Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner. Annechen Bahr Bugge

Transkript

1 Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner Annechen Bahr Bugge

2 Mat et viktig tema Mat og måltider er gjenstand for foreldres opplevelse av: Vellykkethet Mislykkethet Bekymring Mat og måltider representerer både hjemmets: Hygge (kvalitetstid og kos) Uhygge (konflikter og kamper) Kilde: Bugge 2006 Å spise middag en matsosiologisk analyse. Barn og unges vekt er tema fra første helsestasjonsbesøk og ut ungdomstiden: For mye og for lite skjemmer.

3 Det moderne matlandskapet

4 Kulturelle og moralske dilemmaer På den ene siden Norske barn og unge blir bare fetere og fetere Nå er det lørdagssnop og cola hver dag På den annen side Slankehysteri blant norsk jenter Blir påvirket av Barbie-kropper og Disneys urealistiske drømmejenter Smittet av mammas slanking

5 Den tause majoritet Om lag 80% av norske ungdommer er normalvektige 4% er fete (BMI >=30) 6% er overvektig (BMI >=27) 11% er litt overvektige (BMI 25-27) 0,3% kvinner (15-44 år) har anoreksi ca. 2% kvinner (15-44 år) har bulimi Kilder: SSB helseundersøkelsen ( Skårderud og Rosenvinge 2004

6 Gjennomsnittlig BMI 20,8 gutter (15-16 år) 20,3 jenter (15-16 år) Undervekt: Under 18,5 Normalvekt: 18-26,9 Likevel er bare 41% av jentene fornøyd med egen vekt Og 59% av guttene Kilde: Ung-HUBRO 2001 Det vanlige

7 Ungdomskulturforskning I ungdomsforskningen er det en tendens til å overse det som kan betegnes som vanlige ungdommer. Man ser kun på det spektakulære, melodramatiske eller problematiske. Konsekvensen er at man ikke får tak i kompleksiteten som preger unge menneskers liv. Kilde: Miles 2000.

8 Ungdomsmatforskning Generelt lite forskning på ungdoms matvaner. Studiene som har vært gjennomført har først og fremst kartlagt unge menneskers ernæringsinntak (eks. Ungkostundersøkelsene, MMI Spisefakta). Mangelfull forskning om sosiokulturelle aspekter ved ungdoms matvaner. Studiene har som oftest sett matvanene fra de voksnes ståsted, ikke de unges.

9 YoungFood-prosjektet For å få en bedre forståelse av hvorfor ungdom spiser som de gjør, er det nødvendig å kartlegge unge menneskers: Intensjoner Prioriteringer Strategier Muligheter Begrensninger

10 Prosjektdesign Forskningstema Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og spisevaner? Teori Sosiologisk perspektiv Metode Kombinasjon kvalitativ fortolkende og kvantitativ tilnærming Utvalg 10. Klassinger rekruttert fra skoler i ulike bomiljøer: Drabantby Storby (sentralt) Småby Landdistrikt

11 Ungdoms relatering til matkulturelle koder og regler En refleksjon Sosialiseres inn i den rette bruken av det søte, salt og fete En reaksjon Opprør mot matkulturelle koder ved feil bruk av søtt, salt og fett En interaksjon Matkulturelle endringer initiert enten av voksne eller de unge selv.

12 Ungdommelige (negative) særtrekk Ungdom har et høyere forbruk enn voksne av: Godteri Potetgull og chips Sukkerbrus Dessertprodukter Pølser og hamburgere Sjokoladepålegg, Nugatti og lignende Mat kjøpt på bensinstasjon, gatekjøkken og kiosk Ungdom har et lavere forbruk enn voksne av: Frukt Grønnsaker Fisk Kilde: Synovate MMI 2006, SSB 2005

13 Noen eksempler Godteri (løsvekt) Potetgull/chips Coca-Cola (sukker) Gatekjøkken Hamburgerrestaurant Pølse (bensinstasjon) Ungdom 61% månedlig 32% ukentlig 35% ukentlig 23% månedlig 16% månedlig 21% månedlig Befolkningen 34% månedlig 18% ukentlig 18% ukentlig 11% månedlig 7% månedlig 10% månedlig Kilde: Synovate MMI 2006

