Analyse av Vestnordenfondet. Utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse av Vestnordenfondet. Utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd"

Transkript

1 Analyse av Vestnordenfondet Utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Analyse av Vestnordenfondet Undertittel: Utført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd Oppdragsgiver: Nordisk Ministerråd Prosjektperiode: Januar - juni 2013 Prosjektleder: Jon P. Knudsen Forfattere: Jon P. Knudsen, Bjørn Brastad, André Flatnes og Aase Marthe J. Horrigmo Oxford Research AS 3

4 Forord Vestnordenfondet (VF) låner ut penger til investeringer i virksomheter på Færøyene og på Grønland (og til dels Island), og har til formål å fremme utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Vest-Norden. Fondet eies av Nordisk Ministerråd, som har ønsket å få utført en analyse av fondet. Denne rapporten inneholder Oxford Researchs analyse av fondet. Analysen av VF er gjennomført i tidsperioden fra januar til juni 2013, og dekker tilsagn som ble gitt fra fondet i perioden fra 2008 til og med For å analysere VFs innretting, måloppnåelse og resultater har vi benyttet ulike kvalitative og kvantitative datakilder. Tilnærmingen sikrer en robust og troverdig analyse. Arbeidet med analysen har vært utført av senioranalytikerne Jon P. Knudsen (prosjektleder), Bjørn Brastad, André Flatnes og Aase Marthe J. Horrigmo. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med leder Sverrí Hansen i VF. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til analysen. Vi vil takke Nordisk Ministerråd for et svært interessant oppdrag. Kristiansand, 4. juli 2013 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag Hovedfunn Resultater og effekter måloppnåelse Administrasjon og styring Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelaktører Fondets økonomi Oxford Research sine anbefalinger Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunn Formål Hovedproblemstillinger Analysemetode Dokumentstudie Intervjuer Casestudier Registerdata...14 Kapittel 3. Vestnordenfondets formål, organisering og omfang Vestnordenfondets formål Vestnordenfondets organisering Vestnordenfondets omfang Evalueringen i OECD Territorial Reviews Kapittel 4. Resultater og effekter måloppnåelse Fondets rasjonale Markeds- og systemsvikt VF og markeds- og systemsvikt Samlet vurdering av argumentene VFs tilsagn i perioden Case 1: P/F Looknorth Case 2: P/F Gjáargarður Case 3: Yama-Tek Case 4: Hotel Qaqortoq/Arctic Invest Hvordan VF møter bedriftene sitt behov? Tilbudet tilpasset bedriftenes utfordringer? Forståelse av ressursbehovet? Resultater og effekter i bedriftene Oxford Research AS 5

6 4.4.1 Resultater for enkeltbedrifter Vurdering av addisjonalitet Resultater og effekter på samfunnsnivå Vurdering av porteføljen Fondets virkemiddelbruk Hvordan bør porteføljen innrettes? Kapittel 5. Administrasjon og forvaltning Eierstyring Rapportering og styring Styrets funksjon og sammensetning VFs posisjon blant departementer og interesseorganisasjoner Departementer og offentlige etater Interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører Koordinering med andre aktører Administrasjonens relasjon til lånemottakerne Aktiv oppfølging Formalisering av seleksjonsprosedyrer Profilering av fondet Kostnadseffektivitet Kapittel 6. Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelaktører Nordisk nytte Samvirke med andre virkemiddelaktører Kapittel 7. Fondets økonomi Status for VFs økonomi Fondets framtid ut fra dagens forutsetninger Hvordan kan fondet blir mer robust? Alternative investeringsstrategier Oppbygging av større tapsfond Oppveksling av fondet Kapittel 8. Oxford Researchs vurdering og innspill Vurdering av Vestnordenfondet Resultater og effekter måloppnåelse Administrasjon og styring Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelaktører Fondets økonomi Overordnet diskusjon og mulige nye modeller Et forsterket nullalternativ (modell 0) Oxford Research AS

7 8.2.2 Den nasjonale modellen (modell A) NORA-modellen (modell B) Den nordiske fondsmodellen (modell C) Tilrådning Tabelliste Tabell 1: Total restsaldo 31/12-12, fordelt på land Tabell 2: Overføringer til NORA DKK Tabell 3: Vestnordenfondets utlånsportefølje i perioden fra Tabell 4 Samlede administrasjonskostnader i perioden fra DKK Tabell 5: Det nordiske virkemiddelrommet etter handlingssfærer og skala Figurliste Figur 1: Utbetalte lån per år MDKK Figur 2: Restsaldo fordelt på land Andel Figur 3: Total restsaldo per år MDKK Figur 4: Sammenheng mellom prosjektene og resultater Figur 5: Effekt og kausalitet Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Sammendrag På oppdrag fra Nordisk Ministerråd har Oxford Research gjennomført en analyse av Vestnordenfondet (VF) i perioden fra 2008 til og med VF låner ut penger til investeringer i virksomheter på Færøyene og på Grønland (og til dels Island), og har til formål å fremme utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Vest-Norden. Analysens overordnede formål er å undersøke fondets kostnader sett i til resultat samt bidra til økt kunnskap om VF. Dette innebærer at studien har sett på VFs innsats i forhold til måloppnåelse, nordisk nytte og effektivitet. Analysen har også tatt for seg hvordan en på en best mulig måte kan sikre at fondets midler bidrar til en konkurransedyktig og bærekraftig næringsutvikling i Vest-Norden og gjort en vurdering av bedriftenes behov og hvordan VF møter dette. Et annet område som er belyst er hvordan VF samarbeider med og kompletter annen virksomhet/aktører i regionen samt hvordan VF bør se ut i framtiden. Rent konkret har evalueringen fokusert på fem hovedproblemstillinger: Effektivitet måloppnåelse Nordisk nytte Regionalpolitiske virkemidler i regionen Vestnordenfondets økonomi Vestnordenfondet i fremtiden I det videre presenterer vi hovedfunnene fra analysen samt våre anbefalinger knyttet til hvordan VF bør innrettes i framtiden. 1.1 Hovedfunn I det delkapittel ser vi nærmere på hovedfunnene fra evalueringen. Vi går inn på følgende punkter: Resultater og effekter måloppnåelse Administrasjon og styring Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelaktører Fondets økonomi Resultater og effekter måloppnåelse De sentrale forholdene knyttet til fondets måloppnåelse er relatert til fire forhold: VFs rasjonale Hvordan VF møter bedriftene sitt behov Hvilke resultater og effekter som oppnås? Vurdering av porteføljeinnretningen Rasjonale Både på Færøyene og Grønland eksisterer det en klar svikt i kapitalmarkedene. Denne er særlig knyttet til mangel på konkurranse i finansmarkedet, noe som fører til at rentenivået blir svært høyt. Det er stort behov for en institusjon som VF som kan bidra til mer konkurranse i markedet, og til å finne løsninger i samspill med de private finansieringsaktørene. VF har en klar begrunnelse ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Møter bedriftens behov? VF har en god forståelse av hva bedriftene har behov for. Gitt det beløpet som fondet har, har en valgt å gi støtte til fysiske investeringer. Dette er godt i tråd med det behovet som mange bedrifter har, men det er relativt få bedrifter som får lån. Framover er det også ønskelig at en fokuserer mer på å støtte opp om kompetanseutvikling i kombinasjon med de fysiske investeringene. Resultater og effekter VF har liten betydning for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv på Færøyene og Grønland. Dette er som forventet når en tar hensyn til den begrensende summen penger som en har til disposisjon per år. Det er et stort sprang mellom den målsetningen som gjelder for fondet og hvilke muligheter en har for å realisere den. Når en ser på betydningen på bedriftsnivå, er bildet et annet. For de bedriftene som har fått lån, har tilsagnene hatt stor betydning. De har bidratt til: Å gjøre virksomhetene mer robuste og i stand til å opprettholde de arbeidsplassene som de har. En bedre lønnsomhetsutvikling enn de ellers ville hatt. Det lavere rentenivået slår direkte ut på bunnlinjen. Lånmottakerne opplyser imidlertid i all hovedsak at de ville ha vært i stand til å gjennomføre prosjektet uansett, mens noen ville ha gjennomført det på et senere tidspunkt og/eller i en mindre skala uten tilsagnet. Addisjonaliteten er dermed lav eller mid- 8 Oxford Research AS

9 dels. Dersom en sammenholder addisjonalitetsvurderingen med de resultatene som oppnås, innebærer det at effekten av tilsagnene ikke er så stor som den samlede faktiske utviklingen. En konsekvens av dette er at det trolig vil være mulig å oppnå mer gjennom tilsagnene ved en annen anvendelse. Hvordan kan en så få til dette i praksis? Det viktigste en kan gjøre er å jobbe for å få inn flere søknader. Skal en klare det, er en avhengig av en mer aktiv markedsføring av fondet og mer proaktiv virksomhet over for sentrale interessenter og bedrifter. Dette er noe som administrasjonen i VF bør ta tak i raskt. Hvordan kan porteføljen utvikles? Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å få en enda mer hensiktsmessig portefølje: Bedre markedsføring av fondet vil gi flere prosjekter og næringer og velge mellom. Det samme vil mer systematisk oppsøkende virksomhet. Det er fortsatt et stort behov for rene fysiske investeringer, men en bør også kombinere slike med et kompetanseelement i større grad. Det bør gjennomføres en kritisk vurdering av om en ville ha oppnådd bedre resultater gjennom å gi mindre lån til flere bedrifter. Det bør tas i bruk en eksplisitt seleksjonsmodell. Det vil da bli lettere å gjøre sammenligner mellom ulike prosjekter Administrasjon og styring Vestnordenfondet er underlagt og rapporterer til Nordisk Ministerråd, men er lite synlige i det nordiske samarbeidet. NMR har ikke årlige budsjettbehandlinger knyttet til VF, slik at fondet derfor reelt sett er blitt noe frikoblet fra NMR. Etter at strukturen og rammeverket ble lagt ved etableringen av VF, har det hatt en relativt selvstendig funksjon. Dermed har fondets administrasjon stor frihet til å utøve virksomheten innen de rammer som vedtektene gir, uten ytterligere føringer fra eiersiden. Frem til nå har styret vært representativt sammensatt, ved at de nordiske landene har hatt sin representant i styret. Gitt styrets begrensede arbeidsoppgaver anbefaler Oxford Research en reduksjon i styrets omfang. Det geografiske hensynet kan med fordel vike noe for kompetansehensynet. Ulike offentlige departementer, NORA og interesseorganisasjoner på Færøyene og Grønland er kjent med VFs eksistens, men har liten eller ingen dialog med fondets administrasjon og begrenset kunnskap om fondets målsettinger og innretning. I sum fremstår dermed VF som noe isolert fra denne type aktører. VFs virksomhet er ikke koordinert med innsatsen til disse aktørtypene. Bedriftene rapporterer at det i hovedsak er de selv som har tatt initiativ til kontakten med VF. Dette innebærer at VF primært arbeider reaktivt, og ikke selv tar initiativ for å identifisere potensielt interessante tilsagnsmottakere. VF har en svært uformell arbeidsform, der potensielle låntakere identifiseres og arbeides med prosessuelt. Vi anbefaler en viss formalisering av seleksjonsprosedyrene. For det første er det hensiktsmessig med en spissing av seleksjonskriteriene. For det andre bør fondet og seleksjonskriteriene markedsføres og synliggjøres slik at tilfanget av søknader blir stort nok til å sikre kvalitet i tilsagnene. For det tredje bør saksbehandlingene være skriftlig og relatert til seleksjonskriteriene. Gjennom det vil en sikre åpenhet og transparens. VFs samlede administrasjonskostnader har vært på vel 16 MDKK i perioden fra Dette tilsvarer en andel på 17 prosent av det innvilgede beløpet. Dette er en vesentlig andel. Med tanke på hvordan en kan få mest mulig midler til å drive næringsutvikling, er det nødvendig at styret foretar en kritisk gjennomgang av disse kostnadene Nordisk nytte og samvirke med andre virkemiddelaktører Med få unntak er låntakernes aktivitet begrenset til enten Grønland eller Færøyene. Det kan dermed ikke bokføres vesentlig merverdi eller «nordisk nytte» knyttet til VF. Det er etter Oxford Researchs vurdering et misforhold mellom ideen om VF som en del av et nordisk prosjekt og realiteten som VF opererer i. Fondet mangler en tydelig integrasjon med økonomiske og politiske systemer i Norden, og har sitt rasjonale som virkemiddel for økonomisk utvikling i de to territoriene det omfatter. De nordiske aktørene vi har identifisert som potensielle samarbeidsparter har marginalt inngrep med VF. Det er heller ikke synergieffekter i form av at aktivitet mellom VF og enkeltbedrifter videreføres som nye prosjekter der andre nordiske aktører er involvert. Bidrag fra VF utløser ikke finansiering fra andre virkemiddelaktører Fondets økonomi Styret i VF påpeker at: «Vestnordenfonden har med udgangen af 2011 en likviditet, der giver grundlag for en Oxford Research AS 9

10 forøget udlånsaktivitet i 2012 op til et niveau, der væsentligt overstiger det gennemsnitlige niveau på MDKK, som er forudsat i bestyrelsens indsatsplan for » Den gjennomførte analysen viser at dette fortsatt er den rådende oppfatningen av risikonivået. Per dags dato er det ikke grunnlag for å tro at det vil skje noen vesentlige endringer når det gjelder fondets tap. I fondets handlingsplan for uttaler styret at: «Såfremt der ikke kommer en positiv udvikling inden for udnyttelse af olie og mineralske råstoffer, vil der også fremover være et stigende behov for at støtte og udvikle lokalt baserede små og mellemstore virksomheder inden for områder, som ikke er baseret på fiskeri.» Dette betinger at det er ønskelig at fondet blir større og mer robust. For å få dette til er det flere alternativer som kan vurderes: Å diversifisere utlånsporteføljen i større grad. Å vurdere alternative investeringsstrategier for de investeringene som bidrar med finansinntekter. Å bygge opp en større grad av bufferkapital/tapsfond gjennom å sette av midler eller tilføre eksterne midler. Oppveksling av fondet for å gi større kapitalbase Av disse alternativene vurderer Oxford Research det slik at det er en oppbygning av et større tapsfond som er det mest realistiske. For å få dette til, bør VF får disponere de midlene som per i dag overføres til NORA. Det vil imidlertid ikke være nok. Skal en få bygget opp et større fond av en viss størrelse på en rask måte, er en avhengig av å få tilført kapital fra de som bidro til å etablerere fondet. Spørsmålet er imidlertid om det er politisk vilje til det? Alternativet med en oppskalering bør imidlertid ikke utelukkes før det har blitt nærmere utredet. Oxford Research anbefaler at styret for VF en foretar en nærmere analyse og en kritisk vurdering av hvor vidt alternativet er formålstjenlig eller ikke. 1.2 Oxford Research sine anbefalinger VF har over tid har funnet en form der fondet spiller en betydelig rolle overfor segmenter av næringslivet i to små økonomier, Færøyene og Grønland. Fondet er ikke stort, men har funnet en nisje det kan operere innenfor. Fondet er i stor grad knyttet til sin egen historikk gjennom måten det arbeider og styres på. Den daglige utøvelse av virksomheten er sterkt bundet til enkeltpersoner. Dette fungerer for så vidt i dagens situasjon, men er som institusjonell modell for fremtidig arbeid, ikke bærekraftig. Fondets rutiner for utlysing og saksbehandling er ikke i samsvar med moderne krav til allmenn kunngjøring, transparens og likebehandling. Fondets styre fremstår som for stort og som for bundet til fondets historiske tilblivelse. Dersom fondets arbeid skal videreføres i sin nåværende form, anbefaler vi at det innføres tydelige saksbehandlingsregler, tas i bruk en eksplisitt seleksjonsmodell samt gjøres en grundig jobb i forhold til å markedsføre fondet bedre. På den måten vil et få et større grunnlag å velge prosjekter fra, noe som vil øke sannsynligheten for å oppnå fondets målsetninger. Det bør videre innsettes et nytt styre bestående av fem personer, der økonomisk kompetanse og kjennskap til næringslivet i Færøyene og Grønland må være viktigste kriterier. For i større grad å kunne skalere opp sin virksomhet, bør VF bygge opp en større bufferkapital/tapsfond. Som en del av å få til dette bør finansieringen av NORA kuttes. Styret i fondet bør også foreta en nærmere analyse og en kritisk vurdering av hvor vidt det er formålstjenlig eller ikke med en oppskalering av fondet samt om det er å nødvendig å ha dagens administrasjon gitt fondets begrensede størrelse og aktivitet. Til tross for mulighetene til forbedringer, sliter VF med en del mer grunnleggende utfordringer. Vi har diskutert disse opp mot tre alternative modeller for organisering av virksomheten. En modell A - Den nasjonale modellen innebærer omgjøring av dagens fond til to nasjonale fond, ett for Færøyene og ett for Grønland. Dette vil reflektere dagens praksis, der VF opptrer i to små og atskilte økonomier. VF deles i to, oppkapitaliseres og gjøres til en del av det stedlige virkemiddelapparat (erversfremme) i Grønland og til stammen i et nytt virkemiddelapparat i Færøyene. I fisjonsprosessen oppkapitaliseres fondene enten ved bistand fra de nordiske landene eller gjennom det danske riksfellesskapet. Fondene styres etter dette lokalt, supplert med én representant i styret fra NMR, evt. Danmark. En modell B NORA-modellen innebærer at man forsøker å reintegrere NORA og VF. Disse arbeider i dag svært ulikt og har lite kontakt med hverandre. Rapporten lister avslutningsvis forhold som peker på muligheter og trusler i et slikt integrasjonsscenario, men peker samtidig også på at VFs geografiske ned- 10 Oxford Research AS

11 slag og økonomiske ressurser ikke er egnet til å møte de utfordringer en slik integrasjon fordrer. En modell C Den nordiske fondsmodellen - innebærer en samordning av VF med andre og større nordiske fond eller med Den nordiske investeringsbank. En slik modell ville føre til at VF forsvant inn i en stor organisasjon der faren for identitetstap ble overhengende. I tillegg ville en flytting av VF ut av eget geografisk område kunne innvirke svært negativt på virksomheten. Etter en samlet vurdering anbefaler Oxford Research oppdragsgiver å arbeide videre med modell A Den nasjonale modellen. Oxford Research AS 11

12 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger I dette kapittelet beskrives analysens bakgrunn, formål og problemstillinger. I tillegg gis den en oversikt over det metodiske opplegget som ble anvendt ved gjennomføringen av analysen. 2.1 Bakgrunn Vestnordenfondet (VF) låner ut penger til investeringer i virksomheter på Færøyene og på Grønland (samt til islandske virksomheter hvis det er snakk om samarbeidsprosjekter med enten en færøysk eller en grønlandsk virksomhet). Fondet har til formål å fremme utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Vest-Norden, med prioritet til små og mellomstore virksomheter. I tillegg legger styret i VF stor vekt på at dets utlånsaktiviteter skal bidra til å opprettholde og skape økt sysselsetting på Grønland og Førøyene 1. Dette inkluderer også lærlingplasser. Fondet har hittil ikke ytt tilskudd eller lånegarantier selv om fondets vedtekter muliggjør dette. En har utelukkende gitt lån på bankmessige vilkår. Den delen av fondets renter som ikke anvendes til drift eller dekning av utlånsrisiko, overføres til Nordisk Atlantsamarbejde NORA) sin forvaltning til bruk i nordiske samarbeidsprosjekter. Det gis en nærmere bekrivelse av fondet i kapittel Formål Vestnordenfondets styre har utarbeidet en handlingsplan for perioden Den skal sikre at fondet kan møte dagens og morgensdagens utfordringer på en fornuftig måte. For at VF skal få et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger som gir gode vilkår for den regionale og økonomiske utviklingen i Vest-Norden, ønsker Nordisk Ministerråd (NMR) nå å få gjennomført en analyse av Vestnordenfondet (VF) som reflekterer dagens situasjon i Vest-Norden. Analysens overordnede formål er å undersøke fondets kostnader sett i forhold til resultat samt bidra til økt kunnskap om VF. Dette innebærer at studien skal se på VFs innsats i forhold til måloppnåelse, nordisk nytte og effektivitet. I konkurransegrunnlaget fra NMR understrekes det at analysen skal gi anbefa- 1 Årsrapport fra Vestnordenfondet for linger i forhold til hvordan en på en best mulig måte kan sikre at fondets midler bidrar til en konkurransedyktig og bærekraftig næringsutvikling i Vest- Norden. Analysen skal også gjøre en vurdering av hva som er bedriftenes behov og hvordan VF møter dette, hvordan VF samarbeider med og kompletter annen virksomhet/aktører i regionen samt se på den framtidige utviklingen til VF. 2.3 Hovedproblemstillinger I konkurransegrunnlaget fra NMR påpekes det at analysen skal dekke fem hovedproblemstillinger: Effektivitet måloppnåelse. Det er nødvendig å se på administrasjonseffektivitet så vel som måleffektivitet. På hvilken måte skaper fondsmidlene resultater som i særlig grad bidrar til fondets formål? Hvordan kan fondets organisasjon eller vilkår se ut i fremtiden for å sikre effektiviteten? Finnes det uutnyttet potensial, nye muligheter eller alternative løsninger som vil kunne gjøre at VF fungerer bedre? Nordisk nytte. Bidrar VF til utvikling av grenseoverskridende samarbeid i Vest-Norden og hvilke resultater kan observeres? Bidrar og stimulerer VFs virksomhet til at andre initiativ/aktiviteter gjennomføres i regionen? Hvordan samvirker VF med andre relevante og aktive aktører i regionen? Regionalpolitiske virkemidler i regionen. Hvordan fungerer synergieffektene mellom ulike prosjektorganisasjoner i Vest-Norden? Understøtter eller overlapper de hverandre? På hvilken måte tilbyr VFs utlånsmuligheter en merverdi for regionale aktører? Møter fondet regionale behov? Er VF midler unike i sin form? Bidrar de til å realisere initiativer som ellers ikke ville blitt realisert? Studien skal også belyse i hvilken grad VF kan bidra til å jevne ut effektene av konjunktursvingninger for næringslivet og hvordan fondet bedre kan bidra til å styrke konkuranseevnen til bedrifter i Vest-Norden. Analysen skal bidra med forslag til hvordan VF kan utvikle sin virksomhet for å ytterliggere styrke konkuranseevnen til bedrifter i Vest-Norden. Analysen skal også se nærmere på ordningen med at den del av fon- 12 Oxford Research AS

13 dets renter som ikke brukes til drift eller for å dekke utlånsrisiko overføres til NORA for å bli brukt i nordiske samarbeidsprosjekter. Vestnordenfondets økonomi. Hva er status for VFs økonomi og likviditet? Hvordan ser fremtiden ut under dagens økonomiske forutsetninger? Hva skjer med fondets økonomiske bilde ved en langvarig lavkonjunktur? Det bør her også tas hensyn til økonomisk likviditet hos eksisterende låntakere og potensielle låntakere i opplagte næringssektorer (for eksempel fiskeindustri og turisme). Vestnordenfondet i fremtiden. Analysen skal resultere i anbefalinger om VFs rolle i regionen i fremtiden og presentere ulike løsninger og den antatte effekten av disse. Slik vi ser disse problemstillingene, innebærer det i stor grad at NMR ønsker å få utført en strategisk analyse av fondet. Hvilke styrker og svakheter har det i forhold til å oppnå de overordnede målsetningene og hvilke muligheter og trusler står en overfor med tanke på å nå dem? Gjennom en slik tilnærming blir en i stand til å gi gode anbefalinger knyttet til hvordan VF på en best mulig måte kan innrettes og bidra til å sikre et mest mulig konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv i Vest-Norden. Denne studien omfatter primært perioden For å kunne belyse fondets langsiktige bidrag og vurdere fondets risiko og økonomi, har vi imidlertid også vurdert bedriftenes sysselsettingsmessige og økonomiske utvikling de siste ti årene. For å gi innspill til hvordan VF bør være i framtiden, vil vi gjennomføre en oppsummerende strategisk analyse. Hvilke styrker og svakheter har fondet i forhold til å oppnå de overordnede målsetningene og hvilke muligheter og trusler står en overfor med tanke på og nå dem? Gjennom en slik tilnærming blir vi i stand til å gi gode anbefalinger knyttet til hvordan VF på en best mulig måte kan innrettes og bidra til å sikre et mest mulig konkurransedyktig og bærekraftig næringsliv i Vest-Norden. Det innebærer at vi vil belyse i hvilken grad det finnes et uutnyttet potensial samt nye muligheter eller alternative løsninger som vil kunne gjøre at VF fungerer bedre. Her vi vi både trekke på utredningens empiri samt funn fra evalueringer av andre tilsvarende virkemidler. 2.4 Analysemetode I gjennomføringen av analysen har Oxford Research anvendt flere kvalitative og kvantitative metoder, hvilket sikrer analysens validitet og reliabilitet. Følgende metoder for datainnsamling er benyttet: Dokumentstudie Intervjuer Casestudier Registerdata De ulike elementene i det metodiske opplegget beskrives mer inngående i det følgende Dokumentstudie Oxford Research har gjennomgått sentrale dokumenter utarbeidet av VF, samt dokumenter som gir informasjon om VF. De viktigste dokumentene er: Årsrapporter i perioden Disse gir en oversikt over tilsagnsmottakerne, aktiviteter, utfordringer og økonomien i fondet. VFs handlingsplan for Denne gir føringer for arbeidet framover samt diskuterer og vurderer en del sentrale forhold om fondets økonomiske grunnlag. Evaluering av Vestnordenfondet, utført av Nordlandsforskning (1996) OECDs territorielle analyse av NORA-regionen fra Her identifiseres utviklingstrendene, utfordringene og mulighetene i NORA-regionen. Dokumentene gir informasjon knyttet til problemstillingene som analysen omfatter, og har utgjort grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider Intervjuer Formålet med intervjuer som metode for datainnsamling var å innhente dybdekunnskap om hvordan VF fungerer, både internt i fondet og i samspill med andre virkemiddelaktører, samt hvordan prosjekter gjennomføres og hvilke resultater og effekter som oppnås. Intervjuene ble gjennomført i København, på Færøyene og på Grønland, og i et fåtall tilfeller per telefon. Følgende aktørtyper er intervjuet: Representanter for Nordisk Ministerråd Leder og nestleder i styret for VF Administrasjonen i VF Alle tilsagnsmottakere på Færøyene og Grønland i perioden samt noen som har fått tilsagn før Oxford Research AS 13

14 Andre virkemiddelaktører (NORA, Greenland Business, Greenland Venture) Banker på Færøyene/Grønland Bransjeorganisasjoner/næringsforeninger Myndigheter på Færøyene/Grønland. Representanter fra utenriks- og næringsdepartementet, sentrale politikere I analysen har vi utarbeidet utfyllende casestudier knyttet til fire bedrifter som har fått lån fra VF i perioden fra Vi har valgt ut to tilsagnsmottakere på Færøyene og to på Grønland som caser. Hovedhensikten med casestudiene er å trekke disse inn i diskusjonen av analysens funn og resultater slik at disse blir illustrert og anskueliggjort på en forståelig og lett kommuniserbar måte. Den viktigste informasjonskilden for casestudiene er intervjuene med de utvalgte tilsagnsmottakere. Totalt er det gjennomført 34 intervjuer. Intervjuene er gjennomført ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide. Denne definerer hvilke hovedtemaer samtalen skal omfatte, samtidig som den åpner for at dimensjoner og elementer som dukker opp i intervjuet kan forfølges og utdypes Casestudier Registerdata For å kunne belyse hva som har skjedd med bedriftene som har fått lån har vi innhentet registerdata som beskriver deres sysselsettingsmessige og økonomiske utvikling. Data er innhentet for alle bedriftene som har fått lån fra VF i perioden , hvilket gjør det mulig å si noe om hva som har skjedd med bedriftene på lang sikt samt få et grunnlag som kan brukes for å trekke slutninger om hvilken betydning VF har hatt for bedriftene på lang sikt. Regnskapsdataene er samlet inn og stilt til rådighet for oss av VF. 14 Oxford Research AS

15 Kapittel 3. omfang Vestnordenfondets formål, organisering og I dette kapittelet gis det en nærmere beskrivelse av Vestnordenfondets formål, organisering og omfang. Vi trekker også frem sentrale funn og konklusjoner fra evalueringen av VF som ble gjennomført i 1996 samt ser kort på OECDs «Territorial Review» av NO- RA-regionen. Dette danner et viktig bakteppe for analysen. 3.1 Vestnordenfondets formål Vestnordenfondets formål fremgår av vedtektenes 1. Vestnordenfondet låner ut penger til investeringer i virksomheter på Færøyene og på Grønland, samt til islandske virksomheter, såfremt det er snakk om samarbeidsprosjekter mellom en islandsk og enten en færøysk eller en grønlandsk virksomhet. 2 Vestnordenfondet, eller Det nordiske utviklingsfondet for Vest-Norden, har til formål å fremme utviklingen av et allsidig og konkurransedyktig næringsliv i Vest-Norden ved å yte lån og tilskudd, samt stille garantier for gjennomføringen av prosjekter med tilknytning til, eller til fordel for, små og mellomstore virksomheter. Lån, tilskudd og garantier kan kun ytes til virksomheter i Island hvis det er snakk om reelle samarbeidsprosjekter mellom disse og firmaer på Færøyene og Grønland. I denne sammenheng skal VF bidra til det industrielle og tekniske samarbeidet innenfor Vest-Norden og mellom Vest-Norden og Norden for øvrig. Fondet prioriterer støtte til små og mellomstore virksomheter. Styret i VF legger stor vekt på at dets utlånsaktiviteter skal bidra til å opprettholde og skape økt sysselsetting på Grønland og Førøyene. Dette inkluderer også lærlingplasser. Fondet har hittil ikke ytt tilskudd eller lånegarantier selv om fondets vedtekter muliggjør dette. En har utelukkende gitt lån på bankmessige vilkår. For å begrense tapsrisikoen og øke brukernytten har VF ved en rekke anledninger samarbeidet med ordinære finansieringsinstitusjoner om utlån. Dermed sikres en dobbel risikovurdering samtidig som risikoen deles mellom utlånerne. 2 VFs styre har utarbeidet en handlingsplan for perioden Av denne fremgår at den viktigste oppgaven i perioden vil være å medvirke til finansiering av lønnsomme investeringer som ønskes gjennomført av eksisterende eller nye virksomheter. Fondet vil fortsette å være oppmerksom på behovet for å sikre god likviditet i fondet, slik at eksisterende låntakere ved behov kan tilbys midlertidige lettelser i lånebetingelsene. Fondet skal fortsette å arbeide med å finne nye utlånsmuligheter. I utvalg av lånmottakere skal VF være spesielt oppmerksom på følgende bedrifter: Bedrifter som bidrar til differensiering av næringslivet på Færøyene og på Grønland Bedrifter som bidrar til utdanningsplasser og arbeidsplasser Bedrifter som ivaretar et bærekraftig og miljøvennlig næringsliv Nye bedrifter som på grunn av markedsforholdene på Grønland og Færøyene kan ha problemer med å skaffe finansiering Den delen av fondets renter som ikke anvendes til drift eller dekning av utlånsrisiko, overføres til Nordisk Atlantersamarbeid (NORA) sin forvaltning til bruk i nordiske samarbeidsprosjekter. Dette beløpet skal ikke overstige 1,5 millioner DKK per år. Bestemmelsen ble innført i forbindelse med en revidering av vedtektene i Vestnordenfondets organisering VF startet sin virksomhet i 1987, basert på en avtale mellom regjeringene i de fem nordiske landene, samt hjemmestyrene på Grønland og på Færøyene. Fondets grunnkapital er på 14,1 millioner USD. Midlene kom fra tilbakebetalingen fra Den Nordiske Industrialiseringsfond for Island til de fem nordiske land. Beslutninger om innvilgelse av lån fattes av styret, etter innstilling fra administrasjonen. Styret består av syv medlemmer, der hver deltakende regjering og Færøyene og Grønland utpeker ett medlem hver for en periode på høyst fire år. Formannsvervet i styret Oxford Research AS 15

16 alternerer mellom representantene for Færøyenes og Grønlands landsstyrer. Det skal være minst to styremøter i året. VFs administrative stab utgjøres av administrerende direktør og en regnskapsansvarlig. Det har tidligere vært ansatt ytterligere to saksbehandlere, lokalisert på henholdsvis Færøyene og Grønland, men administrerende direktør forestår nå all saksbehandling. Administrerende direktør er ansvarlig for fondets løpende drift, er ansvarlig for utarbeidelse av låne-, garanti- og støttesaker på grunnlag av retningslinjer og pålegg fra styret. Administrasjonen har en tett og løpende oppfølging av låntakerne. Direktøren ansettes av styret for en periode som ikke skal overstige fem år. VF rapporterer årlig til Nordisk Ministerråd gjennom virksomhetens årsrapport. VF skal i henhold til vedtektene ( 4) søke et nært samarbeid med bransjeorganisasjoner, andre finansinstitusjoner og offentlige og private organer knyttet til fondets operasjonsområde. 3.3 Vestnordenfondets omfang VFs vedtekter ( 3) legger til grunn at fondskapitalen skal holdes intakt. Dette legger føringer for risikoprofilen til fondet, og det er et kontinuerlig fokus på å unngå unødig risiko og å føre en forsiktig utlånspolitikk. I 2011 utbetalte Vestnordenfondet nye lån for 16,0 MDKK samt bevilget låneovertagelser for 8,2 MDKK. De 24,2 MDKK som samlet ble innvilget, ble fordelt på fire bedrifter på Færøyene og én på Grønland. Lånene som gis fra VF er med andre ord rimelig store, og det bør dermed forventes at de vil kunne påvirke utviklingen i bedriften. På grunn av VF sin likviditetssituasjon, var 2010 et år der det kun ble gitt lån tilsvarende 2,75 MDKK. I en rekke år før det lå den gjennomsnittlige, årlige utlåningen fra fondet på ca. 20 MDKK. I perioden ble det lånt ut totalt 240,3 millioner DKK, hvilket er om lag to ganger fondets egenkapital i Administrasjonen i VF foretok en opptelling av selskaper som ved utgangen av 2011 er finansiert med lån fra fondet. Denne viser at det er 211 årsverk i de bedriftene som har lån på Grønland og 290 årsverk på Færøyene. Dette gir i alt 501 fulltidsstillinger i bedriftene som på dette tidspunkt var kunder i VF. Figur 1: Utbetalte lån per år MDKK Kilde: Vestnordenfondet Per 31. desember 2012 hadde VF en restsaldo på utlån på totalt 107,6 millioner DKK. Tabellen under viser den totale restsaldoens fordeling på de tre landene tilsagnsmottakerne er lokalisert i. Tabell 1: Total restsaldo 31/12-12, fordelt på land. Beløp i DKK Andel Island ,8 Grønland ,3 Færøyene ,8 Totalt Kilde: Vestnordenfondet Den geografiske innrettingen av VF har endret seg betydelig de seneste 16 år. Som figuren under viser var fondet tidligere i all hovedsak engasjert på Island, mens Island i 2013 er i ferd med å fases ut av fondets innsatsområde. Figur 2: Restsaldo fordelt på land Andel Kilde: Vestnordenfondet Utbetalte lån per år Island Grønland Førøyene 16 Oxford Research AS

17 VFs totale restsaldo har økt markant i perioden 1997 til 2012, slik det fremgår av figuren under. Mens total restsaldo i 1997 var 52,4 millioner DKK, hadde dette beløpet steget til 107,6 millioner DKK i Figur 3: Total restsaldo per år MDKK Kilde: Vestnordenfondet Total restsaldo per år VFs første år var altså karakterisert av begrenset utlånsvirksomhet og at de fleste lån ble gitt til bedrifter på Island. En endring i vedtektene i 1998 innebar at virksomheter på Island etter dette kun hadde mulighet til å motta lån fra VF i tilfeller der de er deltakere i samarbeidsprosjekter med bedrifter på Grønland eller Færøyene. For årene var det en nedgang i total restsaldo. Dette hadde sammenheng med at VF etter finanskrisen som inntraff i 2008 adopterte en mer restriktiv utlånspolitikk. Hensikten med denne innrettingen var å sikre en styrket likviditet i fondet for å kunne bistå eksisterende låntakere med lempelser i tilbakebetalingsforpliktelsene og eventuelle nye lån. Det viste seg imidlertid at det kun var begrensede behov for slike betalingslettelser, samtidig som det kom få henvendelser fra potensielt nye kunder. VFs inntekter består av renter på innvilgede lån og renter av den likvide arbeidskapital. Renteinntektene i 2011 var 4,2 millioner DKK, som er noe lavere enn snittet for de foregående ti år. Årsaken til dette er et lavere rentenivå. I perioden har fondets nettoresultat etter hensettelser og etter overføringer til NORA samlet utgjort 5,2 millioner DKK. Egenkapitalen har dermed steget fra 115,6 millioner DKK til 120,8 millioner DKK i perioden. Sammenholdt med utviklingen for den danske konsumprisindeksen er det snakk om en uthuling av fondets realverdi. I samme periode er det overført 9,7 millioner kroner til NORA. Årlige overføringer fra VF til NORA fremgår av tabellen under. Tabell 2: Overføringer til NORA DKK. År Beløp Totalt Kilde: Vestnordenfondet I kapittel 4 gir vi en inngående oversikt over VFs portefølje og diskuterer ulike aspekter ved innretningen av den. 3.4 Evalueringen i 1996 Vestnordenfondet ble evaluert av Nordlandsforskning (NF) i NF konkluderte med at VF ikke hadde oppfylt målsettingene om «å bidra til utviklingen av et allsidig og konkurransedyktig næringsliv i Vestnorden» og «å yte bistand til teknisk og industrielt samarbeid innenfor Vestnorden og mellom Vestnorden og Norden for øvrig.» Evaluator fant at VF kun hadde hatt begrensede regionalpolitiske og kredittpolitiske virkninger: Utlånsvirksomheten hadde vært lav, midlene hadde i hovedsak gått til Island og VF hadde ikke i vesentlig grad bidratt til at alternativ næringsvirksomhet hadde blitt etablert. Årsaken til manglende måloppnåelse var i henhold til evaluator at det ikke var samsvar mellom fondets størrelse og vedtekter på den ene side og regionale utfordringer på den andre side. NF påpeker at grunnkapitalen i VF ble mindre enn forutsatt i forutgående analyser av de behov som fantes i regionen. Vedtektene var videre utformet slik at VF vanskelig kunne tilføre risikovillig kapital. Den økonomiske Oxford Research AS 17

18 situasjonen i regionen frem mot 1996 innebar at det på Færøyene og Grønland var mangel på initiativer relevante for VF, mens det på Island var flere initiativer samtidig som tilbudet fra VF også ble gitt av andre institusjoner, dog var betingelsene til VF gunstigere. Fondet bidro med risikovillig kapital til Grønland og Færøyene. Denne kapitalen var ikke tilgjengelig fra andre kilder, men fondet hadde betydelige tap knyttet til dette engasjementet. tilgang til nye skipsruter, nye ressurser og nye økonomiske muligheter. For å styrke regional utvikling anbefaler OECD at transportnettet både i regionen og med nabolandene bør styrkes, at regionen bør styrke innovasjon, forskning og regionalt samarbeid i fiskerisektoren, og at det bør utarbeides en langsiktig økonomisk utviklingsstrategi for NORA-regionen som helhet. 3 Når det gjelder nordisk samarbeid konkluderte evaluator at næringslivet i Vestnorden i svært liten grad samarbeider. VF lyktes dermed ikke i vesentlig grad i å stimulere nordisk samarbeid. På grunnlag av funnene i evalueringen diskuterte Nordlandsforskning ulike potensielle modeller knyttet til VFs fremtid, der hovedalternativene var nedleggelse, fortsettelse eller utvidelse. 3.5 OECD Territorial Reviews Rapporten «OECD Territorial Reviews: NORA Region The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway fra 2011 fremhever utfordringer og potensialet som finnes i NORA-regionen. OECD fremholder at NORA-regionen er "et av verdens mest perifere områder, men med store muligheter og økonomisk potensial». Til tross for NORAregionen avsidesliggende lokalisering er det samlede BNP per innbygger høyere enn gjennomsnittet i OECD-landene. NORA-regionen har betydelige inntekter fra naturressurser som fisk, olje og gass, men andre økonomiske sektorer blir stadig viktigere. OECD hevder blant annet at regionen har potensial til å bli et kunnskapssentrum for en rekke nisjeområder, blant annet klimaendringer, fiskeri og havbruk og fornybar energi. Regionens fire viktigste utfordringer er i følge OECD å forbedre regionens tilgjengelighet, å sikre en bærekraftig utvikling av fiskerisektoren, å sørge for mer økonomisk differensiering og innovasjon og å møte klimautfordringen. I forlengelsen av utfordringene ligger også regionens potensial. OECD mener det foreligger betydelige og uutnyttet muligheter i NORA-regionen spesielt innen fiskeri og havbruk, økoturisme, energi- og mineral produksjon og forskning på miljøutviklingen i Arktis og nordområdene. I tillegg vil et varmere klima gi 3 OECD Territorial Reviews: NORA Region The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway (2011), NORA Årsrapport Oxford Research AS

19 Kapittel 4. Resultater og effekter måloppnåelse I dette kapittelet ser vi nærmere på fondets måleffektivitet, det vil si hvilke resultater og effekter en har oppnådd. Dette er den mest omfattende problemstillingen i analysen. For å belyse den på en god måte, vil vi gå inn på flere ulike momenter: VFs rasjonale Beskrivelse av VFs tilsagn i perioden Hvordan VF møter bedriftene sitt behov Hvilke resultater og effekter som oppnås? Vurdering av porteføljeinnretningen Gjennom dette er det mulig å belyse i hvilken grad det finnes et uutnyttet potensial, nye muligheter eller alternative løsninger som kan gjøre at VF fungerer bedre. 4.1 Fondets rasjonale For å kunne diskutere og vurdere om VFs låneordning er et formålstjenlig redskap for å nå dets målsetninger, er det nødvendig med en diskusjon av rasjonale for det. Dette handler i stor grad om den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for VF. For å kunne begrunne hvorfor virkemidlet eksisterer, må det påvises at en vil oppnå bedre resultater med dem enn uten. Dette er vanskelig å gjøre empirisk, men det er mulig å komme et stykke på vei gjennom å anvende samfunnsøkonomisk teori Markeds- og systemsvikt Under visse forutsetninger vil et uregulert marked selv regulere seg slik at vi får en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse av ressursene. I praksis er midlertid forutsetningene for at frikonkurranseløsningen genererer et perfekt marked sjelden oppfylt. Vi har ulike former for markeds- og styringssvikt. Disse er knyttet til flere ulike forhold, blant annet: Få (eller en) tilbydere av et gode (oligopol - monopol) gir en for høy pris og et for lavt kvantum av et gode i forhold til det samfunnsøkonomisk optimale. Selskapenes (selskapets) pris og/eller kvantum kan reguleres av myndighetene. Stordriftsfordeler er knyttet til at produksjonen av et gode har store, faste kostnader. I så fall vil det kunne være optimalt med en enkelt produsent av godet. Produksjonen kan skje i offentlig regi, eller myndighetene kan subsidiere et privat monopol på området. Eksterne effekter av markedsaktivitet har vi når markedsaktørene hver for seg ikke tar hensyn til de fordeler og/eller ulemper de påfører andre aktører utenfor eller innenfor det aktuelle markedet. Kostnader og/eller inntekter knyttet til de eksterne effektene er ikke internalisert, og dermed ikke en del av beslutningsgrunnlaget for den enkelte aktør. Myndighetene kan internalisere disse gjennom å subsidiere eller avgiftsbelegge aktiviteten (enten på produsent- eller konsumentsiden) akkurat så mye at det blir samsvar mellom de samfunnsmessige kostnader/inntekter og de kostnader/- inntekter den enkelte aktør står overfor. Kollektive goder er ikke-ekskluderbare i sin natur. Det betyr at det i prinsippet er fri tilgang på godet dersom det produseres, og at en aktørs bruk av godet ikke forringer andres tilgang på det. Med andre ord er det ingen kostnader knyttet til bruken av godet, men det kan være kostnader knyttet til produksjonen av det. Det er det samme som at produksjonskostnadene er skalauavhengige (faste). Godet bør produseres, fordi det er en etterspørsel etter det. Finansieringen av godet kan skje via det offentlige (skattefinansiering), som selv kan stå for produksjonen eller som kan bruke private produsenter. Kunnskap anses i noen sammenhenger som et kollektiv gode der argumentet med markedssvikt begrunner offentlig støtte til blant annet FoU-prosjekter i kommersielle virksomheter. Informasjonsskjevheter (asymmetrisk informasjon) har vi når enkelte aktører har større kunnskap om et fenomen enn andre og bruker dette til å skaffe seg en fordel. Slike skjevheter kan ha stor betydning i markedet når goder skal omsettes. Det kan lønne seg for selger å skjule en del av informasjonen han har om godet fra kjøper. Informasjonsskjevheter reguleres ofte ved å pålegge selger informasjonsplikt og erstatningsansvar dersom denne plikten ikke overholdes. Systemsvikt. Systemperspektivet innebærer at innovasjon er en systematisk prosess som involverer en rekke aktører (bedrifters interaksjon med universiteter, forskningsinstitusjoner, leverandører, offentlige aktører etc.). Dette Oxford Research AS 19

20 forutsetter samarbeid. Hver enkelt aktør har ikke nødvendigvis kapasitet og bærekraft til å initiere og delta i slikt samarbeid, og den er kanskje ikke kjent med at samarbeid vil kunne være lønnsomt. Vi får en slags fangens dilemma, der alle ville vært tjent med samarbeid, men slikt samarbeid ikke initieres. Dette innebærer også samfunnsøkonomisk ikke-optimal ressursutnyttelse. Myndighetenes rolle innenfor et slikt perspektiv vil være å få i stand samarbeid, eller løse opp fangens dilemma, til alles nytte. Tilstedeværelsen av markeds- og systemsvikt er i seg selv ikke nok til å legitimere offentlige inngrep. Det finnes også styringssvikt. Dersom eksistensen av virkemidlet skal være berettiget, må markeds- og systemsvikten være større enn styringssvikten. Dersom dette er tilfelle, vil virkemidlet bidra til bedret ressursallokering i samfunnet samlet sett. I det videre vil vi diskutere disse forholdene i relasjon til VF VF og markeds- og systemsvikt Det eksisterer flere former for svikt i kapitalmarkedene på Grønland og Færøyene. Dette er særlig knyttet til: Asymmetrisk informasjon i kapitalmarkedet Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet (innlåsingseffekter) Avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk kapitalavkastning I det videre ser vi nærmere på hver av disse. Asymmetrisk informasjon i kapitalmarkedet Det er asymmetrisk informasjonsforhold mellom etterspørrer og tilbyder i kapitalmarkedet. Finansieringskildene (tilbyderne) oppfatter da risikoen som for stor ved investering i bedrifter. Denne følte risiko kan vurderes som ekstra stor i regionene og forsterkes ved satsinger der det er store irreversible investeringer (sunk cost) som ikke kan gjøres om igjen eller har en tilstrekkelig alternativ salgsverdi. Verdien av pant i utkantstrøk vil være lavere enn i bynære områder. Dette gjør at private finansieringskilder vil unngå satsinger i distriktene eller være mer tilbakeholdne med midler enn prosjektenes potensiale skulle tilsi. Dette er en ekstra stor utfordring på Grønland, men det gjelder også i stor grad på Færøyene. Markedene er små, og på Grønland er det også store utfordringer når det gjelder kommunikasjonstilbudet. I forbindelse med nysatsinger på maskiner vil det være barrierer som gjør at innsatsfaktorene blir for dyre, for eksempel i forbindelse med at panteverdien for maskiner ikke er så høy. Det vil derfor være behov for en viss støtte i form av subsidierte lån eller eventuelt tilskudd for å få ned prisene på kapitalvarer og redusere den følte risikoen hos private investorer. Gitt en bestemt bosetting og en gitt lokalisering av næringsliv, blant annet ut fra tilgang til råstoff som i de ressursbaserte næringene bør en da gå inn med støtte til de innsatsfaktorene som det er størst knapphet på. Ettersom de ressursbaserte næringene i stor grad har behov for fysiske investeringer i bygninger og maskiner, gjør dette det rasjonelt med fysisk investeringsstøtte som toneangivende virkemiddel. I denne sammenhengen er det viktig at en tenker på faren for overinvestering og konkurransevridning. Faren for sterkest innenfor tradisjonelle næringer og næringer i stagnasjon. Dette gjelder spesielt når det gjelder støtte til investeringer i fysisk utstyr og bygninger. Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet (innlåsingseffekter) Bedriftene på Færøyene og Grønland vil ha et dårlig forhandlingsgrunnlag i forhold til de lokale bankene, som i stor grad er enerådende i området. Sammenlignet med markedet på større steder, vil konkurransen være betydelig mindre. Bedriften kan dermed bli låst inn i et for kostbart kundeforhold. VF vil da representere et alternativ som øker konkurransen i kapitalmarkedet gjennom å tilby billigere finansiering, eller en kombinert finansiering med den lokale bank slik at de kan tilby en bedre samlet finansieringspakke. Imperfekt konkurranse i kapitalmarkedet er en stor utfordring i kapitalmarkeder både Færøyene, men særlig Grønland. For de aller fleste bedrifter er det en svært begrenset konkurranse i kapitalmarkedet. På Grønland er det for eksempel kun to banker; Grønlandsbaken og Bank Nordic. Bank Nordic har kun filial i Nuuk, mens Grønlandsbaken er lokalisert i 4 byer. Dette har to hovedkonsekvenser: Rentenivået blir høyt Bankene gir ikke lån til bedrifter utenfor de 5 største byene på Grønland. Her er markedene svært små og risikoen høy. Også på Færøyene er det slik at rentenivået blir høyt, men her gir bankene lån over hele landet. Sammen- 20 Oxford Research AS

21 lignet med Grønland har en også noen lokale sparebanker. Avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk kapitalavkastning Det finnes en del investeringer som har en verdi utover bedriftens grenser. En taler her om positive eksterne virkninger. Slike effekter vil en for eksempel ha om bedriften ivaretar oppgaver som bidrar til kompetanse som andre bedrifter kan ha nytte av, for eksempel på FoU-siden. Det kan også dreie seg om bidrag til etablering av bedrifter som skaper en bedre grunnlag for næringsvirksomhet lokalt, blant annet gjennom et mer variert industrielt miljø eller innføring av en ny teknologi. Det vil da være fornuftig å prioritere denne typen virksomheter. Basert på en vurdering av de bedriftene som har fått lån i perioden fra 2008 til 2012, er flere av virksomhetene som har bidratt til å skape et bedre grunnlag for næringsvirksomhet lokalt. I tillegg finnes det også eksempler på at VF har bidratt til innføring av ny teknologi, men bidraget her er mindre enn hva som er tilfellet for oppbygging av næringsmiljøer Samlet vurdering av argumentene Både på Færøyene og Grønland eksisterer det en klar svikt i kapitalmarkedene. Denne er særlig knyttet til mangel på konkurranse i finansmarkedet, noe som fører til at rentenivået blir svært høyt. Det er stort behov for en institusjon som Vestnordenfondet som kan bidra til mer konkurranse i markedet, og til å finne løsninger i samspill med de private finansieringsaktørene. Rentenivået til VF ligger ofte 5-6 prosentpoeng under det de ordinære bankene kan tilby. VF har en klar begrunnelse ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. 4.2 VFs tilsagn i perioden Både for å kunne belyse i hvilken grad VF møter bedriftene sitt behov, hvilke resultater og effekter som oppnås samt kunne vurdere porteføljeinnretningen, er det nødvendig å ha en oversikt over hvordan VFs låneportefølje ser ut. I det videre gir vi en oversikt over alle tilsagn som VF har gitt i perioden fra For å få en dypere innsikt i de ulike tilsagnene, gir vi også en nærmere beskrivelse av fire utvalgte case. Som det framgår av tabell 3, er det en overvekt av tilsagnene som har blitt gitt til Grønland. Dette gjelder både målt i antall tilsagn og i kroner. Totalt har det blitt gitt 18 tilsagn til grønlandske bedrifter, tilsvarende et samlet lånebeløp på vel 62 millioner kroner. Det gjennomsnittlige lånebeløpet per tilsagn er imidlertid svært likt mellom de to landene. Gjennomsnittsilsagnet ligger på 3,47 millioner kroner på Færøyene og 3,45 millioner kroner på Grønland. Bedriftene som har mottatt midler fra VF er for en stor del «mellomstore» bedrifter (5-25 ansatte) med betydelig realkapital i form av produksjonslokaler eller driftslokaler. Mange av låntakerne er industribedrifter, men porteføljen inneholder også hoteller og andre typer bedrifter. Det at fondet velger å støtte bedrifter med realkapital har sammenheng med behovet for å sikre pant i bedriftene. Det samme behovet ligger til grunn for fondets gjentatte støtte til enkelte bedrifter; disse bedriftene (eks. Looknorth og Glyggur på Færøyene) støttes med flere lån på ulike tidspunkt og styrkes dermed som robust låntaker. Oxford Research AS 21

22 Tabell 3: Vestnordenfondets utlånsportefølje i perioden fra Land Tilsagnsmottaker Lånebeløp i DKK År utbetalt Næring Tidshorisont Grønland PBH Holding Aps Elektriker og olje 10 år Grønland PBH Holding Aps Elektriker og olje 5 år Grønland Narsaq Tourist Office Aps Turistkontor Færøyene P/F Gjaargardur Hotell 15 år Grønland Fast Boat Charter Aps Båtturer for turister 10 år Grønland Hotel Vide Falk A/S Hotell 15 år Grønland Sirius Aps Båt for dykking 10 år Grønland Autonord Aps Bilverksted 12 år Grønland Autonord Aps Bilverksted 5 år Grønland Yama Tek A/S Båtsalg 15 år Grønland Sisimiut Olie Oljeleveranse 7 år Grønland BK Revision Aps Revisjon 15 år Grønland Arne Niemann Passasjerbåt 10 år Grønland Artic Invest Aps Hotell 15 år Grønland Sanasoq Nuuk Aps Vindusproduksjon 12 år Grønland Sanasoq Nuuk Aps Vindusproduksjon 6 år Grønland Qalut Vonin Aps Vodbinderi 10 år Færøyene P/F Færøya Bjor Bryggeri 10 år Færøyene P/F Look North Industri 15 år Færøyene P/F Nordis Fiskeriindustri 15 år Færøyene Sp/F Glyggur Fiskeriindustri 12 år Færøyene Grafia Sp/F Grafisk 10 år Færøyene JT Electric P/F Elektroinstallasjon 15 år Færøyene P/F Nordis Fiskeriindustri 8 år Færøyene Sp/F Glyggur Fiskeriindustri 10 år Grønland Arne Niemann (Hotel Uummannaq) Turistbåt Grønland Hotel Avannaa Hotell 15 år Sum år 10 år 22 Oxford Research AS

23 4.2.1 Case 1: P/F Looknorth Industribedriften P/F Looknorth ble etablert i 2001 og er lokalisert i Klaksvik på Færøyene. Bak etableringen sto en lokal lakseprodusent, og finansiering ble sikret gjennom færøyske banker. Bedriften har en omsetning på ca. 16 millioner DKK og sysselsetter åtte-ni årsverk. Bedriften er produsent av ulike varer i hardplast og skumplast. Kundene finnes innenfor fiskeri og oppdrett (kjøper blant annet kasser for oppbevaring av fisk) og byggebransjen. Én enkelt kunde står i en særstilling ved at den står for 60 % av inntektene til Looknorth. Markedet for bedriften finnes i hovedsak på Færøyene, men en liten andel av produksjonen går til eksport. Vestnordenfondet har støttet bedriften i tre faser. Lånene er benyttet til å anskaffe produksjonsmidler samt å utvide bygningsmassen. Første lån ble gitt da bedriften var i etableringsfasen. Siden har bedriften fått nye lån mens den har ekspandert (fem millioner DKK i og fem nye millioner DKK i 2011). Ved siste lån i 2011 kunne Looknorth fått lån gjennom ordinære banker, men da til mindre gunstige betingelser. Mens risikoprofilen var høy for det første lånet (2001), kan risikoen sies å være lav for det siste lånet (2011). VF har overfor Looknorth gitt uttrykk for at fondet ikke ønsker å ha et for stort engasjement i én bedrift, og for Looknorths del tallfestet dette taket til ni millioner DKK. Looknorth hadde et vanskelig første driftsår, men har etter dette stort sett opplevd vekst. Bedriften gir uttrykk for at VF var viktig for dens overlevelse det første året, og fremhever at VF har utvist tålmodighet som långiver. Denne tålmodigheten ville man ikke møtt i en ordinær bank, slik Looknorth ser det. Det betraktes som positivt at VF kun har et lite antall kunder å forholde seg til. Dette muliggjør en aktiv dialog mellom långiver og låntaker og etablering av et tillitsforhold mellom partene. Looknorth har kunnet justere avdragsprofilen ettersom selskapets soliditet har utviklet seg. Da VF engasjerte seg i bedriften overtok fondet samtidig den eksisterende gjelden. VF kunne tilby lån til langt gunstigere betingelser enn de ordinære bankene. Looknorth har investert i en ny «sprøytemaskin» for støping av produkter. Per tid har bedriften to produksjonsmaskiner som begge utnyttes fullt ut. Dette betyr at maskinparken må utvides om produksjonen skal økes. Bedriften har vekstambisjoner og har som målsetting å utvide produktassortimentet med fire produkter hvert år. Et mer differensiert produktutvalg er ønskelig for å gjøre bedriften mindre sårbar. Helsesektoren er identifisert som et mulig satsingsområde Case 2: P/F Gjáargarður Hotellet Gjáargarður (Guesthouse of Gjógv) er lokalisert i Gjógv på øya Eysturoy, nord i øygruppen. Stedet var et sesongåpent vandrerhjem da det ble overtatt av nåværende eier i Den nye eieren ønsket å utvikle forretningsideen til helårsdrift, med blant annet sommergjester, vandrere og kurs- og konferansefasiliteter, og har arbeidet for å utvikle dette konseptet. Produktet som selges er lokasjon, atmosfære og et profesjonelt driftet hotell- og konferansesenter. Bedriften hadde i 2012 en omsetning på seks millioner DKK. Hotellet hadde tidligere 14 værelser. En utbygging ble påbegynt i 2008, og kapasiteten er nå utvidet med 12 nye værelser. Investeringen hadde en kostnad på seks millioner DKK. Bedriftens eier beskriver utvidelsen som et løft og et vendepunkt for driften. Det fremholdes at det tar tid å bygge opp konseptet, samtidig som de siste to driftsårene har gitt overskudd. Hotellet selger sitt produkt gjennom agenter i Tórshavn og utenlands. De besøkende er både grupper og enkeltpersoner, mange er vandrere eller cruiseturister som er innom hotellet for å spise lunsj. Høysesongen er juni til august, da hotellet har 100 prosent belegg. De utenlandske gjestene utgjør 80 prosent av gjestene i sommersesongen og 20 prosent i vintersesongen. Innen kurs- og konferansesegmentet utgjør hotellet et alternativ til aktørene i Tórshavn, og har blant annet offentlige myndigheter og foreninger og idrettslag som kunder. Hotellet har mottatt et lån på 6,7 millioner kroner fra Vestnordenfondet. Bedriften ble, noe tilfeldig, oppmerksom på fondets eksistens og initierte kontakt. Hadde lånet vært tatt opp i en ordinær bank (om en slik søknad i det hele tatt hadde blitt innvilget) ville lånebeløpet vært for stort i forhold til bedriftens inntjening, men ettersom betingelsene i VF er gode kan bedriften betjene det. Hotellet ville ikke kunnet Oxford Research AS 23

24 betjene et lån av denne størrelsen på kommersielle vilkår. Da reiselivsbransjen generelt opplevde en lavkonjunktur i 2009 fikk hotellet betalingslettelser av VF. VF har pant for lånet i bygningsmassen. Gjáargarður fremholder som positivt at VF har en enkel struktur og organisasjon, og at søknads- og innvilgelsesprosessen var enkel og ubyråkratisk. VF uttrykte tro på prosjektet, og betraktet det som et godt tilskudd til reiselivsnæringen på Færøyene. Etter innvilgelsen av lånet opplever bedriften at VF har stor interesse for hvordan det går med bedriften, og VF fungerer som en rådgiver og diskusjonspartner for bedriftens strategi Case 3: Yama-Tek Yama-tek er lokalisert i Nuuk. Den ene delen av virksomheten startet i 1995 da den ene av de nåværende eierne startet opp som forhandler av mindre båter. Selskapet har siden vokst betraktelig, og i 2006 ble to selskaper fusjonert til nåværende Yama- Tek. I dag har selskapet seks ansatte, samt noen ekstrahjelper i sommerhalvåret. Ved fusjonen i 2006 hadde det ene selskapet en omsetning på 16 millioner DKK og det andre på omtrent 30 millioner DKK. I 2007 var omsetningen steget til 55 millioner DKK, men den påfølgende finanskrisen ga en nedtur for båtnæringen og omsetningen i dag ligger på i overkant av 31 millioner DKK. Dette har gitt noen mindre underskudd, men det er ventet en omsetningsvekst i den kommende perioden og det er noen båttyper som selger meget godt i dag. Yama-tek selger i hovedsak båter. Det er i utgangspunktet båter i ulike størrelser, men de største båtene er på i underkant av 50 fot. De selger båter både til privatpersoner og til næringsvirksomhet, da spesielt til turistnæringen. En utfordring i dagens marked for Yama-tek er at det er vanskelig for mange å få finansiert et båtkjøp. Bankene er tilbakeholdne med å gi lån, og dette legger en demper på virksomheten, ifølge selskapet. Det er også en utfordring for selskapet at lagerkapasiteten er lav fordi det har noen vansker med kapitaltilgang. Problemet her er at leveringstiden for båter er lengre, og det tar en måned å få båtene til Grønland. Innkjøp av båter skjer dermed i perioden fra desember til mars for å sikre nok volum til selve båtsesongen starter i Grønland. Dette gjør at selskapet må ta noe økonomisk risiko. Det finnes flere lignende båtsentre i Nuuk, men Yama-tek beskriver selv konkurransen som lav, ettersom de ulike sentrene selger båter fra forskjellige produsenter. Selskapet har fått innvilget et lån på 4,5 millioner kroner i VF. Den tidligere direktøren i selskapet tok selv kontakt med VF for å høre om muligheten for å få lån. VF tilbyr bedre rentebetingelser enn hva som er mulig å få i Grønlandsbanken, selv om selskapet ellers har hatt lån i denne banken. Samarbeidet med VF har fungert godt og de har jevnlig hatt besøk fra VFs representant. Selve innbetalingene og detaljene rundt lånet går ellers av seg selv Case 4: Hotel Qaqortoq/Arctic Invest Arctic Invest tok i 2009 opp et lån på 8 millioner DKK i VF. Lånet ble bevilget i 2008 og utbetalt påfølgende år. Lånet i VF er knyttet til kjøp av Hotel Qaqortoq. Dette er Qaqortoqs eneste hotell og var ved oppkjøp i dårlig forfatning. Siden den gang er hotellet pusset opp slik at det nå er et 4-stjernes hotell med pub og restaurant. Arctic Invest driver i tillegg til hotellet også andre virksomheter innenfor turistnæringen. Selskapet driver hotell-leiligheter, to vertshus og et lite rederi som har en turistbåt. Økonomien i selskapet er god slik selskapet selv oppfatter det. Finanskrisen påvirket også hotellvirksomheten, men økonomien gikk i både 2011 og 2012 bedre og det er forventet at 2013 vil bli et godt år, ettersom det har vært en travel periode på hotellet. Lånet fra VF er knyttet til kjøpet av hotellet. Hotellet var likevel allerede kjøpt da de fikk tilsagnet i VF. Ettersom selskapet allerede hadde eksistert i flere år, fikk de lån til kjøpet i Grønlandsbanken, men renten var høy. Da hotellet ble kjøpt, var eierne av selskapet ikke klar over mulighetene til å få lån i VF. Gjennom sin revisor fikk de i etterkant av kjøpet informasjon om VF og de lånebetingelsene de vanligvis kunne tilby med et rentenivå betraktelig under hva som var tilfellet i Grønlandsbanken. Revisoren, på vegne av selskapet, utformet deretter en søknad om lån til VF. Etter at søknaden ble innvilget, omprioriterte Arctic Invest deler av lånet fra Grønlandsbanken til VF. VF har pant i hotellet. 24 Oxford Research AS

25 Selskapet er meget fornøyde med den muligheten VF har gitt dem. Selv om de allerede hadde fått et lån i Grønlandsbanken, har de lave rentene i VF gitt dem større økonomisk spillerom. Kontakten med VF har i hovedsak gått gjennom revisoren, noe virksomheten er fornøyd med. De påpeker at det er en fin kommunikasjon med VF når det er behov for det, men at det meste ellers går av seg selv. VFs representant har ellers vært på besøk ved hotellet og VF har avholdt et styremøte ved hotellet. Ettersom selskapets revisor fungerer godt, har de ikke hatt behov for å få rådgivning av VF eller bruke VF som diskusjonspartner. 4.3 Hvordan VF møter bedriftene sitt behov? For at VF skal være i stand til å bidra til et konkurransedyktig næringsliv i Vest-Norden, er en avhengig av at en er i stand til å møte bedriftenes behov. For å kartlegge hvor vidt en lykkes med dette, har vi sett nærmere på følgende spørsmål: Er tilbudet godt tilpasset bedriftens utfordringer? Hvilke hovedutfordringer står virksomhetene over for? Har VF en god forståelse av hvilke ressurser som bedriftene har mest behov for? I hvilken grad har de god kompetanse om deres markeder og utfordringer? Tilbudet tilpasset bedriftenes utfordringer? Bedriftene på Færøyene står over for flere sentrale utfordringer. En hovedutfordring er tilgang til rimelig finansiering. På grunn av liten konkurranse i kapitalmarkedet er rentenivået høyt. På Grønland er det også slik at tilgang på kapital er svært vanskelig utenfor de fem største byene. I utgangspunktet er det kun i disse hvor bankene bidrar med finansiering. Dersom en er lokalisert utenfor dem, er en i stor grad avhengig av egenkapital. Både Færøyene og Grønland er vanskelig tilgjengelig. Dette gir store utfordringer når det gjelder transport og logistikk, men det slår også ut i form av at de tilgjengelige markedene på Færøyene og særlig på Grønland blir av begrenset størrelse. Dette gjør det vanskelig for bedriftene å vokse. En konsekvens av dette er at hver arbeidsplass blir verdifull, og da særlig utenfor hovedstedene. Her er næringsgrunnlaget tynt og lite differensiert. Næringslivet på Færøyene og Grønland er i stor grad preget av næringer som er naturressursbaserte. Det gjør at næringslivet blir lite differensiert samt at kompetanseintensiteten blir lav. Skal en være i stand til å utnytte de mulighetene som kan åpne seg framover når det gjelder mineral- og olje- og gassutvinning, er en avhengig av å utvikle og heve kompetansenivået for å få innpass. I tillegg står bedriftene også over for mer generelle kompetanseutfordringer. Skal en få til en mer differensiert næringsstruktur og mer innovasjon, er det avgjørende å jobbe bevisst for å heve kompetansenivået på sikt. Er tilbudet tilpasset bedriftenes utfordringer? VF har en begrenset sum med penger tilgjengelig. Gitt det beløpet som fondet har, har en valgt på å gi støtte til fysiske investeringer for å gjennom dette skape robuste og levedyktige bedrifter. Dette er godt i tråd med det behovet som mange bedrifter har. På grunn av VFs størrelse, er det imidlertid begrenset hvor mange bedrifter en har rom for å støtte. Det gjør at det er få virksomheter som får bidrag. For de virksomhetene som får bidrag, er det imidlertid vesentlig. Rentenivået til VF ligger ofte 5-6 prosentpoeng under det de ordinære bankene kan tilby. Dette gjør at lånene fra VF har en direkte betydning for bunnlinjen. Noen av de fysiske investeringene er knyttet opp mot støtte til investeringer i ny teknologi. For disse prosjektene får bedriftene også kompetansetilførsel. For flertallet av investeringer er det imidlertid ikke snakk om kompetansetilførsel, men kun rene fysiske investeringer. Bedriftene har vesentlige behov når det gjelder kompetanseinvesteringer som de ikke får dekket. Dette gjelder både i forhold til utvikling av individuell kompetanse, men også investeringer i kompetanseinfrastruktur. Som en følge av hvordan fondet er innrettet, har en ikke valgt å prioritere slike investeringer. Risikoen oppfattes som for høy i og med at dette ikke er investeringer som det er mulig å ta pant i. Med tanke på videreutvikling av næringslivet, er det nødvendig med en nærmere diskusjon av hva en kan gjøre for å legge til rette for en kontinuerlig kompetanseutvikling. I og med at Vestnordenfondet har en begrenset størrelse, innebærer det en drøfting av hvordan alle aktører som jobber med nærings- og kompetanseutvikling kan bidra Forståelse av ressursbehovet? VFs aktivitet skal bidra til at bedriftene blir mer konkurransedyktige, får høyere verdiskaping og flere sysselsatte. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er Oxford Research AS 25

26 å komplettere og utvikle virksomhetens ressursbase. Bedriftenes ressurser kan deles inn i tre ressurskategorier: Basisressurser. Kapital, kompetanse, arbeidskraft, maskiner naturressurser m.m. Organisatoriske ressurser. Ledelse, styre. Dynamiske ressurser. Entreprenøriell orientering (holdning til risikotilbøyelighet, proaktivitet og innovasjon), læring/eksperimentell tilnærming, integrasjons-/nettverksressurser. Basisressursene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å sikre verdiskapingsprosessen. De er relativt lette å få tak i et åpent marked og kan kopieres eller substitueres. Styringsressursene betyr mye for å sikre at virksomhetene er lønnsomme og at en dyktig i forhold til å gi kundene «value for money». De har således avgjørende betydning for å skape verdier, men de har bare en moderat betydning for å skape langvarige konkurransefortrinn. De dynamiske ressursene er ressurser som bidrar til at innovasjon blir en kontinuerlig prosess i bedriften. Dette dreier seg om flere forhold: Rutiner og handlingsmåter som gjør at ny kompetanse bringes inn hele tiden og stiller etablerte løsninger i nytt lys. Å skape nye organisatoriske mønstre, spesielt gjennom samarbeid, låser viktige kunder og innsatsfaktorer til bedriften samt får fram forretningsideer som løfter bedriften i nye markedssegmenter. De dynamiske ressursene er i stor grad knyttet til enkeltpersoners talent, til samarbeidsprosesser og til erfaringsbaserte rutiner. Samlet sett er det en tretrinnsrakett av ressurstyper som bidrar til innovasjon og verdiskaping i bedriftene. De tre ressurstypene bidrar sammen til utvikling av produkter og tjenester som er unike og vanskelige å kopiere og substituere. Hvis alle tre elementene i tretrinnsraketten er til stede, vil innovasjonsarbeidet i bedriften skyte fart og en vil oppnå langvarige konkurransefortrinn. VFs forståelse av ressursbehovet Intervjuene med alle bedriftene som har fått lån i perioden fra 2008 til 2012 viser at VF har en god forståelse av hva bedriftene har behov for. Dette gjelder særlig behovet for fysiske investeringer. For å få til mest mulig næringsutvikling framover, er det ønskelig at en også fokuserer mer på å støtte opp om kompetanseutvikling i kombinasjon med de fysiske investeringene. Selv om innovasjon og nyskapning er nært knyttet opp mot fysiske investeringer i ressurs- og vareproduserende næringer, er det også viktig at det skjer en kompetansesatsing i dem. På den måten vil en legge til rette for en utvikling av de organisatoriske og dynamiske ressursene, noe som vil være til gavn for utviklingen i bedriftene på sikt. I denne sammenhengen bør det understrekes at en slik tilnærming passer best for mellomstore bedrifter og virksomheter der eierne har vist både evne og vilje til utvikling. 4.4 Resultater og effekter i bedriftene VFs aktivitet skal bidra til at bedriftene blir mer robuste, mer konkurransedyktige, får høyere verdiskaping og flere sysselsatte. Gjennom de prosjektene som får tilsagn gjennom VF, oppnås det resultater og effekter på ulike nivåer. Dette illustreres godt i den analysemodellen som Oxford Research har anvendt ved gjennomføringen av Innovasjon Norge sine kundeeffektundersøkelser. De prosjektene som får støtte påvirker både samarbeidet, kompetanseutviklingen og innovasjonsomfanget i bedriftene. Dette har igjen betydning for hvilke økonomiske og sysselsettingsmessige forhold som oppnås. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at disse forholdene kan påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Dette er særlig tilfelle dersom prosjektene også bidrar til endringer i måten bedriftene jobber på, det vil si påvirker de dynamiske ressursene. Tidshorisonten er svært sentral for å kunne påvise hvilke resultater og effekter som har blitt oppnådd gjennom prosjektene. Jo mer komplekse, kompetansintensive og innovative prosjektene er, jo lengre tid tar det før de fulle resultatene oppnås. Gjennom dette oppdraget har vi i så stor grad som mulig forsøkt å kartlegge hva prosjektene som har fått tilsagn fra VF, har bidratt med i forhold til de elementene som inngår som inngår i figur 1. Vi har undersøkt: Hvilke resultater prosjektene har gitt med mht samarbeid og samlet kompetanse Hvilke resultater prosjektene har ført til når det gjelder innovasjon? Dette gjelder knyttet til produkt/tjeneste, prosess, marked og organisering. Hva er de økonomiske resultatene av prosjektene? Hva har en oppnådd på kort og lang sikt når det gjelder omsetning, konkurranseevne, overskudd og verdiskaping etc.? 26 Oxford Research AS

27 Figur 4: Sammenheng mellom prosjektene og resultater Kilde: Oxford Research AS Vurdering av addisjonalitet For å kunne si noe om hva som er effekten av lånene, er det også nødvendig på trekke inn en vurdering av addisjonalitet. Addisjonalitet handler om en vurdering av hva som ville ha skjedd med prosjektet dersom bedriftene ikke hadde fått lån fra VF. Gjennom å kombinere bedriftens vurderinger av dette med de resultatene som oppnås gjennom prosjektet, gjør det da mulig å si noe om effekten av virkemidlet. Differansen mellom den faktiske utviklingen og den estimerte kontrafaktiske utviklingen vil da være effekten. Dette illustreres nærmere i figuren under: Figur 5: Effekt og kausalitet Resultater for enkeltbedrifter For de som har fått lån fra VF, har tilsagnene hatt stor betydning for bedriftene. Bedriftene uttrykker enstemmig stor tilfredshet ved å få lån fra VF, fordi lånebetingelsene er vesentlig gunstigere i VF enn i de ordinære bankene. Mens VF opererer med en utlånsrente på 2-3 prosent, er utlånsrenten til bankene på Færøyene og Grønland ca. 9 prosent. Lånmottakernes relasjon til kreditor er ulik avhengig av om denne er VF eller en av bankene på Færøyene eller Grønland. VF har en jevnlig dialog med sine lånmottakere, og er tilbøyelig til å gi lettelser i tilbakebetalingsbetingelsene ved behov. Informantene gir uttrykk for at man nok ikke kunne forventet samme grad av tålmodighet fra bankene som det man får fra VF. Ser en mer inngående på resultatene i bedriftene, er VFs bidrag først og fremst av økonomisk karakter. Lånene bidrar til: Å gjøre virksomhetene mer robuste og i stand til å opprettholde de arbeidsplassene som de har. En bedre lønnsomhetsutvikling enn de ellers ville hatt. Det lavere rentenivået slår direkte ut på bunnlinjen. I og med at VF først og fremst gir støtte til rene fysiske investeringer, er fondets bidrag til samarbeid, kompetanseutvikling og innovasjon i bedriftene mindre. For de virksomhetene der lånet har blitt brukt til investeringer i ny teknologi, har en også oppnådd viktige bidrag til kompetanseutvikling og innovasjon. Kilde: Oxford Research AS For å få et inntrykk av VFs addisjonalitet, har vi spurt bedriftene om dette. Lånmottakerne opplyser i all hovedsak at dersom de ikke hadde fått innvilget lån fra VF så kunne/ville de lånt midler i det ordinære bankvesenet. Det er dermed ikke slik at VF var disse bedriftenes eneste mulighet til å få innvilget lån. Bedriftene var kredittverdige også hos de ordinære bankene, som også konsulteres av VF i forbindelse med risikovurderingen av potensielle lånmottakere. Det overordnede bilde er at addisjonaliteten er lav eller middels. De aller fleste bedriftene ville ha vært i stand til å gjennomføre prosjektet uansett, men de ville ha gjennomført det på et senere tidspunkt og/eller i en mindre skala. Dersom en sammenholder addisjonalitetsvurderingen med de resultatene som oppnås, innebærer det at effekten av tilsagnene ikke er så stor som den samlede faktiske utviklingen i bedriften (endring i tilstand). En konsekvens av dette er at det vil være mulig å oppnå mer gjennom tilsagnene ved en annen anvendelse av dem. Så lenge som en oppnår gode resultater i bedriftene og ikke taper investeringen, vil en kunne oppnå mer gjennom å investere i andre prosjekter som har en høyere addisjonalitet. Den samfunnsmessige effekten av prosjektene vil da være høyere. Oxford Research AS 27

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00

FINANSREGLEMENT FOR 12/2197-10 200 &00 12/2197-10 200 &00 FINANSREGLEMENT FOR Vedtatt av Hemne kommunestyre 22.03.11, sak 14/11. ( 07/2807-13 200 &00) Kvalitetssikret 22.12.10 Vedtatt av Hemne kommunestyre 11.12.12., sak 120/12 Kvalitetssikret

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge

Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning. FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Såkornfond i regionene og i byene Fond under etablering status og innretning FORNY-forum, Bergen 13. september 2005 Stein Jodal, Innovasjon Norge Agenda Hvorfor distriktsrettet såkornordning? Forutsetninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter

å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter UTVALGSFORSLAG Utvalgsforslag om de nordiske finansieringsinstitusjonene; NIB, NEFCO og NDF som instrumenter i klimaarbeidet 1. Utvalgets forslag foreslår at Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord. Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for miljø, plan og utvikling har møte den 28.06.2007 kl. 10.30 i Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner

Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Kapittel 2 Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Monica Storvik Hva er mål? Mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Operasjonalisering av hovedmålene Målhierarki 2 1 Målhierarki

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT

REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT REGLEMENT FOR TANA KOMMUNES FINANSFORVALTNING FINANSREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret den 17.02.2011 Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3 3. Målsetting... 3 4. Risikoprofil... 4 5. Finansiell

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER RETNINGSLINJER FOR OFU-SAMARBEID OG REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 1. Hva er en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)? En offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) er en kontrakt

Detaljer

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen

Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Ny finansieringsordning for arbeid med bistand? Avdelingsdirektør Odd Wålengen Hva er målet med arbeid med bistand? Mål: Bistand med sikte på integrering av personer med redusert arbeidsevne i ordinært

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Gjeldende fra 1. desember 2011 part of Oslo Børs ASA. Nordic ABM. Oslo Børs alternative markedsplass for obligasjoner

Gjeldende fra 1. desember 2011 part of Oslo Børs ASA. Nordic ABM. Oslo Børs alternative markedsplass for obligasjoner Gjeldende fra 1. desember 2011 part of Oslo Børs ASA Nordic ABM Oslo Børs alternative markedsplass for obligasjoner Tilgang til stor investorbase Enkel noteringsprosess Rask saksbehandling Nordic ABM

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver

Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Under hvilke betingelser vil belønningsordningen fungere? - Sett i lys av tre teoretiske perspektiver Petter Christiansen, Oddgeir Osland og Frode Longva Struktur Bakgrunn Om belønningsordningen Resultater

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond

Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201202895-/SIG 02.07.2012 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge med oppdrag om å opprette nye landsdekkende såkornfond 1. INNLEDNING Nærings-

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 067-2014 OMSETNING AV EGENKAPITALBEVIS I PKH Forslag til vedtak: Styret ber administrerende direktør innkalle til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Sluttrapport. Matchmaking for Enterprises in North Atlantic and Russia Prosjekt 550 022

Sluttrapport. Matchmaking for Enterprises in North Atlantic and Russia Prosjekt 550 022 Sluttrapport Matchmaking for Enterprises in North Atlantic and Russia Prosjekt 550 022 Nordområdesenteret for Næringslivet Universitetet i Nordland November 2011 1 1. SAMMENFATNING AV PROSJEKTET Målsettingen

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 17.03.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen

Detaljer

St.prp. nr. 83 (1999-2000)

St.prp. nr. 83 (1999-2000) St.prp. nr. 83 (1999-2000) Om samtykke til at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Nordisk Utviklingsfond Tilråding fra Utenriksdepartementet av 9. juni 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ

KOMMUNENS STRATEGI FOR FINNMARKSPAKKEN PÅ Møtested: Rådhuset, Breivikbotn Møtedato: 16.02.2005 Tid: Kl. 13.00 PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen til kl. 14.00 Harald Isaksen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune

Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Behov for kraftsamling Evaluering av næringsutviklingsarbeidet i Nore og Uvdal kommune Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og

Detaljer

Fra offensiv til strategi. Evaluering av Kompetanseoffensiven

Fra offensiv til strategi. Evaluering av Kompetanseoffensiven Fra offensiv til strategi Evaluering av Kompetanseoffensiven Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer