Dialogforum KRIPOS. Hvem skjønner hva som foregår? Innhold: NYHETSBREV - SEPTEMBER Hvem skjønner hva som foregår? Status på tips 2. kv.

Transkript

1 K Dialogforum KRIPOS NYHETSBREV - SEPTEMBER 2012 Innhold: Hvem skjønner hva som foregår? Status på tips 2. kv Children exposed to obscene phone calls Ny leder for Trygg bruk-senteret på plass Jag kände mig speciell Internett ble av Høyesterett ikke definert som "trykt skrift" E-postadresse til forumet Medlemmer av Dialogforum Kripos Hvem skjønner hva som foregår? På moderatorkonferansen snakket våre etterforskere blant annet om moderatorens unike rolle som tett på barne- og ungdomsliv på nett. De har noen ganger mulighet til å se og rapportere ting andre ikke får vite noe om. Vi har mange ganger sett hvilke skadevirkninger taushet om seksuell trakassering og overgrep på nett får for barn og unge. Gjerningsmannen er ofte uten ansikt og fysisk plassering, og dermed kan han være hvor som helst; på bussen, på vei til skolen eller kanskje venter han utenfor huset. Frykten og usikkerheten kan gi et hendelsesforløp som mangler logikk for oss som ikke er redde og usikre. Kontakten avsluttes ikke, og ordre om svar, handlinger og bilder adlydes. Noen ganger over mange år. Sprudlende barn og unge kan visne hen til syke og likegyldige problembarn. Og hvem skjønner hva som foregår? Foreldre? Venner? Politi? Kun hvis vi får opplysninger om dette. Mange ofre i våre saker finner vi ved analyse av gjerningsmannens datautstyr. Ofte finnes mange ofre, gjerningsmannens oppførsel er notorisk. Hvordan vil avsløringene som følger påvirke ofrene? Kan det bli verre av at andre får vite hva som har skjedd? De historiene vi har blitt fortalt beskriver at ingen ville valgt ikke å bli funnet. Selv om det er vanskelig, så gir det en mulighet til å plassere ansvar på en person med et ansikt og fysisk plassering, og legge ting bak seg. M e d l e m m e r Men hvorfor forteller ikke barn og unge hva som foregår til foreldre eller andre de stoler på, slik at de får hjelp til å komme ut av situasjonen? Den svenske undersøkelsen Children exposed to obscene phone calls: What they remember and tell beskriver hvordan barn og unge i alderen 8-16 år gjenforteller en opplevelse av seksuell trakassering per telefon. Den viser at de gjennomgående utelater de seksuelle aspektene av samtalen i tilegg til informasjon de har fått om personen i andre enden. Mer nøytrale ting ble til dels detaljert gjenfortalt. Et sammendrag av undersøkelsen gjengis i dette nummeret av Dialogforum. KRIPOS Etterretnings- og analyseseksjonen, Postboks 8163 Dep., 0034 Oslo. Tlf dialogforum.kripos@politiet.no a v D i a l o g f o r u m Til alle moderatorer vil vi minne om: Dere er viktige samarbeidspartenere for oss. Fortell oss ting vi burde vite om på tips.kripos.no eller via direkte kontakt. Og spør oss gjerne hvis dere lurer på noe. Takk!

2 Status på tips 2. kv kvartal 2012 har følgende statistikk: Besøkende på tips.kripos.no: Antall tips og henvendelser totalt: 702 Av disse var tema Seksuell utnytting av barn: 450 Rasistiske ytringer på Internett: 117 Menneskehandel: 22 Generelle spørsmål: 113 Alle tips leses og vurderes av polititjenestemann. Children exposed to obscene phone calls: What they remember and tell Dette er et sammendrag av en artikkel med samme navn (Leander et al. 2005). Artikkelen bygger på analyse av materiale samlet inn i en svensk straffesak mot en mann som bedrev seksuell trakassering av barn og unge per telefon. Hei, jeg heter Peter og er fra universitetet. Vi utfører en viktig undersøkelse angående relasjoner og sex, og jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål hvis det er greit? Under dekke av å være en forsker, ringte en svensk, middelaldrende mann til et sekstitalls barn og unge i alderen 8 16 år. Hans egentlige intensjon var å tilfredsstille sine seksuelle behov ved å snakke om sex og incest med barna. Da politiet pågrep mannen, fant de hver telefonsamtale dokumentert på datamaskinen hans, både spørsmål han hadde stilt og i de fleste tilfellene også svarene fra barna. Sammenholdt med avhørene av barna, bestående av relativt frie forklaringer, ga dette grunnlag for å analysere hva de gjenfortalte versus hva de faktisk hadde opplevd. Temaene i analysen ble delt inn i åtte kategorier: Diagrammet viser en kvartalsvis fremstilling av antall tips og henvendelser det siste året. Hittil i tredje kvartal (medio september) har vi hatt besøkende på tips.kripos.no og mottatt 530 tips og henvendelser. 1. Ytre omstendigheter rundt telefonsamtalen (Eks. Moren min var hjemme da han ringte ) 2. Informasjon om gjerningsmannen (Eks. Han hørtes ut som han var fra denne delen av Sverige ) 3. Gjerningsmannens nøytrale spørsmål (Eks. Han spurte hvor gammel jeg var ) 4. Gjerningsmannens sensitive spørsmål (Eks. Han ville vite om jeg hadde kysset noen ) 5. Gjerningsmannens seksuelle spørsmål (Eks. Han spurte om jeg hadde hatt sex med en voksen ) 6. Barnas nøytrale svar (Eks. Jeg fortalte hvor høy jeg var ) 2

3 7. Barnas sensitive svar (Eks. Jeg sa ja da han spurte om jeg hadde kysset noen ) 8. Annen informasjon om telefonsamtalen (Eks. Han spurte fem spørsmål ) Ingen av barna rapporterte om seksuelle svar, og dermed er ikke det en kategori. Et typisk utsagn var Jeg svarte nei til alle de rare spørsmålene. Ulike parametre ble beregnet i analysen, blant annet hvor detaljert barna forklarte seg om hvert tema, og hvor korrekt de gjenfortalte det som var blitt sagt. Resultatene viser at det er et tydelig skille mellom de ulike kategoriene. Detaljrikdom i gjenfortellingene fra barna Tabellen under viser antall detaljer gjenfortalt av barna i avhør, sortert i kategorier. Prosentvis fordeling er utregnet i kollonnen til høyre. Kategorier Antall detaljer Fordeling % 1. Ytre omstendigheter ,8 2. Informasjon om 72 5,0 gjerningsmannen 3. Nøytrale spørsmål ,6 4. Sensitive spørsmål 112 7,7 5. Seksuelle spørsmål 33 2,3 6. Nøytrale svar ,8 7. Sensitive svar 43 3,0 8. Annen informasjon 99 6,8 Totalt Prosentvis fordeling av detaljer i forklaringene er lavest for gjerningsmannens seksuelle spørsmål, med 2,3 %,og for barnas egne sensitive svar, med 3,0 %. Høyest prosentvis fordeling har gjerningsmannens nøytrale spørsmål, med 34,6 % og ytre omstendigheter, med 29,8 %. Pålitelighet i gjenfortellingene fra barna Tabellen under viser antall detaljer som ble gjenfortalt korrekt og ukorrekt av barna. Fasiten svarene ble målt opp mot var gjerningsmannens egen dokumentasjon av samtalene samt intervjuer med foreldre. Alternativene Delvis korrekt og Fabulering finnes også i den orginale artikkelen, men er ikke tatt med her. Kategorier Korrekt % Ukorrekt % 1. Ytre omstendigheter 77,6 13,1 2. Informasjon om 62,2 10,8 gjerningsmannen 3. Nøytrale spørsmål 88,9 5,7 4. Sensitive spørsmål 83,3 4,6 5. Seksuelle spørsmål 75,7 3,1 6. Nøytrale svar 74,1 12,3 7. Sensitive svar 68,4 21,1 8. Annen informasjon 61,7 25,5 Totalt 80,8 9,4 Prosentvis fordeling av korrekte detaljer i svarene er lavest for annen informasjon med 61,7 % og informasjon om gjerningsmannen med 62,2 %. Høyest fordeling av korrekte detaljer har nøytrale spørsmål med 88,9 % og sensitive spørsmål med 83,3 %. Fordelingen av ukorrekte detaljer viser lavest andel for gjerningsmannens seksuelle spørsmål med 3,1 % og gjerningsmannens sensitive spørsmål med 4,6 %. Høyest andel ukorrekte detaljer ble fortalt vedrørende annen informasjon med 25,5 % og sensitive svar med 21,1 %. Resultater Barna i denne studien holdt tilbake en god del av de seksuelle aspektene av hendelsen de hadde blitt utsatt for. Mer nøytrale ting ble til dels detaljert gjenfortalt. Det som faktisk ble gjenfortalt var gjennomgående korrekt, med størst presisjon på de seksuelle og sensitive spørsmålene de hadde fått og lavest presisjon på sine egne sensitive svar samt annen informasjon om samtalen. Resultatene viser også at avstand til hendelsen i tid ikke hadde noen innvirkning på hvor korrekt barna gjenfortalte hva som hadde skjedd, mens detaljrikdommen avtok med tiden. Barnas alder betød overraskende nok ingenting for verken hvor korrekt eller hvor detaljert gjenfortellingen var. En faktor som trolig har betydning for mengden detaljer 3

4 som kommer frem, er avhøreren. Den samme avhørsmalen ble brukt for alle barna, og artikkelen påpeker at avhørerens evne til å etablere kontakt med barna er avgjørende. Det er grunn til å tro at barna unnlot å fortelle om de seksuelle aspektene av hendelsen fordi de syntes det var ubehagelig fremfor at de ikke husket dette. Dette er viktig å ta i betraktning for å legge forholdene best mulig til rette for avhør av barn. Ny leder for Trygg bruksenteret på plass - skrevet av Trygg bruk-senteret 1.april 2012 startet Pia Lang som leder for Trygg bruk-senteret. Hun har lang erfaring med temaet barn og unges bruk av digitale medier, blant annet fra Redd Barna og EUs Program for tryggere internettbruk. - Jeg har fulgt arbeidet til Trygg bruk-senteret fra sidelinjen siden 2004, og gleder meg veldig over at jeg nå får mulighet til å bidra inn i dette fantastiske arbeidet i årene som kommer. Særlig morsomt er det at det er så mange engasjerte mennesker og organisasjoner som jobber med dette i Norge, og det blir fint å jobbe med alle i Trygg bruknettverket. Trygg bruk-senteret er nasjonal koordinator for arbeidet i Norge for å bidra til at barn og unge kan ha en trygg digital hverdag og Trygg bruk-nettverket er åpent for alle interesserte. Senteret ligger under Medietilsynet, og får økonomisk støtte både fra EUs Program for tryggere internettbruk og fra departementenes Tiltaksplan for barn, unge og internett. I tillegg bidrar en styringsgruppe til at senterets arbeid er relevant og kan oppnå resultater i Norge. Trygg bruk-senteret er ett av 31 Trygg bruk-sentre i Europa og en del av Insafe-nettverket som koordinerer innsatsen på dette feltet i Europa. Les mer på der finner man også informasjon, ressurser og bakgrunnsinformasjon om Trygg bruk-temaer. På finner du mer informasjon om hjelpelinjen for barn og unge. Vil du være med i Trygg bruk-nettverket? Ta kontakt med Pia Lan eller Hege Andersen på pia.lang@medietilsynet.no eller hege.andersen@medietilsynet.no. "Jag kände mig speciell" Grooming på Internet Pia har bakgrunn som samfunnsviter, med en Master i Vitenskap, teknologi og samfunn fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Maastricht, og har tidligere også jobbet som kommunikasjonsrådgiver med popularisering av vitenskap. Sammen har Hege Andersen, som er rådgiver på Trygg bruk-senteret, og Pia bred kunnskap om feltet barn, unge og digitale medier, og begge brenner for at barn og unge skal ha en positiv og trygg digital hverdag. Med Kors på halsen som hjelpelinje i Trygg bruk-senteret kan barn og unge alltid kan ha en voksen å prate med om små og store ting som opptar dem i livet. Denne svenske boken ble utgitt på Kalla Kulor forlag i mai Den beskriver groomingprosessen i en straffesak kalt Alexandraärendet. Vi kan anbefale den for de 4

5 som ønsker å forstå hvilket grep en fremmed person kan ta om ungdommer, og hvordan det kan gå til. Forfattere er Sven Å. Christianson og Ulrika Rogland, og boken har ISBN Her er et sammendrag fra forlaget: En skrämmande studie i dubbelspelet unga utsätts för på Internet. Brottsligheten hittar ständigt nya vägar, liksom män som vill utnyttja barn och ungdomar sexuellt. De Internetrelaterade övergreppen har kommit med utvecklingen av nya kommunikationsvägar som chatsidor, e-post och webkameror. I boken beskrivs groomingprocessen genom det så kallade Alexandraärendet, en man som utgav sig för att vara en ung snygg kvinna, Alexandra, och kontaktade unga flickor på Internet. Flickorna övertalades att visa sig framför webkameran och att träffa en vän till Alexandra Alexandramannen själv. Groomingtekniken är extremt effektiv för att erhålla barns- och ungdomars förtroende och tillit. Förövaren binder upp barnet känslomässigt genom en inledningsvis intensiv icke-sexuell kontakt, vilken så småningom blir alltmer sexualiserad. Övergreppen medför starka skuldkänslor och rädsla för att berätta om vad som hänt. Boken ger möjlighet till att förstå denna typ av övergrepp för såväl barn, föräldrar, personal inom rättsväsendet som behandlare. Ulrika Rogland är åklagare i Malmö och är specialiserad på relationsvåld, brott mot barn och sexuella brott hade hon hand om det uppmärksammade målet mot Alexandramannen. Sven Å Christianson är professor, legitimerad psykolog och författare vid Stockholms universitet. Hans forskning om sexualbrott, våldsbrott och traumatiska upplevelser hos barn och vuxna har fått stort inflytande inom vårdsektorn och rättsväsendet. Under de senaste 15 åren har han medverkat som sakkunnig i en rad uppmärksammade rättsfall. Internett ble av Høyesterett ikke definert som "trykt skrift" Regjeringen foreslår lovendring Bloggeren Eivind Berge ble i juli 2012 siktet for overtredelse av straffeloven 140, fordi han offentlig oppfordret til drap på polititjenestemenn og/eller forherliget slik handling på sin side på blogspot.com. Tingretten kom til at det forelå skjellig grunn til mistanke og at det forelå gjentakelsesfare. Siktede anket tingrettens kjennelse. Lagmannsretten kom til at ytringer fremsatt i en blogg på internett ikke omfattes av straffelovens offentlighetsbegrep, j.f. straffeloven 140, jf. 7 og 10. Påtalemyndigheten anket lagmannsrettens kjennelse, og det prinsipielle spørsmålet om ytringer på Internett er offentlig eller ikke, ble avgjort av Høyesterett. Vi som arbeider med ulike aspekter av kommunikasjon på Internett, fulgte avgjørelsen med stor interesse. Høyesteretts ankeutvalg opprettholdt 2. august 2012 (HR ) lagmannsrettens kjennelse om at Berge ikke kunne fengsles for oppfordring til politidrap. De la til grunn at ytringer på internett ikke anses for å være "offentlig" etter den gamle straffeloven av I enkelte straffebestemmelser er det et vilkår for straff at handlingen er begått «offentlig». Etter straffeloven 1902 er en handling begått «offentlig» blant annet dersom den er foretatt ved utgivelse av «trykt Skrift» ( 7 nr. 2 jf. 10). I den nye straffeloven som ble vedtatt i 2005 har lovgiver endret definisjonen av "offentlig", slik at den rammer ytringer uavhengig av formidlingsform, herunder også internett. Den nye straffeloven er imidlertid ennå ikke iverksatt, og derfor ble Berge vurdert etter den gamle straffeloven. For å "tette" dette hullet i påvente av at straffeloven av 2005 trer ikraft, har regjeringen nå foreslått en lovendring. Justisdepartementet har sendt ut en høring med et forslag til endring av definisjonen av når en handling er begått "offentlig" etter 7, slik at ytringer på internett også kan rammes av straffebestemmelsene. 5

6 Høringsfrist er 26.oktober Se mer på E-postadresse til forumet: Start.no Startsiden.no Stine Sofies Stiftelse Telenor Ung.no/barne, ungdoms og fam.direktoratet Yahoo Medlemmer av Dialogforum Kripos Barne- og likestillingsdepartementet Barneombudet BarneVakten biip.no Blogg.no Camfight.no/iFlirt.no Chat.no Datatilsynet deiligst.no European Commission - Safer Internet programme Gaysir gosupermodel.no Habbo.no/Sulake Norway Høgskolen i Nesna IKT-Norge Justisdepartementet Konfliktrådet Kripos Kunnskapsdepartementet Medietilsynet Microsoft Netlog.com nettvett.no NKVTS NRK PFSO POD Politihøgskolen Redd Barna Røde Kors SMI Oslo SOL Community 6