14 Og et par eksempler til Sjokoladepålegg Boller (kiosk o.l.) Frukt Grønnsaker Fisk Ungdom 40% månedlig 14% månedlig 31% daglig 30% daglig 10% ukentlig Befolkningen 14% månedlig 5% månedlig 40% daglig 36% daglig 22% ukentlig Kilde: Synovate MMI

15 Ungdom, helse og livsstil Økende helsebevissthet blant unge I 1997 oppga 36 prosent av norske ungdommer å være svært eller ganske interessert i å ha et helseriktig kosthold. I 2005 hadde tallet økt til 48 prosent. Liten forskjell mellom ungdom og befolkningen i sin helhet I 2005 oppga 52 prosent av befolkningen å være svært eller ganske interessert i å ha et helseriktig kosthold. Kilde: Synovate MMI 2006

16 Hvordan kommer helsebevisstheten til uttrykk?

17 Forbuden frukt Sukker er en helt sentral ingrediens i dagens diskusjoner om helse, mat og ernæring. Sukkerets økende uspiselighet kommer til uttrykk på flere måter i nordmenns mat-/drikkeforbruk

18 Økende skepsis I 1997 var det 52 prosent av de unge som uttrykte skepsis til sukker. I 2005 hadde tallet økt til 73 prosent. De unge er imidlertid mindre skeptiske til sukker enn voksne (80 prosent). I 1997 var det 45 prosent av de unge som uttrykte skepsis til brus/leskedrikker. I 2005 hadde tallet økt til 67 prosent. De unge mindre skeptiske til brus enn voksne (77 prosent) (Synovate MMI 2006)

19 Brus, saft og vann Fra sukkerbrus til light brus Fra 1997 til 2005 har tallet på ungdommer som drikker Coca Cola ukentlig falt fra 54 til 35 prosent Fra 1997 til 2005 har andelen unge som drikker Pepsi Max ukentlig økt fra 9 til 17 prosent. Fra saft til flaskevann Fra 1997 til 2005 har andelen unge som drikker saft daglig falt fra 21 til 8 prosent. Fra 2003 til 2005 har andelen som drikker flaskevann u/ kullsyre daglig økt fra 19 til 21 prosent. Tallene for flaskevann m/ kullsyre er fra 13 til 15 prosent (daglig) (Synovate MMI 2006).

20 Frukt og grønnsaker Økt fruktforbruk I 2003 var det 29 prosent av de unge som spiste frukt daglig. I 2005 hadde tallet økt til 31 prosent. Banan, mango, melon og smoothies er mest populært Økt grønnsaksforbruk 2003 var det 22 prosent av de unge som spiste grønnsaker daglig. I 2005 hadde tallet økt til 30 prosent. Frisk oppkuttet salat og er mest populært (Synovate MMI 2006). Norway Cup 2006

21 Jenter og gutter Drikker sukkerbrus daglig 26% jenter (15-16 år) 48 % gutter (15-16 år) Spiser frukt daglig 43% jenter (15-16 år) 32% gutter (15-16 år) Kilde: Ung-HUBRO 2001

22 Matforbrukets tvetydighet På den ene siden: De siste årenes forbrukstall viser mange positive utviklingstrekk i den norske matkulturen. På den annen side: Tallene viser imidlertid også at kosemat, gatekjøkkenmat, kaloribomber, junk food, pseudomat er en viktig del av norsk matkultur.

23 Søtmatens matkulturelle status Disse matproduktene har rollen som det onde, fristende og destruktive i den norske matkulturen. Til tross for dette spiser og drikker gjennomsnittsnordmannen årlig ca.: 40 kg søtsaker, is, sjokolade o.l. 7 kg sukker 71 liter brus. (SSB Forbruksundersøkelsen 2005) Hvordan kan man forklare dette forbruksmønsteret?

24 Søtt, salt, surt og bittert Søtt og salt har positive konnotasjoner, mens surt og bittert har negative. Dette kommer til uttrykk på mange måter i hverdagslig språk, uttrykk og metaforer: Det var søt musikk i ørene. Etter den søte kløe kommer den sure svie Han salter ned i bøtter og spann. Tjene til salt i maten. Det var bittert. Å gjøre livet surt for noen. Sur som eddik.

