Kommunale næringsfond. Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunale næringsfond. Anja Hjelseth, Telemarksforsking"

Transkript

1 Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1

2 Dagsorden Ulike fond Kommunale og regionale næringsfond Kraftfond Hjemfallsfond Krav til ulike fond Hva funker? Harmonisering av vedtekter

3 Hvor kommer pengene fra? Kommunale og regionale fond Regionale utviklingsmidler fra fylkeskommunen. Utgjør i Telemark ca. 7,4 millioner. I Vest-Telemark er det Seljord, Kviteseid og Nissedal som får midler. Kraftfond Fond i forbindelse med kraftutbygging. Årlige konsesjonsavgifter. Hjemfallsfond Når vannfall hjemfaller til staten ved utløpet av konsesjonstida skal inntil en tredjepart av anlegget tilfalle de kommuner hvor vannfall, kraftverk og tilhørende reguleringsanlegg ligger. Stortinget fastsetter verdien av anlegget og kommunenes andel av denne, samt fordelingen mellom kommunene. Stortinget kan beslutte at midlene skal utbetales til kommunene i form av et fond. Fondet og den årlige avkastningen utgjør hjemfallsfondet. 3

4 Hvor samordna er hver kommune? 1. KMD anbefaler at de kommunene som har små kraftfond, og får tildelt midler til kommunale næringsfond, så inngår kraftfondet i næringsfondet. Da skal fondet forvaltes etter retningslinjene som gjelder for kommunale næringsfond. 2. Hjemfallsfond må forvaltes i et eget fond og må ha vedtekter som skal godkjennes av fylkesmannen. 3. Generelt skal kommunale næringsfond gitt i vannkraftssaker (med unntak av punkt 1) ha vedtekter som godkjennes av fylkesmannen. 4

5 Kommunale og regionale fond 5

6 Kommunale/regionale næringsfond Satsing på næringssvake kommuner med mål om og utvikle kommunene til å bli bedre støttespillere for entreprenærer og lokalt næringsliv. Fylkeskommunen har et stort ansvar og rolle. Nasjonal satsing på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling og entreprenørskap, og bygge opp under kommunen/regionen sin satsing på sårbare områder. Fylkeskommunen kan gi støtte til kommunale næringsfond utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Midlene må sees i sammenheng med arbeidet for å styrke den lokale samfunnsutviklinga i kommunene (LUK) og arbeidet med førstelinja for utvikling av næringsliv i kommunene (FUNK) fra Bevilgninga skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for vekst, verdiskaping og sysselsetting. 6

7 Nasjonale føringer År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene millioner millioner Departementet føreset at midlane til kommunale/regionale næringsfond blir tekne i bruk ved at midlane uavkorta blir tildelte kommunar eller regionråd millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd millioner Departementet føreset at midlane til kommunale næringsfond blir teken i bruk ved at alle midlane går til kommunar eller regionråd. 7

8 År Sum Tekst i tildelingsbrev til fylkeskommunene 2014 I 2014 er skjønnstildelingene til kommunale og regionale næringsfind og Småkommuneprogramme t tatt bort. Fjerning av skjønnstildeling og øremerking av midler til kommunale og regionale næringsfond skal ikke forstås som at dette ikke kan være et viktig virkemiddel for å fremme verdiskaping og entreprenørskap. Fylkeskommunene må nå selv bestemme nivået på rammen til kommuner og regionråd. Telemark fylkeskommune har vedtatt å sette av 7,39 millioner til kommunale næringsfond og i Dette tilsvarer i beløpet i

9 Fordeling av kommunale næringsfond Telemark Kommune Beløp 2013 Kragerø Drangedal Nome Sauherad Bø Kviteseid Nissedal Hjartdal Seljord SUM Bevilga i (jf vedtak i fylkestuttvalget 26/2-14) 9

10 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Hovedsakelig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområde. Forvaltning kan gjøres av flere, blant annet kommuner. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader (personalkostnader, overhead, reisekostnader). Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styre og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. Tilskudd kan tildeles virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. 10

11 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond) Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: a) Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. b) Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. c) Har organisering, kostander og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål. d) Skal lede fram til et bestemt resultat. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Et regelverk for tilskuddsordningen skal inneholde følgende elementer: a) Mål for ordningen b) Kriterier for måloppnåelse c) Tildelingskriterier, herunder beregningsregler d) Oppfølging og kontroll e) Evaluering 11

12 Retningslinjer post 60 tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (inkl kommunale næringsfond Kan ikke bruker midler eller tildele midler til: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk aktivitet. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. 12

13 Retningslinjer Telemark Hovedmålet med retningslinjene er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene. Kommunale næringsfond kan brukes både til utviklingsprosjekter og til bedriftsretta prosjekter. Innenfor utviklingsprosjekter (generelt prosjekter som ikke er bedriftsretta) skal følgende prioriteres: Utviklingsprosjekter Samarbeidsprosjekter Prosjekter og tiltak der målgruppen er ungdom, kvinner og innvandrere Følgende typer prosjekter skal ikke prioriteres: Investeringer i og ordinær drift av fylkeskommunal eller kommunale tjenesteproduksjon og bedrifter Fysiske investeringer som for eksempel veibygging (riks-, fylkes-, og kommunale veier), generell energiutbygging og offentlige bygg. 13

14 Evaluering av kommunale og regionale næringsfond Gjennomført i Hovedfunn: Kommunale og regionale næringsfond bruker midlene etter ordningens formål. Næringsfondsmidlene har særlig bidratt til å styrke, sikre og etablere arbeidsplasser, og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte arbeidsplasser. Det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling mellom ulike parter i virkemiddelapparatet for å oppnå gode resultater. 14

15 Kraftfond/hjemfallsfond 15

16 Standardvedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond/hjemfallsfond 1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) 2 Formål 3 Støtteformer 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet 5 Forvaltning 6 Årsmelding og rapporteringsplikt 7 Godkjenning av vedtekter Standardvedtektene angir kun den ytre rammen for bruken av kraft/hjemfallsmidler. Innenfor standardvedtektene kan kommunene snevre inn fondets støtteformål, støtteformer og støttevilkår i sine vedtekter. De nyeste er gjeldende fra 1.januar 2012, men bygger på tidligere standardvedtekter.

17 1 Hjemmel, kapital og avkastning (skille mellom kraftfond og hjemfallsfond) A. Kraftfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. a. Fondskapitalen er: Næringsfond på kr innbetalt av i medhold av pkt. i konsesjonsvilkårene for... Opprettet ved Kongelig resolusjon av b. Avkastning er: - Årlige konsesjonsavgifter som blir innbetalt av.... i medhold av punkt... i konsesjonsvilkårene for - Renter og annen avkastning av fondskapitalen gitt ved kongelig resolusjon. Alle konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning skal tas til inntekt for kraftfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan ikke brukes til lån eller tilskudd. B. Hjemfallsfond - i Hjemmel, kapital og avkastning. Fondskapital er: Hjemfallsfond på kr staten i forbindelse med hjemfall av kraftverk, i medhold av Stortingets vedtak a, jf. St.prp. nr./prop. S... (19/ ) og Innst. S nr... (19/ ) Renter og annen avkastning skal tas til inntekt for hjemfallsfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Fondskapitalen kan også benyttes til lån eller tilskudd. 17

18 2 Formål Kraft-/hjemfallsfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål, som for eksempel bedriftsstøtte, tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, stedsutvikling, ulike typer utviklingsarbeid med mer. Fondet kan også benyttes til kommunale investeringer i varige driftsmidler. Fondsmidlene kan ikke nyttes til å dekke løpende drift av kommunen, bortsett fra renter og avdrag på investeringer som er gjort i tråd med fondets formål. Unntak er også avlønning av næringssjef eller tilsvarende for å forvalte fondet. Det kan heller ikke gis støtte til bedrifter for å dekke avdrag og renter på lån eller løpende drift. Det bør ikke gis støtte til virksomhet som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. 18

19 3 Støtteformer Støtte kan gis i form av lån og tilskudd. Midlene bør ikke nyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. 19

20 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet Bruken av fondet må være i samsvar med de internasjonale regelverk Norge har sluttet seg til på statsstøtteområdet. 20

