STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 69/13 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 70/13 ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORTERING PER 2. TERTIAL 2013 Sak 71/13 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Sak 72/13 NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Sak 73/13 LOKALISERING AV LEGEVAKT I HELSEREGIONEN Sak 74/13 SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - SKEI APPARTEMENT AS Sak 75/13 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SKEI APPARTEMENT AS Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Hans Oddvar Høistad leder Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1163 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/13 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Forspørsel om deltagelse i «Folkehelse- og levekår i Oppland»(ref. 1) 2. Skriv til Fylkesmannen i Oppland vedr. skjønnsmidler (ref 2) 1. Ref. Forespørsel om deltagelse i studien «Folkehelse- og levekår i Oppland» 2. Ref. skriv av til Fylkesmannen i Oppland vedr. ekstraordinære skjønnsmidler etter flom 2013 oversikt Gausdal kommune. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatene tas til etterretning. Side 2 av 17

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/1127 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 70/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORTERING PER 2. TERTIAL 2013 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapporten per 2. tertial Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at økonomi- og aktivitetsrapporten per 2. tertial 2013 tas til etterretning. I tillegg foreslås det å gi tilleggsbevilgning til budsjettet for SAKSOPPLYSNINGER: Økonomi I rapporten som er vedlagt saken framkommer det stipulerte avvik på enkelte planområder. Det er også inntatt en matrise bakerst i tertialrapporten som synliggjør positive og negative avvik slik status ser ut per 31/8-13. Det er der anslått et merforbruk ved årets slutt på ca. 3,5 mill. kr. Det er presisert at det knytter seg en viss grad av usikkerhet til en del av anslagene og det kan komme endringer i forhold til dette i løpet av de siste månedene av året. Kommunen er generelt svært tilbakeholden med å gi tilleggsbevilgninger gjennom året til drift av kommunens tjenester. Årsaken til dette er at kommunen praktiserer en ordning med overføring av overskudd/underskudd. Dersom det blir gitt tilleggsbevilgninger fortløpende gjennom året vil denne ordningen bli undergravd, og enhetene vil heller ikke få den utfordringen det er å gjennomføre tiltak for å kunne redusere merforbruket. De forhold som rådmannen foreslår korrigert i budsjettet er knyttet til politiske vedtak og feil/ «mangler» i budsjettet. Det er også enkelte forhold som for enhetene ikke er styrbare. Rådmannen foreslår at følgende forhold korrigeres i budsjettet for 2013: Avvik som det korrigeres for: Finansiering: Tilskudd Svatsum Vel 0,10-0,22 Formannskapets tilleggsbevilgningspost Tilskudd til filmsatsing 0,09-0,39 Buffer Voksenopplæring Laserskanning av kulturminner, fsak,the Moose Highway 0,20-1,20 Økt utbytte Kunstgrasbane 0,32-0,40 Økt eiendomsskatt (netto) Legetjenesten 1,50 Sum økte utgifter/reduserte inntekter 2,21-2,21 Sum finansiering Side 3 av 17

4 Sak 70/13 Aktiviteter og økonomi knyttet til samhandlingsreformen og de intermediære behandlingstilbud. Betaling for utskrivningsklare pasienter Gausdal kommune evner i stor grad å ta imot pasienter når de meldes utskrivningsklare fra sykehuset. Hittil i år har vi blitt fakturert for 23 liggedøgn, noe som tilsvarer kr. Dette er et betydelig mindreforbruk i forhold til budsjett. Det at vi i så stor grad tar imot pasienter når de er utskrivningsklare medfører et betydelig press på helse- og omsorgstjenesten. Terskelen for tildeling av opphold i sykehjem fra hjemmet heves som en følge av dette. Vi har til tider også hatt overbelegg på sykehjemmet og hjemmetjenestene må følge opp svært hjelpetrengende pasienter i hjemmet. Som en konsekvens av dette kan det være aktuelt i større grad å la utskrivningsklare pasienter ligge på sykehuset og bli fakturert for liggedøgn. Medfinansiering I forhold til det som kommunen har budsjettert i tilskudd til staten vedrørende medfinansiering knyttet til samhandlingsreformen, er kommunens akontoinnbetaling til staten litt lavere. Foreløpige tall per august viser at kommunens faktiske forbruk er ca kr lavere enn dette. Forbruket av helsetjenester svinger en del fra måned til måned og det er per nå ikke mulig å si hvordan dette vil være når året er omme. Det antas likevel at det vil bli et mindreforbruk i forhold til budsjett. Kommunens kostnader pr innbygger er på linje med sammenlignbare kommuner. Det er gjort en vurdering av kommunens forbruk av spesialisthelsetjenester fordelt på diagnosegrupper og liggetid, så langt kan vi ikke se at det er spesielle forhold som kommunen kan påvirke. Interkommunalt samarbeid Som kommunestyret er kjent med har kommunene i helseregionen i felleskap etablert 12 behandlingsplasser, primært for pasienter med behov for intensiv smertelindring og pasienter med slag. Tilbudet er lokalisert til Lillehammer helsehus og drives i tilknytning til regionens 8 Ø-hjelpsplasser (øyeblikkelig hjelpsplasser) hvor også deler av Ringsaker kommune sitt behov er inkludert. Kostnader knyttet til drift av de 12 intermediærsengene dekkes av de fire kommunene etter folketall. Ø-hjelpsplassene er i sin helhet finansiert av statlige overføringer. Behandlingstilbud Antall liggedøgn totalt i perioden Kommunens teoretiske «andel» av intermediærtilbudet Snitt prosentvis bruk i perioden Kommunens teoretiske andel i % som er grunnlag for kommunens finansieringsandel Intermediærsenger ,5 Ø-hjelpssenger ,3 12,6 Tabellen ovenfor viser kommunens akkumulerte bruk av henholdsvis intermediærsenger/øhjelpssenger ved utgangen av august. Kommunens andel (det vi betaler for) er vesentlig større enn det vi tar ut av tjenester. Tilsvarende gjelder for bruk av Ø-hjelpssenger. Det er fastlegene Side 4 av 17

5 Sak 70/13 som skriver inn pasienter til Ø-hjelp og det vil bli tatt initiativ til ytterligere dialog og informasjon til legene om Ø-hjelpsordningen og bruken av denne. Bruk av og behovet for intermediær behandlingstilbud vil variere over tid. I perioder har Gausdal benyttet intermediærtilbudet i tråd med vår finansieringsandel. Sånn sett er tallene ikke dramatiske. Men over tid må kommunens utgifter i hovedsak reflektere det vi tar ut av tjenester fra ordningen. Vi har sammen med de andre kommunene vurdert tildelingskriterier og rutiner for tildeling av plasser ved intermediærenheten. Dette for ytterligere å sikre likebehandling mellom kommunene. Dagens intermediærtilbud er finansiert etter innbyggertall i den enkelte kommune uavhengig av faktisk forbruk. En vil også se på alternative modeller for finansiering med delvis stykkprisfinansiering som en mulig modell. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Økonomi- og aktivitetsrapporten per 2. tertial 2013 tas til etterretning. 2. Det gis en tilleggsbevilgning på 2,12 mill. kr for å dekke opp økte utgifter i driftsbudsjettet. Både de økte utgiftene og finansieringen framkommer av følgende tabell: Avvik som det korrigeres for: Finansiering: Tilskudd Svatsum Vel 0,10-0,22 Formannskapets tilleggsbevilgningspost Tilskudd til filmsatsing 0,09-0,39 Buffer Voksenopplæring Laserskanning av kulturminner, fsak,the Moose Highway 0,20-1,20 Økt utbytte Kunstgrasbane 0,32-0,40 Økt eiendomsskatt (netto) Legetjenesten 1,50 Sum økte utgifter/reduserte inntekter 2,21-2,21 Sum finansiering 3. Driftsbudsjettet justeres tilsvarende. Side 5 av 17

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 13/479 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 71/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering i henhold til reglement for finansforvaltningen per Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til kommunens reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til kommunens rapportering per som er vedlagt saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapporteringen i henhold til kommunens reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Side 6 av 17

7 Gausdal kommune 7 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1160 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 72/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE SAMMENDRAG: Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ved å kjøpe tjenester fra Lillehammer kommune, vil vi både redusere kostnadene og få et kvalitativt bedre undervisningstilbud, tilpasset brukernes behov. Rådmannen tilrår at det blir inngått avtale med Lillehammer kommune om kjøp av tjenester som dekker det meste av Gausdal kommunes voksenopplæringstilbud. BAKGRUNN FOR SAKEN Gausdal kommune gir i dag et tilpasset undervisningstilbud til voksne flyktninger, arbeidsinnvandrere, nordmenn som ikke har fullført grunnskoleopplæring og spesialundervisning til voksne. Jfr. Opplæringsloven og Introduksjonsloven. Der hvor kommunen selv ikke har hatt eget tilbud, har kommunen kjøpt tjenester fra Lillehammer Læringssenter (LLS). Gausdal voksenopplæring (GVO) organiserer sitt undervisningsopplegg fordelt på to klasser/grupper, og behovet for tilpasset opplæring tilrettelegges så langt det er mulig innenfor denne organiseringen. Pr. august 2013 er det åtte nasjonaliteter som har et tilbud ved GVO. I tillegg til undervisningsopplegg for åtte elever med rett og plikt til opplæring, tilbys spesialundervisning til tre norske statsborgere med rett til undervisning, og norskundervisning til arbeidsinnvandrere uten rett til undervisning, mot betaling. Når det gjelder grunnskoleopplæring for voksne flyktninger i Gausdal uten fullført grunnskole fra hjemlandet, kjøpes denne tjenesten i dag fra LLS. Kommunen mottar statlig tilskudd til undervisning av innvandrere med gitte rettigheter. Tilskuddet gis per capita (per person). Gausdal voksenopplæring er i dag en liten virksomhet i leide lokaler i Gausdal Næringstorg. Skolens kompetansebehov er lærere med spesialpedagogisk- og flerkulturell pedagogisk undervisningskompetanse. Dette dekkes nå av fire ansatte med til sammen 1,89 årsverk. I tillegg er det en administrativ ressurs på 0,2 årsverk. Etter at asylmottaket ble nedlagt i august 2010, har antall innbyggere med behov og rett/plikt til voksenopplæring i Gausdal kommune blitt sterkt redusert. Side 7 av 17

8 Sak 72/13 Ut fra lav kostnadseffektivitet med dagens voksenopplæringstilbud og kommunens økonomiske situasjon, har andre løsninger for organisering av dette tjenestetilbudet blitt vurdert. Målsetting med en annen organisering av voksenopplæringstilbudet er et best mulig kvalitativt og økonomisk gunstig tilbud. SAKSOPPLYSNINGER Økonomisk ramme Gausdal voksenopplæring Gausdal kommune opererer med netto budsjettrammer. Hvordan rammen for Voksenopplæringen har blitt budsjettert de to siste årene, samt faktisk resultat for 2012 framgår av tabellen nedenfor. Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Driftsinntekter Driftsutgifter Netto driftsramme *) *) I budsjettet for 2013 ligger det inne kr som buffer knyttet til voksenopplæringen. I budsjettet for 2012 ble dette beløpet overført til grunnskole. Grunnlag for kontrakt mellom Gausdal kommune og Lillehammer kommune Det ble våren 2013 tatt kontakt med LLS for å drøfte mulighet for kjøp av tjenester i henhold til våre behov for voksenopplæring for personer med rett og plikt, samt ansvar for å skaffe praksisplasser. Gausdal kommune har i dag en budsjettert driftsramme på ca 2 millioner kroner. I et samarbeid med Lillehammer kommune er tilsvarende kostnad vurdert til å bli i overkant av 1 million kroner (beregning utfra noen forutsetninger). Gausdal kommune vurderer å kjøpe følgende tjenester ved Lillehammer læringssenter: Opplæring i norsk og samfunnsfag inntil 20 timer/uka, samt introduksjonsprogram for personer med rett og plikt til opplæring, til sammen inntil 32 timer /uka. Opplæring i norsk for personer som er gift med norske statsborgere med rett og plikt til opplæring inntil 20 timer/uka. Gausdal kommune har mottatt et forslag fra LLS vedrørende kjøp av tjenester i henhold til introduksjonsprogrammet. Kostnadene til kjøp av tjenester i introduksjonsprogrammet er følgende: Fullt introduksjonsprogram Inkluderer norsk- og samfunnsfag inntil 20 timer pr uke, leksegruppe 4 t/u og kurs 8 timer pr uke til sammen 32 timer pr uke. Pris pr deltaker pr år. Bare norsk og samfunnsfag (inntil 20 t/u) for introdeltakere (rett og plikt) Pris pr deltaker pr år. Side 8 av 17

9 Sak 72/13 Praksisplasser for deltakere i Introduksjonsprogrammet: Lillehammer Læringssenter (LLS) har ansvaret for å skaffe praksisplasser. Dette forutsetter at LLS har tilgang til både kommunale og private arbeidsplasser i Gausdal. Rapportering av norsktimer LLS er ansvarlig for rapportering av norsktimer, da dette gjøres samtidig med de andre elevene. Kartlegging LLS sitt inntaksteam kartlegger med tanke på opplæring. Ekstramidler LLS søker om ekstramidler når det vurderes som nødvendig. All innhenting av dokumentasjon, planer osv. ivaretas av LLS. Midlene inntektsføres LLS som viderefordeler dette til de som har ansvaret for opplæringen. Introduksjonsstønad Utbetaling skjer via Gausdal kommunes lønnssystem. Fraværslister/oppmøtelister sendes regelmessig fra LLS på mail til NAV Gausdal. VURDERING Økonomi For å kunne gi et bilde på hva en avtale med LLS vil kunne bety økonomisk må det gjøres noen forutsetninger. Det er tatt utgangspunkt i at det skal være 12 deltakere i introduksjonsprogrammet som kommunen må dekke undervisning for. I tillegg er det tatt høyde for grunnskoleopplæring/spesialundervisning for tre personer i Gausdal. I tillegg er det lagt inn et beløp i forhold til eventuell lokalleie og transport for programrådgiver i Gausdal ved bruk av lokaler ved LLS. Selv om kommunen kjøper de fleste tjenestene fra Lillehammer, vil kommunen måtte ha igjen en viss administrasjonsressurs. Denne må ivareta informasjonsplikten samt foreta nødvendig saksbehandling på voksenopplæringsområdet. Voksenopplæringen er et område der det er svært vanskelig å estimere antall deltakere. Antall deltakere kan variere betydelig gjennom året og også mellom år. Det vil derfor være nødvendig å ha en viss buffer i budsjettet for å kunne håndtere slike svingninger. Det vil også kunne være deltakere som vil kreve særskilt tilrettelegging vedrørende. Det er tilsvarende vanskelig å budsjettere inntektene. De avhenger av hvor i undervisningsløpet elevene er, og for enkelte må undervisningen fortsette ut over de tre årene som staten gir tilskudd til. Det er derfor lagt inn et litt forsiktig inntektsanslag på kr. Følgende matrise gir et overslag i forhold til kommunens utgifter til voksenopplæringen ved kjøp av tjenester fra LLS: Side 9 av 17

10 Sak 72/13 Kjøp av undervisningstjenester Økte utgifter knyttet til programrådgiver introduksjonsprogrammet Administrasjonsressurs Buffer Sum utgifter Anslag inntekter Sum netto driftsramme budsjett Dagens netto driftsramme i budsjett 2013* Anslag besparelse i budsjett *) inkl. buffer voksenopplæringen i budsjettet for på kr. Beløpet ble i 2012 overført til grunnskole innen planområde 3. For å unngå at svingninger gir seg store utslag i drift det enkelte år, vil det kunne være en mulighet å innføre et prinsipp om at overskudd/underskudd voksenopplæringen direkte føres mot et eget disposisjonsfond. Som det framgår av saksutredningen ovenfor er det estimert en besparelse på ca 1 million kroner årlig ved å kjøpe voksenopplæringstjenester fra Lillehammer kommune. Lokaler Det leies i dag lokaler til GVO ved Gausdal Næringstorg fram til Fornyelse av kontrakten er ikke mulig fordi lokalene er planlagt brukt til andre formål. Dette innebærer at Gausdal kommune må finne andre undervisningslokaler dersom voksenopplæringstilbudet skal gis i Gausdal. Opplæringstilbud i norsk og samfunnsfag LLS har et undervisningsopplegg som er differensiert på i alt 12 nivåer. Dette betyr at de har et undervisningstilbud som i stor grad er tilrettelagt og tilpasset elevers ulike kunnskapsnivå, - fra elever som er analfabeter til elver med universitetsutdanning. Denne differensieringen gir elver som kommer flyttende til ulike tider på året mulighet til å gå inn i en undervisningsgruppe som passer sitt nivå fra dag 1. Det er ikke mulig for GVO å tilrettelegge for et tilsvarende nivådifferensiert undervisningstilbud med en så liten gruppe. Slik vil samarbeidet med Lillehammer gi elevene et kvalitativt bedre tilpasset tilbud. Spesialundervisning Elever med behov og rett til spesialundervisning får i dag sitt tilbud på GAVO og/eller i hjemmet. Organisering av og vedtak om spesialundervisning håndteres av Gausdal ungdomsskole. Gausdal kommune har fortsatt mulighet for å tilrettelegge for individuell tilpasning og gi disse elevene et kvalitativt godt undervisningstilbud. Det vurderes derfor at dette tjenestetilbud for framtiden også ivaretas av Gausdal kommune. Transport De fleste elever er avhengig av et transporttilbud for å være med på voksenopplæring. Elevene benytter i hovedsak offentlig transport. Elever som er bosatt i Gausdal og som må ha sitt voksenopplæringstilbud ved LLS, kan benytte eksisterende bussruteordningen da den passer Side 10 av 17

11 Sak 72/13 med undervisningstidens start og slutt. Transport er den enkeltes ansvar, og de må selv betale for dette i og med at de mottar introduksjonsstønad. Ansatte og kompetanse GVO har, uavhengig av få eller mange elever, det samme behov for lærere med relevant kompetanse. De som i dag er tilsatt ved GVO har relevant kompetanse, men en så liten virksomhet er svært sårbar. Det er også vanskeligere å rekruttere til små fagmiljø. Ved nedleggelse av GVO vil fast ansatte bli ivaretatt av Gausdal kommune som arbeidsgiver, Fast ansatte vil få tilbud om arbeidsoppgaver i forhold til deres kompetanse og stillingsstørrelse. Ansatte og tillitsvalgte har vært informert om og involvert i prosessen. Oppsummering Ved å kjøpe tjenester fra Lillehammer kommune, vil vi både redusere kostnadene og få et kvalitativt bedre undervisningstilbud, tilpasset brukernes behov. Med utgangspunkt i Gausdal kommunes plikter og behov, og mottatt forslag fra LLS om kjøp av tjenester, vil rådmannen tilrå at Gausdal kommune inngår avtale med Lillehammer om det meste av voksenopplæringen, slik det er beskrevet i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune inngår avtale med Lillehammer kommune fra om kjøp av voksenopplæringstjenester. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtalen innenfor de rammer som ligger i saken. Side 11 av 17

12 Gausdal kommune 12 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1168 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 73/13 Formannskapet Saksbehandler: Lars Erik Lunde LOKALISERING AV LEGEVAKT I HELSEREGIONEN Vedlegg: Saksframlegg fra rådmannen i Lillehammer til fagutvalget for Helse og omsorg Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at felles legevakt i helseregionen lokaliseres til Lillehammer Helsehus. SAKSOPPLYSNINGER: Legevakt for helseregionens innbyggere ble etablert, slik vi kjenner den i dag, ved Lillehammer sykehus i Samarbeidet omfattet kommune Ringebu, Øyer, Gausdal, Nordre Ringsaker og Lillehammer. Legevakten behandler årlig ca pasienter for akutt sykdom og skade. Legevakten er et rent kommunalt tilbud, men har vært drevet som felles avdeling med sykehusets akuttmottak. Alt støttepersonell(sykepleiere) er ansatt i sykehuset, men finansieres av kommunene, mens legetjenesten dekkes av fastleger fra de samarbeidende kommunene. Legevakten og sykehusets akuttmottak har ikke tilstrekkelige arealer. Legevakten har to små kontorer på totalt 35 m2. Det er ukentlig trengsel for publikum og et arbeidsmiljø som bærer preg av for små og lite tilrettelagte lokaler. Vertskommunens husleieavtale med sykehuset utgår i 2016, og legevakten må pga. plassmangel i sykehuset og ved legevakten, finne nye lokaler innen I samarbeid med representanter med sykehuset har rådmannen i Lillehammer kommunen utarbeidet alternativer for lokalisering av ny legevakt. VURDERING: Saken er så langt fremmet som en orientering-/informasjonssak til fagutvalget for Helse og omsorg og det vises til rådmannens framlegg i saken. Rådmannen i Lillehammer sin foreløpige innstilling innebærer forslag om at ny legevakt etableres i tilknytning til Lillehammer Helsehus. Kopi av saken følger vedlagt hvor ulike alternativer er omtalt og vurdert. I sin anbefaling til fagutvalget for Helse- og omsorg heter det i rådmannens foreløpige anbefaling: Side 12 av 17

13 Sak 73/13 Det er mulig å etablere drift av framtidig legevakt både i egen driftsenhet i nytt bygg på sykehusets tomt og ved utbygging ved Lillehammer Helsehus med samdrift ved de øvrige interkommunale tilbudene. Ved valg av framtidig beliggenhet for legevakta er det i hovedsak to forhold som må veies mot hverandre. Fortrinnet ved legevakt i sykehuset, er at all behandling av akutt sykdom og skade samles til et sted. En slik plassering kan i enkelte tilfeller forenkle rask kommunikasjon med sykehuset for pasienter hvor sykehusinnleggelse er nødvendig. I tillegg vil nærhet til sykehuset gi tilgang til supplerende undersøkelser og fysisk nærhet til spesialistkolleger for legene på legevakt. Etablering av legevakta på Lillehammer Helsehus vil underbygge Helsehusets rolle som et moderne interkommunalt medisinsk senter. En rekke erfarne fagfolk er rekruttert til Helsehuset, og fagmiljø er i rask vekst og utvikling. Legevakt i Helsehuset vil ytterligere styrke fagmiljøet i Helsehuset i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. En etablering av legevakta ved Lillehammer Helsehus vil gi store samdriftsfordeler for det intermediære- og øyeblikkelig hjelp tilbudet, noe som vil være avgjørende for å rekruttere nødvendig fagkompetanse for å drive et forsvarlig tilbud. Etablering av legevakta på Lillehammer Helsehus vil både driftsmessig og investeringsmessig være en billigere løsning enn ved etablering på sykehuset. Rådmannen slutter seg til anbefalingen som rådmannen i Lillehammer gir overfor fagutvalget i saken. Det legges spesielt vekt på at en løsning rundt Helsehuset økonomisk sett er det beste alternativet. Videre vil en slik løsning underbygge og styrke tidligere vedtak om etablering av regionale fellestiltak som Ø-hjelpssenger og intermediære behandlingstilbud. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Gausdal kommunestyre gir sin tilslutning til at den regionale legevakta lokaliseres i tilknytning til Lillehammer Helsehus. Side 13 av 17

14 Gausdal kommune 14 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 13/970 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - SKEI APPARTEMENT AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Skei appartement as m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser SAMMENDRAG: Det foreslås at Skei appartement as innvilges serveringsbevilling på Skeistua gjestehus som omsøkt. SAKSOPPLYSNINGER: Skei appartement as, org. nr , søker om serveringsbevilling for Skeistua gjestehus. Skei appartement as overtok driften i juni i år og stedet skal drives etter samme konsept som tidligere. Vidar Jakobsen, f , skal være styrer for bevillingen. Bekreftelse på bestått etablererprøve ligger som vedlegg til søknaden. Det er innhentet uttalelse fra lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal, kemneren i Sør-Gudbrandsdal, Mattilsynet samt fra Lillehammer regionale brannvesen. Mattilsynet har ingen innvending til at serveringsbevilling blir gitt, men opplyser at virksomheten må melde sin aktivitet gjennom Mattilsynets skjematjeneste på Internett. Lillehammer regionale brannvesen v/magne Marstein har følgende innvending: Det forutsettes at tilbakemelding etter tilsyn er gjennomført i forhold til plan. Fra de andre er det ikke kommet innvendinger til at serveringsbevilling innvilges. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges søknaden om serveringsbevilling på Skeistua gjestehus fra Skei appartement as med den forutsetning at tilbakemeldingen fra Lillehammer regionale brannvesen er gjennomført i forhold til plan, og at virksomheten melder sin aktivitet til Mattilsynet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 14 av 17

15 Sak 74/13 1. Skei appartement as, org.nr , innvilges serveringsbevilling på Skeistua gjestehus som omsøkt. 2. Som styrer for bevillingen godkjennes Vidar Jakobsen, f Det forutsettes at tilbakemeldingen etter tilsyn fra Lillehammer regionale brannvesen er gjennomført i forhold til tidsplan fra brannvesenet, samt at virksomheten melder sin aktivitet til Mattilsynet. Side 15 av 17

16 Gausdal kommune 16 Ark.: U63 Arkivsaksnr.: 13/689 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Jane Holoen SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - SKEI APPARTEMENT AS Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Skei appartement as m/vedlegg Uttalelser fra høringsinstanser. SAMMENDRAG: Det foreslås at Skei appartement as, org.nr , får skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Skeistua gjestehus m/utendørs terrassegulv.. Tidspunkt for den enkelte gruppe framgår av innstillingen til vedtak. SAKSOPPLYSNINGER: Skei appartement as søker om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Skeistua gjestehus m/utendørs terrassegulv.. Skeiappartement as overtok driften i juni i år og stedet skal drives etter samme konsept som tidligere. Vidar Jakobsen, f , skal være styrer for bevillingen og Elin Blikken, f , skal være stedfortreder. Begge har godkjent kunnskapsprøve om alkoholloven. Det er innhentet uttalelse fra kemneren i Sør- Gudbrandsdal, lensmannen i Gausdal, helsesjefen i Gausdal og sosialtjenesten v/nav Gausdal. Ingen av disse har innvendinger til at skjenkebevilling blir gitt. VURDERING: Med bakgrunn i saksopplysningene innvilges Skei appartement as skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 på Skeistua gjestehus m/utendørs terrassegulv. Vidar Jakobsen, f , godkjennes som styrer for bevillingen og Elin Blikken, f , godkjennes som stedfortreder. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 16 av 17

17 Sak 75/13 1. Skei appartement as, org.nr , innvilges skjenkebevilling på Skeistua gjestehus for øl, rusbrus og vin fra kl til kl. 0200, samt skjenkebevilling for brennevin fra kl til kl Som styrer for bevillingen godkjennes Vidar Jakobsen, f og som stedfortreder godkjennes Elin Blikken, f Bevillingen gjelder ut inneværende bevillingsperiode som utgår Side 17 av 17