informerer ID-TYVERI Aksjonærmodellen Nye bokføringsuttalelser Naturalytelser og mvavgift SKILSMISSE år hobby blir næring Grant Thornton

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "informerer ID-TYVERI Aksjonærmodellen Nye bokføringsuttalelser Naturalytelser og mvavgift SKILSMISSE år hobby blir næring Grant Thornton"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 3/2007 Nye bokføringsuttalelser Naturalytelser og mvavgift ye skatteregler om internprising ID-TYVERI SKILSMISSE Kartlegge sitt eget arbeidsmiljø år hobby blir næring Aksjonærmodellen Gunstige frynsegoder

2 Din samarbeidspartner innen revisjon og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Sommerferien er over for alle våre klienter og samarbeidspartnere og tiden er kanskje inne for litt faglig påfyll? I dette nummeret av GT Informerer får du en oppdatering på en del sentrale temaer innen blant annet regnskap, skatt og avgift. Ellers har de fleste sikkert merket seg den senere tids fokus på skatteunndragelser, korrupsjon, etikk og moral, både i næringslivet og i offentlig sektor. Hvor går grensen mellom representasjon og smøring? Kan vi ta med våre ansatte på fagtur til London og hva skjer hvis ektefeller også inviteres? Kan selskapet få skattemessig fradrag, blir det fordelsbeskatning for deltakerne, er det innberetningsplikt og hva med arbeidsgiveravgift? Relasjonsbygging er viktig for de fleste bedrifter, for å knytte nye kontakter eller videreutvikle eksisterende forretningsforbindelser. Likeledes er det viktig å kunne tilby velferdstiltak i et marked der alle kjemper om de beste medarbeidere. Vi opplever at mange klienter ønsker hjelp med slike spørsmål. Heldigvis er det nå flere som ber om hjelp før problemene oppstår, heller enn å vente på bokettersyn. Frykten for tilleggsskatt, døgnmulkt og solidaransvar for mottakeres manglende betaling av skatt er naturligvis stor. Våre revisorer og skattespesialister bistår med utarbeidelse av etiske regler, opplæring i de kompliserte reglene, bruk av sjekklister og innføring av rutiner. Det er bare å ta kontakt med vårt nærmeste kontor eller din vanlig kontaktperson. God lesning! Karl Jens Holmen Styreformann Grant Thornton AS daglig leder Gulliksen, Holmen & Co. AS, Drammen Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR forlaget Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR forlaget Den norske Revisorforening Servicekontor Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks Redaksjon Redaktør Alf Asklund Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen Utgivelse Grant Thornton informerer utkommer med 4 nummer årlig Opplag September 2007: 1800 Produksjon PDC Tangen

3 aktuelle datoer :innhold 10. oktober Levering av kompensasjonsoppgave for moms Terminoppgave og betaling av moms 12. oktober Skattelista legges ut og skatteoppgjørene sendes ut (personlige skattytere og selskaper) 2. november Frist for betaling av restskatt 1. termin (høstutlegget) Klagefrist - skatteoppgjøret Enklere selvangivelse for personlig næringsdrivende... s. 4 Gunstige frynsegoder... s. 5 Naturalytelser og merverdiavgift... s. 8 ID-tyveri... s. 10 Delingen av ektefellers formue... s november Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave 15. november Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no Betaling av forskuddsskatt Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk 30. november Skatteoppgjør fra Oljeskattekontoret 7. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) Aktuelle satser... s. 14 Når du vil rette feil i tidligere selvangivelser... s. 16 Å kartlegge sitt eget arbeidsmiljø... s. 18 Uttalelser om god bokføringsskikk... s. 19 Aksjers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag... s. 22 Nye skatteregler om internprising...s desember Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms Orienteringsbrev om Aksjonærregisteroppgaven sendes aksjeselskapene Når hobbyen blir næringsvirksomhet...s. 24 Registrert siden sist... s. 26 Konsumprisindeksen: S I T A T E T : Det verste med politiske vitser er at de så ofte blir valgt Ordtak 03:2007 3

4 Rådgiver Hans Peter Ouren, Skattedirektoratet Enklere selvangivelse for personlig næringsdrivende Fra 2008 (inntektsåret 2007) vil alle personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) også få selvangivelse som er forhåndsutfylt med opplysninger som Skatteetaten mottar fra arbeidsgivere, banker, barnehager etc. Det vil samtidig bli enklere for personlig næringsdrivende å levere denne selvangivelsen på altinn.no. Ny selvangivelse I utgangspunktet vil den nye selvangivelsen være lik selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister. Den næringsdrivende vil i tillegg få en egen side på selvangivelsen med oversikt over næringsposter. De andre vedleggsskjemaene (for eksempel næringsoppgave) vil være som før. Den forhåndsutfylte selvangivelsen for personlig næringsdrivende sendes samtidig som selvangivelsen for lønnstakere og pensjonister, dvs. i begynnelsen av april. Innleveringsfristen for selvangivelsen for næringsdrivende på papir flyttes fra 31. mars til 30. april. Fristen for levering på altinn.no blir som tidligere 31. mai. Den nye selvangivelsen for næringsdrivende som mottas pr. post vil inneholde PIN-koder for levering på altinn.no. Ny leveringsløsning på nett Samtidig som næringsdrivende får ny selvangivelse, lanseres også en betydelig forenklet leveringsløsning på nett. Næringsoppgaven. Del av foreløpig skisse. Hovedmålgruppen for denne løsningen er næringsdrivende som foretar utfylling og innsending av selvangivelse uten bruk av regnskapsfører eller spesielle årsoppgjørsprogram. Nettløsningen inneholder en spesialtilpasset versjon av selvangivelse og næringsoppgave (gjelder dem som bruker næringsoppgave 1). I næringsoppgaven legges det opp til en trinnvis utfyllingsprosess hvor det tilbys mer hjelp og støtte enn i dagens papir- og nettløsninger. Løsningen sørger for automatisk overføring av verdier mellom skjema og at riktig vedleggsskjema blir gjort tilgjengelig når det er behov for detaljering av posten i næringsoppgaven. Løsningen vil automatisk oppdatere selvangivelsen etter hvert som næringsoppgave og vedleggsskjema fylles ut. Lettere å fylle ut, mer veiledning og automatisk kontroll av opplysninger vil gjøre det langt enklere for personlig næringsdrivende å levere selvangivelsen på altinn.no i Enklere også for brukere av årsoppgjørsprogram I forbindelse med den nye selvangivelsen, tilbys årsoppgjørsprogrammene mulighet til å kunne laste ned samme preutfyllingsinformasjon som finnes i den forhåndsutfylte selvangivelsen som ligger på skattyters hovedside i Altinn. Opplysningene tilgjengeliggjøres fra første uke i april. Dersom brukere av årsoppgjørsprogram ønsker å sende inn selvangivelsen tidligere enn dette, kan en versjon uten preutfyllingsinformasjon sendes inn fra midten av februar. 4 03:2007

