Sluttrapport Prosjekt Forflytning Prosjektleder Astrid Fjeldheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport Prosjekt Forflytning 01.08.2010 01.03.2012 Prosjektleder Astrid Fjeldheim"

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Sluttrapport Prosjekt Forflytning Prosjektleder Astrid Fjeldheim

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Organisering av pleie og omsorg i Bærum kommune Status for forflytning i Bærum kommune Status for forflytning på avdelingsnivå Evalueringsverktøy Mål for prosjektet Overordnet mål Resultatmål Tiltak Gjennomføring Prosjektleder Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektplan Resultater Implementering av nye rutiner i avdelingen Brukerundersøkelsen Arbeidsmiljøundersøkelsen Økonomi Sluttevaluering Referanser Vedlegg Side 2 av 60

3 1 Sammendrag Prosjekt Forflytning er et pilotprosjekt utført for Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus. Pilotprosjektet er gjennomført ved Atriumgården bolig med service, virksomhetsområde Pleie og Omsorg, Bærum kommune, i tidsrommet Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Diakonhjemmet sykehus. Formålet med prosjektet var å videreutvikle kommunens etablerte sentrale opplæring i Forflytningsteknikk med spesiell fokus på hjemmebaserte tjenester. For å evaluere effekten av implementerte tiltak på tjenestestedet ble det utarbeidet en brukerundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse om forflytning. Prosjektet er finansiert med en 20%-stilling for prosjektleder via Utviklingssenter for hjemmetjenester, Akershus. Det er også gitt tilretteleggingstilskudd for grupper fra NAV for innkjøp av utvalgte forflytningshjelpemidler og frikjøp av arbeidstid for forflytningsveiledere. Konklusjoner fra prosjektarbeidet: Samarbeidet mellom forflytningsveiledere og avdelingsleder har ikke lang tradisjon. Pilotprosjektet bekrefter at sentral opplæring av forflytningsveiledere trenger lokal oppfølgning i den enkelte avdeling for å imøtekomme arbeidsmiljølovens krav om systematisk og kontinuerlig opplæring i forflytningsteknikk. Ansatte i hjemmebaserte tjenester har behov for tilgjengelige forflytningshjelpemidler. Varme hender trenger også verktøy. Brukerundersøkelsens hovedfunn: et flertall av brukerne svarer at de sjelden eller aldri er utrygge under forflytning brukerne scorer seg selv generelt høyt på grad av egenaktivitet under forflytning Av 17 brukere svarer 6 nei på spørsmål om de får hjelp til forflytning ofte nok. Under forflytning med hjelp fra personalet anga et par brukere en smertescore på 8 9 på en skala fra Arbeidsmiljøundersøkelsens hovedfunn: Arbeidsoppgavene som gjennomføres flere ganger daglig og som flest ansatte oppga som tunge oppgaver er: o re seng eller rydde o av- og påkledning Ingen enkelt arbeidsoppgave som inngikk i undersøkelsen skiller seg ut som betydelig mer belastende enn andre. Ansatte svarer at det tar for lang tid fra behovet for forflytningshjelpemidler oppstår til hjelpemidlene er på plass hos bruker 11 av 17 ansatte svarer at de har fått smerte under forflytning av bruker 16 av 17 ansatte svarer at de som regel/alltid får brukt det de har lært ved opplæringstiltak om forflytningsteknikk. Side 3 av 60

4 2 Bakgrunn for prosjektet 2.1 Organisering av pleie og omsorg i Bærum kommune Bærum kommune har i dag ca innbyggere. Det er i alt 2865 brukere med vedtak på hjemmesykepleie. Kommunalsjef for Pleie og Omsorgstjenester er øverste leder for institusjoner (bo- og behandlingssentre og bo- og rehabiliteringssentre) og hjemmebaserte tjenester (bolig med service, samlokaliserte boliger og hjemme tjenester). Pleie og Omsorgstjenester har til sammen 98 avdelinger. Hjemme tjenester er fordelt på 5 geografiske distrikter som ledes av en distriktssjef. 23 avdelinger, med hver sin avdelingsleder, er fordelt på disse 5 distriktene. Avdeling Atriumgården, der Prosjekt Forflytning er gjennomført, er organisert i hjemmebaserte tjenester, Sandvika distrikt, og har 50 leiligheter i bolig med service og 57 selveierleiligheter. 2.2 Status for forflytning i Bærum kommune Bærum kommune har i dag en systematisk sentral opplæring av forflytningsveiledere i institusjoner og i hjemmebaserte tjenester. Målsettingen er at det skal være 2 forflytningsveiledere i hver avdeling i virksomhetsområde Pleie og Omsorg. Forflytningsveiledere skal undervise og veilede kolleger i egen avdeling i etterkant av opplæringen. Etter 5 år med sentral opplæring av forflytningsveiledere ( ) var kun 10% av forflytningsveilederne ansatt i hjemme tjenesten. Forflytningsveilederne opplever både implementeringen av bedre forflytningsrutiner i egen avdeling og videreføring av sine nyervervede kunnskaper til kolleger som utfordrende og vanskelig. Dette gjelder spesielt for hjemme tjenesten. På kommunens halvårlige repetisjonskurs rapporterer veilederne om krevende forflytningssituasjoner. Samhandlingsreformen vil stille ytterligere krav til hjemmebaserte tjenester blant annet med hensyn til forflytning. Pilotprosjektet er et utviklingsprosjekt som forutsetter en felles opplæring av forflytningsveiledere. Prosjektleder har holdt kurs i forflytningsteknikk på forskjellige avdelinger i pleie og omsorgsektoren i over 20 år. Prosjektlederens motivasjon for å jobbe med prosjektet er basert på erfaringer fra denne kursvirksomheten og kursdeltagernes eget engasjement i å øve på utfordrende daglige oppgaver. Særlig har eksempler på vanskelige og tunge forflytninger i hjemmetjenesten gjort inntrykk: - hvordan bør vi forflytte en hjelpeløs bruker i en dobbelt vannseng?, - bruker vil ikke benytte personløfter - hvordan skal vi få en spastisk voksen bruker ned i en pulk? - hva gjør jeg når min kollega ikke vil bruke hjelpemidler? Side 4 av 60

5 - hvordan får vi plassert løfteseilet godt ned bak ryggen på en sittende voksen bruker med kraftige strekkespasmer? 2.3 Status for forflytning på avdelingsnivå På repetisjonskurs gir nye forflytningsveiledere tilbakemelding om at de kan mangle støtte til sitt arbeid i avdelingen. De blir overlatt ansvaret for intern opplæring i forflytningsteknikk eller de kan oppleve å bli motarbeidet av kolleger. Andre steder blir deres kunnskap etterspurt og satt inn i en langsiktig systematisk opplæringsplan. Forflytningsveiledere gir tilbakemeldinger om at de ikke får frigjort tid til opplæringstiltak. Manglende forflytningshjelpemidler (verktøy) og manglende øvingsrom med seng går igjen som utfordringer. Dette gjelder spesielt i hjemmebaserte tjenester. Systemet med sentral opplæring av forflytningsveiledere har ikke lange tradisjoner i Bærum kommune. Tidligere har spesialkompetansen på forflytningsteknikk ligget hos fysioterapeuter og ergoterapeuter, eksempelvis i forhold til ergonomi, naturlig bevegelsesmønster og brukers fysiske muligheter, samt aktiviteter i dagliglivet og bruk av hjelpemidler. Svakheten med dette er blant annet at kompetansen er mindre brukernær og tilgangen på disse personellgruppene er begrenset. Rollemodellene bør være mest mulig synlig og tilgjengelig i avdelingen og ha detaljkunnskap om brukere og interne arbeidsforhold. Det antas at få avdelinger kan dokumentere en kontinuerlig og systematisk opplæring i forflytning. I henhold til Arbeidsmiljøloven er dette et krav, ref./1/. Hyppighet, antall deltagere og innhold i forflytningskurs varierer mellom avdelingene. Avdelingsleder har begrenset oversikt over hvem som har gjennomført hvilken opplæring. Dette er en svakhet ved et eventuelt tilsyn, ved behov for granskning etter skade/fall eller ved innskjerping av forflytningsrutiner i avdelingen. Pilotprosjektet tar sikte på å prøve ut i praksis hva som må til for å oppfylle Arbeidsmiljlovens krav i forhold til rutiner, hjelpemidler (verktøy), opplæring og dokumentasjon. I hjemmetjenesten søkes nødvendige forflytningshjelpemidler til den enkelte bruker gjennom NAV. Søknaden fylles ut av kommuneergoterapeut etter vurderingsbesøk. Det kan ta tid før ergoterapeut har fått sendt søknad. Det går ofte flere uker før hjelpemiddelet er på plass hos bruker. Prosessen forutsetter at alle ansatte i hjemmetjenesten er kjent med at det finnes gode forflytningshjelpemidler og melder behovet til ergoteraputen. Erfaringsmessig er kunnskap om tekniske hjelpemidler blant ansatte i pleie og omsorgssektoren varierende. Økt bruk av ufaglært personell øker dette kunnskapsgapet. Hjemmebaserte tjenester har ingen egne verktøy til å utføre krevende og skiftende forflytningsoppgaver. Når en bruker er i dårlig form eller andre uventede situasjoner oppstår har ansatte bare sine to hender og rå kraft å benytte. I beste fall er de to om de tyngste oppgavene. Prosjektet tar utgangspunkt i at avdelinger i hjemmebaserte tjenester bør ha et minimum av forflytningsverktøy tilgjengelig for å redusere de ansattes fysiske belastninger. 2.4 Evalueringsverktøy For å evaluere effekten av de planlagte tiltakene på avdelingsnivå var det nødvendig å utarbeide en brukerundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse for ansatte. Prosjektleder er ikke kjent med eksisterende alternativer til dokumentasjon av brukers egen opplevelse av å motta hjelp til forflytning. Dette bekreftes av medarbeider i prosjektet, professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud. og støttes av fysioterapeut M.Ph Per Halvor Lunde, som er ansvarlig for undervisningen på kommunens sentrale opplæring av forflytningsveiledere. Det er videre Side 5 av 60

6 generelt mindre dokumentasjon i litteraturen om hjemmeboende enn beboere i sykehus eller annen institusjon. Spørreskjemaene, som ble utarbeidet for henholdsvis bruker og ansatt, hadde flere sammenfallende spørsmål. Dette ut i fra en erkjennelse av at opplevd kvalitet for brukere ved forflytning ofte henger sammen med god arbeidsteknikk og redusert arbeidsbelastning hos ansatte. Sitat fra brukere jeg tør ikke å flytte meg over til rullestolen sammen med NN eller det er så vondt å stå i ståheisen mens de kjører meg ut på badet har gjort det ekstra meningsfylt å lage og gjennomføre en brukerundersøkelse. Side 6 av 60

7 3 Mål for prosjektet 3.1 Overordnet mål I henhold til Prosjektdirektivet skal prosjektet bidra til at: Avdelingen kan dokumentere en kontinuerlig og systematisk opplæring i forflytning se kap.8, ref./1/. Bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning og ansatte opplever en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning. 3.2 Resultatmål Resultatmålene for prosjektet er at avdelingen skal kunne dokumentere: 1. Avdelingens forflytningskompetanse 2. En intern opplæringsplan i forflytning 3. Et meldesystem som raskt bistår den enkelte ved vanskelige forflytninger 4. Oversikt over forflytningshjelpemidler 5. Interne forflytningsprosedyrer 6. Bruker opplever en trygg forflytning og stor grad av egenaktivitet 7. Ansatte har en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning. 3.3 Tiltak Tiltak i avdelingen Tiltak som er gjennomført i avdelingen i løpet av prosjektet: Det er gjennomført fire kurs i forflytningsteknikk for ansatte på avdelingen. I tillegg er det gjennomført syv forflytningsveiledninger for enkeltansatte eller mindre grupper. Veiledning på natt er også gjennomført. Ansatte har fylt ut personlige sjekklister som gir oversikt over hvilken opplæring de har fått. Forflytningsveilederne fører oversikt over hvem som har deltatt på interne kurs. På denne måten dokumenteres forflytningskompetansen i avdelingen, ref. kap. 3.2, pkt.1. Det er utarbeidet en HMS-plan for forflytning som synliggjør ansvarsdelingen mellom avdelingsleder, forflytningsveileder og ansatte, ref. kap. 3.2, pkt.2. Tilbakemeldingsskjema for vanskelige forflytninger benyttes for å sikre kommunikasjonen mellom ansatte og forflytningsveileder og oppfølgning av problemsituasjoner, ref. kap. 3.2, pkt.3. Intern forflytningsprosedyre er inkludert i HMS-planen, ref. kap. 3.2, pkt.4. Forflytningsveilderne har en perm tilgjengelig i avdelingen der oversikt over forflytningshjelpemidler som foreligger, ref. kap. 3.2, pkt.4. Det er kjøpt inn enkle forflytningshjelpemidler. Disse hjelpemidlene oppbevares lett tilgjengelig for alle ansatte. Side 7 av 60

8 3.3.2 Brukerundersøkelse Prosjektet har utarbeidet en brukerundersøkelse der brukers egen opplevelse av hjelp til forflytning har hovedfokus for å evaluere overordnet mål, ref. kap Bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning. I tillegg til bakgrunnsspørsmål er det spørsmål om brukers forflytningsbehov, hvilke situasjoner de mottar hjelp og om hjelpen oppleves tilstrekkelig. Sentrale spørsmål er smerte under forflytning, egen deltagelse, utrygghet og fall. Bruk av hjelpemidler og samarbeid i forflytningsssituasjoner (tempo, kommunikasjon, m.m.) er også inkludert i spørreskjemaet. Det er utarbeidet en elektronisk versjon av brukerundersøkelsen i SurveyXact, som er Bærum kommunes leverandør av elektroniske kartleggingsverktøy. Spørreundersøkelsen var planlagt gjennomført før og etter tiltak i avdelingen som intern opplæring i forflytningsteknikk, innkjøp av enkle forflytningshjelpemidler og implementering av internt forflytningssystem. Undersøkelsen ble kun gjennomført en gang ved prosjektstart. Brukerne som ble inkludert i undersøkelsen mottok hjelp/tilsyn til forflytninger fra hjemmebaserte tjenester, avdeling Atriumgården. Av totalt 53 brukere i avdelingen ble 19 vurdert av ansatte til å ha behov for hjelp til forflytning. Til sammen 17 av 19 aktuelle brukere gjennomførte undersøkelsen. Med 17 respondenter må man være forsiktig med å trekke konklusjoner, men resultatene har likevel interesse da dette er et område som så langt prosjektet erfarer ikke er dokumentert tidligere. Resultatene fra brukerundersøkelsen er vist i tabell, ref. Vedlegg A Arbeidsmiljøundersøkelse For å kunne evaluere overordnet mål 3.1 med hensyn til om at ansatte har en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning ble det utarbeidet en arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forflytning av brukere i hjemmebaserte tjenester. I tillegg til spørsmål om konkret arbeidsbelastning og smerter inngår spørsmål om bolig, plassforhold og hjelpemidler er inkludert. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen er tenkt kombinert med brukerundersøkelsen, som også er utarbeidet i forbindelse med prosjektet. Flere tema er sammenfallende i den hensikt å få et inntrykk av om ansatte og brukere vurderer samme forhold likt. Eksempler på slike tema er brukers eventuelle smerter under forflytning assistert av ansatte, brukers egenaktivitet, tempo og samspill under forflytning samt utrygghet, skade, fall og bruk av hjelpemidler. Det er laget en elektronisk versjon i SurveyXact. Planen var å gjennomføre kartleggingen før og etter intern opplæring og innføring av forbedrede interne forflytningsrutiner på 2 ulike avdelinger i hjemmebaserte tjenester. Av forskjellige grunner ble undersøkelsen gjennomført bare en gang på en avdeling under prosjektperioden. Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen må derfor sees som en statusrapport for den aktuelle avdelingen og som en pilot for videre bruk av spørreundersøkelsen, ref. Vedlegg B. Det må utvises varsomhet med å trekke konklusjoner ut fra en undersøkelse med 17 respondenter. Side 8 av 60

9 4 Gjennomføring 4.1 Prosjektleder Prosjektet er utført av spesialfysioterapeut Astrid Fjeldheim i 20 %-stilling ved Utviklingssenter for hjemmetjenester Akershus. Til daglig er prosjektlederen ansatt ved Avdeling Rehabilitering, Bærum kommune. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppe for Utviklingssenter for hjemmetjenester Akershus, Bærum kommune: Leder: Evelyn Jakobsen, distriktsleder pleie og omsorg Sekretær: Berit Skjerve, prosjektleder Rigmor Rytter Axelsen, tjenesteleder kommunehelse Audny Fjæra, Hovedtillitsvalgt Tove Hamborg, Hovedtillitsvalgt Samarbeidspartnere: Professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud, rådgiver i forhold til brukerundersøkelsen. Førstelektor Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole. 4.3 Prosjektgruppe Avdelingssykepleier Synnøve Størseth Faglig rådgiver Kari Kongshavn Forflytningsveileder Milos Alvirovic Forflytningsveilder Annika Reimendal 4.4 Prosjektplan Opprinnelig plan var gjennomføring på 2 avdelinger i hjemmebaserte tjenester i perioden Det var planlagt bruker- og ansattundersøkelser før og etter en 6 måneders implementeringsperiode for å evaluere effekt av planlagte tiltak. Prosjektet ble gjennomført som følger: Samarbeid med endelig avdeling ble etablert mai 2011 Brukerundersøkelsen ble gjennomført i august/september 2011 og Arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført i november Innkjøp av forflytningshjelpemidler, interne kurs/veiledninger og dokumentasjon gjennomført i perioden juni desember Det ble ikke gjennomført etterundersøkelse av brukere eller arbeidsmiljø på grunn av overskredet opprinnelig tidsramme for prosjektet. Samarbeidet med avdelingen ble avsluttet i januar Sluttrapporten ble utgitt mars Side 9 av 60

10 4.4.1 Avdeling Det var planlagt å gjennomføre prosjektet i hjemme tjenesten på to ulike avdelinger. To avdelinger var ønskelig for at resultatene av prosjektet skulle være mindre avhengig av lokale forhold og for å få tilstrekkelig med respondenter på bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsene. Det viste seg vanskelig å finne to motiverte avdelinger i en ellers presset tjeneste. Tidlige tilbakemeldinger var at brukere og ansatte var lei av undersøkelser og at brukere i flere avdelinger i hjemmebaserte tjenester hadde lite behov for hjelp til forflytning. Avdelingene var nylig omorganisert og hadde fokus på interne forhold. Opprinnelig tidsramme var satt til et år. Oppstart på første avdeling var i november Det ble avholdt 4 møter og 2 ansatte deltok på forflytningsveilederkurs. Interne forhold gjorde at samarbeidet ble usammenhengende. Det ble forsøkt å inkludere en annen avdeling i samme distrikt uten at dette førte frem da de også var i gang med et annet pågående prosjekt. Samarbeidet ble avsluttet i april Prosjektets samarbeidspartner ble til slutt avdeling Atriumgården i Sandvika distrikt. Samarbeidet ble etablert i mai 2010 og ble sluttført i januar Boligforhold Avdeling Atriumgården er noe atypisk for hjemmebaserte tjenester i og med at den yter tjenester til brukere primært i bolig med service. De ansatte har kontor/base i første etasje. Leilighetskomplekset ligger sentralt i Sandvika og har en kombinasjon av 50 leiligheter i bolig med service og 57 selveierleiligheter. Private leiligheter ( m 2 ) og bolig med service leiligheter (50 70 m 2 ) er fordelt på forskjellige oppganger, men er for øvrig tilnærmet like bygningsmessig. Leilighetene er på et plan og det er heis i oppgangen. Mellom leilighetene og fellesarealer/utgang er det tunge dører med terskler, som gir redusert selvstendighet for enkelte brukere. De private leilighetene har mer personlig innredning i forhold til gulvbelegg, skap og annet fastmontert inventar Praktisk gjennomføring avdeling Prosjektgruppemøter Det har vært avholdt 7 møter i avdelingen med en varighet på 1 1,5 time. Faglig rådgiver har deltatt på 3 av møtene. Få møter har vært fulltallige. Forflytningsveilederne har endret turnus underveis og en jobbet nattevakter en periode. En forflytningsveileder jobbet 14-dagers turnus fast. Likevel har samarbeidet vært veldig godt. Det har vært avgjørende at vi alle har hatt et grunnleggende ønske om å få dette til. Avdelingsleder har bidratt positivt med rask respons på alle henvendelser fra prosjektleder. Jevnlig kontakt på e-post har også blitt benyttet internt i gruppen. Prosjektleder har prioritert å lage skriftlige referater fra alle møter og raskt distribuere disse for å styrke kontinuiteten i arbeidet. Andre møter Kick-off ble holdt for personalet for å informere om prosjektet. Prosjektleder og forflytningsveilederne presenterte sine konkrete planer for forflytningsarbeidet i avdelingen. Side 10 av 60

11 Forflytningsveiledere og prosjektleder har i tillegg hatt samarbeidsmøter ved behov, sammen eller enkeltvis. Disse møtene har hatt en varighet på 1 3 timer. Temaene for disse møtene har vært: valg og bestilling av forflytningshjelpemidler opplæring og gjennomføring av bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsen planlegging og innhold av interne forflytningskurs interne prosedyrer oppbevaring/merking av forflytningshjelpemidler oversikt over interne kurs/enkelt veiledninger erfaringsutveksling. Prosjektleder har også orientert styringsgruppen 2 ganger i prosjektperioden og deltatt med stand på to Fagdager for Utviklingssenter for hjemmetjenester, Akershus. Søknad om tilretteleggingstilskudd Faglig rådgiver bistod avdelingsleder med å utforme søknad til NAV om tilretteleggingstilskudd for grupper. Totalt ble det søkt om kr Det ble gitt tilskudd for kr , ref. Vedlegg H. Bestilling av forflytningshjelpemidler På grunn av redusert tilskudd i forhold til søknaden, var det nødvendig å omprioritere innkjøpslisten for hjelpemidler. Blant annet ble det besluttet å oppgi innkjøp av StandUP løftesete (løfte bruker opp fra gulv) til fordel for flere fleksible mindre hjelpemidler. Forflytningsveileder og prosjektleder samarbeidet om utvalg og bestilling av disse, ref. Vedlegg C. HMS-plan, forflytning Prosjektet har utarbeidet en plan for avdelingens forflytningsarbeid. Her beskrives avdelingens kompetanse, ansvarsdeling mellom forflytningsveileder og avdelingsleder og lokal forflytningsprosedyre. Prosedyre opp fra gulv Ansatte i Bærum kommune skal ikke løfte bruker opp fra gulvet, se kap.8, ref./2/. Behov for personløfter var meldt fra ansatte når bruker som ikke hadde egen personløfter falt. Det ble laget en intern Opp fra gulvet prosedyre med utgangspunkt i en konkret personløfter. Denne var tidligere kun i sporadisk bruk, ref. Vedlegg C. Opplæring Ved prosjektstart hadde forflytningsveilederne allerede gjennomgått kommunens sentrale opplæring i forflytningsteknikk. I løpet av prosjektperioden avholdt forflytningsveilederne fire interne forflytningskurs, hvorav to kurs var på 2 timer og to kurs på 1,5 timer. Avdelingen disponerte ingen egnede lokaler eller seng til internundervisning. De to første kursene ble holdt i et hjørne av vestibylen bak to skjermbrett. Da de to neste kursene skulle holdes ble det gjort plass til en seng i brukernes treningsrom. En seng som ikke var i bruk i øyeblikket ble benyttet. I salen var det også treningsbenker som kunne benyttes ved behov. Både brukere og ansatte er fornøyd med denne løsningen. I tillegg til kurs er det gjennomført syv individuelle veiledninger av en eller flere ansatte i konkrete forflytningssituasjoner. Det er også gjennomført veiledninger på natt da den ene forflytningsveilederen jobbet nattevakter en periode. Side 11 av 60

12 Forflytningsperm Forflytningsveilederne opprettet en forflytningsperm som er tilgjengelig på felleskontoret. Der oppbevarer forflytningsveilederne de ansattes signerte sjekklister/dokumentasjon på mottatt opplæring. Videre inneholder forflytningspermen en oversikt over ansatte som har deltatt på kurs og interne veiledninger. På denne måten ivaretas arbeidsmiljølovens krav om dokumentasjon av systematisk opplæring i forflytning. Ansatte har krav på opplæring men også ansvar for å følge opp at de får fylt ut egen sjekkliste og å følge arbeidsstedets prosedyrer. Forflytningspermen inneholder også en oversikt over tilgjengelige forflytningshjelpemidler og firma der de er kjøpt for eventuell senere bestilling. I tillegg finnes annen generell informasjon om forflytning. Tilbakemeldingsskjema Det er laget et skjema for tilbakemelding av vanskelige forflytninger, ref. Vedlegg G. Dette er plassert på oppslagstavlen på kontoret. Her kan ansatte kort beskrive vanskelige forflytninger. Forflytningsveileder kvitterer på skjemaet når han/hun har planlagt veiledning i forhold til den aktuelle situasjon Brukerundersøkelse Prosjektet har utarbeidet et skjema for brukerundersøkelse. Hensikten med brukerundersøkelsen var å evaluere effekten for brukerne av planlagte tiltak i avdelingen, ref. kap. 3.1 Overordnet mål. Prosjektleder har i samarbeid med professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud, ikke funnet andre dokumenterte brukerundersøkelser med hovedfokus på forflytning. Dokumenterte studier om forflytning av pasienter/brukere er gjennomgående vinklet mot de ansattes arbeidsforhold. Fokus har vært et ergonomisk perspektiv hvor ansatte kartlegges ved selvrapportering eller av tredjepart i den hensikt å få ned sykefraværet. Bærum kommunes årlige brukerundersøkelse har for øvrig ikke spesifikke spørsmål om forflytning. Svarprosenten for brukerundersøkelsen for hjemmebaserte tjenester i Bærum 2010 var på 53 %. I prosjektets brukerundersøkelse var tilsvarende svarprosent på ca. 90 %. Godkjenning Ved henvendelse til Regional Etisk komité (REK) i forkant av gjennomføring ble det avklart at undersøkelsen ikke krevde REK s forhåndsgodkjenning. Dette på grunn av at kartlegging og kvalitetsarbeid ligger utenfor deres mandat. Anonyme data faller også utenfor mandatet. Norsk Samfunnsvitenskgpelog Datatjeneste, NSD, opplyste at personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse dersom opplysningene ikke kan knyttes til enkeltpersoner, dvs. er anonyme og ikke benytter referansenummer som kan knyttes til en person. Det ble i undersøkelsen ikke spurt om helseopplysninger, men om hjelpebehov og egen opplevelse av situasjoner knyttet til en kommunal tjeneste. Definisjoner I brukerundersøkelsen er følgende definisjoner benyttet: Forflytning er å flytte seg i sengen, ut av sengen, over til stol, lenger inn i stolen, opp og stå, sette seg, følge når du går, tilsyn/tilrettelegging/fysisk hjelp til dusj eller toalettbesøk. Med andre ord, når en annen person er til stede for at du kan forflytte deg trygt, også ved behov for bare tilsyn. Side 12 av 60

13 Tilsyn er at en person er til stede for å trygge deg når du skal bevege deg, kle deg eller stelle deg uten å hjelpe deg fysisk eller holde i deg. Tilrettelegging er at hjelperen gjør endringer eller forberedelser i dine omgivelser så du lettere kan bevege deg. Som for eksempel å sette rullestolen nærmere sengekanten eller hente/plassere andre hjelpemidler Fysisk hjelp er når hjelperen eller hjelperne støtter deg eller holder i deg når de hjelper deg å forflytte deg. Annen hjelp, som hjelp til å spise, hjelp til å ta medisiner, sår stell, hår/fotpleie er ikke definert som forflytning her. Hjelpemidler er her definert som: glidelaken av noe slag, stikklaken, personheis, ståheis, forflytningsbrett, forflytningsbelte, dreieskive, Gripostang, ganghjelpemiddel eller rullestol. Med skade menes her: blåmerke, hevelse, hudavskrapning, ut av ledd eller brudd. Kommentarer til definisjonene Tilsyn er inkludert som en form for forflytningshjelp. Mange brukere trenger dette tilsynet for å tørre å gjennomføre enkelte forflytninger. De trenger at en person er til stede uten at de behøver fysisk hjelp. Når tilsyn inkluderes får man det reelle antall brukere som trenger personhjelp til forflytning. Tilsyn er også et begrep som benyttes i IPLOS (Individbasert pleieog omsorgsstatistikk). Brukere Brukerne på avdelingen der brukerundersøkelsen ble gjennomført omfattet 55 beboere, som mottok pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Brukerne bodde i bolig med service eller private leiligheter. Det faste personalet vurderte at 19 av brukerne hadde et forflytningsbehov i henhold til brukerundersøkelsens ovennevnte definisjon. Av disse hadde 12 et behov for fysisk personhjelp. Av disse var 5 brukere overvektige. En av de 19 aktuelle beboerne var på reise og en reserverte seg mot å delta. Til sammen 17 respondenter gjennomførte brukerundersøkelsen. Brukere i hjemmebaserte tjenester er en resursskrevende brukergruppe med utstrakt behov for hjelp til å besvare et spørreskjema. De har liten utholdenhet, ofte redusert syn og/eller hørsel, samt varierende dagsform og kognisjon. I tillegg er de også en sårbar gruppe som ikke ønsker å klage. Det opplevdes underveis som en fordel at prosjektleder var en nøytral person i forhold til tjenesteyter. At undersøkelsen hadde et kvalitetsforbedringsmål ble kommentert av brukere som positivt. Gjennomføring Brukerundersøkelsen ble gjennomført med bærbar pc og mobilt bredbånd hjemme hos bruker. Prosjektleder fylte ut spørreskjemaet sammen med 14 av de 17 inkluderte. De øvrige ble gjennomført av forflytningsveileder. Tid for gjennomføring av undersøkelsen ble avtalt med bruker av det faste personalet og bruker fikk skriftlig informasjon av prosjektleder. Undersøkelsen ble gjennomført anonymt. Det ble planlagt å føre logg for hvert intervju hvis det skulle være flere intervjuere. På denne måten kunne de dele tilbakemeldinger om bruk av maskiner, kartleggingsskjemaet, eller andre praktiske erfaringer. Loggen ble ikke benyttet slik undersøkelsen ble gjennomført. Side 13 av 60

14 Det var mange praktiske vansker med elektronisk gjennomføring. En forflytningsveileder hadde ikke aktiv påloggings-id og det tok tid å få dette i orden. Forflytningsveileder som hadde aktiv bruker-id hadde likevel vansker med å benytte linken til undersøkelsen. To bærbare pc-er som ble benyttet hadde liten kapasitet og måtte kontinuerlig benyttes med tilkoblet lader. Besvarte punkter på spørreskjemaet kunne ikke lagres underveis. Dersom nettilgangen ble brutt underveis måtte spørreskjemaet i sin helhet fylles inn på nytt. Henting og levering av pcene måtte avtales mellom prosjektleder og forflytningsveiledere. Undersøkelsen ble først laget i Questback, kommunenes daværende leverandør av spørreundersøkelsesverktøy. Da undersøkelsen skulle gjennomføres hadde kommunen reforhandlet sin leverandøravtale og undersøkelsen ble konvertert til SurveyXact der den nå ligger Arbeidsmiljøundersøkelse Prosjektleder ble ved prosjektstart anbefalt av ledere for hjemmebaserte tjenester om å gjennomføre arbeidsmiljøkartleggingen i papirversjon. Elektronisk gjennomføring ble likevel valgt fordi kommunens medarbeiderundersøkelse primært gjennomføres elektronisk (med en svarprosent på 71 % for hjemmebaserte tjenester i 2011) og fordi det ville være for resursskrevende å gjennomføre undersøkelsen på to tjenestesteder på papir med basis i en 20 % prosjektlederstilling. Prosjektleder måtte da selv registrere informasjonen elektronisk for å kunne etterbehandle materialet. Det ble lagt en lenke til arbeidsmiljøundersøkelsen Forflytning/arbeidsmiljø på siden til Atriumgården-bms i Ansattportalen til Bærum kommune. Her kom ansatte direkte inn på spørreskjemaet. Avdelingsleder erfarte at det var behov for tett oppfølgning/ veiledning av de ansatte for å få gjennomført undersøkelsen elektronisk. Anslagsvis tok det ca 25 minutter å besvare spørreskjemaet. Flere ansatte kom ikke inn på Ansattportalen på grunn av manglende passord, forglemt lånt passord, og vanskeligheter med å frigjøre tid. Basert på dette anbefaler prosjektet at arbeidsmiljøundersøkelser i nær fremtid gjennomføres på papir. Undersøkelsen ble besvart av 17 av totalt 30 ansatte (ca.57 %). Til sammenlikning var svarprosenten i kommunens medarbeiderundersøkelse i hjemmebaserte tjenester i %. Side 14 av 60

15 5 Resultater Dette kapittelet omfatter resultater fra: Implementering av nye rutiner i avdelingen Brukerundersøkelse Arbeidsmiljøundersøkelsen 5.1 Implementering av nye rutiner i avdelingen Nye rutiner i avdelingen omfattet: Det er utarbeidet en intern opplæringsplan for forflytning i avdelingen Avdelingen kan dokumentere intern forflytningskompetanse Forflytningsveilederne gjennomfører interne kurs i forflytningsteknikk og systematisk individuell veiledning av ansatte Tilbakemeldingsskjema for vanskelige forflytninger benyttes Det foreligger en oversikt over avdelingens forflytningshjelpemidler Dete er utarbeidet en intern forflytningsprosedyre Opp fra gulv. 5.2 Brukerundersøkelsen Det foreligger en elektronisk versjon av brukerundersøkelsen i SurveyXact i Bærum kommune. Det er gjennomført en pilot med denne i Pleie og Omsorg, hjemmebaserte tjenester, Atriumgården bolig med service. Hensikten med brukerundersøkelsen var å kunne evaluere planlagte tiltak i avdelingen og dokumentere overordnet mål bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning, ref. kap I tillegg er brukerperspektivet lite dokumentert tidligere når det gjelder forflytning Resultater fra brukerundersøkelsen Totalt 53 brukere mottok tjenester fra avdeling Pleie og omsorg, Atriumgården. Av disse mottok 19 hjelp til forflytning etter brukerundersøkelsens definisjon. 17 brukere gjennomførte undersøkelsen, hvorav 9 menn og 8 kvinner. Av de to som ikke deltok var en på reise og en reserverte seg mot å delta. Tre av brukerne var mellom år, 8 var 67 til 79 år og 6 var mellom 80 og 89 år. 15 brukere bodde i bolig med service og 2 bodde i privat leilighet. Hos 9 av brukerne var det gjort enkle boligtilpasninger, se Vedlegg A, ref. figur 1 og 2. Resultatene er inndelt i hovedresultater, andre viktige resultater og øvrige resultater. Hovedresultater Følgende hovedresultater om trygghet og egenaktivitet, ref. kap Av 17 respondenter svarte 15 at de sjelden eller aldri er utrygg under forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 19. Likevel svarer en bruker at han/hun som regel er utrygg og 8 at de sjelden er utrygge. I forhold til egenaktivitet i forskjellige forflytningssituasjoner scoret brukerne seg generelt høyt, se Vedlegg A, ref. figur 12. Ingen årsaker til lav egenaktivitet skiller seg ut, se Vedlegg A, ref. figur 13. Side 15 av 60

16 Andre viktige resultater Følgende resultater dokumenterer et udekket hjelpebehov og sterke smerter: Av 17 brukere svarer 6 nei på spørsmål om de får hjelp til forflytning ofte nok. Ved hjelp til forflytning og under egenaktivitet anga et par brukere en smertescore på 8 9 på en skala fra Øvrige resultater Selv i en så tilrettelagt moderne bolig svarer brukerne at: - det er terskler i boligen som jeg må over daglig (4 brukere), - det er liten plass til den som skal hjelpe meg med forflytninger (4 brukere) og - det er liten plass hvis jeg trenger hjelpemidler til å forflytte meg (5 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 2. På spørsmål om hjelpebehov svarte brukerne at: - de mottar forflytningshjelp fra andre enn ansatte (6 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 3. - det er tilstrekkelig med hjelp fra 1 ansatt (7 brukere) - de trenger hjelp av 2 ansatte i de mest krevende forflytningene (9 brukere) - trenger hjelp av 3 ansatte (1 bruker), se Vedlegg A, ref. figur 4. Hjelp til forflytning per døgn: - 14 brukere mottok hjelp til forflytning 1 5 ganger i døgnet - 3 brukere fikk hjelp > 5 ganger i døgnet, se Vedlegg A, ref. figur 5-6 brukere svarer nei på de får hjelp til forflytning ofte nok Det er ikke holdepunkter for om det er de som mottar hjelp >5 ganger pr. døgn eller 1 5 ganger per døgn som har behov for mer hjelp, se Vedlegg A, ref. figur 6. Behov for fysisk hjelp, tilrettelegging eller tilsyn i forskjellige situasjoner: Den situasjonen der flest brukere har behov for fysisk hjelp er til dusj (15 brukere) og på- /avkledningssituasjon (15 brukere). - 6 brukere mottar fysisk hjelp til forflytning på natten - 12 brukere må ha fysisk hjelp med å vaske seg - 9 brukere mottar hjelp med elastiske strømper - 7 brukere må ha fysisk hjelp for å komme opp i sengen og - 6 for å komme ut av sengen, se Vedlegg A, ref. figur 7, 8 og 9. Bruk av hjelpemidler ved forflytning: - 16 brukere benytter forflytningshjelpemidler, se Vedlegg A, ref. figur Av disse benytter 7 brukere et ganghjelpemiddel og 9 benytter rullestol. Situasjonen der flest benytter hjelpemidler er når de går/står/beveger seg innendørs. - 4 brukere benytter personheis/ståheis) - 4 brukere benytter Gripostang - 4 brukere benytter stikklaken/slide/silkelaken, se Vedlegg A, ref. figur 11. Samarbeid, tempo og planlegging under forflytning: - 11 brukere rapporterer at både de og hjelper bestemmer i forflytningssituasjonen. 5 brukere svarer at det er de selv som bestemmer i forflytningssituasjonen. - Ingen brukere svarer at hjelper bestemmer, se Vedlegg A, ref. figur brukere svarer at forflytningen alltid skjer i deres tempo og 9 svarer at den som regel gjør det, se Vedlegg A, ref. figur 15. Når det gjelder planlegging før forflytning svarer 14 brukere at de som regel/alltid blir spurt hvordan de vil forflytte seg, se Vedlegg A, ref. Side 16 av 60

17 figur 17. En bruker svarer i kommentarfeltet at de fleste hjelperne kjenner meg og trenger ikke spørre. En annen svarer: jeg blir sjelden spurt, de kjenner meg, de som ikke kjenner meg forteller jeg hvordan de skal gjøre det brukere svarer at pleier alltid/som regel informerer om hva som er planen for forflytningen før gjennomføring. 3 svarer at det sjelden skjer og 1 svarer aldri, se Vedlegg A, ref. figur 18. Utrygghet ved forflytning: - En bruker svarer at han/hun er utrygg som regel når han/hun får hjelp til å forflytte seg. - Den situasjonen der flest oppgir å være utrygge når de får hjelp til forflytning er når de reiser-/setter seg i stol (5) og når de går (3), se Vedlegg A, ref. figur 20. I kommentarfeltet beskriver en bruker at hun/han er utrygg ved forflytninger når ukjent personale kommer alene. - Svarene på om bruker sier ifra til hjelper at de er utrygge fordeler seg jevnt på svaralternativene; alltid/ som regel/ sjelden/ aldri, se Vedlegg A, ref. figur 21. Smerter: Brukerne ble spurt om smerter i ro, under egenaktivitet og når de fikk hjelp til å forflytte seg. Smertene ble angitt på en skala fra Smerter ved egenaktivitet, se Vedlegg A, ref. figur 22: - Under egenaktivitet oppga et par brukere en smertescore på 8 9 i stående, gående, når de skulle inn/ut av sengen, ved av/påkledning og når de reiste/satte seg. - Reise/sette seg ga høyest gjennomsnittlige smertescore (7,25). - Den enkeltsituasjonen flest brukere (6) oppga smerte ved egenaktivitet var når de skulle inn/ut av sengen. Smerter i ro, se Vedlegg A, ref. figur 22: - brukere oppga også hvile smerter i liggende og sittende, men smertescoren var betydelig lavere (gjennomsnitt på 3-4). Smerter ved personhjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 22: Når brukerne mottok hjelp gjentok bildet seg med enkelte brukere med høye smerteverdier (8 9) i alle aktuelle aktiviteter. - Situasjonen Når jeg får hjelp til å gå ga høyest gjennomsnittlige smertescore (6). - Flest brukere oppga smerter når jeg får hjelp til av/påkledning (7) og når jeg får hjelp inn/ut av sengen (6). Skade ved hjelp til forflytning: - av 16 brukere har 3 opplevd skader når de har fått hjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 23., hvorav ett brudd og 2 brukere med blåmerker, se Vedlegg A, ref. figur Skadesituasjon var sittende/stående aktivitet (3), av/påkledning (1). - Ingen skader ved forflytning ved/i sengen, se Vedlegg A, ref. figur 25. Det ble ikke spurt om skader under egenaktiviteter. Fall under forflyning - 9 brukere hadde opplevd fall i forflytningssituasjoner uten personalet til stede - 2 brukere hadde opplevd fall da de hadde hjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 26. Fallsituasjon med personalet til stede var da jeg gikk eller stod (2 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 27. Kommentarer fra brukerne om forslag som kan forbedre hjelpen du mottar til å forflytte deg kan deles inn i de tre hovedgruppene hjelpetilbud, fremkommelighet og hjelpemidler: Side 17 av 60

18 Hjelpetilbud: svært fornøyd med den hjelpen jeg mottar, personalet er for få/har det for travelt og behov for mer hjelp om natten - Fremkommelighet: vanskelig å trille rollator over dørterskel plan 2 inn til heisrommet, bedre terskeleliminator ut til terrasse og utgangsdør fra leilighet og vanskelig å utløse døråpner på heisen - Hjelpemidler: jeg ønsker at flere bruker sklihjelpemiddel når jeg skal ha på elastiske strømper, behov for hjelpemidler når jeg skal opp fra gulvet, jeg ønsker at forflytningsbeltet benyttes, ønsker hjertebrett og ønsker flere håndtak Diskusjon til resultatene fra brukerundersøkelsen Svarprosenten i brukerundersøkelsen er ca. 89 % og vurderes som høy. At prosjektleder selv var intervjuer hos de fleste brukerne og kunne oppsøke bruker i eget hjem var viktig. Det var også viktig at intervjuet var avtalt på forhånd. En erfaring fra undersøkelsen er at intervjuer i praksis bør gjennomføre selve utfyllingen av skjemaet. Det er behov for tilleggsinformasjon og repetisjoner underveis. Et av prosjektets hovedmål var at bruker skal oppleve trygghet under forflytning. Undersøkelsen bekrefter brukernes opplevelse av trygghet. Likevel svarer en bruker at han/hun som regel er utrygg og 8 at de sjelden er utrygge. Hvis dette materialet er representativt for resten av hjemmebaserte tjenester er det altså mange som er utrygge når de forflyttes. Enkelte brukere er grunnleggende utrygge og engstelige av legning. Disse vil bare ha behov for mer av det som er god kvalitet for forflytning av alle brukere, kjent personale, ro, kjente hjelpemidler og metoder. En trygg bruker er en mer aktiv bruker. Boligen der brukerundersøkelsen er gjennomført er over middels tilrettelagt for brukere med redusert funksjon i forhold til andre boliger der brukere mottar hjelp fra hjemmebaserte tjenester. Til tross for en tilrettelagt bolig opplever flere brukere hindringer i form av terskler og trinn de må over daglig og liten arbeidsplass til hjelpere og hjelpemidler. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig at det eksempelvis er heis i en bolig. For både brukere og personalet er det viktig at adkomst til oppgang/heis er uten hindringer som tunge dører og terskler. Bruk av hjelpemidler øker plassbehovet vesentlig for brukere og ansatte. Brukerne bekrefter her at de har lagt merke til at ansatte har for liten plass i forflytningssituasjoner. Dette bør tas med ved planlegging av framtidige tilrettelegging av boliger for brukere med funksjonshindringer. Spørsmålene om egenaktivitet og samspill mellom bruker og ansatt var vanskelige å svare på. Forflytning er bare noe som skjer uten at bruker vanligvis tenker mye over dette. Det blir en vane både for bruker og ansatte. Grensen mellom hvem som bidrar med hva viskes ut. Dette er med på å gjøre arbeidet effektivt. Det var påfallende hvor vanskelig det var for enkelte brukere å skille mellom hva de bidro med selv og hvor mye hjelperen utførte av selve forflytningen. Side 18 av 60

19 Bruk av hjelpemidler og kommunikasjonen mellom bruker og ansatt kunne også være nokså vagt for brukerne. Forklaringen på dette kan være en lett redusert kognitiv evne hos bruker som gjør det vanskelig og tankemessig forestille seg noe som ikke foregår i øyeblikket. Det er like sannsynlig at en tilpasning til et gradvis økende hjelpebehov er at hjelpebehovet blir en del av selvbildet bevisst eller ubevisst og dermed vanskelig å beskrive. Det antas at ansatte gjensidig blir en del av denne gråsonen mellom hjelper og mottager. Når det gjelder forflytning har mange ansatte erfart at de ubevisst hjelper bruker mer enn nødvendig. Det krever kunnskap og bevissthet å kjenne bruker så godt at man vet hva som er best for bruker at han/hun gjør helt uten din hjelp. Ansatte må ha faglig bakgrunn for å avgjøre når de bør holde hendene på ryggen. Spørsmålet om bruker får hjelp ofte nok bør sannsynligvis endres i en fremtidig brukerundersøkelse. Det kan oppleves som om enkelte brukere aldri kan få nok hjelp. Når behovet for hjelp til forflytning skal kartlegges kan det være mer nyttig å spørre: hvor mange ganger ekstra ville du gjerne motta hjelp til forflytning dag/natt? Dette ville hjelpe bruker til å være konkret og hjelpe bruker og ansatte med å gjøre en avtale om framtidig hjelp. Responsen i forhold til hjelpebehov i forskjellige forflytningssituasjoner var som forventet. Når det gjelder bruk av hjelpemidler vil det ved fremtidig bruk av brukerundersøkelsen være en fordel å skille ganghjelpemidler og rullestol fra andre forflytningshjelpemidler. Dette ville gi et tydeligere bilde av hvilke forflytningsverktøy som er i bruk. Uansett er det viktig at de hjelpemidlene som er av interesse spesifiseres. For personalets del må resultatet fra undersøkelsen være en god attest på at de gjør en kvalitetsmessig god jobb. At så mange som 15 av 17 brukere opplever at forflytning alltid/som regel skjer i deres tempo er imponerende tatt tidspress og krevende oppgaver i betraktning. Tempo er avgjørende for effektive bevegelser som igjen gir trygghet og dermed høyere grad av egenaktivitet. Høy grad av egenaktivitet vedlikeholder brukers funksjonsevne og reduserer ansattes arbeidsbelastning. At scoren er så høy når det gjelder informasjon/kommunikasjon mellom bruker og ansatt før forflytning bekrefter også god kvalitet i forflytningsarbeidet, se Vedlegg A, ref. figur 17 og 18. Enkelte brukere hadde under forflytning svært høy score på smerteskalaen. For disse hadde det vært viktig, om mulig, å tilby mer smertestillende i hvert fall før av/påkledning, forflytning inn/ut av seng og vektbærende aktiviteter som reise seg/gange. Det er ingen holdepunkter for at det er hjelpen som gis som utløser smerter. Det må også nevnes at flere hadde hvilesmerter og smerter under egenaktivitet. Flere brukere rapporterte skader og fall under forflytning selv om det var få, se Vedlegg A, ref. figur 23 til 27. For denne brukergruppen er det sannsynligvis uunngåelig å hindre skader og fall uten urimelige aktivitets begrensninger. Tilpasset utstyr, god planlegging og samarbeid med bruker vil kunne forebygge skader/fall. Flest fall i denne undersøkelsen skjedde når bruker forflyttet seg uten hjelp. En kan anta at hyppig tilsyn/hjelp også vil forebygge fall og skader. Framtidig bruk av brukerundersøkelsen bør omfatte: hjelpebehov (hyppighet, antall hjelpere, off./priv., situasjon) boligforhold egenaktivitet egenkontroll tempo kommunikasjon forut for forflytningen smerter utrygghet skade Side 19 av 60

20 fall hjelpemidler 5.3 Arbeidsmiljøundersøkelsen Det foreligger en elektronisk versjon av arbeidsmiljøundersøkelsen i SurveyXact, i Bærum kommune. Det er gjennomført en pilot med denne på en avdeling i hjemmebaserte tjenester. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen kan ikke bekrefte overordnet mål: ansatte opplever en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning, ref. kap 3.1. Dette til tross for at resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen var positive. Prosjektet har ikke gjort erfaringer med hvor følsom undersøkelsen er for endringer på arbeidsstedet. Ved gjenbruk av spørreskjemaet kan mindre endringer forbedre verktøyet Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen På avdelingen der prosjektet ble gjennomført er det 30 ansatte, hvorav 17 fullførte undersøkelsen. Ufaglærte, hjelpepleiere og sykepleiere deltok. Det var god spredning mellom respondentene i forhold til ansettelsesvarighet og alder. Som forventet var flest respondenter kvinner (vedlegg B). Resultatene fra undersøkelsen viser at utvalget av tunge arbeidsoppgaver i spørreskjemaet stemmer godt med de ansattes egen oppfatning av belastende oppgaver. 13 av 17 svarte nei på at de hadde andre tunge arbeidsoppgaver. Resultatene er inndelt i hovedresultater og øvrige resultater. Hovedresultater Av arbeidsoppgavene som gjennomføres flere ganger daglig og som flest ansatte oppga som tunge oppgaver er: o re seng eller rydde (13 av 17 respondenter) og o av- og påkledning (13 av 17 respondenter, (vedlegg B). Tunge arbeidsoppgaver som i tillegg gjennomføres flere ganger daglig vil bidra mest til belastningslidelser. Ingen enkelt arbeidsoppgave som inngikk i undersøkelsen skiller seg ut som betydelig mer belastende enn andre. Ansatte svarer at det tar for lang tid fra behovet for forflytningshjelpemidler oppstår til hjelpemidlene er på plass hos bruker (14 respondenter). 11 ansatte svarer at de har fått smerte under forflytning av bruker. De forflytningssituasjonene der flest ansatte har opplevd smerte er forflytning av bruker i seng (6 respondenter) og forflytning av bruker ut av seng (7 respondenter). 16 ansatte svarer at de som regel/alltid får brukt det de har lært ved opplæringstiltak om forflytningsteknikk. Side 20 av 60

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Forflytningsteknikk. Coperio Bedriftshelse

Forflytningsteknikk. Coperio Bedriftshelse Forflytningsteknikk Ergoterapeut Coperio Bedriftshelse Kristian Hovde Lie Forflytning en bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller en gjenstand, en bevegelse som i all hovedsak foregår i

Detaljer

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012

Sør-Varanger kommune Forprosjekt januar 2012 Sør-Varanger kommune en grensesprengende kommune Forprosjekt januar 2012 Munn- og Tannhelse Helsefremmende og forebyggende tiltak i hjemmetjenesten Forord Dette er et forprosjekt til Tannhelse Helsefremmende

Detaljer

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune

Sluttrapport «På stell» Forflytning i Larvik kommune 1 Sluttrapport Prosjekt «På stell» Forflytning i Larvik kommune 2012 2013 Fysioterapeut/HMS-rådgiver 21. januar 2014 2 Om prosjektet Innledning Prosjektet «På stell» Forflytning i Larvik kommune har foregått

Detaljer

Undervisningshjemmetjenester

Undervisningshjemmetjenester Undervisningshjemmetjenester Prosjektleder Berit Skjerve Bærum kommune Prosjekt 2009-2011 BÆRUM KOMMUNE 109 700 innbyggere Landskap som spenner fra bysentrum til strand, fjord, skog og fjell. Bærum har

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 +

Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + Årsmelding 2011 oppsøkende virksomhet 80 + 1. Eierskap, organisering Oppsøkende virksomhet er organisert under fagavdeling Rehabilitering og Omsorg (RO). Organisatorisk ligger stillingen under eldresenter

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Hvordan jobbe smart for å beholde helsa? Del 2

Hvordan jobbe smart for å beholde helsa? Del 2 Hvordan jobbe smart for å beholde helsa? Del 2 Et prosjekt av Marthe Hafstad Augdahl Sluttrapport Prosjekt: Hvordan jobbe smart for å beholde helsa? Del 2 Rapportdato: 25.november 2010 Prosjektleder: Marthe

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010

PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010 Inderøy kommune Sakshaug skole Vennav. 59 7670 INDERØY PROSJEKT SYKEFRAVÆR SAKSHAUG SKOLE JANUAR 2009 - JUNI 2010 KVALITETSKOMMUNEN INDERØY SLUTTRAPPORT - STRATEGIER OG TILTAK FOR Å FÅ NED SYKEFRAVÆRET

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

KARTLEGGING OG AKTIVITET

KARTLEGGING OG AKTIVITET Kartlegging INNLEDNING Gruppebaserte forløp er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere og kunder..

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Definisjon av uønsket deltid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2005/8611 - /412 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN

SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN SAMSPILL OVER DØRSTOKKEN Prosjektarbeid - Arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem Tjølling pleie og omsorg Larvik kommune En av fire pleie og omsorgssoner i kommunen Ved kysten påp grensen til Sandefjord

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Disposisjon: Mål og målgruppe for prosjektet Ressursbruk Utfordringer og løsninger/ resultater Videre arbeid

Disposisjon: Mål og målgruppe for prosjektet Ressursbruk Utfordringer og løsninger/ resultater Videre arbeid Heidi Drægebø Anita Gloslie Olsen Disposisjon: Mål og målgruppe for prosjektet Ressursbruk Utfordringer og løsninger/ resultater Videre arbeid 09.11.2015 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 Mål

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols - prosjekt Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team Kols prosjektet kartlegging Finne behovet Kompetanse- hevings program Resultatet av kartleggingen Kols-team

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Ledere

HR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Ledere HR analysen Ny versjon 2009 Brukermal Ledere Side 2 - Pålogging Side 3 - Velge roller Side 4 - Struktur Side 8 - Lese besvarelser Side 10 - Legge ut undersøkelser/ medarbeidersamtale Side 15 - Fag/Handlingsplan

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

ELDRES PERSPEKTIVER PÅ DELTAKELSE INTERVJUGUIDE

ELDRES PERSPEKTIVER PÅ DELTAKELSE INTERVJUGUIDE Informant nr.: NB: Skriv også informantnummeret i feltet i øvre høyre hjørne på spm. 24 (side 19). ELDRES PERSPEKTIVER PÅ DELTAKELSE INTERVJUGUIDE Formålet med denne undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Eldrerådet Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Fra: Rådmann Kopi: Dato: 09.01.2013 Sak: 13/75 Arkivnr : 033 ORIENTERINGSNOTAT

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Brukerundersøkelse kelse blant pårørende p rende til personer med demens ved: Horsters Minde Gartnerhagen Skårsetlia - Søre Ål Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus

Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Utviklingsprosjekt: Orden i eget hus Nasjonalt topplederprogram Ingrid Johanne Garnes April 2014 Kull 16 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn for valg av prosjektet er det faktum

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering

Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Ringsaker kommunes erfaring med hverdagsrehabilitering Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal og Moelv

Detaljer

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere

Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Oppfølging og tilrettelegging av arbeid for Gravide arbeidstakere Fokus på tiltak og veien videre St.Olavs Hospital Arbeidsmiljøavdelingen 2012 Bedriftsykepleier/jordmor Bjørg Sørvik Innhold Historikk

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse

Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Resultater fra spørreskjema til pensjonister vedrørende munnhelse Pensjonisiforbundet har i flere år engasjert seg i tiltak for å kartlegge og fremme eldres munnhelse. Som en følge av dette ble det i 2013

Detaljer

Politikk Selfors barnehage.

Politikk Selfors barnehage. Politikk Selfors barnehage. Generell politikk. Selfors barnehage skal bidra til å gi ungene en god barndom. Gjennom lek og samvær med andre unger, skal de ha det artig, trives og utvikle seg. Selfors barnehage

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer