HVA KAN FOREBYGGE OG FORHINDRE BRUK AV TVANG. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.

Transkript

1 HVA KAN FOREBYGGE OG FORHINDRE BRUK AV TVANG. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.

2

3 Vårt mål Den enkelte opplevelse er en gyldig kunnskapskilde i forskning og praksisutvikling Et sentral mål er innsamling av brukererfaring og systematisering av denne.

4 St.prp.nr 1 ( ) Det er viktig å øke brukernes kunnskap slik at de kan stille krav til tjenestene og være pådrivere i tjenesteutviklingen. Samtidig må brukerkunnskap gyldiggjøres og formidles for å bidra til reell brukermedvirkning. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og de regionale brukerstyrte sentrene er sammen med brukerorganisasjonene sentrale aktører i dette arbeidet.

5 Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

6 Publikasjoner

7 «Det må etableres medisinfrie enheter i alle landets helseforetak. Med medisinfrie tilbud mener vi medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter som et reelt og etablert valg tilgjengelig for mennesker i krise, hvor 1. man ikke blir utsatt for tvangsmedisinering, eller opplever at medisiner påtvinges ved press eller overtalelse. 2. grunnbehandlingen er å få et trygt sted å være, en seng å sove i, regelmessige måltide rog mennesker å snakke med.» 3. det kan utvikles gode behandlingskulturer for ikkemedikamentell behandling, som kan styrke et fagfelt og fagpersonell med behov for kunnskapsutvikling.

8 To satsinger i Rådgivende utvalg som skal bidra til å presisere brukernes forslag behandling i brukerperspektiv. Se på kunnskaps status og systematisere noe av dette. 2. Alternativer til Tvang i et bruker og fagperspektiv Mål; utarbeide hefte om alternativ i brukerperspektiv 3. Samarbeid med Senter for Medisinsk etikk UIO om litteratursøk- hva støtter eller støtter ikke forskningen av brukernes forslag. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

9 Bakgrunn /kilder Funn Alternativer til tvang Fem Workshoper i Oslo, Bergen, Tromsø og to i Trondheim, og noen enesamtaler. Gjennomgang av «grålitteratur» brukerorganisasjoner, blogger og fra Erfaringsbasen til Erfaringskompetanse.no Erfaringsnettverket (facebook gruppe) Bruker Spør Bruker evalueringer av psykisk helse og psykiatri fra 45 prosjekter og 1569 informanter Erfaringer fra Stiftelsen KIM-Senteret. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Dagfinn Bjørgen

10 «Jeg ønsker å bli møtt av "eksperter" som fremdeles har en ydmyk nysgjerrighet i behold. Som ser på meg som et puslespill jeg selv må få pusle sammen igjen. Jeg er ikke et korthus som trenger diagnoselim for å se meg selv riktig». Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

11 Hva hindrer? Forståelse Frykten for forverring Kan ikke trene på livssituasjoner fordi man skal for enhver pris unngå nye psykose episoder. Medisin regime - Det er vel det som virker Ikke tilpasset brukernes egne definerte behov.

12 RE-traumatisering Blir RE-traumatisert av tvangsinnleggelser I psykiatrien, Å bli utsatt for tvang kan ligne veldig på en overgrepssituasjon, selv om den som utøvde tvangen I utgangspunktet ble ansett som en som ønsket å hjelpe. Normale reaksjoner på ekstreme situasjoner. Å bli fysisk tvunget til noe man ikke ønsker, som å bli lagt I reimer kan trigge sterke følelser og gi en tilsynelatende irrasjonell oppførsel, utover det man vanligvis ville ansett som en naturlig reaksjon på å bli fratatt kontroll. Dersom man er klar over sammenhengen mellom tvang og retraumatisering og tar seg tid til å forsøke å finne en felles forståelse, vil det kunne hindre nødvendigheten av tvang og I stedet åpne opp for videre kommunikasjon.

13 Helhetlig behandling Dersom man tenker helhetlig på behandlingen vil man kunne spare mye ressurser og faktisk oppnå bedring fremfor gjengangere I psykiatrien. Før en må ha hjelp Når Hjelp skal gies Når tvang blir brukt Etter at tvang er brukt Livet utenfor hjelpen

14 Helhetlig behandling Å unngå forverring gjennom å snakke om bakgrunn for. Hadde de bare vist litt interesse for grunnen til at jeg var der. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

15 Forebygging 1. Sørge for at grunnleggende menneskelige behov som mat, søvn og kontakt med andre mennesker blir ivaretatt. 2. Fange opp mennesker I en tidlig fase. Flere lavterskeltilbud I kommunene. 3. Støttesamtaler med en person eller et team man har tillit til, gjerne erfaringskonsulenter som har opplevd noe lignende. 4. Ambulerende team ACT modell tillit over tid..

16 Forebygging II 1. Døgn plasser for hvile og omsorg Flere frivillige sengeplasser. 2. Tilbud uten at man vurderes så veldig og blir truet med tvang. Mange venter for lenge med å fortelle om hvordan de egentlig har det, I frykt for å bli tvangsinnlagt. Helsepersonell må tåle å høre vonde historier og ta seg tid til å lytte Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

17 Måten man blir møtt på Måten man blir møtt på legger grunnlaget for den videre kommunikasjonen er bygget på tillit eller mistillit. Anerkjenne opplevelsene uten å dømme dem og vise forståelse for kulturelle og individuelle ulikheter. Unngå for stort fokus på symptomer, men forsøke å sette seg inn I logikken bak de. Være forsiktig med å sette merkelapper på utsagnene. Hvis du blir behandlet med respekt så går det jo så mye bedre. De noterer etter egne synspunkter for hvordan man virker I stedet for å la den det gjelder prate fritt. Det er respektløsheten man blir sint for. Det er det mest naturlige I verden.

18 Skjult tvang Skjult tvang handler om opplevelsen av å ikke ha noe valg, uavhengig av vedtak. Flere brukere beskrev episoder, spesielt under tvangsinnleggelse, hvor muligheten til å utøve makt var blitt misbrukt. I jornalen din står det at du har vært grensepsykotisk og tvangsinnlagt før. Enten blir du med frivillig eller så må vi bruke tvang. Hva blir det til? Ok, da gir du meg ikke noe valg. Hjelp meg her, hun blir psykotisk! Det er kanskje den tvangen som ikke blir vedtatt som er en verste, for den vises ikke. Utøvelse av skjult tvang på bakgrunn av mangelfull informasjon.

19 Nettverksarbeid som alternativ Bistand til å møte nettverk og involvere nettverk. Bakgrunn for tvang kan være å stå midt I alvorlige konflikter med sine nærmeste. For å begrense slike påkjenninger mest mulig savnet brukerne interesse for forholdet til pårørende, at man anerkjenner omgivelsenes betydning for den enkeltes psykiske helse. Helhetlig tankegang, mange er ensomme og vil ha mye utbytte av hjelp til å takle tvangsinnleggelsens konsekvenser for det sosiale nettverket.

20 Nettverksarbeid Forsoningsarbeid mot personale og pårørende. Kontakt med nettverk: Det gikk bare 2-3 mnd før jeg mistet kontakten med alle vennene mine. At noen kom hjem til meg var utrolig viktig en periode, for jeg hadde ikke noe kontakt med vanlige folk. Når jeg fikk tilbake mobilen min var det 70 meldinger som ventet. De mente de måtte begrense mobilbruken min for at jeg ikke skulle få så mange inntrykk. Jeg kan jo nesten ikke avertere I avisa heller. Er nå tvangsinnlagt. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

21 Debrifing kan redusere skadevirkninger Få mulighet til å snakke om hendelsene, bearbeide den der det skjedde, sammen med personalet. Anerkjennelse av at det kan være sjelsettende, at man kan få formidle tilbake hvordan man har opplevd det. Personalet debriefes etter å ha måttet utføre tvang, men ikke pasienten. Blir mest opptatt av å forklare hvorfor de gjorde som de gjorde, for å legitimere det. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

22 Behandlingsdiskusjonen Hva som faktisk er behandling og hva som hjelper oppfattes forskjellig fra fagfolk til brukere. Et viktig prinsipp blir da å gi den det gjelder flere alternativer der dette er mulig. Mange av informantene mente menneskelig kontakt og følelsesuttrykk hjalp mer enn medisiner og kunne unngå tvang.

23 Struktur Struktur I seg selv er jo greit, den kan forsvinne når man får det vanskelig, men det må være en mening med det, at man får muligheten til å forhandle. Jeg tror folk trenger mer en utfordring enn struktur for å komme seg videre. Det har vertfall hjulpet mest for meg. Det hjalp veldig å utfordre seg selv sosialt, selv om peronalet var skeptiske til det. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

24 Forebygge tvangsmiddel bruk Få aktivitet eller noe å feste tankene på. «Satt alene på rommet med fastvakt med mine tanker da måtte det gå som det gikk, jeg ble reimet.» Mange snakket om avledning få pause fra tankekjør gjennom aktivitet. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

25 skjerming Skjerming er mer isolasjon. Du er pasienten og de jobber, men de snakker jo ikke med deg engang. Når jeg var på Tunga satt jeg I et tomt rom I kjelleren I bokseren, med et hull I gulvet. Det var nesten bedre det. Jeg syns det er verre å bli utestengt fra fellesskapet enn å være alene. Jeg sa til ei at hun var en grå mus, også satte hun meg på isolat.

26 Håndtering av frustrasjon og sinne Når folk blir aggressive og får behov for å utagere, bør de for eksempel ha et polstret rom hvor de kan gå og rope og skrike og slå på boksesekker. Jeg ville heller hatt et lydisolert rom med musikk enn å bruke utagering som et middel mot frustrasjon. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig

27 Medisinfrie tilbud Tilby både mulighet for medisiner og medisinfrie tilbud, med informasjon om forskning og konsekvenser. Gi den det gjelder en sjans til å prøve det man selv mener vil hjelpe og søk kunnskap om ulike retninger innen behandling.

28 Når situasjonen er blitt akutt Av og til fins det ingen annen mulighet enn å gripe inn og overta kontrollen. enhver tvangssituasjon er en potensiell krenkelse, det er livsnødvendig å ta hensyn til menneskerettighetene, selv I ekstreme situasjoner. Det var ingen som spurte meg hva jeg syntes også ble det misforståelser, som førte til tvang. Mer tid til å snakke og få hjelp som man selv oppfatter å behøve.

29 Regler og rutiner Overholde ro og orden samtidig som man viser respekt for at sykehuset er brukerens hjem I en periode. Hvordan omgivelsene ser ut og hvordan man blir behandlet er derfor av stor betydning. Færre regler større hensyn til menneskets normale rytme. Mange har beskrevet følelsen av å bli behandlet som et barn som en kilde til mye frustrasjon. Det må bli stilt krav, men når man blir bedt om å vaske ansiktet om morgenen. Har du husket å vaske deg I ansiktet? Det er ikke det første jeg gjør om morgenen, det må jeg få velge selv! Det er så nedverdigende. De har jo regler for røyketid, sovetid, spisetid.. Det er ugunstig å våkne kl 5 om morgenen på institusjon. Jeg fikk ikke gå ut av rommet før kl 7, måtte ligge I senga I 2 timer og se I taket. Det var veldig vanskelig, jeg har ADHD også, fikk ikke engang lov til å ut og røyke. Jeg tok det opp, men ble avvist. Tar du det opp er du en bråkmaker.

30 tvangsmiddeltiltak Følelses uttrykk må bli møtt. Jeg lå på badet og grein og de la meg I belter fordi de ikke hadde nok folk til å snakke med meg! Diskutere grunnlaget for og utvise tillit til pasient. Har du først gått over grensen med å bli lagt I belter, trenger du bare si BØ. Jeg ble lagt I belter også klipte de opp klærne mine! De erstattet de ikke engang. De har jo metalldetektor, hvorfor brukte de ikke den istedet? Lytte mer til pasientens /brukerens egne ønsker. Jeg ble bært til arbeidstrening, jeg nektet å bli med på det, så tilslutt ble jeg bært tilbake igjen. Så skrev de noe om voldsbruk I journalen. Det blir jo helt latterlig.

31 Individuell plan Individuell Plan er lite funksjonell, fordi den rett og slett ikke blir fulgt opp og tatt hensyn til. En fast person som jobber for sin sak når du ikke greier det selv. Tar seg av det praktiske, hjelper deg f.eks med å skaffe kennel til dyr hjemme, mens man er helt avskjært fra omverden. Dersom en individuell plan skal fungere må den I større grad etableres ut fra brukernes egne ønsker, med informasjon om medisiner, bivirkninger, behandlingsform og hvilke mål man ønsker å nå. Dersom slike planer lages uten brukerens egne ønsker, vil den aldri kunne fungere på sikt.

32 kriseplan Kriseplan som blir fulgt opp og har gyldighet. En kriseplan er en plan for hva som kunne hjulpet dersom man skulle havne I en situasjon hvor det ble snakk om tvangsinnleggelse. For å forhindre dette er forslaget at det utarbeides en konkret plan, med faresignaler og konkrete tiltak hvem man skal henvende seg til, hva som skal gjøres og hva man ønsker og ikke ønsker av behandling. Dersom en slik plan har gyldighet I møtet med psykisk helsevern vil det kunne fungere som et personlig testamente. Jeg opplever det som automatisk at jeg blir innlagt på tvang. Det fins ikke noe alternativ. Det er familien min som får det gjort de har ikke innsikt I hva det dreier seg om, purken kommer og henter meg.

33 Haltdalen BSB Noen Refleksjoner Brukere fortalte om at tvang ble unødvendig og medisinene kom i andre rekke DPS kultur som ivaretok: Hadde fokus på brukernes definisjon av problemet. Behover for Lavterskel og kontakt til noen man kjente til. Ordninger som Brukerstyrt plass Samarbeid med kommune tjenester Oppfølging kveldstid

34 no

35 Hovedfunn BSB (Bruker Spør Bruker Evalueringer) 1. Respekt 2. Dyktige fagpersoner 3. Forutsigbarhet 4. Fleksibilitet 5. Informasjon 6. Samhandling 7. Felles beslutning 8. Sosial kontakt 9. Utviklingsmuligheter 10. Ansvarsfrihet

36 Oppsummert Frivillighet gjennom: Gi mulighet til valg Få mulighet til å trekke seg tilbake uten medisin regime. Relasjon må vektlegges i kontakt mellom tjeneste og bruker. Mer tid til relasjonsbygging Få lov til å ta ned psykose på andre måter enn medisin. Dagfinn Bjørgen FOU ansvarlig