5TIPS TIL BEDRE KOMMUNIKASJONS- LØSNINGER

Transkript

1 Effektive nettsamfunn Spar tid ved å bruke tjenester på nettet DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Effektivt med chat Chatfunksjon gir mer fornøyde bankkunder Konstant overvåking Kontinuerlig kontroll gir god logistikkutnyttelse FREMTIDENS No. 8 / Febr. 09 KOMMUNIKASJON 5TIPS TIL BEDRE KOMMUNIKASJONS- LØSNINGER ÅPNE FIBERNETT FREM I LYSET Vil velge innholdet selv. Med standardiserte d åpne nett vil lfllere innholds- og tjenesteleverandører slippe til, sier Morten Braarud i Bynett. FOTO: STÅLE ANDERSEN Digital fremtid Ser behovet for både mobilt bredbånd og fi bernett MOBILE ELLER FASTE NETT? Infl uerer du? Fokus på kunsten å infl uere mer enn kun å informere AMUND FJELDSTAD Forenkle arbeidet Knytt bedriften sammen og spar ressurser med UC Spare penger for bedriften? Finn vår helside, løs rebusen, spar din bedrift for mange hundre tusen og vinn en flott premie!

2 2 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Hvis brukerne ligger på været og staten hviler på årene, vil norsk kommunikasjonsteknologi seile sin egen sjø. Ny infrastruktur og et villig hjemmemarked må til hvis vi skal få nye teknomygger å selge. VI ANBEFALER Geir Kalleberg, direktør produktog forretningsutvikling i Datametrix AS. Ansikt til ansikt Jeg sitter på Flughafen München etter et tretimers møte i Hamburg; det blir fire fly i dag. Sånn kan det gå når en internasjonal IT-kunde kaller inn. Det koster kunden dobbelt så mye i flybilletter som mitt riktignok beskjedne honorar. Vekkerklokkeklang 03:15, seks timers ineffektiv reisetid med doble flyskift og hjemkomst nær midnatt må jeg ta på egen kappe. Og karbonfotavtrykket går vi hastig forbi. Heller bedre enn mindre Ikke at vi ikke skal møtes over 1 grensene. Ansikt til ansikt lager vi relasjoner som aldri kunne ha oppstått ellers. Minespill, small talk og mellomord sier mer om en person enn noen mastergrad. Det handler om å kommunisere mer. Merverdien av fremtidens kommunikasjon er ikke først og fremst reduserte reisekostnader, men mye bedre kommunikasjon. Det gir bedre samarbeid, og kravet om mer effektivt samarbeid over store avstander, så vel geografisk som kulturelt driver fremtidens kommunikasjon. Klimaendringene er bare marsipanen på kaka: Er ikke ny teknologi lønnsom for kundene, blir det ikke noe av. Klart vi må møtes fra tid til annen og så trist det er at vi ikke kan fortsette å møte internasjonale partnere slik, ansikt til ansikt, med skikkelig lyd og realt bilde, på formiddagen, for så å jobbe de vanlige timer med alle pålogget i unified communication og Messenger, og likevel komme hjem tidsnok til å lufte den lille sinte hunden. Dagfinn Fjelddalen Partner i Geelmuyden Kiese AS og leder selskapets teknologipraksis. MINE TIPS Messenger og chat Lær av selskapets yngste: 1 La dem ta med seg Messenger og chat på jobben. De gjør det likevel. Vær på utkikk Det gode kommer ovenfra, 2 så sjekk hva som skjer i den høye enden når du ser etter ny teknologi. Typisk norsk å være nr. to Det er en viss norsk teknologitradisjon å bli en veldig god 2 nummer to. Der det finnes en global markedsleder, kommer gjerne en norsk konkurrent som er bedre, men forblir liten, til den blir kjøpt opp. Overlegen teknologi, men underlegen markedsmakt er en gammel historie. Kanskje er det en liten Askeladd i oss alle som gjør at vi stadig skal prøve oss på trollet. Men i vår virkelighet spiser trollet Askeladden gang etter gang. (Riktignok blir Askeladdens brødre rike da.) Det som hindrer de norske teknospissene i å vokse, er så visst ikke mangel på innovasjon eller gløgge ingeniører. Det som er vanskelig, er å ha nok ressurser og bygge volum raskt nok til at det blir industri av det. I et land med så mange ledige tomter, er hjemmemarkedet lite og spredt, risikokapitalen sitter hardt i klypene, og Oljefondet Statens pensjonsfond Utland som det pedagogisk heter, eller Fingra vekk fra sparegrisen, unger! brukes heller på å sende andre lands aksjer oppover enn våre egne. For annet enn råvarene i ura, er veien til markedet lang. Inn i trollets grotte Finanskrisen har tenkt å bli 3 værende en stund. Den krever av oss alle at vi må ta en nøye titt på det vi holder på med og gjøre mer med mindre. Blir det stille på kontoret, så nytt høvet til å ta en titt på nye løsninger som kan gi nye muligheter heller enn nye kutt. Ny industri trenger et krevende og modig hjemmemarked. Historisk er det én annen ting som kickstarter vekst: Infrastrukturen må på plass. Etter hvert som dagens bredbåndsteknologi utdateres, bør Norge ta et krafttak mens arbeidskraft og innsatsvilje er tilgjengelig og bygge ut Norges elektroniske infrastruktur. Bredbånd overalt sendte Sør-Korea til toppen for datavirus så vel som for ITvekst. På samme måte som industri vokste frem langs infrastruktur som strøm, veier og jernbane, vil Norges teknologiske Askeladder gruppere seg rundt kommunikasjonslinjene. Neste gang vi møter trollet ansikt til ansikt, er det kanskje vi som spiser. SIDE 11 UC omhandler teknologi, men berører alle ansatte og måten de jobber på. Derfor er det mange faktorer man må ta hensyn til Hvor går utviklingen? side Ekspertene ser på hvordan kommunikasjonsløsninger påvirker oss. Bli funnet på nett side Fem tips til hvordan akkurat ditt nettsted kan bli synlig på Internett. Vi hjelper våre lesere å lykkes! FREMTIDENS KOMMUNIKASJON, 8.UTGAVE, FEBRUAR 2009 Adm.Dir.: Thomas A. Berge Redaksjonssjef: Bjarne S. Brokke Redigerer: Erlend Lans Pedersen Prosjektleder: Cecilie Grendahl Telefon: E-post: cecilie.grendahl@mediaplanet.com Distribueres med: Dagens Næringsliv Februar 2009 Trykk: Dagblad-trykk Kontakt Mediaplanet: Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører ved å tilby lesere som gjennom faglig høyt redaksjonellt innhold blir motivert til å handle.

3 En rapport utarbeidet av Europakommisjonen viser at norske bedrifter har stort forbedringspotensial dersom de øker sine språkkunnskaper. Tiden har løpt fra nordmenn som vegrer seg for tastetrykk unna med Clue elektroniske ordbok. C Mac. - Språk i utvikling - - Clue elektroniske ordbok: Markedets mest omfattende ordbok Kontinuerlige oppdateringer Optimal språkhjelp Alle ordbøkene i ett skjermbilde Ingen målbar søketid Alltid oppdatert Brukervennlig Enkel å installere Dekker avansert fagterminologi Kvalitetssikres av redaktører Viser aktuelle ord fra du skriver første bokstav Ved kjøp av nyeste utgave får du en gratis ordbok Alltid tilgjengelig Du kan leie eller kjøpe Ved kjøp av den nyeste utgaven får du English Dictionary, norsk og svensk ordbok, samt en gratis skandinavisk ordbok Prøv Clue gratis på Clue Norge ASA, Akersgata 32, 0180 Oslo Telefon: (+47) E-post: info@clue.no

4 4 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER ETTERLYSER 1TIPS SATS PÅ ÅPNE FIBERNETT FORRETNINGS- MODELLER Spørsmål: Hvorfor bør det satses på fl ere åpne fi bernett i Norge? Svar: For å slippe til fl ere innholds- og tjenesteleverandører, sier daglig leder Morten Braarud i Bynett Foreningen for åpne nett. Braarud forklarer forskjellen på åpne og lukkede nett med at de som kjører lukket modell, kontrollerer og tar ansvar for alle ledd i verdikjeden helt fra idéstadiet og ut til det ferdige produktet til kunden. Kunden kjøper TV-pakke, internettløsning, telefonløsning og andre tjenester som leverandøren velger for kunden. I et åpent nett velger kunden selv innholdsleverandør. Kundekontroll Det handler om posisjoner og markedsmakt, sier Braarud om at mange fibernett rundt omkring er lukket. Det har vært et mantra i bransjen at den som har kontroll over hele verdikjeden også har kontroll over kunden. Da kan leverandørene bevare sine posisjoner, hvor konkurransen ligger på infrastrukturnivå og ikke like mye på innhold. Kundene ønsker innhold og er mindre interessert i hva slags infrastruktur som benyttes. Innholdsleverandørene ønsker enklest mulig tilgang til flest mulige kunder, mens netteiere har behov for mest mulig trafikk gjennom deres nett. Standardisering og alt over IP er stikkord her, sier Braarud. Med dette mener han at netteiers oppgave er å stille nettet til rådighet på en så enkel og fleksibel måte at tjenesteleverandørene ønsker å levere tjenester over nettet. Hvis nettene er standardiserte og åpne, kan en liten filmprodusent selv velge å levere over selvvalgt nett. FAKTA Bynett er en uavhengig bransjeorganisasjon for åpne, fiberoptiske bredbåndsnett. De er også en organisasjon for operatører, tjenesteleverandører og andre aktører på markedet Dyr konkurranseform Norge er et lite land, og de nye nettselskapene kan ikke håndtere alle elementene i en verdikjede, sier Braarud. Til det er markedet for lite, kostnadene for store og risikoen for høy. Braarud mener at nye forretningsmodeller må til, noe som kan innebære tettere samarbeid mellom nettselskapene. Slikt samarbeid kan gi nettselskapene sterkere kjøpe- og forhandlingskraft på pris og på krav om at innholdsleverandørene skal kunne levere tjenester i alle de samarbeidende nettene. Som en sidekonsekvens kan samarbeidet gi lokale innholdsleverandører lettere innpass andre steder i landet. Vi ser tendensene allerede, sier Braarud. Det er en modningsprosess. Samtidig tror ikke Braarud at dette er en prosess som blir til av seg selv. Ettersom fibernettmarkedet ikke består av noen stor, dominerende aktør, er kanskje heller ikke reguleringer veien å gå. I stedet bør ulike former for stimuli drøftes, som skattelette og statlige anleggsbidrag, sier han. Eies av kommuner Mange av fibernettene eies direkte eller indirekte av kommuner og fylkeskommuner gjennom lokale energiverk. Skal vi lage lukkede spesialløsninger for offentlige penger? spør Braarud. Når energiselskap og andre offentlig eide aktører påvirkes og motiveres til å investere i lokale fibernett for bidra til lokal verdiskaping, så bør det være et minimumskrav at aktører som ønsker å levere tjenester i nettet slippes inn på like konkurransevilkår. METTE RYEN redaksjonen@mediaplanet.com

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FEBRUAR Økt konkurranse presser prisen og gir mangfold NYHETSGLIMT VIL ÅPNE FIBERNETTENE Med åpne fibernett vil vi få flere innholds- og tjenesteleverandører. Noe som kan bidra til lokal verdiskaping, tror Morten Braarud. Hvis nettene er standardiserte og åpne, kan en liten filmprodusent selv velge å levere over selvvalgt nett. FOTO: STÅLE ANDERSEN Med åpne nett har kunden valgmuligheter. Dette nyter de godt av i Sverige. Med et passivt nett er du bundet av én leverandør og dennes prissetting, forteller administrerende direktør Per Bengtsson i Upgrade Communication i Sverige. Upgrade Communication leverer hele spekteret av produkter og tjenester av trådløse produkter, aksessnett som fiberoptiske produkter, og også ADSL. Kundene er energiselskaper, ISP-er, systemintegratører og lokale og regionale operatører. Kundefrihet Bengtsson er helt klart for åpne nett. De lukkede, passive optiske nettene er bra for operatøren og låser kunden. Dette gir kunden mindre valgmuligheter, sier han. Åpne nett gir større mangfold av tjenesteleverandører. Disse kan vi velge på alle nivåer. Vi kan velge IP-telefoni fra én leverandør og datakommunikasjonstjenester fra en annen annen. Med et passivt nett er bedriften bundet av én leverandør og dennes prissetting. Da kan du ikke velge på noe nivå, sier Bengtsson. Selve investeringskostnaden kan være noe dyrere ved å ha et åpent nett. Bengtsson mener at kostnadene det er snakk om er så og si identisk. Kostnadsforskjellen tjenes Per Bengtson Administrerende direktør i Upgrade Communication i Sverige raskt inn av kundene og innholdsleverandørene. Den store kostnadskomponenten ved fiberutrullingen er selve graveog sprengearbeidet. I praksis skjer utrullingen ved at det legges ned et plastrør i bakken. Når røret er lagt, blåses selve fiberkabelen gjennom. Når røret ligger der, så kan det gjerne blåses inn flere fiberkabler, sier Bengtsson. Selve fiberkabelen utgjør ingen stor kostnad i denne sammenheng. Bra for bedrifter Fremfor alt bedriftsmarkedet bør gå for et aktivt åpent nett, sier Bengtsson. Han forteller at det er de store operatørene som vil ha lukkede nett. De alternative operatørene, som kommunale aktører, ønsker åpne nett. De små vil ha mangfolk og stor åpen konkurranse. Dette får de ved å gå for den åpne arkitekturen. For Upgrade Communication betyr et åpent nett at Bengtsson raskt kan snu seg rundt hvis han ønsker et nytt og bedre tjenestetilbud. Han er ikke innelåst i en lang kontrakt, men kan velge tjenesteleverandør på hvilket som helst nivå. Det er valgfrihet, noe som også gir prisfleksibilitet, sier Bengtsson. Bengtsson mener at det at nettet er åpent, presser prisene en del, og det skaper en konkurranse som kundene kan ta en del av også når det gjelder tjenestetilbud. I et lukket nett er det opp til den enkelte leverandør hvilke tjenester som skal tilbys. METTE RYEN redaksjonen@mediaplanet.com FOTO: CENERI/ISTOCK PÅ NETT 9,4 prosent fiberbredbånd i Norge abonnenter vil ha fiberbredbånd i Norge ved utgangen av 2008, ifølge Post- og teletilsynet. Både privat- og bedriftsmarkedet er regnet med i dette tallet. Økningen fra 2007 til 2008 anslås til abonnenter. Dette tilsvarer en økning på 69 prosent. Fra 2007 til 2008 økte antall abonnenter på fast bredbånd med Dette er en økning i antall abonnenter på 10,7 prosent. ADSL har fortsatt størst utbredelse, men veksten har stoppet helt opp. I 2007 var antall ADSL-abonnenter anslått til , og i 2008 er dette antallet anslått til Kabel-TV øker med abonnenter til totalt , noe som tilsvarer 20,3 prosent av markedet og en økning på 36 prosent. Mobilt bredbånd er det bredbåndet som øker mest. Økningen er på hele 215 prosent i løpet av En kvart million abonnenter har mobilt bredbånd i Norge. Omsetningen har økt med over 60 prosent, til 429 millioner kroner i Privatabonnementene øker mest, og står for 62 prosent av veksten. KILDE: POST- OG TELETILSYNET OG BYNETT.NO) Datakommunikasjon i industrielle miljøer Utstyr for krevende miljøer VPN-løsninger for høy sikkerhet over mobil- og internett Redundante, feiltolerante løsninger Operatøruavhengige løsninger Støtte for ulike feltbussprotokoller - Modbus RTU og TCP - IEC og SNMP Mange grensesnitt for ulike oppgaver - Analoge og digitale I/O - RS232, RS485, RS422 - Ethernet Last Mile Communication AS Tlf: info@lastmile.no

6 6 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2TIPS Effektive løsninger med IPTV og tynnklient INNFØR IPTV OG TYNNKLIENT SPØRSMÅL OG SVAR Nigel Bateson Vice President Products i Otrum. Spørsmål: Hvorfor bry seg med IPTV? Svar: For å kunne tilby skikkelige ansattgoder, ifølge daglig leder Albert Aasbø i Consoll AS. Om bedrifter har behov for IPTV generelt, legger ikke Aasbø seg opp i. Behovene avgjør, sier han. IPTV og tynnklientkonsept Bedrifter kan ha behov for TV generelt i bedriften. Om dette behovet dekkes ved hjelp av kabel eller ved hjelp av parabol, har mindre betydning. Fordelen med IPTV er at bedriftene kan bruke den infrastrukturen som finnes. IPTV vil si at innholdet som sendes over nettet pakkes på en slik måte at det kommer ut med bedre kvalitet enn ved å se på vanlig web- TV over Internett. Tynnklient vil si at programvaren ligger sentralt og at en klient på brukerutstyret ute hos de ansatte gjør at denne programvaren blir synlig på en vanlig PC. Presentasjon av data foregår på tynnklienten, det vil si hjemme hos den ansatte. Mesteparten av dataprosesseringen foregår på en eller flere tjenermaskiner i nettverket. Dette betyr at de ansatte har programvaren på jobben, får den distribuert over Internett og bruker den hjemme. De mest aktuelle programvarene for dette er Word, Excel og PowerPoint, med tilhørende lagring. For ansatte som jobber mye hjemme, kan det være hensiktsmessig å ha tilgang til de samme applikasjonene hjemme som på jobb. Det blir BLI I SOFAEN. Med IPTV i hus kan man se TV over Internet. Innstallerer man i tillegg en tynnklient, kan man også jobbe hjemmefra - med tllgang til programvaren man til vanlig jobber med på arbeidsplassen. FOTO:TERRAXPLORER/ISTOCK automatisk tatt backup av arbeidet mot bedriftens database. En viktig fordel med slike web-applikasjoner er at programmene kan hentes frem hvor som helst i verden hvor det er tilgang til Internett. FAKTA IPTV Bredbånds-TV 1 IPTV, eller bredbånds-tv, er distribusjon av TV-signaler via bredbåndsforbindelsen. Signalene sendes på samme måte som på Internett. Dette krever en bredbåndsforbindelse av høy kvalitet og en dekoder som følger med abonnementet fra bredbåndsleverandøren. Dekodere 2 Dekodere finnes vanligvis med samme type funksjonalitet Consoll er av mange bedrifter som tilbyr tynnklientkonsepter i tilknytning til IPTV. I konseptet kan det inkluderes en rekke tilleggstjenester. Typiske eksempler er telefon og andre typer tjenester som bedriften ønsker å ha for den som dekodere for kabel-tv og dekodere for bakkenettet. De brukes til å omforme de digitale signalene som overføres inn til fjernsynsmottakerne, slik at de blir mulige å motta som lyd og bilde i et vanlig TV-apparat. Boksen kan i tillegg åpne de kodede signalene som overføres til kunden som betalingsfjernsyn på abonnement. HD-TV HD-TV er relativt kapasitetskrevende sammenliknet 3 med vanlige TV-bilder av dagens standard. Men også HD-TV kan overføres som IPTV når overføringstråden og den digitale signalbehandlingen som brukes sammen gir tilstrekkelig kapasitet til det. KILDE: ansattes hjemmekontor. Sett opp boks Alle som har færre PC-er i husstanden enn antall husholdsmedlemmer, vet at det ikke alltid er like lett å slippe til når tenåringen i huset trenger PC-en til viktig skolearbeid, spilling og chatting. For disse finnes det en egen boks som kan kobles opp mot TV-en. Ved hjelp av denne boksen kan mor bruke TV-en som PC, og husfreden er reddet. Via boksen er det også mulig å få alarmsystemer, husovervåkningssystemer, komfortinnstillinger i forhold til lys og varme og TVkanaler. Alt blir styrt via Internett, sier Aasbø. Bedriftene bestemmer selv hvilke tjenester som skal være goder for den enkelte ansatte. Fakturaene kan splittes slik at en del går til bedriften og en del går til den enkelte ansatte. For å nyttiggjøre seg av et slikt tilbud, trenger den ansatte en TVskjerm og en bredbåndshastighet på mellom 3 og 4 Mbit/s. Denne hastigheten må til for at det skal være stabilt. 70 prosent av Norges befolkning har mulighet for en slik hastighet, sier Aasbø. Hotelltjenester IPTV er også en løsning som passer bra på hoteller, noe SAS Radisson Resort i Trysil nyter godt av. Der er IPTV installert på samtlige rom, slik at gjestene har mulighet til å leie TV, surfe på Internett, se film, bestille mat eller bestille leie av ski, i tillegg til å jobbe gjennom tv-en. METTE RYEN redaksjonen@mediaplanet.com Hva slags TV-forventninger har utenlandske gjester på norske hoteller?! Det blir stadig flere gjester fra andre deler av verden. Antall forretningsreisende fra land som Russland, Kina og Japan øker, og også turismen derfra. I Kina er det ganske nytt at innbyggerne har fått mulighet til å reise. Disse gjestene har store krav til innhold og bildekvalitet. Det kan være alt fra CNN, Eurosport, Disney, Discovery og internasjonale kanaler vi ikke finner i lokale nettverk. TV-innhold fra Russland, Japan og Kina er viktig for russiske, japanske og kinesiske gjester. Det er fint med TV på hotellrommet, men ofte får ikke gjestene sett favorittprogrammene sine. Gjestene ønsker å se de programmene de er vant til å se. Hvordan møte disse forventningene? Med IPTV kan vi tilby mye! mer enn det vi har kunnet hittil. Gjestene kan selv velge kanal og språk. Det å kunne tilby de store internasjonale kanalene som CNN og BBC er én ting. En annen er å kunne tilby Animal Planet på et språk gjesten foretrekker. I tillegg til et mylder av kanaler, har gjestene også forventninger om høy bildekvalitet. I så fall blir gjestene skuffet dersom TV-en på hotellrommet er analog. Gjestene kan også bruke samme nettverk som datakommuniseringsverktøy. Det er ikke bare sluttkundene som skal få lavere pris! Hvorfor betale til en av de store når du kan bli partner med en av de flinke! Vi i IPLink er nå inne i vårt tredje år på toppen av Telepriser.no. Dette er selvsagt ikke tilfeldig. For å kunne holde unna for konkurransen har vi hele tiden fokusert på automatiserte og brukervennlige løsninger til lav pris. Denne erfaringen deler vi gjerne med andre som ønsker å levere bredbåndstelefoni. Vi tilbyr skreddersydde løsninger til privat-, bedrift- og wholesale markedet. Ta kontakt og få presentert mulighetene! bedrift@iplink.no

7 = 3 x /mnd Løst rebusen...? Gratulerer, du fant vår annonse! Har du løst rebusen lurer du kanskje på hvor mye det er å spare for akkurat din bedrift? Gå inn på våre nettsider, der har vi lagt ut en kalkulator hvor du på få minutter kan legge inn noen enkle måltall, og regne ut hvor mye dine ansatte kan spare på å jobbe smartere, spare miljøet og tilbringe mindre tid borte fra hjemmet. Vår nye generasjon med løsninger gjør videomøter virkelig enkelt, og du kan du stole på et videomøte nå. I full HD er videomøter blitt den nye naturlige møteformen, ansikt til ansikt fra dine egne kontorlokaler. Besøk vår nettside og fullfør regnestykket innen 2/3 '09, så er du med i trekningen av en personlig videotelefon fra TANDBERG!

8 8 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 3TIPS BRUK INTER- NETT AKTIVT SPØRSMÅL OG SVAR Odd-Wiking Rahlff Overingeniør i Computas. Hvordan vil du karakterisere LinkedIn? LinkedIn er grovt sagt den! profesjonelle utgaven av Facebook. Systemet er en blanding av oppdaterte visittkort, nettverk av bekjentskaper i profesjonell sammenheng, interessegruppemarkeringer og yrkesmessig historikk. Hold orden og spar tid med tjenester på nett Spørsmål: Kunne du tenke deg et hjelpemiddel som gjør at du slipper å oppdatere kontaktinformasjonen til ditt profesjonelle nettverk? Svar: Prøv nettsamfunnet LinkedIn! INNBLIKK De siste årene har det dukket opp flere sosiale nettverk på Internett. Blant de mest kjente er Facebook, Origo og LinkedIn. Mens Facebook blander det sosiale og det profesjonelle, er LinkedIn et rent profesjonelt nettverk. Din personlige side Det er gratis å bruke LinkedIn. Etter registrering får brukerne sin egen side, omtrent som en hjemmeside. Der kan man legge inn sin egen profil, som gjerne oppsummerer den yrkesmessige karrieren, utdannelse og andre ting man vanligvis legger inn på en CV. I tillegg kan man linke opp de profesjonelle kontaktene man har og som også har en profil på LinkedIn. Systemet blir på mange måter en virtuell oppsamling av visittkort, og gjør at man får god oversikt over eget og andres profesjonelle nettverk. Selg deg selv Noe av ideen bak LinkedIn er også å selge seg selv, knytte til seg nye kontakter, finne tidligere kollegaer, kunder og partnere, samt å delta i nye nettverk. Derfor er det opprettet en DETTE ER LINKEDIN LinkedIn er et nettsamfunn som brukes i yrkessammenheng Nettsamfunnet har mer enn 30 millioner brukere fra over 150 bransjer. Når du blir medlem, legger du inn en profil som oppsummerer din yrkesmessige karriere. Profilen hjelper deg til å finne, og bli funnet av, tidligere kollegaer, kunder og partnere. Du kan legge til kontakter ved å invitere dem til LinkedIn og knytte seg til din profil. Ditt nettverk i LinkedIn består av dine egne kontakter og dine kontakters kontakter og personer disse kjenner. I forskningen på ny teknologi sier man at man går fra desktop til webtop, og LinkedIn er et godt eksempel på akkurat dette. Petter Bae Brandtzæg Forsker ved Sintef IKT. LinkedIn er gratis, men det finnes også en betalingstjeneste med flere funksjoner. Gjennom nettverket kan du finne potensielle kunder, leverandører, eksperter og partnere som blir anbefalt deg, søke etter jobber, distribuere informasjon om ledige stillinger, finne informasjon om profesjonelle kontakter, finne høyt kvalifiserte kandidater til stillinger, osv. Les mer! på Internett: PROFESJONELLT VERKTØY Knytt deg til nye, relevante kontakter via nettet. Fra å ha de lagret på privat PC går man nå mot nettbaserte løsninger, som gjør at informasjonen alltid er tilgjengelig. FOTO: ZLATKOSTIC/ISTOCK rekke grupper i LinkedIn hvor ulike faggrupper kan finne hverandre eller holde kontakt. Men ifølge Petter Bae Brandtzæg, som er forsker ved SINTEF, har han inntrykk av at det er lite interaksjon mellom disse nettverkene i LinkedIn. Det er nok mer vanlig å kommunisere i andre nettsamfunn som for eksempel Facebook. Kanskje er det mer naturlig også, siden Facebook har en mye større blanding av roller hvor man både kan være pappa, venn eller forretningsforbindelse. Det man foretar seg på LinkedIn, er utelukkende av profesjonell karakter. Fra desktop til webtop LinkedIn fungerer godt som et verktøy for å holde orden på de profesjonelle kontaktene. Før lagret man kontaktene sine på egen PC, mens nå lagrer man kontaktene på Internett og informasjonen kan man få tak i helt uavhengig av hvilken PC man benytter. Det er noe av fordelen med at dette ligger på Internett. Det er bare å logge seg inn på LinkedIn istedenfor å være avhengig av Outlook på egen PC. I forskningen på ny teknologi sier man at man går fra desktop til webtop, og LinkedIn er et godt eksempel på akkurat dette, forklarer Bae Brandtzæg. Oppdaterer seg selv Her skjer jo ting også toveis, ved at andre legger deg til. På den måten blir dette en mye mer effektiv måte å samle kontakter på. Du slipper å legge inn den enkelte personens detaljer, for de får du bare ved å klikke på vedkommende navn. Du slipper også å vedlikeholde kontaktinformasjonen, for hvis noen i ditt nettverk for eksempel bytter jobb, e-postadresse eller telefonnummer, oppdateres denne informasjonen av kontakten selv, avslutter Bae Brandtzæg. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Hvordan har du brukt LinkedIn? Jeg syns det er bra å ha en! oppdatert versjon av visittkortene, en oversikt over hva kontaktene faktisk har gjort og ikke minst se hvem som kjenner hvem. Det siste kan jo gjøre det enklere å skaffe nye kontakter hvis man kan begynne med noen som man allerede kjenner i nettverket. Hva med Facebook i forhold til LinkedIn? Facebook er morsom og! uformell, samtidig som man får kjennskap til folk på det mer personlige plan med ferieog partybilder etc. Ulempen er at Facebook inneholder en del sivil støy i form spørreundersøkelser, snøballkastinger og annet ræl, som er helt uvedkommende i en profesjonell sammenheng. Men jeg har kontakter som både er linket opp i Facebook og LinkedIn, og da er det gjerne forretningsforbindelser som jeg også har et vennskapelig forhold til eller venner som jeg også ønsker å ha en forretningsmessig kobling til. Andre ting som er bra med LinkedIn? LinkedIn har en funksjon! hvor du kan be om eller gi anbefalinger til nåværende eller tidligere kollegaer. Dette er en veldig grei måte å gi referanser på som jeg syns har fungert bra. I en papir-cv vil en referanse til ens LinkedIn-profil være nyttig.

9 Vi får bitene på plass! Fibra Networks AS er en innovativ leverandør av moderne bredbåndsnettverk. Vi har solid kompetanse og de beste produktene for ferdige fi beroptiske bredbåndsnett. Våre viktigste kunder er kommuner og bredbåndsleverandører. Design, forretningsmodeller og prosjektering Utbygging av fi bernett GPON kosteffektive bredbåndsnett Innhold, TV, internett og telefoni Drift, support og overvåkning Kompetanse for morgendagens bredbånd

10 10 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan kan kommunikasjonen i bedrifter med avdelingskontorer over hele verden forbedres? Svar: Unified Communication knytter sammen organisasjonen og forenkler måten vi jobber på. Sparer ressurser med effektiv kommunikasjon SLIK GJORDE VI DET KJELLER SPT Group er et norsk firma som utvikler software til oljesektoren, og på kundelisten finner vi de fleste ledende oljeselskaper i verden. Fra hovedkontoret på Kjeller driver de den globale virksomheten, som har kontorer i Bergen, Sandvika, Guildford i England, Hamburg, Milano, Moskva, Kuala Lumpur, Dubai, Perth, Houston og Mexico City. Med over 200 ansatte i ulike tidssoner over hele verden, sier det seg selv at kommunikasjon blir en utfordring. Hver mann sin løsning Inntil april i fjor hadde SPT Group ingen felles plattform eller klar strategi for sin interne kommunikasjon mellom avdelingene. Tidligere kommuniserte hver enkelt medarbeider på den måten som han eller hun fant mest hensiktsmessig. Noen brukte Skype og noen brukte andre programmer, sier Tone Jordhøy, som er selskapets IT Manager. Arbeidsmetodene de benyttet, krevde en utstrakt reisevirksomhet som var ressurskrevende både økonomisk og tidsmessig. Da de fikk demonstrert en Unified Communication-løsning, ble de umiddelbart interessert og handlet fort. Samordnet kommunikasjon Ifølge Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor, er kanskje samordnet kommunikasjon den beste oversettelsen av det vanskelige begrepet Unified Communication. Og det er nettopp det å samordne kommunikasjonen disse systemene gjør, med sine muligheter for eksempelvis chat, telefoni, videokonferanser eller dokumentdeling som samles i en og samme applikasjon. Vi fattet interesse for systemet med en gang vi så det, og brukte bare et par måneder på å vurdere løsningen i forhold til kostnader og nytteverdi før vi tok beslutningen om å implementere løsningen i hele organisasjonen, forteller Jordhøy. Tjenestene som løsningen tilbød, skulle vise seg å passe som hånd i hanske for SPT Group. Rask implementering Selve implementeringen fulgte tidsplanen og gikk raskt. Vi startet i slutten av januar i fjor og var ferdig installert i Norge i mars. Men bare en måned senere var løsningen i bruk på alle utekontorene over hele verden, forklarer Jordhøy. SPT Group brukte konsulenter PROFIL SPT Group Bransje: Software til oljeindustrien Nasjonalitet: Norsk Antall ansatte: 200 Kontorer: Hovedkontor på Kjeller, avdelingskontorer i Bergen, Sandvika, Guildford i England, Hamburg, Milano, Moskva, Kuala Lumpur, Dubai, Perth, Houston og Mexico City Aktuell: Har nettopp implementert Unified Communication (UC) for å få løsningen til å fungere ordentlig fra første dag, og investeringen for hele systemet lå på rundt kroner. Hele organisasjonen nyter godt av den nye løsningen, som inneholder chattefunksjon, videokonferanse, telefoni og en såkalt livemeeting hvor man både kan ha videokonferanser og dele dokumenter. En av de beste funksjonene er at alle kan se om folk er til stede eller ikke, om de er tilgjengelig, offline eller om de er på møte. På den måten har man alltid oversikt over de man trenger å snakke med. Organisasjonen samles Vi føler oss mer som ett firma nå. Tidligere hadde utekontorene våre ofte følt seg litt utenfor, men nå deltar de på de ukentlige ledermøtene som gjennomføres med roundtable-kameraer som finnes på samtlige utekontorer og som benyttes til de litt større møtene. Alle de ansatte har også headset med mikrofon og kamera koblet til PCen sin, slik at de kan ha èn-til-èn-møter, møte flere eller ringe over den integrerte call-løsningen, som har eliminert alle telefonkostnadene de tidligere hadde i kontakten med utekontorene. Når man bor i Norge og skal kommunisere med avdelinger i Perth eller Houston, er tidsforskjellen betydelig. Derfor er det en stor styrke at systemet også kan benyttes hjemmefra. Sparer reisekostnader Vi har ikke gjort konkrete analyser på hva vi sparer i kroner og øre, men i tillegg til eliminerte telefonregninger til utekontorene, har reisevirksomheten blitt redusert. Funksjonen hvor vi kan invitere andre deltakere enn våre egne ansatte til virituelle møter på nettet, gjør at vi også kan treffe kundene våre på nett. I møtene kan vi dele dokumenter, bruke video og snakke sammen, forteller Jordhøy entusiastisk. I SPT var de ansatte åpne for å innføre ny teknologi og å være med på endringer. Det eneste Jordhøy ville gjort annerledes neste gang, er å gi litt bedre opplæring i forkant. Vi var kanskje litt raske, og det gjorde at det var enkelte ting i systemet som folk ikke fikk til i starten. Men nå er folk utrolig fornøyd, og det er morsomt å sette i gang prosjekter som alle liker og alle nyter godt av, og som samtidig samler organisasjonen, avslutter en fornøyd IT-sjef. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Ta møtet hvor du vil Datametrix er markedsleder på IP-telefoni. Unified Communication med IP-telefoni gir medarbeiderne et felles miljø for videokonferanser, e-post, SMS, kalenderfunksjon, lynmeldinger, telefoni og mobiltelefoni. Les mer på

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FEBRUAR EKSPERTENS TIPS IMPLEMENTERING AV UNIFIED COMMUNICATION Geir Kalleberg, direktør produkt- og forretningsutvikling i Datametrix AS, gir deg tipsene. GLOBAL INFORMASJONSFLYT Unified Communications gir bedrifter muligheten til å utveksle informasjon mellom de ansatte på en enklere måte. Chat, telefoni, videkonferanser og livemeeting er noen av funksjonene i løsningen. FOTO: ENOT-POLOSKUN/ISTOCK Gå gjennom nettverket 1 IP-telefoni, video og deling av applikasjoner krever mye av datanettverket. Få en erfaren aktør til å se på hva som må byttes og hvilke utskiftninger man må gjøre for at løsningene skal fungere problemfritt. Kompetanse 2 Unified Communication er ikke en out of box -løsning; kompleksiteten er stor. Kompetanse, gjennomføringsevne og erfaring er essensielt for å lykkes. Prosjektleder 3 UC omhandler teknologi, men berører alle ansatte og måten de jobber på. Derfor er det mange faktorer man må ta hensyn til og involvere i prosessen. Bruk en prosjektleder som har erfaring med slike løsninger. Bygg rammeverket 4 Kommunikasjonsteknologien er i stadig utvikling ikke en enkel bit eller et engangssalg, men en prosess mellom kunde og leverandør for å utvikle løsningene. Gjør det som er viktig for deg og ditt selskap og bygg rammeverket modulene kan komme etter. Plasser ansvar 5 Mange kunder har produkter fra ulike leverandører, men hvem har ansvaret for Quality of Service, sikkerhet, oppetid, at løsningene spiller sammen og at brukerne bruker løsningene rett? Bestem hvem som gjør hva. En god dag på jobben TeleRing Bedrift er eneste fagkjede som tilbyr to operatører. Våre bedriftsrådgivere hjelper deg å fi nne den beste løsningen for din virksomhet. HTC S740 Turbo-3G Windows Mobile Slide-tastatur 3,2 mpx-kamera WLAN GPS Sony Ericsson Xperia X1 Turbo-3G Trykkfølsom skjerm Windows Mobile 3,2 mpx kamera FM-radio WLAN GPS Nokia E66 Turbo-3G Optimalisert for e-post 3,2 mpx kamera FM-radio WLAN GPS Bergen bergen@teleringbedrift.no Drammen es@elsystemer.no Kristiansand salg@elektronikkservice.no Oslo post@mobizz.no Sandefjord sandefjord@teleringbedrift.no Ski bedrift@3d.no Stavanger eirik.haland@teleringbedrift.no Trondheim jan@teleringbedrift.no Vøyenenga salg@nor-com.no

12 12 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SPØRSMÅL OG SVAR 1. Hva vil fremtidens forbrukere etterspørre av elektroniske tjenester? 2. Hvor viktig blir det mobile bredbåndet? Sondre Aarrestad Administrerende direktør i Chess. ALLTID LOGGET PÅ Selv om den trådløse utviklingen går i et rasende tempo, vil det på ingen måte bety døden for det faste fibernettet, spår Atle Lessum, informasjonssjef i Telenor. FOTO: MBBIRDY /ISTOCK Fremtiden blir ikke bare trådløs og mobil Spørsmål: Vil det mobile bredbåndet danke ut nedgravde fi berkabler i fremtiden? Svar: Sannsynligvis vil det mobile bredbåndet være for folk i farta i overskuelig fremtid. FORANDRING DIGITAL KOMMUNIKASJON Den digitale fremtiden vil nok gi et tydelig skille mellom hjem og jobb. Men alle de digitale løsningene du har på jobb vil nok også bli tilgjengelig i hjemmet. Du vil komme til å kunne kommunisere med flere og flere hjelpemidler uansett hvor du er, og den trådløse utviklingen vil bare fortsette, sier informasjonssjef Atle Lessum i Telenor. Raskere nett for det private Privat velger vi fremdeles innhold og kommunikasjon fra et underholdningsperspektiv. Det betyr at tjenester som nedlasting av musikk og filmer gjør at vi trenger både hastighet og båndbredde hjemme. Allikevel er fremdeles tradisjonell internettbruk som nettbank, nettaviser og lignende de mest brukte tjenestene. Men trenden i privatmarkedet går mot tjenester som krever stadig mer kapasitet og at det skal gå raskere. Unge mennesker i dag kommuniserer på en helt annen måte; de syns for eksempel at e-post går for sent. Derfor søker de etter hjelpemidler som gir umiddelbar kommunikasjon ikke nødvendigvis ansikt til ansikt, men via kanaler der de får svar umiddelbart, forklarer Lessum. FAKTA Mobilt bredbånd Denne tjenesten er mest for folk som er på farten, og benyttes mest til e-post, nettaviser og den type ting. Utviklingen på det mobile bredbåndet nærmer seg det faste, og etterspørselen er enorm. Med utbygging av det fiberoptiske nettet, spås det faste bredbåndet å fortsatt være det primære nettet for kontoret og hjemmet i fremtiden. Privatmarkedet Innholdet og kommunikasjonen etterspørres gjerne ut fra et underholdningsperspektiv, noe Unge mennesker i dag kommuniserer på en helt annen måte; de syns for eksempel at e-post går for sent. Atle Lessum Informasjonssjef i Telenor. FOTO: TELENOR/OLE WALTER JACOBSEN Bedriftsmarkedet Bedriftsmarkedet på sin side ser etter muligheter i teknologien som kan gi en enda bedre kommunikasjon i forbindelse med arbeidet. Bedriftskunder trenger også mye større hastighet og båndbredde i dag enn tidligere, siden mange har tunge dokumenter som de laster ned og arbeider med. I tillegg øker behovet for bedre kommunikasjon internt mellom bedrifter som har mange kontorer, enten det er innen Norge eller på tvers av landegrenser. Dette krever et helt sett med nye løsninger, og nå snakker vi mye om såkalt Unified Communication eller samordnet kommunikasjon. Slike som krever rask hastighet og stor båndbredde når filmer og musikk skal lastes ned. Bedriftsmarkedet Søker løsninger som kan gi en enda bedre kommunikasjon i forbindelse med arbeidet, men trenger stadig større hastighet og båndbredde. Trenden går mot mer samordnet kommunikasjon. Les mer på! Internett: løsninger blir mer og mer vanlig, og er et samspill mellom både partnere, kunder og leverandører. Disse løsningene innebærer gjerne en kombinasjon av chat, telefoni, video og dokumentdeling, sier Lessum. Mobilt eller fibernett? Mange kastet ut fasttelefonen til fordel for mobiltelefonen for mange år siden. Spørsmålet er om det mobile bredbåndet på samme måte overta for nedgravde fiberkabler i fremtiden. Det er et godt og sentralt spørsmål, og det er noe tidlig å si noe om. Men det er klart at vi har sett hva som har skjedd med fasttelefonen, og den er for nedadgående. Om det samme vil skje, er ikke lett å si, men teknologien er en litt annen. I og med at dette er en såkalt delt aksess, blir den veldig lett påvirket av andres bruksmønster. Fiber og fastnett blir mindre påvirket av hvordan andre bruker bredbåndet sitt. Derfor vil nok fortsatt det mobile bredbåndet være et supplement som man bruker når man er på farten, mens det faste nettet er hva man benytter hjemme og på bedriftsmarkedet, sier Lessum, og kommer med følgende hjertesukk til slutt: Kommunikasjonsmulighetene i fremtiden er nesten uoverskuelige, så jeg tror faktisk at noen av utfordringene vil være å finne rom der du slipper å kommunisere og slipper å bli kommunisert med. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com 1. Jeg tror at de brukervanene man har i dag blir mer og mer mobile. Det du i dag gjør fra en PC, som for eksempel det å lese en avis, betale regninger, spille spill eller sjekke Facebook, vil du i mye større grad kunne gjøre fra mobilen i fremtiden. Dette kommer i tillegg til at enda flere vil bruke mobilen på bekostning av fasttelefonen til å prate. Teknologien forandrer også måten vi jobber på. Hvor vi befinner oss, er ikke lenger så viktig, for alle blir i langt større grad allways connected i den digitale fremtiden. 2. Noe båndbreddefordel vil nok alltid ligge i det faste nettet, men det mobile nettet har allerede begynt å få veldig god hastighet og kommer til å gjøre kvantesprang i de neste årene i forhold til hastighet. Når man i fremtiden kan streame TV-signaler gjennom det mobile bredbåndet, blir spørsmålet mer hva man har bruk for. Allerede leverer PC-leverandørene PCer med SIM-kort som gjør at man alltid kan koble seg på nett uavhengig av sted, og da er det jo ikke sikkert at man trenger noe mer. Tom Jahr Produktdirektør i Get. 1. TV vil utvikle seg slik at brukeren i langt større grad enn i dag kan bestille de programmene han vil se når det passer. Det kan være filmer, reiseprogrammer eller how to -programmer om for eksempel mat. Det vil også bli større sammensmelting mellom TV og Internett, hvor man på en enkel måte kan navigere via fjernkontrollen. Mediaservere, hvor man kan hente det innholdet man ønsker fra hvor som helst i huset og på en hvilken som helst device, vil også bli mer vanlig. 2. Det mobile bredbåndet er veldig interessant og har kommet for å bli. Tjenesten vil imidlertid være et støtteprodukt til et fast abonnement for de fleste brukere. Årsaken er at kundenes krav til hastighet øker vanvittig raskt. Helt siden vi brukte oppringt modem på tidlig nittitall, har gjennomsnittlig hastighet blitt doblet annethvert år. Samtidig øker antall enheter som skal kobles til bredbåndet, som PC-er, spillkonsoller, iphones osv. Derfor tror jeg at det mobile bredbåndet fortsatt vil være et støtteprodukt når man er utenfor huset i overskuelig fremtid.

13 TENK OM... Tenk om vi alle kunne velge IT-utstyr som var til det beste både for miljøet og for våre bedrifter. Analytikere som Gartner Group og IDC mener at energikostnadene til IT-utstyr om få år beløper seg til 50% av bedriftens IT-kostnader. I en undersøkelse gjort av det amerikanske ITmagasinet Network World, kan du lese at datasvitsjer fra Alcatel-Lucent forbruker så lite som en fjerdedel av energiforbruket enkelte tilsvarende datasvitsjer gjør. Tenk om din bedrift kunne kutte energiforbruket... til beste for miljøet og din bedrift. Tenk om Se:

14 14 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS KONTINUERLIG KONTROLL SPØRSMÅL OG SVAR Hans-Petter Flugstad Last Mile Communication AS. Hva kreves av kommunikasjonsløsninger til industrien?! Dette er gjerne kritiske applikasjoner med høye krav til oppetid. En utilsiktet produksjonsstans kan bli veldig kostbar. Kommunikasjonsløsninger som benyttes for å overvåke denne typen prosesser, skal bare virke hele tiden. Feil kan selvsagt inntreffe, og det er da viktig at reserveløsninger finnes og overtar automatisk. Den største utfordringen var at ingen hadde gjort dette før, sier Færaas. Gasnor er et gassdistribusjonsselskap med kjøp, salg og distribusjon av naturgass som hovedvirksomhet. Tanker, terminaler, rørledninger, skip og biler er spredt over hele landet, fra Lista i sør til Mosjøen i nord. Gassen kjøpes av kunder med målere som skal avleses etter hva slags forbruk de har. Tidligere brukte Gasnor GSM-modem hos kundene. Disse ble brukt til automatisk telefonoppringing to ganger i døgnet for å sjekke gassforbruket. Det ble litt vanskelig for logistikken på den måten, når det bare ble rapportert to ganger i døgnet, forteller Færaas. Det var svært ujevnt forbruk hos kundene gjennom døgnet. Kundene brukte gassen enten veldig mye eller veldig lite. I tillegg var det en dyr ordning å drifte. Kontinuerlig forutsigbart En mer kontinuerlig overvåkning var nødvendig. Vi vurderte å legge inn bredbånd hos kundene, men prisen på dette blir ganske kostbart når vi begynner å få en del anlegg, sier Færaas. I stedet forhandlet Gasnor seg frem til en akseptabel pris hos Telenor for å kjøre fri mengde data på GPRS. Løsningen er blitt at industrikundenes forbruk blir overvåket ved hjelp av mobile VPN-rutere. Kommunikasjonsløsningene er levert av Last Mile Communication. I industrien må produktene tåle tøffe belastninger, og det må KONSTANT LEVERING Kontinuerlig overvåking av gassforbruket hos kundene sikrer at de får påfyll når de trenger det. PHOTO: GASNOR Få bedre logistikkutnyttelse Spørsmål: Hvordan kan man vite når kundene trenger påfyll av gass? Svar: Ved hjelp av kontinuerlig overvåkning av bruken, ifølge Bjørn Færaas i Gasnor. finnes reserveløsninger hvis noe svikter. Enklere planlegging For Gasnor er det blitt enklere å bygge ut anleggene når de ikke er avhengig av at det er telefonlinjer i området. For logistikkavdelingen er det mye lettere å planlegge når de skal sende over en ny last, og telefonregningene er blitt lavere. Vi har fått helt andre muligheter, og det har vist seg å være veldig stabilt og bra, sier Færaas METTE RYEN redaksjonen@mediaplanet.com Hvilke problemer må man ta høyde for? Industrielle miljøer kan! innebære ekstreme påkjenninger for elektronikken. Produkter som benyttes må derfor være robuste og designet for å tåle de belastningene de utsettes for. Dette kan være alt fra fuktighet, ekstrem kulde eller varme til vibrasjoner og støt. I andre sammenhenger kan det stilles høye krav til immunitet og skjerming mot elektromagnetisk støy, som for eksempel i fly. Hva skal man tenke på ved installasjon av en slik løsning?! Det er ofte slik at utstyret installeres på svært utilgjengelige steder hvor det kanskje sjelden vil kunne etterses. Det må derfor være selvgående, og vil i noen sammenhenger måtte ha innebygde test- og feilrettingsmekanismer.

15 Bedre kundeopplevelse I over 25 år har Trio Norge vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre. Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland. Tekst: Robert Walmann Trio utvikler kontaktløsninger for bedrifter, organisasjoner og Kommuner, som ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over kunder i Norden i porteføljen, har selskapet vist at de vet hva som skal til for å lykkes. Det handler igjen om tilgjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland. Multikanals kontaktsenter Trio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henvendelser til din organisasjon samles i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebehandler som er best i stand til å besvare. Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefonsamtaler, e-post, fakser, talemeldinger, chatdialoger fra eksempelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han. Kompetansebasert ruting Vikland forteller at hans løsninger inneholder blant kompetansebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kunden sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebehandleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre. Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbeidere, sier han. Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system? Vi ser at kundesenter medarbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funksjonen i organisasjonen. Løsningen vår inneholder derfor også markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lotus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis ProffNett Total. Mer som et callsenter Vikland tror kravene til de tradisjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet. Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefrontløsning hos en organisasjon, sier han. Hva kan Trio bidra med i en Unified Communication løsning? Egentlig er det jo bare sammensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/produkter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, forteller han. Unified Communication løsninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni, Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt. Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Office Communication Server, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradisjonelle tjenestene som sentralbord, callsenter, og kontaktsenter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft OCS, avslutter han. FAKTA TRIO ENTERPRISE AB Antall ansatte, 73 Omsetning i 2007, 93 M Kjerneområde, kommunikasjonsløsninger - Let your first impression last! Lokasjon, Norge, Sverige og Danmark Kunder, Over kunder i Norden Trio Norge AS Fornebuveien 46, Postboks Lysaker, Norge Tel: E-post: norge@trio.com

16 16 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Martin Bekkelund Utviklingsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare Halvor Walla Konserndirektør i Software Innovation Elisabeth S. Aarsether Informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet Spørsmål 1: Hvilken vei går utviklingen innen informasjonsteknologi? Spørsmål 2: Hvordan vil teknologien forandre måten vi kommuniserer og jobber på? I løpet av de siste par årene har det utviklet seg en delingskultur hvor både bedrifter, organisasjoner, offentlig sektor og privatpersoner deler både programvare, digitalt innhold som f.eks. tekst, bilder og film samt erfaringer. Fri programvare og webtjenester som Facebook, Flickr og YouTube er fine eksempler. Det ligger i menneskets natur å dele. Dette er en bærekraftig og lønnsom m o dell for alle parter.. Jobb er ikke lenger et sted, men en sinnstilstand. Takket være teknologi, er det nå mulig å jobbe når som helst, hvor som helst, på godt og vondt. Utfordringen ligger ikke lenger i å være tilkoblet og få tilgang til informasjon, men hvordan vi klarer å distansere oss fra den ved behov. Fremtidens løsninger vil hjelpe oss med å holde fokus på de riktige oppgavene til enhver tid, enten det er på jobb eller privat. Informasjonsteknologien vil gjøre seg stadig mer relevant og nå stadig flere gjennom utvikling av enklere, bedre og mer engasjerende brukeropplevelser. Vi er ikke i mål før vi har kommunikasjonsteknologien fra Star Wars-filmene. Vi vil også se en utvikling hvor stadig flere tjenester og løsninger sentraliseres på Internett, samtidig som de samme løsningene tilgjengliggjøres på stadig flere enheter og duppeditter. Standardisering og industrialisering av teknologien vil dog være en nødvendighet for at dette kan skje på en måte som forbrukere og virksomheter kan betale for. Økende kompetansenivå og fri programvare vil også bidra til prispress på teknologi. Jeg tror vi vil arbeide, samarbeide og kommunisere mer og mer uavhengig av fysisk avstand. Som vi har sett fra de sosiale samhandlings- og nettverksverktøyene, gjelder dette ikke bare arbeid, men også i høyeste grad i privatsfæren. Vår evne til fordypning blir nok stadig mindre, men vi kan arbeide og kommunisere stadig mer med stadig flere på en gang. Kanskje vil utviklingen også gjøre at fremtidens menn vil kunne klare å gjøre flere ting samtidig. De faste bredbåndsnettene får betydelig større kapasitet. Utbyggingen av mobilt bredbånd fører til at bredbånd med stor kapasitet blir tilgjengelig overalt. Utviklingen de siste årene har vært preget av såkalt konvergens sammensmelting av tele-, data- og mediesektorene. Mange av de samme tjenestene blir tilgjengelige i alle nett og uavhengig av sted, tid og utstyr. Et tydelig eksempel på dette er trippel play, hvor TV, telefoni og internettilgang leveres i samme kabel. Et annet er utviklingen av mobiltelefonen, med stadig flere nester og funksjoner. tje- Informasjonsteknologien i fremtiden. Økt tilgjengelighet, t, større kapasitet og bedre kvalitet på nestene vil i større grad gjøre oss stedsuavhengige. Dette åpner for at flere kan erstatte reiser tje- og pendling med elektronisk kommunikasjon for å spare energi og miljø. I et videre perspektiv må man kunne hevde at Internett er en sterk driver av globaliseringen. Spørsmål 3: Ser du noen farer med den teknologiske utviklingen? Ikke alle er like bevisste på hvilken informasjon de gir fra seg for eksempel på Internett. Stort sett all informasjon om oss kan publiseres på Internett, og det er kun opp til den enkelte å holde kontroll og ha et bevisst forhold til hvilken informasjon som publiseres. Å sammenstille informasjon fra flere informasjonskilder, kan avdekke oppsiktsvekkende fakta. Å opprettholde et godt personvern, blir en utfordring for fremtiden. Det er lov å være paranoid. De gruppene som faller utenom den IT-baserte samhandlingen, faller i økende grad utenfor både yrkesmessig og via den sosiale kontakten som skjer gjennom teknologien. Et samfunn som løser stadig mer via teknologi, er også et sårbart samfunn det samme blir menneskene som bruker teknologien. Jeg tror også at den gamle vrien på Nokias slogan Connecting people disconnecting families fortsatt har stor relevans. Med teknologien når vi stadig flere, men teknologien kan komme i veien for den nære menneskelige kontakten som vi mennesker er avhengige av for å ha det godt. Samfunnet blir mer sårbart for økonomisk kriminalitet, sabotasje og integritetstap. Skikkelig gode sikkerhetsrutiner blir bare viktigere fremover. Grunnet Internetts sentrale rolle som kommunikasjonsinfrastruktur, vil det bli viktigere å verne nettnøytraliteten i årene fremover. Dersom brukerne ikke kan kommunisere fritt gjennom nettet, vil man bli hindret i å fungere som digital borger i det moderne samfunn. Det digitale klasseskillet blir ikke borte, og utviklingen går så raskt at mange vil ha problemer med å henge med. På den annen side blir teknologien mer brukervennlig. INTELLIGENT HOTEL TV OG IN-ROOM TECHNOLOGY Hotellgjester tilbringer det meste av sin tid bak lukkede dører - det trenger ikke bety at du ikke kan nå dem. Med OTRUMs interaktive TV-løsninger har du en åpen kommunikasjonskanal via gjestens TV - en verden av opplysninger som gjør oppholdet enda mer uforglemmelig. OTRUM Evolution er en web-basert løsning med grensesnitt mot hotellets PMS- og CRM-system. Hotell TVen blir en egen markedsføringskanal, der dere kan selge tjenester, forsterke varemerket deres eller bare informere om været. Målrettet gjestekommunikasjon har aldri vært enklere! For mer informasjon om OTRUM Evolution, gå inn på eller kontakt oss på

17 Ukens KU-tips! for norske bedrifter De største kyrne melker mest dialogue Ytterst få vet hvor lenge en megabyte varer. Det skremmende er at nesten ingen vet prisen på en heller. Hos noen av konkurrentene våre koster den første megabyten godt over 10 kroner. Hos enkelte faktisk det dobbelte. Vår megabyte koster kun 79 øre eks. mva. Det synes vi er helt passe. Vi bruker nemlig ikke datatrafikken vår som melkeku. Som bedriftskunde hos oss er det enkelt og rimelig å være online. KU-tipsene våre er gratis for norske bedrifter. Med våre datapriser får du endelig full utnyttelse av Sony Ericsson x1 og andre smarttelefoner For fullstendig prisinformasjon se

18 18 FEBRUAR 2009 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET PROFESJONELL INNSIKT Er du en profesjonell kommunikator? De fleste av oss er jo nettopp det, i den forstand at vi hver eneste dag kommuniserer med andre mennesker. Og vi forsøker jo å påvirke når vi kommuniserer, som når vi selger et budskap eller skal få andre med oss på vår idé. Hvor gode er vi? Kunsten å influere, mer enn kun å informere, vil fremover være et vesentlig konkurransefortrinn. Informere eller infl uere? Du har kanskje lest eventyr for barn? Se for deg at du sitter i godstolen og din lille prinsesse vil høre et spennende eventyr kanskje det om den skumle heksa. La oss si at du kommer til det mest spennende partiet i historien, der heksa forsøker å lure de små og søte barna inn i det skumle heksehuset sitt men la nå oss si at du leser med flatt tonefall og null ansiktsmimikk. Du bare ramser opp det som skjer, på en stakkato og lite livlig måte. Hva sier barnet ditt da? Hun vil nok si at mamma, ikke les sånn, eventyret virker ikke! Og hvorfor virker det ikke? Fordi det ikke påvirker! Det er tonefall og mimikk som gir historien liv. Men hva gjør vi stort sett i jobben? Jo, vi informerer. Med vår stive forretningsstemme messer vi at selskapets ledergruppe har bestemt at den nåværende strategien skal videreføres, eventuelt justeres i henhold til Gjesp! Selskapets resultater gjennom siste kvartal viser en stigning på 2 prosent over sammenlignbart Dobbeltgjesp! Stemmen som verktøy For all del, det er greit å informere, men det kunne vi jo strengt tatt fortalt barnet vårt også, som klaget på eventyrfortellingen vår. Vi kunne sagt hva er det du klager på? Du fikk jo all informasjonen! Dette med heksa, ikke sant? Og barna og de greiene der. Hva mer trenger du egentlig? Skal vi influere, må vi bruke verktøyene i stemmen. Vet du hvor vesentlig din egen sinnsstemning er når du skal kommunisere på en influerende måte? Om vi er litt langt nede på den emosjonelle skalaen vår la oss si at vi er litt frustrerte kommuniserer vi dårligere enn om vi er kvikke og inspirerte. Det er nemlig slik at vår egen sinnsstemning sprer seg til andre. Vi må være i den sinnsstemningen vi ønsker andre inn i. Kun en inspirert person kan inspirere andre, og personer kan kun overbevises av en som er overbevist! Vi må utvikle både det direkte og det indirekte språket, og det sistnevnte er det mest influerende. Eksempelet ovenfor det med historien om å lese eventyr for barn er et de fleste liker. Det får frem poenget på en god måte. Hvorfor? Fordi den er indirekte, i form av en historie. Historier og metaforer er mer influerende enn det direkte språket. Bruk blikket Hvor ser vi når vi skal influere? Vel, hvor ser vi når vi forteller eventyret? Vi ser på barnet. Vi leser litt, så ser vi på barnet for å se om hun er med, og for å påvirke mer med vårt eget ansiktsspråk og mimikk. Vi må se på dem vi skal influere. Vi må vite når de er som mest med og hvilke poenger som fungerer best. Bruker vi PowerPoint, må vi altså likevel se mest mulig på publikum. Derfor må vi trene slik at vi kan betrakte publikum mest mulig. Og vi må være til stede. Dersom vi snakker med noen, og samtidig kikker på mobilen, influerer vi ikke lenger; kontakten mellom oss og den andre er brutt. PÅVIRKNINGSKRAFT Vet du hvor vesentlig din egen sinnsstemning er når du skal kommunisere på en infl uerende måte? Det er nemlig slik at vår egen sinnsstemning sprer seg til andre. Amund Fjeldstad Coach med fokus på forretningsliv og personlig utvikling. Grunnlegger av konsulentfi rmaet A/S Fjeldstad and Partners. Tillitsbasert kontakt All dyp influering bygger på tillitsbasert kontakt. Den som skal influeres må ha tro på at den som influerer forstår og også vil henne godt. Uten dette fungerer sjelden dyp påvirkning. Her kommer speiling inn i bildet, som speiling av kroppsspråk, språk osv. For en tid tilbake fikk jeg spørsmål fra en kompis om dette med speiling virkelig fungerte. Idet han stilte spørsmålet, kimte mobilen hans. Det var sønnen, en 8-åring, som var på skoletur. Han satte mobilen mot øret, forandret stemmen totalt i barnlig retning, og svarte nei, men er det deg da, lille gullegutt, som ringer til far! Han speilet sønnens stemme. Sønnen fortalte så at han hadde spilt fotball. Fotball, sa far, så artig, og fortsatte med: Hva mer har du gjort, da? Vært på tur i skogen, sa lille gullgutt, og far responderte på tur i skogen, du! Far repeterer. Repetisjon er også en variant av speiling. Denne type speiling ligger i oss fra vi er født, intuitivt, og uttrykker forståelse og enighet. Dette er sterke mellommenneskelige drivkrefter, og danner grunnlaget for tillitsbasert kontakt. Alle kan bli gode til å influere; det handler mer om trening enn om talent. Først må vi øke bevisstheten: I hvilken grad påvirker vi andre når vi kommuniserer med dem? Så trengs noen språklige verktøy av typen vi har snakket om ovenfor, og så må vi trene. Og det er jo veldig morsom trening det handler om å bli mer effektiv i jobben og resten av livet. Finn en god trener og sett i gang! 5 BLI FUNNET PÅ NETT Sitemap 1 Et navigasjonskart holder oversikten over alle sidene på portalen. En slik indeksering forenkler navigasjonen på ditt nettsted for mange kunder. Legg inn link til denne sitemapen fra alle sider. Meta-tagger 2 Meta-tagger er nøkkelord og beskrivelser som vekter tungt hos søkemotorene. Når kunden bruker disse nøkkelordene, blir linken til bedriften synlig og vises ved søketreffene. Søkemotorer har smarte algoritmer for å sile ut juksere som bruker ordningen til å få ufortjente treff. Bruk derfor ikke for mange nøkkelord. Inngående linker 3 Mange kunder finner nettstedet via linker på andre nettsteder innenfor samme fagområde som ditt eget. Sjekk hvem som linker til deg nå ved å skrive inn linken din ( i søkefeltet på Google og i andre søkemotorer. Tenk kreativt. Registrering 4 For å bli funnet av søkemotorene, må man være indeksert hos dem. Bruk tagger bevisst 5 Når vi bruker H-taggene, som H1, H2, H3, bold-taggen og underline-taggen for å markere overskrifter og uthevede setninger på siden, forstår søkemotorer at disse ordene er spesielt viktige for innholdet. Dette kan vi bruke bevisst ved å velge meningsbærende nøkkelord i overskrifter og uthevede setninger. KILDE: FIBER FRA DATAGUARD Fiberoptisk aksess - Det stabile valget For bedrifter med behov for stabilt nettverk med høy transmisjonskvalitet tilbyr DataGuard aksess over fi ber. DataGuard har bygget opp en solid kompetanse rundt fi beroptisk aksess til bedriftsmarkedet. God leveransekvalitet og personlig service gjør oss til et attraktivt valg for bedriftsmarkedet. DataGuard prosjekterer, leverer, drifter og overvåker fi beraksessen. Økt sikkerhet via redundans kan tilbys på fl ere måter. Enten ved en ekstra fi beraksess eller ved hjelp av xdsl teknologi. Vil du vite mer om fi beroptisk aksess fra Dataguard, ta kontakt med oss idag for en uforpliktende befaring og et pristilbud. Løsningsorienteringen samt tilgjengeligheten var noen av kriteriene som vi i Aller vektla ved valg av leverandør Dag Jelstrup, Nettverksansv. Allerkonsernet Høy grad av oppetid, vilje og evne til å sette kunden i fokus, samt kompetanse og tilgjengelighet. Alt klaffet og valget ble derfor lett for oss Henning Lie, IT-sjef, Radio Norge SBS KONTAKTINFORMASJON DataGuard AS - avd Oslo Brynsveien 5, 0667 Oslo Telefon: Telefax: post@fi berbedrift.no

19 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Chat-funksjon gir 5TIPS INNFØR NFØR CHAT- FUNKSJON FEBRUAR NYHETSGLIMT mer fornøyde kunder Spørsmål: Hvordan kan man få en enda mer brukervennlig banktjeneste? Svar: Man innfører chat, slik at kundene kan snakke ansikt til ansikt med en veileder fra hvor som helst i verden. Norske edialog24 ( ble valgt som leverandør da Skandiabanken skulle implementere ny chat-tjeneste. Bestillingen inneholdt høye krav til sikkerhet, samt ambisjoner om en totalt kundeorientert plattform. I dag er suksessen et faktum med hele gjennomførte chat-dialoger. Kundene gir tjenesten hele 9 av 10 mulige poeng i en ny undersøkelse. 22 prosent via chat - Folk som jobber i åpent kontorlandskap kan ha behov for å kommunisere diskré med banken, og får her en mer effektiv løsning enn for eksempel det å sende mail frem og tilbake, sier Bent Gjendem, webansvarlig i Skandiabanken. - Her får de svar på sekundet, enten det gjelder spørsmål om hvordan regninger skal betales til opprettelse av boliglån. - Selv på reise har de fleste enkel tilgang til internett gjennom Alle aldersgrupper bruker tjenesten, den eldste brukeren er faktisk nærmere hundre år. Bent Gjendem Webansvarlig i Skandiabanken. trådløst eller mobilt bredbånd. Brukervennlig nettbank og effektiv chat legger til rette for at folk kan gjøre unna sine ærender akkurat hvor og når det passer for dem. Chat-tjenesten møter også våre strenge krav til sikkerhet på nett, fortsetter Gjendem. Kundeorientering i alle ledd Skandiabanken har hatt en sterkt kundedrevet utvikling, og samme chat-tjeneste er nå også implementert for over 200 nøkkelpersoner internt i banken. - Selvbetjening er alltid det optimale, men erstatter likevel ikke behovet for å kunne veilede kundene personlig, poengterer Gjendem. - Nå sluser vi lett kundene til riktig kompetanse. Eldste bruker snart 100 år Skandiabanken introduserte chat-tjenesten med tanke på yngre kunder, og som en naturlig del av tilbudet til en dynamisk merkevare. - Vi fikk raskt avkreftet stereotype oppfatninger om nettbruk. Alle aldersgrupper bruker tjenesten, og den eldste brukeren er faktisk nærmere hundre år, avslutter Gjendem. KRISTIN BERLING redaksjonen@mediaplanet.com Snart elastiske datamaskiner? FOTO:MIKDAM/ISTOCK NY TEKNOLOGI Bær datamaskinen rundt håndleddet Skal det virkelig en gang bli mulig å ikle seg pc en rundt håndleddet, eller rulle den pent sammen i veska? Det synes langt igjen, men grunnen til optimisme er følgende: En studie presenterer en metode for å lage elastiske elektroder av det karbonbaserte materialet grafen. Elektrodene kan igjen plasseres inni et tøyelig plastmateriale. Materialet består av karbonatomer organisert i ett lag med en struktur som minner om mønsteret til hønsenetting. Det er et gjennomsiktig og svært bøyelig og sterkt materiale.

20 creo.biz Foto: Lars Botten I mer enn åtti år har vi sydd skjorter som menn liker. Blant annet fordi vi bruker en behagelig bomullskvalitet som du slipper å stryke. Det er derfor Van Heusen er verdens største skjortemerke. Se forhandlerliste på SKJORTER FOR MENN SIDEN 1922