Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge 1993 2000 2849 53"

Transkript

1 Medisin og vitenskap Originalartikkel Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP Sammendrag Bakgrunn. Vi undersøkte alkoholkonsumet i perioden i ulike sosioøkonomiske grupper. Mlet var finne ut om alkoholkonsumet i de sosioøkonomiske gruppene var stabilt over tid i Norge i 1990-rene, eller om det fant sted en utjevning p tvers av sosial klasse. Materiale og metode. Analysene er basert p selvrapporterte data fra personer. Materialet er stratifisert med henblikk p r, kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted. Det ble gjort bivariate og multiple analyser. Resultater. Alkoholkonsumet økte for alle sosioøkonomiske grupper i perioden Menn hadde høyere forbruk enn kvinner. Alkoholkonsumet økte med økende utdannings- og inntektsniv. Inntekt og utdanning predikerte alkoholkonsum omtrent likt. I Oslo/Akershus var alkoholkonsumet størst. Fortolkning. Alkoholkonsumet har økt i alle grupper i perioden , og vi fant ingen utjevning av forbruket etter sosioøkonomisk status. Alkoholkonsumet var høyere med høyere utdanning og høyere inntekt, og menn drakk mer enn kvinner. Engelsk sammendrag finnes i artikkelen p Interessekonflikter: Ingen > Se ogs side 2848 Bjørn Heine Strand bjorn.heine.strand@fhi.no Divisjon for epidemiologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Asbjørn Steiro Sosial- og helsedirektoratet Det er tidligere funnet sosioøkonomiske forskjeller i alkoholforbruk i Norge (1, 2). Internasjonale studier har vist at alkoholforbruket i grupper som har ulikt inntekts- og utdanningsniv blir mer likt (3, 4). Spørsmlet er om alkoholforbruk i Norge i 1990-rene kjennetegnes av de samme endringene, eller om forskjellene i alkoholforbruk mellom de sosioøkonomiske gruppene er stabile over tid. Vi vil se p hvordan det totale alkoholforbruket fordeler seg etter inntekts- og utdanningsniv, kjønn, alder og bosted. Ved inntak av store mengder alkohol er totaldødeligheten høyere enn ved moderate mengder (5, 6). I en finsk studie fant man at en økning p 1 % i salg av sprit økte de fatale alkoholforgiftningene med 0,4 % (7, 8), og i de nordiske landene har man flere alkoholrelaterte skader for hver liter som drikkes enn i søreuropeiske land (9). I Norge kan omtrent 50 % av alle voldelige dødsfall tilskrives alkoholbruk (10), og det er funnet positiv assosiasjon mellom alkoholkonsum og selvmord hos arbeidsledige (11). Sosioøkonomiske ulikheter i helse og dødelighet er godt dokumentert, bde i Norge og i andre land (12 14). Livsstilsfaktorer som røyking, alkoholbruk, kosthold og fysisk aktivitet kan forklare en del av disse forskjellene (15, 16). Internasjonale studier av alkoholrelatert dødelighet etter sosioøkonomisk status har gitt inkonsistente resultater, men det er mye som tyder p at alkoholrelatert dødelighet følger den samme klassegradient som andre rusmiddelproblemer hvor de laveste sosioøkonomiske gruppene lider mest (17). Materiale og metode Data Data er hentet inn av Norsk Gallup ut fra et spørreskjema utformet av Rusmiddeldirektoratet. Det ble gjennomført personlige intervjuer av landsrepresentative utvalg p ca spurte over 15 r hvert r i perioden Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har tilrettelagt dataene for analyse. Landets kommuner ble stratifisert i 102 utvalgsomrder. Kommunene der det ble foretatt intervjuer, ble trukket fra disse utvalgsomrdene, og antall intervjuer per omrde var proporsjonalt med antall innbyggere over 15 r. Det ble intervjuet nye personer hvert r. Datagrunnlaget er sledes satt sammen av tte enkeltstende undersøkelser, én hvert r i perioden Vi har sett p personer over 24 r, da disse stort sett er ferdig med sin utdanning og har begynt f egen inntekt. Årlig alkoholforbruk, mlt i liter, ble beregnet etter spørsml om hvor ofte og hvor mye øl, vin og brennevin man vanligvis drikker etter en skalt kvantitet-frekvensmetode (18). For f et estimat p totalt rlig alkoholforbruk mlt i liter ren alkohol ble det spurt hvor ofte man hadde drukket øl, vin eller brennevin i løpet av siste 12 mneder, og hvor mye man pleide drikke hver gang. Tallene for ulike alkoholslag ble vektet i forhold til alkoholstyrke og summert til totalt alkoholkonsum mlt i liter ren alkohol. Forklaringsvariabler Materialet ble stratifisert etter periode, kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted. Det ble beregnet bde gjennomsnittlig og mediant alkoholkonsum i de ulike sosioøkonomiske gruppene. I de aldersjusterte tallene er det brukt direkte standardisering med femrs aldersgrupper og Norges befolkning som vekter. De med et alkoholkonsum over 30 liter (øvre 0,5 %) ble fjernet fra analysene for redusere effekten av mistenkelig høye verdier. Dette ble gjort for at tilfeldige verdier langt unna gjennomsnittsverdien, som blant annet kan skyldes feilregistrering, ikke! Hovedbudskap Alkoholkonsumet har økt i perioden , bde for menn og kvinner, i alle alders-, utdannings- og inntektsgrupper De med høy sosial status drikker mer enn de fra lavere sosiale lag av befolkningen Menn har høyere alkoholkonsum enn kvinner Høy inntekt i Norge er kompatibelt med bde høyt og lavt utdanningsniv, og i vre analyser ser begge faktorene ut til bety tilnærmet like mye for alkoholkonsumet Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003; 123:

2 MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Tabell 1 Aldersjustert rlig gjennomsnittlig og mediant alkoholkonsum mlt i liter, og andel som har avsttt fra alkohol siste 12 mneder, for menn og kvinner stratifisert etter alder, periode, utdanning, inntekt og bosted (ekskludert ekstremverdier) Antall Gjennomsnittlig konsum Menn Mediant konsum (kvartiler 1 ) Avsttt (%) Antall Gjennomsnittlig konsum Kvinner Mediant konsum (kvartiler 1 ) Avsttt (%) Totalt ,6 2,3 (0,9 4,9) 10, ,6 0,8 (0,2 2,1) 17,3 Alder (r) ,1 3,9 (1,8 7,0) 5, ,9 1,0 (0,3 2,6) 13, ,0 2,8 (1,2 5,7) 6, ,9 1,2 (0,4 2,5) 10, ,7 2,5 (0,8 5,2) 7, ,9 0,9 (0,2 2,6) 11, ,5 1,0 (0,3 3,2) 17, ,0 0,3 (0,0 1,1) 29,5 trend 3 P < 0,001 P < 0,001 Periode ,3 1,9 (0,7 4,4) 10, ,4 0,7 (0,2 4,4) 16, ,6 2,4 (0,9 5,0) 9, ,7 0,8 (0,2 5,0) 16, ,0 2,7 (1,2 5,8) 8, ,9 1,0 (0,3 5,8) 14,8 trend 3 P < 0,001 P < 0,001 Utdanning Grunnskole 786 3,3 2,0 (0,5 4,5) 17, ,3 0,5 (0,1 4,5 28,3 Videregende skole ,6 2,2 (0,8 4,9) 8, ,6 0,8 (0,2 4,9) 14,1 Universitet/høyskole ,1 3,0 (1,2 5,7) 5, ,2 1,3 (0,4 5,7) 7,4 Trend 3 P < 0,001 P < 0,001 Inntekt 1. firedel 507 3,6 2,0 (0,5 5,0) 20, ,3 0,5 (0,1 5,0) 22,9 2. firedel 627 3,4 1,9 (0,5 4,9) 12, ,7 0,7 (0,2 4,9) 13,7 3. firedel 935 3,4 2,1 (0,8 4,7) 7, ,9 1,2 (0,3 4,7) 8,0 4. firedel ,1 2,9 (1,2 5,6) 5, ,1 1,1 (0,3 5,6) 14,3 Trend 3 P = 0,001 P < 0,001 Bosted Oslo/Akershus 679 4,6 3,2 (1,4 6,4) 7, ,4 1,4 (0,4 6,4) 10,2 Resten av Østlandet 982 3,7 2,4 (0,9 5,1) 10, ,6 0,8 (0,3 5,1) 14,9 Sør-Vestlandet ,0 1,9 (0,6 4,2) 11, ,4 0,6 (0,1 4,2) 22,2 Trøndelag/Nord-Norge 697 3,3 2,1 (0,9 4,4) 8, ,3 0,7 (0,2 4,4) 14,8 1 Grensene for 25- og 75-kvartilene 2 Siste periode bestr av to r, mens de to første er tre r. Antallet er derfor mindre i siste periode 3 P-trend er beregnet i en lineær regresjonsmodell, justert for alder skulle pvirke resultatene (15). Utdanning ble kodet i tre grupper, etter høyest oppndde utdanningsniv: grunnskole, videregende skole, universitet/høyskole. Personlig inntekt ble benyttet, inndelt i fire like store grupper for hvert av rene etter hvilken inntektsfiredel de tilhørte det ret de ble spurt. Inntekten ble ikke beregnet kjønnsspesifikt. Bosted ble inndelt i fire grupper etter bostedsfylke: Oslo/Akershus, Resten av Østlandet (Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark), Sør- og Vestlandet (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal), Trøndelag/Nord-Norge (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark). Dataene ble analysert i lineære regresjonsmodeller. De som oppgav at de ikke hadde drukket alkohol siste 12 mneder, ble utelatt for f bedre modelltilpasning. Vi benyttet logtransformert gjennomsnittlig alkoholforbruk som avhengig variabel og forklaringsvariablene periode, kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted. De estimerte tallene p alkoholkonsum fra ovennevnte logtransformerte regresjonsmodell ble transformert tilbake til literskala, etter at koeffisientene var estimert. Alle regresjonsanalysene ble gjennomført uten ekstremverdier (øvre 0,5 % av alkoholfordelingen). I regresjonsanalysene mtte individene ha ikkemanglende verdier for alle forklaringsvariablene for at de skulle bli med i analysene. Ved sammenlikning av alkoholkonsum i forskjellige grupper ble p-verdier mindre enn 5 % betraktet som signifikant. Analysene ble gjort i statistikkpakken SPSS for Windows versjon Resultater Det ble oppndd intervjuer av respondenter i alderen r i perioden Av disse ble 34 ekskludert p grunn av høye alkoholinntak, og analysepopulasjonen bestod av personer. Gjennomsnittlig alder (og standardavvik i parentes) i analysepopulasjonen for henholdsvis menn og kvinner var 47,5 (SD 15,6) og 46,3 (SD 15,3). Kjønns- og aldersforskjeller i alkoholkonsum Menn hadde i overkant av dobbelt s stort alkoholkonsum som kvinner i hele perioden (tab 1). Omregnet til antall helflasker (0,7 liter) 40 % sprit drakk menn og kvinner i gjennomsnitt henholdsvis 13 og seks flasker per r. For menn var det en nedgang i alkoholkonsum med stigende alder (tab 1). Trenden ble opprettholdt, og var signifikant, nr det ble justert for utdanning, inntekt, rstall og bosted. For kvinner var det ikke en klar aldersgradient, bare de over 60 r skilte seg ut med lavere forbruk, og dette mønsteret ble opprettholdt i en modell justert for de samme variablene nevnt ovenfor. Forskjeller i alkoholkonsum etter utdannings- og inntektsniv Alkoholkonsumet var økende med økende utdanningsniv bde for menn og kvinner (tab 1). Menn med universitetsutdanning drakk 26 % (0,9 liter) mer alkohol per r enn menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var den tilsvarende raten 68 % (1,0 liter). Denne forskjellen tilsvarer tre helflasker 40 % sprit rlig for menn og nesten tre og en halv helflasker rlig for kvinner. Menn i høyeste inntektsfiredel drakk 15 % (0,5 liter) mer alkohol per r enn menn 2850 Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003; 123

3 Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP i laveste firedel, og for kvinner var tilsvarende forskjell 61 % (0,8 liter). For menn var det dem i laveste og dem i høyeste inntektsfiredel som hadde det høyeste alkoholforbruket. Men dette bildet forsvant i en multippel analyse der det i tillegg til alder ble justert for utdanning, bosted og periode; det var da økende konsum etter økende inntekt. For kvinner økte alkoholkonsumet lineært med inntektsnivet. Justert for alder, kjønn, utdanning, rstall og bosted var det bare dem i laveste firedel som skilte seg ut med signifikant lavere forbruk. Men som for menn s det ut til at det var en trend med økende konsum etter økende inntekt. For menn og kvinner sett under ett var det en klar trend at alkoholkonsumet økte med inntektsnivet (tab 2). De i øverste inntektsfiredel drakk om lag 50 % mer enn de i laveste firedel. Økning i alkoholkonsum Det var 20 % økning i alkoholkonsum fra til Justert for kjønn, alder, inntekt, utdanning og bosted økte alkoholkonsumet 17 % fra til (signifikant økning). Det var ikke signifikant forskjellig utvikling over tid for menn og kvinner, eller etter utdanningsog inntektsgrupper, eller etter geografisk tilhørighet nr det ble gjort en variansanalyse med interaksjonsledd (resultater ikke vist). I figur 1 presenteres tallene fra en modell der materialet ble delt i to perioder og , og den viser at det var en økning i alkoholkonsum for alle sosioøkonomiske grupper fra første til siste periode. Bostedsforskjeller i alkoholkonsum Oslo/Akershus skilte seg ut som det stedet med høyest alkoholkonsum. Menn i Oslo/ Akershus drakk 50 % (1,6 liter) mer enn menn p Sør- og Vestlandet, og kvinner i Oslo/Akershus drakk 70 % (1 liter) mer enn kvinner p Sør- og Vestlandet. Justert for kjønn, alder, periode, utdanning og inntekt var forskjellen i alkoholkonsum mellom Oslo/Akershus og Sør- og Vestlandet om lag 40 % (tab 2). Diskusjon Alkoholkonsumet har økt for alle grupper Gjennomsnittskonsumet av alkohol har gtt opp for menn og kvinner, i alle aldersgrupper, for alle utdanningsgrupper, i alle inntektsgrupper og i alle regioner. Det har vært en generell økning i alkoholkonsum for alle de sosioøkonomiske gruppene i perioden Rossow fant 23 % økning i alkoholkonsum fra 1993 til 2000, der alkoholkonsum var beregnet fra registrert salg samt beregninger av forbruk (19). Til sammenlikning fant vi 20 % økning i selvrapportert alkoholkonsum mellom og En mulig forklaring til denne økningen kan være at det i Norge har vært en fordobling av antall skjenkesteder i perioden I tillegg har det vært en markant Tabell 2 Estimert gjennomsnittlig alkoholkonsum mlt i liter for dem over 24 r i en regresjonsmodell der log (alkoholkonsum) er avhengig variabel og bakgrunnsvariablene er rstall, kjønn, alder, utdanning, inntekt og bosted (de som ikke drakk alkohol siste 12 mneder og ekstremverdier er ekskludert Antall økning i omsetning av vin. I rusmiddelforskningen har det vært drøftet om de nordiske land har ftt et mer kontinentalt drikkemønster, det vil si at man i hovedsak drikker til mat, og i forholdsvis sm mengder. Det er diskutert om overgangen fra et nordisk til et søreuropeisk drikkemønster vil foreg p den mten at vi overtar det tradisjonelle søreuropeiske mønsteret eller om det blir dannet et helt nytt drikkemønster. Mye tyder p det siste, der en økning i vinforbruket blir lagt p toppen av det konsumet vi allerede har, og det fører til en generell økning i totalkonsumet (20). Justert for kjønn og alder 1 (liter) Full modell 1 (95 % KI) (liter) Kjønn Mann ,1 (2,0 2,2) Kvinne ,0 (0,9 1,0) Alder (r) ,0 (1,8 2,2) ,7 (1,6 1,8) ,4 (1,3 1,5) ,9 (0,8 1,0) Årstall ,3 1,3 (1,3 1,4) ,4 1,4 (1,3 1,5) ,7 1,7 (1,6 1,8) Utdanning Grunnskole ,0 1,2 (1,1 1,3) Videregende skole ,4 1,5 (1,4 1,6) Universitet/høyskole ,8 1,7 (1,5 1,8) Inntekt 1. firedel ,0 1,1 (1,0 1,2) 2. firedel ,4 1,5 (1,4 1,6) 3. firedel ,6 1,5 (1,4 1,7) 4. firedel ,9 1,8 (1,6 1,9) Bosted Oslo/Akershus ,1 1,9 (1,8 2,1) Resten av Østlandet ,4 1,5 (1,4 1,6) Sør-Vestlandet ,2 1,2 (1,1 1,3) Trøndelag/Nord-Norge ,2 1,3 (1,2 1,4) 1 Verdiene er transformert fra logskala tilbake til literskala Alkoholkonsum og inntekt Vi fant, som i andre studier, en klar sosioøkonomisk gradient i alkoholkonsum: et høyere forbruk blant høystatusgruppene (1 2, 15). Alkoholforbruket var stigende med høyere utdanning og høyere inntekt. Som funnet i andre studier var alkoholkonsumet stigende med inntektsnivet nærmest en lineær sammenheng (15). I forhold til andre vestlige land ligger Norge omtrent nederst p den internasjonale alkoholforbruksstatistikken, selv nr vi tar med det uregistrerte alkoholkonsumet (21). Begrensningene i tilgjengeligheten og de høye alkoholavgiftene kan være noe av rsaken til at Norge har et lavt alkoholkonsum. Det er funnet klar sammenheng mellom priser og forbruk av alkohol, og da særlig for brennevin og vin. ECON senter for økonomisk analyse beregnet i 1999 at forbruket av brennevin og vin ville avta like mange prosent som den prosentvise økningen av prisene (22). I en studie av 14 europeiske land fant man at alkoholforbruket i Norge var spesielt inntektselastisk sammenliknet med de andre landene. Effekten av prisendring p forbruket var større enn prisendringen selv, noe som indikerer at alkohol er en luksusvare i Norge (23). Mye av grunnen til dette kan ligge i de høye utsalgsprisene (24). Det at alkoholkonsumet stiger nr kjøpekraften bedres, kan være med p forklare inntektsgradienten vi finner i alkoholkonsum. J-formet alkoholkonsum? Aldersjusterte tall viste en J-formet sammenheng mellom inntekt og alkoholkonsum for menn, men ikke for kvinner (tab 2). Det vil si at menn med lavest inntekt drikker mer Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003;

