FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Gode utsikter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 2 2007. Gode utsikter"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Gode utsikter

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr i 4H s Kystdesigneren s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Sinnssyke muligheter Kjensler og temperatur Realfag i vinden! s s. 5-7 s. 23 Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Tove Eivindsen, Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Triveleg tettstad s Der himmelen danser s Near flyskole nær deg! s Fire unge valget er ditt s Annonsar: MediaPartner AS Tlf Trykk: Mediatrykk Kampklar Rutgerson s og i full vigør! s Opplag: eks Framsidebilete: Terje Håkonsen Foto: Arild Moen Kjensler og temperatur i kulturkvartalet Kampklar Rutgerson Sinnssyke muligheter Near flyskole nær deg! Kontakt: Møre og Romsdal fylke samfunnsutviklaren 10 Spaltist: Carl Morten Amundsen Kort sagt i 4H MILJØMERKET Der himmelen danser og i full vigør! Tr ykksak 599 ISSN Må være mer enn staffasje Fire unge valget er ditt Kystdesigneren Triveleg tettstad Spaltist: Stein P. Aasheim Kort sagt Realfag i vinden! Hjernetrim

3 Vi vil ta heile fylket i bruk Møre og Romsdal fylke ønskjer å vere ein aktiv medspelar i arbeidet med å sikre verdiskaping, nye arbeidsplassar, auka trivsel og vekst. Vi vil ta heile fylket i bruk, og vi vil gjere det gjennom samarbeid med andre. Eit konkret døme på slikt samarbeid er at Møre og Romsdal fylke er med i 51 ulike aksjeselskap. I desse selskapa spelar vi på lag med aktørar innan transport, energi, kultur, eigedom, kompetanse, næringsutvikling, samferdsel, turisme, arbeidstrening og helse. Gjennom desse verksemdene er vi med på å skape verdiar for heile Møre og Romsdal. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å gå i partnarskap med næringsliv og organisasjonar om viktige utviklingsprogram knytt til energi, entreprenørskap, reiseliv, frivillig arbeid, ungdom og helse. Vi tek heile fylket i bruk gjennom etableringa av Såkornfond for Møre og Romsdal. Næringslivet treng meir risikovillig eigenkapital. Såkornfondet blir ein kapitalbase på 150 mill. kroner halvparten frå Møre og Romsdal fylke, halvparten frå andre investorar. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å føre vidare ei effektiv og samordna planbehandling. Samspelet med kommunane skal bli endå betre og saksbehandlinga skal vere enklast råd; ei dør inn eitt brev ut. Vi tek heile fylket i bruk ved å sørgje for at dei vidaregåande skolane våre blir bygde ut og sette i god stand. I løpet av 2006 er nybygg til om lag 300 millionar kroner ferdigstilte og nytt golvareal på til saman kvm er tatt i bruk. Vi tek heile fylket i bruk gjennom satsing på høgskolar og forsking. Vi har sett av 50 millionar kroner i eit kompetansefond og etablert Høgskoleforum Møre, der vi samarbeider med høgskolane og Møreforsking om å styrkje høgare utdanning og forsking i fylket. Vi vil sikre eit høgare utdanningstilbod og eit forskingsaktivt næringsliv i alle delar av fylket. Derfor samarbeider vi med Kristiansund kommune om å opprette eit robust studiesenter i Kristiansund. Vi tek heile fylket i bruk gjennom å medverke til å verkeleggjere viktige samferdselsprosjekt. Vi har tatt initiativ til å utgreie ferjefri stamveg gjennom Møre og Romsdal. God infrastruktur er avgjerande for å skape robuste og attraktive arbeids-, bu- og serviceregionar. Møre og Romsdal fylke har også stilt garantiar for til saman 1,5 milliardar kroner for å medverke til realisering av større prosjekt, spesielt i vegsektoren. Skal Møre og Romsdal fylke vere ein aktiv medspelar, må vi gjere oss fortente til denne rolla. Samarbeid i heile Møre og Romsdal er vårt verktøy for å nå det målet. Saman skal ta heile fylket i bruk. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke tilbyr gratis abonnement på nyheiter frå Møre og Romsdal fylke, på nettsidene har eit samla oversyn over alle tilskotsordningar fylket administrerer på samlar og legg til rette statistikk om befolkning, sysselsetting, næringsliv, utdanning, landbruk, reiseliv m.m. i Møre og Romsdal på står bak ordninga Trygt heim for ein 50-lapp, som gjer at ungdom kan reise trygt heim på kvelds- og nattestid i helgane? står bak Ungdomskortet, eit rabattert månadskort som gjer at ungdom kan reise uavgrensa med buss, ferje og hurtigbåt innan fylket? For 100 år sidan Møre folkehøgskule søkte i 1907 Romsdals amtsting om kroner til drift det neste skoleåret. I samband med søknaden skreiv folkehøgskolestyraren Skulen hev etter jol 50 elevar, 22 i den 1ste underste høgd og 28 i den videreg. 2dre høgd. Elevflokken er ikkje so stor dette aaret som i fjor. Det stelte seg liksom so ubrøytt for mange ungdomar aa slita seg lause fraa arbeidslivet i haust, serleg i fiskebygderne; fleire som hadde meldt seg, maatte senda atterbod daa det leid til fardags. Men denne svingen ned i elevtal, som nok er eins yver heile amtet, og ikkje ser ut til aa ha sin grunn i ungdomsskularne men i meir utanfor liggjande aarsaker, vil beinka seg um kort tid, kan me vona. Trass nedgangen i elevtalet: Møre folkehøiskole fekk tilskot frå amtstinget. 3

4 Kjensler og temperatur i kulturkvartalet Nøgd: Direktør ved Kulturkvartalet, Dag Aak Sveinar, meiner samlokaliseringa av Kunstmuseet KUBE og Jugendstilsenteret er ein lukkeleg symbiose. Dei kunstnarlege pulsslaga frå Kulturkvartalet i Ålesund skal spreie kunstopplevingar ut over heile fylket til glede og inspirasjon for små og store. Tekst: Svein Magne Harnes Foto: Fred Jonny Hammerø Vi skal framfor alt formidle kunstopplevingar, seier direktør Dag Aak Sveinar, som står med eitt bein i Jugendstilsenteret og det andre i Kunstmuseet KUBE. Til saman utgjer desse to institusjonane stiftinga Kulturkvartalet to praktbygg i Brosundet; det verna Svaneapoteket og det tidlegare Norges Bank-bygget. Det er eit lite steg for mennesket mellom dei to kulturbygga men kanskje eit stort og viktig steg for menneska i Møre og Romsdal? I alle fall huser dei to bygga i sentrum av Ålesund ei brei samling av kunstnarlege uttrykk, som direktøren har som målsetting at flest mogleg av innbyggjarane i Møre og Romsdal kan få oppleve: Kunsten ut til folket Det er ein viktig dimensjon ved verksemda at vi tek med oss kunsten ut til innbyggjarane i fylket. Vi er derfor svært glade for at vi no har høve til å nå barn og unge i skulen gjennom kultursekken : Vi reiser ut med våre vandreutstillingar til dei som ikkje kan kome til oss dei som bur nærare bussar vi inn til kulturkvartalet. Slik skal alle som vil, få ei kunstoppleving. 5