21 5 Forvaltning Ved forvaltning av fondsmidlene skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. Renter og avdrag tilbakeføres til fondet. 21

22 6 Årsmelding og rapporteringsplikt Det skal legges fram en melding om fondets virksomhet for kommunestyret hvert år. Gjenpart av denne meldingen skal sendes fylkesmannen og fylkeskommunen. 22

23 7 Godkjenning av vedtekter Vedtektene kan endres etter vedtak av kommunestyret. Vedtaket trenger godkjenning av fylkesmannen. Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. 23

24 Hva funker? 24

25 Programteori for attraktivitet Modell som viser hvordan lokal samfunnsutvikling henger sammen med vekst i folketallet. Noen kommuner vokser selv om verken antall arbeidsplasser vokser i egen kommune eller i nabokommunen. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden

26 Attraktivitetsmodellen Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 26

27 Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sports- og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur 27

28 Harmonisering av vedtekter 28

29 Dagens vedtekter Kommune Dato de er gjeldende fra Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Fremgår ikke av tilsendte vedtekter

30 Hjemmel, kapital og avkastning Kommune Fond består av Seljord - Årlige konsesjonsavgifter - Renter og avdrag på udisponert kapital Kviteseid - Avkastning på grunnkapital (grunnkapital på ) - Årlige konsesjonsavgifter - Inntekter fra salg av konsesjonskraft Nissedal - Fondet blir tilført midler fra avkastninga av Kraftfondet hvert år. Fyresdal - Fremgår ikke av tilsendte vedtekter Tokke - Kommunestyret avgjøre størrelsen på næringsfondet i årlige budsjettvedtak Vil uansett variere fra kommune til kommune 30

31 Standardformuleringer Det vi ellers ikke bruker så mye tid på i dag er: Forholdet til internasjonale forpliktelser på statsstøtteområdet (alle må følge dette regelverket) Forvaltning. Samtlige av kommunen oppretter fondsstyrer/har formannskap som fondsstyre. I Tokke har en i tillegg et AU bestående av ordfører, rådmann og næringssjef som kan gi støtte på inntil i saker som ikke er prinsipielle. Årsmelding og rapporteringsplikt. Samtlige kommuner har i vedtektene sine at de det skal legges fram en årsmelding/rapport til kommunestyret hvert år over bruken av fondsmidlene. Godkjenning av vedtekter. Ikke alle kommuner har dette. Bør ha en paragraf i vedtektene som sier: Hvem som kan endre disse (kommunestyret) Hvem som må godkjenne disse (fylkesmannen) 31

32 Formål Kommune Seljord Nåværende vedtekter Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttas til kommunale tiltak. Kviteseid - Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Fondet kan og nyttast til næringsretta kommunale tiltak. - Prosjekt som bidreg til sysselsetting for kvinner og ungdom bør ha høg prioritet. - Det kan ikkje gjevast støtte til sanering av gjeld elelr til løpande drift av bedrifter og kommunen. Det bør heller ikkje gjevast støtte til verksemd som mottar betydelige overføringar over statsbudsjettet. Nissedal Fondet skal nyttast til å fremje etablering av ny næringsverksemd og til vidareutvikling av eksisterande verksemder. I størst mogleg grad skal søknader om støtte frå fondet vurderast individuelt. Det skal leggjast vekt på om støtte frå fondet er avgjerande for realiseringa av tiltaket. Fondet kan nyttast til prosjekt med lågere kapitaltrong enn det som er aktuelt for finansiering frå dristriktspolitiske verkemidlar som forvaltast av fylkeskommunen. Prosjekt med høgare kapitaltilgong skal sendast fylkeskommunen. Tiltak som betrar sysselsetjingsstoda for kvinner skal prioriterast. Fondet skal nyttast i samsvar med dei mål, strategier og tiltak som er fastsette i Handlingsprogrammet i Kommuneplanen når det gjeld område- og næringsutvikling (Næringsplan). 32

33 Formål forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter Fyresdal Kommune skal gjennom handlekraft, fleksibilitet og utradisjonelle løysingar bidra til å skape- og halde på lønsamme arbeidsplassar i bygda. Næringsfondet i Fyresdal kommune skal ut frå denne visjonen nyttas til beste for utvikling av nytt- og eksisterande næringsliv i bygda, slik at kommunen fyller si målsetting om å vere vere ein god stad å bu. Tokke Næringsfondet skal fremje næringsutvikling ved å: - Stimulere til nyetablering - Utvikle eksisterande næringsliv/ infrastruktur - Profilere næringslivet i kommunen - Gjennomføre grunnlagsinvesteringar. 33

34 Drøfting Hva mener dere en minimum bør ha med i formålet til næringsfonda? Vi ender fort opp med et minste felles multiplum. Hvilke andre felles interesser kan alle «godta»? 34

35 Støtteformer Kommune Seljord Kviteseid Nissedal Nåværende vedtekter Støtte kan gjevast i form av lån, garanti eller tilskot. Det kan bare stillast garanti i den grad slik er gyldige garantiføremål i.h.t kommunelovas 51 jf departementets forskrift om kommunal garantistilling. Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Fondet kan gje: - Stønad - Lån eller betinga lån - Garanti for kommunale tiltak i den grad slike er gyldige garantiformål eller kommunelova sin 51 med forskrifter Midlane bør ikkje nyttast til aksjetekning i private bedrifter. Dersom det blir teikna kommunale aksjar, kan ikkje dette utgjere meir enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne avgrensinga gjeld ikkje utviklingsselskap, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Stønad kan gjevast som tilskot og lån, herunder ansvarlege lån og lån på vilkår. 35

36 Støtteformer forts. Kommune Fyresdal Nåværende vedtekter I hovudsak kan ein søke om fire ulike tilskotsformer: - Tilskot forprosjekt - Etablerartilskot - Marknadsføringstilskot - Investeringstilskot/utviklingstilskot Tokke a. Tilskot kan gjevast med inntil 8 %, eller maksimalt kroner ,-. Sysselsetjing og verksemda/ næringa si betydning for lokalsamfunnet skal vurderast i høve storleik av støtte. b. Ved oppstart av ny verksemd kan det gjevast etableringstilskot. 36

37 Drøfting Skal en ha tak på støttebeløp? Noen kommuner har med garanti andre ikke. Dersom en skal samordnes hvilke linje legger en seg på? Eks Fyresdal kan kun gi til tilskudd, ikke lån. 37

38 Kommunale næringsfond Anja Hjelseth, Telemarksforsking 38

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide Nesten alle byregionprosjekt (29 av 33) har som mål å skape mer vekst. Samspill er ikke målet men et middel for

Detaljer

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Næringsmonitor for Øst- Telemark Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide Nei, tror ikke det. 3,2 % Nei, dette har vi ikke behov for! 1,3 % Vet ikke 5,1 % Nei, synes

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3

K1bu kommune MOTTATT VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND (NRINGSFOND) 4 MARS 1996. jr. J(ii3 K1bu kommune jr. J(ii3 Ark.: 654 Rnr: / 91/96 SAKNR: STYRE/RÅD/UTVALG MgTE5TO: Fs-15/96 FORMANNSKAPET 22.2.96 1(s-12/96 Kommunestyret 29.2.96 Saksbehancller: INGFRID BERNPZEN VEDPEKTER FOR KOMMUNALE KRAFTFOND

Detaljer

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Workshop 24. mars 2014. Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet Workshop 24. mars 2014 Utviklingsfondet Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet framover? Hva mener vi egentlig med næringsutvikling? SOLVEIG SVARDAL 1 PROGRAM

Detaljer

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 033/13 Kommunestyret 18.09.2013 050/13

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 03.09.2013 033/13 Kommunestyret 18.09.2013 050/13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 7 FE- 13/863 13/5151 Sigridur Sigursveinsdottir 17.07.2013 Nye vedtekter for næringsfond i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide Hva er det som styrer flyttestrømmene? Hvordan henger flytting og arbeidsplasser sammen? Hvorfor varierer næringsutviklingen?

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner.

Det reviderte rundskrivet gjøres gjeldende fra 1.januar 2012.Vi ber fylkesmennene oversende dette brevet samt rundskrivet til berørte kommuner. ITylkeynanti.pr Snit3tiott Fjordane DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTF1MENT 0 1 NOV 2011 pr kt Imlit -1 I henhold til adresseliste S11-.. L Wrt \-3. sk ti(l. Deres ref Vår ref Dato 11/538-3KRT

Detaljer

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan! Den aktive Klart banken vi kan! Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan! Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Vedtatt av Trysil kommunestyre 29.04.94, KS-sak 016/94 Godkjent av Fylkesmannen i brev av 07.09.94. Revidert av Trysil kommunestyre 17.04.07,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Tanker og teori om attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet Buskerud fylkeskommune Tanker og teori om attraktivitet Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Lars Ueland Kobro Hva kjennetegner attraktive steder? At det

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.

VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND. Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05. 1 FORMÅL VEDTEKTER FOR SØR-VARANGER KOMMUNES NÆRINGSFOND Vedtatt av Sør-Varanger kommunestyre 27.03.01 Godkjent av Fylkesmannen i Finnmark 28.05.01 Bruken av Sør-Varanger kommunes næringsfond skal gjenspeile

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet 1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06

Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Kommunale retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedtatt i kommunestyret 16.05.06 Disse retningslinjene er lagd med bakgrunn i brev fra utviklingssjefen i Finnmark Fylkeskommune, datert 05.04.2006, Retningslinjer

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond Etter vedtak 19.02.04 i kommunestyret - vises til: -------------- Formannskapets innstilling til nye vedtekter VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Buskerud Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VIK KOMMUNE SITT KRAFTFOND 2010.

ÅRSMELDING FOR VIK KOMMUNE SITT KRAFTFOND 2010. VIK KOMMUNE ÅRSMELDING FOR VIK KOMMUNE SITT KRAFTFOND 2010. Kraftfond Side 1 1. Kapital Vik kommune sitt kraftfond blir tilført midlar frå fylgjande konsesjonar: 2. Føremål. Årleg innbetaling til næringsfond

Detaljer

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg Behandlingskriterier for næringsfond i Berg Premisser Til grunn for behandling av saker i næringsfond i Berg ligger følgende: Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Retningslinjer for kommunale

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet

Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Retningslinjer for tildeling av næringsfondet Vedtatt i styret 25.09.2015 Nordkapp Kommune / Om Kapp KF Retningslinjer for bruk av næringsfondet i Om Kapp KF Vedtatt av kommunestyret 16.05.06, med senere

Detaljer

Næringsarbeid i Telemark

Næringsarbeid i Telemark Næringsarbeid i Telemark Gjennomførte prosjekter opplegg og metodiske utfordringer Prosjekter om næringsarbeid Bruk av næringsfond (kraftfond) i Tokke og Fyresdal kommuner (2007) Evaluering av næringsplanen

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Lister regional analyse Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide Telemarksforsking har utarbeidet 34 rapporter siste årgang. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 14.desember 2007 sak 83/07 Endret i Lebesby Kommunestyre den 06.05.2008, saksnr

Detaljer

Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling

Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling Telemark Utviklingsfond - vekst og utvikling Vedtektene for fondet er godkjent av Telemark fylkesting og kommuner som nevnt under. Vedtektene danner grunnlag for den strategi og de handlingsplaner fondsstyret

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 05.12.2012 PS 172/2012 Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 PS 150/2011 Revidert i formannskapsmøte 14.09.2011 PS 126/2011

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNING AV KRAFTFOND LIERNE KOMMUNE 2013 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Lierne kommune i tidsperioden

Detaljer

Nordkapp kommunes Næringsfond:

Nordkapp kommunes Næringsfond: Nordkapp kommunes Næringsfond: Målet med støtteordningen kommunale næringsfond er å styrke kommunens mulighet til lokalt næringsutvilkingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøets forutsetninger og muligheter.

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

RETNINGSLINER FOR NÆRINGSFONDET I GOL KOMMUNE.

RETNINGSLINER FOR NÆRINGSFONDET I GOL KOMMUNE. RETNINGSLINER FOR NÆRINGSFONDET I GOL KOMMUNE. 1 Kraftfond Heimel, kapital og avkasting. Alle konsesjonsavgifter, renter og anna avkasting skal bli tatt til inntekt for kraftfond og må disponerast i samsvar

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 sak 150/11 1 Formål Næringsfondet skal brukes for å styrke næringslivet og bosettingen i Balsfjord kommune.

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 28.01.2015 FSK-sak 19/2015 Revidert i formannskapsmøte 17.07.2013 FSK-sak 80/2013 Revidert i formannskapsmøte 05.06.2013

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Innherred Samkommune Postboks 130 7601 LEVANGER Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/02616-7 Eli Rishaug 30.01.2015 Tilsagnsnr: KMD-2015-10 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46)

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND I KVÆNANGEN KOMMUNE (Vedtatt av Kvænangen kommunestyre den 15.12.2010,sak 2010/46) Kvænangen kommune har 2 næringsfond: Næringsfond I, der fondskapitalen er statlige midler tildelt

Detaljer

Retningsliner for næringsfondet. Gol kommune. Endra i samsvar med vedtak i K-sak 0055/00 den 21.11.00

Retningsliner for næringsfondet. Gol kommune. Endra i samsvar med vedtak i K-sak 0055/00 den 21.11.00 Retningsliner for næringsfondet i Gol kommune Endra i samsvar med vedtak i K-sak 0055/00 den 21.11.00 RETNINGSLINER FOR NÆRINGSFONDET I GOL KOMMUNE 1 Kraftfond Heimel, kapital og avkastning Alle konsesjonsavgifter,

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsråden Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 05/1393-9 TIH Statsbudsjettet 2004 - Kap 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND Ytre rammer for næringsfondet er standardvedtektene fra Det Kongelige Kommunal og regionaldepartement (KRD), mens de lokale retningslinjene sier hvordan sakene prioriteres av Nes kommune. Næringsfondet

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Fonda skal berre nyttast til lån, herunder ansvarlege lån, og/ eller avsettast til garantifond. Avkastninga kan nyttast til tilskott og betinga lån.

Fonda skal berre nyttast til lån, herunder ansvarlege lån, og/ eller avsettast til garantifond. Avkastninga kan nyttast til tilskott og betinga lån. Retningslinjer for kommunale kraft- og næringsfond. Retningslinjene vart vedtek av Kommunestyret i K-sak 29/08. Retningslinjene er basert på Vedtekter for Kraftfondet, endeleg stadfesta av Fylkesmannen

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD

Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Vedlegg 4b Årsrapport fra fylkeskommunene om bruken av virkemidlene fra KRD Statistikkdelen Statistikkdelen er en standard rapport til departementet. Det skal rapporteres på bruk av midlene på geografi

Detaljer

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013

KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Arkivsak-dok. 12/00275-7 Saksbehandler Jørn Christian Schjødt Knudsen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato KOMMUNALT NÆRINGSFOND - 2013 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer

Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Deres ref Vår ref Dato 13/2899-1 17.12.2013 Statsbudsjettet 2014 - Kap. 551, post 60 Tilskudd til Nord-Trøndelag fylkeskommune for regional utvikling

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Forstudie Næringshage i Vinje

Forstudie Næringshage i Vinje Forstudie Næringshage i Vinje Forord Dette forstudiet er laga med utgangspunkt i det potensialet som Rehabiliteringssenteret AIR ser rundt si verksemd. Arbeidet med rapporten er gjort i tett samarbeid

Detaljer

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND. Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941

LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND. Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941 LYNGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Vedtatt i næringsutvalget 08.12.2014 NUV-sak 2014/21/Journalpost 2014/3941 1 Formål Næringsfondet skal brukes for å styrke og stimulere næringslivet og

Detaljer

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet.

Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-242 13/1267 15/2676 Stian Skjærvik 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Nissedal kommune Møteinnkalling Formannskapet Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: 02.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Forfall skal meldast på tlf. 35 04 84 00. Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Detaljer

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg

Behandlingskriterier for næringsfond i Berg Behandlingskriterier for næringsfond i Berg 1 Premisser Til grunn for behandling av saker i næringsfond i Berg ligger følgende: Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Retningslinjer for kommunalt

Detaljer