25 Smak og lukt: God, deilig Utseende: Pen, nydelig, vakker Søt og søtt Personlighet: Hyggelig, sjarmerende, deilig, skjønn Følelse: Øm, velbehag, deilig Slang: Søta og søten Engelsk: Sweetheart, Sweet sixteen, Sugababebs, Sugar (kjæreste, skatt, elskling), sugar someone up

26 Søte følelser Matproduktene blir også ladet med en rekke positive emosjonelle, sosiale og kulturelle betydninger: Bounty: A taste of Paradise Laban: Godt for den lekne Bamsemums: I det gode humørs tjeneste Freia Melkesjokolade: Et lite stykke Norge Kvikk Lunsj: Tursjokoladen Pepsi: Maksimale (sportslige) ytelser

27 Søt smak uten bivirkninger For å gjøre sukkerproduktene mer spiselige forsøker produktutviklere og markedsførere hele tiden å gi dem mer ernæringsriktige egenskaper: Sukkerfri Uten tilsatt sukker Light Fruktose (ikke sukrose) osv. osv.

28 Matkulturell bruk av søtt

29 Søtt er kosemat Økt fritid og flere kosedager Fra mandag til torsdag skal vi være sunne og fornuftige, mens fredag, lørdag, søndag, sommerferie ( en lang lørdag ), jul, påske og merkedager skal vi kose oss. De som lever uten kos blir gjerne beskrevet som helsefanatikere. Dette er mennesker som er rammet av det såkalte sunnhetshysteriet Kilde: SSB Tidsbruksundersøkelsene og Bugge 2006

30 Søtt er belønningsmat Voksne taler med to tunger Det mamma, pappa og læreren sier er dårlig og usunn mat brukes nærmest konsekvent når barn og unge skal belønnes og oppmuntres. Viktig i relasjonen voksne/barn Søt mat spiller en viktig rolle i å kontrollere, oppdra og sanksjonere barn og unge. Spiser man middagen grønnsaker får man is til dessert, sjokolade etter inntak av medisin, is etter å prøvd nye ting, boller og brus til barna.

31 God oppførsel belønnes med dårlig mat Elevene skal få et såkalt bra-kort hver gang de oppfører seg i tråd med klassens regelverk. Kortene samles sammen ( ) og kan veksles inn i goder som for eksempel pizzakveld, turer, kake Kunnskapsminister Øystein Djupedal til Dagbladet Ergo: God oppførsel = dårlig mat

32 Etter den sure svie, kommer den søte kløe Ibsen for barna omvisning og forestilling (Nasjonalbiblioteket, september 2006): Omvisning for barn i alle aldre i utstillingen Original Ibsen/Ibsen original ved kurator Daniela Bütchen. Boller og brus. Ny klubb feiret med boller og brus ( ) Det er ikke hver dag en statsråd og direktør serverer barna boller. Men når Trygg Trafikk lanserer nye Barnas Trafikklubb, spares det verken på brusen eller refleksvestene.

33 Søtt er gavemat Mat er en del av det Mauss (1954) beskrev som gaveøkonomi Sjokolade, konfekt, marsipan er et eksempler på noe eksklusivt, ekstraordinært og svært smakfullt. Søtsaker spiller en viktig rolle i gaverelasjoner (julegave, vertinnegave, godteposen, påskeegget, kakelotteriet osv.)

34 Søtt er trøstemat Mat har mange emosjonelle betydninger Trøstemat (comfort food) blir assosiert med stresslindring og hvordan mat kan bidra til å endre følelsestilstander Typiske eksempler er kosemat og ferdigmat Spise alene, gjerne mellom måltidene, som oftest kveld/natt. Kilde: Locher et al 2005.

