FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Gode utsikter

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Gode utsikter

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr i 4H s Kystdesigneren s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Sinnssyke muligheter Kjensler og temperatur Realfag i vinden! s s. 5-7 s. 23 Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Tove Eivindsen, Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Triveleg tettstad s Der himmelen danser s Near flyskole nær deg! s Fire unge valget er ditt s Annonsar: MediaPartner AS Tlf post@mediapartneras.no Trykk: Mediatrykk Kampklar Rutgerson s og i full vigør! s Opplag: eks Framsidebilete: Terje Håkonsen Foto: Arild Moen Kjensler og temperatur i kulturkvartalet Kampklar Rutgerson Sinnssyke muligheter Near flyskole nær deg! Kontakt: spor@mrfylke.no Møre og Romsdal fylke samfunnsutviklaren 10 Spaltist: Carl Morten Amundsen Kort sagt i 4H MILJØMERKET Der himmelen danser og i full vigør! Tr ykksak 599 ISSN Må være mer enn staffasje Fire unge valget er ditt Kystdesigneren Triveleg tettstad Spaltist: Stein P. Aasheim Kort sagt Realfag i vinden! Hjernetrim

3 Vi vil ta heile fylket i bruk Møre og Romsdal fylke ønskjer å vere ein aktiv medspelar i arbeidet med å sikre verdiskaping, nye arbeidsplassar, auka trivsel og vekst. Vi vil ta heile fylket i bruk, og vi vil gjere det gjennom samarbeid med andre. Eit konkret døme på slikt samarbeid er at Møre og Romsdal fylke er med i 51 ulike aksjeselskap. I desse selskapa spelar vi på lag med aktørar innan transport, energi, kultur, eigedom, kompetanse, næringsutvikling, samferdsel, turisme, arbeidstrening og helse. Gjennom desse verksemdene er vi med på å skape verdiar for heile Møre og Romsdal. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å gå i partnarskap med næringsliv og organisasjonar om viktige utviklingsprogram knytt til energi, entreprenørskap, reiseliv, frivillig arbeid, ungdom og helse. Vi tek heile fylket i bruk gjennom etableringa av Såkornfond for Møre og Romsdal. Næringslivet treng meir risikovillig eigenkapital. Såkornfondet blir ein kapitalbase på 150 mill. kroner halvparten frå Møre og Romsdal fylke, halvparten frå andre investorar. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å føre vidare ei effektiv og samordna planbehandling. Samspelet med kommunane skal bli endå betre og saksbehandlinga skal vere enklast råd; ei dør inn eitt brev ut. Vi tek heile fylket i bruk ved å sørgje for at dei vidaregåande skolane våre blir bygde ut og sette i god stand. I løpet av 2006 er nybygg til om lag 300 millionar kroner ferdigstilte og nytt golvareal på til saman kvm er tatt i bruk. Vi tek heile fylket i bruk gjennom satsing på høgskolar og forsking. Vi har sett av 50 millionar kroner i eit kompetansefond og etablert Høgskoleforum Møre, der vi samarbeider med høgskolane og Møreforsking om å styrkje høgare utdanning og forsking i fylket. Vi vil sikre eit høgare utdanningstilbod og eit forskingsaktivt næringsliv i alle delar av fylket. Derfor samarbeider vi med Kristiansund kommune om å opprette eit robust studiesenter i Kristiansund. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å medverke til å verkeleggjere viktige samferdselsprosjekt. Vi har tatt initiativ til å utgreie ferjefri stamveg gjennom Møre og Romsdal. God infrastruktur er avgjerande for å skape robuste og attraktive arbeids-, bu- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylke har også stilt garantiar for til saman 1,5 milliardar kroner for å medverke til realisering av større prosjekt, spesielt i vegsektoren. Skal Møre og Romsdal fylke vere ein aktiv medspelar, må vi gjere oss fortente til denne rolla. Samarbeid i heile Møre og Romsdal er vårt verktøy for å nå det målet. Saman skal ta heile fylket i bruk. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke tilbyr gratis abonnement på nyheiter frå Møre og Romsdal fylke, på nettsidene har eit samla oversyn over alle tilskotsordningar fylket administrerer på samlar og legg til rette statistikk om befolkning, sysselsetting, næringsliv, utdanning, landbruk, reiseliv m.m. i Møre og Romsdal på står bak ordninga Trygt heim for ein 50-lapp, som gjer at ungdom kan reise trygt heim på kvelds- og nattestid i helgane? står bak Ungdomskortet, eit rabattert månadskort som gjer at ungdom kan reise uavgrensa med buss, ferje og hurtigbåt innan fylket? For 100 år sidan Møre folkehøgskule søkte i 1907 Romsdals amtsting om kroner til drift det neste skoleåret. I samband med søknaden skreiv folkehøgskolestyraren Skulen hev etter jol 50 elevar, 22 i den 1ste underste høgd og 28 i den videreg. 2dre høgd. Elevflokken er ikkje so stor dette aaret som i fjor. Det stelte seg liksom so ubrøytt for mange ungdomar aa slita seg lause fraa arbeidslivet i haust, serleg i fiskebygderne; fleire som hadde meldt seg, maatte senda atterbod daa det leid til fardags. Men denne svingen ned i elevtal, som nok er eins yver heile amtet, og ikkje ser ut til aa ha sin grunn i ungdomsskularne men i meir utanfor liggjande aarsaker, vil beinka seg um kort tid, kan me vona. Trass nedgangen i elevtalet: Møre folkehøiskole fekk tilskot frå amtstinget. 3

4 Kjensler og temperatur i kulturkvartalet Nøgd: Direktør ved Kulturkvartalet, Dag Aak Sveinar, meiner samlokaliseringa av Kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret er ein lukkeleg symbiose. Dei kunstnarlege pulsslaga frå Kulturkvartalet i Ålesund skal spreie kunstopplevingar ut over heile fylket til glede og inspirasjon for små og store. Tekst: Svein Magne Harnes Foto: Fred Jonny Hammerø Vi skal framfor alt formidle kunstopplevingar, seier direktør Dag Aak Sveinar, som står med eitt bein i Jugendstilsenteret og det andre i Kunstmuseet KUBE. Til saman utgjer desse to institusjonane stiftinga Kulturkvartalet to praktbygg i Brosundet; det verna Svaneapoteket og det tidlegare Norges Bank-bygget. Det er eit lite steg for mennesket mellom dei to kulturbygga men kanskje eit stort og viktig steg for menneska i Møre og Romsdal? I alle fall huser dei to bygga i sentrum av Ålesund ei brei samling av kunstnarlege uttrykk, som direktøren har som målsetting at flest mogleg av innbyggjarane i Møre og Romsdal kan få oppleve: Kunsten ut til folket Det er ein viktig dimensjon ved verksemda at vi tek med oss kunsten ut til innbyggjarane i fylket. Vi er derfor svært glade for at vi no har høve til å nå barn og unge i skulen gjennom kultursekken : Vi reiser ut med våre vandreutstillingar til dei som ikkje kan kome til oss dei som bur nærare bussar vi inn til kulturkvartalet. Slik skal alle som vil, få ei kunstoppleving. 5

5 jugend: Autentiske detaljar frå jugendstilen si spisestove gir eit metta inntrykk av fargar, mønster, ornamentikk og lys. På denne måten har kommunar både nord og sør i fylket fått eit møte med handverk og ornament i jugendstilen, gjennom vandreutstillinga Tenna i tapetet. Elevane har blitt kjent med teknikkane ved å få lage sine eigne sjablongar. Ein har også tatt utstillinga med inn i matematikkundervisninga, der ein med utgangspunkt i ornamentikk har laga oppgåver i geometri. Eit føredøme på tverrfagleg opplegg! Seinare i vår kjem vandreutstillinga Bilde snakk med meg!. Her viser ein kunstverk frå Kunstmuseet KUBE si samling: Utstillinga kjem til skulen som ei kvit forundringskasse. Når kassen opnar seg, huser klasseromet eit femkanta galleri. Det er første gong dette utskiftelege galleriet er på vegen. Her får elevane ein introduksjon til kunstnarane, samstundes som elevane sjølve får arbeide vidare med kunsten gjennom skriveprosessar i norskfaget. Vakse saman Det er dei fire siste åra at dei to kulturinstitusjonane i Brosundet gradvis har vakse saman; Jugendstilsenteret vart opna sommaren 2003, medan Kunstmuseet KUBE vart opna hausten Jugendstilsenteret er statleg fullfinansiert, medan Kunstmuseet KUBE er 60 % statleg finansiert og 40 % Møre og Romsdal fylke og Ålesund kommune. I dag utgjer desse til saman stiftinga Kulturkvartalet. Dei to bygga i kulturkvartalet er knytt saman gjennom ein katakombe ein underetasje der ein følgjer ei opplevingsgate frå Jugendstilsenteret, gjennom ulike permanente og skiftande utstillingar og vidare opp i kunstmuseet, med fleire utstillingar. Til saman får den besøkande mange ulike kunstopplevingar: arkitektur, kunsthandverk, design, bildekunst, fotografi, skulptur, teikning/maleri, video. Det var eit viktig og rett grep å samlokalisere Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE, seier Dag Aak Sveinar. Han viser til den store samlingsprosessen som for få år sidan vart gjennomført innanfor museumsområdet, der ein ville ha færre 6

6 i kuben: Ei brei samling av kunstnarlege uttrykk møter dei som besøker Kunstkvartalet. reklame: Jugendstilen kom også til uttrykk gjennom plakatkunsten. og større einingar: Møre og Romsdal fylke handla raskt, og fekk etablert Kunstmuseet KUBE nærast vegg i vegg med Jugendstilsenteret. Eg trur dette vil medverke til ein lukkeleg symbiose og representere eit viktig opplevingstilbod for kunstpublikummet i fylket. Samlinga er ein vinn-vinn-situasjon både for brukarane og for institusjonane sjølve. Kjensler og temperatur Direktør Dag Aak Sveinar har tidlegare erklært at kulturkvartalet skal vere mellom dei beste norske kunstinstitusjonar, både når det gjeld formidling, innhald og styring. Han står fast ved dette, men erkjenner at for å nå målet må det til målretta arbeid over tid. Utadretta tiltak, som t.d. vandreutstillingar, er viktige byggesteinar i dette arbeidet. Andre viktige tiltak er jamn kompetanseheving og styrkt kommunikasjonsarbeid. Han vil ha kjensler og temperatur rundt verksemda i kulturkvartalet. Likesæle er det verste, har han sagt i tidlegare intervju. Med seg i Kulturkvartalet har Aak Sveinar ei gruppe på 7 medarbeidarar, som består av kunsthistorikarar, historikarar, pedagogar, sekretær og vaktmeister. Samle kunstskattar Ei viktig oppgåve for Kunstmuseet KUBE blir å sjå til at offentleg eigde kunstskattar som i dag er spreidd rundt i fylket, faktisk blir samla, katalogisert og fagmessig konservert. Direktør Dag Aak Sveinar ser at det blir nødvendig med mange møte rundt om i fylket, både for å gjere greie for dette og å marknadsføre det: Instruksen og målsetjinga vår er å samle fylket sine offentlege kunstskattar her, og å få dei presentert samla for innbyggjarane. Ved sidan av innsamlingsarbeidet har museet også fått løyvd kroner til innkjøp av kunst. Første innkjøpet var arbeid av fotografen Geir M. Brungot frå Sykkylven. Kunst frå Nordvestlandet Kunstmuseet KUBE har altså eit spesielt ansvar for å presentere kunst frå Nordvestlandet, og utstillinga 1800-tallets maleri vil bli vist heilt fram til 2010, fortel Dag Aak Sveinar: Det er eit naturleg utgangspunkt å starte med byrjinga for kunsten i vårt land og biletkunsten på 1800-talet. Sjølv om mange av kunstnarane som var i verksemd då fekk utdanninga si i utlandet, var dei på Noregs-reiser om sommaren. Særleg den nasjonalromantiske ånda opptok mange av kunstnarane, og den norske naturen, med majestetiske landskapsmotiv og tradisjonsforankra folkedrakter, vart ynda motiv. For Nordvestlandet er det spesielt fjell og fjordar, øyar og hav, livet på sjøen og folkelivet lokalt som blir skildra. Sveinar seier utstillinga 1800-tallets maleri er starten på ein forskingsprosess som vil vare ved, og som vonleg vil resultere i mange nye oppdagingar for publikum i åra framover. Opplevingsferd Medan kunstmuseet KUBE er relativt nytt for mange av innbyggjarane i Møre og Romsdal, er Jugendstilsenteret meir kjend, etablert og har eit internasjonalt nettverk. Eit besøk ved senteret er ei opplevingsferd, der stadig nye og fyldige inntrykk knytt til arkitektur, interiør, møblement, fargar og lys møter ein. Både interiøret og gjenstandssamlinga i den freda bygningen, ei tomt der fire generasjonar apotekarar har halde til, er restaurert og står fram som autentiske smykke frå ei svunnen tid. Eit multimedieprogram gir i tillegg eit fascinerande innblikk i stilarten. 7

7 Kampklar Rutgerson Det ligger mye kraft og energi i kommune- og fylkespolitiker Asbjørn Rutgerson fra Ålesund. Styrelederen i Tafjord Kraft er full av spenning både foran møter i bystyresal, fylkesfora og ikke minst kamper på Color Line Stadion. 8

8 Kampklar: Asbjørn Rutgerson er kampklar, både politisk og som AaFKpatriot. Han ser fram til mange spennende oppgjør på Color Line Stadion, men vil savne lokaloppgjørene mot Molde. Tekst: Ove Rødal Foto: Sunnmørsposten Den gamle AaFK-kjempen er i gang med en ny spennende tribune-sesong i Tippeligaen, men er den første til å beklage at Molde Fotballklubb rykket ned i fjor. Lokaloppgjørene mellom Molde og Ålesund skaper en ekstra feststemning. Den tidligere bank-strategen har markert seg på den politiske arenaen. Hans klare og tydelige meninger om små og store saker i byen, fogderiet og fylket har vakt glede og irritasjon i en mannsalder. Den fargerike 70- åringen har likevel ikke tenkt å gi seg med det første. Helsa og pågangsmotet hos pensjonisten er upåklagelig. Tidligere ordfører- og varaordførerperiode har ikke gjort ham mett av dage. Rutgerson er Tverrpolitisk listes kandidat som ordfører i Ålesund også ved neste valg, og ønsker å fortsette som fylkespolitiker. Han synes dette er et langt bedre alternativ så lenge han er sprek i kropp og sinn enn å bruke dagene til en tur på byen, lese to aviser og se på TV tidlig på ettermiddagen. Taler Sunnmøres sak Rutgerson hadde en lang lokalpolitisk karriere bak seg blant annet for Arbeiderpartiet da han suste inn i fylkesutvalg og fylkesting i 1991, etter at Tverrpolitisk liste for Sunnmøre gjorde et brakvalg. Det er ikke noen sjeldenhet at det er nøytrale lister i Møre og Romsdal. Men vi hadde en mye klarere markering. Jeg tror det var hovedgrunnen at vi kom inn ti representanter, analyserer Rutgerson. Partiet var spesielt opptatt av tre ting: At fylkeskommunen måtte bort i den form den hadde, at man med basis i Sunnmøres størrelse ville ha en sterkere representasjon av sunnmøringer i folkevalgte organ og at mer av de totale ressursene skulle brukes på tiltak i sunnmørsregionen. Vi hadde ei liste som i utgangspunktet var fogderidannet. Men vi var ikke flau over det, smiler Rutgerson. Han ser pragmatisk på politikerrollen i fylket, og lar ikke synet på fylket som unødvendig politisk plattform forstyrre ønsket om gode løsninger fra sak til sak. Men regionaliseringa som man snakker om nå, blir et eneste stort mageplask. Jeg har ikke tro på at Stortinget vil gi fra seg noe viktig makt, mener Rutgerson. Han er i stedet en ivrig talsmann for interkommunalt samarbeid. Skolesatsing Mye vann har rent i kraftmagasiner og i havet siden Rutgerson ble fylkespolitiker. Den aktive pensjonisten er stolt over partiets innsats. Ikke minst for å gi ungdommene i fylket gode utdanningsvilkår. Vårt parti har vært en pådriver for å gjennomføre store utbygginger av de videregående skolene på Sunnmøre, sier Rutgerson, og trekker fram satsingene både i Ålesund (Borgund og Fagerlia), Herøy, Ulstein og Ørskog. Vi har også brukt mye krefter sammen med andre for å beholde en desentralisert tannhelsetjeneste. Det føler vi at vi har fått til, ikke minst for de svakeste gruppene, påpeker Rutgerson. Det ville krevd flere sider i SPOR å presentere det mangfold av saker ålesunderen er opptatt av; Landbruksmuseet på Gjermundnes, jugendbyens framtid og ressursfordelingen innen fiskeria er noen av de emner Rutgerson har tatt opp i politiske fora og lokale media det siste året. I sin tid var han tilhenger av at staten skulle ta over drifta av sjukehusa. I dag er han ikke like sikker på at dette var riktig i den form det har fått, men vil likevel gi staten tre-fire år til for å bevise at de kan være sjukehus-drivere. I mine første perioder var sjukehusa en del av fylkespolitikken. Jeg satt i helseutvalget og vi jobbet sterkt for alle de fire sjukehusa i fylket. Det meste av min tid i fylkespolitikken den gang gikk med til dette arbeidet. Selv om jeg på det tidspunktet ville at staten skulle ta over styringa, ser vi nå en helt annen sjukehusstruktur - med et helt anna byråkrati enn jeg i min tid tenkte meg. Jeg så for meg et direktorat eller departement som skulle styre, ikke en hel flokk med overbetalte byråkrater i Trondheim! Vil ha mer vannkraft Rutgerson hever røsten litt ekstra når SPOR ber om hans syn på kraftsituasjonen i fylket. Han levner ikke rikspolitikerne stor ære for å løse de behov Møre og Romsdal har og vil få, etter flere store industriutbygginger. Det som har skuffet meg mest de siste åra er den likegyldighet departement, Statnett og NVE har behandlet kraftsituasjonen i Møre og Romsda med. Men jeg vil gi fylkesordføreren stor ros for at han har stått på som en standhaftig tinnsoldat mot egen regjering. Han har vært en god alliert i kampen for å få bygd ut kraft i Møre og Romsdal slik at krisen ikke skal komme, sier Rutgerson. Han mener gasskraftverk og bedre utnytting av vannkraft gjennom ny utbygging, modernisering og småkraftverk er løsningen. Jens Stoltenberg har sagt at tiden for de store vannkraft-utbygginger er forbi. Det er helt hårreisende, fordi det er feil. Det burde være mulig å bygge ut mye enn det man har i dag. Vindkraft ville også fått betydning, mener Rutgerson, dersom hans tidlige ønske om en nasjonal plan hadde fått gehør hos rikspolitikerne. Nå har saken kommet helt skjevt ut, og konflikt- og støynivå ikke overraskende blitt høyt. Med en nasjonal plan for vindkraftutbygging ville ikke dette skjedd, sier veteranen. Rutgerson sitter i kulturutvalget i fylket. I media har hans engasjement for en verneog byformingsplan for Ålesund og Landbruksmuseet på Gjermundnes blitt frontet. Men Rutgerson har en bredere kulturell plattform enn dette. Han er brennende opptatt av å videreutvikle det frivillige kulturlivet i Møre og Romsdal. Det er viktig med en god balanse mellom offentlig kulturinnsats og støtte til det frivillige arbeidet. Et godt kulturtilbud er også god næringsutvikling, og bringer et samfunn framover, sier 4. generasjons ålesunder Asbjørn Rutgerson. Asbjørn Rutgerson Født: 11. september 1937 Tverrpolitisk liste for Sunnmøre Tidligere ordfører og varaordfører i Ålesund Tidligere banksjef i Sunnmørsbanken og Kreditkassen, med opphold bl. a. i Seattle Verv: Medlem av bystyre, fylkesutvalg, fylkesting, kulturutvalg m.m. 9

9 Møre og Romsdal fylke samfunnsutviklaren Møre og Romsdal fylke er ein betydeleg bedriftseigar, med eigarpostar i heile 51 verksemder. Alt frå samferdselsprosjekt, kulturverksemder og opptreningsbedrifter finst i porteføljen. Økonomisjef i Møre og Romsdal fylke, Willy J. Loftheim Tekst: Ingrid Kvande Møre og Romsdal fylke sin intensjon med dette er først og fremst å vere ein fødselshjelpar; å få eit godt initiativ på lufta, seier økonomisjef i Møre og Romsdal fylke, Willy J. Loftheim. Følgjer med Vi følgjer godt med der vi har eigarposter. Med hjelp av eit analyseprogram vurderer vi nøkkeltal av forskjellig karakter, og følgjer utviklinga av verksemdene. Fylkestinget får ein statusrapport ein gong i året, som regel i samband med oktobertinget, opplyser Loftheim. I sentraladministrasjonen i fylket er det etablert ei eigargruppe. Gruppa består av både juridisk og økonomisk kompetanse, og har som oppgåve å følgje opp dei ulike engasjementa. Denne kompetansen er tilgjengeleg for fylket sine representantar i dei ulike eigarbedriftene, og Loftheim fortel at også kommunane kan dra nytte av kunnskapen. Ettersom mange kommunar i stor grad manglar eit system for å følgje eigarbedriftene sine, har vi den seinare tida arrangert kurs for enkeltkommunar slik at dei skal få innsyn i korleis vi følgjer med eigarpostane våre. Tek ansvar Alle engasjementa har gått rimeleg greitt, det suverene fleirtal av bedriftene der vi har eigarpostar ruslar og går sin gong. Møre og Romsdal fylke har aldri selt seg ned, og berre ein gong selt seg ut av eit selskap, det var då fylket selde eigarposten sin i Istad Kraft i Dersom ei bedrift slit, har vi tett oppfølging og møter leiinga kvartalsvis eller halvårleg. Men stort sett går det som sagt bra. Sidan 1999 har det berre vore 3-4 refinansieringar, og i mi tid har vi aldri takka nei til refinansiering. Slik må det vere, folk forventar av ei offentleg bedrift at ho tek ansvar og ryddar opp etter seg, meiner Loftheim. Møre og Romsdal fylke har eigarpostar i desse selskapa: Aukra Sikkerhetssenter as Fjord1 Nordvestlandske as GassRor IKA Møre og Romsdal Kommunekraft as Trafikanten Møre og Romsdal as Multienergi as Naturgass Møre as Svorka as Nordic Light Event AS Operaen i Kristiansund AS A/S Regionteateret i Molde Stiftelsen Artes Maris AS Braatthallen AS Fylkeshuset AS Halsa Internatbygg AS Molde Kunnskapspark AS Sunnmørshallen AS Ålesund Kunnskapspark AS Akvaforsk AS Bølgen Invest AS KOM Vekst AS Maritimt Utdanningssenter AS Møreforsking AS Riss Møbeltekk AS Runde Miljøbygg AS Atlanterhavstunnellen AS Eiksundsambandet AS A/S Fastlandsfinans Fosnaporten AS Hareid Riksvegsamband AS Imarfinans AS Kvernberget Vekst AS Kvivsvegen AS Langfjordtunnelen AS Molde Lufthavnutvikling AS Raumabanens utviklingsselskap AS Samspleis AS Skodjebrua AS Sunnmøre Veginvest AS Ålesund/Giske tunnel og bru AS Fjord Norge AS Galleri Tafjord AS Norsk Fjordsenter AS Strandafjellet Skisenter AS Bergmoprodukter AS Brisk Kompetansesenter AS NorPro AS Trollheim Industrier AS Volda Industri AS Muritunet AS Møre og Romsdal fylke er inne med garantiar i desse selskapa: Atlanterhavstunnelen AS Braatthallen AS Driva Kraftverk AS Eiksundsambandet AS Fastlandsfinans AS Imarfinans AS MRF AS Skodjebrua AS Sykkylvsbrua AS Samspleis AS 10

10 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Merkevarer Alle driver med merkevarebygging for tiden. Folk nikker begeistret når man sier at det skal bygges merkevarer både her og der. Byer og tettsteder skal bli merkevarer, fjord, fjell, trygdeverk og sosialetat likeså. Før skilte man mellom samfunnssektorene. Det var ingen som kom til å tenke på sosiale ytelser som varer, og derfor trengte man jo heller ikke å merkevarebygge for eksempel Rikstrygdeverket. Men nå heter det ikke Rikstrygdeverket lenger, men NAV. Navnet var først en forkortelse. Ny arbeids- og velferdsetat betydde den, men nå betyr ikke NAV noe som helst. NAV er blitt et navn en merkevare, akkurat som Mesta, Bravida, Entra, Konsentra, Celexa osv osv. Det er så vellykket at ingen er i stand til å forestille seg hva disse tidligere offentlige virksomhetene holder på med. Hvem kunne for eksempel tippet at Konsentra drev med skoleskyss? Nei, det er ikke så farlig hva de driver med. For dette handler om merket, logoen, at man er moderne, endringsvillig og i pakt med tidsånden. UD vil merkevarebygge landet og utenrikspolitikken. Vi skal ikke lenger være fjord og fjell, men moderne og fredselskende, brobyggende osv. Vi skal samle oss om noen såkalte kjerneverdier og fremstå slik at vi blir lagt merke til i utlandet. Og hvorfor skal vi på død og liv bli lagt merke til i utlandet? Vel, det vil nordmenn alltid. Vi mener at det er kolossalt betydningsfullt å bli lagt merke til i utlandet. Sånn i alminnelighet. Det gjør ikke noe inntrykk på oss at vi er et svært lite folk. At det bare er fire og en halv million av oss. Nei, vi mener at det er naturlig at Norge og nordmenn fremstår som en slags stormakt, en etisk stormakt, et forbilde for hele verden. Look to Norway, som Roosevelt sa. Det var vel derfor vi skulle merkevarebygge Henrik Ibsen i fjor også. Opplagt, mente Bentein Baardson og DnB Nor og TINE og mange med dem. At det var kunstverk det handlet om, skulle ikke få ødelegge noe. Her skulle lakseeksport, kvinnesak, ost, rentemarginer, norsk utenrikspolitikk og fred og fallera gå opp i en større enhet. Nå har merkevarebyggerapostlene igjen begynt å mase. Sist i Aftenposten. Ja, se! Er det ikke slik kanskje, at Dag Solstad er en vaskeekte merkevare? Bustete på håret og lett gjenkjennelig? Han iscenesetter sitt eget liv. Det kan ikke være tvil, sier forfatterkollega Arne Berggren, med bakgrunn i reklamebransjen. Og Jon Fosse, han er en typisk merkevarebygget merkevare av aller beste sort. Men de to nyslåtte merkevarene roper nei. De betakker seg for komplimentene. De vil være hverken Nike eller Coca Cola! De vil ikke være varer i det hele tatt, selv uten merke på. Kall dem gjerne personligheter, og ja, Solstad er bustete på håret, men varer, det vil de ikke være. Joda, det er dere, svarer reklamemenneskene. Slutt å mase med gammeldagse forestillinger om kunstens frihet og åndsliv og slikt! Gled dere over at dere er gjennombrandede produkt i det nye femte samfunnet, både dere selv og bøkene deres. Men noen av oss nekter å rope hurra for kunstens død. Ja, vi er gammeldagse og minner om at selv om du kan kjøpe en bok i en bokhandel, er ikke boken en vare for det. Meningen med boken er ikke salget, men tankene inne i boken. Disse tankene er ikke varer. De tilegner man seg like godt enten man har kjøpt boken, eller har lånt den hos en venn eller på biblioteket. Hensikten med en bok er tanker! Og tanken er fri. Ja, den er det. Og det er derfor dette merkevaresnakket er farlig. Det er farlig fordi det handler om å begrense tankenes frihet. Men bedriftsøkonomene synger nok lovsang i glede. De har lenge nok syntes det var en skam at det fantes noe i verden som ikke kunne måles i penger, at noe kunne være hevet over bunnlinjenes lov, at det fantes noe noe viktig til og med som man ikke kunne tjene penger på. Denne kampen om språket foregår overalt i samfunnet. Ordene vi bruker er ikke nøytrale. Merkevarebygging? Nei, takk! CARL MORTEN AMUNDSEN Foto: Arild Moen 11

11 Fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund startet med en vill idé, som initiativtakerne egentlig ikke trodde helt på selv. Men det var i begynnelsen, lenge før de hadde begeistret festivalgjester. Der himmelen danser Foto: DMR Tekst: Ingrid Kvande øyeblikkets mestere: Morten Krogvold og Ole Gunnar Solskjær. Foto: Wigdis Wollan. I startgropa: Ann Olaug Slatlem, Mariëtte Glas-Albers og Britt Valderhaug Tyrholm har startet forberedelsene til årets festival. Foto: Ingrid Kvande Når kampen er ferdig kan jeg ikke si: Uff, jeg skulle gjort det. Og han kan ikke si: Uff, jeg skulle tatt bildet da. Han må ta det der og da. Slik sammenligner en av Kristiansunds store sønner, Ole Gunnar Solskjær, fotball og fotografi i samtale med fotograf Morten Krogvold. Vil skape øyeblikk Både fotballspillere og fotografier må fange øyeblikkene, og fotofestivalen Nordic Light vil skape øyeblikk. Vi vil få folk til å bli begeistret, provosert eller irritert vi vil få fram reaksjoner, sier Britt Valderhaug Tyrholm, daglig leder i Nordic Light Internasjonal fotofestival i Kristiansund. Fotofestivalen er ikke bare for fotografer, den er for alle nysgjerrige, for dem som har lyst til å oppleve annerledes fotografi, som vil se hvordan andre jobber, og høre historiene de forteller, fortsetter hun. Tilfeldig start Morten Krogvold er kunstnerisk leder i Nordic Light, som ble arrangert for første gang i august i fjor. Ideen ble unnfanget tre år tidligere, da landsmøtet i Norsk Selskap for Fotografi var lagt til Kristiansund. Foreningen hadde 75-års jubileum, og Britt Valderhaug Tyrholm gikk inn i styret. Alltid blir det så mye organisering av det når jeg har en hobby, sukket det nyvalgte styremedlemmet litt for høyt. Herlighet, du kan vel lage fotofestival, svarte Lars Liabø. Slik ble Liabø pappa til ideen, og han er i dag styreleder i foto- festivalen. Det er ok dersom Morten Krogvold sier det er ok, repliserte Valderhaug Tyrholm. Langt ut på kvelden under landsmøtet fortalte Krogvold med stort engasjement at det skulle arrangeres en fotofestival i Kristiansund. I ettertid har Krogvold innrømmet at han var så rask med å si ja fordi han var sikker på at dette ikke kom til å bli noe av. Men der tok han altså feil. Vellykket festival Ca personer besøkte Nordic Light i fjor. Festivalen bød på 80 arrangementer og 15 utstillinger i løpet av ni flotte høstdager. Den anerkjente krigsfotografen James Nachtwey var en av de mange trekkplastrene. Halvparten av festivaldeltakerne besøkte utstillingene, mens like mange deltok på foredrag, kinoforestillinger, diverse workshops og arrangementene ansikt til ansikt. Det var en vellykket festival på alle måter, vi hadde fenomenalt vær, og publikum hadde oppfattet at dette ikke bare var for de genuint fotointeresserte, men for folk flest. Det viste seg også at vi fikk mye større oppslutning enn hva forhåndssalget skulle tilsi, billettsalget tok av når det nærmet seg. Tilbakemeldingene fra besøkende og fotografene var at dette var seriøst, hadde høyt nivå og stor bredde, noe vi selvfølgelig er svært fornøyde med, sier Valderhaug Tyrholm. Skiftende skydekke Fotografering er verdens nest største hobby, og for de store fotografene er vår del av verden 12

12 Circumcisions Foto: Matt Mahurin Jens Johannessen Foto: Rolf M. Aagaard Ibsens Hedda Foto: Morten Krogvold Roma-bandet Stjerner fra Sør Foto: Per-Anders Rosenkvist faktisk ganske eksotisk. De sier at lyset er spesielt, at det er mer levende, sier Valderhaug Tyrholm. Og sannelig skryter de av det skiftende skydekket som nordmøringene kan irritere seg over mang en sommerdag også. Fotografene som bidro på festivalen i fjor mente at vi er velsignet med en himmel som danser. Dermed er det kanskje ikke så dumt å legge en fotofestival nettopp til Kristiansund. Tradisjoner I ettertid har arrangørene funnet flere gode grunner som gjør det legitimt å arrangere fotofestival i nordmørshovedstaden. Byen har nemlig gode tradisjoner for fotografering. For ca. 100 år siden var det mange rike mennesker i Kristiansund, og det var vanlig å gå til fotografen. Dermed ble foto en levevei for mange, og man har blant annet funnet ut at det var tre kvinnelige profesjonelle fotografer i byen. Det heter seg også at forfatteren Knut Hamsun er foreviget i Kristiansund. Han bodde i byen fra januar til mai i 1892, samme år som han utga romanen Mysterier. Festivalen som fyrtårn Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke er de største enkeltaksjonærene i Nordic Light, og sammen med investorer fra lokalt næringsliv vil de skape et kraftsenter for fotokunst og fotografi, der fotofestivalen Nordic Light er fyrtårnet. Vi skal nå både profesjonelle og amatører, og bidra til å sette Nordmøre og Norge på verdenskartet, sier festivallederen ambisiøst. I tillegg håper vi å skape aktivitet også utover selve festivalen, og allerede nå ser vi resultater av det. Blant annet ble det arrangert workshop på Smøla i mars, der fotografering av havørner var tema. Arrangementet var fulltegnet allerede før det var annonsert, av deltakere mellom 20 og 82 år. Frivillighet Å drive festival krever mye arbeid, og fra 1. juni i år vil det være 2,5 stilling tilknyttet fotofestivalen. Foruten Britt Valderhaug Tyrholm som daglig leder, er Mariëtte Glas-Albers prosjektmedarbeider og Ann Olaug Slatlem prosjektkonsulent. Slatlem var med også i fjor, da som en av de rundt 150 frivillige. De frivillige spiller en svært viktig rolle, for uten engasjement fra byens befolkning går det ikke. Når lokalbefolkningen tar ideen til sitt hjerte og blir ambassadører det er da det blir festival, sier Valderhaug Tyrholm. I Kristiansund stod de frivillige på sent og tidlig, og de ca. 30 vipgjestene var positivt overrasket over mottakelsen, og apparatet som stod klart da de ankom byen. Påkobling Tilbake til Solskjærs sammenligning om foto og fotball: Når fotografen og fotballspilleren har fanget det riktige øyeblikket lar vi oss bevege, ved jubelscener på Old Trafford, eller i beundring over det gode bildet. Og bevegelse er stikkordet for fotofestivalen, for som kunstnerisk leder i Nordic Light, Morten Krogvold, sier det: folk trenger ikke avkobling, men påkobling. Fra 24. august - 1. september 2007 kan man koble seg på årets fotofestival. Spinrace torn faces Foto: Matt Mahurin Nightstory Glamour Foto: Cathrine Wessel 13

13 I Møre og Romsdal er andelen fylkespolitikere i alderen år hele 62 %. Gjennomsnittet for resten av landet er 43 %. Hvorfor er det slik, hva gjør det med den politiske dagsorden, og hvordan er det å være ungdomspolitiker i et slikt miljø? Må være mer enn staffasje Tekst: Terje Heggem Førsteamanuensis og dr. polit. Beinta í Jákupsstovu Satser partiene på ungdommene eller opptrer ungdomspolitikere bare som staffasje? Spørsmålet stilles av førsteamanuensis og dr. polit. Beinta í Jákupsstovu ved Høgskolen i Molde. Gjennom flere år har hun studert rekruttering til lokalpolitikken. Jákupsstovu mener at hvis et parti virkelig satser på en ung politiker, vil dette vise seg på flere måter: Ungdommen vil være synlig i valgmaterialet, får taletid og mulighet til å representere partiet, får hjelp og oppfølging av erfarne politikere i forhold til utforming av innlegg, og de etablerte politikerne er villige til å innta en mentor-rolle i forhold til de unge. Eller for å si det enkelt; de sørger for at ungdom blir valgt! Erfarne politikere må være villig til å dyrke fram ungdommen i politikken. Det er ikke nok at de unge selv vil. Ungdom er engasjerte Men vil egentlig ungdommen? Er de ikke passive og uinteresserte? Nei, forskningsfunn viser tvert imot at unge har et stort og brennende engasjement, og gjerne vil være med på å påvirke politikkutformingen. Men deres engasjement kanaliseres ikke alltid inn i partipolitikken. Nå er det en del ungdommer som er villige til å stå på partilistene. Da er problemet blant annet mangel på innsikt i forhold til hvordan de kan komme seg i posisjon. Ungdommene er ofte dårlig organisert i forhold til å fremme sine interesser og verdier. Dette er selvsagt delvis de unges egen skyld, men jeg synes også at ungdom må få kunnskap om hvordan deres representanter kan bli valgt. Fylkestinget kvinnevennlig Så systemet er i seg selv konserverende? Ja, i en viss grad. For at en ny kandidat skal få plass, må det være en som ikke gjenvelges. Dette er tydeliggjort i fylkestingene, hvor kvinneandelen er betydelig bedre enn i kommunestyrene og Stortinget. Dette skyldes at kvinnenes kamp for å bli bedre representert kom samtidig med innføring av direktevalg til fylkestingene, sier Jákupsstovu, og peker på at endringer kan ta tid. Å bli direkte valgt inn ved første forsøk er ikke enkelt, og et første steg er kanskje å få møte som varerepresentant av og til. Det kan være et forsiktig trappetrinn i en politisk karriere. Det er nemlig en klar tendens til at velgerne foretrekker kjente politikere i stedet for nye. Stem med SMS Konkrete tiltak for å få økt ung deltagelse kan være plassering av stemmeurner ved de Aldersfordeling Møre og Romsdals fylkesting etter valget i 2003 Aldersfordeling Møre og Romsdals fylkesting etter valget i 2003, prosent videregående skolene, opplæring i kumulering og å spre kunnskap om effekten av felles stemmeadferd ved å støtte samme kandidat. På sikt kan det bli aktuelt å innføre elektronisk stemmegivning kanskje på SMS, forteller Jákupsstovu. Men en enslig ungdomspolitiker er ikke nok. For at ungdomspolitikerne ikke skal fremstå som maskoter i den politiske hverdagen, må flere velges inn. Først når flere ungdomspolitikere jobber tett sammen i de politiske fora, vil vi kunne oppleve at de kommer noen vei med sakene de virkelig brenner for, sier førsteamanuensisen ved Høgskolen i Molde. Ungdom er fremtiden Hvilke saksområder mener du ungdom bør fronte? Innen fylkespolitikken er det nok særlig miljøpolitikk, skoletilbudet på videregående nivå, deler av samferdselspolitikken eksempelvis kollektivtransport, og kulturpolitikk. Det som er sikkert er, at skal vårt fylke og våre kommuner bli attraktive for ungdom i fremtida, må ungdommen komme til orde også i de politiske organ, konkluderer Beinta í Jákupsstovu. Aldersfordeling fylkestingene i hele landet etter valget i 2003, prosent Prosentdifferanse Møre og Romsdal i forhold til gjennomsnitt for hele landet Inntil 29 år 1 2,1 14,8 12,7 (f eller yngre) år 7 14,9 14,3 + 0, år 10 21,3 26,9 5, år 22 46,8 32,6 + 14, år 7 14,9 10,4 + 4,5 70 år eller eldre 0 1,0 1,0 I alt ,0 100,0 15

14 Fire unge valget er ditt Tekst: Ove Rødal Foto: Fred Jonny Hammerø Ungdomspolitikernes kamp for økt innflytelse bærer frukter. Gutter og jenter på veg inn i voksenlivet er ikke lenger listefyll foran fylkestingsvalget. Parti etter parti har skjønt at de unge må få økt politisk handlingsrom. Aparna Meghare (H), Sissel Larsen (A), Fride Sortehaug (V) og Agnes Walton (SV) er under videregående utdanning og listekandidater med litt ulik sjanse for å bli valgt inn på fast plass i fylkestinget. En ting er de enige om; fylkestinget er en spennende arena, med konkrete saker som angår mange, ikke minst ungdom, og hvor man får oppleve at vedtak får stor betydning. Men det trengs i følge kvartetten flere unge, motiverte politikere som kan svekke gubbeveldet i fylkestinget. Fokus må endres fra grusveger på Smøla til gratis skolebøker, miljøpolitikk og bedre vilkår og tilbud for ungdom på et bredt felt. Partilistene denne gang har flere ungdommer med enn før. Vi sitter midt oppe i de sakene som angår ungdom, og har noe å bidra med, mener de fire ungdomspolitikerne, som heller ikke er i tvil om at de unges politiske engasjement for øyeblikket har en blomstringstid både til høyre og venstre. Gass Langt mer støy blir det når de utdyper sitt syn på utbygging av gasskraftverk i fylket. Konklusjonen er at alle ser behovet for gasskraftverk i Norge før eller siden i stedet for at all gass sendes til England og forurensende kraftproduksjon der. Rensenivå og rense-tidspunkt er 16

15 TALENTer: Fra v.: Sissel Larsen, Aparna Meghare, Fride Sortehaug og Agnes Walton. stridspunktet. Agnes Walton mener likevel at politikerne er blitt ekstremt gass-kåte og hevder at en full modernisering av dagens vannkraftverk med ny turbin-teknologi kan løse mye av energikrisen og skape nye, permanente arbeidsplasser. FrP får stempelet ikke miljøparti, og Høyre levnes heller ikke den helt store miljø-æren hos kvartetten. Men ifølge Aparna Meghare, med sans for thorium som energiløser, kommer det mange miljø-godbiter fra Høyre framover Ulike valg Vi er unge og ser sakene fra en helt annen synsvinkel enn de eldre, mener Sissel Larsen, 19 år. Hun er på 9. plass på Arbeiderpartiets liste, og regner med å få plass i fylkestinget. Til høsten skal Sissel Larsen satse på studier. Men fagområde er foreløpig i det blå Aparna Meghare, Averøy-jente med indisk blod i årene, har ikke håp om fast plass som nummer 15 på lista. En annen ungdomskandidat, Svein Helge Hanken, er på 5. plass og sikret fylkestingsplass. Det ville sannsynligvis ikke blitt mange møtene på Aparna uansett. Hun har som så mange unge jenter i Møre og Romsdal planer om å reise bort langt bort for å ta utdanning. Medisinstudier i Ungarn vil etter planen være i fokus i årene framover, med økt kunnskap om nyregrus framfor veg med grus. Agnes Walton fra Volda (5. plass) har helt andre planer. Den energiske norsk-britiske 18- åringen vil prøve seg i et mandig yrke og være med en Vartdal-båt for å jakte de store rekene ved Grønland. Fride Sortehaug (4. plass) er atypisk for unge jenter og vil bli værende i Ålesund for å jobbe. Avhengig av hvordan det går med politikken, kan det også bli ett års opphold i Afrika. Tidlig engasjert Hvorfor begynte dere med politikk, arv og miljø? Ja, jeg er sikkert påvirket av min far. Men jeg synes også det er viktig å jobbe med politikk. Det er så mye som opprører meg, så mye jeg brenner for og vil ha annerledes. Man får til noe ved å drive politikk, sier Larsen. Hun meldte seg inn i AUF som 14-åring. Aparna Meghare ble påvirket av foreldre som var selvstendig næringsdrivende, og ble tidlig interessert i Unge Høyre. Men det fantes ikke noe lokallag på Averøy, så hun var med å vekke til live et sovende lokallag i Kristiansund da hun begynte på videregående skole i byen. Etter hvert ble det mer verv og mer ansvar. Det er artig på holde på, og jeg møter folk fra hele landet, sier hun. Inntrykket fra sterke nyhetsbilder i TV-ruta fikk fram idealismen hos Fride Sortehaug, og resultatet ble engasjement i Amnesty og Natur og Ungdom, organisasjoner som presser politikerne. En tur til Hvite-Russland, der hun fikk kjenne diktaturet på kroppen og å bli jaget av KGB, forsterket ønsket om å være med politisk for å påvirke folks holdninger. Et halvt års opphold i Jordan, og pendling mellom Volda og Jordan, gjorde stort inntrykk på Agnes Walton i årsalderen. En palestinsk flyktningsleir lå i nabolaget. Siden Volda etter Waltons mening er en SVplass for unge fra 9. klasse, var det ikke unaturlig at hun ble med der. Da Irak-krigen begynte meldte den unge jenta seg inn i partiet. Bedre tilbud Hvilke tiltak må gjennomføres for å få unge som har fått seg utdanningsbakgrunn andre steder til å vende tilbake til Møre og Romsdal? Vi er et fylke i vekst og må ta vare på framgangen. Da må vi ha attraktive utdanningstilbud i fylket; mer enn sykepleie og statsvitenskap som mange andre steder også har. I Kristiansund har vi petroleumslogistikk, et attraktivt studium i en oljeby. Vi må ta vare på de ressursene fylket har og utnytte det til noe positivt, Sissel Larsen. Det er viktig med et godt kulturtilbud, for unge har lyst til å gå ut og ha det artig. Det er veldig lite i dag, ikke minst for aldersgruppen 20 til 30 år, sier Aparna Meghare og trekker fram Molde som et ferskt eksempel på en fryktelig by for ungdom, med lite å ta seg til. Hun tror også bedre studietilbud vil gjøre at mange lar være å flytte fra fylket. Fride Sortehaug påpeker at det er viktig på å etablere et universitet i Møre og Romsdal og da med Ålesund som sete for en slik satsing. Et ungdomshus i Ålesund betyr også mye i en by som har lite kulturtilbud for de unge mellom 15 og 30 år. Forbilder Hvem har dere som politiske forbilder? Jens Stoltenberg, kommer det kontant fra AUF-er Sissel Larsen. Andre favoritter er Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton. Hva med folk fra andre partier? Jeg synes Olaf Thommesen er flink, det samme er Åslaug Haga. Aparna Meghare har Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen på topp på sin favorittliste. Han er veldig flink, mener 18-åringen fra Averøy. Men hun har også stor sans for Jonas Gahr Støre. Han er dyktig til å være Arbeiderparti-mann, sier hun og vekker allmenn latter! Siv Jensen trekkes også fram for sin evne til å overtale andre, selv om Aparna ikke er enig med det hun står for. Venstre-leder i Oslo, Ola Elvestuen, er førstevalget til Fride Sortehaug. Hun har også bare godord å si om Gro Harlem Brundtland, den første politikeren hun ble kjent med og som har gjort mye for landet. Agnes Walton synes Stortings-representant Siri Hall Arnøy er både kul og modig. Jeg har kjent henne lenge gjennom SU og SV. Hun er én av to lesbiske på Stortinget, sammen med Anne Tretteberg fra AUF. Jeg er også veldig glad i Kristin Halvorsen, hun har god kontakt på alle nivå i partiet, også med lillebroren min, smiler Volda-jenta. 18-åringen synes også Carl I. Hagen er skremmende flink, retorisk er han et ekstremt talent. Men hennes stemme får han aldri! 17

16 Som seksåring drømte Jorunn Heggdal (42) om to ting: Å bli enten skuespiller eller mannekeng. Hun ble ingen av delene. Hun ble heller en erfaren klesdesigner med egen kolleksjon, LOS. Kystdesigneren Tekst og foto: Ove Helset Mye av grunnlaget og interessen for design ble nok lagt i kjedelige timer på gymnaset i Molde, der tiden ofte heller ble brukt til å skrible og tegne klær og ansikter og modeller i skolebøkene, enn å følge med, ler otrøyingen Jorunn Heggdal, og kikker ut over en regntung Aker Brygge på tampen av en snøfattig vinter i Oslo. Værtypen er kjent fra hjemtraktene. Nå er Jorunn en svært erfaren motedesigner. Fartstiden startet med noen søvnige ukers sying av passepoilerte innerlommer på dressjakker hos Høvding Konfeksjon i Molde, via å sette et sterkt personlig preg som designansvarlig på Bik Boks kolleksjon tidlig på nittitallet. I mellomtiden har hun tatt utdanning i Molde og London, og hatt jobber både i New York og hos Kjell Torsheim i Oslo, houte couture-designer, kjent for blant annet å tekkes kongelig kjolesmak. God ballast fra Kviltorp og Romsdal Jeg startet karrieren min litt omvendt, og tok gymnaset først, og hoppet deretter over til grunnkurset tegning, form og farge med søm på Kviltorp videregående. Dette likte Jorunn godt, og hun ønsket å fortsette på konfeksjonsassistentlinja på Romsdal videregående, men fikk ikke plass. I følge opptakskravene, gav ikke grunnfaget fra Kviltorp tilstrekkelig ballast for å følge faget. Dette var selvfølgelig veldig irriteren- 20

17 de, men en måned etter skolestart, mens jeg satt og sydde innerlommer på Høvding Konfeksjon, fikk jeg vite at det var en ledig plass på linjen. Jeg ringte til faglærer Kjell Bruaseth og fikk under sterk tvil begynne på eget ansvar, ettersom jeg lå så langt etter, ler Jorunn. Hun gikk forøvrig ut av skolen med gode karakterer og med et godt grunnlag. Jeg lærte mye dette året, og kanskje spesielt takket være nettopp Kjell Bruaseth, som var en stor inspirasjonskilde. Storm i kastene Fylkesmagasinet Spor møter Jorunn på Aker Brygge. Det er senvinter, og snøen som aldri kom har gått over til regn av typen hun kjenner fra Nord-Heggdal på Otrøya. Det regner sidelengs og det er surt og kaldt. Utenfor kafévinduet springer mennesker travelt rundt med vrengte paraplyer, småsko og upraktiske klær. Jorunn er nå bosatt på Ås i Akershus, et stormkast fra Oslo. Der bor hun med skuespillermannen Buntu Pupa fra Sør-Afrika, og deres to barn. Dagjobben har hun i Oslo, hvor hun designer undertøy og småplagg for dame, herre og barn for merket Pierre Robert og LaMote. Cloud Nine Nå har Jorunn egen kolleksjon. LOS-kolleksjonen er røff, tøff og maskulin, men samtidig også svært feminin. Inspirasjonen er hentet fra kystkulturen og den spennende historien om losyrket langs norskekysten. Vi er veldig opptatt av kystkultur. Det er kanskje ikke så rart. Jeg kommer fra ei lita øy, og min bestefar hadde fiskebåt som han dro på Lofotfiske med. Dessuten er historien om losene langs norskekysten veldig interessant, og det er dette som er bakteppet for alt vi gjør. Vi er henne selv og kompanjongen Rita Schäffer. De møttes da de jobbet i Bik Bok, og har holdt sammen som frilansdesignere siden da. Det var sammen med Rita at designstudioet Cloud Nine og kolleksjonen LOS ble grunnlagt. Solid designkonsept Det som er spesielt med oss og med LOSkolleksjonen, er at klærne har høy grad av gjenkjennelighet. Vi har en idé som ligger i bunn og som preger klærne i stor grad, uavhengig av årets trender og farger. Vi bruker røffe grafiske trykk, maljer, seilduk, forteller hun, og understreker: Vi ønsker ikke den typisk pene seilerlooken. Vi har et røft uttrykk; gutta skal være hardbarka maskuline. Jentene skal være røffe, men likevel feminine. Hun forteller videre at de går grundig til verks, og legger ikke skjul på at de ønsker å skape interesse for kystkulturen og spesielt losens tøffe hverdag. Jorunn blir merkbart ivrig og engasjert når hun forteller historier fra gamle dager, da losyrket ofte var en attåtnæring for bøndene langs kysten. Dette var før losvesenet ble organisert slik vi kjenner det i dag. Og da satt de der og speidet etter båter på hver sin knaus, og kapprodde ut til båtene som dukket opp for å kapre oppdraget. På den tiden var det også kvinnelige loser, forteller hun, mens hun plasserer hundrevis av bilder på kafébordet. Har jobbet hardt Jorunn og Rita har jobbet hardt. Våren 2006 presenterte de sin første kolleksjon på markedet. Dette skjedde på CPH Vision i København en anerkjent, innovativ og ganske hot messe, hvor markedet gjør sine innkjøp og designere får inspirasjon og kanskje stjeler en og annen idé. Vi var faktisk ikke klar over hvor anerkjent denne messen er, og det er mange som står i kø i årevis for å få stand-plass. Vi klarte å komme inn på første forsøk, noe vi er veldig stolte av, smiler Jorunn. Særlig er de stolte av å ha klart å bygge opp LOS-konseptet på kveldstid, mens de hele tiden har vært engasjert i andre designerjobber. Dessuten er konseptet kommet på plass uten at de har tatt opp lån. Jorunn legger ikke skjul på at det har vært jobbet hardt og målrettet. Nå drømmer de om å få til en organisasjon der andre kan ta seg av blant annet drift og salg, slik at de selv kan konsentrere seg om design og produktutvikling. Vi er verdt millioner! Jeg må si at jeg har stor tro på LOS-konseptet. Både Rita og jeg er erfarne designere. Vi vet hva vi gjør og vi vet at substans og innhold er viktig i design. Vi bygger kolleksjonen vår på en ekte og sann historie. Forskning innen trendprognose viser at det som skiller gode konsepter fra dårlige er nettopp dette. Forbrukeren ønsker ekthet og varighet. Vi er veldig opptatt av å innfri akkurat på dette punktet, sier Jorunn selvsikkert. Hun er over 100 prosent sikkert på at LOSkonseptet er verdt millioner av kroner. Jeg mener, bare se på hva vi har klart å gjøre med LOS bare fram til i dag. Tenk om vi kunne få et profesjonelt apparat rundt oss. Tenk deg hva vi kan oppnå om vi får konsentrere oss om det vi virkelig kan, nemlig å designe klær, drømmer Jorunn og smiler overbevisende. Viser vei: LOS-designer Jorunn Heggdal 21

18 på besøk: Skoleklasse frå Valsøyfjord barne- og ungdomsskule på Smøla. Foto: Magne Gjemnes. Realfag i vinden! Illustrasjonsfoto Tekst: Ingrid Kvande Forelesingar, prosjektarbeid og friske fritidsaktivitetar står på programmet når det blir arrangert sommarleir for ungdom på Smøla. For å auke interessa og kunnskapen omkring realfag, energi og spesielt vindkraft, blir det i år arrangert sommarleir på Smøla. Ungdom frå heile landet med interesse for naturfag og matematikk, skal tilbringe fem dagar på øya som blant anna er kjent for sin store vindmøllepark den største i Europa på land. I løpet av eitt år med normale vindforhold produserer dei 68 vindmøllene på Smøla 450 GWh, som tilsvarer det gjennomsnittlege kraftforbruket til norske husstandar. Klimaendringar Energi- og miljøutfordringane står i kø i åra som kjem. Berre i Møre og Romsdal ser det ut til å bli eit kraftig energiunderskot om nokre få år, noko som er eit trugsmål for både bebuarar og den kraftkrevjande industrien. Samtidig er miljøspørsmålet ei heit sak. I sin siste rapport finn FNs klimapanel det svært sannsynleg at mesteparten av dei observerte endringane i det globale klimasystemet dei siste 50 åra er menneskeskapte. Panelet fryktar at temperaturen på jorda vil stige med opptil seks gradar innan utgangen av dette hundreåret om vi ikkje reduserer utsleppa frå fossilt brensel, CO2. Ei temperaturstigning på seks grader vil føre til dramatiske konsekvensar, mellom anna vil store landområde bli lagt under vatn. Desse funna har sett fart i miljødiskusjonane, og ein ser at ein er tvungen til å tenkje nye løysingar. Ein må utvikle ny teknologi for å auke effekten på dei energikjeldene som finst i dag, for å handtere CO2, og ein må skunde på utviklinga av nye fornybare energikjelder. Fornybar energi Sommarleiren er eit ledd i det siste. Under opphaldet på Smøla skal elevane lære meir om vindenergi og bærekraftig energiframtid. At dei har naturfag- og mattekunnskap er viktig, for ein ser at det er nødvendig med kompetanse innan realfag for å løyse energi- og miljøproblema. Realfag har vore forsømt i dei siste åra, men no ser det ut til å snu i Møre og Romsdal. Av dei elevane som har valt studiespesialisering for vidaregåande trinn to frå hausten, har heile 660 valt realfag. Det er tydeleg at fokuset på mangelen på ingeniørar og realfagkompetanse har virka, og eg håpar at gjennomføringa også blir god, seier Einar Oterholm. Han er prosjektleiar for Energiregion Møre, og har sjølv vore lærar i mange år. Saman med Smøla kommune, Nordmøre Energiverk, Statkraft og Energibedriftenes landsforening er programmet Energiregion Møre i Møre og Romsdal fylke arrangør av sommarleiren. Inspirerande undervisning Oterholm seier dei arrangerer denne leiren av minst to grunnar. Vi vil byggje opp eit kompetansemiljø innan vindenergi på Smøla, og vi vil inspirere skoleelevar til å ville vite meir om vindenergi, ved å tilby inspirerande undervisning. Opplæringa skal vere av skikkeleg kvalitet, samtidig som ho er spenstig og tenner elevane. Forhåpentlegvis vil det breie om seg slik at det dryp litt på skolen også, seier Oterholm. Fagleg og sosialt Forutan det faglege skal sommarleiren vere ein møtestad som gir elevane eit triveleg sommarminne. Vi har fått tak i fleire foredragshaldarar som kjem på kveldstid, seier Einar Wikan. Han er dagleg leiar i Smøla Næringskontor, og er ansvarleg for den sosiale delen av sommarleiren. Blant anna skal vi til Tahitifestivalen i Kristiansund, og dei tidlegare langrennstoppane som no har engasjert seg i klimakampanjen, Hvit vinter, kjem og fortel om prosjektet sitt. Elevane skal også få prøve seg på fysiske aktivitetar i den vakre naturen. Ungdomane vil få ei forfriskande veke på Smøla, trur Wikan. Lyst til å søke? 23

19 Sinnssyke muligheter Terje Håkonsen er imponert over romsdalsalpene, men han ser utviklingsmuligheter i forhold til tilgjengelighet. Tekst: Ingrid Kvande Vi har kjørt i Romsdalen i tre dager. Forholdene har ikke vært 100 % topp sterk vind har skapt skavler, og snøen veksler mellom å være hard og myk. Det er ikke lett å kjøre bra da, og dårlig kjøring egner seg ikke på film. Derfor kommer jeg til å stikke oppover igjen når forholdene blir gode, det kan bli om fire dager eller fire uker. Terje Håkonsen vet ikke helt. Beste sportsklipp Telemarkingen Terje Håkonsen begynte å kjøre snowboard da han var 13 år, og i år tjue år etter debuten satte han verdensrekord med et hopp på hele 9,8 meter i quarterpipe under konkurransen The Oakley Arctic Challenge, som han selv er initiativtaker til. I mars var de beste kjørerne fra The Oakley Arctic Challenge i Romsdalen for å lage skifilm, og det er ikke første gangen Håkonsen fester spektakulære snowboardbilder til filmrullen. Et klipp fra hans film First Descent, som hadde premiere i 2005, ble av avisen The Guardian kåret til beste sportsklipp på YouTube i fjor. Når bilder fra kjøring i romsdalsalpene kommer med i snowboardfilm, kan det med andre ord bety veldig bra markedsføring av regionen. Til denne filmen er livsstilsbiten veldig viktig, bekrefter Håkonsen. God reklame Reiselivsbedriften Classic Norway og Reiselivprogrammet i Møre og Romsdal fylke håper å se effekt av filmen i årene som kommer, derfor har de også gått tungt inn med økonomisk støtte til prosjektet. Dette er en unik mulighet til å vise fram Møre og Romsdal til en attraktiv målgruppe, og vi håper at det vil resultere i mange nye turister til vår region, sier Ingrid Sara Grimstad Amundsgård i Møre og Romsdal fylke. Terje Håkonsen og The Oakley Arctic Challenge er en merkevare i seg selv, og at de kommer hit til Romsdalen er et bevis på at området har gode kvaliteter. Det er ekstra hyggelig at vi fikk vist fram kontrastene i regionen; fra de høyeste fjellene til storhavet, sier Trond Jansen i Classic Norway. Det var Kjell Gjerde i Destinasjon Molde og Romsdal som først fikk henvendelse fra The Oakley Arctic Challenge, og han håper dette kan være starten på et langt og godt samarbeid. Sinnssykt bra muligheter her! Det er utfordrende nok her, det skal være visst, smiler Håkonsen. Det er som et mini- Alaska å regne. De som bor her er veldig heldige. Man har forskjellige typer snowboardere, vi har de urbane boarderne som kjører mye 24

20 Foto: Arild Moen, TINGH Forventningsfulle: Jake Blauvelt, Kevin Pearce og Terje Håkonsen klare for tur. på gelendere og lignende. Det er forskjellig stil på fjellfolk og dem. Det er flere ting å tenke på i fjellet, som beslutningen om hvor man skal gå opp, og hvor man skal kjøre ned. Dermed er det flere farer forbundet med fjellkjøring, men det gir forskjellig opplevelse også. På en dag i fjellet rekker en kanskje bare 2-3 turer, men en opplever likevel mer enn ved kjøring i trekk, mener Håkonsen. Utviklingsmuligheter Men Håkonsen er ikke negativ til heiser. Han har hørt om heisplanene i Eikesdalen, og mener det er en god idé. Mange, til og med i Norge, vet ikke om at vi har fjell som her i Romsdalen, nettopp på grunn av at det ikke er heiser. Sånn sett mener jeg godt det kan være heisanlegg oppi fjellene her, på lik linje med i Mellom- Europa, sier Håkonsen. Snowcat Han ser også utviklingsmuligheter på andre områder. Catoperation er det for eksempel ingen som har begynt med, det finnes det mye av i Canada. Ved en catoperation transporterer en tråkkemaskin ca. 12 personer om gangen opp til en hytte som fungerer som basecamp for fjellturer. Guidet av erfarne fjellfolk kan man nyte løssnøkjøring i fantastiske fjell, og trekke seg tilbake til hytta og spise god mat om kveldene. Det er eksklusivt, og ikke utbredt her, men det er det absolutt muligheter for, anbefaler telemarkingen. Benkesliter Ved siden av snowboard liker Håkonsen å spille 25