4 MEDISIN OG VITENSKAP Originalartikkel Figur 1 Estimert gjennomsnittlig alkoholforbruk etter kjønn, alder, utdanning, inntekt, og bosted i to perioder , Tallene er simultant justert for alle forklaringsvariablene i en loglineær regresjonsmodell (de som ikke drakk alkohol siste 12 mneder, og ekstremverdier er ekskludert) enn menn med middels inntekt, og menn med høyest inntekt drikker mest. Det samme mønsteret fant man i en studie fra 2002, der man s p sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse og livsstil (25). For utdanning var det ikke noen J-formet sammenheng med alkoholkonsum, verken for menn eller kvinner. Den J-formede sammenhengen mellom alkohol og dødelighet/sykelighet er mye diskutert. Men at sosiale faktorer kan ha en J-formet sammenheng med alkoholbruk, er ikke s mye beskrevet. Skog diskuterer dette ut fra en hypotese om sosialt nettverk. Han mener at bde storkonsumenter og de som drikker svært lite, har svakere sosiale nettverk enn moderate konsumenter (26). Dette kan være rsaken til at vi finner en J-formet sammenheng mellom alkoholkonsum og inntekt hos menn. Menn i laveste inntektsfiredel kan tenkes være sosialt marginaliserte i større grad, noe som gir utslag i et økt alkoholforbruk. Om det er alkoholbruken som har ført til lav inntekt, eller omvendt, kan vi ikke konkludere med ut fra vre analyser. Utdanning og alkoholkonsum Vi fant at alkoholkonsumet økte med økt utdanningsniv nærmest en lineær trend. Det er funnet en tilsvarende trend i en rekke andre studier, og mange sosiologer har forsøkt forklare denne gradienten. Saglie fant at det samlede alkoholkonsumet var høyest for dem med høyest utdanning. Han fant at det var stor sosioøkonomisk forskjell i vinkonsum, mens for brennevin og øl var ikke den sosiale trenden like markant (1). Som nevnt har det vært en formidabel økning i vinomsetningen i Norge, noe som kan indikere en overgang til et søreuropeisk drikkemønster. Endring til spesifikke eller nye drikkevaner vil først skje i høyere lag av befolkningen (20). Det at bde inntekt og utdanning betyr noe for alkoholkonsumet i en modell der begge variablene inngr, viser at inntekt og utdanning ikke utkonkurrerer hverandre, til tross for at de er temmelig høyt assosiert. Høy inntekt i Norge er kompatibelt med bde høyt og lavt utdanningsniv, og i vre analyser ser begge faktorene ut til bety tilnærmet like mye for alkoholkonsumet. Mulige feilkilder En styrke ved vre data er at de samme spørsmlene er brukt i de enkelte undersøkelsene, og Gallup har gjennomført dem etter de samme kriteriene hvert r. Fordelen ved ha data p individniv, som gr direkte p konsum, ikke p kjøp og salg, er at man unngr problemer med uregistrert forbruk av alkohol som er konsumert eller kjøpt utenfor landets grenser, eller som stammer fra ulovlig hjemmeproduksjon. Totalkonsumet i en befolkning gir en god indikasjon p omfanget av misbruket, men det er vanskelig gi et tall p hvor grensen mellom bruk og misbruk gr (18 19). Personlig inntekt ble brukt fremfor husholdningsinntekt fordi det manglet tall p husholdningsstørrelse fra , og en komplett tidsserie med husholdningsinntekt dividert med husholdningsstørrelse var da ikke mulig beregne. Dersom inntekt skal representere en persons materielle levekr, kan personlig inntekt muligens plassere gifte/samboere i feil inntektsfiredel. Det kan tenkes at en person med lav inntekt, da i særlig grad kvinner, har tilgang til mye penger gjennom ektefelle/samboer. I det tilfellet reflekterer ikke inntekten det rette materielle levekrsbildet. Det har vært en stor endring i inntekt i perioden (27). For komme rundt problemet med inflasjon og lønnsvekst er inntekten inndelt i fire like store grupper, og sledes skal inntekt være sammenliknbart over tid. Det ble ikke stratifisert p kjønn nr inntekten ble inndelt i grupper. Fordi kvinner generelt tjener mindre enn menn, er flere kvinner enn menn havnet i laveste firedel, likeledes er det flere menn i høyeste firedel. Estimering av befolkningens alkoholkonsum blir for lavt ved bruk av spørreundersøkelser, sammenliknet med tall fra salgsstatistikken (18). Underrapportering er imidlertid antatt være systematisk fordelt. Vi valgte fjerne de øvre 0,5 % med høyest alkoholkonsum fordi noen f ekstremt høye verdier i en liten gruppe vil trekke gjennomsnittet i denne gruppen unaturlig høyt opp. I multiple analyser vil disse ekstremverdiene bli tillagt større vekt enn verdiene ved moderat forbruk, og modellen vil gi et feilaktig bilde av den generelle situasjonen. Selv om f respondenter fjernes, er konsekvensene merkbare, og gjennomsnittsforbruket blir trukket nedover. Anslagene p gjennomsnittlig forbruk gir alts ikke noe korrekt bilde av det faktiske gjennomsnittlige alkoholkonsumet i Norge. Det er imidlertid grunn til tro at tallene gir et riktigere bilde av forskjeller mellom ulike grupper enn man ellers ville ftt. I den multiple analysen av gjennomsnittlig alkoholkonsum har vi fjernet dem som ikke drakk alkohol siste 12 mneder, i tillegg ogs dem med alkoholkonsum blant de øverste 0,5 %. Dette gjorde vi for f en mer veltilpasset modell. Det ble benyttet en logtransformasjon av den avhengige variabelen. Ved en slik transformering ble det skjevfordelte alkoholkonsumet mer normalfordelt. Det er vanlig transformere koeffisientene tilbake til vanlig skala igjen etter at man har tilpasset modellen (15, 28). Estimatene i en logtransformert avhengig variabel blir mer lik medianen i utvalget enn gjennomsnittet. Den logtransformerte modellen forklarer 50 % mer av variasjonen enn den utransformerte modellen (henholdsvis 18 % og 12 %). Forklaringsgrad p 18 % er ikke høyt. Det m være andre faktorer som spiller inn p alkoholforbruket enn dem vi har sett p. Saglie fant i en studie at modellens forklaringskraft ble langt bedre nr bde livsstilsdimensjoner og tilgjengelighet til alkohol ble inkludert i analysene av alkoholforbruket (1). I en rekke studier, bde i Norge og i andre land, er det funnet at total dødelighet i høystatusgruppene er lavere enn i resten av befolkningen (14, 29). Nr man ser p alkoholrelatert sykelighet og dødelighet er ikke bildet like entydig. I noen studier har man funnet høyere alkoholrelatert dødelighet i mer priviligerte grupper, mens i andre studier har man funnet det motsatte (17). Vi har ikke informasjon om sykelighet i vre data og kan dermed ikke si noe om effekten av økningen i alkoholkonsum p sykelighet og dødelighet etter sosial klasse Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003; 123

5 Originalartikkel MEDISIN OG VITENSKAP Vi takker Elin K. Bye ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) for tilrettelegging av data samt gode konstruktive kommentarer til manuskriptet. Vi takker ogs Ellen Amundsen ved SIRUS for gode innspill. Litteratur 1. Saglie J. Livsstil, sosial struktur og alkoholvaner. Sosiologisk Tidsskrift 1995; 1: Pedersen W. Bittersøtt: ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget, Leifman H. Homogenisation in alcohol consumption in the European Union. Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 2001; 18 (suppl): Simpura J, Karlsson T. Trends in drinking patterns among adult population in 15 European countries, : a review. Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 2001; 18 (suppl): Doll R, Peto R, Hall E, Wheatley K, Gray R. Mortality in relation to consumption of alcohol: 13 years observations on male British doctors. BMJ 1994; 309: Gronbaek M, Deis A, Sorensen TIA, Becker U, Borch-Johnsen K, Muller C et al. Influence of sex, age, body mass index, and smoking on alcohol intake and mortality. BMJ 1994; 308: Caetano R. Deaths from alcohol poisonings: a Finnish report of public health importance. Addiction 2002; 97: Poikolainen K, Leppänen K, Vuori E. Alcohol sales and fatal alcohol poisonings: a time-series analysis. Addiction 2002; 97: Norstrøm T. Alcohol in postwar Europe: consumption, drinking patterns, consequenses and policy responses in 15 European countries. Stockholm: Universitetet i Stockholm, Skog OJ. Trends in alcohol consumption and violent deaths. SIFA Mimograph No 2/85. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Claussen B. Suicidal ideation among the long-term unemployed: a 5-year follow-up. Acta Psychiatr Scand 1998; 98: Elstad JI. Social inequalities in health and their explanations. NOVA Rapport 9/2000. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Rognerud M, Stensvold I, red. Oslohelsa. Utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene. Oslo: Ullevl sykehus, Mackenbach JP, Kunst AE, Cavelaars AE, Groenhof F, Geurts JJ. Socioeconomic inequalities in morbidity and mortality in western Europe. The EU Working Group on Socioeconomic Inequalities in Health. Lancet 1997; 349: Saglie J. Norske drikkekulturer: geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet. SIFA Rapport 1/1994. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Norges offentlige utredninger. Tobakksindustriens erstatningsansvar. NOU 2000: 16. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, Harrison L, Gardiner E. Do rich really die young? Alcohol-related mortality and social class in Great Britain, Addiction 1999; 94: Nordlund S. Metode og metodeproblemer ved estimering av alkoholforbruk. Oslo: SIFA-rapport 3/1992. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Rossow I. Rusmiddelbruk i Norge. Norsk epidemiologi 2002; 12: Hupkens CL, Knibbe RA, Drop MJ. Alcohol consumption in the European community: uniformity and diversity in drinking patterns. Addiction 1993; 88: Horverak Ø, Nordlund S, Rossow I. Om sentrale deler av norsk alkoholpolitikk. SIRUS-rapport nr 1/2001. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, ECON senter for økonomisk analyse. Markedet for alkoholholdige drikker. Rapport for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Oslo: ECON, Leppänen K, Sullstrom R, Suoniemi I. Effects of economic factors on alcohol consumption in 14 european countries. Nordisk alkoholtidsskrift 2001; 18: Zondag ACH. Norske drikkevaner: en forbrukssosiologisk studie av norske alkoholvaner i lys av livsstil, matvaner og sosial bakgrunn. Rapport nr Oslo: Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Rognerud M, Strand BH, Dalgard OS. Psykisk helse i Helse- og levekrsundersøkelsen i 1998 I: Sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse og livsstil. Norsk epidemiologi 2002; 12: Skog OJ. Public health consequences of the J- curve hypothesis of alcohol problems. Addiction 1996; 91: Epland J, Kirkeberg MI. Dokumentasjon for inntektsstatistikken for personer og familier En nærmere beskrivelse av inntektsvariabler til folke- og boligtellingen Oslo: Statistisk sentralbyr, Skog OJ. Å forklare sosiale fenomener en regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendal, Borgan JK, Kristofersen LB. Mortality by occupation and socio-economic group in Norway Oslo: Statistisk sentralbyr, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 20, 2003;

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Rus i et folkehelseperspektiv

Rus i et folkehelseperspektiv 1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld OMNIBUS UKE 33 2006 - Østlandssendingen Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe KTM@Visendi.no Analyse Simen Fjeld Simen.Fjeld@Visendi.no Periode Start 12.08.2006 Avsluttet 15.08.2006 Antall respondenter

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet

Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet A Jo Saglie NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet NORSKE DRIKKEKULTURER: Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet Jo Saglie Statens institutt for alkohol-

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging

Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Depresjon, selvmord og selvmordsforebygging Jørgen G. Bramness Senter for Rus og Avhengighetsforskning, UiO Divisjon for Epidemiologi, FHI Interessekonflikter og samarbeidspartnere Interessekonflikter

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE WWF. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 18 - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 9.. Avsluttet.. Antall respondenter 118 Utvalget er landsrepresentativt

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg

OMNIBUS UKE WWF - Delrapport B. Deres kontaktperson Anne Gretteberg OMNIBUS UKE 34 2006 - WWF - Delrapport B Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone F. Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 18.08.2006 Avsluttet 22.08.2006

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV:

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV: H øgskulen i Volda Dato: 29.09.2016 Deres ref: Vår ref: Arve Østgaard Fredrik Solvi Hoen UTDANNINGSBAROMETER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: SEPTEMBER 2016 UTVIKLET OG GJENNOMFØRT

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 614 selvmord, som inkluderte 418 selvmord blant menn og 196

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under: Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio.

Forventingsbarometeret. Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet Gjennomført av Sentio. Forventingsbarometeret Forventinger fra bedriftsledere i Trøndelag og Nordvestlandet 2015. Gjennomført av Sentio. ANTALL ANSATTE I MIDT-NORGE Økt pessimisme i Møre og Romsdal, optimisme i Nord-Trøndelag

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Kommunens forvaltning av alkoholloven

Kommunens forvaltning av alkoholloven Kommunens forvaltning av alkoholloven Kartleggingsundersøkelse Hege Lauritzen Astrid Skretting SIRUS Hva: Kort om undersøkelsen Resultater: Salgs og skjenkebevillinger Bevillingspraksis Kontroll og sanksjoner

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016 Endringer i spørreskjema Digitalradioundersøkelsen har fra oppstart i 2012 til og med utgangen 2015 fulgt en etablert metodikk med i hovedsak uendret spørreskjema. I forbindelse med at vi beveger oss inn

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer