gjennom en kontinuerlig vurdering av den regionale strategien for klima og energi. Rullering av Klimaog energiplanen for Nord-Trøndelag er under arbeid, og tenkes behandlet i fylkestinget i løpet av Energiforbruk balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft Planstrategien påpekte at energiforbruket i Nord-Trøndelag går ned hovedsakelig som et resultat av nedgang i bruken av elektrisk kraft i industri og bergverk. Differansen mellom produsert og forbrukt elektrisk kraft i vårt fylke har blitt stadig mindre og vi registrerer nå (se figur) at de to kurvene møtes. Tallene fra SSB produseres med etterslep på 15 måneder. Dvs. tallene for 2012 blir tilgjengelig ca. mars Figur 13: Forbruk og produksjon av elektrisk kraft i Nord-Trøndelag Kilde: SSB. Forbruk av elektrisk kraft Produksjon av elektrisk kraft Figure13 viser en jevnt fallende trend for elektrisitetsforbruk siste årene. Også total energiforbruk viser samme tendens. Elektrisitetsproduksjonen innen fylket tilsvarer omtrent forbruket. Nedgangen illustrerer i hovedsak tilbakegangen innen industrien i samme periode, med nedleggelser innen bergverk og treforedling, samt enøktiltak både innen Norske skog og husholdninger. Forbruk av fossilt brensel/drivstoff har økt ca 20% siste ti-år. Fornybarandelen innen totalt energiforbruk er nå ca 67%. Nord-Trøndelag er inkludert innen sentralnettområde Midt-Norge (NO3) ilag med Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne regionen har et vesentlig underskudd av el-kraft, samt har hatt meget anstrengt sentralnett for el-forsyning til store forbruksområder innen Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I klimasammenheng er det videre behov for erstatning av fossilt brensel/drivstoff til fornybare energiformer både innen industri og transport. Disse nasjonale og regionale forhold danner fortsatt utgangspunktet for energistrategiene for Nord-Trøndelag; behov for kraftig utbygging og oppgradering av sentralnettet (420 kv) i fylket, videre utbygging av fornybar energi (vindkraft, vannkraft og bioenergi) og utvikling av fornybarandelen innen transportsektoren. Miljøvennlige drivstoffalternativer Biokraft AS har i lengre tid arbeidet med prosjektering av Skandinavias største fabrikk for produksjon av flytende biogass drivstoff på Skogn, hvor fiskeavfall og bioavfall fra Norske Skog Skogns papirfabrikk skal utnyttes til fornybar energiproduksjon. Ambisjon er å bli ledende leverandør av biogass drivstoff til grønn transportsektor. Atb/Sør-Trøndelag 18

20 fylkeskommune har i dag 220 busser drevet med naturgass som kan erstattes av biogass heilt eller delvis. Bygging av fabrikken på Skogn er planlagt i løpet av Biokraft AS fikk i september 2013 nødvendige utslippstillatelser. Trønderenergi AS er største eier av Biokraft AS. Endelig investeringsbeslutning vil være avhengig av avtaler mellom Biokraft AS og brukere (f.eks AtB, Posten) Infrastruktur for El-biler NTE har, gjennom sitt datterselskap EV Power, tatt en ledende rolle i utbyggingen av infrastruktur for lading av elbiler. Nord-Trøndelag fylkeskommune har støttet et utbyggingsprosjekt med 1,9 millioner kroner. Utbyggingen er planlagt i tre trinn: «Green highway», der den norske delen av strekningen Trondheim til Sundsvall inngår. Her er alt utbygd i hht planen. «Steinkjer Trondheim». Her er alt utbygd i hht planen. «Namdalsringen», Steinkjer, Namsos, Grong, Steinkjer. Her er ikke noen hurtigladestasjoner bygd ennå. For å kunne bygge disse ladestasjonene er en avhengig av støtte fra Transnova. De prioriterer ikke ladestasjoner i distriktene høyest. Det ligger an til at den første stasjonen i denne delen av prosjektet blir bygget i Overhalla. Dette fordi Overhalla kommune har skaffet lokal midler og ønske å legge om store deler av sin bilpark til elektrisk framdrift. Hurtiglading sees på som rekkeviddeforlenger, som skal ta bort frykten for å gå tom for drivstoff. Salget av elbiler i Nord-Trøndelag har økt betydelig, regnet i prosent, men det er ennå ikke det helt store antallet. Figur 14: Utviklingen i antall registrerte elpersonbiler i Nord-Trøndelag og våre nabofylker i perioden 2008 til Kilde: SSB Vindkraft og sentralnettutbygging Planstrategien påpekte i 2012 at kapasiteten i det sentrale overføringsnettet i Midt Norge er en utfordring, dvs at nye kraftutbygginger vil kreve nye overføringslinjer i sentralnettet. Statnett har påbegynt arbeidet med oppgradering av sentralnettlinja fra Klæbu til Namsos fra 300 kv til 420 kv. Videre planlegging for oppgradering av sentralnettet fra Namsos- Tunnsjødal er på gang. 19

21 Trøndelagsrådet/AU vedtok i møte juni 2013 en ny henvendelse til OED v/statsråden om realisering av det samordna vindkraft- og sentralnettprosjektet på Fosen og Snillfjord. Dette som innspill til Departementets behandling av alle vindkraftsakene som var påklaget. Olje- og energidepartementet ga i august 2013 endelig konsesjon til bygging av 30 mil 420 kv kraftlinje fra Surnadal til Namsos over Fosen, samt til bygging av 8 vindmølleparker i Nord- og Sør-Trøndelag. Dermed åpnes det for verdens største vindkraftprosjekt i regionen. Vedtak om konsesjoner på Fosen og Snillfjord, samt 420 kv sentralnettslinje til Statnett, er svært gledelig. Dersom lønnsomhet og finansiering kommer på plass, åpner dette for et kjempeløft innen utbygging av vindkraft i Midt-Norge med vidtrekkende industrielle perspektiver. Olje- og energidepartementet har etterfølgende det endelige vedtaket framholdt at det ikke kan forventes godkjenning av nye, store og kontroversielle prosjekter, uten at man først bygger det som allerede er godkjent. E.ON viderefører sin planlegging og konsekvensutredninger for meldte vindmølleparker innen fjellområder i Nord-Trøndelag. Forholdet til kapasitetsvurderinger innen sentralnettet, samt til reindriftsinteressene og miljøvernmessige forhold er fortsatt aktuelle tema. 3.3 Kommunikasjoner En helhetlig transportplanlegging i regionen Regional transportplan for Midt-Norge (RTP) anbefales videreført som ledd i samhandlingen mellom region og stat i prosessene rundt Nasjonal transportplan (NTP), og som overordnet plan for helhetlig transportutvikling i regionen. Dette følges opp med forpliktende helhetlige planleggingsopplegg i tilknytning til det enkelte tiltak. E6/jernbane Trondheim Steinkjer, E14 og E6 Grong Nordlands grense er de viktigste statlige tiltak og Fv 17 det viktigste fylkestiltak. Parallell utbygging av E6 og Jernbane mellom Steinkjer og Trondheim Det er stort behov for modernisering av E6 og Nordlandsbanen mellom Steinkjer og Trondheim. Stortinget har vedtatt en konseptvalgutredning for veg og bane for denne strekningen som innebærer trinnvis og parallell utbygging. Denne har vært grunnlag i prioriteringer i Nasjonal transportplan som tilsier at tiltak på flere delstrekninger mellom Steinkjer og Trondheim skal gjennomføres i planperioden Arbeidet med kommunedelplan for bane og veg for strekningen Kvithammar-Åsen er satt i gang. En gruppe sammensatt av transportetatene, ledende politikere og næringslivet i Nord- og Sør- Trøndelag er svært opptatt av at det holdes tempo i planleggingen på hele strekningen. De mener at det også er behov for å starte planlegging av strekningen Åsen-Steinkjer. Strekninger som er ferdig planlagt vil ligge bedre an til å bli prioritert i NTP og handlingsprogram enn strekninger der det ikke er startet planarbeid. Gruppen har satt i gang et forprosjekt som skal omfatte en linjeanalyse og mulighetsstudie, vurdering av videre planleggingsbehov, prioritering av strekninger samt aktuelle finansieringsløsninger. Forprosjektet vil bli et grunnlag for neste rullering av Nasjonal Transportplan. Trønderbanen som konkurransedyktig alternativ for persontransport Det er behov for å tilrettelegge transportsystemet for befolkningsøkningen i Trøndelag på ca. 27 % mot Prognoser tilsier at Trondheim by vil ha innbyggere i For å sikre miljøet og god trafikkflyt framover må en stor andel persontrafikken må flyttes fra bil og buss til tog. Togreisen må da være minst like attraktiv som en biltur. Med en forlengelse sør for Trondheim, elektrifisering og øvrig modernisering vil Trønderbanen mellom Melhus og Steinkjer ha potensiale for en firedobling av persontransporten i forhold til i dag. Dette vil 20

22 bidra til å lette boligpresset i Trondheim og knytte Innherred og Trondheimsregionen tettere sammen. Fylkesvei 17 i rute En konkretisering av delprosjekt og enighet om bompengefinansiering av vegprosjektet Fv.17 Steinkjer-Namsos, ble vedtatt i seks samarbeidskommuner høsten Tre av delprosjektene har anleggsstart før bompengesøknaden er behandlet i stortinget. Dette gjelder ny veg utenom Bangsundsvingene og ny gang- og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda i Namsos kommune og ny Årgård bru i Namdalseid kommune. Planarbeider pågår for fullt i de øvrige store delprosjektene. Planlegging gir etter hvert gode nok kostnadstall for å kunne behandle bompengesøknaden. Tidsplan: behandlet bompengesøknad våren 2015, alle delprosjekt ferdigstilt i Vegprosjektet planlegges å være nedbetalt i 2030, forutsatt delvis parallellinnkreving. Arbeidet med framtidens godstransport videreføres Planstrategien påpeker at det framstår som en utfordring å tilrettelegge infrastruktur slik at langt større mengder av godstransporten kan overføres fra veg til bane og sjø. Arbeidet med godsløsning videreføres gjennom Trønderfylkenes prosjekt «Framtidens Godstransport i Trøndelag», der en i første omgang har en fase med gjennomføring av en godsstrømanalyse, og som forutsettes følges opp med en fase med lokalisering av fremtidig logistikknutepunkt. Det forutsettes god koordinering mot Nasjonal godsanalyse. Digital infrastruktur Både mobildekning og bredbånd er viktige faktorer for næringsutvikling og bolyst i fylket. Nettselskapenes dekningskart for mobil oppleves i mange tilfeller som mangelfulle. Mange kommuner jobber fortsatt med å bedre mobildekning både der folk bor og ferdes. Når det gjelder bredbånd er regjeringas nye mål 100 Mb til alle. I Nord-Trøndelag har 46 % av husstandene og 21 av 23 kommunehus tilgang til fiber. Det er viktig at den nye statlige støtteordningen for utbygging av bredbånd som skal gjelde fra 2014 blir utformet slik at bygdefibermodellen for utbygging av bredbånd i de områdende hvor markedet ikke bygger ut alene kan videreføres. Auksjon av frekvensene i 800 Mhz båndet ble gjennomført i desember Konsesjonsvilkårene tilsier at det skal etableres tilbud om mobilt bredbånd til 98% av Norges befolkning. Befolkninga i NT utgjør ca. 2,7% av Norges befolkning og det framstår fortsatt som uklart i hvor stor grad de nye frekvensene vil påvirke mobil og bredbåndsdekningen i fylket. 21

23 3.4 Helse og oppvekstmiljø Folkehelse i et samhandlingsperspektiv Departementet mener at planstrategien er lite tydelig på hvordan folkehelsetemaet skal integreres i annen planlegging, og dette må vurderes i den videre planlegging. Det påpekes at det er viktig med et godt samspill for å bedre kostholdet i befolkningen. Her kan det nevnes at fylkeskommunen i sitt folkehelsearbeidet legger mye vekt på samhandlingsperspektivet. Fylkeskommunens avdeling for folkehelse leder et internt prosjekt som skal utvikle det tverrsektorielle samarbeidet om folkehelse i fylkeskommunen. Sentralt i dette arbeidet er også utarbeidelsen av et oversiktsdokument over folkehelsen i Nord- Trøndelag. Oversiktsdokumentet forventes å være ferdig ved årsskiftet 2013/14, og inngår som et viktig bakgrunnsdokument for arbeidet med den regionale planen for folkehelse. I "Regional planstrategi for Nord-Trøndelag ", er utarbeidelse av regional plan for folkehelse en prioritert planoppgavene i perioden. Arbeidet med planprogram er satt i gang, og vedtas av Fylkestinget i desember Arbeidet med selve planen forventes sluttført ved årsskiftet 2014/2015. I planprogrammet for den regionale planen foreslås fire strategiske temaområder; kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gode levevaner i Nord-Trøndelag, alle skal med i Nord-Trøndelag og samhandling i folkehelsearbeidet. Kommuner og fylker trenger god oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer, folkehelseutfordringer og ressurser, slik at de kan planlegge samt gjennomføre effektive tiltak på tvers av sektorer. God oversikt bidrar til at det blir lettere å identifisere de faktiske utfordringer og øker dermed mulighetene for et mer treffsikkert folkehelsearbeid. Fylkeskommunen har blant annet initiert prosjektet "Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap". Prosjektet har som mål å utvikle gode arbeidsmetoder slik at beste tilgjengelig kunnskap tas i bruk på alle nivå i kommunene til beste for innbyggernes helse og livskvalitet. Fylkeskommunen deltar også i et Interreg-prosjekt 2 som tester i hvilken grad ulike metoder for innsamling av folkehelsedata utgjør et relevant grunnlag for politiske beslutninger

24 Folkehelsebarometer for Nord-Trøndelag Folkehelseinstituttet (FHI) utarbeidet årlige folkehelseprofiler både for hver enkelt kommune og for fylket (se nedenfor). I tillegg vil FHI i løpet av 2014 utgi maler for hvordan fylkeshelseundersøkelser kan gjennomføres i praksis. I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i fylket med landstall. En grønn verdi betyr at fylket ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for fylket da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Fylket kan ha alders- og kjønnssammensetning som avviker fra landet som helhet. Dette kan ha betydning for statistikken, og det tas det hensyn til i figuren og i tallkolonnene. Statistikk uten alders- og kjønnsstandarisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellene mellom fylket og landet er testet for statistisk signifikans, se 23

25 Nasjonal interesse for HUNT 4 Departementet mener at det er av nasjonal interesse at HUNT-undersøkelsene videreutvikles. HUNT 4 forventes gjennomført i 2017, og planleggingen er ennå i en oppstartsfase. Fylkeskommunen ønsker å bidra til og dra nytte av at HUNT 4 blir gjennomført. Folkehelsedata fra HUNT-undersøkelsene er gjort mer tilgjengelig for kommunene via interaktive kartverktøy. Dette skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget og kommunehelseprofilene med sikte på mer effektivt folkehelsearbeid. Prosjektet er et ledd i styrkingen av samarbeidet med HUNT forskningssenter og skal bidra til utnyttelse av de unike HUNT-datasettene. Utfordringer innen barnevern Antallet barn som det meldes bekymring for til barnevernet øker fortsatt litt årlig. Antallet henlagte meldinger øker i takt med meldingene. Fylket har 10 barneverntjenester, og i alt 18 kommuner inngår i interkommunale samarbeidsløsninger. Kommunene har i dag vansker med å gi riktig hjelp til riktig tid overfor barna med behov for hjelp av barnevernet. Dette forverrer disse barnas oppvekstvilkår ytterligere. Det er i dag knyttet bekymring til at det kommunale barnevernet ikke klarer å gjennomføre lovpålagte oppgaver overfor de barna som er i kontakt med barnevernet. I enkelte kommuner må barn vente svært lenge på at deres sak blir undersøkt. I 38,5 % av undersøkelsessakene i fylket brytes fristen (tre måneder). Landsgjennomsnittet er 14,7 %. Kun Nordland har større andel fristoversittelser enn Nord-Trøndelag. Utviklingen har vært negativ siden 2008, da var fristoversittelsene på 8 %. Det er også en bekymringsfull utvikling at barn plassert i fosterhjem ikke får lovpålagt oppfølging med minimum fire besøk årlig. Av de 351 barna kommunene har oppfølgingsansvar for i fosterhjem, var det 126 barn som ikke fikk lovkravet oppfylt. Disse forholdene utgjør en stor utfordring for barnevernbarnas oppvekstvilkår. Vi kan snakke om at marginaliserte barn marginaliseres ytterligere. I framtiden kan dette også bety økte krav om erstatninger til kommunene som er ansvarlige. Økende arbeidskraftbehov innen pleie- og omsorgstjenesten Pleie og omsorg er den største sektoren innen det kommunale tjenestetilbudet. Tjenestene etterspørres i stor grad av den eldste delen av befolkningen selv om de siste årene også har vært en utvikling i retning av flere yngre mottakerne. Pleie- og omsorgsektorenes arbeidskraftbehov anslås å øke. Årsaken er økt etterspørsel og økt krav til tjenesten. Nord-Trøndelag har allerede i dag en mindre andel yrkesaktive enn landsgjennomsnittet og prognoser viser at denne utfordringen vil øke. Samtidig er fylket bedre stilt per i dag sammenlignet med landsgjennomsnittet når det gjelder ansatte i tjenesten med fagutdanning. De nærmeste 10 årene viser ingen dramatisk endring i andelen eldre i Nord-Trøndelag og det vil være viktig å utnytte den relativ stabile perioden til innovative tiltak og gradvis utbygging av omsorgstjenesten. Tallet på eldre vil gjennomgå en sterk vekst i perioden 2020 til For Nord-Trøndelag har man 5% vekst i alderen år frem mot 2040, mens man har en vekst på 62% i alderen år og 97% vekst i alderen 80 år og eldre. 24

26 Fylkesmannens prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten» gir en utførlig samlet oversikt over relevante styringsdata. Helhetlig tenking rundt barn og unges oppvekstvilkår Nord-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte i 2010 en prosess hvor en Oppvekstkommisjon fikk som mandat å identifisere og formulere de viktigste utfordringene for oppvekst i Nord-Trøndelag, bidra til offentlig debatt og foreslå tiltak. Etter Oppvekstkommisjonens sluttdokument er Oppvekstprogrammet opprettet i Oppvekstprogrammet jobber med å realisere målene i kommisjonens sluttdokument, slik disse er formulert i handlingsplaner vedtatt av programstyret. Oppvekstprogrammet jobber for å skape «et mer forpliktende samarbeid i hele oppvekstløpet», basert på pilarene helse, ferdigheter og samordning. Per i dag har programmet konkrete tiltak innen Ny GIV, psykisk helse, hjem skole-samarbeid etc. Det jobbes samtidig med å lage tiltak rettet inn mot spesialundervisning, aktivt eierskap, fysisk aktivitet, entreprenørskap, frafall og rusforebygging. Fylkesmannen påpeker at bestemmelsene i FNs barnekonvensjon kan være et supplement for å bidra til å systematisere oppfølgingen av barn og unges oppvekstvilkår. Andre fylker er i gang med programmet «Sjumilssteget» som tar utgangspunkt i noen av artiklene i Barnekonvensjonen. Konvensjonens bestemmelser brukes dermed som grunnlag for tverretatlig ansvar og helhetlig tenkning fra svangerskap til ung voksen. 25

Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling...

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering av planoppgaver Vurdering av utviklingstrekk Utfordringer og muligheter

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Forsidefoto: Marius Rua Design/layout: STfk kommunikasjon 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner i Trøndelag... 6 Kapittel 1: Befolkning:... 6 Folketall:... 9 Innvandrerbefolkning:...

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Sak nr. 11/91 Høringsuttalelse - Tildeling av 800 MHz båndet for bruk til mobilt bredbånd Behandlet/Behandles av Møtedato Sak nr.

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2005 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Oppgaver og roller for vannregionmyndigheten og vannområdene i vannregion Trøndelag i 2016

Oppgaver og roller for vannregionmyndigheten og vannområdene i vannregion Trøndelag i 2016 Se mottakerliste Vår referanse Deres referanse Dato 200803298-98 04.03.2016 Oppgaver og roller for vannregionmyndigheten og vannområdene i vannregion Trøndelag i 2016 Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag

Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Av Knut Vareide og Ailin Aastvedt Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2006 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag 2 Næringsanalyse for Nord-Trøndelag Forord Denne rapporten

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 7/2005 Innhold: Forord 5 Rapportens hovedsignaler 6 Utviklingen i Nord-Trøndelag 7 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi )

Trøndelag i tall. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune Trøndelag i tall Statistikk som grunnlag for regional planstrategi ) Utkast pr 26.01.15 [Velg dato] 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 4 Regioner

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag

Bosted. Regional analyse Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 66/2012 Tittel: Regional analyse Nord-Trøndelag Undertittel: TF-notat nr: 66/2012 Forfatter(e): Knut

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Næringsanalyse Nord-Trøndelag

Næringsanalyse Nord-Trøndelag Næringsanalyse Nord-Trøndelag Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 24/2007 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge Nord-Trøndelag. I 2006 er det utarbeidet

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag

Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen

E-forum 12.04.2013. emeldinger Kommunal utbredelse KomUt. v/trine Hansen E-forum 12.04.2013 emeldinger Kommunal utbredelse KomUt v/trine Hansen Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Samspill 2.0 (Nasjonal strategi for elektronisk

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet: NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hvorfor regionalt samarbeid?

Hvorfor regionalt samarbeid? Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Innherred Knut Vareide og Audun Thorstensen Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2007 Næringsanalyse Innherred 2 Næringsanalyse Innherred Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014

Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Besøk Regional Høy attraktivitet Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2008-2013 Regional analyse for Nord-Trøndelag 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket.

HOLDER PÅ HJERNENE. I løpet av ti år har Intro Trainee klart å holde 27 godt utdannede hoder og deres 33 barn i fylket. PLUSS BOLYST HOLDER PÅ HJERNENE Kloke hoder ble i fylket: Både Preben Godø og Dina von Heimburg valgte å bosette seg i Nord-Trøndelag etter to år som trainee hos Intro Trainee. Nå har de og barna Edle

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag

Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Næringsanalyse for Nord- Trøndelag Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.29/2008 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Nord-Trøndelag TF-notat nr: 29-2008 Forfatter(e):

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

Juridiske samarbeidsformer

Juridiske samarbeidsformer Juridiske samarbeidsformer Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28c) Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Samarbeid etter lov om interkommunale

Detaljer

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016

Oppvekstprogrammets framtid. Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Oppvekstprogrammets framtid Anne Marit Mevassvik og Marit Voll 12.Mai 2016 Historikk Oppvekstprogrammet Fylkestinget sluttet seg i 2010 til Oppvekstkommisjonens sluttdokument I samme sak fikk fylkesrådet

Detaljer