5 Rådgiver skatt Paal Braanaas, Den norske Revisorforening Gunstige frynsegoder Frynsegoder eller naturalytelser er i utgangspunktet skattepliktige og skal verdsettes til virkelig verdi. For en rekke naturalytelser er det imidlertid gunstige regler for verdsettelse eller gunstige skatteregler. Vi skal her se nærmere på noen av de mest gunstige frynsegodene. Utdanning Om arbeidsgiver betaler din utdannelse, kan dette være svært lønnsomt. Fordelen kan være skattefri for den ansatte og selskapet har krav på fradrag for kostnaden. Selskapet betaler heller ikke arbeidsgiveravgift. Innenfor bestemmelsene om arbeidsgiverfinansiert utdanning dekkes all utdanning som gir kompetanse i arbeidsforholdet. Utdanningen kan begrense seg til et enkelt kurs eller det kan for eksempel være en mastergrad. Hva som skal anses å gi kompetanse i et ansettelsesforhold, favner vidt. Utdanningen som kan dekkes, kan være normert til fire semester (maksimalt 20 måneder) og foruten at kostnader til skolepenger og skolebøker dekkes, kan reise og opphold dekkes skattefritt. Kravene er videre at det foreligger en avtale mellom deg og arbeidsgiveren og at du har arbeidet der i minst et år før utdanningen starter. Ved deltidsstilling forlenges kravet om arbeidsperiode forholdsmessig slik at det for eksempelvis i en 50 % stilling kreves en arbeidsperiode på to år for utdanning utover to måneder. For intern utdanning gjelder ikke noe krav om arbeidsperiode. Arbeidsgiver kan oppstille krav til arbeidstakere som får sin utdanning finansiert. Det typiske er at det avtales en viss bindingstid i forbindelse med finansieringen av utdanningen. Slik bindingstid har ingen betydning for vurderingen av skattefriheten. I forhold til skattefritaket er det ingen øvre beløpsgrense for hva utdanningen kan koste. Som det fremgår er ordningen med arbeidsgiverfinansiert utdanning svært gunstig. Betingelsene for å oppnå skattefrihet hos arbeidsgiveren er ikke mange, men konsekvensene av å trå feil er at hele finansieringen/ytelsen anses som lønn. Går man etter avtale med arbeidsgiver inn på en ordning om redusert lønn og finansiert utdanning, har man ved fortsatt heltidsstilling selv finansiert (deler av) utdanningen. Det kan da reises spørsmål om man er utenfor skattefriheten. Reduseres samtidig stillingen forholdsmessig for at arbeidstaker skal få mer tid til utdanningen, er man innenfor ordningen. For øvrig er det viktig å passe på at man ved ekstern utdanning har arbeidet tilstrekkelig lenge nok hos den arbeidsgiveren som yter finansieringen og at legitimasjonskravene for øvrig er oppfylt. Barnehage Om arbeidsgiver gjennom tilskudd til drift av barnehage stiller plasser til disposisjon for deg, kan dette være skattefritt. Forutsetningene for skattefritaket er at arbeidsgiveren gjennom eierandeler eller kapitaltilskudd disponerer reserverte barnehageplasser til bruk for sine ansatte. Arbeidsgiveren må ha vedtektsfestede rettigheter med hensyn til antall barnehageplasser og innflytelse på driften av barnehagen, som samsvarer forholdsmessig med eierandelen/ kapitalinnskuddet på lik linje med andre andelshavere. Arbeidsgivers navn og antall disponible plasser må gå direkte frem av barnehagens vedtekter. Det er ikke tilstrekkelig at dette nevnes i vedlegg til vedtektene. Det foreligger en sak fra Stavanger hvor ligningskontoret hevder at vilkårene ikke er oppfylt og det er varslet endringssak overfor de ansatte hvor ytelsen vil bli ansett som lønn og det er videre varslet 30 % tilleggsskatt. I tillegg er arbeidsgiver varslet om endring av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget samt tilleggsavgift. Arbeidsgiver kan alternativt eie og drive hele barnehagen. For å få tilbudet om barnehageplass gjennom arbeidsgiver, kan det være slik at arbeidsgiver stiller som krav at bruttolønnen reduseres. I regnestykket må det også sees hen til at man går glipp av pensjonspoeng og feriepenger ved å motta en naturalytelse. Videre er barnehageutgifter fradragsberettiget med inntil kr pr. barn (med økning på kr for ytterligere barn). Det man her går direkte glipp av er 28 % av fradragsbeløpet. Dette kan illustreres slik ved et regnestykke (et barn): Kostnad barnehageplass er: kr x 10 md = kr Betaler den ansatte dette selv, gir fradrag (kr x 28 %) for barnehageutgifter kr i mindre skatt. Netto koster barnehageplassen derfor den ansatte kr Vi forutsetter en skatteprosent på 50 % og den ansatte må da ha en bruttolønn inkl. feriepenger på kr for å dekke disse kr Hvis arbeidsgiver tilbyr seg å dekke barnehageutgiftene (kr ) mot at den ansatte reduserer bruttoinntekten med kr , vil regnestykket bli slik: 03:2007 5

6 Gunstige frynsegoder Netto lønnsreduksjon forutsettes å være kr etter skatt. Redusert feriepengegrunnlag beregnes til kr Reduserte feriepenger utgjør kr (12%) og med 50 % skatt blir dette kr Konsekvensene av reduserte pensjonspoeng kan skjønnsmessig settes til kr 500. Lønnsreduksjonen koster den ansatte kr ( ) og dette blir samtidig den ansattes kostnad for barnehageplassen. Den ansatte sparer dermed kr (kr kr ) på tilbudet fra arbeidsgiver. For arbeidsgiver er kostnaden lik om han betaler den ansatte kr i bruttolønn eller om han gir den ansatte tilsvarende redusert lønn og heller dekker barnehageplassen. Det fremgår av folketrygdloven 23-2 tredje ledd at det skal svares arbeidsgiveravgift av naturalytelser i den utstrekning naturalytelsene skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk. Det skal videre kun foretas forskuddstrekk i «skattepliktige naturalytelser». Trekkplikten omfatter således ikke skattefrie naturalytelser og disse skal dermed heller ikke tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiver sparer kr i arbeidsgiveravgift (14,1 %) og kr i feriepenger ved den ansattes lønnsreduksjon. Grunnlaget for skattemessig fradragsrett for kostnader ved kjøp av barnehageplassen er det samme for arbeidsgiver som for lønnskostnader, men fradraget for lønnskostnader er beløpsmessig høyere på grunn av utgiftene til arbeidsgiveravgift og feriepenger. Det er derfor verdt å merke seg at både den ansatte selv, etter en betydelig lønnsreduksjon, og arbeidsgiver vil kunne tjene på ordningen. Kjøp av aksjer hos arbeidsgiver Hvis du blir tilbudt å kjøpe aksjer av din arbeidsgiver, vil differansen mellom antatt omsetningsverdi og hva du betaler bli å anse som lønn for deg. Dette fordi fordelen anses utledet av arbeidsforholdet. Hvis det derimot ikke finnes et marked for aksjene eller det ikke kan påvises kjøp og salg i senere tid til uavhengige parter, må omsetningsverdien fastsettes ut i fra alminnelige verdsettelsesmetoder. Hva verdien på selskapet er og hva markedsverdien på en mindre aksjepost er, må som all verdsettelse bli skjønnsmessig. Om aksjens reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes, kan den beregnes ut i fra selskapets fulle skattemessige formuesverdi. Denne verdien kan ofte være lav. Hvor langt bestemmelsen rekker, er noe uklart. Om slikt kjøp gjennomføres og skattemessig formuesverdi legges til grunn, bør det derfor vurderes å gi nærmere opplysinger om kjøpet og verdsettelsen i din selvangivelse. Det er verdt å merke seg at når alle ansatte tilbys aksjer etter en generell ordning i bedriften, kan aksjen selges til den ansatte for omsetningsverdi redusert med 20 % og rabatten/fordelen vil omfattes av skattefritaket i 5-14 (1) bokstav a. Den skattefrie fordelen kan ikke utgjøre mer enn kr pr. år. Pensjonsforsikring Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er nå innført. Arbeidsgivers minsteinnskudd er 2 %, men arbeidsgiver kan på visse vilkår betale inn 5 % av lønnen og opptil 8 % av lønnen mellom 6 G og 12 G. Du får økt pensjon og betaler ikke skatt før du når pensjonsalder og får pengene utbetalt. Andre forsikringer Uføreforsikring, barnepensjon og ektefellepensjon kan også dekkes skattefritt av arbeidsgiver. Hjemme-PC Arbeidsgiver vil kunne kjøpe og låne ut datautstyr til deg uten at privat fordel av dette blir skattepliktig. Det er et vilkår at utplasseringen er begrunnet i tjenstlig bruk. Det stilles ikke strenge krav til tjenstlig bruk 1. Dette omfatter all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Det følger også av samme ledd i forskriften at øvelsesbruk med sikte på økt ferdighet til å utøve slik produksjon på hjemmemaskin, regnes som tjenstlig bruk. Selv om øvelsesbruken ikke leder til leveranser av produkter som nevnt ovenfor, vil slik bruk være tilstrekkelig når arbeidstakeren har et jobbrelatert behov for slik opplæring. Den økte kompetansen skal komme arbeidsgiver til nytte i arbeidstakerens nåværende stilling eller ny stilling i bedriften, dersom dette er avtalt. Alternativt kan arbeidsgiver kjøpe en PC og over tre år leie den ut til deg mot at du går ned i bruttolønn og således delvis lar staten finansiere ca. halvparten av kostnaden. Utplasseringen og skattefritaket er fortsatt betinget av at det foreligger tjenstlig bruk. Vær oppmerksom på at om du kjøper en PC rimelig av din arbeidsgiver, vil differansen mellom markedsverdi og hva du betaler, kunne bli en skattepliktig fordel for deg. Markedsverdi bør derfor dokumenteres ved en verdivurdering/takst. Om ikke vil du, f.eks. ved et bokettersyn hos din arbeidsgiver, risikere at følgende verdi legges til grunn 2 : Utstyr som er mindre enn 1 år gammelt 100 % av opprinnelig kostpris Utstyr som er 1 2 år gammelt 60 % av opprinnelig kostpris Utstyr som er 2 3 år gammelt 30 % av opprinnelig kostpris Utstyr som er 3 år og eldre kr (inkl. mva) Firmabil Holder arbeidsgiver deg med firmabil, er dette skattepliktig etter egne satser. Om det vil være lønnsomt med firmabil i forhold til annen bilordning, vil bero på en konkret vurdering. Kjører du mange kilometer privat, vil du med en firmabilordning kunne få et rimeligere bilhold enn om du selv skulle eie bilen og bære alle kostnader selv. Mottar du i dag kilometergodtgjørelse fra arbeidsgiver for bruk av egen bil, må bortfall av dette også vurderes i regnestykket. Det finnes såkalte «firmabilkalkulatorer» på nettet som blant annet hensyntar slike forhold. Se for eksempel: For 2007 beregnes inntektstillegget for privat bruk av bil for et helt år til 30 % av bilens listepris som ny (beregningsgrunnlaget) inntil kr og 20 % av overskytende. Innteksttillegget kan fastsettes lavere for biler eldre enn 3 år (førstegangsregistrert i 2003 eller tidligere) pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler 6 03:2007

7 Her blir det ved beregningen tatt utgangspunkt i 75 % av beregningsgrunnlaget. Ved kombinasjon av to eller flere av de ovennevnte alternativer regnes fordelen bare av 56,25 %. Dette gjelder ikke for kombinasjonen el-bil og yrkeskjøring over km hvor fordelen beregnes av 75 % av beregningsgrunnlaget. Lån Fordelen ved et rentefritt lån fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder imidlertid ikke i de tilfeller arbeidsgiver ville ha lånt ut penger på samme vilkår til ikke-ansatte som for eksempel Husbanklån eller fastrentelån i bank til markedsvilkår. Det er videre skattefritak for mindre rentefrie lån når: lånebeløpet ikke overstiger 3/5 (kr ) av grunnbeløpet (G = kr pr. 1. mai 2006) på utbetalingstidspunktet og avtalt tilbakebetalingstid og reell tilbakebetaling skjer innen ett år. For andre rentefrie lån og for lån hvor renten ligger under statens normrente som for tiden er 4,75 % (september og oktober 2007), innebærer dette skatteplikt for differansen (fordelen) mellom normrenten og hva den ansatte betaler. Normrenten fastsettes av Finansdepartementet 6 ganger pr. år. Skattepliktig fordel må beregnes av arbeidsgiver for de enkelte måneder lånet løper og ut i fra den gjeldende normrente for disse månedene. Telefon/Mobil/Bredbånd Slike tjenester kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver med kr pr. år. Får du dekket mer, er de neste kr skattepliktig om det gjelder en elektronisk tjeneste. Dekkes to eller flere tjenester blir du skattepliktig for kr Dekkes det utgifter ut over henholdsvis kr og kr 7 000, kan dette skje skattefritt. Har du fått dekket tjenesten bare en del av året, typisk ved at du er ny i stillingen, skal skattepliktig fordel reduseres forholdsmessig. Avis Dekker arbeidsgiver en avis og denne leveres hjem, vil fordelen bli skattlagt som lønn. Dette gjelder ikke om du holder en avis selv. Har du et arbeidsmessig behov for å få dekket flere aviser, vil fordelen ved disse ikke bli skattepliktig. Tidsskrifter som du får tilsendt hjem, blir skattepliktige. Leveres disse derimot på arbeidsstedet, vil de ikke være skattepliktige. Parkeringsplass Får du dekket dette av arbeidsgiver, er det skattefritt. Dette gjelder uansett om det er en innendørs og kostbar garasjeplass eller en biloppstillingsplass ute. Skattefriheten vil gjelde om plassen er på arbeidsstedet, men det kan ikke utelukkes at skattefritaket også vil gjelde om plassen er på den ansattes bosted. Gaver Du kan motta skattefrie gaver av arbeidsgiver. Dette gjelder for tjenestetid ved bedriften, jubileums- eller oppmerksomhetsgave, når du gifter deg eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år, eller går av med pensjon eller slutter av annen grunn etter minst 10 år i bedriften. Videre kan det ytes gave (f.eks. julekurv, gavekort som ikke kan innløses i kontanter) når verdien ikke overstiger kr 600 i løpet av inntektsåret, og bedriften ikke fradragsfører kostnaden. Gaver kan gis etter flere alternativer til samme skattyter i samme år. Hjemmekontor Det kan innrømmes et standardfradrag på kr for hjemmekontor i egen bolig. Fradraget inngår i minstefradraget når bruken er knyttet til lønnsinntekt. Hvis den ansatte får arbeidsgiver til å betale for leie av kontor i den ansattes egen bolig, kan dette være en skattefri inntekt for den ansatte. For at utleieforholdet skal anses som et reelt leieforhold og ikke som lønn for den ansatte, er det i blant annet i Lignings-ABCen listet opp momenter som taler for å anse forholdet som et reelt leieforhold: det foreligger en skriftlig leieavtale arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver i lokalene står i forhold til leiekostnadene lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formål og ikke lett kan ominnredes til boligformål mv. arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene som f.eks. faks, datamaskin, eller bruker lokalene som lager i noe omfang lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kunder eller utlevere varer lokalene er markert utad f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgivers brevark lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid arbeidsgiveren ikke har annet kontor i området Reiser Når det gjelder reiser som skattefritt velferdstiltak, er det viktig at tilbudet rettes til alle ansatte og at slike reiser i tid ikke strekker seg over et helgeopphold. Et helgeopphold er definert som den ansattes arbeidsfrie periode. Dette betyr avreise etter endt arbeidstid på fredag til mandag morgen eller etter endt arbeidstid lørdag til mandag morgen om lørdag er arbeidsdag. Opphold med varighet ut over dette vil i sin helhet være skattepliktig som en feriereise betalt av arbeidsgiveren. Om de ansatte benytter 1. mai, en feriedag eller fleksitid i tilknytning til reisen, innebærer det ikke at reisen kan ha et lengre opphold. Mye tyder på at om et seminar/kurs (skattefritt for den ansatte) kombineres med en reise som velferdstiltak, vil oppholdets varighet kunne utvides, uten at dette medfører skatteplikt for de ansatte. Seminaret eller kurset må innebære en realitet og det må ha et faglig innhold. Det er arbeidsgiver som må dokumentere dette. Med et lite forbehold skulle det derfor la seg gjøre å organisere eksempelvis en reise til London som starter torsdag ettermiddag og hvor hele fredag frem til arbeidstidens slutt benyttes til seminar/kurs og helgeoppholdet som velferdstiltak starter først fra dette tidspunkt. 1 I finansdepartementets forskrift (2) er tjenstlig bruk nærmere definert. 2 Takseringsreglene :2007 7

8 Juridisk rådgiver Kari Elisabeth Christiansen, Den norske Revisorforening Naturalytelser og merverdiavgift Etter skattereglene vil arbeidsgiver typisk ha fradrag for kostnader til naturalytelser, men ikke etter merverdiavgiftsreglene når anskaffelsene er til de ansattes private bruk. Vi skal se nærmere på noen naturalytelser og grensen mellom de ansattes private bruk og bruk i arbeidsgivers merverdiavgiftspliktige virksomhet. Arbeidsgiver har fradrag for merverdiavgift på anskaffelser «til bruk i» den avgiftspliktige virksomheten 1. Det vil si at anskaffelsen må være relevant og ha en naturlig og nær tilknytning til arbeidsgivers avgiftspliktige virksomhet 2. Anskaffelser til de ansattes private bruk anses i utgangspunktet ikke å ha en slik naturlig og nær tilknytning til arbeidsgivers avgiftspliktige virksomhet. Videre har merverdiavgiftsloven en særskilt bestemmelse som avskjærer fradrag for naturalavlønning til ansatte 3. Ved bruk av egne varer og tjenester til naturalytelser kan det være aktuelt med uttaksmerverdiavgift. Temaet vil ikke bli omtalt i denne artikkelen. Telefon og bredbånd Arbeidsgiver har fradrag for merverdiavgift på kostnader til telefon, enten det er fasteller mobiltelefon i den utstrekning telefonen(e) er til bruk i arbeidsgivers avgiftspliktig virksomhet. Dette gjelder fastavgift, abonnementsavgift og telleskritt og dekning av kostnader til bredbånd. Det må her trekkes en grense mot arbeidstakers private bruk som arbeidsgiver ikke får fradrag for. Det er krav til innkomne bilag for å få fradrag for inngående merverdiavgift og arbeidsgiver kan fradragsføre merverdiavgift på regninger stilet til den ansatte dersom den ansatte leverer regningen i original eller kopi til arbeidsgiver med en erklæring der det henvises til regningen og bekreftelse på at den ansatte ikke er registrert i avgiftsmanntallet og derfor ikke har gjort fradrag for merverdiavgift. Det er ikke gitt sjablongregler som for skatt og merverdiavgiften må fradragsføres etter antatt bruk i arbeidsgivers avgiftspliktige næring 4. Hjemme-pc En avgiftspliktig virksomhet kan få fradrag for pc-er plassert hjemme hos de ansatte selv om de ansatte helt eller delvis finansierer kjøpet. Det avgjørende er om og i hvilken grad pc-ene er til bruk i arbeidsgivers merverdiavgiftspliktige virksomhet. Ansattes bruk av hjemme-pc vil gi rett til fradrag dersom bruken leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger og andre maskinelle produkter fra de ansatte til arbeidsgiver. De ansattes private bruk gir ikke rett til fradrag. Den fordelen en bedrift vil ha av at de ansatte forbedrer egen yrkesmessig pc-kompetanse ved å bruke pc-en til private gjøremål, gir ikke rett til fradrag. Heller ikke øvelsesbruk i tråd med skatteforskriften fører til fradragsrett. På dette punktet er avgiftsmyndighetene uenige med Sivilombudsmannen. Hvem som finansierer kjøpet av hjemmepc-ene er i utgangspunktet uten betydning for vurderingen av om og i hvilken grad det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kjøpet. Det er bruken av pc-ene som styrer fradragsretten. I en bevisvurdering får finansieringen likevel betydning. Hjemmekontor Kostnader til hjemmekontor er fradragsberettiget på arbeidsgivers hånd så langt kostnadene har en nær og naturlig tilknytning til arbeidsgivers merverdiavgiftspliktige virksomhet. Arbeidsgiver har ikke fradrag for merverdiavgift på kostnader som skal dekke boligbehov. Firmabil Arbeidsgiver har ikke fradrag for naturalavlønning til de ansatte. Det betyr at arbeidsgiver ikke har fradrag for firmabil i den utstrekning ordningen utelukkende er en naturalytelse. Dersom arbeidsgiver anskaffer en bil som de ansatte skal bruke i arbeidet i tillegg til privat bruk, kan deler av den inngående merverdiavgiften på anskaffelsen og driftsomkostninger fradragsføres etter antatt bruk i arbeidsgivers avgiftspliktige næring. Arbeidsgiver har likevel ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelse og drift av personbiler :2007

9 Parkeringsplass Dersom arbeidsgiver er merverdiavgiftsregistrert og oppfører næringsbygg til eget bruk, har han rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader til opparbeidelse av parkeringsplasser i tilknytning til næringsbygget. Dette gjelder selv om det er de ansatte som skal bruke parkeringsplassene til sine private biler. Fradragsretten for parkeringsplassene følger bruken av næringsbygget. Hvis avgiftsregistrert arbeidsgiver leier næringslokaler med merverdiavgift (forutsetter frivillig registrering av utleier), har arbeidsgiver fradrag selv om det er de ansatte som skal bruke parkeringen til egne personbiler. Fradragsretten følger bruken av det leide næringsbygget. Dersom arbeidsgiver leier parkeringsplasser, uten tilknytning til eget næringsbygg, for eksempel i et nærliggende parkeringsanlegg, så er leien ikke fradragsberettiget dersom parkeringsplassene er til de ansattes personbiler. Dersom det er varebiler, må fradragsretten vurderes etter om bilen benyttes i arbeidsgivers avgiftspliktige virksomhet. Utdanning Undervisning er utenfor merverdiavgiftsområdet og lærebøker selges i siste omsetningsledd uten merverdiavgift (0-sats). Det er derfor ikke aktuelt med fradragsrett for disse kostnadene til ansattes utdanning. Dersom arbeidsgiver dekker andre kostnader til utdanning som er med merverdiavgift, vil arbeidsgiver ha fradragsrett dersom oppofrelsen har en «naturlig og nær tilknytning til virksomheten». Det kan for eksempel være merverdiavgift på kostnader til reiser og overnatting. Dekning av kost har arbeidsgiver likevel ikke fradragsrett for. 6 Er utdanningen å anse som en privat kostnad/naturalavlønning vil arbeidsgiver likevel ikke ha fradragsrett. Velferdstiltak som f.eks. reiser Arbeidsgiver har rett til fradrag for merverdiavgift på kostnader til de ansattes reiser og overnatting dersom oppofrelsen har en «naturlig og nær tilknytning til virksomheten». Er reisen å anse som naturalavlønning, har arbeidsgiver ikke fradragsrett. Bedriftshytte Arbeidsgiver har ikke fradrag for merverdiavgift på kostnader til bedriftens hytte som de ansatte kan bruke til ferie eller andre velferdsbehov. Det er heller ikke fradrag for utstyr til hytta. 7 Trening i egne lokaler Arbeidsgiver har ikke fradrag for merverdiavgift på kostnader til oppføring, vedlikehold og innkjøp av treningsutstyr til egne treningslokaler. Kantine Arbeidsgiver har fradrag for merverdiavgift på kostnader til oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner samt fradragsrett for utstyr innkjøpt til kantinen. Bedriftshelsetjeneste Helsetjenester er uten merverdiavgift og det er da heller ikke aktuelt med fradragsrett. Etter en uttalelse av Finansdepartementet i 1971 er det avklart at det foreligger fradragsrett for merverdiavgift på utstyr til legekontor opprettet for undersøkelse av de ansatte 8. Personalrabatter Merverdiavgiftsgrunnlaget ved salg til ansatte er den pris den ansatte faktisk betaler. Dersom arbeidsgiver selger varene til under kostpris (innkjøpspris + omkostninger) må uttaksmerverdiavgift vanligvis beregnes av differansen mellom rabattert salg og kostpris. 1 Jf. merverdiavgiftsloven Se Porthusetdommen av 30. juni Jf. merverdiavgiftsloven 22 (1) nr. 3, jf. 14 (2) nr Jf. merverdiavgiftsloven 23 og forskrift nr Jf. merverdiavgiftsloven 22 (2) nr. 3 jf. 14 (3). 6 Jf. merverdiavgiftsloven 22 (2) nr. 3 jf. 14 (2) nr Jf. merverdiavgiftsloven 22 (2) nr. 3 jf. 14 (2) nr :2007 9

10 Foto: Berit Roald/SCANPIX Avdelingsdirektør Leif T. Aanensen, Datatilsynet ID-tyveri I USA utsettes om lag 10 millioner mennesker for ID-tyveri hvert år (tall fra FTC). Hvor mange nordmenn som rammes, har man ikke gode tall for. Om andelen her er like høy, vil Ola og Kari bli utsatt for ID-tyveri to tre ganger i løpet av livet sitt. Bekjempelse av ID-tyveri krever våkenhet og innsats både fra den enkelte og fra virksomheter som behandler opplysninger om deg. Personopplysningene er en av «råvarene» de kriminelle benytter for å gjennomføre sine aktiviteter. Kunnskap om den enkeltes bevegelsesmønster, vaner, og økonomiske forhold, supplert med tilgang til personlige dokumenter, utgjør de viktigste ingrediensene. Det aller viktigste den enkelte kan bidra med, er å sørge for at tilgangen til disse ingrediensene er vanskeligst mulig. Hvor vidt strekker begrepet seg? Det er litt ulike synspunkter på hva som kan betegnes som et ID-tyveri. Datatilsynet legger til grunn at alle situasjoner hvor en person, uten samtykke fra rette vedkommende, enten: helt eller delvis er i stand til å utføre en eller annen form for uønsket transaksjon i en annen persons navn, eller skaffer seg tilgang til ressurser tilhørende andre, eller urettmessig tilegner seg rettigheter som tilhører andre, vil være identitetstyveri. Hva er motivasjonen for ID-tyveri? I de fleste tilfeller vil tyveri av ID ha økonomisk vinning som motiv. En person eller en gruppe av personer ønsker å få kontroll over ressurser eller midler du som person er rettmessig innehaver av. Det er likevel ikke alltid økonomisk vinning er motivet for et IDtyveri. I noen tilfeller kan også ønske om å ramme en person være motivet for slike handlinger. Å plage andre er i praksis ofte viktigere enn å oppnå økonomisk vinning. Bare en liten detalj som at noen stadig endrer din adresse, kan påføre deg mye ekstra arbeid og ubehageligheter. ID-tyveri har altså primært to årsaker: Ønsket om økonomisk vinning Ønsket om å påføre noen skade eller ubehageligheter Hvordan kan den enkelte verne seg mot problemet? Du kan selv gjøre ganske mye for å verne deg mot ID-tyveri. Først og fremst er det viktig å dele egen innsats inn i tre faktorer: forebygge oppdage bekjempe Forebygge Gode tiltak for å forebygge ID-tyveri er den viktigste faktoren. Ved å være oppmerksom og våken i forhold til kildene de kriminelle benytter, kan du allerede oppnå et godt vern. Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post, eller over Internett med mindre det er du selv som har initiert trafikken. Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om. Husk at passord og PIN-koder er personlige, og skal ikke gis til andre. Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg. Riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør fortrinnsvis brennes eller destrueres på annen måte. Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til beskyttelsesverdig informasjon i lommebok eller vesker. Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før. Bruk brannmurer, virusprogrammer, antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin. Ikke bruk for enkle passord på dine kundesider, din nettbaserte e-post eller andre sider med beskyttelsesbehov. Vær oppmerksom på at noen virksomheter beskytter passordet ditt for dårlig derfor kan det være lurt å unngå å bruke samme passord flere steder. Ha dine personlige data dine personopplysninger på et sikkert sted Sjekk om forbindelsen er beskyttet (kryptert) ved utveksling av persondata :2007

11 Oppdage Vær våken på signaler som kan tyde på at du er utsatt for et ID-angrep. Dess tidligere slike aktiviteter oppdages, dess større muligheter er det for å begrense skadepotensialet. Vær på vakt hvis: Du mottar regninger for produkter du ikke selv har bestilt Uventede disposisjoner fremgår på din kredittkortregning Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette Du mottar varsel om at adresseendring er mottatt Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført Dersom du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert aktiviteter som gjør dette nødvendig. Følg godt med: Kontroller nøye dersom du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag etc. Før jevnlig kontroll med at det ikke er unormale eller ukjente transaksjoner på dine konti. Vær spesielt oppmerksom på konti med tilknyttet kredittkort. Bekjempe Hvis først ulykken er ute og du har blitt utsatt for ID-tyveri, er rask handling det viktigste for å forsøke å begrense skadene. Ta kontakt med alle virksomheter hvor du har aktiva for å sjekke omfanget av eventuelle ID-tyverier Reager umiddelbart dersom du mottar informasjon om ny konto eller liknende. Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. De fleste som yter kreditt vil hente inn kredittverdighet hos slike selskaper, en telefon til disse vil kunne verne deg mot ytterlig skade. Steng umiddelbart kontoer som har blitt utsatt for uautoriserte disposisjoner. Be om skriftlig bekreftelse på at stengning er foretatt. Sørg for å påpeke urettmessige transaksjoner umiddelbart overfor kreditt- eller kortselskap Følg nøye med på at postgangen kommer som normalt. Dersom du har mistanke om urettmessig endring av adresse, ta umiddelbar kontakt med Posten. Anmeld forholdet til politiet Ta kontakt med Datatilsynet for å søke råd om aktiviteter som kan være spesielt viktige for ditt vedkommende. Nyttige linker Under er en liten samling av dokumenter som kan være nyttig lesning om ID-tyverier. Flere offentlige kontorer og organisasjoner med ansvar for å bekjempe ID-tyverier har mange gode råd og tips om du skulle være offer for en slik situasjon. Alle disse er på engelsk. Generelt om ID-tyveri: index.html idtheft.html Interessant video om temaet: index.html Dokument som kan være relevant: downloads/talkingaboutidtheft.pdf Artikkelen er tidligere publisert på Datatilsynets internettsider: 03:

12 Advokat Kristin Tingberg Sandvik og advokatfullmektig Anette Bjørlin Basma, Advokatfirmaet Haavind Vislie AS Ekteskap og skilsmisse: Delingen av ektefellers formue Artikkelen gir en kort beskrivelse av grunnbegreper og hovedregler som gjelder for den økonomiske delingen ved skilsmisse. Et praktisk eksempel er brukt for å illustrere hvordan reglene 1 kan fungere. Definisjoner/ grunnbegreper Formuesforhold er en betegnelse på hvordan ektefellene ordner sitt økonomiske forhold, det vil si om de ønsker å ha atskilt eller felles økonomi. Hvilket formuesforhold ektefellene velger å ha, er først av praktisk betydning ved eksempelvis en deling av ektefellenes formue. Felleseie: Hvis ikke ektefellene bestemmer seg for annet, vil verdien av det ektefellene erverver under ekteskapet tilhøre felleseiet. Felleseie betyr ikke nødvendigvis at ektefellene eier selve eiendelen sammen. Felleseie betyr kun at eiendelens verdi skal deles mellom ektefellene ved for eksempel en skilsmisse. Det en ektefelle tar med seg inn i ekteskapet, vil også bli del av felleseiet, men nettoverdien av det ektefellen tar med seg inn i ekteskapet, kan på visse vilkår holdes utenfor delingsoppgjøret. Dette kalles skjevdeling. Særeie er en formuesordning som innebærer at verdien av særeiet skal unntas delingen. Særeie må avtales ved ektepakt, og kan avtales for hele eller deler av ektefellenes formue og kan gjøres tidsbegrenset. Særeie kan også bestemmes av en giver eller arvelater. Skifte er en betegnelse på delingen av et bo, og et bo er summen av alt aktiva og passiva som ektefellene eier. Et boslodd eller bare lodd er det ektefellen skal sitte igjen med etter at delingen har skjedd. Skjæringstidspunkt: Det tidspunkt da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, eller da samlivet ble brutt, dersom dette skjedde først. Det er verdiene ektefellene hadde på dette tidspunktet, som skal deles. Uavhengig av hvilket formuesforhold ektefellene har, er det likevel slik at hver av ektefellene som hovedregel har råderett over det han eller hun eier. Dersom en ektefelle alene anskaffer en gjenstand, vil denne gjenstanden som hovedregel bli ektefellens eneeie og det er vedkommende ektefelle som har råderett over gjenstanden. Dersom ektefellene ikke har avtalt særeie, vil verdien av gjenstanden bli en del av felleseiet. Gjenstander anskaffet i fellesskap, vil bli i sameie mellom ektefellene og ektefellene har begge råderett over sin del av gjenstanden. Verdien av gjenstanden vil også bli en del av felleseiet, med mindre ektefellene har avtalt særeie. Den økonomiske delingen ved samlivsbrudd Vi vil presisere at ektefellene fritt kan avtale hvordan delingen skal skje. Ektefellene kan dermed om de ønsker det gi avkall på rettigheter de har etter loven. For formue som er i felleseie er utgangspunktet at denne skal deles likt mellom ektefellene dvs. nettoformuen etter fradrag av felles gjeld. Ektefellenes boslodd vil da være halvparten av nettoformuen av felleseiet, og kan være både en positiv og en negativ sum. Skjevdeling innebærer som nevnt et unntak fra utgangspunktet om likedeling av felleseiet, og betyr at en ektefelle har rett til å holde utenfor nettoverdien av det som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave. I motsetning til felleseiemidler, skal særeiemidler ikke deles. Verdien av særeiet skal holdes helt utenfor delingen. Dersom ektefellene har avtalt fullt særeie, vil den økonomiske delingen bli enkel, siden ektefellene ikke har midler som skal deles. Gjeld knyttet til eiendeler som skal skjevdeles eller som er særeie, skal i utgangspunktet dekkes av midlene som holdes utenfor delingen. Her finnes det imidlertid enkelte unntak som vi ikke skal komme nærmere inn på. Gjeld som ikke er knyttet til særeiemidler eller skjevdelingsmidler, kan det kreves forholdsmessig fradrag for i felleseiet. Den faktiske delingen ved skilsmisse Etter å ha foretatt den økonomiske fremstillingen, blir spørsmålet hvem som skal overta de enkelte eiendeler. Et naturlig utgangspunkt er at hver av ektefellene tar med seg det de eier. For bolig og innbo har vi enkelte særbestemmelser :2007

13 Det er ikke noe i veien for at ektefellene avtaler at en ektefelle overtar eiendeler som eies av den annen ektefelle eller er den annen ektefelles særeie, så lenge ektefellene blir sittende igjen med det boslodd de skal ha. Vi vil kort også minne om at ekteskapsloven har regler om rett til å utta enkelte eiendeler fysisk og verdimessig utenfor delingen (for eksempel eiendeler som utelukkende har tjent til ektefellenes personlige bruk, trygderettigheter mv.) Faktisk deling: Ved den faktiske delingen beholder Kari hytta. Jens beholder sitt studielån. De blir enige om at hver tar med seg det de eier (eneeie) av innbo og løsøre og at de fordeler gjenstander som er i sameie likt. Resultatet av dette blir at Kari får med seg løsøre og innbo til en verdi av kr mens Jens får med seg løsøre og innbo til en verdi av kr De blir enige om at Jens skal overta huset med påheftet gjeld. andel av felleseiemidlene på kr (felleseieverdien av huset kr innbo kr gjeld på kr og andelen av studielånet på kr ). Faktisk oppgjør stemmer altså ikke overens med det økonomiske oppgjøret. Jens må derfor betale Kari kr , dvs. Jens må «løse ut» Kari. Både Kari og Jens vil da komme ut av skilsmisseoppgjøret med netto andel av felleseiet på kr , i overensstemmelse med den økonomiske «fasiten». Avslutningsvis vil vi komme med et praktisk eksempel på skifte av et bo: Kari og Jens har et felleseie med en bolig til en verdi av kr påheftet felles lån med kr Ved ekteskapets inngåelse eide Jens en leilighet som han solgte for kr Summen gikk med til å finansiere boligen og ektefellene ble enige om at denne andelen skulle være Jens særeie. Innbo og løsøre har en verdi på kr Kari hadde med seg inn i ekteskapet en hytte med en nettoverdi på kr Jens har et studielån på kr For enkelthets skyld forutsetter vi at det ikke har skjedd noen verdiendring på eiendelene. Det økonomiske oppgjøret vil bli som følger (skjevdelingsmidler og særeie tas med for oversiktens skyld): Nettoverdien av felleseiet er totalt på kr og det vil si at Kari og Jens har et boslodd på kr hver (halvparten av nettoverdi på felleseiet). Etter den faktiske delingen vil Kari sitte igjen med en nettodel av felleseiet på kr og Jens sitter igjen med netto 1 Regelverket det vises til, er ekteskapsloven av 4. juli Kari Kari Jens Jens Skjevdeling Felleseie Felleseie Særeie Eiendeler: Bolig (verdi av tidligere leilighet) Innbo og løsøre Hytte Sum eiendeler Gjeld: Bolig Studielån (5/7 del) (2/7 del) Totalt - netto :

14 aktuelle satser A JOUR PER AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 %* 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket, er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, evt. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Satsene ovenfor gjelder også for arbeidstagere over 62 år. Merverdiavgift Ordinært 25 %, Matvarer 14 %, Persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 10 % Av overskytende beløp 20 % 30 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER S/A = Skattetrekk / Arbeidsgiveravgift M = Merverdiavgift FK = Forskuddsskatt selvstendige næringsdrivende FE = Forhåndsskatt / Etterskuddsskatt for etterskuddspliktige S/A M FK FE 1. termin termin termin termin termin termin GEBYRER TIL BRØNNØYSUNDREGISTRENE MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,5 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 1,7 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,3 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 2,8 % Rentegodtgjørelse 2,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,3 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,1 % Rentegodtgjørelse 3,1 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,9 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og utlignet skatt 11,5 % p.a. Arbeidsgiveravgift 11,5 % p.a. Skattetrekk (arbeidsgiver) 14,5 % p.a. Merverdiavgift 14,5 % p.a. UTGIFTSGODTGJØRELSER Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 140, Fra 9 til 12 timer: kr 200, Over 12 timer: kr 320, Reiser med overnatting: Fra 8 til 12 timer: kr 250, Over 12 timer: kr 460, For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 75,, lunsj kr 175,, middag kr 210,. Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400, Ulegitimert nattillegg ved overnatting på hotell eller tilsvarende: kr 700, Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/norsk/ dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 262, For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 169, Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,00 per km kr 3,05 per km 9001 km og mer kr 2,40 per km kr 2,45 per km Tillegg per passasjer per km kr 0,50 Tillegg for tilhenger per km kr 0,50 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NATURALYTELSER Bilbeskatning 2007 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 prosent av bilens listepris inntil kr og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller el-biler beregnes fordelen av 75 prosent av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av to eller flere av punktene ovenfor beregnes fordelen av 56,25 prosent av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Det fastsettes ikke skattepliktig fordel for bruk av firmabilen mellom hjem og arbeidssted :2007

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige renteutviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrentesatsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr per med tilbakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i 2007: Januar og februar 3,75 % Mars og april 4,00 % Mai og juni 4,25 % Juli og august 4,75 % September og oktober 4,75 % November og desember fastsettes senere SKJERMINGSRENTE Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar-februar 1,7 % 2,4 % 3,33 % Mars-april 1,7 % 2,9 % 4,02 % Mai-juni 1,7 % 2,9 % 4,02 % Juli-august 2,1 % 3,3 % 4,58 % September-oktober 2,1 % 3,3 % 4,58 % November-desember 2,4 % Fastsettes senere Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) per = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2007 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50,60,70,75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2006 OG 2007 Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % Formuesskatt 0,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 10,7 % Trygdeavgift pensjonsinntekt og lønnsinntekt og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % Toppskatt Sats 2006 Sats 2007 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervall. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn 2007 Sats 36 % Minimum kr Maksimum kr Minstefradrag i pensjonsinntekt 2007 Sats 26 % Nedre grense kr Øvre grense kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er til kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Driftsmidler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnadsføring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 03:

16 Rådgiver skatt Børge Busvold, Den norske Revisorforening Når du vil rette feil i tidligere selvangivelser Er det gitt feilaktige opplysninger i selvangivelsen, blir også den utlignede skatten feil. Ønsker man å rette eventuelle feil, er reglene forskjellige avhengig av om feilen er til gunst eller til ugunst for skattyteren. Endringer til gunst Endring av selvangivelsen reguleres av reglene om klage på ligningen. For de som fikk skatteoppgjøret i juni var klagefristen 10. august. For de som får skatteoppgjør i oktober er klagefristen 2. november, dvs. tre uker etter at ligningen ble lagt ut. Sendes klagen etter at klagefristen er utløpt, har du ikke noe krav på å få klagen behandlet. Ligningskontoret (ligningsnemnda) kan likevel beslutte å ta saken opp til endring. Ved vurderingen av om ligningen likevel skal tas opp til endring på tross av at klagefristen er utløpt, skal ligningskontoret bl.a. legge vekt på: spørsmålets betydning, dvs. om endringsbeløpet er betydelig, skattyters forhold, dvs. i hvilken grad skattyteren er å klandre for at ligningen er blitt feil, sakens opplysning, dvs. om saken er tilstrekkelig opplyst og dokumentert nå eller om det gjenstår betydelig merarbeid, og den tid som er gått Gjelder det et betydelig fradrag, fradraget er dokumentert, det er gått bare få uker etter at klagefristen løp ut og skattyter ikke er spesielt å klandre, bør det altså være gode muligheter for å få endret ligningen. Klagen kan leveres elektronisk via eller sendes som brev til likningskontoret for kommunen man fikk skatteoppgjøret fra. Klagen må være skriftlig, og det må gå framgå av klagen hva som er feil, og begrunnelsen for det. Du skal ha skriftlig svar på klagen, også dersom klagen avvises fordi den er levert for sent. Ligningsloven setter i utgangspunkt en absolutt siste frist på 10 år for å endre ligningen. Dette gjelder endringer både til gunst og ugunst. Det er ett unntak fra dette: Har skattyter fått fastsatt for lave pensjonspoeng og derfor for lav pensjon, kan ligningsmyndighetene likevel vedta økning av pensjonsgivende inntekt. Forutsetningen er at skattyteren forlanger det, feilen i høy grad er sannsynliggjort og at skattyter ikke kan lastes for feilen. Ved slik økning skal pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende. Renter En skattyter som får tilbakebetalt innbetalt skatt, har krav på rentegodtgjørelse. Rentesatsen er avhengig av om det dreier seg om innbetalt forskuddstrekk/utskrevet forskuddsskatt som ble innbetalt innen utløpet av inntektsåret og om skattyter var omfattet av juniutlegget (PSA) eller ikke. Tilbakebetaling av innbetalt forskuddstrekk/ utskrevet forskuddsskatt som ble innbetalt innen utløpet av inntektsåret, godtgjøres med en rentesats på 2,5 % for de som omfattes av juniutlegget (PSA) og 3,1 % for de andre. Tilleggsforskudd og utskrevet forskuddsskatt som innbetales etter 1. januar, men senest 30. april, godskrives en rente på henholdsvis 0,3 % og 0,9 %. (For skatteoppgjør som gjelder inntektsårene fra og med inntektsårene 1998 til 2002 var disse rentesatsene henholdsvis 4 %, 5 %, 0,5 % og 1,2 %). Skjer tilbakebetalingen senere enn seks uker etter det ordinære utlegget, godtgjøres det i tillegg renter av det tilbakebetalte skattebeløpet med 0,3 % for hver måned eller del av måned som løper fra kunngjøringen til tilbakebetalingen skjer. Dreier det seg om tilbakebetaling av innbetalt restskatt, beregnes renten fra det tidspunkt restskatten ble innbetalt. Eksempel: I selvangivelsen for 2004 glemte en skattyter å føre opp et rentefradrag på kr Han klagde og fikk endret ligningen. Skatten på rentefradraget, kr 2800, ble tilbakebetalt 31. juli Skattyter var omfattet av juniutlegget og hadde ikke innbetalt tilleggsforskudd. Ordinær rentegodtgjørelse på 2,5 % av kr 2800 utgjør kr 70. I tillegg har skattyter krav på en rentegodtgjørelse på 0,3 % for hver måned/del av måned fra juni 2005 til juli 2007, kr 2800 x 0,3 % x 26 måneder = kr 218,40. Renter etter reglene ovenfor er ikke skattepliktige :2007

17 Endringer til ugunst Skattemyndighetene får stadig henvendelser fra skattytere som har unnlatt å oppgi inntekter eller formue til beskatning eller som har ført opp feilaktige eller for store fradrag, men som nå ønsker å gjøre opp for seg. Skattedirektoratet offentliggjorde en artikkel på sin hjemmeside den 4. mai 2007 om hvordan skattytere kan få ordnet opp i slike tidligere skatteforpliktelser. Skattedirektoratet oppfordrer til at man benytter anledningen til å rette opp dette, for eksempel i forbindelse med at selvangivelsen skal leveres. Gir skattyter slike opplysninger frivillig, og før likningsmyndighetene har satt i gang kontrolltiltak for å avdekke eventuelle mangler, kan skattyter vanligvis regne med å slippe unna med å betale én prosent tilleggsskatt i stedet for høy tilleggskatt. Hovedregelen er at den som ikke gir riktige og fullstendige opplysninger skal betale tilleggsskatt. Som regel er tilleggsskatten 30 prosent av den skatten som er unndratt. I alvorlige tilfeller kan det bli tilleggsskatt på 45 eller 60 prosent av unndratt skatt. Skattedirektoratet skriver at forutsetningene for å slippe med å betale 1 % tilleggskatt er at: Skattyter har levert selvangivelse for de årene det gjelder. Skattyter selv melder fra til likningskontoret. Dette kan gjøres i merknadsfeltet på selvangivelsen eller i vedlegg til selvangivelsen Rettingen ikke er fremkalt av skatteetatens egne kontroller eller av opplysninger som likningsmyndighetene har fått fra andre. Når man sender likningskontoret slike nye opplysninger, vil kontoret vurdere om likningen for de årene det gjelder skal endres eller ikke. Ved denne vurderingen skal ligningskontoret bruke de samme vurderingsmomenter som ble nevnt ovenfor ved avgjørelsen av om en klage skal tas opp til endring på tross av at klagefristen er oversittet. Istedenfor høy tilleggskatt blir det vanligvis bare beregnet 1 prosent i tilleggskatt. Tilleggsskatten beregnes av den merskatten som beregnes som følge av endringen. Renter Skattyter må betale renter på skatteøkningen. Etter ligningsloven 9-10 skal det alltid svares renter når det blir fastsatt høyere skatt og avgift ved endringssak og det samtidig er fastsatt tilleggsskatt. Det er ingen unntak selv om skattyter selv har sagt fra om feilen slik at det bare er anvendt 1 prosent tilleggsskatt. Rentesatsen er 7 prosent pr. år og skal svares for hvert hele kalenderår fra utløpet av året etter inntektsåret til 1. januar det år vedtaket blir truffet. Denne renten er ikke fradragsberettiget. I tillegg til eventuelle renter etter ligningsloven 9-10 skal det beregnes ordinært rentetillegg av restskatt ved skatteoppgjøret. Dette rentetillegget beregnes selv om skattyteren ikke har fått tilleggsskatt. For skatteavregningen fra og med inntektsåret 2003 er rentesatsen 2,8 % for skattytere som får skatteoppgjøret i juni og 3 % for de andre skattyterne. For avregningen for inntektsårene fra 1998 til 2002 var rentesatsen 4,5 % for skattytere som fikk skatteoppgjøret i juni og 5 % for de andre. Det skal ikke beregnes rentetillegg på tilleggsskatt, forsinkelsesavgift eller på renter etter ligningsloven Heller ikke dette rentetillegget er fradragsberettiget. Eksempel: En skattyter som hadde en skattepliktig gevinst på kr i 1999 valgte å si fra om dette i Ligningskontoret fattet vedtak om endring av ligningen samme år. Skatten på gevinsten (28 %) utgjorde kr Det svares 1 % tilleggsskatt, dvs. kr 560. I tillegg blir det beregnet 7 % renter etter ligningsloven for hvert av årene fra 2001 til 2006, dvs. kr x 7 % x 6 år = kr Fikk skattyteren skatteoppgjøret i juni, skal det i tillegg betales ordinært rentetillegg på 4,5 %, dvs. kr Var skattyteren omfattet av høstutlegg, er dette rentetillegget 5 %, dvs. kr :

18 Rådgiver Jan Olav Christensen, Statens arbeidsmiljøinstitutt Å kartlegge sitt eget arbeidsmiljø Psykologiske og sosiale aspekter ved jobben får stadig større betydning i arbeidslivet. De siste årene er det vist at arbeidsinnhold og arbeidsmiljø har betydning for motivasjon og helse. Særlig faktorer som oppfattelse av arbeidskrav, kontroll, belønning og støtte og feedback fra lederhold er viktige. Rollekonflikter synes dessuten viktige for ønske om å skifte jobb. Psykososiale faktorer har stor betydning for den enkelte arbeidstakers trivsel, produktivitet, sykefravær og nedsatt arbeidsevne. Samtidig ser vi at endringstakten i arbeidslivet intensiveres. Det er behov for gjentatte undersøkelser som følger ansatte over tid og sier noe om langtidseffekter og utviklingstrender i arbeidslivet. Det er gjort lite forskning av denne typen både i Norge og på verdensbasis, men forskningsprosjektet Den nye arbeidsplassen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt er ment å svare på dette. Den nye arbeidsplassen Forskningsprosjektet er en nasjonal satsning initiert av Norges Forskningsråd (NFR). Regelmessige kartlegginger av psykologiske og organisatoriske forhold, endringer og helse over lengre tid skal fremskaffe ny sikker kunnskap om slike forhold. Både små og store virksomheter fra privat og offentlig sektor deltar regelmessig i arbeidsmiljøkartlegginger som en del av prosjektet. Så langt har over 6000 personer besvart første runde av spørreskjemaundersøkelsen. Undersøkelsen passer for alle typer bedrifter og er utformet slik at det er mulig å få rapporter på bedriften som helhet og på avdelingsnivå samt oppdelt på variabler som kjønn eller alder. Oppfølging underveis, presentasjoner og veiledning i forbindelse med resultatrapportene er en naturlig del av Den nye arbeidsplassen. Det som kreves av bedriftene er at de setter av den tiden som trengs for å gjennomføre undersøkelsen, at innsamlede data stilles til disposisjon for forskningen, og at de forplikter seg til å delta minst to ganger, med to års mellomrom. Deltagelse i undersøkelsen er kostnadsfritt. Arbeidsmiljø og nytteverdi I tillegg til å kartlegge og registrere forekomsten av mange psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet, tar undersøkelsen også for seg en rekke faktorer som er konsekvenser av arbeidsmiljøet på lang sikt. Helse er et godt eksempel. Ikke bare kan en se hvordan folk har det og hvordan arbeidsmiljøet er på forskjellige arbeidsplasser, men en har også muligheten til å se sammenhenger mellom disse faktorene og viktige helseaspekter som muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karsykdommer. Siden hver bedrift deltar minst to ganger med to års mellomrom, har man muligheten til å vurdere utviklingen i bedriften og evaluere eventuelle tiltak som ble iverksatt som et resultat av den første målingen. Slik kan arbeidet med arbeidsmiljøet kvalitetssikres ved å fokusere på de problemene som er viktige samt de løsningene som virker. I utgangspunktet undersøkes faktorer som forskningen allerede har vist er viktige i mange henseender. I etterkant av undersøkelsen kan en plukke ut hvilke av disse som er mest relevant for ens egen virksomhet å jobbe videre med. Prosjektet vil gi ny kunnskap om hvilke faktorer i arbeidet som påvirker blant annet helse, fravær, arbeidsevne, motivasjon, jobbengasjement og pensjonering. Den generelle samfunnsnytten er med andre ord stor samtidig som den direkte nytten for den enkelte organisasjon er målbar. Det er viktig for oss å understreke at dette har stor nytteverdi for hver enkelt bedrift i tillegg til at forskningen vil kunne ta et stort steg framover sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør ved STAMI Psykososialt arbeidsmiljø Høye krav til tempo og beslutningstakning kan virke negativt og sykdomsfremkallende, men dette er i meget stor grad avhengig av graden av kontroll man opplever. I praksis innebærer dette at en jobb som oppleves som slitsom og krevende kan bli lettere dersom arbeidstakeren blir gitt tilstrekkelige ressurser til å utføre jobben sin. For mange kan dette innebære slike ting som at man blir gitt beslutningsmyndighet og muligheter for medvirkning. Det er ikke bare intensiteten og den objektive arbeidsmengden som betyr noe, men også opplevelsen man har av den. En tredje faktor som kan påvirke slike forhold ytterligere er graden av opplevd sosial støtte. Det sosiale miljøet er uten tvil viktig for mange, og lav støtte øker risikoen for muskel- og skjelettplager. Les mer på: :2007

19 Registrert revisor Rune Tystad, Den norske Revisorforening Uttalelser om god bokføringsskikk Bokføringsstandardstyret har kommet med tre nye uttalelser som omhandler salg til ledende ansatte, bokføring og spesifikasjon av kontanttransaksjoner, og forskuddsfakturering. I tillegg har Skattedirektoratet publisert en ny artikkel om fakturering av finansielt forskudd. Bokføringsstandardstyret Salg til ledende ansatte Bokføringsstandardstyret uttaler i GBS 11 at salg til daglige ledere, butikksjefer, avdelingssjefer og andre ansatte må spesifiseres pr. ansatt, dersom de ansatte har så stor innflytelse i foretaket at de har bestemmende myndighet over vederlaget for eget kjøp av varer og tjenester. Etter bokføringsloven 5 første ledd nr. 7 skal det utarbeides spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte. Av bokføringsforskriften 3-1 første ledd nr. 7 følger det at spesifikasjonen skal innholde alle salg av varer og tjenester til ledende ansatte spesifisert pr. ansatt i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning. Kravet gjelder selv om den ledende ansatte opptrer som forbruker. Formålet med bestemmelsen er å kunne kontrollere omfanget av personalrabatter og om dette gir grunnlag for beskatning. Dette kontrollaspektet gjør seg i første rekke gjeldende i forhold til ansatte som har en viss innflytelse i foretaket. BSS har derfor kommet til at spesifikasjonskravet bare gjelder de ansatte som har bestemmende myndighet over vederlaget for eget kjøp av varer og tjenester. Dersom salget til de ledende ansatte er kredittsalg, vil kravet til spesifikasjon være oppfylt ved bruk av egen konto for den ansatte i kundespesifikasjonen. Dokumentasjonen for salget vil da være et salgsdokument som tilfredsstiller kravene i 5-1 ( ), hvor den ansattes navn må fremgå av salgsdokumentet. Når salget til de ledende ansatte er kontantsalg, skal salget registreres på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system. Salget spesifiseres i kundespesifikasjonen, alternativt kan spesifikasjonskravet være oppfylt ved at kopi av salgsdokumentasjonen er ordnet pr. ledende ansatt, jf. bokføringsforskriften 3-1 annet ledd. Den ansattes navn må fremgå av dokumentasjonen hos selger. Dersom det må utstedes tilleggsdokumentasjon for å oppfylle kravet til angivelse av den ansattes navn, må det på tilleggsdokumentasjonen påføres henvisning til det aktuelle transaksjonsnummeret på kassakvitteringen eller annen form for identifikasjon som sikrer kontrollsporet. Bokføring og spesifikasjon av kontanttransaksjoner Bokføringsstandardstyret uttaler i GBS 12 at kontanttransaksjoner må vises i spesifikasjonene enkeltvis, enten direkte eller i egne underspesifikasjoner. For kontantsalg er det beløpene fra de enkelte dagsoppgjørene som må fremkomme. Etter bokføringsforskriften 3-1 første ledd nr. 1 skal bokføringsspesifikasjonen inneholde alle bokførte opplysninger pr. periode. Alle poster skal fremgå i ordnet rekkefølge med dokumentasjonsdato og dokumentasjonshenvisning, tilordningskoder og andre relevante behandlingskoder. Systemgenererte poster kan fremkomme som totaler dersom de er lett kontrollerbare. 1. Kontantsalg Registreringen av kontantsalget skal som hovedregel skje på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system. Dokumentasjonen av kontantsalget er daterte, nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapporter. Dette skal daglig sammenfattes i en datert nummerert summeringsstrimmel («z-rapport») eller tilsvarende rapport. Det er dette dagsoppgjøret som skal bokføres i regnskapssystemet. Bokføringen må følge de ordinære kravene til ajourføring. Alle dagsoppgjørene må fremkomme enkeltvis i bokføringsspesifikasjonen. Dette er ikke til hinder for at spesifikasjonen kan fremkomme i en egen rapport, for eksempel ved bruk av et regneark. Rapporten vil da bli en del av bokføringsspesifikasjonen. 2. Andre kontante inn- og utbetalinger Andre kontante inn- og utbetalinger skal registreres daglig i en kassebok eller tilsvarende 03:

20 Uttalelser om god bokføringsskikk kassespesifikasjon. Dette gjelder ikke når den bokføringspliktige benytter fast kasse. En fast kasse må gjøres opp senest innen fristen for pliktig ajourføring av bokføringen slik at betalingene kan bli bokført i riktig periode. Alle kontante inn- og utbetalinger må fremkomme enkeltvis i bokføringsspesifikasjonen og i kontospesifikasjonen for kasse. Det må benyttes en unik dokumentasjonshenvisning for hvert bilag. Dette er ikke til hinder for at spesifiseringen kan fremkomme i en egen rapport, for eksempel i en kassebok der kontrollsporet er ivaretatt. Rapporten vil da bli en del av bokføringsspesifikasjonen og kontospesifikasjonen for kasse. Dette innebærer at de som benytter fast kasse og som ikke registrerer kontante innog utbetalinger daglig i en kassebok/kassespesifikasjon, må bokføre inn- og utbetalingene enkeltvis, mens de som benytter flytende kasse, kan bokføre totalene fra kasseboken/ kassespesifikasjonen. Forskuddsfakturering Etter merverdiavgiftsloven 44 kan salgsdokument som omhandler avgiftspliktige varer og tjenester ikke utstedes før ved levering med mindre annet er bestemt av departementet. Salgsdokumentasjon for persontransport, servering, abonnementer, leier, avgifter og lignende kan utstedes før levering har funnet sted, begrenset til en periode på ett år, jf. bokføringsforskriften Salgsdokumentet skal da så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted. For andre typer leveranser kan det ikke utstedes salgsdokumentasjon inklusive merverdiavgift før den avgiftspliktige varen eller tjenesten er levert. Bokføringsstandardstyret gir i GBS 13 anvisning på hvilke varer og tjenester som kan forskuddsfaktureres med merverdiavgift. Persontransport Flyreiser og andre reiser må ofte bestilles og betales lenge før reisen finner sted. Et eksempel på dette er pakketurer. Slike tjenesteleveranser kan forskuddsfaktureres inntil ett år før reisen skal gjennomføres, dog slik at salgsdokumentasjonen så langt mulig skal utstedes innenfor det kalenderåret levering finner sted. Også kjøp av enkeltbilletter, klippekort, ukes- og månedskort på ulike kollektive transportmiddel kan forskuddsfaktureres. Servering Det er ikke uvanlig at det ved kjøp av overnattingstjenester, herunder pakketurer, er inkludert servering (mat). Ofte bestilles og betales slike tjenester før reisen gjennomføres, for eksempel ved kjøp via et reisebyrå. Slike tjenester kan forskuddsfaktureres. Tilsvarende gjelder når det kjøpes matkuponger i kantiner og ved annen servering som betales på forskudd. Abonnementer Abonnementer kan omfatte teletjenester, strøm, aviser, tidsskrift mv. For at et abonnement skal kunne forskuddsfaktureres, må det være inngått en avtale om levering over en bestemt periode. Skattedirektoratet legger til grunn i uttalelse av 3. mai 2007 at det med abonnementer må forstås det som etter vanlig språkbruk kan karakteriseres som abonnement, eksemplifisert i Skattedirektoratets brev av 29. juni 2001 ved tidsskrift-, telefon- og strømabonnement. Andre former for abonnement eller avgifter kan være ulike former for løpende serviceavtaler, for eksempel IT-support, hvor det betales et fast beløp for retten til å motta service/support, se neste punkt. Serviceavtaler En serviceavtale er en avtale mellom selger og kjøper som forplikter selger til å levere bestemte tjenester en periode og gir kjøper rett til å motta tilsvarende ytelser. Avtalen vil i tillegg normalt regulere omfanget av de ytelsene som kan leveres og vederlaget (serviceavgift, vedlikeholdsavgift) som skal betales. Noen avtaler inneholder også bestemmelser om tilleggsvederlag dersom kunden benytter tjenestene utover det omfang avtalen regulerer, og bestemmelser om at avtalen må sies opp innen en viss frist hvis ikke avtalen skal fornyes for neste periode. Typiske eksempler på serviceavtaler er vedlikeholdsavtaler, IT-support, snømåking, vaktmestertjenester, service på kopimaskin, skadedyrkontroll, alarm- og vakthold, tilgang til kunnskapsdatabaser mv. I praksis har slike avtaler i stor grad vært forskuddsfakturert inklusiv mva. Skattedirektoratet uttaler 3. mai 2007 at andre former for abonnement eller avgifter ifølge bokføringsforskriften kan være ulike former for løpende serviceavtaler (IT-support mv.) hvor det betales et fast beløp for retten til å motta service/support. Skattedirektoratet vurderer bestemmelsen slik at den gjelder former for regelmessige ytelser som har klare likhetstrekk med abonnement/avgifter, uten at det nødvendigvis er naturlig å karakterisere ytelsene som et abonnement eller en avgift. NRK-lisens og serviceavtaler nevnes som eksempler på dette. Uttalelsen er omtalt i forrige nummer. Forutsetningen for at forskuddsfakturering kan skje for serviceavtaler er at det er avtalt et fast vederlag som skal betales på forhånd. Kunden har således en rettighet til å benytte seg av visse tjenester i avtaleperioden. Denne rettigheten er kunden bundet til å betale for uansett om han benytter seg av tjenestene eller ikke. Leier Både utleie/leasing av driftsløsøre og fast eiendom kan forskuddsfaktureres. Leiebegrepet inkluderer således for eksempel utleie av kopimaskiner, transportmidler, programvare (lisenser) samt overnattingstjenester (hotellrom og lignende). Særskilt om fellesutgifter i husleieforhold Ved inngåelse av husleiekontrakter vil leietaker ofte i tillegg til selve husleien være forpliktet til å betale fellesutgifter. Spørsmålet er om fellesutgifter kan faktureres på forskudd samtidig med husleien. Husleiebegrepet er ikke entydig. Fellesutgifter vil normalt komme i tillegg til husleie, og kan gjelde tjenester som vask av fellesarealer, snørydding og oppvarming. Da begrepene fellesutgifter og husleie enkelte ganger brukes om hverandre, kan det være vanskelig å vite hva som faktisk dekkes. Husleie og fellesutgifter har nær sammenheng. Når slike tjenester beregnes og faktureres fra samme leverandør i samme dokument, vil det være lite praktisk å foreta noe skille mellom disse tjenestene hva angår forskuddsfakturering. I slike tilfeller kan både husleie og fellesutgifter forskuddsfaktureres etter reglene i forskriften :2007

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger JRTaxi Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger Programmet anbefales lagret på pc slik som det leveres på cd Det vil si at programfiler, ini-filer og annet legges i katalogen

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2011

Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2011 Grant Thornton informerer Nr. 3/2011 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Rådgivning på tørt og vått Etter en ekstraordinær

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL

Aksjer og egenkapitalbevis 2013. Detaljert (RF-1088D) RETTLEDNING TIL RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Detaljert (RF-1088D) 2 Hva

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no Skatte folderen 2014/2015 Oppdaterte satser finnes på skatt.no Ajour pr. 15/01-2015 1 - Skattesatser 2014/2015 AKSJESELSKAPER m.v. Inntektsskatt, stat 27 % 27 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % PERSONER Formuesskatt

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Innhold. 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret. 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør

Innhold. 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret. 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør Serviceerklæring Innhold 4 Flyttemelding og attester fra folkeregisteret 5 Lønnstakere, pensjonister og trygdemottakere Skattekort Selvangivelse Skatteoppgjør 7 Arv og gaver 8 Næringsdrivende Selvangivelse

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Selvangivelse 2015 0400

Selvangivelse 2015 0400 Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Opprinnelig SA Selvangivelse 2015 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse 1E Ektefelles fødselsnummer

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Skatt og mva ved sosiosponsing

Skatt og mva ved sosiosponsing Skatt og mva ved sosiosponsing Advokat Morten Sandli m.sandli@selmer.no tlf 976 55 894 Advokatfirmaet Selmer DA 1 Debatten i media Er sosiosponsing skattemessig fradragsberettiget? 2 Jussens bakteppe skatt

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 25 (R h 2006 løsning) Osl25.doc h12 Oppgave 1 Spm 1 Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007

Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Osl27.doc v15 Løsningsforslag revisoreksamen i skatterett høsten 2007 Oppgave 1. Spørsmål 1 Beregning av posten utsatt skatt i balansen pr. 01.01. X7: Regnskapsmessig verdi av anleggsmidlene pr. 01.01.

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2011 (Guiden er ájour per 20. september 2011) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Johan Nygårdsgate 17B, 2670 OTTA www.orr.no STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Brønnøy kommune Kemnerkontoret

Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Dagens temaer julebord/andre tilstelninger goder som trimkort pc-briller bilordning private helsetjenester (nøkkelmannsfors) diett etter statens satser reiseregninger

Detaljer

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal Selvangivelseskurs 2010 for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal 1 Målsetting med kurset Gi en innføring i aktuelle kostnader og fradrag. Gi en innføring i aktuelle

Detaljer

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

SAMBOERKONTRAKT. Arbins gate 7 0253 Oslo. Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no SAMBOERKONTRAKT Oslo, 2013 FORORD Utgangspunktet i dagens rettssystem

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil . ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer