Sluttrapport Prosjekt Forflytning Prosjektleder Astrid Fjeldheim

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Sluttrapport Prosjekt Forflytning Prosjektleder Astrid Fjeldheim

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Organisering av pleie og omsorg i Bærum kommune Status for forflytning i Bærum kommune Status for forflytning på avdelingsnivå Evalueringsverktøy Mål for prosjektet Overordnet mål Resultatmål Tiltak Gjennomføring Prosjektleder Styringsgruppe Prosjektgruppe Prosjektplan Resultater Implementering av nye rutiner i avdelingen Brukerundersøkelsen Arbeidsmiljøundersøkelsen Økonomi Sluttevaluering Referanser Vedlegg Side 2 av 60

3 1 Sammendrag Prosjekt Forflytning er et pilotprosjekt utført for Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus. Pilotprosjektet er gjennomført ved Atriumgården bolig med service, virksomhetsområde Pleie og Omsorg, Bærum kommune, i tidsrommet Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Diakonhjemmet sykehus. Formålet med prosjektet var å videreutvikle kommunens etablerte sentrale opplæring i Forflytningsteknikk med spesiell fokus på hjemmebaserte tjenester. For å evaluere effekten av implementerte tiltak på tjenestestedet ble det utarbeidet en brukerundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse om forflytning. Prosjektet er finansiert med en 20%-stilling for prosjektleder via Utviklingssenter for hjemmetjenester, Akershus. Det er også gitt tilretteleggingstilskudd for grupper fra NAV for innkjøp av utvalgte forflytningshjelpemidler og frikjøp av arbeidstid for forflytningsveiledere. Konklusjoner fra prosjektarbeidet: Samarbeidet mellom forflytningsveiledere og avdelingsleder har ikke lang tradisjon. Pilotprosjektet bekrefter at sentral opplæring av forflytningsveiledere trenger lokal oppfølgning i den enkelte avdeling for å imøtekomme arbeidsmiljølovens krav om systematisk og kontinuerlig opplæring i forflytningsteknikk. Ansatte i hjemmebaserte tjenester har behov for tilgjengelige forflytningshjelpemidler. Varme hender trenger også verktøy. Brukerundersøkelsens hovedfunn: et flertall av brukerne svarer at de sjelden eller aldri er utrygge under forflytning brukerne scorer seg selv generelt høyt på grad av egenaktivitet under forflytning Av 17 brukere svarer 6 nei på spørsmål om de får hjelp til forflytning ofte nok. Under forflytning med hjelp fra personalet anga et par brukere en smertescore på 8 9 på en skala fra Arbeidsmiljøundersøkelsens hovedfunn: Arbeidsoppgavene som gjennomføres flere ganger daglig og som flest ansatte oppga som tunge oppgaver er: o re seng eller rydde o av- og påkledning Ingen enkelt arbeidsoppgave som inngikk i undersøkelsen skiller seg ut som betydelig mer belastende enn andre. Ansatte svarer at det tar for lang tid fra behovet for forflytningshjelpemidler oppstår til hjelpemidlene er på plass hos bruker 11 av 17 ansatte svarer at de har fått smerte under forflytning av bruker 16 av 17 ansatte svarer at de som regel/alltid får brukt det de har lært ved opplæringstiltak om forflytningsteknikk. Side 3 av 60

4 2 Bakgrunn for prosjektet 2.1 Organisering av pleie og omsorg i Bærum kommune Bærum kommune har i dag ca innbyggere. Det er i alt 2865 brukere med vedtak på hjemmesykepleie. Kommunalsjef for Pleie og Omsorgstjenester er øverste leder for institusjoner (bo- og behandlingssentre og bo- og rehabiliteringssentre) og hjemmebaserte tjenester (bolig med service, samlokaliserte boliger og hjemme tjenester). Pleie og Omsorgstjenester har til sammen 98 avdelinger. Hjemme tjenester er fordelt på 5 geografiske distrikter som ledes av en distriktssjef. 23 avdelinger, med hver sin avdelingsleder, er fordelt på disse 5 distriktene. Avdeling Atriumgården, der Prosjekt Forflytning er gjennomført, er organisert i hjemmebaserte tjenester, Sandvika distrikt, og har 50 leiligheter i bolig med service og 57 selveierleiligheter. 2.2 Status for forflytning i Bærum kommune Bærum kommune har i dag en systematisk sentral opplæring av forflytningsveiledere i institusjoner og i hjemmebaserte tjenester. Målsettingen er at det skal være 2 forflytningsveiledere i hver avdeling i virksomhetsområde Pleie og Omsorg. Forflytningsveiledere skal undervise og veilede kolleger i egen avdeling i etterkant av opplæringen. Etter 5 år med sentral opplæring av forflytningsveiledere ( ) var kun 10% av forflytningsveilederne ansatt i hjemme tjenesten. Forflytningsveilederne opplever både implementeringen av bedre forflytningsrutiner i egen avdeling og videreføring av sine nyervervede kunnskaper til kolleger som utfordrende og vanskelig. Dette gjelder spesielt for hjemme tjenesten. På kommunens halvårlige repetisjonskurs rapporterer veilederne om krevende forflytningssituasjoner. Samhandlingsreformen vil stille ytterligere krav til hjemmebaserte tjenester blant annet med hensyn til forflytning. Pilotprosjektet er et utviklingsprosjekt som forutsetter en felles opplæring av forflytningsveiledere. Prosjektleder har holdt kurs i forflytningsteknikk på forskjellige avdelinger i pleie og omsorgsektoren i over 20 år. Prosjektlederens motivasjon for å jobbe med prosjektet er basert på erfaringer fra denne kursvirksomheten og kursdeltagernes eget engasjement i å øve på utfordrende daglige oppgaver. Særlig har eksempler på vanskelige og tunge forflytninger i hjemmetjenesten gjort inntrykk: - hvordan bør vi forflytte en hjelpeløs bruker i en dobbelt vannseng?, - bruker vil ikke benytte personløfter - hvordan skal vi få en spastisk voksen bruker ned i en pulk? - hva gjør jeg når min kollega ikke vil bruke hjelpemidler? Side 4 av 60

5 - hvordan får vi plassert løfteseilet godt ned bak ryggen på en sittende voksen bruker med kraftige strekkespasmer? 2.3 Status for forflytning på avdelingsnivå På repetisjonskurs gir nye forflytningsveiledere tilbakemelding om at de kan mangle støtte til sitt arbeid i avdelingen. De blir overlatt ansvaret for intern opplæring i forflytningsteknikk eller de kan oppleve å bli motarbeidet av kolleger. Andre steder blir deres kunnskap etterspurt og satt inn i en langsiktig systematisk opplæringsplan. Forflytningsveiledere gir tilbakemeldinger om at de ikke får frigjort tid til opplæringstiltak. Manglende forflytningshjelpemidler (verktøy) og manglende øvingsrom med seng går igjen som utfordringer. Dette gjelder spesielt i hjemmebaserte tjenester. Systemet med sentral opplæring av forflytningsveiledere har ikke lange tradisjoner i Bærum kommune. Tidligere har spesialkompetansen på forflytningsteknikk ligget hos fysioterapeuter og ergoterapeuter, eksempelvis i forhold til ergonomi, naturlig bevegelsesmønster og brukers fysiske muligheter, samt aktiviteter i dagliglivet og bruk av hjelpemidler. Svakheten med dette er blant annet at kompetansen er mindre brukernær og tilgangen på disse personellgruppene er begrenset. Rollemodellene bør være mest mulig synlig og tilgjengelig i avdelingen og ha detaljkunnskap om brukere og interne arbeidsforhold. Det antas at få avdelinger kan dokumentere en kontinuerlig og systematisk opplæring i forflytning. I henhold til Arbeidsmiljøloven er dette et krav, ref./1/. Hyppighet, antall deltagere og innhold i forflytningskurs varierer mellom avdelingene. Avdelingsleder har begrenset oversikt over hvem som har gjennomført hvilken opplæring. Dette er en svakhet ved et eventuelt tilsyn, ved behov for granskning etter skade/fall eller ved innskjerping av forflytningsrutiner i avdelingen. Pilotprosjektet tar sikte på å prøve ut i praksis hva som må til for å oppfylle Arbeidsmiljlovens krav i forhold til rutiner, hjelpemidler (verktøy), opplæring og dokumentasjon. I hjemmetjenesten søkes nødvendige forflytningshjelpemidler til den enkelte bruker gjennom NAV. Søknaden fylles ut av kommuneergoterapeut etter vurderingsbesøk. Det kan ta tid før ergoterapeut har fått sendt søknad. Det går ofte flere uker før hjelpemiddelet er på plass hos bruker. Prosessen forutsetter at alle ansatte i hjemmetjenesten er kjent med at det finnes gode forflytningshjelpemidler og melder behovet til ergoteraputen. Erfaringsmessig er kunnskap om tekniske hjelpemidler blant ansatte i pleie og omsorgssektoren varierende. Økt bruk av ufaglært personell øker dette kunnskapsgapet. Hjemmebaserte tjenester har ingen egne verktøy til å utføre krevende og skiftende forflytningsoppgaver. Når en bruker er i dårlig form eller andre uventede situasjoner oppstår har ansatte bare sine to hender og rå kraft å benytte. I beste fall er de to om de tyngste oppgavene. Prosjektet tar utgangspunkt i at avdelinger i hjemmebaserte tjenester bør ha et minimum av forflytningsverktøy tilgjengelig for å redusere de ansattes fysiske belastninger. 2.4 Evalueringsverktøy For å evaluere effekten av de planlagte tiltakene på avdelingsnivå var det nødvendig å utarbeide en brukerundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse for ansatte. Prosjektleder er ikke kjent med eksisterende alternativer til dokumentasjon av brukers egen opplevelse av å motta hjelp til forflytning. Dette bekreftes av medarbeider i prosjektet, professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud. og støttes av fysioterapeut M.Ph Per Halvor Lunde, som er ansvarlig for undervisningen på kommunens sentrale opplæring av forflytningsveiledere. Det er videre Side 5 av 60

6 generelt mindre dokumentasjon i litteraturen om hjemmeboende enn beboere i sykehus eller annen institusjon. Spørreskjemaene, som ble utarbeidet for henholdsvis bruker og ansatt, hadde flere sammenfallende spørsmål. Dette ut i fra en erkjennelse av at opplevd kvalitet for brukere ved forflytning ofte henger sammen med god arbeidsteknikk og redusert arbeidsbelastning hos ansatte. Sitat fra brukere jeg tør ikke å flytte meg over til rullestolen sammen med NN eller det er så vondt å stå i ståheisen mens de kjører meg ut på badet har gjort det ekstra meningsfylt å lage og gjennomføre en brukerundersøkelse. Side 6 av 60

7 3 Mål for prosjektet 3.1 Overordnet mål I henhold til Prosjektdirektivet skal prosjektet bidra til at: Avdelingen kan dokumentere en kontinuerlig og systematisk opplæring i forflytning se kap.8, ref./1/. Bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning og ansatte opplever en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning. 3.2 Resultatmål Resultatmålene for prosjektet er at avdelingen skal kunne dokumentere: 1. Avdelingens forflytningskompetanse 2. En intern opplæringsplan i forflytning 3. Et meldesystem som raskt bistår den enkelte ved vanskelige forflytninger 4. Oversikt over forflytningshjelpemidler 5. Interne forflytningsprosedyrer 6. Bruker opplever en trygg forflytning og stor grad av egenaktivitet 7. Ansatte har en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning. 3.3 Tiltak Tiltak i avdelingen Tiltak som er gjennomført i avdelingen i løpet av prosjektet: Det er gjennomført fire kurs i forflytningsteknikk for ansatte på avdelingen. I tillegg er det gjennomført syv forflytningsveiledninger for enkeltansatte eller mindre grupper. Veiledning på natt er også gjennomført. Ansatte har fylt ut personlige sjekklister som gir oversikt over hvilken opplæring de har fått. Forflytningsveilederne fører oversikt over hvem som har deltatt på interne kurs. På denne måten dokumenteres forflytningskompetansen i avdelingen, ref. kap. 3.2, pkt.1. Det er utarbeidet en HMS-plan for forflytning som synliggjør ansvarsdelingen mellom avdelingsleder, forflytningsveileder og ansatte, ref. kap. 3.2, pkt.2. Tilbakemeldingsskjema for vanskelige forflytninger benyttes for å sikre kommunikasjonen mellom ansatte og forflytningsveileder og oppfølgning av problemsituasjoner, ref. kap. 3.2, pkt.3. Intern forflytningsprosedyre er inkludert i HMS-planen, ref. kap. 3.2, pkt.4. Forflytningsveilderne har en perm tilgjengelig i avdelingen der oversikt over forflytningshjelpemidler som foreligger, ref. kap. 3.2, pkt.4. Det er kjøpt inn enkle forflytningshjelpemidler. Disse hjelpemidlene oppbevares lett tilgjengelig for alle ansatte. Side 7 av 60

8 3.3.2 Brukerundersøkelse Prosjektet har utarbeidet en brukerundersøkelse der brukers egen opplevelse av hjelp til forflytning har hovedfokus for å evaluere overordnet mål, ref. kap Bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning. I tillegg til bakgrunnsspørsmål er det spørsmål om brukers forflytningsbehov, hvilke situasjoner de mottar hjelp og om hjelpen oppleves tilstrekkelig. Sentrale spørsmål er smerte under forflytning, egen deltagelse, utrygghet og fall. Bruk av hjelpemidler og samarbeid i forflytningsssituasjoner (tempo, kommunikasjon, m.m.) er også inkludert i spørreskjemaet. Det er utarbeidet en elektronisk versjon av brukerundersøkelsen i SurveyXact, som er Bærum kommunes leverandør av elektroniske kartleggingsverktøy. Spørreundersøkelsen var planlagt gjennomført før og etter tiltak i avdelingen som intern opplæring i forflytningsteknikk, innkjøp av enkle forflytningshjelpemidler og implementering av internt forflytningssystem. Undersøkelsen ble kun gjennomført en gang ved prosjektstart. Brukerne som ble inkludert i undersøkelsen mottok hjelp/tilsyn til forflytninger fra hjemmebaserte tjenester, avdeling Atriumgården. Av totalt 53 brukere i avdelingen ble 19 vurdert av ansatte til å ha behov for hjelp til forflytning. Til sammen 17 av 19 aktuelle brukere gjennomførte undersøkelsen. Med 17 respondenter må man være forsiktig med å trekke konklusjoner, men resultatene har likevel interesse da dette er et område som så langt prosjektet erfarer ikke er dokumentert tidligere. Resultatene fra brukerundersøkelsen er vist i tabell, ref. Vedlegg A Arbeidsmiljøundersøkelse For å kunne evaluere overordnet mål 3.1 med hensyn til om at ansatte har en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning ble det utarbeidet en arbeidsmiljøundersøkelse med fokus på forflytning av brukere i hjemmebaserte tjenester. I tillegg til spørsmål om konkret arbeidsbelastning og smerter inngår spørsmål om bolig, plassforhold og hjelpemidler er inkludert. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen er tenkt kombinert med brukerundersøkelsen, som også er utarbeidet i forbindelse med prosjektet. Flere tema er sammenfallende i den hensikt å få et inntrykk av om ansatte og brukere vurderer samme forhold likt. Eksempler på slike tema er brukers eventuelle smerter under forflytning assistert av ansatte, brukers egenaktivitet, tempo og samspill under forflytning samt utrygghet, skade, fall og bruk av hjelpemidler. Det er laget en elektronisk versjon i SurveyXact. Planen var å gjennomføre kartleggingen før og etter intern opplæring og innføring av forbedrede interne forflytningsrutiner på 2 ulike avdelinger i hjemmebaserte tjenester. Av forskjellige grunner ble undersøkelsen gjennomført bare en gang på en avdeling under prosjektperioden. Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen må derfor sees som en statusrapport for den aktuelle avdelingen og som en pilot for videre bruk av spørreundersøkelsen, ref. Vedlegg B. Det må utvises varsomhet med å trekke konklusjoner ut fra en undersøkelse med 17 respondenter. Side 8 av 60

9 4 Gjennomføring 4.1 Prosjektleder Prosjektet er utført av spesialfysioterapeut Astrid Fjeldheim i 20 %-stilling ved Utviklingssenter for hjemmetjenester Akershus. Til daglig er prosjektlederen ansatt ved Avdeling Rehabilitering, Bærum kommune. 4.2 Styringsgruppe Styringsgruppe for Utviklingssenter for hjemmetjenester Akershus, Bærum kommune: Leder: Evelyn Jakobsen, distriktsleder pleie og omsorg Sekretær: Berit Skjerve, prosjektleder Rigmor Rytter Axelsen, tjenesteleder kommunehelse Audny Fjæra, Hovedtillitsvalgt Tove Hamborg, Hovedtillitsvalgt Samarbeidspartnere: Professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud, rådgiver i forhold til brukerundersøkelsen. Førstelektor Birgit Brunborg, Diakonhjemmet Høgskole. 4.3 Prosjektgruppe Avdelingssykepleier Synnøve Størseth Faglig rådgiver Kari Kongshavn Forflytningsveileder Milos Alvirovic Forflytningsveilder Annika Reimendal 4.4 Prosjektplan Opprinnelig plan var gjennomføring på 2 avdelinger i hjemmebaserte tjenester i perioden Det var planlagt bruker- og ansattundersøkelser før og etter en 6 måneders implementeringsperiode for å evaluere effekt av planlagte tiltak. Prosjektet ble gjennomført som følger: Samarbeid med endelig avdeling ble etablert mai 2011 Brukerundersøkelsen ble gjennomført i august/september 2011 og Arbeidsmiljøundersøkelsen ble gjennomført i november Innkjøp av forflytningshjelpemidler, interne kurs/veiledninger og dokumentasjon gjennomført i perioden juni desember Det ble ikke gjennomført etterundersøkelse av brukere eller arbeidsmiljø på grunn av overskredet opprinnelig tidsramme for prosjektet. Samarbeidet med avdelingen ble avsluttet i januar Sluttrapporten ble utgitt mars Side 9 av 60

10 4.4.1 Avdeling Det var planlagt å gjennomføre prosjektet i hjemme tjenesten på to ulike avdelinger. To avdelinger var ønskelig for at resultatene av prosjektet skulle være mindre avhengig av lokale forhold og for å få tilstrekkelig med respondenter på bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsene. Det viste seg vanskelig å finne to motiverte avdelinger i en ellers presset tjeneste. Tidlige tilbakemeldinger var at brukere og ansatte var lei av undersøkelser og at brukere i flere avdelinger i hjemmebaserte tjenester hadde lite behov for hjelp til forflytning. Avdelingene var nylig omorganisert og hadde fokus på interne forhold. Opprinnelig tidsramme var satt til et år. Oppstart på første avdeling var i november Det ble avholdt 4 møter og 2 ansatte deltok på forflytningsveilederkurs. Interne forhold gjorde at samarbeidet ble usammenhengende. Det ble forsøkt å inkludere en annen avdeling i samme distrikt uten at dette førte frem da de også var i gang med et annet pågående prosjekt. Samarbeidet ble avsluttet i april Prosjektets samarbeidspartner ble til slutt avdeling Atriumgården i Sandvika distrikt. Samarbeidet ble etablert i mai 2010 og ble sluttført i januar Boligforhold Avdeling Atriumgården er noe atypisk for hjemmebaserte tjenester i og med at den yter tjenester til brukere primært i bolig med service. De ansatte har kontor/base i første etasje. Leilighetskomplekset ligger sentralt i Sandvika og har en kombinasjon av 50 leiligheter i bolig med service og 57 selveierleiligheter. Private leiligheter ( m 2 ) og bolig med service leiligheter (50 70 m 2 ) er fordelt på forskjellige oppganger, men er for øvrig tilnærmet like bygningsmessig. Leilighetene er på et plan og det er heis i oppgangen. Mellom leilighetene og fellesarealer/utgang er det tunge dører med terskler, som gir redusert selvstendighet for enkelte brukere. De private leilighetene har mer personlig innredning i forhold til gulvbelegg, skap og annet fastmontert inventar Praktisk gjennomføring avdeling Prosjektgruppemøter Det har vært avholdt 7 møter i avdelingen med en varighet på 1 1,5 time. Faglig rådgiver har deltatt på 3 av møtene. Få møter har vært fulltallige. Forflytningsveilederne har endret turnus underveis og en jobbet nattevakter en periode. En forflytningsveileder jobbet 14-dagers turnus fast. Likevel har samarbeidet vært veldig godt. Det har vært avgjørende at vi alle har hatt et grunnleggende ønske om å få dette til. Avdelingsleder har bidratt positivt med rask respons på alle henvendelser fra prosjektleder. Jevnlig kontakt på e-post har også blitt benyttet internt i gruppen. Prosjektleder har prioritert å lage skriftlige referater fra alle møter og raskt distribuere disse for å styrke kontinuiteten i arbeidet. Andre møter Kick-off ble holdt for personalet for å informere om prosjektet. Prosjektleder og forflytningsveilederne presenterte sine konkrete planer for forflytningsarbeidet i avdelingen. Side 10 av 60

11 Forflytningsveiledere og prosjektleder har i tillegg hatt samarbeidsmøter ved behov, sammen eller enkeltvis. Disse møtene har hatt en varighet på 1 3 timer. Temaene for disse møtene har vært: valg og bestilling av forflytningshjelpemidler opplæring og gjennomføring av bruker- og arbeidsmiljøundersøkelsen planlegging og innhold av interne forflytningskurs interne prosedyrer oppbevaring/merking av forflytningshjelpemidler oversikt over interne kurs/enkelt veiledninger erfaringsutveksling. Prosjektleder har også orientert styringsgruppen 2 ganger i prosjektperioden og deltatt med stand på to Fagdager for Utviklingssenter for hjemmetjenester, Akershus. Søknad om tilretteleggingstilskudd Faglig rådgiver bistod avdelingsleder med å utforme søknad til NAV om tilretteleggingstilskudd for grupper. Totalt ble det søkt om kr Det ble gitt tilskudd for kr , ref. Vedlegg H. Bestilling av forflytningshjelpemidler På grunn av redusert tilskudd i forhold til søknaden, var det nødvendig å omprioritere innkjøpslisten for hjelpemidler. Blant annet ble det besluttet å oppgi innkjøp av StandUP løftesete (løfte bruker opp fra gulv) til fordel for flere fleksible mindre hjelpemidler. Forflytningsveileder og prosjektleder samarbeidet om utvalg og bestilling av disse, ref. Vedlegg C. HMS-plan, forflytning Prosjektet har utarbeidet en plan for avdelingens forflytningsarbeid. Her beskrives avdelingens kompetanse, ansvarsdeling mellom forflytningsveileder og avdelingsleder og lokal forflytningsprosedyre. Prosedyre opp fra gulv Ansatte i Bærum kommune skal ikke løfte bruker opp fra gulvet, se kap.8, ref./2/. Behov for personløfter var meldt fra ansatte når bruker som ikke hadde egen personløfter falt. Det ble laget en intern Opp fra gulvet prosedyre med utgangspunkt i en konkret personløfter. Denne var tidligere kun i sporadisk bruk, ref. Vedlegg C. Opplæring Ved prosjektstart hadde forflytningsveilederne allerede gjennomgått kommunens sentrale opplæring i forflytningsteknikk. I løpet av prosjektperioden avholdt forflytningsveilederne fire interne forflytningskurs, hvorav to kurs var på 2 timer og to kurs på 1,5 timer. Avdelingen disponerte ingen egnede lokaler eller seng til internundervisning. De to første kursene ble holdt i et hjørne av vestibylen bak to skjermbrett. Da de to neste kursene skulle holdes ble det gjort plass til en seng i brukernes treningsrom. En seng som ikke var i bruk i øyeblikket ble benyttet. I salen var det også treningsbenker som kunne benyttes ved behov. Både brukere og ansatte er fornøyd med denne løsningen. I tillegg til kurs er det gjennomført syv individuelle veiledninger av en eller flere ansatte i konkrete forflytningssituasjoner. Det er også gjennomført veiledninger på natt da den ene forflytningsveilederen jobbet nattevakter en periode. Side 11 av 60

12 Forflytningsperm Forflytningsveilederne opprettet en forflytningsperm som er tilgjengelig på felleskontoret. Der oppbevarer forflytningsveilederne de ansattes signerte sjekklister/dokumentasjon på mottatt opplæring. Videre inneholder forflytningspermen en oversikt over ansatte som har deltatt på kurs og interne veiledninger. På denne måten ivaretas arbeidsmiljølovens krav om dokumentasjon av systematisk opplæring i forflytning. Ansatte har krav på opplæring men også ansvar for å følge opp at de får fylt ut egen sjekkliste og å følge arbeidsstedets prosedyrer. Forflytningspermen inneholder også en oversikt over tilgjengelige forflytningshjelpemidler og firma der de er kjøpt for eventuell senere bestilling. I tillegg finnes annen generell informasjon om forflytning. Tilbakemeldingsskjema Det er laget et skjema for tilbakemelding av vanskelige forflytninger, ref. Vedlegg G. Dette er plassert på oppslagstavlen på kontoret. Her kan ansatte kort beskrive vanskelige forflytninger. Forflytningsveileder kvitterer på skjemaet når han/hun har planlagt veiledning i forhold til den aktuelle situasjon Brukerundersøkelse Prosjektet har utarbeidet et skjema for brukerundersøkelse. Hensikten med brukerundersøkelsen var å evaluere effekten for brukerne av planlagte tiltak i avdelingen, ref. kap. 3.1 Overordnet mål. Prosjektleder har i samarbeid med professor Siri Ytrehus, Høgskolen i Buskerud, ikke funnet andre dokumenterte brukerundersøkelser med hovedfokus på forflytning. Dokumenterte studier om forflytning av pasienter/brukere er gjennomgående vinklet mot de ansattes arbeidsforhold. Fokus har vært et ergonomisk perspektiv hvor ansatte kartlegges ved selvrapportering eller av tredjepart i den hensikt å få ned sykefraværet. Bærum kommunes årlige brukerundersøkelse har for øvrig ikke spesifikke spørsmål om forflytning. Svarprosenten for brukerundersøkelsen for hjemmebaserte tjenester i Bærum 2010 var på 53 %. I prosjektets brukerundersøkelse var tilsvarende svarprosent på ca. 90 %. Godkjenning Ved henvendelse til Regional Etisk komité (REK) i forkant av gjennomføring ble det avklart at undersøkelsen ikke krevde REK s forhåndsgodkjenning. Dette på grunn av at kartlegging og kvalitetsarbeid ligger utenfor deres mandat. Anonyme data faller også utenfor mandatet. Norsk Samfunnsvitenskgpelog Datatjeneste, NSD, opplyste at personopplysningsloven ikke kommer til anvendelse dersom opplysningene ikke kan knyttes til enkeltpersoner, dvs. er anonyme og ikke benytter referansenummer som kan knyttes til en person. Det ble i undersøkelsen ikke spurt om helseopplysninger, men om hjelpebehov og egen opplevelse av situasjoner knyttet til en kommunal tjeneste. Definisjoner I brukerundersøkelsen er følgende definisjoner benyttet: Forflytning er å flytte seg i sengen, ut av sengen, over til stol, lenger inn i stolen, opp og stå, sette seg, følge når du går, tilsyn/tilrettelegging/fysisk hjelp til dusj eller toalettbesøk. Med andre ord, når en annen person er til stede for at du kan forflytte deg trygt, også ved behov for bare tilsyn. Side 12 av 60

13 Tilsyn er at en person er til stede for å trygge deg når du skal bevege deg, kle deg eller stelle deg uten å hjelpe deg fysisk eller holde i deg. Tilrettelegging er at hjelperen gjør endringer eller forberedelser i dine omgivelser så du lettere kan bevege deg. Som for eksempel å sette rullestolen nærmere sengekanten eller hente/plassere andre hjelpemidler Fysisk hjelp er når hjelperen eller hjelperne støtter deg eller holder i deg når de hjelper deg å forflytte deg. Annen hjelp, som hjelp til å spise, hjelp til å ta medisiner, sår stell, hår/fotpleie er ikke definert som forflytning her. Hjelpemidler er her definert som: glidelaken av noe slag, stikklaken, personheis, ståheis, forflytningsbrett, forflytningsbelte, dreieskive, Gripostang, ganghjelpemiddel eller rullestol. Med skade menes her: blåmerke, hevelse, hudavskrapning, ut av ledd eller brudd. Kommentarer til definisjonene Tilsyn er inkludert som en form for forflytningshjelp. Mange brukere trenger dette tilsynet for å tørre å gjennomføre enkelte forflytninger. De trenger at en person er til stede uten at de behøver fysisk hjelp. Når tilsyn inkluderes får man det reelle antall brukere som trenger personhjelp til forflytning. Tilsyn er også et begrep som benyttes i IPLOS (Individbasert pleieog omsorgsstatistikk). Brukere Brukerne på avdelingen der brukerundersøkelsen ble gjennomført omfattet 55 beboere, som mottok pleie og omsorgstjenester fra kommunen. Brukerne bodde i bolig med service eller private leiligheter. Det faste personalet vurderte at 19 av brukerne hadde et forflytningsbehov i henhold til brukerundersøkelsens ovennevnte definisjon. Av disse hadde 12 et behov for fysisk personhjelp. Av disse var 5 brukere overvektige. En av de 19 aktuelle beboerne var på reise og en reserverte seg mot å delta. Til sammen 17 respondenter gjennomførte brukerundersøkelsen. Brukere i hjemmebaserte tjenester er en resursskrevende brukergruppe med utstrakt behov for hjelp til å besvare et spørreskjema. De har liten utholdenhet, ofte redusert syn og/eller hørsel, samt varierende dagsform og kognisjon. I tillegg er de også en sårbar gruppe som ikke ønsker å klage. Det opplevdes underveis som en fordel at prosjektleder var en nøytral person i forhold til tjenesteyter. At undersøkelsen hadde et kvalitetsforbedringsmål ble kommentert av brukere som positivt. Gjennomføring Brukerundersøkelsen ble gjennomført med bærbar pc og mobilt bredbånd hjemme hos bruker. Prosjektleder fylte ut spørreskjemaet sammen med 14 av de 17 inkluderte. De øvrige ble gjennomført av forflytningsveileder. Tid for gjennomføring av undersøkelsen ble avtalt med bruker av det faste personalet og bruker fikk skriftlig informasjon av prosjektleder. Undersøkelsen ble gjennomført anonymt. Det ble planlagt å føre logg for hvert intervju hvis det skulle være flere intervjuere. På denne måten kunne de dele tilbakemeldinger om bruk av maskiner, kartleggingsskjemaet, eller andre praktiske erfaringer. Loggen ble ikke benyttet slik undersøkelsen ble gjennomført. Side 13 av 60

14 Det var mange praktiske vansker med elektronisk gjennomføring. En forflytningsveileder hadde ikke aktiv påloggings-id og det tok tid å få dette i orden. Forflytningsveileder som hadde aktiv bruker-id hadde likevel vansker med å benytte linken til undersøkelsen. To bærbare pc-er som ble benyttet hadde liten kapasitet og måtte kontinuerlig benyttes med tilkoblet lader. Besvarte punkter på spørreskjemaet kunne ikke lagres underveis. Dersom nettilgangen ble brutt underveis måtte spørreskjemaet i sin helhet fylles inn på nytt. Henting og levering av pcene måtte avtales mellom prosjektleder og forflytningsveiledere. Undersøkelsen ble først laget i Questback, kommunenes daværende leverandør av spørreundersøkelsesverktøy. Da undersøkelsen skulle gjennomføres hadde kommunen reforhandlet sin leverandøravtale og undersøkelsen ble konvertert til SurveyXact der den nå ligger Arbeidsmiljøundersøkelse Prosjektleder ble ved prosjektstart anbefalt av ledere for hjemmebaserte tjenester om å gjennomføre arbeidsmiljøkartleggingen i papirversjon. Elektronisk gjennomføring ble likevel valgt fordi kommunens medarbeiderundersøkelse primært gjennomføres elektronisk (med en svarprosent på 71 % for hjemmebaserte tjenester i 2011) og fordi det ville være for resursskrevende å gjennomføre undersøkelsen på to tjenestesteder på papir med basis i en 20 % prosjektlederstilling. Prosjektleder måtte da selv registrere informasjonen elektronisk for å kunne etterbehandle materialet. Det ble lagt en lenke til arbeidsmiljøundersøkelsen Forflytning/arbeidsmiljø på siden til Atriumgården-bms i Ansattportalen til Bærum kommune. Her kom ansatte direkte inn på spørreskjemaet. Avdelingsleder erfarte at det var behov for tett oppfølgning/ veiledning av de ansatte for å få gjennomført undersøkelsen elektronisk. Anslagsvis tok det ca 25 minutter å besvare spørreskjemaet. Flere ansatte kom ikke inn på Ansattportalen på grunn av manglende passord, forglemt lånt passord, og vanskeligheter med å frigjøre tid. Basert på dette anbefaler prosjektet at arbeidsmiljøundersøkelser i nær fremtid gjennomføres på papir. Undersøkelsen ble besvart av 17 av totalt 30 ansatte (ca.57 %). Til sammenlikning var svarprosenten i kommunens medarbeiderundersøkelse i hjemmebaserte tjenester i %. Side 14 av 60

15 5 Resultater Dette kapittelet omfatter resultater fra: Implementering av nye rutiner i avdelingen Brukerundersøkelse Arbeidsmiljøundersøkelsen 5.1 Implementering av nye rutiner i avdelingen Nye rutiner i avdelingen omfattet: Det er utarbeidet en intern opplæringsplan for forflytning i avdelingen Avdelingen kan dokumentere intern forflytningskompetanse Forflytningsveilederne gjennomfører interne kurs i forflytningsteknikk og systematisk individuell veiledning av ansatte Tilbakemeldingsskjema for vanskelige forflytninger benyttes Det foreligger en oversikt over avdelingens forflytningshjelpemidler Dete er utarbeidet en intern forflytningsprosedyre Opp fra gulv. 5.2 Brukerundersøkelsen Det foreligger en elektronisk versjon av brukerundersøkelsen i SurveyXact i Bærum kommune. Det er gjennomført en pilot med denne i Pleie og Omsorg, hjemmebaserte tjenester, Atriumgården bolig med service. Hensikten med brukerundersøkelsen var å kunne evaluere planlagte tiltak i avdelingen og dokumentere overordnet mål bruker opplever trygghet og egenaktivitet under forflytning, ref. kap I tillegg er brukerperspektivet lite dokumentert tidligere når det gjelder forflytning Resultater fra brukerundersøkelsen Totalt 53 brukere mottok tjenester fra avdeling Pleie og omsorg, Atriumgården. Av disse mottok 19 hjelp til forflytning etter brukerundersøkelsens definisjon. 17 brukere gjennomførte undersøkelsen, hvorav 9 menn og 8 kvinner. Av de to som ikke deltok var en på reise og en reserverte seg mot å delta. Tre av brukerne var mellom år, 8 var 67 til 79 år og 6 var mellom 80 og 89 år. 15 brukere bodde i bolig med service og 2 bodde i privat leilighet. Hos 9 av brukerne var det gjort enkle boligtilpasninger, se Vedlegg A, ref. figur 1 og 2. Resultatene er inndelt i hovedresultater, andre viktige resultater og øvrige resultater. Hovedresultater Følgende hovedresultater om trygghet og egenaktivitet, ref. kap Av 17 respondenter svarte 15 at de sjelden eller aldri er utrygg under forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 19. Likevel svarer en bruker at han/hun som regel er utrygg og 8 at de sjelden er utrygge. I forhold til egenaktivitet i forskjellige forflytningssituasjoner scoret brukerne seg generelt høyt, se Vedlegg A, ref. figur 12. Ingen årsaker til lav egenaktivitet skiller seg ut, se Vedlegg A, ref. figur 13. Side 15 av 60

16 Andre viktige resultater Følgende resultater dokumenterer et udekket hjelpebehov og sterke smerter: Av 17 brukere svarer 6 nei på spørsmål om de får hjelp til forflytning ofte nok. Ved hjelp til forflytning og under egenaktivitet anga et par brukere en smertescore på 8 9 på en skala fra Øvrige resultater Selv i en så tilrettelagt moderne bolig svarer brukerne at: - det er terskler i boligen som jeg må over daglig (4 brukere), - det er liten plass til den som skal hjelpe meg med forflytninger (4 brukere) og - det er liten plass hvis jeg trenger hjelpemidler til å forflytte meg (5 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 2. På spørsmål om hjelpebehov svarte brukerne at: - de mottar forflytningshjelp fra andre enn ansatte (6 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 3. - det er tilstrekkelig med hjelp fra 1 ansatt (7 brukere) - de trenger hjelp av 2 ansatte i de mest krevende forflytningene (9 brukere) - trenger hjelp av 3 ansatte (1 bruker), se Vedlegg A, ref. figur 4. Hjelp til forflytning per døgn: - 14 brukere mottok hjelp til forflytning 1 5 ganger i døgnet - 3 brukere fikk hjelp > 5 ganger i døgnet, se Vedlegg A, ref. figur 5-6 brukere svarer nei på de får hjelp til forflytning ofte nok Det er ikke holdepunkter for om det er de som mottar hjelp >5 ganger pr. døgn eller 1 5 ganger per døgn som har behov for mer hjelp, se Vedlegg A, ref. figur 6. Behov for fysisk hjelp, tilrettelegging eller tilsyn i forskjellige situasjoner: Den situasjonen der flest brukere har behov for fysisk hjelp er til dusj (15 brukere) og på- /avkledningssituasjon (15 brukere). - 6 brukere mottar fysisk hjelp til forflytning på natten - 12 brukere må ha fysisk hjelp med å vaske seg - 9 brukere mottar hjelp med elastiske strømper - 7 brukere må ha fysisk hjelp for å komme opp i sengen og - 6 for å komme ut av sengen, se Vedlegg A, ref. figur 7, 8 og 9. Bruk av hjelpemidler ved forflytning: - 16 brukere benytter forflytningshjelpemidler, se Vedlegg A, ref. figur Av disse benytter 7 brukere et ganghjelpemiddel og 9 benytter rullestol. Situasjonen der flest benytter hjelpemidler er når de går/står/beveger seg innendørs. - 4 brukere benytter personheis/ståheis) - 4 brukere benytter Gripostang - 4 brukere benytter stikklaken/slide/silkelaken, se Vedlegg A, ref. figur 11. Samarbeid, tempo og planlegging under forflytning: - 11 brukere rapporterer at både de og hjelper bestemmer i forflytningssituasjonen. 5 brukere svarer at det er de selv som bestemmer i forflytningssituasjonen. - Ingen brukere svarer at hjelper bestemmer, se Vedlegg A, ref. figur brukere svarer at forflytningen alltid skjer i deres tempo og 9 svarer at den som regel gjør det, se Vedlegg A, ref. figur 15. Når det gjelder planlegging før forflytning svarer 14 brukere at de som regel/alltid blir spurt hvordan de vil forflytte seg, se Vedlegg A, ref. Side 16 av 60

17 figur 17. En bruker svarer i kommentarfeltet at de fleste hjelperne kjenner meg og trenger ikke spørre. En annen svarer: jeg blir sjelden spurt, de kjenner meg, de som ikke kjenner meg forteller jeg hvordan de skal gjøre det brukere svarer at pleier alltid/som regel informerer om hva som er planen for forflytningen før gjennomføring. 3 svarer at det sjelden skjer og 1 svarer aldri, se Vedlegg A, ref. figur 18. Utrygghet ved forflytning: - En bruker svarer at han/hun er utrygg som regel når han/hun får hjelp til å forflytte seg. - Den situasjonen der flest oppgir å være utrygge når de får hjelp til forflytning er når de reiser-/setter seg i stol (5) og når de går (3), se Vedlegg A, ref. figur 20. I kommentarfeltet beskriver en bruker at hun/han er utrygg ved forflytninger når ukjent personale kommer alene. - Svarene på om bruker sier ifra til hjelper at de er utrygge fordeler seg jevnt på svaralternativene; alltid/ som regel/ sjelden/ aldri, se Vedlegg A, ref. figur 21. Smerter: Brukerne ble spurt om smerter i ro, under egenaktivitet og når de fikk hjelp til å forflytte seg. Smertene ble angitt på en skala fra Smerter ved egenaktivitet, se Vedlegg A, ref. figur 22: - Under egenaktivitet oppga et par brukere en smertescore på 8 9 i stående, gående, når de skulle inn/ut av sengen, ved av/påkledning og når de reiste/satte seg. - Reise/sette seg ga høyest gjennomsnittlige smertescore (7,25). - Den enkeltsituasjonen flest brukere (6) oppga smerte ved egenaktivitet var når de skulle inn/ut av sengen. Smerter i ro, se Vedlegg A, ref. figur 22: - brukere oppga også hvile smerter i liggende og sittende, men smertescoren var betydelig lavere (gjennomsnitt på 3-4). Smerter ved personhjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 22: Når brukerne mottok hjelp gjentok bildet seg med enkelte brukere med høye smerteverdier (8 9) i alle aktuelle aktiviteter. - Situasjonen Når jeg får hjelp til å gå ga høyest gjennomsnittlige smertescore (6). - Flest brukere oppga smerter når jeg får hjelp til av/påkledning (7) og når jeg får hjelp inn/ut av sengen (6). Skade ved hjelp til forflytning: - av 16 brukere har 3 opplevd skader når de har fått hjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 23., hvorav ett brudd og 2 brukere med blåmerker, se Vedlegg A, ref. figur Skadesituasjon var sittende/stående aktivitet (3), av/påkledning (1). - Ingen skader ved forflytning ved/i sengen, se Vedlegg A, ref. figur 25. Det ble ikke spurt om skader under egenaktiviteter. Fall under forflyning - 9 brukere hadde opplevd fall i forflytningssituasjoner uten personalet til stede - 2 brukere hadde opplevd fall da de hadde hjelp til forflytning, se Vedlegg A, ref. figur 26. Fallsituasjon med personalet til stede var da jeg gikk eller stod (2 brukere), se Vedlegg A, ref. figur 27. Kommentarer fra brukerne om forslag som kan forbedre hjelpen du mottar til å forflytte deg kan deles inn i de tre hovedgruppene hjelpetilbud, fremkommelighet og hjelpemidler: Side 17 av 60

18 Hjelpetilbud: svært fornøyd med den hjelpen jeg mottar, personalet er for få/har det for travelt og behov for mer hjelp om natten - Fremkommelighet: vanskelig å trille rollator over dørterskel plan 2 inn til heisrommet, bedre terskeleliminator ut til terrasse og utgangsdør fra leilighet og vanskelig å utløse døråpner på heisen - Hjelpemidler: jeg ønsker at flere bruker sklihjelpemiddel når jeg skal ha på elastiske strømper, behov for hjelpemidler når jeg skal opp fra gulvet, jeg ønsker at forflytningsbeltet benyttes, ønsker hjertebrett og ønsker flere håndtak Diskusjon til resultatene fra brukerundersøkelsen Svarprosenten i brukerundersøkelsen er ca. 89 % og vurderes som høy. At prosjektleder selv var intervjuer hos de fleste brukerne og kunne oppsøke bruker i eget hjem var viktig. Det var også viktig at intervjuet var avtalt på forhånd. En erfaring fra undersøkelsen er at intervjuer i praksis bør gjennomføre selve utfyllingen av skjemaet. Det er behov for tilleggsinformasjon og repetisjoner underveis. Et av prosjektets hovedmål var at bruker skal oppleve trygghet under forflytning. Undersøkelsen bekrefter brukernes opplevelse av trygghet. Likevel svarer en bruker at han/hun som regel er utrygg og 8 at de sjelden er utrygge. Hvis dette materialet er representativt for resten av hjemmebaserte tjenester er det altså mange som er utrygge når de forflyttes. Enkelte brukere er grunnleggende utrygge og engstelige av legning. Disse vil bare ha behov for mer av det som er god kvalitet for forflytning av alle brukere, kjent personale, ro, kjente hjelpemidler og metoder. En trygg bruker er en mer aktiv bruker. Boligen der brukerundersøkelsen er gjennomført er over middels tilrettelagt for brukere med redusert funksjon i forhold til andre boliger der brukere mottar hjelp fra hjemmebaserte tjenester. Til tross for en tilrettelagt bolig opplever flere brukere hindringer i form av terskler og trinn de må over daglig og liten arbeidsplass til hjelpere og hjelpemidler. Dette viser at det ikke er tilstrekkelig at det eksempelvis er heis i en bolig. For både brukere og personalet er det viktig at adkomst til oppgang/heis er uten hindringer som tunge dører og terskler. Bruk av hjelpemidler øker plassbehovet vesentlig for brukere og ansatte. Brukerne bekrefter her at de har lagt merke til at ansatte har for liten plass i forflytningssituasjoner. Dette bør tas med ved planlegging av framtidige tilrettelegging av boliger for brukere med funksjonshindringer. Spørsmålene om egenaktivitet og samspill mellom bruker og ansatt var vanskelige å svare på. Forflytning er bare noe som skjer uten at bruker vanligvis tenker mye over dette. Det blir en vane både for bruker og ansatte. Grensen mellom hvem som bidrar med hva viskes ut. Dette er med på å gjøre arbeidet effektivt. Det var påfallende hvor vanskelig det var for enkelte brukere å skille mellom hva de bidro med selv og hvor mye hjelperen utførte av selve forflytningen. Side 18 av 60

19 Bruk av hjelpemidler og kommunikasjonen mellom bruker og ansatt kunne også være nokså vagt for brukerne. Forklaringen på dette kan være en lett redusert kognitiv evne hos bruker som gjør det vanskelig og tankemessig forestille seg noe som ikke foregår i øyeblikket. Det er like sannsynlig at en tilpasning til et gradvis økende hjelpebehov er at hjelpebehovet blir en del av selvbildet bevisst eller ubevisst og dermed vanskelig å beskrive. Det antas at ansatte gjensidig blir en del av denne gråsonen mellom hjelper og mottager. Når det gjelder forflytning har mange ansatte erfart at de ubevisst hjelper bruker mer enn nødvendig. Det krever kunnskap og bevissthet å kjenne bruker så godt at man vet hva som er best for bruker at han/hun gjør helt uten din hjelp. Ansatte må ha faglig bakgrunn for å avgjøre når de bør holde hendene på ryggen. Spørsmålet om bruker får hjelp ofte nok bør sannsynligvis endres i en fremtidig brukerundersøkelse. Det kan oppleves som om enkelte brukere aldri kan få nok hjelp. Når behovet for hjelp til forflytning skal kartlegges kan det være mer nyttig å spørre: hvor mange ganger ekstra ville du gjerne motta hjelp til forflytning dag/natt? Dette ville hjelpe bruker til å være konkret og hjelpe bruker og ansatte med å gjøre en avtale om framtidig hjelp. Responsen i forhold til hjelpebehov i forskjellige forflytningssituasjoner var som forventet. Når det gjelder bruk av hjelpemidler vil det ved fremtidig bruk av brukerundersøkelsen være en fordel å skille ganghjelpemidler og rullestol fra andre forflytningshjelpemidler. Dette ville gi et tydeligere bilde av hvilke forflytningsverktøy som er i bruk. Uansett er det viktig at de hjelpemidlene som er av interesse spesifiseres. For personalets del må resultatet fra undersøkelsen være en god attest på at de gjør en kvalitetsmessig god jobb. At så mange som 15 av 17 brukere opplever at forflytning alltid/som regel skjer i deres tempo er imponerende tatt tidspress og krevende oppgaver i betraktning. Tempo er avgjørende for effektive bevegelser som igjen gir trygghet og dermed høyere grad av egenaktivitet. Høy grad av egenaktivitet vedlikeholder brukers funksjonsevne og reduserer ansattes arbeidsbelastning. At scoren er så høy når det gjelder informasjon/kommunikasjon mellom bruker og ansatt før forflytning bekrefter også god kvalitet i forflytningsarbeidet, se Vedlegg A, ref. figur 17 og 18. Enkelte brukere hadde under forflytning svært høy score på smerteskalaen. For disse hadde det vært viktig, om mulig, å tilby mer smertestillende i hvert fall før av/påkledning, forflytning inn/ut av seng og vektbærende aktiviteter som reise seg/gange. Det er ingen holdepunkter for at det er hjelpen som gis som utløser smerter. Det må også nevnes at flere hadde hvilesmerter og smerter under egenaktivitet. Flere brukere rapporterte skader og fall under forflytning selv om det var få, se Vedlegg A, ref. figur 23 til 27. For denne brukergruppen er det sannsynligvis uunngåelig å hindre skader og fall uten urimelige aktivitets begrensninger. Tilpasset utstyr, god planlegging og samarbeid med bruker vil kunne forebygge skader/fall. Flest fall i denne undersøkelsen skjedde når bruker forflyttet seg uten hjelp. En kan anta at hyppig tilsyn/hjelp også vil forebygge fall og skader. Framtidig bruk av brukerundersøkelsen bør omfatte: hjelpebehov (hyppighet, antall hjelpere, off./priv., situasjon) boligforhold egenaktivitet egenkontroll tempo kommunikasjon forut for forflytningen smerter utrygghet skade Side 19 av 60

20 fall hjelpemidler 5.3 Arbeidsmiljøundersøkelsen Det foreligger en elektronisk versjon av arbeidsmiljøundersøkelsen i SurveyXact, i Bærum kommune. Det er gjennomført en pilot med denne på en avdeling i hjemmebaserte tjenester. Resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen kan ikke bekrefte overordnet mål: ansatte opplever en arbeidssituasjon med minimal fysisk belastning, ref. kap 3.1. Dette til tross for at resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen var positive. Prosjektet har ikke gjort erfaringer med hvor følsom undersøkelsen er for endringer på arbeidsstedet. Ved gjenbruk av spørreskjemaet kan mindre endringer forbedre verktøyet Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelsen På avdelingen der prosjektet ble gjennomført er det 30 ansatte, hvorav 17 fullførte undersøkelsen. Ufaglærte, hjelpepleiere og sykepleiere deltok. Det var god spredning mellom respondentene i forhold til ansettelsesvarighet og alder. Som forventet var flest respondenter kvinner (vedlegg B). Resultatene fra undersøkelsen viser at utvalget av tunge arbeidsoppgaver i spørreskjemaet stemmer godt med de ansattes egen oppfatning av belastende oppgaver. 13 av 17 svarte nei på at de hadde andre tunge arbeidsoppgaver. Resultatene er inndelt i hovedresultater og øvrige resultater. Hovedresultater Av arbeidsoppgavene som gjennomføres flere ganger daglig og som flest ansatte oppga som tunge oppgaver er: o re seng eller rydde (13 av 17 respondenter) og o av- og påkledning (13 av 17 respondenter, (vedlegg B). Tunge arbeidsoppgaver som i tillegg gjennomføres flere ganger daglig vil bidra mest til belastningslidelser. Ingen enkelt arbeidsoppgave som inngikk i undersøkelsen skiller seg ut som betydelig mer belastende enn andre. Ansatte svarer at det tar for lang tid fra behovet for forflytningshjelpemidler oppstår til hjelpemidlene er på plass hos bruker (14 respondenter). 11 ansatte svarer at de har fått smerte under forflytning av bruker. De forflytningssituasjonene der flest ansatte har opplevd smerte er forflytning av bruker i seng (6 respondenter) og forflytning av bruker ut av seng (7 respondenter). 16 ansatte svarer at de som regel/alltid får brukt det de har lært ved opplæringstiltak om forflytningsteknikk. Side 20 av 60