FORORD INNHOLD. Selskapene som ikke besvarte undersøkelsen...14 Avslutning og generelle betraktninger...15 Spørreskjema...16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD INNHOLD. Selskapene som ikke besvarte undersøkelsen...14 Avslutning og generelle betraktninger...15 Spørreskjema...16"

Transkript

1 2009

2 FORORD TROND GISKE NÆRINGS- OG HANDELSMINISTER Spørsmålet om bærekraft i næringslivet vil utvilsomt være en av de virkelig store utfordringene i årene som kommer. Jeg kom nylig tilbake fra en reise til Kina i forbindelse med arbeidet med en frihandelsavtale. Der ble det avholdt et eget seminar om bedrifters samfunnsansvar med stor interesse fra både kinesiske selskaper og norske selskaper som vurderer å investere i Kina. Den økende globaliseringen viser hvor viktig arbeidet med et bærekraftig næringsliv er og at det er avgjørende at norske selskaper er ledende i utviklingen for å ivareta sine konkurransefortrinn. For alle investorer er det en selvfølge å ta inn over seg ulike risikoelementer før de tar beslutninger om investeringer. Alle investorer vet også at risiko ikke bare knytter seg til finansiell risiko, men vel så mye til miljømessige og sosiale risikoforhold. Det tar lang tid å bygge opp en god og troverdig merkevare, det er fort gjort å rive dette ned ved at et selskap ikke ivaretar sitt samfunnsansvar. For en investor er det også interessant å vurdere om et selskap ser forretningsmulighetene som oppstår med en bærekraftig utvikling. Norske selskapers satsing på å være ledende innen fornybar energi er et eksempel på det. Nærings- og handelsdepartementet støtter prosjektet Bærekraftig verdiskaping fordi vi mener det er viktig at informasjon om selskapets holdning til og arbeid med samfunnsansvar gjøres så tilgjengelig som mulig. Prosjektet Bærekraftig verdiskaping og denne undersøkelsen gjør det enklere for eiere og investorer å ta kloke forretningsmessige beslutninger samtidig som de bidrar til bærekraftig verdiskaping. Temaene for undersøkelsen er i år som i fjor delt i fire hovedkategorier; styrende retningslinjer og forpliktelser, gjennomføring og etterlevelse, kommunikasjon og rapportering og styrets ansvarlighet. Det er imidlertid to viktige endringer sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Den ene er at det i år ikke er mulig å reservere seg for offentliggjøring av selskapets resultater. Det betyr at all informasjon som selskapene gir i denne undersøkelsen er offentlig. Det andre som er nytt, er at undersøkelsen i år også er gjennomført i Sverige med støtte fra store svenske investorer. Det gir oss muligheten til å sammenlikne oss med nabolandet. Jeg vil overlate til andre å kommentere disse interessante forskjellene mellom landene, men likevel bare kort nevne at de norske selskapene for eksempel scorer vesentlig bedre innenfor området gjennomføring og etterlevelse, mens de svenske selskapene på sin side scorer høyere innen rapportering og kommunikasjon. Regjeringen har gjennom Stortingsmelding nr. 10 ( ) om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi stilt noen forventninger til hvordan norske bedrifter bør oppføre seg når de har virksomhet i utlandet. I all hovedsak er det bedriftene ved deres styrer som har ansvaret for å operasjonalisere arbeidet med samfunnsansvar. Regjeringen har imidlertid skissert ulike områder der det offentlige kan legge til rette. Disse tiltakene er særlig rettet inn mot små og mellomstore bedrifter. Regjeringen vil dessuten utrede utvidede krav til rapportering om samfunnsansvar i regnskapsloven. En rekke land har allerede innført slike krav, deriblant Danmark. Jeg vil rose initiativtakerne for nok en godt gjennomført undersøkelse og takke selskapene som har deltatt. Økt åpenhet om bærekraft i næringslivet er viktig for å skape tiltro til et vekstkraftig næringsliv også i fremtiden. INNHOLD Forord Innledning Om bærekraftig verdiskaping Resultater i korthet Resultater og rangering Selskapenes forpliktelser, retningslinjer og strategi Gjennomføring og etterlevelse Rapportering og kommunikasjon Styrets ansvarlighet...10 Bærekraftighet i leverandørkjeden Forskjeller mellom svenske og norske selskaper...12 Selskapene som ikke besvarte undersøkelsen...14 Avslutning og generelle betraktninger...15 Spørreskjema BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

3 INNLEDNING Hvor systematisk jobber dere med bærekraftig verdiskaping? Dette er hovedspørsmålet som investorsamarbeidet Bærekraftig verdiskaping er opptatt av og som investorene ønsker å få et innblikk i gjennom spørreundersøkelsen som er gjennomført blant selskaper på Oslo Børs høsten I undersøkelsen defineres verdiskapingen som bærekraftig når balansen mellom samfunn, miljø og økonomi ivaretas. Samfunnets forventninger til produktene og tjenestene selskapene leverer forandrer seg fort. Det gjør også forventningene til hvordan disse produseres. Endrede forventinger medfører nye risiki og muligheter. De beste selskapene reduserer risikoen og griper mulighetene. Spørsmålene i undersøkelsen forsøker å fange opp i hvilken grad selskapene jobber systematisk for å klare dette. Resultatene av årets undersøkelse presenteres i denne rapporten. Vi håper rapporten er inspirerende lesing og at vi alle kan benytte den innsamlede informasjonen til å utvikle verdiskapingen på en bærekraftig måte. Det er andre året på rad at undersøkelsen gjennomføres. Spørsmålene ble sendt til selskaper som inngikk i Oslo Børs Hovedindeks i 2008 og/eller i Av de 73 selskapene som mottok undersøkelsen har 34 (47 prosent) svart. Dette er en liten nedgang fra 2008 da 49 prosent svarte på undersøkelsen. En forklaring på nedgangen kan være kravet til offentliggjøring av svarene. I 2008 kunne selskapene velge hvorvidt svarene skulle være offentlig tilgjengelig på prosjektets nettsted, men i år fikk ikke selskapene dette valget. Denne undersøkelsen er ikke ment til å gi et komplett bilde av de forutsetninger som er nødvendig for en bærekraftig verdiskaping, men skal være komplimenterende til andre styringsmessige, etablerte retningslinjer som i større grad er regulert av lover eller andre krav. Investorene ønsker å rette fokus mot disse forholdene fordi de historisk ikke alltid har vært godt nok ivaretatt. Samtidig kan områdene representere dilemmaer i grenseland mellom rett og galt, lover, normer og generell ansvarlig forretningskikk. Dette gjør temaene vanskelig å håndtere men ikke mindre viktige. Spørsmålene i undersøkelsen og poengmodellen som er benyttet for å evaluere svarene, samt selskapenes besvarelser er publisert henholdsvis i denne rapporten og på prosjektets nettsted Vi tror at full åpenhet er viktig for å drive oss alle fremover. UNDERSØKELSEN OMFATTER FIRE DELER: Styrende dokumenter og forpliktelser Gjennomføring og etterlevelse Rapportering og kommunikasjon Styrets ansvarlighet FOR RESPEKTIVE DEL BLE SELSKAPENE SPURT OM SEKS OMRÅDER SOM ER SENTRALE FOR EN BÆREKRAFTIG VERDISKAPING: Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Ansvarlig forretningsadferd Miljø Anti-korrupsjon Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) Se hele spørreskjemaet på side 16. OM BÆREKRAFTIG VERDISKAPING Bærekraftig verdiskaping er et samarbeidsprosjekt mellom Norges største institusjonelle investorer: Alfred Berg, DnB NOR/Vital, Folketrygdfondet, KLP, Nordea, Nærings- og handelsdepartementet, Odin, Statoil Kapitalforvaltning og Storebrand. Målet med investorsamarbeidet er å påvirke norske børsnoterte selskaper til en bærekraftig utvikling som en forutsetning for en langsiktig verdiskaping. Til sammen representerer disse investorene en forvaltningskapital på 2500 milliarder norske kroner, hvorav 1000 milliarder er direkte investert i det norske markedet. Bærekraftig verdiskaping ble lansert i For ytterligere informasjon om prosjektet, se Vi vil rette en stor takk til alle selskaper som har besvart undersøkelsen. Analyser og rapportgrunnlag er utarbeidet av Det Norske Veritas. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

4 RESULTATER I KORTHET Sammenlikner vi selskapene med høyest og lavest score ser vi at selskapene med høyest score henter poeng fra alle områder. De scorer relativt likt innenfor hele bredden av fokusområdene fra ytre miljø og menneskerettigheter til anti-korrupsjon. Vi ser også at disse selskapene scorer relativt høyt på gjennomføring og etterlevelse av retningslinjene. Blant selskapene med lavere score finner vi mer ulik score innenfor de ulike områdene. Disse selskapene har også et smalere fokus for sitt arbeid med bærekraftig verdiskaping. Flere selskaper har i løpet av de siste årene jobbet systematisk med områdene undersøkelsen omfatter. Dette ser vi ved at flere selskaper i år oppnår en bedre score enn i 2008, samt at fire selskaper besvarer undersøkelsen for første gang og oppnår en veldig god score. STYRENDE RETNINGSLINJER OG FORPLIKTELSER GJENNOMFØRING OG ETTERLEVELSE KOMMUNIKASJON OG RAPPORTERING STYRETS ANSVARLIGHET SVENSK SAMMENLIGNING OG FRAFALLSANALYSE Nesten alle selskapene sier de vurderer strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping, men en mindre andel gir eksempler på dette. Selskapene har i varierende grad retningslinjer som dekker de sentrale temaene innenfor bærekraftig verdiskaping. Det er HMS og antikorrupsjon flest selskaper sier de har retningslinjer for. Når man ser på hvordan temaene og retningslinjene er forankret i organisasjonen er det forretningsadferd og antikorrupsjon som er forankret høyest hos flest selskaper. Retningslinjer for HMS og forretningsadferd er de som revideres regelmessig hos flest selskaper. Mange selskaper svarer at de har integrert bærekraftighet i sine strategier, eksempelvis innkjøps- og leverandørstrategi eller produkt- og produksjonsstrategi (andelen selskaper som har integrert bærekraftighet varierer mellom 66 og 88 prosent mellom de ulike strategiene). Organiseringen av arbeidet varierer mellom selskapene og hovedforskjellen ser ut til å ligge i hvilken grad selskapene har en sentral funksjon som følger opp arbeidet i organisasjonen. En del selskaper har etablerte styringssystemer og det er innenfor henholdsvis HMS og ytre miljø flest sier de har etablert dette. Menneske- og arbeidstakerrettigheter er områdene der færrest selskaper har styringssystemer på plass. En stor andel av selskapene sier at resultater innenfor disse områdene får konsekvenser for ledelsens belønning. Det er flest selskaper som har knyttet resultater til ledernes belønning innenfor områdene ansvarlig forretningsadferd, anti-korrupsjon og HMS. Kommunikasjon og rapportering om hvordan selskaper arbeider med disse områdene er sentralt. Selskapene svarer at internt er det flest som rapporterer om ytre miljø og HMS. HMS er også det området der flest selskaper har regelmessig opplæring for ansatte. Anti-korrupsjon er imidlertid det området flest selskaper omtaler på intranett. Det varierer stort hva selskapene rapporterer om eksternt i forhold til bærekraftig verdiskaping. Innenfor ytre miljø og HMS er andelen som rapporterer sine mål eksternt 65 prosent (for begge områder) mens rapportering av måloppnåelse er henholdsvis 62 og 65 prosent. For de andre områdene er det mellom 70 og 80 prosent av selskapene som ikke rapporterer eksternt om hvilke mål de har og enda færre rapporterer om hva de faktisk oppnår. Mange selskap sier de rapporterer til styret regelmessig innenfor disse områdene. Alle sier for eksempel at de behandler HMS regelmessig, og ikke sjeldnere enn årlig. Enkelte selskaper viser også at de har en klar systematikk i forhold til hvordan denne rapporteringen behandles. Når det gjelder styrets kompetanse gir egenvurderingen uttrykk for at de fleste mener de har et styre som har den nødvendige kompetanse innenfor disse områdene. Utover dette er ikke svarene entydige. Besvarelsene fra de norske selskapene er også sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse som en gruppe svenske investorer har gjennomført etter norsk modell. Her ser vi at de norske selskapene scorer høyere innenfor styrende dokumenter og forpliktelser og gjennomføring og etterlevelse. De svenske selskapene har relativt høyere score innenfor rapportering og kommunikasjon og styrets ansvarlighet. De største forskjellene er innenfor gjennomføring og etterlevelse der de norske selskapene har vesentlig høyere score, mens de svenske selskapene scorer høyere innenfor rapportering og kommunikasjon. Vi har også sett på hva de selskapene i Norge som ikke svarte på undersøkelsen gjør for å sikre en bærekraftig verdiskaping. De fleste av disse (ca. 80 prosent) omtaler i liten grad bærekraftig verdiskaping (samfunnsansvar, bærekraft, miljø osv.) på sine nettsider og i sine årsrapporter. 4 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

5 RESULTATER OG RANGERING Selskapene har fått poeng for svarene de har gitt. Tabellen under viser selskapene slik deres resultater fordeler seg i kvartiler. Poengene til de enkelte selskap er ikke gjengitt og selskapene er sortert alfabetisk innenfor hvert kvartil.* Kjennetegn for selskaper med høy score Grafen viser snittscore i prosent av totalt oppnåelige poeng innenfor hvert av de ulike fokusområdene for undersøkelsen. Den viser også hvordan poengene fordeler seg på de fire delene for styring. Hvis vi ser på de ulike delene for styring så scorer selskapene: Relativt høyt for retningslinjer og for styrets ansvarlighet Relativt lavt på rapportering og kommunikasjon. 3. KVARTIL Når vi sammenligner selskapene i første kvartil, dvs. selskapene som har fått høyest score i forhold til selskapene i tredje kvartil ser vi to hovedtrender: Selskapene i første kvartil har en vesentlig større andel av sine poeng innenfor området gjennomføring og etterlevelse enn selskapene i tredje kvartil. Selskapene i første kvartil henter poeng jevnt innenfor alle delene. De arbeider med et bredt spekter av områder, fra miljø til menneskerettigheter. Selskapene med lavere score har større forskjell mellom de ulike delene og arbeider med færre områder. SAMMENSETNING AV SCORE FOR SELSKAPER (I 1. OG 3.KVARTIL) 350% 300% 250% 200% 150% 100% 50% 0% 12% 18% 12% 47% Menneskerettigheter 12% 18% 27% 46% Arbeidstakerrettigheter 39% 30% 30% 50% Ytre miljø 62% 23% 37% 63% Antikorrupsjon 62% 23% 37% 58% Ansvarlig forretningsadferd Styrets ansvarlighet Rapportering og kommunikasjon Gjennomføring og etterlevelse Styrende dokumenter og forpliktelser 62% 23% 37% 69% HMS *Undersøkelsen er en egenevaluering og den gir derfor uttrykk for hvordan selskapene selv vurderer sin praksis. Svarene er ikke verifisert og det betyr at måten selskapene har vurdert spørsmålene og sin egen praksis på kan gi utslag i forhold til poengene som gis. Spørsmålene er utformet så presise som mulig, men det vil være noe rom for tolkning. 3. KVARTIL 84% 50% 76% 89% Menneskerettigheter 84% 50% 75% 89% Arbeidstakerrettigheter 87% 66% 83% 90% Ytre miljø 89% 52% 77% 89% Antikorrupsjon 90% 49% 74% 91% Ansvarlig forretningsadferd 95% 68% 74% 87% HMS 1. KVARTIL Hva selskapene med høyest score har gjort innenfor de ulike delområdene er beskrevet under hvert delkapittel i rapporten. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i en gjennomgang av besvarelsene til selskapene i første kvartil for å undersøke hva disse selskapene sier at de gjør innenfor de ulike fokusområdene i undersøkelsen POENG POENG POENG Aker Solutions DnB NOR Norsk Hydro Norske skogindustrier Prosafe SalMar Statoil Axis-Shield BWG Homes Cermaq DNO International Hafslund Kongsberg Automotive Holding Kongsberg Gruppen Orkla Petroleum Geo-Services Photocure Pronova BioPharma Questerre REC Group Sevan Marine Storebrand Tomra Systems Veidekke Wilh. Wilhelmsen Yara Acta Marine Harvest Norwegian Property Odfjell Schibsted Seadrill TGS Nopec Vizrt 0-25 POENG Ingen selskaper BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

6 SELSKAPENES FORPLIKTELSER, RETNINGSLINJER OG STRATEGI Vurderer selskapene strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping? God praksis i strategisk arbeid innebærer også å se hvilke muligheter endrede rammebetingelser og forventninger gir for selskapene. Dette gjelder også å ta i betraktning de muligheter som ligger innenfor bærekraftig verdiskaping. Nesten alle selskaper sier de vurderer strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping, men langt færre gir eksempler på hvordan de gjør dette. Flere av selskapene med høy score ser hvordan samfunnets forventninger til selskapene og produktene (mht bærekraftighet) skaper nye muligheter for dem. Disse selskapene bruker sin kjernekompetanse og kapasitet til strategisk å utvikle nye løsninger som etterspørres i et marked der kundene har stadig høyere forventninger til selskapene i forhold til bærekraftighet. For flere andre selskaper er det uklart hva de legger i å se strategiske muligheter. Svarene kan indikere at selskapene ser på det som strategisk viktig, men at de ikke helt har klart for seg på hvilken måte det er strategisk. Det er kun et mindre antall selskaper som gir eksempler på at de faktisk vurderer og utnytter strategiske muligheter. Ca. 30 prosent gir eksempler på at de aktivt ser etter hvilke nye muligheter bærekraftig verdiskaping gir for deres virksomhet. Blant selskapene med høy score er flere tilsluttet internasjonalt anerkjente prinsipper og initiativ. Det er også eksempler på at selskaper er tilsluttet bransjespesifikke initiativ som beskriver hva som er god praksis for bærekraftig verdiskaping innenfor bransjen. Enkelte engasjerer seg også i utformingen av slike initiativ. Hvordan dekker selskapene de ulike områdene i sine retningslinjer? God praksis er at selskapene har retningslinjer og styringsdokumenter for de områdene som er viktig og relevant for dem. God praksis er også at disse er godt forankret i toppledelsen, og er vedtatt både i konsern- eller selskapsledelse og i styret. «VI HAR GJENNOM OFFENSIVT ARBEID FÅTT KONSESJON FOR ØKOLOGISK LAKSEPRODUKSJON. VI JOBBER NÅ STRATEGISK MED MARKEDET FOR DISSE PRODUKTENE.» SALMAR Selskapene med høyest score har retningslinjer som omtaler de fleste fokusområdene. Ser vi på alle respondentene under ett ser vi at: Over halvparten av selskapene sier de har retningslinjer (offentlig eller interne) innenfor samtlige områder. Menneskerettigheter er det området der færrest har retningslinjer. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) er det området der flest virksomheter har retningslinjer. Retningslinjene er godt forankret og revideres systematisk. Tett etterfulgt er retningslinjer for antikorrupsjon og forretningsadferd. Anti-korrupsjon og forretningsadferd er de områder som flest selskaper har forankret høyt oppe i organisasjonen. Menneskerettigheter og miljø er de områdene som sjeldent er vedtatt høyt i organisasjonen. Tabellen under viser hvilket område som får mest oppmerksomhet fra selskapene (der 5 er mest og 1 er minst) når man ser på hva retningslinjene dekker samt forankringen og revideringen av retningslinjene. Det er veldig ulik praksis i forhold til hvor ofte retningslinjene evalueres og eventuelt revideres. En tredjedel av selskapene gjør dette årlig mens de fleste angir at dette gjøres ved behov. SENTRALE INITIATIV FOR BÆREKRAFTIG VERDISKAPING FNs Global Compact: 30 prosent er medlem og 16 prosent planlegger medlemskap. Over halvparten er ikke medlemmer og ser ikke ut til å planlegge medlemskap i året som kommer. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper: 64 prosent kjenner retningslinjene. Ca. 17 prosent av selskapene sier de ikke kjenner disse retningslinjene mens 17 prosent sier de ikke tar hensyn til disse. På bakgrunn av kommentarene ser vi at en del selskaper opererer først og fremst i Norge, at de ikke er multinasjonale, og at retningslinjene derfor ikke oppleves som relevante for dem. På den andre siden melder flere selskaper at de viser til OECDs retningslinjer i sine egne styringsdokumenter. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse: Med unntak av 3 prosent svarer alle at de følger anbefalingene (89 prosent) eller at de følger den delvis (8 prosent). «FOKUSET PÅ STRATEGISKE MULIGHETER ER BLITT STADIG MER AKTUALISERT OG JOBBES MED MER BEVISST INNEFOR FLERE OMRÅDER. DETTE GJELDER FOR TIDEN SPESIELT INNENFOR BOLIGBYGGING.» VEIDEKKE OMRÅDE RETNINGSLINJER FORANKRING REVIDERING TOTAL HMS Forretningsadferd Anti-korrupsjon Ytre miljø Menneske- og arbeidstakerrettigheter BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

7 GJENNOMFØRING OG ETTERLEVELSE Hvordan har selskapene integrert bærekraftighet i sine andre strategier? Bærekraftighet favner mange tema og fagområder. Generelt er det god praksis å integrere de viktigste temaene i de ulike strategiene selskapene har. Det kan være strategier for personal, salg og markedsføring, produkter, kommunikasjon, innkjøp eller økonomi og finans. Blant selskapene med høy score er det flere som integrerer bærekraftig verdiskaping i strategiene og gir gode eksempler på hvordan dette er gjort. Dette gjelder strategier for kommunikasjon, innkjøp, produkter og for enkelte også finans. Her ser man på bærekraftighet som integrert i måten man opererer på og i hva man leverer av varer og tjenester. Disse selskapene posisjonerer seg i markeder som i økende grad er opptatt av bærekraftig verdiskaping. De fleste av selskapene (80 prosent) svarer at de har integrert bærekraftighet i sine øvrige strategier. Hele 88 prosent sier at innkjøps- og leverandørstrategien inneholder elementer av bærekraftig verdiskaping. Det er interessant ettersom andre svar i fra undersøkelsen, som for eksempel hvorvidt retningslinjer og kontrollrutiner gjelder for leverandører, indikerer at en mindre andel av selskapene følger opp leverandørene systematisk i forhold til bærekraftig verdiskaping. De fleste sier at de kontinuerlig vurderer strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping. Dette ser imidlertid ikke ut til å gjenspeiles i strategien for økonomi og finans, som er det strategiområdet som i minst grad har integrert bærekraftighet. Hvordan har selskapene organisert seg for å sikre etterlevelse av retningslinjene? Selskaper som arbeider effektivt med bærekraftig verdiskaping har også en godt utviklet organisering som understøtter de målene som er satt for arbeidet. Selskapene med høyest score involverer mange ulike deler av organisasjonen i arbeidet med bærekraftig verdiskaping. Likevel er ansvaret for koordineringen og oppfølgingen tydelig. Dette er gjerne en sentral funksjon som rapporterer til konsernledelsen eller ved at ansvaret for den daglige oppfølgingen lagt til konsernledelsen. I tillegg har man også rådgivende komiteer for samfunnsansvar. Disse er gjerne bredt sammensatt med representanter fra sentrale deler av virksomheten. «SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFTIG VERDISKAPING ER DIREKTE REPRESENTERT I KONSERNLEDELSEN VED EN ANSVARLIG KONSERNDIREKTØR FOR OMRÅDET.» STOREBRAND For resten av selskapene gir undersøkelsen ingen entydige svar på hvilken organisering som er valgt for styringen av bærekraftig verdiskaping, men svarene faller inn i noen hovedtyper for organisering: I flere selskaper er ikke arbeidet sentralt koordinert og her svarer selskapene at det generelt er linjeledernes ansvar å følge opp retningslinjene. Flere henviser til interne retningslinjer som setter krav til oppfølging og arbeid med de relevante områdene. I andre selskaper er ansvaret for selskapets arbeid med bærekraftig verdiskaping tydelig plassert i linjeledelsen. Dette kan være ledere som har ansvar for personal/human resources, HMS, kommunikasjon, internrevisjon osv. I en siste gruppe selskaper er arbeidet koordinert av en sentral funksjon som følger opp og støtter linjeorganisasjonen. Mange selskaper er avhengig av at man har en sentral støttende funksjon for å sikre at disse områdene er på dagsorden i linjeledelsen. Mange rapporterer om en egen ansvarlig for samfunnsansvar og flere rapporterer om sentrale råd og komiteer for etikk eller samfunnsansvar. Har selskapene et styringssystem, inkludert målstyring innenfor disse områdene? God praksis her er selskaper som har etablert styringssystemer for å sikre en kontinuerlig forbedring. Flere av selskapene med høy score sier de integrerer disse temaene og retningslinjene i det ordinære styringssystemet. Det betyr også at planer, gjennomføring, kontroller og gjennomganger følger den samme syklusen som for andre områder innenfor selskapets styringssystem. Noen har også disse temaene integrert i selskapets risikostyring. Flere av disse selskapene setter også klare mål som gjerne er forankret hos styret og konsernledelsen. De samme målene finnes i bærekraftsrapportene der også graden av måloppnåelse rapporteres. Enkelte bruker balansert målstyring og integrerer målene der. «MILJØ OG HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET RAPPORTERES HVER MÅNED I EN MÅNEDSRAPPORT, SOM BLIR SENDT TIL KONSERNLEDELSEN OG STYRET.» PRONOVA BIOPHARMA Ser vi på alle respondentene er det tydelig at det er innenfor henholdsvis HMS og ytre miljø de fleste selskapene svarer at de har et etablert styringssystem på plass. Dette er det av de seks fokusområdene som er omfattet av bredest regulering i Norge, der regulering også omfatter krav om styring og kontroll. Det er derfor forventet at man har et grunnleggende styringssystem på plass. Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er områdene der færrest selskaper har styringssystemer på plass. Dette henger sannsynligvis sammen med at dette for de fleste er et risikoområde som knytter seg til selskapenes leverandørkjeder og i mindre grad til deres egne operasjoner. Kontroller Som en del av et helhetlig styrings- og forbedringsarbeid er det god praksis å sjekke om retningslinjer etterleves og om planene gjennomføres og gir de resultatene man forventer. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

8 «BASED ON RISK EVALUATIONS, INTERNAL CONTROL OR THIRD PARTY VERIFICATIONS ARE CONDUCTED INTERNALLY, INCLUDING ACTIVITIES WITH CONTROLLING OWNERSHIP INTERESTS.» HYDRO Blant respondentene ser det ut til å være variasjoner her, også blant de selskapene som scorer høyt. Selskapene med høyest score bruker aktivt egen organisasjon for internkontroll og har integrert de ulike områdene i de eksisterende kontrollsystemene. Nedenfor vises en oversikt over andelen selskaper som gjennomfører kontroller innenfor ulike bærekraftsområder og overfor hvilke aktører disse kontrollene gjennomføres. Oversikten angir ikke omfanget av selskapenes kontroll (for eksempel hvor mange av leverandørene som kontrolleres). Ser vi på selskapenes svar under ett kan vi se at: Omfanget av kontroller er størst innenfor HMS og minst innenfor menneskerettigheter. Det er flere selskaper som sier at de kontrollerer sine leverandører for miljø og arbeidstakerrettigheter enn selskaper som sier at de kontrollerer leverandørene med hensyn til antikorrupsjon og ansvarlig forretningsadferd. Andelen selskaper som gjennomfører kontroller overfor vesentlige forretningspartnere er litt under halvparten i forhold til andelen selskaper som kontrollerer morselskap og datterselskap. ANDEL AV SELSKAPER MED KONTROLLER Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet % av selskapene med kontroller Morselskap Datterselskaper og andre kontrollerte selskap Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer «PGS IS WORKING TOWARDS OHSAS (SAFETY) AND ISO (ENVIRONMENTAL) CERTIFICATION WHICH WILL PROVIDE AN INDEPENDENT THIRD PARTY VERIFICATION. CURRENTLY PGS IS AUDITED ON AN ANNUAL BASIS BY ALL THE MAJOR OIL COMPANIES WHICH PROVIDES INDEPENDENT VERIFICATION OF PGS STANDARDS.» -PETROLEUM GEO-SERVICES Er ledelsens belønning og bonuser knyttet til resultater innenfor bærekraftig verdiskaping? Resultatbaserte belønningssystemer er vanlige hos ledere og brukes for å fremme resultater i selskapet. Spørsmålet er da om selskapene også belønner ledere som oppnår målene som er satt for bærekraftig verdiskaping. I enkelte av selskapene som scorer høyt blir lederne vurdert i forhold til definerte mål for bærekraftig verdiskaping. Dette indikerer at selskapet har et aktivt forhold til måloppnåelse innenfor disse områdene. Områder som HMS og etikk er da en del av det grunnlaget lederne blir vurdert i forhold til. Andre selskaper svarer med utgangspunkt i en situasjon der de etiske retningslinjene brytes og svarer da at det vil få konsekvenser for ledelsen. ANDEL SELSKAPER SOM KNYTTER RESULTATER INNENFOR BÆREKRAFTIG VERDISKAPING TIL BELØNNING AV LEDERE Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet I stor grad Dette siste er et eksempel på en mer reaktiv måte å forholde seg til dette på. Undersøkelsen viser at de fleste som har en kobling mellom resultater innenfor bærekraftig verdiskaping og belønning 0% 20% 40% 60% 80% 100% I liten grad Ingen konsekvenser knytter dette opp til temaene ansvarlig forretningsadferd, anti-korrupsjon og HMS. Det er også interessant å se at ytre miljø er det området som i minst grad får konsekvenser for ledernes belønning. 8 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

9 RAPPORTERING OG KOMMUNIKASJON Hvordan jobber selskapene med kommunikasjon av bærekraftig verdiskaping internt? God internkommunikasjon og rapportering om resultater innenfor bærekraftig verdiskaping er nødvendig for å få gode resultater. Undersøkelsen har derfor forsøkt å kartlegge om og på hvilken måte selskapene gjør dette. Selskapene ble spurt hvordan de rapporterer resultater og hvordan de generelt kommuniserer disse temaene internt. «THE BROCHURE YOU AND HYDRO WAS DISTRIBUTED TO ALL EMPLOYEES IN IT INCLUDES INFORMATION ABOUT RIGHTS AND RESPONSIBILITIES AS A HYDRO EMPLOYEE, AND WAS AVAILABLE IN LOCAL LANGUAGE FOR 99 PER CENT OF ALL EMPLOYEES. AN INTERACTIVE E-LEARNING TOOL MANDATORY TO ALL EMPLOYEES AND COVERING HSE, HUMAN RIGHTS, WORK ENVIRONMENT, HARASSMENT ETC. WAS DISTRIBUTED IN MORE THAN 2600 LEADERS AND SPECIALISTS HAVE BEEN GIVEN TRAINING IN HYDRO S INTEGRITY PROGRAM. OTHER TRAINING IS GIVEN AS REQUIRED» HYDRO Selskapene som scorer høyt her kommuniserer for eksempel gjennom egne intranett og internettsider. Her finner man oppdatert informasjon om hva som skjer, hvilke mål selskapet har og gjerne eksempler som illustrerer utfordringene selskapet har og hvordan de løser dem. I tillegg jobber de beste selskapene systematisk med opplæring og bevisstgjøring innenfor disse feltene. Aktuelle tema er integrert i opplæringen av nyansatte og egne programmer er gjennomført, spesielt i forhold til selskapenes etiske retningslinjer (Codes of conduct). Generelt viser undersøkelsen at områder som rapporteres mest regelmessig er miljø og HMS. Anti-korrupsjon er temaet som flest sier er omtalt på intranett. Dette kan for eksempel være retningslinjer om anti-korrupsjon som er lagt ut på intranett. Langt færre sier imidlertid at dette temaet er en del av et internt kommunikasjons- eller opplæringsprogram. HMS er det området der flest selskaper (80 prosent) sier de har regelmessig opplæring av sine ansatte. Hvordan jobber selskapene med kommunikasjon av bærekraftig verdiskaping eksternt? Åpenhet er grunnleggende innenfor bærekraftig verdiskaping og det er forventet at man forteller omverdenen om hvordan selskapet påvirker miljøet og samfunnet generelt. God praksis er å være åpen om hvordan man påvirker omgivelsene, hvordan selskapet jobber SELSKAPSEKSEMPEL: I slutten av 2008 etablerte havbruksselskapet Cermaq ASA bærekraftsprinsipper og et utvidet sett med bærekraftsindikatorer. Prinsippene angir et felles grunnlag for bærekraftig drift i Norge, Chile, Canada og Skottland. Prinsippene er formidlet til de ansatte gjennom et bærekraftspass som er laget på norsk, spansk og engelsk. Etterlevelse av bærekraftsprinsippene måles gjennom et sett av indikatorer. Indikatorene er dels GRI-indikatorer og dels unike indikatorer selskapet selv har utarbeidet for virksomheten (oppdrett av og produksjon av fiskefôr til rød fisk). Medisinbruk, rømninger av fisk og forekomst av lakselus er eksempler på forhold som måles innefor disse områdene, inkludert hvilke utfordringer det har, hvilke mål som settes og hvilke resultater man oppnår. I gruppen av selskaper med høyest score er praksis veldig ulik. Det ser ut som om selskapene har forstått begrepet rapporterer ulikt. De beste selskapene har omfattende rapportering om både risikovurderinger, strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping, mål og måloppnåelse. For enkelte andre selskap i denne gruppen er rapporteringen mindre systematisk, mindre i omfang og selskapene omtaler sitt arbeid fremfor å rapportere om mål og resultater. Generelt i undersøkelsen ser vi at få selskap kommuniserer eksternt om sine mål og måloppnåelse. Unntaket er innenfor ytre miljø og HMS der andelen som rapporterer sine mål eksternt er 65 prosent for begge områder mens rapportering av måloppnåelse er henholdsvis 62 og 65 prosent. For de andre områdene er det mellom 70 og 80 prosent av selskapene som ikke rapporterer eksternt om hvilke mål de har og enda færre rapporterer om hva de faktisk oppnår. CERMAQ HAR LAGET BÆREKRAFTSPRINSIPPER OG -INDIKATORER gjennom våre egendefinerte bærekraftsindikatorene. Rapporteringen skjer kvartalsvis og er knyttet opp mot den finansielle rapporteringen. Konsernet har etablert en koordineringsgruppe for å sikre effektiv gjennomføring og videreutvikling av bærekraftsprinsippene og indikatorene, Cermaq Sustainability Team (CST). CST koordinerer blant annet bærekraftsrapporteringen og videreutviklingen av denne, interne bærekraftsrapporter, oppfølging av rapporterte resultater, målformuleringer og intern og ekstern informasjon. CST er rådgivende, mens beslutninger gjøres i linjen, i konsernledelsen eller i styret avhengig av situasjonen. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

10 STYRETS ANSVARLIGHET I hvilken grad behandler styret bærekraftig verdiskaping systematisk? I selskaper som arbeider systematisk med bærekraft forventer vi også å se at dette arbeidet er forankret i styret og at styret også har kompetanse til å følge opp disse temaene. Selskapene er derfor spurt hvor ofte styret behandler selskapets utvikling innenfor disse områdene og i hvilken grad de har kompetanse til å gjøre dette. «SAMFUNNSANSVAR ER ET ÅRLIG TEMA I ORKLAS STYRE. HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET SAMT MILJØSAKER ER JEVNLIG PÅ STYRETS AGENDA. HMS BEHANDLES PÅ ALLE STYREMØTER I DE RESPEKTIVE FORRETNINGSOMRÅDENE.» ORKLA Enkelte selskaper har en klar systematikk i forhold til behandling av bærekraftsområdene. Det betyr at de har slike saker til behandling regelmessig og at det er klart hvem i styret som har ansvar for disse områdene. Enkelte har etablert styrekomiteer for dette arbeidet (eksempelvis etikk-komité og HMS-komité). Komiteene går jevnlig gjennom saker og resultater innenfor disse områdene. Generelt viser undersøkelsen at styret regelmessig behandler selskapenes utvikling innenfor disse områdene. Alle sier for eksempel at de behandler HMS regelmessig, og ikke sjeldnere enn årlig. HMS og ytre miljø er de to områdene som flest selskaper behandler i styret årlig eller oftere. For arbeidstakerrettigheter er det 70 prosent som sier de behandler dette årlig eller oftere. Det er uklart i hvilken grad dette også inkluderer leverandørkjeden der risiko er høyest for de fleste. Sammenligner vi svarene vedrørende styrebehandling av områdene med hvor mange selskaper som rapporterer resultater regelmessig internt, ser vi store avvik (se grafen nedenfor). Det er derfor uklart på hvilken måte styret foretar denne behandlingen. ANDEL SELSKAPER MED RESULTATRAPPORTERING OG STYREBEHANDLING 100% 80% 60% 40% 20% 0% Resultater rapporteres regelmessig internt Styret behandler utvikling årlig eller oftere Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Hvilken kompetanse har styrene? Egenvurderingen gir uttrykk for at de fleste mener at selskapets styre innehar den nødvendige kompetanse innenfor bærekraftighet. Utover dette er ikke svarene entydige. Enkelte selskaper svarer at styret vurderer sin egen kompetanse regelmessig, mens andre svarer at kompetanse innenfor dette området er en generell forutsetning for å bli valgt i styret. Svarene her tyder på at det ikke er en enhetlig måte å forholde seg til styrets kompetanse innenfor bærekraftighet på. Unntakene er menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø der henholdsvis 27, 9 og 18 prosent sier at de ikke har vurdert styrets kompetanse innenfor disse områdene. «I DEN ÅRLIGE STYREEVALUERINGEN VURDERER STYRET SIN EGEN KOMPETANSE, BLANT ANNET INNENFOR NEVNTE OMRÅDER.» DNB NOR «MILJØ, ANTI-KORRUPSJON OG ANSVARLIG FORRETNINGSADFERD BEHANDLES I SAMMENHENG MED STYRETS ÅRLIGE BEHANDLING AV BÆREKRAFTRAPPORTEN.» KONGSBERG GRUPPEN 10 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

11 BÆREKRAFTIGHET I LEVERANDØRKJEDEN I løpet av de siste to årene har bærekraftig verdiskaping i leverandørkjeden fått økt oppmerksomhet. Derfor er det interessant å se i hvilken grad selskapene har oppmerksomhet rettet mot leverandørkjeden på disse temaene. I forhold til leverandørkjeden berører undersøkelsen retningslinjer og kontrollrutiner. Selskapene er ikke spurt om hvordan de følger opp sine underleverandører i form av kommunikasjon, oppfølging, trening, samarbeid osv. Fra undersøkelsen kan vi se følgende hovedtrender: Få selskaper har retningslinjer for arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden. Tatt i betraktning den offentlige oppmerksomheten dette har hatt i den senere tid er det overraskende at hele 47 prosent av selskapene sier de ikke har retningslinjer for arbeidstakerrettigheter som dekker leverandørkjeden. For de fleste selskaper er det å etablere retningslinjer et av de første skrittene på veien for ta bærekraftig verdiskaping i leverandørkjeden på alvor. Dette viser at området fremdeles er relativt umodent hos de fleste store selskapene i Norge. Det er imidlertid verd å merke seg at HMS er det området som flest sier de har inkludert i retningslinjer for leverandørene. 28 prosent verken har eller planlegger å innføre kontrollrutiner i forhold til arbeidstakerrettigheter overfor sine leverandører. SELSKAPSEKSEMPEL: STATOILS ARBEID MED ETIKK OG ANTI-KORRUPSJON I Statoil har vi i en rekke år jobbet målrettet med å integrere etikk og anti-korrupsjon i vår virksomhet. Sentrale elementer i dette arbeidet er klare retningslinjer som kommuniseres bredt i organisasjonen gjennom ulike treningsopplegg. Herunder har vi blant annet utviklet et e-læringsprogram som er obligatorisk for alle ansatte samt en heldags workshop for ansatte som vurderes å kunne bli særskilt eksponert for korrupsjonsrisiko. Sentral informasjon vedrørende etikk og antikorrupsjon er også samlet og lett tilgjengelig på selskapets interne nettportal. I tillegg er Statoils etiske retningslinjer og anti-korrupsjonsprogram også tilgjengelig på vår eksterne hjemmeside. Complianceavdelingen i juridisk avdeling har ansvar for utforming av Statoils etiske policy og krav, samt driften av vår etikkhjelpelinje. Ansvaret omfatter også å sikre at aktiviteter og tiltak for å motvirke korrupsjon er godt organisert og utføres på en tilfredsstillende måte. Det viktigste arbeidet skjer imidlertid i forretningsområdene som selv har ansvaret for å sikre etterlevelse i praksis ved å integrere etikk og anti-korrupsjon i deres daglige drift og aktiviteter. En viktig bidragsyter i arbeidet med å videreutvikle et effektivt program for etikk og anti-korrupsjon har vært Statoils uavhengige compliancekonsulent. Compliancekonsulenten ble engasjert for en periode på tre år som del av avtaler inngått med amerikanske myndigheter i 2006 i forbindelse med Hortonsaken. Statoils styre mottok den siste rapporten fra compliancekonsulenten 4. september Som del av rapporten gis det en sertifisering av Statoils program for anti-korrupsjon, inkludert at dets retningslinjer og prosedyrer er tilfredsstillende utformet og implementert til å sikre etterlevelse av US Foreign Corrupt Practices Act (FCPA). En helt sentral del av ethvert program for anti-korrupsjon er den såkalte tone at the top hvilke signaler selskapets ledelse sender ut. Statoils konsernledelse har jevnlig egne komitemøter om etikk hvor blant annet konkrete dilemmaer, retningslinjer og program relatert til etikk og anti-korrupsjon diskuteres. Styret mottar regelmessige rapporter om selskapets arbeid innenfor anti-korrupsjon gjennom revisjonskomiteen, i tillegg til oversiktsrapporter vedrørende bruken av etikkhjelpelinjen. En årlig intern gjennomgang av selskapets arbeid og utvikling innenfor etikk og anti-korrupsjon vil også bli presentert for styret. Slike årlige gjennomganger er sentrale både for opprettholdelse men også fortsatt utvikling av et effektivt program for etikk og anti-korrupsjon på et område i stadig utvikling. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

12 FORSKJELLER MELLOM SVENSKE OG NORSKE SELSKAPER Etter initiativ fra de norske investorene ble Bærekraftig verdiskaping videreført til Sverige i Der er det gjort en tilsvarende undersøkelse, for første gang i år, under navnet Hållbart värdeskapande. Undersøkelsen har fått god mottakelse i Sverige der 84 av 100 spurte selskaper svarte. Vi har sammenliknet svarene fra de norske og de svenske selskapene for å se om det er noen tydelige forskjeller. Svarene på 17 av spørsmålene har latt seg sammenlikne. Sammenlikningen er både gjort både ved å sammenlikne på total score og ved å se på forskjeller i svar på enkeltspørsmål. Under har vi sammenliknet de selskapene i Norge og Sverige med høyest score (første kvartil) innenfor de ulike styringsområdene. STYRENDE DOKUMENTER OG FORPLIKTELSER RAPPORTERING OG KOMMUNIKASJON Ansvarlig forretningsadferd Ansvarlig forretningsadferd Anti-korrupsjon Anti-korrupsjon Arbeidstakerrettigheter Arbeidstakerrettigheter HMS HMS Menneskerettigheter Menneskerettigheter Ytre miljø Ytre miljø Norge Sverige Norge Sverige GJENNOMFØRING OG ETTERLEVELSE STYRETS ANSVARLIGHET Ansvarlig forretningsadferd Ansvarlig forretningsadferd Anti-korrupsjon Anti-korrupsjon Arbeidstakerrettigheter Arbeidstakerrettigheter HMS HMS Menneskerettigheter Menneskerettigheter Ytre miljø Ytre miljø Norge Sverige Norge Sverige Her ser vi at de norske selskapene scorer høyere innenfor styrende dokumenter og forpliktelser og gjennomføring og etterlevelse. De svenske selskapene har relativt høyere score innenfor rapportering og kommunikasjon og styrets ansvarlighet. De største forskjellene er innenfor gjennomføring og etterlevelse der de norske selskapene har vesentlig høyere score, mens de svenske selskapene scorer vesentlig høyere på rapportering og kommunikasjon. Det er en vesentlig forskjell på hvilke spørsmål som har fått høy score i de to landene. I tabellen på side 13 er spørsmålene der forskjellene er tydeligst kommentert. 12 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

13 SPØRSMÅL NORGE HØYEST SCORE SVERIGE HØYEST SCORE KOMMENTARER Er selskapet medlem i FNs Global Compact? Hensyntar selskapet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i egne retningslinjer? Retningslinjer for menneskerettigheter X X X I Sverige er andelen som er medlem noe høyere enn i Norge. I Sverige planlegger også en høyere andel å signere Global Compact. Samtidig er det imidlertid hele 6 prosent av de svenske selskapene som sier at de ikke kjenner til Global Compact. Andelen selskaper som hensyntar OECDs retningslinjer er langt høyere i Sverige. I Norge er det hele 19 prosent av selskapene som ikke kjenner til retningslinjene. I Sverige er tilsvarende tall 5 prosent. I Sverige har 67 prosent retningslinjer for menneskerettigheter, i Norge har 57 prosent slike. Retningslinjer for antikorrupsjon X Her er det betydelig forskjell mellom Norge og Sverige i forhold til hva retningslinjene for anti-korrupsjon dekker. I Sverige er det flere selskaper som sier at deres retningslinjer ikke dekker bruk av agenter (25 prosent), fasiliteringsbetalinger (33 prosent) og varsling (33 prosent). I Norge er det få selskap som ikke har disse områdene dekket i sine retningslinjer. Retningslinjer for HMS X I Norge svarer samtlige selskaper at de har retningslinjer for HMS og for forebyggende HMS tiltak. I Sverige er det 10 prosent som sier at de ikke har retningslinjer for forebyggende helsevern. Hvem har vedtatt retningslinjene? X I Norge er andelen selskaper der styret har vedtatt retningslinjene for anti-korrupsjonsarbeidet vesentlig høyere enn i Sverige (80 prosent vs. 66 prosent for Sverige). Det samme gjelder ansvarlig forretningsadferd der tallene er 86 prosent i Norge og 66 prosent i Sverige. Integrering av retningslinjer i strategiene X Andelen selskaper som svarer at de har integrert bærekraftig verdiskaping i sine strategier er generelt litt høyere i Sverige enn i Norge. I hvilken grad er det sammenheng mellom resultater eller brudd med retningslinjer og ledelsens belønning og bonus? Rapportering av mål og måloppnåelse X X I forhold til sammenhengen mellom resultater (inkludert eventuelle brudd på retningslinjer) innenfor bærekraftig verdiskaping er det store forskjeller i svarene mellom de norske og svenske selskapene. De norske selskapene svarer gjennomgående at det i stor grad vil få konsekvenser for ledelsen. Andelen som angir dette varierer mellom de ulike temaene. I Norge varierer det fra 48 prosent (menneskerettigheter) til 82 prosent (anti-korrupsjon). I Sverige er tilsvarende variasjon 41 prosent (menneskerettigheter) til 53 (ansvarlig forretningsadferd) Andelen selskaper som rapporterer om sine mål og sin måloppnåelse er større i Norge enn i Sverige. I Norge varierer andelen som har beskrevet sine mål fra 21 prosent (mål)/18 prosent (måloppnåelse) for menneskerettigheter til 65 prosent (mål og måloppnåelse) for HMS. I Sverige er tilsvarende variasjon mellom 12/11 prosent for menneskerettigheter og 44/35 prosent for miljø. SELSKAPSEKSEMPEL: ØKT FOKUS PÅ BÆREKRAFT I SALMAR I de senere år har vi merket et økende trykk omkring begrepet bærekraft. Det stilles krav til at vi skal dokumentere vår virksomhets aktivitet innen områder som miljø, HMS, etikk, arbeidstaker- og menneskerettigheter. På lang sikt er selvfølgelig bærekraft en forutsetning for fortsatt verdiskapning og finansiell avkastning. Som lakseoppdretter og matvareprodusent er vi vant med forespørsler og krav fra både kunder og myndigheter. Det nye er at slikt fokus nå også kommer ifra våre investorer. Dette er spesielt positivt da det forplikter selskapets styre og toppledelse. Det holder ikke å ha en perm nederst i hyllen merket med bærekraft. Rutiner må gjennomføres i praksis, på golvet, og må ha hele organisasjonen i ryggen. Det holder ikke med fine formuleringer i trykte brosjyrer. Bærekraft må forankres gjennom klare visjoner, strategier og mål som er implementert i styringssystemer. Dette jobber vi målrettet med i SalMar. Viktige tema for bærekraft er inkludert i våre interne prosedyrer. Våre sertifiseringer krever at fokusområder drøftes i hele organisasjonen. Vi er selvsagt også underlagt kontroll fra eksterne uavhengige parter omkring vår egen oppfølging mht bærekraft: rutinene skal etterleves i praksis. På bakgrunn av risikovurderinger utarbeider vi handlingsplaner med tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og frister. Slike planer følges opp systematisk i hele SalMar-konsernet, og dette innebærer selvsagt evaluering og revidering for ytterligere forbedringer. Selv om vi har sertifisert oss iht. standarder omkring bærekraft så ser vi forbedringspotensial gjennom måten vi arbeider på. Ved å benytte oss av undersøkelser som eksempelvis Bærekraftig verdiskapning og Carbon Disclosure Project, så får vi hjelp til å avdekke våre egne forbedringsområder. Svært gledelig er det at prosjektledelsen bak slike undersøkelser stiller seg positiv til å gi konstruktive tilbakemeldinger til oss som ønsker å bli bedre på dette området. Bærekraft er et felles ansvar for oss alle, om vi er forbruker, operatør, leder eller investor. Gjennom økt fokus og systematisk evaluering sikrer vi en langsiktig god balanse mellom samfunn, miljø og økonomi. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

14 SELSKAPENE SOM IKKE BESVARTE UNDERSØKELSEN Informasjonen investorene har fått fra selskapene som har besvart undersøkelsen vil bli brukt blant annet i selskapsanalyser og i dialog med selskapene. Da det er flere selskaper som valgte ikke å besvare Bærekraftig verdiskapings henvendelse, synes det som viktig å se på hva også disse selskapene gjør for å sikre en bærekraftig verdiskaping. Det er derfor gjennomført en begrenset skrivebordsundersøkelse av disse selskapene som et første steg. Man har gjennomgått selskapenes nettsider og årsrapporter. På bakgrunn av dette ser vi følgende tendenser: De fleste selskapene (ca. 80 prosent) omtaler i liten grad bærekraftig verdiskaping (samfunnsansvar, bærekraft, miljø etc.) på sine nettsider og i sine årsrapporter. Enkelte av selskapene omtaler i stor grad bærekraftig verdiskaping (samfunnsansvar, bærekraft, miljø etc.) på sine nettsider og rapporterer grundig på flere aspekter innen bærekraft, men har ikke besvart undersøkelsen. Her kan man spesielt trekke frem Royal Caribbean Cruises, Copeinca og Telenor. De tre nevnte selskapene har offentliggjort retningslinjer for ansvarlig forretningsadferd, HMS, menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, og ytre miljø. Telenor har også offentliggjort retningslinjer for anti-korrupsjon. Det har verken Royal Caribbean Cruises eller Copeinca. Copeinca og Royal Caribbean Cruises har et særlig fokus på miljø og HMS i sine rapporter, mens Telenor også er fokusert på leverandørkjeden. I tabellen under har vi kategorisert selskapene i fire grupper: Omfattende: Disse selskapene viser meget god kjennskap til bærekraftig verdiskaping. De publiserer styrende dokumenter, og sine måltall og resultater. Relevant: Disse selskapene viser god kjennskap til enkelte aspekter ved bærekraftig verdiskaping. De har styrende dokumenter publisert og offentliggjør enkelte resultater. Delvis: Selskapene i denne kategorien viser i den offentlig tilgjengelige informasjonen at de har kjennskap til et fåtall aspekter ved bærekraftig verdiskaping men som regel er det svært liten omtale av resultater. Ingen rapportering eller omtale: Denne gruppen av selskaper har ingen omtale av bærekraftig verdiskaping tilgjengelig og heller ingenting rapportert. ANTALL SELSKAPER MED EKSTERN RAPPORTERING Rapport Web Omfattende Relevant Delvis Ingen Oversikten over selskapene som ikke besvarte undersøkelsen i 2009 er gjengitt under (dog var det flere som responderte i fjor). Selskapene er listet i grupper i forhold til omfanget av ekstern rapportering OMFATTENDE RELEVANT DELVIS INGEN OMTALE ELLER RAPPORTERING Copeinca Olav Thon Atea ABG Sundal Collier Royal Caribbean Cruises Songa Offshore Austevoll Seafood Aktiv Kapital Telenor (besvarte undersøkelsen i fjor) Acergy Camillo Eitzen Birdstep Data Respons (besvarte undersøkelsen i fjor) Aker (besvarte undersøkelsen i fjor) EDB Business Partner (besvarte undersøkelsen i fjor) Blom Eitzen Group Eltek (besvarte undersøkelsen i fjor) Ekornes Fred. Olsen Energy Funcom Frontline Komplett (besvarte undersøkelsen i fjor) Golden Ocean Lerøy Seafood (besvarte undersøkelsen i fjor) Imarex Northern Logistic Property Jinhui Shipping and Transportation Norwegian Mamut Opera Software Nordic Semiconductor StepStone (besvarte undersøkelsen i fjor) Origio (Medicult, som er en del av dagens Origio, besvarte undersøkelsen i fjor) Stolt-Nielsen PSI Group Subsea 7 Scandinavian Property Development Tandberg 14 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

15 AVSLUTNING OG GENERELLE BETRAKTNINGER Undersøkelsen tar utgangspunkt i hvordan selskapene jobber systematisk med bærekraftig verdiskaping. For de selskapene som har forpliktet seg på disse områdene blir det viktig for styret og toppledelsen å ha et system på plass som gjør det mulig for dem å utøve sitt ansvar. Retningslinjene som de fleste har på plass er et bra utgangspunkt, men spørsmålet er om styret har noen mulighet til å følge opp og sikre at retningslinjene etterleves og at ambisjonene som styret har blir nådd? For å klare det er styret og selskapet avhengig av at ansatte, inkludert ledere, forstår hva retningslinjene betyr og hva som forventes av dem. Man er avhengig av at styrets føringer integreres i strategier og planer og at man er i stand til å følge opp om dette gir de ønskede resultatene. Når vi ser på svarene for selskapene under ett kan det se ut som at for mange av selskapene vil omfanget og kvaliteten på det systematiske arbeidet dale etter hvert som man beveger seg utover i organisasjonen, bort fra styret eller toppledelsen. Hovedbudskapet fra styret (i form av retningslinjene) kan være klare og de kan kommuniseres tydelig, men hvilken informasjon får styret tilbake om hvordan det går? For mange selskaper ser det ut til at styrene ikke får nok informasjon om resultater som gjør dem i stand til å kunne vurdere arbeidet skikkelig. Dette kan skyldes at det ikke er satt klare mål, at man ikke følger opp om målene nås og/eller at man ikke klarer å rapportere hensiktsmessig informasjon. Hensikten med denne undersøkelsen er ikke bare å kartlegge status for selskapenes arbeid innenfor bærekraftighet, men også å bidra til at selskapene fortsetter å utvikle dette arbeidet. Investorene bak initiativet vil derfor å oppfordre alle til å benytte den innsamlede informasjonen, analysene og rapporten i arbeidet med å fremme en bærekraftig verdiskaping. SELSKAPSEKSEMPEL: EN MER STRATEGISK OG SYNLIG POSISJON FOR SAMFUNNSANSVAR I TOMRA TOMRA er glad for muligheten til å kommentere vårt forbedrede resultat i undersøkelsen Bærekraftig verdiskaping for TOMRA er overbevist om at verden trenger bærekraftige bedrifter, og at alle relevante bedrifter med tiden vil tilnærme seg en posisjon som fremmer økt bærekraft. TOMRA har siden vi startet med miljørapportering i 1997 ligget langt framme i denne prosessen, hele tiden veid opp imot det selvfølgelige behovet for lønnsomhet. TOMRA er en bedrift som i tillegg til sunne finansielle resultater også etterlater seg et netto positivt miljøbidrag. Hvert år bidrar TOMRAs produkter og operasjoner til unngåtte utslipp av om lag 10 millioner tonn CO2. Dette har tradisjonelt gitt TOMRA stor oppmerksomhet som et selskap som fremmer økt bærekraft. Når TOMRA i år oppnår betydelig bedre vurdering enn i forrige års undersøkelse har dette flere årsaker. Disse har igjen ført til at vi har tatt grep for å formalisere og implementere eksisterende styringsdokumenter og prosesser bedre. Vi har også identifisert og utarbeidet nye virkemidler og prinsipper innenfor områder som tidligere ikke har vært tilstrekkelig fokusert. TOMRA er i dag en helt annen virksomhet enn for kun 5 år siden da bedriften i hovedsak var involvert i utvikling, salg og vedlikehold av pantemaskiner i Europa og Nord-Amerika. Våre nye forretningsområder innenfor industriell prosessering av materialer har brakt TOMRA til nye markeder, og til markedsområder med vesentlig større risikoeksponering enn tidligere. I tillegg fører TOMRAs satsning på å utvikle ikke-pant markeder for sin tradisjonelle gjenvinningsteknologi til at TOMRA har begynt å tilnærme seg en rekke betydelig mindre regulerte markeder enn de vi har vært vant til å arbeide i tradisjonelt sett. Mot denne bakgrunnen vedtok TOMRAs styre for en tid tilbake å etablere en styrekomite for Corporate Responsibility. Komiteen består av medlemmer av TOMRAs Styre og relevante representanter fra administrasjonen. Komiteen står fritt til å innhente ekstern kompetanse ved behov. I sitt arbeid siden 2008 har komiteen; samlet og vurdert alle relevante styrende dokumenter og prosesser, utført endringer og etablert nye rutiner for å formalisere eksisterende praksis, utarbeidet og implementert nye dokumenter og prosedyrer for å adressere identifiserte risikoområder, sikret at styrende dokumenter blir vurdert og presentert til TOMRAs Styre årlig, og, igangsatt et arbeid for å avdekke manglende samsvar med interne og eksterne dokumenter og krav. Dette arbeidet har medført at den samlede Corporate Responsibility innsatsen har blitt løftet til en mer strategisk og synlig posisjon i selskapet. I tiden som kommer vil arbeidet fokusere mye på å implementere og kommunisere TOMRAs oppdaterte Corporate Responsibility posisjon og styringssystem på tvers av virksomheten for å fornye den enkeltes kjennskap til hva som ligger i begrepet, og hva som kreves av den enkelte medarbeider. Vi vil også fortsette arbeidet med å vurdere risikoområder på tvers av TOMRAs globale organisasjon. TOMRA vil videreføre sin positive tilnærming til å dele informasjon med omverdenen i form av ekstern rapportering, investorkontakt, og dialog med interessenter. Dette er en vesentlig del av TOMRAs innsats for å synliggjøre gjenvinningssektoren som en del av løsningen på klimaproblemene, TOMRA som et selskap som tilbyr lønnsomme og attraktive bærekraftsløsninger, og ikke minst TOMRA som en attraktiv arbeidsplass med framtiden foran seg. BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

16 APPENDIX: SPØRRESKJEMA SVARALTERNATIV MED POENG MAKSPOENG PR SPØRSMÅL SPØRSMÅLETS VEKT DEL 1: STYRENDE DOKUMENTER OG FORPLIKTELSER Vekt per del 25 % 1 Vurderer selskapet strategiske muligheter innenfor bærekraftig verdiskaping? 3p Kontinuerlig, 2p Årlig, 1p Av og til, 0,5p Sjeldent, 0p Aldri 2 Er selskapet medlem av FNs Global Compact? 1p Ja, 0p Nei, 0,5p Planlegger medlemskap 0p Kjenner ikke til FNs Global Compact 3 Hensyntar selskapet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i egne retningslinjer? 1p Ja, 0p Nei, 0p Kjenner ikke retningslinjene 4 Følger selskapet Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse? 1p Ja; 1p Ja, delvis; 0p Nei; 0p Kjenner ikke retningslinjene 5 Har selskapet retningslinjer som omfatter menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter herunder følgende tema? 3p Ja, og retningslinjene er offentlig tilgjengelig; 2p Ja, men kun tilgjengelig internt; 1p Nei, men retningslinjer er planlagt; 0p Nei 5.1 Menneskerettigheter generelt Arbeidstakerrettigheter generelt Minimumsalder for arbeidstakere Tvangsarbeid Fagforeningsfrihet og retten til kollektive forhandlinger Rettferdighet og lik behandling (anti-diskriminering) Ansvar i forhold til regimer som krenker menneskerettigheter Selskapers forhold til politi, militære og private sikkerhetsstyrker Urbefolkningsrettigheter Hvile og fritid Minstelønn Levelønn (minstelønn for å sikre eksistensminimum) 3 6 Har selskapet retningslinjer som omfatter vern av det ytre miljø og følgende tema innenfor dette? 3p Ja, og retningslinjene er offentlig tilgjengelig; 2p Ja, men kun tilgjengelig internt; 1p Nei, men retningslinjer er planlagt; 0p Nei 6.1 Vern av det ytre miljø Klima Utslipp til luft Utslipp til vann/grunn Energi- og ressursforbruk Avfallshåndtering Forebygging av miljøforstyrrelser fra produkter og tjenester 3 7 Har selskapet retningslinjer som omfatter anti-korrupsjon herunder følgende tema? 3p Ja, og retningslinjene er offentlig tilgjengelig; 2p Ja, men kun tilgjengelig internt; 1p Nei, men retningslinjer er planlagt; 0p Nei 7.1 Uavhengighet i beslutninger og beslutningsprosesser Indirekte og direkte økonomisk støtte Representasjon og gaver Bruk av agenter Fasiliteringsbetalinger Varslingsrutiner 3 3 2,08 % 1 2,08 % 1 2,08 % 1 2,08 % 2,08 % 2,08 % 2,08 % 8 Har selskapet retningslinjer som omfatter ansvarlig forretningsadferd herunder følgende tema? 3p Ja, og retningslinjene er offentlig tilgjengelig; 2p Ja, men kun tilgjengelig internt; 1p Nei, men retningslinjer er planlagt; 0p Nei 8.1 Betaling av skatter og avgifter Ivaretakelse av konsument- og kundeinteresser Offentlig rapportering Konkurranseadferd Forskning og utvikling 3 2,08 % 16 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

17 SVARALTERNATIV MED POENG MAKSPOENG PR SPØRSMÅL SPØRSMÅLETS VEKT 9 Har selskapet retningslinjer som omfatter helse, arbeidsmiljø og sikkerhet herunder følgende tema? 3p Ja, og retningslinjene er offentlig tilgjengelig; 2p Ja, men kun tilgjengelig internt; 1p Nei, men retningslinjer er planlagt; 0p Nei 9.1 Arbeidsmiljø og sikkerhet Forebygging av helseskade 3 10 Dersom selskapet har retningslinjer innenfor noen eller flere av områdene nedenfor - for hvilke er de gjeldende? 1p Morselskap; 0,5p Datterselskaper og andre kontrollerte eierposter; 0,5p Leverandører; 0,5p Vesentlige forretningspartnere; 0,5p Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.); 0p Har ikke retningslinjer 10.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 11 Dersom selskapet har retningslinjer innenfor noen eller flere av områdene nedenfor - hvilken funksjon har vedtatt retningslinjene? 3p Styret, 2p Administrerende direktør eller konsernledelse, 1p Ansvarlig enhet, 0p Ikke formelt vedtatt, 0p Har ikke retningslinjer 11.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 12 Dersom selskapet har retningslinjer innenfor noen eller flere av områdene nedenfor - hvor ofte evalueres og eventuelt revideres disse retningslinjene? 3p Årlig, 2p Annet hvert år, 2p Ved behov, 1p Planlegges, 0p Aldri, 0p Har ikke retningslinjer 12.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 2,08 % 2,08 % 2,08 % 2,08 % DEL 2: GJENNOMFØRING OG ETTERLEVELSE Vekt per del 25 % 13 Hvordan er selskapet organisert for å sikre etterlevelse av retningslinjene innenfor bærekraftig verdiskaping? 14 Har selskapet integrert bærekraftighet i følgende strategier? 1p Ja, 0p Nei 2,5% 14.1 Personalstrategi Salgs- og markedsføringsstrategi Produkt- og produksjonsstrategi Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Innkjøps- og leverandørstrategi Strategi for økonomi og finans 1 15 Har selskapet et styringssystem, inkludert målstyring, som omfatter følgende områder? 3p Ja, 2p Delvis, 1p Planlegges, 0p Nei 2,5% 15.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

18 16 Omfattes menneskerettigheter av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? SVARALTERNATIV MED POENG 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei MAKSPOENG PR SPØRSMÅL 16.1 Morselskap Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 17 Omfattes arbeidstakerrettigheter av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei 17.1 Morselskap Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 18 Omfattes vern av det ytre miljø av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei 18.1 Morselskap Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 19 Omfattes anti-korrupsjon av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei 19.1 Morselskap Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 20 Omfattes ansvarlig forretningsadferd av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei 20.1 Morselskap 3 SPØRSMÅLETS VEKT 2,77 2,5% % 2,5% 2,5% 2,5% 2,5% 20.2 Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 21 Omfattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet av selskapets kontrollrutiner og inkluderer denne kontrollen følgende? 3p Ja, uavhengig tredjepartsrevisjon og internkontroll; 2p Ja, internkontroll; 1p Planlegges implementert, 0p Nei 21.1 Morselskap 3 2,5% 21.2 Datterselskaper Leverandører Vesentlige forretningspartnere Finansielle investeringer (mindre eierposter, lån, obligasjoner etc.) 3 22 Vil resultat eller manglende etterlevelse innenfor områdene nedenfor få konsekvenser for ledelsens bonus og belønning? 3p I stor grad, 1p I liten grad, 0p Ingen konsekvenser 22.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 2,5% 18 BÆREKRAFTIG VERDISKAPING 2009

19 SVARALTERNATIV MED POENG MAKSPOENG PR SPØRSMÅL SPØRSMÅLETS VEKT DEL 3: RAPPORTERING OG KOMMUNIKASJON Vekt per del 25 % 23 Hvordan kommuniseres arbeidet innenfor områdene nedenfor internt? 0,5p Resultater rapporteres regelmessig 23.1 Menneskerettigheter 23.2 Arbeidstakerrettigheter 23.3 Miljø 23.4 Anti-korrupsjon 0,5p Er tilgjengelig på intranett; 0,5p Er en del av interne informasjonskampanjer; 0,5p Er en del av regelmessige opplæringsprogrammer; 0,5p Er en sentral del av opplæringen for nyansatte; 0p Er ikke kommunisert Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 24 Rapporterer selskapet eksternt om sitt arbeid innenfor områdene nedenfor? 0,5p Informasjon om retningslinjer; 0,5p Case studier; 0,5p Mål; 0,5p Måloppnåelse; 0,5p Kvantitative resultater; 0,5p Annet; 0p Nei 24.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 12,50 % 12,50 % DEL 4: STYRETS ANSVARLIGHET Vekt per del 25 % 25 Hvor ofte behandler styret selskapets utvikling i forhold til områdene nedenfor? 3p Kvartalsvis eller oftere, 2p Halvårlig, 1p Årlig, 0,5p Sjeldent, 0p Behandler ikke 25.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 26 Besitter styret nødvendig kompetanse til å følge opp selskapets arbeid på områdene nedenfor? 3p Det er styrerepresentanter med kompetanse på dette området; 1p Vi planlegger å se på denne typen kompetanse til neste styreevaluering; 0p Nei, styret har ikke kompetanse på dette området; 0p Vi har ikke evaluert styrets kompetanse på dette området Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 27 Er områdene nedenfor kompetansekrav ved valg av styrerepresentanter? 3p Ja; 0p Nei 8,33 % 27.1 Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter Miljø Anti-korrupsjon Ansvarlig forretningsadferd Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet 3 8,33 % 8,33 % Total % BÆREKRAFTIG VERDISKAPING

20 Design: Coor Design Print: 07Oslo AS 1000/

Indeksforvaltning en høyrisikosport?

Indeksforvaltning en høyrisikosport? Fagseminar for meglere Bjørvika, 5. november 2014 Morten Hvistendahl, leder Indeksnær forvaltning Indeksforvaltning en høyrisikosport? Den lange historien i kortversjon 1896 1957 1973 1976 Dow Jones S&P

Detaljer

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER

UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER Norge UNDERSØKELSE AV KORRUPSJONSFOREBYGGENDE TILTAK I NORGES 25 STØRSTE BØRSNOTERTE SELSKAPER 2009 Transparency International Norge Dronning Mauds gt. 15, P.O. Box 1385 Vika, NO-0114 Oslo Norway, Tel.

Detaljer

Flere eiere på Oslo Børs har kommet på banen

Flere eiere på Oslo Børs har kommet på banen Flere eiere på Oslo Børs har kommet på banen KLPs gjennomgang av resultatene fra generalforsamlingssesongen 2011 KLP har nok en gang gjort opp status etter årets generalforsamlingssesong og gjennomgått

Detaljer

Månedsrapport 2/13. Initial Jobless claims USA. Markedskommentar

Månedsrapport 2/13. Initial Jobless claims USA. Markedskommentar Månedsrapport 2/13 Markedskommentar Siste 1 dag 5 dager 3 måneder 1 år OSEBX 472,1 0,3 0,9 6,3 15,1 Dow Jones 14009,8 1,1 0,8 7,0 8,9 Brent 116,4-0,3 2,6 12,0 5,9 EURNOK 7,4379-0,1 0,1-1,4 2,7 USDNOK 5,4695

Detaljer

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? Internrevisjonskonferansen, 2. juni 2015 Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance? 1 Om KLP Norges største livsforsikringsselskap Gjensidig eid selskap Leverer offentlig tjenestepensjon til

Detaljer

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs

En Plattform For Samfunnsansvar. Global. Compact. FNs En Plattform For Samfunnsansvar FNs Global Compact I januar 2009 lanserte regjeringen en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St. meld. nr. 10 (2008-2009)). Her trekkes

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

www.aksjenorge.no AksjeNorge - For et aktivt verdipapirmarked post@aksjenorge.no

www.aksjenorge.no AksjeNorge - For et aktivt verdipapirmarked post@aksjenorge.no Aksjestatestikk årsskife 14/15 Oversikt: Verdi: 2012 2013 2014 Kvinner: 14,196,427,472 16,189,340,801 15,810,296,390 Menn: 48,396,337,759 58,234,871,293 53,946,681,470 Totalt: 62,592,765,231 74,424,212,094

Detaljer

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Funn og anbefalinger Transparency International Norge Guro Slettemark, generalsekretær www.transparency.no Transparency International

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Evaluering av lederlønnserklæringer for selskaper notert på OSBEX-listen på Oslo børs. Oslo, 18. April 2013

Evaluering av lederlønnserklæringer for selskaper notert på OSBEX-listen på Oslo børs. Oslo, 18. April 2013 Evaluering av lederlønnserklæringer for selskaper notert på OSBEX-listen på Oslo børs Oslo, 18. April 2013 Bakgrunn og formål for evalueringen Ernst & Young har på vegne av Norsk Utvalg for Eierstyring

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012

EWOS IN VIETNAM. Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 EWOS IN VIETNAM Managing Director Rune Vamråk HCMC/Oslo, 24 May 2012 Vietnam etablering i noen stikkord Etablering er strategisk viktig og har mange muligheter for Cermaq - og for Vietnam Vi var forberedt

Detaljer

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012

Ipsos MMI Erik Griffin 1. november 2012 Erik Griffin 1. november 20 Kartlegging av kjennskap til OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og det norske OECD kontaktpunkt blant tillitsvalgte i bedrifter med flernasjonal virksomhet 1. Om

Detaljer

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget

Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget Samfunnsansvar og helhetlig virksomhetsstyring i Flytoget ISO 26000 og GRI komplementære eller konkurrerende Adelheid Sæther Flytoget AS Nøkkeltall 2013 6,5 mill passasjerer 16 togsett Utgjør 10 % av alle

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Konsernføring: Samfunnsansvar og ytre miljø

Konsernføring: Samfunnsansvar og ytre miljø Konsernføring: Samfunnsansvar og ytre miljø Regnskapsloven, Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra NUES og Det globale rapporteringsinitiativet (GRI) stiller krav til hvordan Agder Energi

Detaljer

KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs 1.1-31.12.2015

KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs 1.1-31.12.2015 KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs 1.1-31.12.2015 SELSKAP DATO SAK OG BEGRUNNELSE STEMME ABG Sundal Collier 29.apr Sak 8. Redegjørelse for lønn og

Detaljer

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder

Suvra Kanti Das. INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Suvra Kanti Das INITIATIV FOR ETISK HANDEL (IEH) Ressurssenter for bærekraftige leverandørkjeder Bama Om IEH Initiativ for etisk handel (IEH) er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 30.06.07 Kr.

Detaljer

ÅPENHET I SELSKAPSRAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (2013)

ÅPENHET I SELSKAPSRAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (2013) ÅPENHET I SELSKAPSRAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (201) Transparency International (TI) er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Gjennom

Detaljer

Selskapspresentasjoner

Selskapspresentasjoner Selskapspresentasjoner Komité for selskapspresentasjoner har gjennomført fire arrangementer i 2014. En selskapspresentasjon er et møte hvor et børsnotert selskap presenterer seg for foreningens medlemmer

Detaljer

ÅPENHET I SELSKAPS- RAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (2013)

ÅPENHET I SELSKAPS- RAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (2013) ÅPENHET I SELSKAPS- RAPPORTERING VURDERING AV STORE SELSKAPER PÅ OSLO BØRS (201) Transparency International (TI) er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon.

Detaljer

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar

FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar FNs Global Compact - en global standard og et felles språk for samfunnsansvar Mer enn sju tusen bedrifter fra hele verden har signert FNs prinsipper for ansvarlig næringsvirksomhet. Initiativet hjelper

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 30.06.07

Detaljer

Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere.

Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere. Oslo, august 2004 Liten etterspørsel av etiske fond blant norske fondssparere. Av Guri Tajet Arbeidsnotat 4/04 fra Framtiden i våre hender 1 Norske fondssparere blåser i etikken Framtiden i våre hender

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje

Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår. Score på egenvudering mot snitt for bransje TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Innmeldingsår i IEH: 2003 Kontaktperson i IEHs sekretariat:

Detaljer

April 2014. Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services

April 2014. Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services April 2014 Kampen mot korrupsjon og misligheter Granskning og Forensic Services Er du forberedt? Påtalemyndigheter og lovgivere over hele verden blir stadig mer aktive når det kommer til å håndheve korrupsjonslovgivningen.

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr.

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2006. Aksjer. I 2006 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.06 Kr. 678,1 mill.. Pr. 31.03.06 Kr. 797,5 mill.. Pr.

Detaljer

Investor Relations Seminar Torsdag 15. april 2010

Investor Relations Seminar Torsdag 15. april 2010 Investor Relations Seminar Torsdag 15. april 2010 Planlegging og måling av IR-arbeidet v/jørgen Michelet, Veidekke www.veidekke.no Agenda Veidekke og Veidekke aksjen Planlegging av IR arbeidet Måling av

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007.

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007. KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2007. Aksjer. I 2007 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.07 Kr. 823,2 mill.. Pr. 31.03.07 Kr. 850,2 mill.. Pr. 26.04.07 Kr.

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008. KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2008. Aksjer. I 2008 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.08 Kr. 896,8 mill.. Pr. 31.03.08 Kr. 752,4 mill.. Pr. 30.06.08

Detaljer

ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011. Jarl Ulvin

ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011. Jarl Ulvin ODIN Norge Fondskommentar Januar 2011 Jarl Ulvin 2010 og fremover 2010 endte med en oppgang på 23,8 prosent for ODIN Norge. Fondets referanseindeks endte i samme periode opp 21,5 prosent. ODIN Norges porteføljeselskaper

Detaljer

Aleris Communication on Progress (COP) 2016. UN Global Compact

Aleris Communication on Progress (COP) 2016. UN Global Compact Aleris Communication on Progress (COP) 2016 UN Global Compact Aleris Communication on Progress (COP) 2016 Aleris fortsetter i 2016 vår støtte til Global Compact; FNs nettverk for bedrifters samfunnsansvar.

Detaljer

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet

Styresak. Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 28.08.2013 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 Emma Manin Styresak 071/13 O ISO 14001 Status for miljøarbeidet Bakgrunn: De regionale

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter 1. mars 2016 LOs konsernkonferanse Olaug Svarva 2 Hovedpunkter Folketrygdfondet En introduksjon Ansvarlig

Detaljer

Hva er et miljøledelsessystem?

Hva er et miljøledelsessystem? Hva er et miljøledelsessystem? o Integrert rutiner i styringssystemene for å sikre o Oversikt over virksomhetens miljøbelastning/risiko o Lovlig drift o Mer miljøeffektivitet (dvs. mindre miljøbelastning

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2010. Aksjer. I 2010 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.10 Kr. 602,3 mill.. Pr. 31.03.10 Kr. 598,7 mill.. Pr.

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2008. Aksjer. I 2008 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.08 Kr. 896,8 mill.. Pr. 31.03.08 Kr. 752,4 mill.. Pr.

Detaljer

Selskapspresentasjoner

Selskapspresentasjoner Selskapspresentasjoner Komité for selskapspresentasjoner har gjennomført 11 arrangementer i 2011. En selskapspresentasjon er normalt et møte hvor et børsnotert selskap presenterer seg for foreningens medlemmer

Detaljer

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004.

4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004. 4. KVARTALSRAPPORT OG FORELØPIG ÅRSRESULTAT 2004. Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består etter 01.01.03, og etter salg av vår 20% eierandel i Norgesmøllene DA, av finansvirksomhet,

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2010.

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2010. KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2010. Aksjer. I 2010 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.10 Kr. 602,3 mill.. Pr. 31.03.10 Kr. 598,7 mill.. Pr. 29.04.10 Kr.

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2010.

KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2010. KVARTALSRAPPORT PR. 30. SEPTEMBER 2010. Aksjer. I 2010 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.10 Kr. 602,3 mill.. Pr. 31.03.10 Kr. 598,7 mill.. Pr. 30.06.10

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009.

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009. KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2009. Aksjer. I 2009 har kursverdien på våre aksjer i andre selskaper utviklet seg som følger: Pr. 01.01.09 Kr. 509,2 mill.. Pr. 31.03.09 Kr. 451,1 mill.. Pr. 28.04.09 Kr.

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Selskapspresentasjoner

Selskapspresentasjoner Selskapspresentasjoner Komité for selskapspresentasjoner har gjennomført ni arrangementer i 2012 En selskapspresentasjon er normalt et møte hvor et børsnotert selskap presenterer seg for foreningens medlemmer

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar

FNs GLOBAL COMPACT - en plattform for samfunnsansvar Bedrifter, politikere, myndigheter, frivillige organisasjoner, fagforeninger, kunder og medier over hele verden er opptatt av hvordan selskaper forholder seg til sitt samfunnsansvar. Dette heftet introduserer

Detaljer

Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vi vil sette søkelys på hva som er god foretaksrapportering Hovedvekt på markedets forventninger - behovet for god foretaksrapportering Myndighetsfastsatte krav Rammeverk og

Detaljer

Harald Myklebust Daglig leder DOM Group As. Sommerkonferanse i oktober.

Harald Myklebust Daglig leder DOM Group As. Sommerkonferanse i oktober. Harald Myklebust Daglig leder DOM Group As Sommerkonferanse i oktober. Hvem er så jeg da? Daglig leder i DOM Group As = Dropped Object Management Sertifikater fra DNV: o ISO9001 o OHSAS18001 For ivaretakelse

Detaljer

EY, 19. mars 2015 NIRF, 26. januar 2016. Investorforventninger til selskaper Hvordan integrere klimahensyn i investeringsstrategien

EY, 19. mars 2015 NIRF, 26. januar 2016. Investorforventninger til selskaper Hvordan integrere klimahensyn i investeringsstrategien EY, 19. mars 2015 NIRF, 26. januar 2016 Investorforventninger til selskaper Hvordan integrere klimahensyn i investeringsstrategien Om KLP Norges største livsforsikringsselskap KLP er et gjensidig eid selskap

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer

Norske regler om overtagelsestilbud - anvendelse på utenlandske selskap dispensasjonsregler

Norske regler om overtagelsestilbud - anvendelse på utenlandske selskap dispensasjonsregler Børssirkulære nr. 11/2007 Til: - Utstedere av aksjer notert på Oslo Børs eller Oslo Axess - Børsmedlemmer 26.11.2007 Vår ref: 652908 http://www.oslobors.no/ob/sirkulaere2 Norske regler om overtagelsestilbud

Detaljer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

ISO 26000 som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune ISO 26000 som del av vårt styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Samfunnsansvar er vårt mandat Systematikk og kultur Felles, enhetlig og gjennomgående Lik struktur

Detaljer

MEDLEMSRAPPORTERING FOR

MEDLEMSRAPPORTERING FOR MEDLEMSRAPPORTERING FOR Norengros AS For 2012 "Initiativ for etisk handels (IEH) medlemmer har forpliktet seg til å sette i verk tiltak for å bidra til bedre forhold i egne leverandørkjeder."

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 30. JUNI 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter de

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER

AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2014: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert redegjørelse

Detaljer

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004

KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004 KVARTALSRAPPORT PR. 31. MARS 2004 Skiens Aktiemølle ASA har kontor i Skien, og selskapets virksomhet består av finansvirksomhet, kraftproduksjon, samt eiendomsutleie. Regnskapet er utarbeidet etter de

Detaljer

Investering i vårt vidstrakte land - Fylke

Investering i vårt vidstrakte land - Fylke Investering i vårt vidstrakte land - Fylke Er det noen forskjeller på hvilke aksjer nordmenn kjøper og hvor stor risiko man tar avhengig av hvor i landet man bor? Tar nordlendinger mer risiko enn søringer?

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

Hvem eier hva i Norge?

Hvem eier hva i Norge? Hvem eier hva i Norge? En rapport om aksjebeholdninger og risiko fordelt på fylker. Er det noen forskjeller på hvilke aksjer nordmenn kjøper og hvor stor risiko man tar avhengig av hvor i landet man bor?

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater

SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater SINTEF Materialer og kjemi Slik skaper vi resultater Styringssystem Kvalitet, ytre miljø og arbeidsmiljø Om SINTEF Materialer og kjemi Organisering av oppdrag/prosjekt Salg og prosjektgjennomføringsprosessen

Detaljer

Gunelie Winum. Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår 2,9 2,5 2,9 2,5

Gunelie Winum. Score på egenvudering mot snitt for innmeldingsår 2,9 2,5 2,9 2,5 TILBAKEMELDING PÅ RAPPORTERING FOR Stormberg For 2012 Del 1 - Nøkkelinformasjon fra medlemsrapporten Generell informasjon om IEH-medlemmet: Navn på IEH-medlem: Stormberg Innmeldingsår i IEH: 2002 Kontaktperson

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 23/01/2014 SAK NR 05-2014 Resultater av gjennomgang internkontroll 2. halvår 2013 og plan for gjennomgang

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

ODIN Norden Fondskommentar Januar 2011. Nils Petter Hollekim

ODIN Norden Fondskommentar Januar 2011. Nils Petter Hollekim ODIN Norden Fondskommentar Januar 2011 Nils Petter Hollekim 2010 og fremover 2010 endte med en oppgang på 18,9 prosent for ODIN Norden. Fondets referanseindeks endte i samme periode opp 28,4 prosent. Fondets

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson

v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Notat: Seiltinget 2013 Fra: NSF tingnedsatte utvalg for Strategi og Organisasjon v/ Rune Jacobsen (leder), Anders Myhre, Nils Hole, Jan Hjellestad, Thomas Nilsson Oslo, 9. mars 2013 Notat nr 2; Oppsummering

Detaljer

Fritaksmetoden Utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs 28.05.15

Fritaksmetoden Utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs 28.05.15 Fritaksmetoden Utenlandske selskaper registrert på Oslo Børs 28.05.15 BDO ADVOKATER AS V/HANS OLAV HEMNES 28.05.2015 Hvor er de skattemessig hjemmehørende? Tabellen viser et utvalg av utenlandske selskaper

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Sidenummer eller nettadresse revidert

Sidenummer eller nettadresse revidert AVINORS RAPPORT OM SAMFUNNSANSVAR 2013: OVERSIKT OVER INDIKATORER Avinors rapport om samfunnsansvar er utarbeidet i tråd med Global Reporting Initiatives (GRI) rapporteringsstandard G4/ Core En detaljert

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen

Detaljer

KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs Uke 1-19 2013

KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs Uke 1-19 2013 KLPs og KLP-fondenes stemmegivning - generalforsamlinger i selskaper notert på Oslo Børs Uke 1-19 2013 SELSKAP DATO SAK OG BEGRUNNELSE STEMME ABG Sundal Collier Holding 25.apr Sak: 8 Redegjørelse for selskapets

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

ODIN Aksje. Fondskommentar juli 2015

ODIN Aksje. Fondskommentar juli 2015 ODIN Aksje Fondskommentar juli 2015 ODIN Aksje - juli 2015 Avkastning siste måned og hittil i år Fondet leverte siste måned en avkastning på 3,3 prosent. Referanseindeksens avkastning var 5,7 prosent.

Detaljer