35 Happy hour Hva gjør man en regnværsdag på barneavdelinga? Man lager kinoforestilling barna (sitter og ligger i strekk i senga og) drikker brus og spise nybakte boller og kanelsnurrer men Tom og Jerry bøller med hverandre på skjermen (Magasinet Nært og nyttig) Til barn kan du knuse tablettene og blande dem med litt syltetøy, sjokoladepålegg e.l. for å dempe den bitre smaken. (

36 Søtt er eksklusiv mat Flere eksempler på eksklusive søtmatprodukter. Disse står i skarp kontrast til det billige barnegodteriet (smurfepastiller og lignende). Pascal konditori er en av eksponentene for eksklusiv norsk/fransk søtmatkultur Pascal kan best beskrives som: egg fra frittgående høner, liter fløte, 9 tonn sukker, 12 tonn fruktpuree, 12 tonn sjokolade samt nøtter og krydder og mye mer som blandes hvert år for å gi dere en opplevelse av hva GOD SMAK er.

37 Søtt er sensuell/syndig mat Veien til en manns hjerte går gjennom (ordentlig) mat. Menn forfører kvinner med mørk sjokolade. I reklamen for de mørke og eksklusive sjokoladene spiller man på vakre kvinner, sensualitet og lidenskap. Det er ofte seksuelle og erotiske hentydninger.

38 Søtt er medisin Sukker ble i tidligere tider (1600-tallet) sett på som en ekstraordinær ingrediens med særlig gode kvalitetsegenskaper (helsebringende). Mange tropiske varer gikk under betegnelsen drug food : te, kaffe, sjokolade, rom, tobakk Sukker ble innført som legemiddel og solgt gjennom apotek. Eksempler på at søtmat fremdeles kan være helsebringende: Mørk sjokolade! Kilder: Mintz 1985, Grøn 1942

39 Antioksidanter, flavonoider Sjokolade er ikke lenger syndig. Forskere finner stadig nye grunner for å nyte mørk, deilig sjokolade, og vi har de vitenskapelige argumentene for å hive innpå. Et par biter av mørk fløyelsgodt reduserer for eksempel sjansene for ( ) blodpropp, kreft, hjerte- /karsykdommer osv.

40 Smaker vondt, men gjør godt! Dette kjennetegner svært mye av mat- og helseretorikken til vanlig folk, eksperter, produsenter og markedsførere. Eksempel Diplom-is innovasjon lav fett/lav sukker-isen Sans: Nesten for godt til å være sunt!

41 Søt smak et komplekst kulturelt fenomen Budskap Viktig å eksplorere og dissekere de symbolske systemene som former våre Verdier Normer Oppfatninger Holdninger Atferd knyttet til mat og spisevaner

42 Søtmat er Medisinsk nei-mat Tomme kalorier Sykdomsfremkallende Vektøkende Kulturell ja-mat Kosemat Belønningsmat Trøstemat Gavemat Eksklusiv mat Sensuell mat Medisinsk mat

43 Hvordan endre sukkerforbruket? Endre matkulturelle verdier og koder Det søte, salte og fetende kommer til å forbli en stor utfordring for helsemyndighetene så lenge man ikke forsøker å endre de matkulturelle verdiene og kodene som knyttes til søtsakene. Hvorfor gi boller og brus når man like gjerne kan gi melon og smoothies? Øke innslaget av frukt, grønnsaker, magre produkter i barne- og ungdomsmenyene (strukturelle føringer) Hjemme Barnehage, skole og SFO Kommersielle spisesteder; (stor-)kiosker, gatekjøkkener, kafeer, kantiner osv. Sportshaller, idrettsaktiviteter, loppemarkeder, fritidsaktiviteter osv.

44 P.S. Stor suksess med frukt og grønt på Norway Cup Oppkuttet frukt i beger er blitt en slager på Norway Cup i år (2006). Vi har solgt mange tusen beger allerede, samt minigulrøtter, melonbåter og hel frukt, forteller Anne Berit Flo i Fjellhamar fotballklubb. Hun sitter i markedsgruppa i klubben og er hovedansvarlig for den enorme fruktdugnaden som nå pågår på Norway Cup. - Vi betjener fire store telt med til sammen 40 personer 12 timer hver dag. Innsatsviljen er stor og innstillingen svært positiv. Alle synes det er kjempehyggelig å være med på denne sunne dugnaden! Kundene er storfornøyde med tilbudet. Det er ingen tvil om at økt tilgjengelighet av frukt gir salgssuksess. - At det blir klingende mynt i klubbkassen som skal gå til ny kunstgressbane på Fjellhamar er selvsagt en god motivasjonsfaktor, sier Flo. Kilde: