STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen FORSTUDIE ANG. NYTT LEGESENTER/HELSESENTER

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 81/11 Sak 82/11 Sak 83/11 Sak 84/11 Sak 85/11 Sak 86/11 Sak 87/11 Sak 88/11 Sak 89/11 Sak 90/11 FORSTUDIE ANG. NYTT LEGESENTER/HELSESENTER VEDRØRENDE FINANSIERING AV SKUMGROP I FLERBRUKSHALLEN KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM OMDISPONERING AV 100% DRIFTSAVTALE FOR FYSIOTERAPEUT DELUTBETALING AV ERSTATNING FOR LYSLØYPE VED SEGALSTAD BRU IDRETTTSPLASS MARKEDSFØRING AV BOLIGFELT/NÆRINGSAREAL PÅ INTERNETT - BRUK AV NÆRINGSFONDET PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL NÆRINGSTORG OG GAUSDAL KOMMUNE PARTERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG GAUSDAL NÆRINGSFORUM REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2012 TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - GREEN WELL TECHNOLOGY AS

2 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 614 &41 Arkivsaksnr.: 11/1274 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/11 Formannskapet Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen FORSTUDIE ANG. NYTT LEGESENTER/HELSESENTER Vedlegg: 1. Situasjonskart ved eventuelt tilbygg til administrasjonshuset. 2. Plantegning av et eventuelt tilbygg til administrasjonshuset. 3. Plantegning av et eventuelt nytt lege-/helsesenter. 4. Beskrivelse fra Plan og Prosjekt Arkitekter AS SAMMENDRAG: Som følge av at det har oppstått/snarlig vil oppstå ledighet i til sammen 2 legehjemler i kommunen samt et økende behov for legetjenester, ligger det til rette for at man kan ta opp til vurdering både framtidig organisering og lokalisering av legetjenesten. Rådmannen foreslår at det arbeides videre med planlegging av en redusert utbygging av dagens lokaler ved administrasjonshuset ved Segalstad Bru for å gi plass til inntil 4 nye legekontorer samt en utvidelse av dagens helsestasjon ved ombygging av eksisterende lokaler. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til tidligere orientering i formannskapet om saken. Som følge av at det har oppstått/snarlig vil oppstå ledighet i til sammen 2 legehjemler i kommunen, ligger det til rette for at man kan ta opp til vurdering både framtidig organisering og lokalisering av legetjenesten. Med bakgrunn i dette gjorde formannskapet følgende vedtak i sak 55/11 den : 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at det utarbeides en forprosjektstudie for felles legekontorer med et innhold og et omfang som vist i rådmannens utredning ovenfor. Utredningen skal behandles inneværende år og skal danne grunnlaget for kommunens videre utbygging av helsetjenestene i kommunen. 2. Formannskapet gir videre sin tilslutning til at det benyttes eksterne utredningsressurser til deler av oppdraget. Kostnader knyttet til utredningsarbeidet avklares i tilknytning til behandling av økonomirapporten for 2. tertial. Formannskapet fulgte opp med å gjøre følgende vedtak i sak 64/11 den : Formannskapet gir sin tilslutning til at utredningsarbeidet i forbindelse med nytt legesenter igangsettes. En administrativ arbeidsgruppe får bruke inntil kr til ekstern konsulenthjelp. Kr bevilges i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomirapport for 2. tertial. Side 3 av 29

4 Sak 81/11 Det har vært nedsatt en administrativ arbeidsgruppe fra berørte faggrupper som har sett på forskjellige løsninger. Arbeidsgruppen har bestått følgende: Rannveig Mogren/Lars Erik Lunde Ledergruppa Sverre Karper Legetjenester og miljørettet helsevern Siv-Janne Klufthaugen Forset omsorgssenter Inger Ellen Walhovd Follebu omsorgssenter Eldbjørg Jordhøy Hab-/rehab enheten Nina Hjelmstad Barn og familie Torbjørn Furuhaugen Teknisk enhet I tillegg er det etter anbudskonkurranse innhentet ekstern konsulenthjelp fra Plan og Prosjekt Arkitekter as på Lillehammer. Arkitekt Arild Sletten fra firmaet vil for øvrig være tilstede i formannskapet å redegjøre for forslaget. Arbeidsgruppen har sett på hvilke tjenester som kan være aktuelle å plassere i et nytt lege- /helsesenter, og det er sett på alternative måter realisere utbyggingen på enten i form av alt i et nybygg, bygge ut eksisterende kommunale lokaler eller eventuelt leie av private. Aktuelle tjenester i et nytt lege-/helsesenter. Samlokalisering. Dagens løsning med enmannskontorer for leger er ikke framtidsretta og fornuftig. Økende krav til samhandling og ønske om større og kraftigere fagmiljøer tilsier etablering av ett felles legesenter. Om ett legesenter skal være et absolutt kan sikkert diskuteres, men målsettingen for omleggingen som nå skal skje må ha det som mål og utgangspunkt at vi må sikre solide og bærekraftige fagmiljøer. Ett annet forhold som også bør vurderes er om flere tjenester bør inkluderes i et felles legesenter, f.eks. fysioterapitjenesten. Samhandlingsreformen vil kreve større grad av samhandling og koordinering av tjenester med fokus på forebygging. Ikke minst i denne sammenheng vil samlokalisering være av betydning. Også andre kommunale helsetjenester kan være aktuelle å samlokalisere med legetjenesten. Legetjenesten: Vi har i dag 4 legehjemler, 2 lokalisert til Forsettunet omsorgssenter, 1 ved Segalstad Bru og en i Gjestebygningen i Follebu. Alle legene er privatpraktiserende med driftsavtaler, to av legene med gamle distriktslegeavtaler som grunnlag. Vi har en betydelig underdekning når det gjelder kurative legeressurser og i tillegg underdekning når det gjelder legeressurser i pleie- og omsorgssektoren. Arbeidsgruppen har derfor lagt til grunn kontorer for inntil 6 leger i et nytt legesenter. Det kan tenkes en etablering der det i første omgang bygges 4 legekontorer, men at det legges til rette for en videre utbygging med 2 kontorer senere. Helsestasjon: Dagens helsestasjon har et stort behov for større plass både til kontorplasser for fysioterapi, helsekontroller, behov for arkivplass samt gruppekonsultasjoner og ulike foreldrekurs. Side 4 av 29

5 Sak 81/11 Psykiatri: Vil trenge 4 samtalerom + et kontor for sambruk for resten av psykiatritjenesten. Fysio-/ergoterapi: Behov for kontorer for 2 fysioterapauter med tilhørende undersøkelsesrom og treningsrom. Alternative måter å realisere er nytt lege-/helsesenter. Frittliggende nybygg. Med bakgrunn i å samlokalisere de aktuelle tjenestene i et frittliggende nybygg er det utarbeidet tegninger for å visualisere rombehovet, og som viser hvordan de forskjellige tjenestene kan knyttes sammen med felles venterom og personalavdeling etc. Det presiseres at tegningene ikke er konkrete i forhold til en tenkt plassering, men kun ment som en illustrasjon av hvordan en samlokalisering kan løses. En slik samlokalisering vil åpenbart gi mange fordeler, men også noen ulemper. For eksempel vil ikke samarbeidet med barnevernet bli så enkelt som dag ved at de andre tjenestene samlokaliseres i et nybygg mens barnevernstjenesten er lokalisert i administrasjonshuset. En full utbygging for å huse plass for 6 leger, helsestasjon, psykiatri og fysio-/ergoterapi vil utløse ett brutto rombehov på ca m2. Dette er før en har begynt å kna prosjektet, men en ser at en samlet investeringskostnad vil ligge i størrelsesorden 58 mill. kr. Et alternativ kan være å starte med å bygge nye kontorer for 6 leger (eventuelt 4), men at det legges til rette for en trinnvis utbygging for å gi plass til de andre tjenestene senere. Dette vil imidlertid være uheldig sett i forhold til at det skaper mye større avstand til de andre tjenestene som for eksempel helsestasjonen inntil et nybygg er fullt utbygd. Dette alternativet vil antagelig koste i størrelsesorden mill. kr. Det må anskaffes tomt, reguleres, bygges infrastruktur osv. Utbygging av eksisterende lokaler ved Segalstad Bru. Det er sett på et alternativ der en bygger ut eksisterende lokaler ved dagens helsestasjon og legekontor ved administrasjonshuset ved Segalstad Bru. Dette kan løses ved å plassere et tilbygg på framsiden mellom dagens legekontor/helsestasjon og hovedveien. En tenker da å bygge 6 nye legekontorer i tilbygget, og foreta en ombygging av eksisterende lokaler som ivaretar helsestasjonens behov for mer plass. En slik løsning vil kreve et tilbygg på ca. 850 m2. Inkl. ombyggingskostnader i eksisterende bygg snakker en her om en investering på ca. 25 mill. kr. En utbygging med kun 4 legekontorer vil kunne redusere rombehovet med ca. 120 m2, som vil gi en redusert utbyggingskostnad på ca. 3 mill. kr. En må også ta med i regnestykket at 4 leger vil betale til sammen ca. kr i året i husleie. Dette gjelder selvfølgelig uavhengig av utbyggingsalternativ. Fordelen med dette utbyggingsalternativet er at en beholder nærheten mellom noen av tjenestene slik de er i dag. Side 5 av 29

6 Sak 81/11 Ulempen er muligheten for utvidelser for å ta hånd om psykiatritjenester og fysio-/ergoterapitjenester senere, samt å løse problemer med infrastrukturen med tanke på trafikken rundt administrasjonshuset. Løsninger kan være å legge til rette for å bygge en 2. etasje på tilbygget, se på lokaler der bibliotek/servicetorg er i dag, samt se på arealer på baksiden (sør siden) av administrasjonshuset. Leie lokaler av private. Et siste alternativ er å leie lokaler av private. Arbeidsgruppen er kjent med at det sentralt ved Segalstad Bru finnes private utbyggere og næringsbyggeiere som vil være interessert i å eventuelt leie ut lokaler til et nytt lege-/helsesenter. Med bakgrunn i Lov om offentlige anskaffelser har administrasjonen helt bevisst ikke tatt direkte kontakt med noen av disse foreløpig da dette kan komplisere og eventuelt ekskludere noen fra å delta i en nødvendig anbudskonkurranse senere. Driftsmessig vil det sannsynligvis være like dyrt for kommunen i leie som å bygge selv. En privat utbygger må gjennom leieinntekter dekke renter å avdrag på sine lån, og kommunen kan antagelig låne penger til bedre vilkår enn private. Det vil derfor på sikt være billigere for kommunen å bygge selv fremfor å leie. VURDERING: Det er ingen tvil om kommunen har store utfordringer i forhold til den store gjeldsbelastningen som er opparbeidet de siste årene. Handlingsrommet for å realisere utbygginger som dette er veldig begrenset. Samtidig er det ikke framtidsrettet å ikke gjøre noen ting spesielt med tanke på legetjenesten. Å opprettholde dagens struktur med enkeltkontorer tilfredsstiller ikke økende krav til samhandling og ønske om større og kraftigere fagmiljøer. Det vil antagelig også men en slik løsning være veldig vanskelig å få tak i godt kvalifiserte leger til å bekle slike stillinger i fremtiden. Rådmannen foreslår derfor at det arbeides videre med en redusert utbygging av eksisterende lokaler ved Segalstad Bru der det i første omgang bygges nye lokaler for 4 leger. Eksisterende lokaler for lege og helsestasjon bygges om for å huse helsestasjonen, men det må også ses på om dette er den beste måten å utnytte eksisterende lokaler på. Det er arbeidet for lite med den interne organisering av tjenester og det må gjennomføres bredere og mer omfattende prosesser i forhold til en endelig beslutning. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Formannskapet tar foreliggende utredning om nytt lege-/helsesenter til etterretning. 2. Formannskapet ber administrasjonen arbeide videre med en redusert utbygging av dagens lokaler ved administrasjonshuset ved Segalstad Bru, slik dette er beskrevet i saksutredningen ovenfor. 3. Resultatet av utredningen og nødvendig investering innarbeides i budsjettet for Side 6 av 29

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 08/1982 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/11 Formannskapet Saksbehandler: Tuva Eiklid VEDRØRENDE FINANSIERING AV SKUMGROP I FLERBRUKSHALLEN Vedlegg: Ingen vedlegg Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Opsjoner knyttet til nytt Flerbrukshus. Kommunestyret saks nr. 39/11 - Brev fra Gausdal turnforening vedrørende finansieringsalternativer. Datert 5. september Svarbrev fra kommunen datert 13. september Brev fra Gausdal turnforening vedrørende svar på finansiering. Datert 24. november Brev fra Gausdal skilag vedrørende bidrag. Datert 25. november 2011 (kopi). SAMMENDRAG: I forbindelse med utbygging av ny Flerbrukshall mangler det finansiering på komplettering av skumgrop. Gausdal turnforening har helt fra starten av prosjektet gjort rede for deres behov og nytteverdi ved å tilrettelegge for en skumgrop. Grovstøpen til skumgropa er realisert og nå gjenstår det å se på ulike finansieringsmuligheter for komplettering av skumgropa. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal turnforening har tidlig vært på banen i forhold til å etablere en skumgrop i den nye Flerbrukshallen. Skumgropa er jf. Turnforeningen et viktig trenings- og mestringsapparat som brukes for å utvikle ferdighetene innen mange idrettsgrener, slik som turn, snowboard, twintip, skihopp, akrobatiske triks for cross kjørere, dans ved trening av løfteteknikk og friidrett, med flere. Gausdal videregående ved idrettslinja vil også være naturlige brukere. Det understrekes at skumgropa vil være med på å sette Gausdal kommune på kartet i Oppland og Hedmark, da det kun ventes tilsvarende i den nye Flerbrukshallen på Hadeland. Med disse opplysningene lagt til grunn må det her kunne antas at skumgropa blir populær, ikke bare for barn, unge og voksne i bygda, men også andre utenfra. Grovstøp til skumgrop er utført og finansiert gjennom kostnadsrammen for prosjektet. Det gjenstår nå å finansiere komplettering av skumgrop på kr eks. mva. som totalt utgjør kr inkl. mva. Turnforeningen har sett på ulike alternativer for hva de kan bidra med til finansiering av komplettering skumgrop. Jf. brev datert 6. september har Turnforeningen skissert tre alternativer til mulige løsninger for Deres bidrag med egenkapital. Byggekomiteèn ble forelagt saken på møte 4. oktober hvor de anså alternativ tre som det mest aktuelle hvorav Side 7 av 29

8 Sak 82/11 Turnforeningen bidrar med kr i gave, forutsatt at kommunen bidrar med resterende. Kommunen blir eier og tar ansvar for driften. Byggekomiteèns forslag var videre at Turnforeningen bidrar med kr i gave, mot at kommunen dekker resten av investeringen. Saken er også drøftet med Rådmannen som støtter Byggekomiteèns forslag forutsatt sluttbehandling i formannskapet. Turnforeningen har videre forsøkt å få tak i sponsorer og søkt om tilskudd fra Oppland fylkeskommune, men det er ingen midler å hente. Turnforeningen har videre inngått et spleiselag med Gausdal skilag da også de ser et behov for etablering av skumgrop, i forhold til treningsmuligheter det vil gi. Gausdal skilag bidrar følgende med kr for komplettering av skumgrop, forutsatt delutbetaling for erstatning av lysløypa. VURDERING: Byggekomiteèns forslag om Turnforeningens bidrag på kr er ikke tilfredsstilt. De har derimot klart å inngå et spleiselag med Gausdal skilag hvor de totalt sett bidrar med kr til sammen. Tatt i betraktning til gitte opplysninger må det her kunne antas at skumgropa vil bli populær i tillegg til å dekke et stort behov, ikke bare for Gausdal turnforening og Gausdal skilag, men også for flere som ser nytte av å ta i bruk skumgropa i treningssammenheng. Det foreslås derfor at det trekkes ut kr fra reserven til prosjektet, for å dekke det resterende til komplettering av skumgrop. Reserven er i dag på ca. kr 2,7 millioner. Det kan her synes lite i forhold til budsjett til inventar og utstyr og usikkerhet rundt rehabilitering av eksisterende hall med tanke på eventuelle tillegg. Det kan også forekomme en viss risiko for at reserven ikke vil holde. Tatt i betraktning av gitte opplysninger og usikkerhet videre, anbefales det likevel at komplettering av skumgrop blir realisert. Det vil være gunstig også i forhold til byggearbeidets fremgang og kontinuitet i arbeidet, med tanke på de omfattende tekniske kravene og utfordringene rent praktisk en evt. komplettering av skumgrop på et senere tidspunkt vil gi. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Kr trekkes fra reserven i prosjektet, for å realisere komplettering av skumgrop i Flerbrukshallen. Side 8 av 29

9 Sak 82/11 Ark.: 143 C20 Arkivsaksnr.: 10/304 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/11 Formannskapet Saksbehandler: Tuva Eiklid KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedtatt KS-sak 89/10. - Forslag til prioritert handlingsprogram sendt Gausdal idrettsråd, 10/ Svar på høring fra Gausdal Idrettsråd, 10/ SAMMENDRAG: Kulturdepartementet stiller krav til at planens fireårige prioriterte handlingsprogram rulleres eller tas opp til behandling hvert år. Planens hovedrevisjon med fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven skjer i løpet av hver valgperiode, eller dersom det gjøres vesentlige endringer i planen. SAKSOPPLYSNINGER: Handlingsprogram for anlegg og områder utgjør en del av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, vedtatt i kommunestyret (89/10). Kulturdepartementet krever at handlingsprogrammet rulleres årlig, blant annet for at kommunen skal være kvalifisert til å søke om spillemidler. Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet (V- 0798B KKD: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet ). Rullering av handlingsprogram for anlegg og områder i år, omfatter nye anleggsenheter på prioriteringslisten. I flerbrukshallen gjelder det dansesal, styrkerom og sosialt rom, og i Gausdalhallen søkes det spillemidler for utvidelse av skytebane. Som vist av handlingsprogrammet for anlegg og områder er Gausdal kommune eier og ansvarlig for samtlige ordinære anlegg. Ved prioritering av spillemidler for 2012 står Gausdal Flerbrukshall som nr 2, etter Stadionanlegget på Linflåa idrettspark. Stadionanlegget fikk tilsagn om spillemidler for 2011, og anlegget er derfor garantert spillemidler på gjenstående sum kr. 1,1 millioner. Side 9 av 29

10 Sak 82/11 Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder Dersom det søkes om kommunal støtte, må søknaden være behandlet før det søkes om spillemidler, jf Op 27/01 (arkivsaksnr 01/01486): Kommunale tilskudd til spillemiddelprosjekt, og til bestemmelser i spillemiddelordningen som krever at dokumentasjon av de ulike postene på finansieringsplanen skal være vedlagt søknaden. K = kommunale midler/tilskudd SPM = spillemidler PR = private/egne midler Anlegg Sted Eier/ansvarlig Kostnad i 1000 kr. Søknad om spillemidler/anleggstart finansiering K SPM PR K SPM PR K SPM PR K SPM PR A: Ordinære anlegg 1. Stadionanlegg a) Linflåa idr. park Gausdal kommune Gausdal Flerbrukshall Segalstad bru Gausdal kommune (c) 3. Idrettshus, garderobeanlegg Linflåa idr. park Gausdal kommune G. Flerbrukshall, dansesal Segalstad bru Gausdal kommune G. Flerbrukshall, styrkerom Segalstad bru Gausdal kommune G. Flerbrukshall, sosialt rom Segalstad bru Gausdal kommune Svømmehall b) Gausdal u-skole Gausdal kommune Lysanlegg, stadionanlegg Linflåa idr. park Gausdal kommune Rehab. Gausdalhallen Segalstad bru Gausdal kommune Gausdalhallen, skytebane Segalstad bru Gausdal kommune B: Nærmiljøanlegg 1. Skileikanlegg c) Follebu skileikområde Follebu skiklubb Skileikanlegg d) Linflåa idr. park Gausdal skilag x x x x Totalsum A+B Kommentarer: a) Tilsagn spillemidler 2011 på kr Gjentatt søknad. b) Tilleggsbevilgning. Tidligere utdelt spillemidler kr c) Lysanlegg til skileikanlegg og turløype. d) Erstatning til Gausdal idrettslag/skilag pga omregulering til industriområde. Side 10 av 29

11 Gausdal kommune 11 Langsiktig del Liste over uprioriterte anleggsprosjekter og områder for friluftsliv (12år). Anlegg i den uprioriterte listen føres opp i handlingsprogrammet ved den årlige rulleringen da kostnadene er kjent. Anlegg Sted Eier/utbygger Kostnad i 1000 kr Skistadion på Skei Skei Gausdal skilag, Vestringen IL og Follebu skiklubb i samarbeid med Skeikampen Pluss, grunneiere og Tretten skiskytterklubb x Turløype Linflåa Idrettshus, vedlikeholdsutstyr Linflåa mot Kremmerlibakken Gausdal idrettslag /skilag Linflåa idrettspark Gausdal idrettslag x x VURDERING: Den årlige spillemiddelrammen i Oppland har i de siste fem årene vært på drøye 20 mil. kr. Jf. handlingsprogram for store anlegg (samlet total kostnad på over 2,1 mill. kr) i Oppland , synliggjøres det hvilket år søker kan forvente tilsagn om spillemidler. Det vises også til planlagte store idrettsanlegg i Oppland hvor spillemiddelsøknad ikke er fremmet. Utbygging og rehabilitering av store idrettsanlegg i Oppland er høy og søknadssum jf. Handlingsprogrammet er på totalt 47,2 mill. kr. I tillegg forventes det en søknadssum for de planlagte store anleggene på vel 100 mil. kr hvorav 40 mill. kr beregnes til Flerbrukshaller. Det gjøres oppmerksom på at dette er foreløpig tall som er meldt inn i Oppland. Oppland fylkeskommune ønsker å bidra til en helhetlig utvikling av Opplandssamfunnet basert på fylkets, regionenes og den enkelte kommunes fortrinn og muligheter. I det 4-årige handlingsprogrammet for store idrettsanlegg i Oppland, vil følgende kriterier bli lagt til grunn for anlegg som prioriteres (i tilfeldig rekkefølge): Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barn og unges behov for fysisk aktivitet (jf. St.meld. nr 14) Anlegg med stort brukspotensial (jf. statens føringer) Anlegg som er et resultat av interkommunalt samarbeid Rehabilitering av allerede eksisterende anlegg Den kommunale og regionale prioriteringen vektes Oppland fylkeskommune presiserer at det ikke er nedfelt noe vedtak eller føringer om at alle som søker om tilskudd gjennom spillemiddelordningen, før eller senere vil få innvilget stønad. Med det store etterslepet som er i tilskuddsordningen i dag, kan man både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå se seg nødt til å gjøre behovsvurderinger som innebærer at enkelte anlegg med godkjent spillemiddelsøknad, ikke blir prioritert. Side 11 av 29

12 Sak 83/11 Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder i Gausdal kommune har jf. Kulturdepartementets bestemmelser om kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, involvert Gausdal idrettsråd for eventuelle uttalelser. Et enstemmig idrettsråd godkjenner planen slik den foreligger. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder vedtas. Endringene blir lagt ved Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Side 12 av 29

13 Gausdal kommune 13 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/1673 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/11 Formannskapet Saksbehandler: Eldbjørg Jordhøy OMDISPONERING AV 100% DRIFTSAVTALE FOR FYSIOTERAPEUT SAMMENDRAG Det foreslås at det gjøres følgende omdisponering: Ledighet i 100% driftsavtale for fysioterapeut forslås omdisponert slik: 50% hjemmel / driftstilskudd privat praktiserende fysioterapeut 50% stilling fastlønnet kommunefysioterapeut SAKSOPPLYSNINGER Det vil fra ca være ledighet i en 100% driftsavtale for fysioterapeut knyttet til privat praksis. Bakgrunnen for ledighet er at den som har innehatt driftsavtalen avgår med pensjon. I denne forbindelse vil det være relevant å vurdere videreføring av denne avtalen opp mot en helhetlig situasjonsvurdering av fysioterapitjenesten i kommunen. Kommunen har i henhold til kommunehelsetjenesteloven 1-3 ansvar for å tilby fysioterapitjenester til sine innbyggere. Kommunen har valgfrihet i forhold til om de skal gi driftstilskudd til privat praksis, eller om de skal ansette fysioterapeuter på fast lønn. Enkelte oppgaver må imidlertid ivaretas av fysioterapeuter på fast lønn. Dette gjelder for eksempel administrative gjøremål, behandling i sykehjem, helsestasjon og skolehelsetjeneste (Rundskriv- Fastlønnstilskudd til fysioterapitjeneste i kommunene, 5-21). Ny rammeavtale ( ) ASA 4313 mellom KS og Norsk Fysioterapiforbund (NFF) om drift av privat fysioterapivirksomhet pålegger kommunen et større ansvar for å planlegge og tilrettelegge for en helhetlig og forsvarlig fysioterapitjeneste for innbyggerne. Med dette menes at kommunen skal sørge for at alle målgrupper som har behov / rett til fysioterapitjenester får oppfylt det myndighetskravet som lovverket legger opp til (Lov om helsetjenesten i kommunene, 1982, Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001, Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, 2002). Fram til nå har Gausdal hatt tre (3) 100% driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter. Dette har vært stabilt de siste 20 årene. I samme periode har antall fastlønnede fysioterapeuter i større grad variert, fra 5 stillinger for ca 10 år siden til 2,4 stillinger i dag. Bakgrunnen for reduksjon i antall fastlønnende fysioterapeuter er pålagte kutt og driftsnedtak i denne tjenesten fra 2003 og fram til i dag. VURDERING Side 13 av 29

14 Sak 84/11 Fysioterapeuter har arbeidsoppgaver innen forskjellige områder som er definert innen Lov om helsetjenestene i kommunene (1982) og i lokale helseplaner. Fysioterapioppgaver kan grovt deles inn i forebyggende tiltak, undersøkelse og behandling (kurativ tjeneste), habilitering / rehabilitering. Forebyggende tiltak er miljø og samfunnstiltak som skal bidra til innbyggernes helse i positiv forstand, mens undersøkelse og behandling foregår individuelt og i grupper. Habilitering og rehabilitering integrerer både behandling og forebygging, og inkluderer også flerfaglige tilnærmings- og arbeidsmåter. Tradisjonelt har hovedtyngden av kurativ fysioterapivirksomhet til voksne i yrkesaktiv alder blitt dekt via driftstilskuddsordning / fysioterapeuter i privat praksis. Fysioterapioppgaver knyttet til rehabilitering, habilitering, helsestasjon og forebyggende helsearbeid (alle aldersgrupper) er tradisjonelt dekt innenfor rammen av fastlønnede fysioterapeuter. Veilederen Fysioterapi i kommunehelsetjenesten (1994) viser til at erfaringsmessig så arbeider kommunefysioterapeuter med oppgaver som krever stor grad av tverrfaglig innsats og samarbeid. Det vil som oftest si arbeid med barn, funksjonshemmede og eldre med sammensatte problemer. Andre kurative oppgaver utføres vanligvis av privatpraktiserende fysioterapeuter. I de senere årene har store nye oppgaver blitt introdusert i kommunehelsetjenesten; oppgaver der fysioterapeuters medvirkning er naturlig, og deres kompetanse verdifull. Viktige nye innsatsområder der kommunefysioterapeut har medvirket, er samordning av tjenester /systemkoordinering (Jmf. Lov om Individuell Plan) og tiltak for å bedre folkehelsen med særskilt fokus på tidlig intervenering i forhold til barn og unge (forebyggende og helsefremmende tiltak i skole og barnehage). Dette har i Gausdal resultert i prosjekter som FYSAK, motorikk prosjektet (i skole og barnehage) og etablering av frisklivsentral (trening på resept som er et helsefremmende tiltak rettet mot voksne). Lov om Individuell Plan av 2001 legger også føringer for at fysioterapitjenesten deltar aktivt i det tverrfaglig samarbeidet rundt brukere i helsetjenesten, på lik linje med andre faggrupper. Samhandlingsreformen og nytt Lovverk (Lov om folkehelse og Lov om helse og omsorgstjenester) trer i kraft om kort tid ( ), og vil ytterligere forsterke nye innsatsområder for fastlønnede fysioterapeuter. Ny Lov om folkehelse legger opp til at hovedansvaret for folkehelse fra nå av legges til kommunene, og det stilles tilsvarende krav om at kommunene skal arbeide systematisk og langsiktig på dette området. For å møte utfordringen som ligger i dagens utvikling av folkehelsen, - og demme opp mot livsstilssykdommer og utvikling av dårlig helse, - vil det være sentralt å arbeide målrettet med både helsefremmende og forebyggende tiltak for alle aldersgrupper av befolkningen. Tilrettelegging av primær og sekundærforebyggene tiltak (gruppetrening og trening som omfatter alle) vil være eksempler på tiltak (tilrettelagt av fysioterapeut) som har påvirkning på folkehelsen over tid. Samhandlingsreformen legger også opp til at større ansvar for oppfølging og behandling (kurativ innsats) innen helsetjenestene utføres av kommunen, dvs. at tjenestene ytes der folk bor i større grad enn i dag. Økonomiske insentiver brukes for å fremme en ordning der pasienter vil få færre liggedøgn i sykehus, eller utskrives umiddelbart etter utredning og inngrep. Mange av disse pasientene vil utskrives til sykehjem i kommunen (eller til forsterket sykehjem / intermediær enhet) der den videre rehabiliteringen og behandlingen skal foregå. Dermed overlates en større del av spesialisert oppfølging og behandling til kommunehelsetjenesten. Dette har også en konsekvens for kommunale fysioterapeuter, som Side 14 av 29

15 Sak 84/11 da utfordres i forhold til nye og mer behandlingsintensive / akuttmedisinske oppgaver. I vår kommune innebærer de samlede nye oppgavene en utfordring for de fastlønnede fysioterapeutene ut fra dagens stillingsdekning, som vurderes lav. Gausdal kommune har i flere år ligget relativt lavt i KOSTRA-statistikk i forhold til fysioterapidekning sammenlignet med landsgjennomsnitt og andre kommuner. Status på dette området i dag er at en (1) kommunal fastlønnsstilling disponeres mot tiltak for barn og unge (barnefysioterapeut), mens de resterende 1,4 fastlønnsstillinger skal dekke resten av befolkningen. Med nye utfordringer og arbeidsfelt (Jmf. Samhandlingsreform og regionalt TRUST-prosjekt) er det et sterkt behov for å styrke denne delen av fysioterapitjenesten. Det presiseres også at tjenesten har vært gjennom mange kutt siden år 2000, og tjenesten har allerede i dag utfordringer med å strekke til i forhold til økende behov / etterspørsel. Å styrke denne delen av tjenesten vil medføre at en har bedre kapasitet, og kan gi et raskere, bedre og mer forsvarlig tilbud i forhold til behandling i egen kommune, noe som vil lønne seg for kommunen i forhold til den økonomiske logikken i samhandlingsreformen. En effektiv rehabilitering / opptrening vil i første rekke skape sirkulasjon i korttidsplasser, og gi rom for at en kan ta inn pasienter (som ligger i sykehus og er ferdigbehandlet) tidligere på sykehjem. Det foreslås derfor å omdisponere det ledige 100% driftstilskuddet til 50% driftstilskudd / driftsavtale og en 50% fastlønnsstilling. Dette gir en hardt tiltrengt styrking av den kommunale fysioterapitjenesten, samtidig som det gir en ramme for videreføring av privat praksis svarende til en 50% driftsavtale. Det forutsettes at dette er to ulike stillinger som utlyses separat og ikke kombineres. Dette med tanke på muligheter i forhold til å søke om fastlønnstilskudd på den kommunale stillingen. KOSTNADSOVERSIKT Resurs Kostnad 100% driftsavtale for fysioterapeut Kr % driftsavtale Kr % fastlønnsstilling Kr Fastlønns stilling - korrigert for fastlønnstilskudd (statlig Kr tilskudd) = Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Kommunal 100% driftsavtale omdisponeres til 50% driftsavtale 2. Det opprettes samtidig en 50% kommunal stilling for fysioterapeut for å tilstrebe faglig forvarlighet og møte fremtidens utfordringer på fagfeltet 3. Omdisponeringen har ingen budsjettmessige konsekvenser ift økte utgifter Side 15 av 29

16 Gausdal kommune 16 Ark.: 243 Arkivsaksnr.: 10/1271 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/11 Formannskapet Saksbehandler: Tuva Eiklid DELUTBETALING AV ERSTATNING FOR LYSLØYPE VED SEGALSTAD BRU IDRETTTSPLASS Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Brev fra Gausdal skilag vedrørende delutbetaling. Datert 25. november 2011 SAMMENDRAG: I forbindelse med erstatning av lysløypa til Gausdal idrettslag lokalisert ved Segalstad Bru idrettsplass, har Gausdal skilag meldt inn behov om å utbedre lysanlegget i Kremmerlibakken, samt å bidra med midler til komplettering av skumgrop i Flerbrukshallen. SAKSOPPLYSNINGER: Avtalepart i forbindelse med erstatning av lysløypa ved Segalstad Bru idrettsplass er Gausdal kommune på den ene side, og Gausdal idrettslag på den annen som gjeldende anleggseier ved den gamle idrettsplassen. Gausdal skilag er en selvstendig undergruppe til Gausdal idrettslag og er i denne sammenheng utnevnt til å bistå med de praktiske forholdene. Gausdal skilag har i sin henvendelse til kommunen bedt om hvilke muligheter som finnes i forhold til delutbetaling av erstatningsbeløpet. Brutto erstatningsbeløp for Segalstad Bru lysløype er fastsatt til kr. 6 millioner jf. behandling i Fomannskapet saks. nr. 28/09. Skilaget ser i første omgang et stort behov for å utbedre lysanlegget i Kremmerlibakken før sesongstart vinteren 2011, da lysene etter hvert har blitt så dårlige at det ikke er forsvarlig med hopping i noen av bakkene. Kostnadsberegning er fastsatt til kr Gausdal skilag vil også benytte deler av erstatningsbeløpet på kr til komplettering av skumgrop i Flerbrukshallen. Dette gjør de i samarbeid med Gausdal turnforening for styrke opp om realisering av skumgrop. I sin helhet ber Gausdal skilag om en delutbetaling på kr som en del av erstatningsbeløpet. VURDERING: Ved erstatning av lysløypa til anleggseier Gausdal idrettslag har det blitt sett på de reelle behovene til Gausdal skilag og bygda generelt. Konkret er dette under utarbeidelse gjennom Side 16 av 29

17 Sak 85/11 en avtale mellom partene Gausdal kommune og Gausdal idrettslag. I første omgang ber Gausdal skilag om en delutbetaling på kr som trekkes fra hovederstatningen på brutto kr. 6 millioner. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delutbetaling på kr vedtas og brukes til formål oppgitt i saken. Avtale mellom partene om delutbetaling utarbeides. Side 17 av 29

18 Gausdal kommune 18 Ark.: 223 L71 Arkivsaksnr.: 11/1671 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 86/11 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte MARKEDSFØRING AV BOLIGFELT/NÆRINGSAREAL PÅ INTERNETT - BRUK AV NÆRINGSFONDET Vedlegg: Tilbud fra HRdata Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Kommunen ønsker å lage en presentasjon av boligtomter og næringsareal på kommunens nye nettside. Presentasjonen skal være basert mye på spesiallaga kart og foto. HRdata har gitt tilbud på den eksterne delen av arbeidet med kostnadsramme på ca. kr mva. Det tilrås at tiltaket finansieres fra næringsfonet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Kommunen har nylig fått ny internettportal. Ett hovedområde der er Bygg og bo, som er tiltenkt viktig informasjon til de som vurderer å flytte til Gausdal for å bygge bolig eller etablere næringsvirksomhet. Foreløpig er det produsert relativt lite innhold på dette området. Kommunen, Gausdal Næringstorg og HRdata samarbeider om et prosjekt vedr. Multimediepresentasjon av Gausdal. Dette er videosekvenser og foto som viser Gausdal året rundt, hvorfor flytte til eller etablere næring i Gausdal m.m. Opplegget er basert på mye bruk av foto, intervju med innflyttere om hvorfor de flytta hit og erfaringene med det, delvis også med nykomponert musikk. Videosekvensene skal brukes på internett og nye sosiale medier (eks. youtube). Alle får fri tilgang til dette og kan spre det i sitt nettverk, bedriftene kan ha link til det på sine sider osv. Dette arbeidet er finansiert av DA-midler. Arbeidet er i sluttfasa og vil bli presentert etter nyttår. Presentasjon av boligfelt/næringsareal I tilknytning til dette arbeidet har en sett på mulighetene for å lage supplerende informasjon som kan brukes for eksempel på nettsida vår under Bygg og bo. Her tenkes det mer på faktainformasjon, som også kan brukes i skriftlig informasjon om nødvendig. HRdata har laga et forslag til hvordan dette kan gjøres, som supplering til multimediepresentasjonen. Det som må lages i tillegg er oversiktskart for Gausdal, oversiktskart over nærområdet til tomtefeltene, nye bilder fra tomtefeltene, klargjøring av bilder til bruk på internett m.m. Økonomi Side 18 av 29

19 Sak 86/11 Kostnadsramma for tiltaket er kr mva. Administrasjonen tilrår at det finansieres ved bruk av næringsfondet Gjenstående midler på næringsfondet for bruk i 2011 er kr Kommunen skal sjøl stå for tekster og innlegging i nettportalen. VURDERING: Kommunen har ledige boligtomter i alle tettstedene, og det er akkurat nå klargjort for salg 24 nye tomter i Fjerdumsenga. Kommunen har også ledige næringsareal på Steinsmoen ved Segalstad Bru. Vi ser behov for å forsterke markedsføringa av disse mulighetene i Gausdal, spesielt næringsarealet har vært lite markedsført utenom medieomtale det har gitt. Den nye nettportalen er det viktig får godt innhold om dette så fort som mulig. Kommunen har begrensa både kapasitet og kompetanse til å lage slik informasjon som her er foreslått. Etter som det er igjen midler på næringsfondet til bruk i år, foreslår administrasjonen at tiltaket finansieres ved bruk av næringsfondet. Etter retningslinene for næringsfondet kan det brukes midler til generelt tiltaksarbeid, slik som - Kommunalt tiltaksarbeid, for eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter. - Grunnlagsinvesteringer og fellestiltak, for eksempel tilrettelegging av næringsarealer.. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Gausdal kommune innvilger et tilskudd på kr til presentasjon av boligfelt og næringsareal på internett. 2. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2011: Tilskudd fra næringsfondet økes med kr Bruk av næringsfond økes med kr Side 19 av 29

20 Gausdal kommune 20 Ark.: 027 Arkivsaksnr.: 11/1543 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 87/11 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL NÆRINGSTORG OG GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til partnerskapsavtale 2. Evaluering for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Gausdal kommune og Gausdal Næringstorg AS har en partnerskapsavtale som gjelder ut Det legges fram forslag til ny partnerskapsavtale for Tjenestene og oppgavene GNT skal utføre er presisert, og for dette skal kommunen årlig betale kr mva. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune har partnerskapsavtale med Gausdal Næringstorg (GNT). Avtala ble godkjent av kommunestyret i sak 12/09 den , og gjelder fram til Avtala innebærer et årlig bidrag fra kommunen på kr mva pr. år. Evaluering GNT har utarbeida en omfattende evalueringsrapport for perioda (vedlegg 2). Kort utdrag: - 36 ansatte i 14 virksomheter knytta til kontorer på GNT - God bruk av møterom, også for eksterne brukere som leier seg inn - Kompetansetiltak gjennomført, men i noe mindre omfang enn planlagt - Prosjektledelse og prosjektarbeid, her nevnes spesielt etablereroppfølging, DA-Turist, markedsundersøkelse Segalstad Bru sentrum. Flere nye prosjekter under etablering. - Sekretariatsfunksjon for Gausdal Næringsforum, arrangering av Gausdalsdagen og frokostmøter/medlemsmøter - Arrangement: Strategiseminar, næringspolitisk møte i valgkampen, ser muligheter for sterkere engasjement som arrangementstilrettelegger og utvikler - Rådgivning og vegledning til nystarta bedrifter: Relativt omfattende aktivitet, dette kan økes ytterligere - Inkubatorkontor i samarbeid med Lillehammer Kunnskapspark, for etablerere med vekstambisjoner. Side 20 av 29

21 Sak 87/11 Ny avtale Både kommunen og næringstorget har ytra ønske om ei ny 3-årsavtale, og en er kommet fram til et omforent forslag. Forslag til avtale er vedlagt (vedlegg 1), her er noen hovedpunkter: - GNT en operativ enhet for å realisere kommunens næringspolitikk - GNT har ansvar for drift av kontormiljøet med infrastruktur for etablerere og mindre eksisterende virksomheter - GNT skal tilby kompetansehevende kurs og arrangementer til næringslivet - GNT er sekretariat for Gausdal Næringsforum og deres aktiviteter (eks. Gausdalsdagen og Gausdalsmessa) - Etablerervegledning - GNT skal ha fast ansatt daglig leder - Kommunen betaler et årlig beløp på kr mva for de tjenester GNT utfører. VURDERING: Kommunen og næringstorget har hatt en grundig felles prosess med å gjennomgå evaluering og forbedringspunkter, som grunnlag for ny avtale. En er enig om at avtala og samarbeidet har vært til nytte for begge parter, men at det er forbedringspunkter. Ny daglig leder har tiltrådt i september, med et stort engasjement for nye tiltak og spesielt økt vekt på meir utadretta tiltak og kontakt med bygdas næringsliv. Flere nye spennende prosjekter er under etablering, som for eksempel: - Gausdal-trainee, der ressursterke ungdommer med lengre utdannelse tilbys traineeplass i en eller flere lokale bedrifter - Etablererkompetansegruppe - kompetanseoverføring mellom vellykka etableringer og andre som er i startfasa - Eksisterende mindre virksomheter gis økt oppfølging innen kompetansebyggende aktiviteter - Markedspotensial: Økt innsats for mer aktiv stimulering til nyetableringer på nye felt. I forslaget til ny avtale får GNT økt ansvar for oppfølging overfor Gausdal Næringsforum. Ikke lenger bare sekretariat, men mer aktiv tilrettelegger for å generere økt aktivitet som kommer hele kommunens næringsliv til gode. Dette ser kommunen som vesentlig for å få mer ut av aktiviteter som gjennomføres, spesielt Gausdalsmessa, men også andre aktiviteter for å profilere kommunen og bidra til nytetablering samt økt kompetanse i eksisterende virksomheter. GNT utfører også omfattende tjenester på vegne av kommunen når det gjelder vegledning for nyetablerere. Vi ser på GNT som en forlenga arm av kommunens næringsarbeid, som utfører mange tjenester på vegne av kommunen. Dette ser vi som helt naturlig at kommunen honorerer gjennom et årlig bidrag. Med grunnlag i planer om økt aktivitet på flere områder, og større ansvar som tilrettelegger for Gausdal Næringsforum, ser rådmannen det som naturlig at kommunes bidrag økes til kr mva. pr. år. Beløpet finansieres av næringsfondet og er innlagt i kommunens budsjettforslag. Side 21 av 29

22 Sak 87/11 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende forslag til partnerskapsavtale med Gausdal Næringstorg AS godkjennes. Side 22 av 29

23 Gausdal kommune 23 Ark.: 027 Arkivsaksnr.: 11/1659 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 88/11 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte PARTERSKAPSAVTALE MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG GAUSDAL NÆRINGSFORUM Vedlegg: 1. Forslag til partnerskapsavtale 2. Evaluering for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Gausdal kommune og Gausdal Næringsforum har en partnerskapsavtale som gjelder ut Det legges fram forslag til ny partnerskapsavtale for Kommunen skal gi et årlig tilskudd til virksomheten på kr SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal kommune har partnerskapsavtale med Gausdal Næringsforum (GNF). Avtala ble godkjent av kommunestyret i sak 12/09 den , og gjelder fram til Avtala innbebærer et årlig tilskudd fra kommunen på kr Gausdal Næringsforum er en medlemsorganisasjon for næringsdrivende i kommunen. Evaluering GNF har utarbeida en evalueringsrapport for perioda (vedlegg 2). Kort utdrag: - 88 betalende medlemmer, sterk økning etter vervekampanje siste året - Gausdalsmessa er ikke arrangert i løpet av perioda (egentlig planlagt hvert anna år), planene for ny messe i februar 2012 er godt i gang - Gausdalsdagen er arrangert hvert år, med veldig god oppslutning - Frokostmøter er arrangert: 3 i 2009, 2 i 2010 og 3 i Dette er noe færre enn planlagt (helst 4 pr. år) - Bygde uteamfiet bak Folkestua på Aulestad i Bjørnsonåret Fellesarrangement med næringstorget, eks. næringspolitisk møte i valgkampen Forvaltning av DA-midlene til tilretteleggings- og utviklingstiltak på fullmakt fra kommunen - Fokus framover på bedre måloppnåelse i forhold til ambisjonene - Får økt nytte av daglig leder på næringstorget ut fra ny avtale mellom næringstorget og kommunen. Ny avtale Side 23 av 29

24 Sak 88/11 Både kommunen og næringsforumet ser seg tjent med ei ny 3-årsavtale, og en er kommet fram til et omforent forslag. Forslag til avtale er vedlagt (vedlegg 1), her er noen hovedpunkter: - GNF samordner interessene til næringslivet i kommunen bl.a. overfor offentlige organer og er høringsinstans på vegne av næringslivet - Kommunen (via GNT) er sekretariat for GNF - GNF har hovedansvaret for tilrettelegging og gjennomføring av Gausdalsdagen (årlig), Gausdalsmessa (annet hvert år), og kan engasjeres til å bistå med andre arrangementer - GNF har vedtaksmyndighet i enkeltsaker ved bevilgning av DA-midler til tilretteleggings- og utviklingstiltak, mens kommunen har sekretariatet - Gausdal kommune gir et årlig tilskudd på kr til GNF. VURDERING: Kommunen og næringsforumet har hatt en felles prosess med å gjennomgå evaluering og forbedringspunkter, som grunnlag for ny avtale. En er enig om at avtala og samarbeidet har vært til felles nytte for partene, men at det er vesentlige forbedringspunkter på gjennomføringa. GNF har ønska seg et større tilskudd fra kommunen. Kommunen har i stedet anført at tilskuddet heller burde gå ned som en konsekvens av manglende gjennomføring (spesielt gjelder dette Gausdalsmessa), men at en likevel har kommet til å opprettholde tilskuddet ut fra planene for arbeidet framover. Kommunen viser også til at GNF nå får økt bistand fra sekretariatet på næringstorget, som en konsekvens av den nye avtala vi inngår med næringstorget. Økt sekretærbistand har en vesentlig økonomisk verdi, som dekkes av kommunen gjennom økt tilskudd til næringstorget. Samtidig vil kommunen presisere at også vi har stor nytte av en oppegående og aktiv felles organisasjon for næringsdrivende, og det er av vesentlig betydning for utviklinga i næringslivet å ha en instans som står for samordning og er et talerør for næringa. Kommunen har et ønske om at også landbrukets næringsdrivende vil bli en del av GNF på sikt. Rådmannen tilrår at det årlige tilskuddet på kr opprettholdes i ny avtale. Beløpet finansieres av næringsfondet og er innlagt i kommunens budsjettforslag. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Foreliggende partnerskapsavtale med Gausdal Næringsforum godkjennes. Side 24 av 29

25 Gausdal kommune 25 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 11/1626 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 121/11 Planutvalget /11 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gudbrand Aanstad REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2012 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det er vedtatt samarbeid om brann og feievesen for Lillehammer, Øyer og Gausdal. Samarbeidet gjelder fra 01. januar Gebyrene som de to organisasjonene benytter i dag, er noe forskjellig. Administrasjonen tilrår at Gausdal endrer sitt gebyrregulativ slik at det samsvarer med Lillehammer og Øyer. Dette medfører i praksis endring på tre forhold: Ordinært gebyr for feiing og tilsyn økes fra kr til kr pr pipe. Gebyr for feiing og tilsyn for gassanlegg økes fra (som ordinært fyringsanlegg i 2011) til kr Det innføres tvungen feiing og tilsyn for hytter som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp. SAKSOPPLYSNINGER: Det er vedtatt samarbeid om brann og feiervesen innefor Lillehammer, Øyer og Gausdal, jfr sak nr KS-41/11. I saken er feiegebyrer kommentert på følgende måte: En gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene bør tas i forbindelse med årsbudsjett for I den senere tid er det kommet flere gassfyringsanlegg. Det er noe enklere å utføre feiing og tilsyn på slike anlegg, enn for tradisjonelle fyringsanlegg. Dette gjelder for gassanlegg med veggjennomføring. LØB har innført eget gebyr, som gjenspeiler arbeidsmengden for gassanlegg. Lillehammer og Øyer brannvesen har for 2012 følgende forslag til gebyrsatser: Feiing/tilsyn kr mva pr pipe Side 25 av 29

26 Sak 89/11 Feiing/tilsyn for husholdninger og fritidsboliger med gassfyringsanlegg med veggjennomføring. kr mva Lillehammer og Øyer har forskriftsfestet feiing av høystandardhytter, dvs. hytter som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp. Gausdal har i dag ikke vedtatt noen forskrift om pliktig feiing av hytter. Høystandardhytter, dvs. hytter med veg, vann og avløp er gjennomgående mye hyppigere brukt enn tradisjonelle hytter. For å holde brannrisikoen på et akseptabelt nivå, er det viktig å gjennomføre feiing og tilsyn på disse hyttene. Før dette kan gjennomføres, må det innføres en lokal forskrift om feiing på hytter. Administrasjonen vil fremme forslag om slik forskrift også for Gausdal, med sikte på at forskriften endelig vedtas i februar eller mars Slik forskrift vil medføre pliktig feiing og tilsyn for de aktuelle hyttene på lik linje med boliger, dvs. to feiinger og ett tilsyn i løpet av en fireårsperiode. Selv om forskriften vedtas litt ut i 2012, er brannvesenet likevel innstilt på å gjennomføre feiing/tilsyn på et forholdsmessig riktig antall hytter i løpet av Gebyret for denne tjenesten vil dermed få helårsvirkning for VURDERING: En økning av gebyrsatsen, slik som antydet utgjør relativt stor % sats, men for en vanlig husstand, vil ikke økningen gi vesentlig utslag på økonomien. Det synes naturlig å legge seg på samme avgiftsnivå som Lillehammer og Øyer. Forutsatt at forskrift om pliktig feiing av hytter blir vedtatt, bør gebyret også for denne tjenesten harmoniseres innenfor det nyetablerte brannsamarbeidet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn: Ordinære fyringsanlegg Gassfyringsanlegg kr mva pr pipe kr mva Gebyret for hytter er som øvrig bebyggelse. Forutsatt at forskrift om feie- og tilsynsordning i Gausdal blir vedtatt. Side 26 av 29