5 jugend: Autentiske detaljar frå jugendstilen si spisestove gir eit metta inntrykk av fargar, mønster, ornamentikk og lys. På denne måten har kommunar både nord og sør i fylket fått eit møte med handverk og ornament i jugendstilen, gjennom vandreutstillinga Tenna i tapetet. Elevane har blitt kjent med teknikkane ved å få lage sine eigne sjablongar. Ein har også tatt utstillinga med inn i matematikkundervisninga, der ein med utgangspunkt i ornamentikk har laga oppgåver i geometri. Eit føredøme på tverrfagleg opplegg! Seinare i vår kjem vandreutstillinga Bilde snakk med meg!. Her viser ein kunstverk frå Kunstmuseet KUBE si samling: Utstillinga kjem til skulen som ei kvit forundringskasse. Når kassen opnar seg, huser klasseromet eit femkanta galleri. Det er første gong dette utskiftelege galleriet er på vegen. Her får elevane ein introduksjon til kunstnarane, samstundes som elevane sjølve får arbeide vidare med kunsten gjennom skriveprosessar i norskfaget. Vakse saman Det er dei fire siste åra at dei to kulturinstitusjonane i Brosundet gradvis har vakse saman; Jugendstilsenteret vart opna sommaren 2003, medan Kunstmuseet KUBE vart opna hausten Jugendstilsenteret er statleg fullfinansiert, medan Kunstmuseet KUBE er 60 % statleg finansiert og 40 % Møre og Romsdal fylke og Ålesund kommune. I dag utgjer desse til saman stiftinga Kulturkvartalet. Dei to bygga i kulturkvartalet er knytt saman gjennom ein katakombe ein underetasje der ein følgjer ei opplevingsgate frå Jugendstilsenteret, gjennom ulike permanente og skiftande utstillingar og vidare opp i kunstmuseet, med fleire utstillingar. Til saman får den besøkande mange ulike kunstopplevingar: arkitektur, kunsthandverk, design, bildekunst, fotografi, skulptur, teikning/maleri, video. Det var eit viktig og rett grep å samlokalisere Jugendstilsenteret og Kunstmuseet KUBE, seier Dag Aak Sveinar. Han viser til den store samlingsprosessen som for få år sidan vart gjennomført innanfor museumsområdet, der ein ville ha færre 6

6 i kuben: Ei brei samling av kunstnarlege uttrykk møter dei som besøker Kunstkvartalet. reklame: Jugendstilen kom også til uttrykk gjennom plakatkunsten. og større einingar: Møre og Romsdal fylke handla raskt, og fekk etablert Kunstmuseet KUBE nærast vegg i vegg med Jugendstilsenteret. Eg trur dette vil medverke til ein lukkeleg symbiose og representere eit viktig opplevingstilbod for kunstpublikummet i fylket. Samlinga er ein vinn-vinn-situasjon både for brukarane og for institusjonane sjølve. Kjensler og temperatur Direktør Dag Aak Sveinar har tidlegare erklært at kulturkvartalet skal vere mellom dei beste norske kunstinstitusjonar, både når det gjeld formidling, innhald og styring. Han står fast ved dette, men erkjenner at for å nå målet må det til målretta arbeid over tid. Utadretta tiltak, som t.d. vandreutstillingar, er viktige byggesteinar i dette arbeidet. Andre viktige tiltak er jamn kompetanseheving og styrkt kommunikasjonsarbeid. Han vil ha kjensler og temperatur rundt verksemda i kulturkvartalet. Likesæle er det verste, har han sagt i tidlegare intervju. Med seg i Kulturkvartalet har Aak Sveinar ei gruppe på 7 medarbeidarar, som består av kunsthistorikarar, historikarar, pedagogar, sekretær og vaktmeister. Samle kunstskattar Ei viktig oppgåve for Kunstmuseet KUBE blir å sjå til at offentleg eigde kunstskattar som i dag er spreidd rundt i fylket, faktisk blir samla, katalogisert og fagmessig konservert. Direktør Dag Aak Sveinar ser at det blir nødvendig med mange møte rundt om i fylket, både for å gjere greie for dette og å marknadsføre det: Instruksen og målsetjinga vår er å samle fylket sine offentlege kunstskattar her, og å få dei presentert samla for innbyggjarane. Ved sidan av innsamlingsarbeidet har museet også fått løyvd kroner til innkjøp av kunst. Første innkjøpet var arbeid av fotografen Geir M. Brungot frå Sykkylven. Kunst frå Nordvestlandet Kunstmuseet KUBE har altså eit spesielt ansvar for å presentere kunst frå Nordvestlandet, og utstillinga 1800-tallets maleri vil bli vist heilt fram til 2010, fortel Dag Aak Sveinar: Det er eit naturleg utgangspunkt å starte med byrjinga for kunsten i vårt land og biletkunsten på 1800-talet. Sjølv om mange av kunstnarane som var i verksemd då fekk utdanninga si i utlandet, var dei på Noregs-reiser om sommaren. Særleg den nasjonalromantiske ånda opptok mange av kunstnarane, og den norske naturen, med majestetiske landskapsmotiv og tradisjonsforankra folkedrakter, vart ynda motiv. For Nordvestlandet er det spesielt fjell og fjordar, øyar og hav, livet på sjøen og folkelivet lokalt som blir skildra. Sveinar seier utstillinga 1800-tallets maleri er starten på ein forskingsprosess som vil vare ved, og som vonleg vil resultere i mange nye oppdagingar for publikum i åra framover. Opplevingsferd Medan kunstmuseet KUBE er relativt nytt for mange av innbyggjarane i Møre og Romsdal, er Jugendstilsenteret meir kjend, etablert og har eit internasjonalt nettverk. Eit besøk ved senteret er ei opplevingsferd, der stadig nye og fyldige inntrykk knytt til arkitektur, interiør, møblement, fargar og lys møter ein. Både interiøret og gjenstandssamlinga i den freda bygningen, ei tomt der fire generasjonar apotekarar har halde til, er restaurert og står fram som autentiske smykke frå ei svunnen tid. Eit multimedieprogram gir i tillegg eit fascinerande innblikk i stilarten. 7

7 Kampklar Rutgerson Det ligger mye kraft og energi i kommune- og fylkespolitiker Asbjørn Rutgerson fra Ålesund. Styrelederen i Tafjord Kraft er full av spenning både foran møter i bystyresal, fylkesfora og ikke minst kamper på Color Line Stadion. 8

8 Kampklar: Asbjørn Rutgerson er kampklar, både politisk og som AaFKpatriot. Han ser fram til mange spennende oppgjør på Color Line Stadion, men vil savne lokaloppgjørene mot Molde. Tekst: Ove Rødal Foto: Sunnmørsposten Den gamle AaFK-kjempen er i gang med en ny spennende tribune-sesong i Tippeligaen, men er den første til å beklage at Molde Fotballklubb rykket ned i fjor. Lokaloppgjørene mellom Molde og Ålesund skaper en ekstra feststemning. Den tidligere bank-strategen har markert seg på den politiske arenaen. Hans klare og tydelige meninger om små og store saker i byen, fogderiet og fylket har vakt glede og irritasjon i en mannsalder. Den fargerike 70- åringen har likevel ikke tenkt å gi seg med det første. Helsa og pågangsmotet hos pensjonisten er upåklagelig. Tidligere ordfører- og varaordførerperiode har ikke gjort ham mett av dage. Rutgerson er Tverrpolitisk listes kandidat som ordfører i Ålesund også ved neste valg, og ønsker å fortsette som fylkespolitiker. Han synes dette er et langt bedre alternativ så lenge han er sprek i kropp og sinn enn å bruke dagene til en tur på byen, lese to aviser og se på TV tidlig på ettermiddagen. Taler Sunnmøres sak Rutgerson hadde en lang lokalpolitisk karriere bak seg blant annet for Arbeiderpartiet da han suste inn i fylkesutvalg og fylkesting i 1991, etter at Tverrpolitisk liste for Sunnmøre gjorde et brakvalg. Det er ikke noen sjeldenhet at det er nøytrale lister i Møre og Romsdal. Men vi hadde en mye klarere markering. Jeg tror det var hovedgrunnen at vi kom inn ti representanter, analyserer Rutgerson. Partiet var spesielt opptatt av tre ting: At fylkeskommunen måtte bort i den form den hadde, at man med basis i Sunnmøres størrelse ville ha en sterkere representasjon av sunnmøringer i folkevalgte organ og at mer av de totale ressursene skulle brukes på tiltak i sunnmørsregionen. Vi hadde ei liste som i utgangspunktet var fogderidannet. Men vi var ikke flau over det, smiler Rutgerson. Han ser pragmatisk på politikerrollen i fylket, og lar ikke synet på fylket som unødvendig politisk plattform forstyrre ønsket om gode løsninger fra sak til sak. Men regionaliseringa som man snakker om nå, blir et eneste stort mageplask. Jeg har ikke tro på at Stortinget vil gi fra seg noe viktig makt, mener Rutgerson. Han er i stedet en ivrig talsmann for interkommunalt samarbeid. Skolesatsing Mye vann har rent i kraftmagasiner og i havet siden Rutgerson ble fylkespolitiker. Den aktive pensjonisten er stolt over partiets innsats. Ikke minst for å gi ungdommene i fylket gode utdanningsvilkår. Vårt parti har vært en pådriver for å gjennomføre store utbygginger av de videregående skolene på Sunnmøre, sier Rutgerson, og trekker fram satsingene både i Ålesund (Borgund og Fagerlia), Herøy, Ulstein og Ørskog. Vi har også brukt mye krefter sammen med andre for å beholde en desentralisert tannhelsetjeneste. Det føler vi at vi har fått til, ikke minst for de svakeste gruppene, påpeker Rutgerson. Det ville krevd flere sider i SPOR å presentere det mangfold av saker ålesunderen er opptatt av; Landbruksmuseet på Gjermundnes, jugendbyens framtid og ressursfordelingen innen fiskeria er noen av de emner Rutgerson har tatt opp i politiske fora og lokale media det siste året. I sin tid var han tilhenger av at staten skulle ta over drifta av sjukehusa. I dag er han ikke like sikker på at dette var riktig i den form det har fått, men vil likevel gi staten tre-fire år til for å bevise at de kan være sjukehus-drivere. I mine første perioder var sjukehusa en del av fylkespolitikken. Jeg satt i helseutvalget og vi jobbet sterkt for alle de fire sjukehusa i fylket. Det meste av min tid i fylkespolitikken den gang gikk med til dette arbeidet. Selv om jeg på det tidspunktet ville at staten skulle ta over styringa, ser vi nå en helt annen sjukehusstruktur - med et helt anna byråkrati enn jeg i min tid tenkte meg. Jeg så for meg et direktorat eller departement som skulle styre, ikke en hel flokk med overbetalte byråkrater i Trondheim! Vil ha mer vannkraft Rutgerson hever røsten litt ekstra når SPOR ber om hans syn på kraftsituasjonen i fylket. Han levner ikke rikspolitikerne stor ære for å løse de behov Møre og Romsdal har og vil få, etter flere store industriutbygginger. Det som har skuffet meg mest de siste åra er den likegyldighet departement, Statnett og NVE har behandlet kraftsituasjonen i Møre og Romsda med. Men jeg vil gi fylkesordføreren stor ros for at han har stått på som en standhaftig tinnsoldat mot egen regjering. Han har vært en god alliert i kampen for å få bygd ut kraft i Møre og Romsdal slik at krisen ikke skal komme, sier Rutgerson. Han mener gasskraftverk og bedre utnytting av vannkraft gjennom ny utbygging, modernisering og småkraftverk er løsningen. Jens Stoltenberg har sagt at tiden for de store vannkraft-utbygginger er forbi. Det er helt hårreisende, fordi det er feil. Det burde være mulig å bygge ut mye enn det man har i dag. Vindkraft ville også fått betydning, mener Rutgerson, dersom hans tidlige ønske om en nasjonal plan hadde fått gehør hos rikspolitikerne. Nå har saken kommet helt skjevt ut, og konflikt- og støynivå ikke overraskende blitt høyt. Med en nasjonal plan for vindkraftutbygging ville ikke dette skjedd, sier veteranen. Rutgerson sitter i kulturutvalget i fylket. I media har hans engasjement for en verneog byformingsplan for Ålesund og Landbruksmuseet på Gjermundnes blitt frontet. Men Rutgerson har en bredere kulturell plattform enn dette. Han er brennende opptatt av å videreutvikle det frivillige kulturlivet i Møre og Romsdal. Det er viktig med en god balanse mellom offentlig kulturinnsats og støtte til det frivillige arbeidet. Et godt kulturtilbud er også god næringsutvikling, og bringer et samfunn framover, sier 4. generasjons ålesunder Asbjørn Rutgerson. Asbjørn Rutgerson Født: 11. september 1937 Tverrpolitisk liste for Sunnmøre Tidligere ordfører og varaordfører i Ålesund Tidligere banksjef i Sunnmørsbanken og Kreditkassen, med opphold bl. a. i Seattle Verv: Medlem av bystyre, fylkesutvalg, fylkesting, kulturutvalg m.m. 9

9 Møre og Romsdal fylke samfunnsutviklaren Møre og Romsdal fylke er ein betydeleg bedriftseigar, med eigarpostar i heile 51 verksemder. Alt frå samferdselsprosjekt, kulturverksemder og opptreningsbedrifter finst i porteføljen. Økonomisjef i Møre og Romsdal fylke, Willy J. Loftheim Tekst: Ingrid Kvande Møre og Romsdal fylke sin intensjon med dette er først og fremst å vere ein fødselshjelpar; å få eit godt initiativ på lufta, seier økonomisjef i Møre og Romsdal fylke, Willy J. Loftheim. Følgjer med Vi følgjer godt med der vi har eigarposter. Med hjelp av eit analyseprogram vurderer vi nøkkeltal av forskjellig karakter, og følgjer utviklinga av verksemdene. Fylkestinget får ein statusrapport ein gong i året, som regel i samband med oktobertinget, opplyser Loftheim. I sentraladministrasjonen i fylket er det etablert ei eigargruppe. Gruppa består av både juridisk og økonomisk kompetanse, og har som oppgåve å følgje opp dei ulike engasjementa. Denne kompetansen er tilgjengeleg for fylket sine representantar i dei ulike eigarbedriftene, og Loftheim fortel at også kommunane kan dra nytte av kunnskapen. Ettersom mange kommunar i stor grad manglar eit system for å følgje eigarbedriftene sine, har vi den seinare tida arrangert kurs for enkeltkommunar slik at dei skal få innsyn i korleis vi følgjer med eigarpostane våre. Tek ansvar Alle engasjementa har gått rimeleg greitt, det suverene fleirtal av bedriftene der vi har eigarpostar ruslar og går sin gong. Møre og Romsdal fylke har aldri selt seg ned, og berre ein gong selt seg ut av eit selskap, det var då fylket selde eigarposten sin i Istad Kraft i Dersom ei bedrift slit, har vi tett oppfølging og møter leiinga kvartalsvis eller halvårleg. Men stort sett går det som sagt bra. Sidan 1999 har det berre vore 3-4 refinansieringar, og i mi tid har vi aldri takka nei til refinansiering. Slik må det vere, folk forventar av ei offentleg bedrift at ho tek ansvar og ryddar opp etter seg, meiner Loftheim. Møre og Romsdal fylke har eigarpostar i desse selskapa: Aukra Sikkerhetssenter as Fjord1 Nordvestlandske as GassRor IKA Møre og Romsdal Kommunekraft as Trafikanten Møre og Romsdal as Multienergi as Naturgass Møre as Svorka as Nordic Light Event AS Operaen i Kristiansund AS A/S Regionteateret i Molde Stiftelsen Artes Maris AS Braatthallen AS Fylkeshuset AS Halsa Internatbygg AS Molde Kunnskapspark AS Sunnmørshallen AS Ålesund Kunnskapspark AS Akvaforsk AS Bølgen Invest AS KOM Vekst AS Maritimt Utdanningssenter AS Møreforsking AS Riss Møbeltekk AS Runde Miljøbygg AS Atlanterhavstunnellen AS Eiksundsambandet AS A/S Fastlandsfinans Fosnaporten AS Hareid Riksvegsamband AS Imarfinans AS Kvernberget Vekst AS Kvivsvegen AS Langfjordtunnelen AS Molde Lufthavnutvikling AS Raumabanens utviklingsselskap AS Samspleis AS Skodjebrua AS Sunnmøre Veginvest AS Ålesund/Giske tunnel og bru AS Fjord Norge AS Galleri Tafjord AS Norsk Fjordsenter AS Strandafjellet Skisenter AS Bergmoprodukter AS Brisk Kompetansesenter AS NorPro AS Trollheim Industrier AS Volda Industri AS Muritunet AS Møre og Romsdal fylke er inne med garantiar i desse selskapa: Atlanterhavstunnelen AS Braatthallen AS Driva Kraftverk AS Eiksundsambandet AS Fastlandsfinans AS Imarfinans AS MRF AS Skodjebrua AS Sykkylvsbrua AS Samspleis AS 10

10 fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Merkevarer Alle driver med merkevarebygging for tiden. Folk nikker begeistret når man sier at det skal bygges merkevarer både her og der. Byer og tettsteder skal bli merkevarer, fjord, fjell, trygdeverk og sosialetat likeså. Før skilte man mellom samfunnssektorene. Det var ingen som kom til å tenke på sosiale ytelser som varer, og derfor trengte man jo heller ikke å merkevarebygge for eksempel Rikstrygdeverket. Men nå heter det ikke Rikstrygdeverket lenger, men NAV. Navnet var først en forkortelse. Ny arbeids- og velferdsetat betydde den, men nå betyr ikke NAV noe som helst. NAV er blitt et navn en merkevare, akkurat som Mesta, Bravida, Entra, Konsentra, Celexa osv osv. Det er så vellykket at ingen er i stand til å forestille seg hva disse tidligere offentlige virksomhetene holder på med. Hvem kunne for eksempel tippet at Konsentra drev med skoleskyss? Nei, det er ikke så farlig hva de driver med. For dette handler om merket, logoen, at man er moderne, endringsvillig og i pakt med tidsånden. UD vil merkevarebygge landet og utenrikspolitikken. Vi skal ikke lenger være fjord og fjell, men moderne og fredselskende, brobyggende osv. Vi skal samle oss om noen såkalte kjerneverdier og fremstå slik at vi blir lagt merke til i utlandet. Og hvorfor skal vi på død og liv bli lagt merke til i utlandet? Vel, det vil nordmenn alltid. Vi mener at det er kolossalt betydningsfullt å bli lagt merke til i utlandet. Sånn i alminnelighet. Det gjør ikke noe inntrykk på oss at vi er et svært lite folk. At det bare er fire og en halv million av oss. Nei, vi mener at det er naturlig at Norge og nordmenn fremstår som en slags stormakt, en etisk stormakt, et forbilde for hele verden. Look to Norway, som Roosevelt sa. Det var vel derfor vi skulle merkevarebygge Henrik Ibsen i fjor også. Opplagt, mente Bentein Baardson og DnB Nor og TINE og mange med dem. At det var kunstverk det handlet om, skulle ikke få ødelegge noe. Her skulle lakseeksport, kvinnesak, ost, rentemarginer, norsk utenrikspolitikk og fred og fallera gå opp i en større enhet. Nå har merkevarebyggerapostlene igjen begynt å mase. Sist i Aftenposten. Ja, se! Er det ikke slik kanskje, at Dag Solstad er en vaskeekte merkevare? Bustete på håret og lett gjenkjennelig? Han iscenesetter sitt eget liv. Det kan ikke være tvil, sier forfatterkollega Arne Berggren, med bakgrunn i reklamebransjen. Og Jon Fosse, han er en typisk merkevarebygget merkevare av aller beste sort. Men de to nyslåtte merkevarene roper nei. De betakker seg for komplimentene. De vil være hverken Nike eller Coca Cola! De vil ikke være varer i det hele tatt, selv uten merke på. Kall dem gjerne personligheter, og ja, Solstad er bustete på håret, men varer, det vil de ikke være. Joda, det er dere, svarer reklamemenneskene. Slutt å mase med gammeldagse forestillinger om kunstens frihet og åndsliv og slikt! Gled dere over at dere er gjennombrandede produkt i det nye femte samfunnet, både dere selv og bøkene deres. Men noen av oss nekter å rope hurra for kunstens død. Ja, vi er gammeldagse og minner om at selv om du kan kjøpe en bok i en bokhandel, er ikke boken en vare for det. Meningen med boken er ikke salget, men tankene inne i boken. Disse tankene er ikke varer. De tilegner man seg like godt enten man har kjøpt boken, eller har lånt den hos en venn eller på biblioteket. Hensikten med en bok er tanker! Og tanken er fri. Ja, den er det. Og det er derfor dette merkevaresnakket er farlig. Det er farlig fordi det handler om å begrense tankenes frihet. Men bedriftsøkonomene synger nok lovsang i glede. De har lenge nok syntes det var en skam at det fantes noe i verden som ikke kunne måles i penger, at noe kunne være hevet over bunnlinjenes lov, at det fantes noe noe viktig til og med som man ikke kunne tjene penger på. Denne kampen om språket foregår overalt i samfunnet. Ordene vi bruker er ikke nøytrale. Merkevarebygging? Nei, takk! CARL MORTEN AMUNDSEN Foto: Arild Moen 11

11 Fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund startet med en vill idé, som initiativtakerne egentlig ikke trodde helt på selv. Men det var i begynnelsen, lenge før de hadde begeistret festivalgjester. Der himmelen danser Foto: DMR Tekst: Ingrid Kvande øyeblikkets mestere: Morten Krogvold og Ole Gunnar Solskjær. Foto: Wigdis Wollan. I startgropa: Ann Olaug Slatlem, Mariëtte Glas-Albers og Britt Valderhaug Tyrholm har startet forberedelsene til årets festival. Foto: Ingrid Kvande Når kampen er ferdig kan jeg ikke si: Uff, jeg skulle gjort det. Og han kan ikke si: Uff, jeg skulle tatt bildet da. Han må ta det der og da. Slik sammenligner en av Kristiansunds store sønner, Ole Gunnar Solskjær, fotball og fotografi i samtale med fotograf Morten Krogvold. Vil skape øyeblikk Både fotballspillere og fotografier må fange øyeblikkene, og fotofestivalen Nordic Light vil skape øyeblikk. Vi vil få folk til å bli begeistret, provosert eller irritert vi vil få fram reaksjoner, sier Britt Valderhaug Tyrholm, daglig leder i Nordic Light Internasjonal fotofestival i Kristiansund. Fotofestivalen er ikke bare for fotografer, den er for alle nysgjerrige, for dem som har lyst til å oppleve annerledes fotografi, som vil se hvordan andre jobber, og høre historiene de forteller, fortsetter hun. Tilfeldig start Morten Krogvold er kunstnerisk leder i Nordic Light, som ble arrangert for første gang i august i fjor. Ideen ble unnfanget tre år tidligere, da landsmøtet i Norsk Selskap for Fotografi var lagt til Kristiansund. Foreningen hadde 75-års jubileum, og Britt Valderhaug Tyrholm gikk inn i styret. Alltid blir det så mye organisering av det når jeg har en hobby, sukket det nyvalgte styremedlemmet litt for høyt. Herlighet, du kan vel lage fotofestival, svarte Lars Liabø. Slik ble Liabø pappa til ideen, og han er i dag styreleder i foto- festivalen. Det er ok dersom Morten Krogvold sier det er ok, repliserte Valderhaug Tyrholm. Langt ut på kvelden under landsmøtet fortalte Krogvold med stort engasjement at det skulle arrangeres en fotofestival i Kristiansund. I ettertid har Krogvold innrømmet at han var så rask med å si ja fordi han var sikker på at dette ikke kom til å bli noe av. Men der tok han altså feil. Vellykket festival Ca personer besøkte Nordic Light i fjor. Festivalen bød på 80 arrangementer og 15 utstillinger i løpet av ni flotte høstdager. Den anerkjente krigsfotografen James Nachtwey var en av de mange trekkplastrene. Halvparten av festivaldeltakerne besøkte utstillingene, mens like mange deltok på foredrag, kinoforestillinger, diverse workshops og arrangementene ansikt til ansikt. Det var en vellykket festival på alle måter, vi hadde fenomenalt vær, og publikum hadde oppfattet at dette ikke bare var for de genuint fotointeresserte, men for folk flest. Det viste seg også at vi fikk mye større oppslutning enn hva forhåndssalget skulle tilsi, billettsalget tok av når det nærmet seg. Tilbakemeldingene fra besøkende og fotografene var at dette var seriøst, hadde høyt nivå og stor bredde, noe vi selvfølgelig er svært fornøyde med, sier Valderhaug Tyrholm. Skiftende skydekke Fotografering er verdens nest største hobby, og for de store fotografene er vår del av verden 12

12 Circumcisions Foto: Matt Mahurin Jens Johannessen Foto: Rolf M. Aagaard Ibsens Hedda Foto: Morten Krogvold Roma-bandet Stjerner fra Sør Foto: Per-Anders Rosenkvist faktisk ganske eksotisk. De sier at lyset er spesielt, at det er mer levende, sier Valderhaug Tyrholm. Og sannelig skryter de av det skiftende skydekket som nordmøringene kan irritere seg over mang en sommerdag også. Fotografene som bidro på festivalen i fjor mente at vi er velsignet med en himmel som danser. Dermed er det kanskje ikke så dumt å legge en fotofestival nettopp til Kristiansund. Tradisjoner I ettertid har arrangørene funnet flere gode grunner som gjør det legitimt å arrangere fotofestival i nordmørshovedstaden. Byen har nemlig gode tradisjoner for fotografering. For ca. 100 år siden var det mange rike mennesker i Kristiansund, og det var vanlig å gå til fotografen. Dermed ble foto en levevei for mange, og man har blant annet funnet ut at det var tre kvinnelige profesjonelle fotografer i byen. Det heter seg også at forfatteren Knut Hamsun er foreviget i Kristiansund. Han bodde i byen fra januar til mai i 1892, samme år som han utga romanen Mysterier. Festivalen som fyrtårn Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylke er de største enkeltaksjonærene i Nordic Light, og sammen med investorer fra lokalt næringsliv vil de skape et kraftsenter for fotokunst og fotografi, der fotofestivalen Nordic Light er fyrtårnet. Vi skal nå både profesjonelle og amatører, og bidra til å sette Nordmøre og Norge på verdenskartet, sier festivallederen ambisiøst. I tillegg håper vi å skape aktivitet også utover selve festivalen, og allerede nå ser vi resultater av det. Blant annet ble det arrangert workshop på Smøla i mars, der fotografering av havørner var tema. Arrangementet var fulltegnet allerede før det var annonsert, av deltakere mellom 20 og 82 år. Frivillighet Å drive festival krever mye arbeid, og fra 1. juni i år vil det være 2,5 stilling tilknyttet fotofestivalen. Foruten Britt Valderhaug Tyrholm som daglig leder, er Mariëtte Glas-Albers prosjektmedarbeider og Ann Olaug Slatlem prosjektkonsulent. Slatlem var med også i fjor, da som en av de rundt 150 frivillige. De frivillige spiller en svært viktig rolle, for uten engasjement fra byens befolkning går det ikke. Når lokalbefolkningen tar ideen til sitt hjerte og blir ambassadører det er da det blir festival, sier Valderhaug Tyrholm. I Kristiansund stod de frivillige på sent og tidlig, og de ca. 30 vipgjestene var positivt overrasket over mottakelsen, og apparatet som stod klart da de ankom byen. Påkobling Tilbake til Solskjærs sammenligning om foto og fotball: Når fotografen og fotballspilleren har fanget det riktige øyeblikket lar vi oss bevege, ved jubelscener på Old Trafford, eller i beundring over det gode bildet. Og bevegelse er stikkordet for fotofestivalen, for som kunstnerisk leder i Nordic Light, Morten Krogvold, sier det: folk trenger ikke avkobling, men påkobling. Fra 24. august - 1. september 2007 kan man koble seg på årets fotofestival. Spinrace torn faces Foto: Matt Mahurin Nightstory Glamour Foto: Cathrine Wessel 13

13 I Møre og Romsdal er andelen fylkespolitikere i alderen år hele 62 %. Gjennomsnittet for resten av landet er 43 %. Hvorfor er det slik, hva gjør det med den politiske dagsorden, og hvordan er det å være ungdomspolitiker i et slikt miljø? Må være mer enn staffasje Tekst: Terje Heggem Førsteamanuensis og dr. polit. Beinta í Jákupsstovu Satser partiene på ungdommene eller opptrer ungdomspolitikere bare som staffasje? Spørsmålet stilles av førsteamanuensis og dr. polit. Beinta í Jákupsstovu ved Høgskolen i Molde. Gjennom flere år har hun studert rekruttering til lokalpolitikken. Jákupsstovu mener at hvis et parti virkelig satser på en ung politiker, vil dette vise seg på flere måter: Ungdommen vil være synlig i valgmaterialet, får taletid og mulighet til å representere partiet, får hjelp og oppfølging av erfarne politikere i forhold til utforming av innlegg, og de etablerte politikerne er villige til å innta en mentor-rolle i forhold til de unge. Eller for å si det enkelt; de sørger for at ungdom blir valgt! Erfarne politikere må være villig til å dyrke fram ungdommen i politikken. Det er ikke nok at de unge selv vil. Ungdom er engasjerte Men vil egentlig ungdommen? Er de ikke passive og uinteresserte? Nei, forskningsfunn viser tvert imot at unge har et stort og brennende engasjement, og gjerne vil være med på å påvirke politikkutformingen. Men deres engasjement kanaliseres ikke alltid inn i partipolitikken. Nå er det en del ungdommer som er villige til å stå på partilistene. Da er problemet blant annet mangel på innsikt i forhold til hvordan de kan komme seg i posisjon. Ungdommene er ofte dårlig organisert i forhold til å fremme sine interesser og verdier. Dette er selvsagt delvis de unges egen skyld, men jeg synes også at ungdom må få kunnskap om hvordan deres representanter kan bli valgt. Fylkestinget kvinnevennlig Så systemet er i seg selv konserverende? Ja, i en viss grad. For at en ny kandidat skal få plass, må det være en som ikke gjenvelges. Dette er tydeliggjort i fylkestingene, hvor kvinneandelen er betydelig bedre enn i kommunestyrene og Stortinget. Dette skyldes at kvinnenes kamp for å bli bedre representert kom samtidig med innføring av direktevalg til fylkestingene, sier Jákupsstovu, og peker på at endringer kan ta tid. Å bli direkte valgt inn ved første forsøk er ikke enkelt, og et første steg er kanskje å få møte som varerepresentant av og til. Det kan være et forsiktig trappetrinn i en politisk karriere. Det er nemlig en klar tendens til at velgerne foretrekker kjente politikere i stedet for nye. Stem med SMS Konkrete tiltak for å få økt ung deltagelse kan være plassering av stemmeurner ved de Aldersfordeling Møre og Romsdals fylkesting etter valget i 2003 Aldersfordeling Møre og Romsdals fylkesting etter valget i 2003, prosent videregående skolene, opplæring i kumulering og å spre kunnskap om effekten av felles stemmeadferd ved å støtte samme kandidat. På sikt kan det bli aktuelt å innføre elektronisk stemmegivning kanskje på SMS, forteller Jákupsstovu. Men en enslig ungdomspolitiker er ikke nok. For at ungdomspolitikerne ikke skal fremstå som maskoter i den politiske hverdagen, må flere velges inn. Først når flere ungdomspolitikere jobber tett sammen i de politiske fora, vil vi kunne oppleve at de kommer noen vei med sakene de virkelig brenner for, sier førsteamanuensisen ved Høgskolen i Molde. Ungdom er fremtiden Hvilke saksområder mener du ungdom bør fronte? Innen fylkespolitikken er det nok særlig miljøpolitikk, skoletilbudet på videregående nivå, deler av samferdselspolitikken eksempelvis kollektivtransport, og kulturpolitikk. Det som er sikkert er, at skal vårt fylke og våre kommuner bli attraktive for ungdom i fremtida, må ungdommen komme til orde også i de politiske organ, konkluderer Beinta í Jákupsstovu. Aldersfordeling fylkestingene i hele landet etter valget i 2003, prosent Prosentdifferanse Møre og Romsdal i forhold til gjennomsnitt for hele landet Inntil 29 år 1 2,1 14,8 12,7 (f eller yngre) år 7 14,9 14,3 + 0, år 10 21,3 26,9 5, år 22 46,8 32,6 + 14, år 7 14,9 10,4 + 4,5 70 år eller eldre 0 1,0 1,0 I alt ,0 100,0 15

14 Fire unge valget er ditt Tekst: Ove Rødal Foto: Fred Jonny Hammerø Ungdomspolitikernes kamp for økt innflytelse bærer frukter. Gutter og jenter på veg inn i voksenlivet er ikke lenger listefyll foran fylkestingsvalget. Parti etter parti har skjønt at de unge må få økt politisk handlingsrom. Aparna Meghare (H), Sissel Larsen (A), Fride Sortehaug (V) og Agnes Walton (SV) er under videregående utdanning og listekandidater med litt ulik sjanse for å bli valgt inn på fast plass i fylkestinget. En ting er de enige om; fylkestinget er en spennende arena, med konkrete saker som angår mange, ikke minst ungdom, og hvor man får oppleve at vedtak får stor betydning. Men det trengs i følge kvartetten flere unge, motiverte politikere som kan svekke gubbeveldet i fylkestinget. Fokus må endres fra grusveger på Smøla til gratis skolebøker, miljøpolitikk og bedre vilkår og tilbud for ungdom på et bredt felt. Partilistene denne gang har flere ungdommer med enn før. Vi sitter midt oppe i de sakene som angår ungdom, og har noe å bidra med, mener de fire ungdomspolitikerne, som heller ikke er i tvil om at de unges politiske engasjement for øyeblikket har en blomstringstid både til høyre og venstre. Gass Langt mer støy blir det når de utdyper sitt syn på utbygging av gasskraftverk i fylket. Konklusjonen er at alle ser behovet for gasskraftverk i Norge før eller siden i stedet for at all gass sendes til England og forurensende kraftproduksjon der. Rensenivå og rense-tidspunkt er 16

15 TALENTer: Fra v.: Sissel Larsen, Aparna Meghare, Fride Sortehaug og Agnes Walton. stridspunktet. Agnes Walton mener likevel at politikerne er blitt ekstremt gass-kåte og hevder at en full modernisering av dagens vannkraftverk med ny turbin-teknologi kan løse mye av energikrisen og skape nye, permanente arbeidsplasser. FrP får stempelet ikke miljøparti, og Høyre levnes heller ikke den helt store miljø-æren hos kvartetten. Men ifølge Aparna Meghare, med sans for thorium som energiløser, kommer det mange miljø-godbiter fra Høyre framover Ulike valg Vi er unge og ser sakene fra en helt annen synsvinkel enn de eldre, mener Sissel Larsen, 19 år. Hun er på 9. plass på Arbeiderpartiets liste, og regner med å få plass i fylkestinget. Til høsten skal Sissel Larsen satse på studier. Men fagområde er foreløpig i det blå Aparna Meghare, Averøy-jente med indisk blod i årene, har ikke håp om fast plass som nummer 15 på lista. En annen ungdomskandidat, Svein Helge Hanken, er på 5. plass og sikret fylkestingsplass. Det ville sannsynligvis ikke blitt mange møtene på Aparna uansett. Hun har som så mange unge jenter i Møre og Romsdal planer om å reise bort langt bort for å ta utdanning. Medisinstudier i Ungarn vil etter planen være i fokus i årene framover, med økt kunnskap om nyregrus framfor veg med grus. Agnes Walton fra Volda (5. plass) har helt andre planer. Den energiske norsk-britiske 18- åringen vil prøve seg i et mandig yrke og være med en Vartdal-båt for å jakte de store rekene ved Grønland. Fride Sortehaug (4. plass) er atypisk for unge jenter og vil bli værende i Ålesund for å jobbe. Avhengig av hvordan det går med politikken, kan det også bli ett års opphold i Afrika. Tidlig engasjert Hvorfor begynte dere med politikk, arv og miljø? Ja, jeg er sikkert påvirket av min far. Men jeg synes også det er viktig å jobbe med politikk. Det er så mye som opprører meg, så mye jeg brenner for og vil ha annerledes. Man får til noe ved å drive politikk, sier Larsen. Hun meldte seg inn i AUF som 14-åring. Aparna Meghare ble påvirket av foreldre som var selvstendig næringsdrivende, og ble tidlig interessert i Unge Høyre. Men det fantes ikke noe lokallag på Averøy, så hun var med å vekke til live et sovende lokallag i Kristiansund da hun begynte på videregående skole i byen. Etter hvert ble det mer verv og mer ansvar. Det er artig på holde på, og jeg møter folk fra hele landet, sier hun. Inntrykket fra sterke nyhetsbilder i TV-ruta fikk fram idealismen hos Fride Sortehaug, og resultatet ble engasjement i Amnesty og Natur og Ungdom, organisasjoner som presser politikerne. En tur til Hvite-Russland, der hun fikk kjenne diktaturet på kroppen og å bli jaget av KGB, forsterket ønsket om å være med politisk for å påvirke folks holdninger. Et halvt års opphold i Jordan, og pendling mellom Volda og Jordan, gjorde stort inntrykk på Agnes Walton i årsalderen. En palestinsk flyktningsleir lå i nabolaget. Siden Volda etter Waltons mening er en SVplass for unge fra 9. klasse, var det ikke unaturlig at hun ble med der. Da Irak-krigen begynte meldte den unge jenta seg inn i partiet. Bedre tilbud Hvilke tiltak må gjennomføres for å få unge som har fått seg utdanningsbakgrunn andre steder til å vende tilbake til Møre og Romsdal? Vi er et fylke i vekst og må ta vare på framgangen. Da må vi ha attraktive utdanningstilbud i fylket; mer enn sykepleie og statsvitenskap som mange andre steder også har. I Kristiansund har vi petroleumslogistikk, et attraktivt studium i en oljeby. Vi må ta vare på de ressursene fylket har og utnytte det til noe positivt, Sissel Larsen. Det er viktig med et godt kulturtilbud, for unge har lyst til å gå ut og ha det artig. Det er veldig lite i dag, ikke minst for aldersgruppen 20 til 30 år, sier Aparna Meghare og trekker fram Molde som et ferskt eksempel på en fryktelig by for ungdom, med lite å ta seg til. Hun tror også bedre studietilbud vil gjøre at mange lar være å flytte fra fylket. Fride Sortehaug påpeker at det er viktig på å etablere et universitet i Møre og Romsdal og da med Ålesund som sete for en slik satsing. Et ungdomshus i Ålesund betyr også mye i en by som har lite kulturtilbud for de unge mellom 15 og 30 år. Forbilder Hvem har dere som politiske forbilder? Jens Stoltenberg, kommer det kontant fra AUF-er Sissel Larsen. Andre favoritter er Jonas Gahr Støre og Hillary Clinton. Hva med folk fra andre partier? Jeg synes Olaf Thommesen er flink, det samme er Åslaug Haga. Aparna Meghare har Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen på topp på sin favorittliste. Han er veldig flink, mener 18-åringen fra Averøy. Men hun har også stor sans for Jonas Gahr Støre. Han er dyktig til å være Arbeiderparti-mann, sier hun og vekker allmenn latter! Siv Jensen trekkes også fram for sin evne til å overtale andre, selv om Aparna ikke er enig med det hun står for. Venstre-leder i Oslo, Ola Elvestuen, er førstevalget til Fride Sortehaug. Hun har også bare godord å si om Gro Harlem Brundtland, den første politikeren hun ble kjent med og som har gjort mye for landet. Agnes Walton synes Stortings-representant Siri Hall Arnøy er både kul og modig. Jeg har kjent henne lenge gjennom SU og SV. Hun er én av to lesbiske på Stortinget, sammen med Anne Tretteberg fra AUF. Jeg er også veldig glad i Kristin Halvorsen, hun har god kontakt på alle nivå i partiet, også med lillebroren min, smiler Volda-jenta. 18-åringen synes også Carl I. Hagen er skremmende flink, retorisk er han et ekstremt talent. Men hennes stemme får han aldri! 17

16 Som seksåring drømte Jorunn Heggdal (42) om to ting: Å bli enten skuespiller eller mannekeng. Hun ble ingen av delene. Hun ble heller en erfaren klesdesigner med egen kolleksjon, LOS. Kystdesigneren Tekst og foto: Ove Helset Mye av grunnlaget og interessen for design ble nok lagt i kjedelige timer på gymnaset i Molde, der tiden ofte heller ble brukt til å skrible og tegne klær og ansikter og modeller i skolebøkene, enn å følge med, ler otrøyingen Jorunn Heggdal, og kikker ut over en regntung Aker Brygge på tampen av en snøfattig vinter i Oslo. Værtypen er kjent fra hjemtraktene. Nå er Jorunn en svært erfaren motedesigner. Fartstiden startet med noen søvnige ukers sying av passepoilerte innerlommer på dressjakker hos Høvding Konfeksjon i Molde, via å sette et sterkt personlig preg som designansvarlig på Bik Boks kolleksjon tidlig på nittitallet. I mellomtiden har hun tatt utdanning i Molde og London, og hatt jobber både i New York og hos Kjell Torsheim i Oslo, houte couture-designer, kjent for blant annet å tekkes kongelig kjolesmak. God ballast fra Kviltorp og Romsdal Jeg startet karrieren min litt omvendt, og tok gymnaset først, og hoppet deretter over til grunnkurset tegning, form og farge med søm på Kviltorp videregående. Dette likte Jorunn godt, og hun ønsket å fortsette på konfeksjonsassistentlinja på Romsdal videregående, men fikk ikke plass. I følge opptakskravene, gav ikke grunnfaget fra Kviltorp tilstrekkelig ballast for å følge faget. Dette var selvfølgelig veldig irriteren- 20

17 de, men en måned etter skolestart, mens jeg satt og sydde innerlommer på Høvding Konfeksjon, fikk jeg vite at det var en ledig plass på linjen. Jeg ringte til faglærer Kjell Bruaseth og fikk under sterk tvil begynne på eget ansvar, ettersom jeg lå så langt etter, ler Jorunn. Hun gikk forøvrig ut av skolen med gode karakterer og med et godt grunnlag. Jeg lærte mye dette året, og kanskje spesielt takket være nettopp Kjell Bruaseth, som var en stor inspirasjonskilde. Storm i kastene Fylkesmagasinet Spor møter Jorunn på Aker Brygge. Det er senvinter, og snøen som aldri kom har gått over til regn av typen hun kjenner fra Nord-Heggdal på Otrøya. Det regner sidelengs og det er surt og kaldt. Utenfor kafévinduet springer mennesker travelt rundt med vrengte paraplyer, småsko og upraktiske klær. Jorunn er nå bosatt på Ås i Akershus, et stormkast fra Oslo. Der bor hun med skuespillermannen Buntu Pupa fra Sør-Afrika, og deres to barn. Dagjobben har hun i Oslo, hvor hun designer undertøy og småplagg for dame, herre og barn for merket Pierre Robert og LaMote. Cloud Nine Nå har Jorunn egen kolleksjon. LOS-kolleksjonen er røff, tøff og maskulin, men samtidig også svært feminin. Inspirasjonen er hentet fra kystkulturen og den spennende historien om losyrket langs norskekysten. Vi er veldig opptatt av kystkultur. Det er kanskje ikke så rart. Jeg kommer fra ei lita øy, og min bestefar hadde fiskebåt som han dro på Lofotfiske med. Dessuten er historien om losene langs norskekysten veldig interessant, og det er dette som er bakteppet for alt vi gjør. Vi er henne selv og kompanjongen Rita Schäffer. De møttes da de jobbet i Bik Bok, og har holdt sammen som frilansdesignere siden da. Det var sammen med Rita at designstudioet Cloud Nine og kolleksjonen LOS ble grunnlagt. Solid designkonsept Det som er spesielt med oss og med LOSkolleksjonen, er at klærne har høy grad av gjenkjennelighet. Vi har en idé som ligger i bunn og som preger klærne i stor grad, uavhengig av årets trender og farger. Vi bruker røffe grafiske trykk, maljer, seilduk, forteller hun, og understreker: Vi ønsker ikke den typisk pene seilerlooken. Vi har et røft uttrykk; gutta skal være hardbarka maskuline. Jentene skal være røffe, men likevel feminine. Hun forteller videre at de går grundig til verks, og legger ikke skjul på at de ønsker å skape interesse for kystkulturen og spesielt losens tøffe hverdag. Jorunn blir merkbart ivrig og engasjert når hun forteller historier fra gamle dager, da losyrket ofte var en attåtnæring for bøndene langs kysten. Dette var før losvesenet ble organisert slik vi kjenner det i dag. Og da satt de der og speidet etter båter på hver sin knaus, og kapprodde ut til båtene som dukket opp for å kapre oppdraget. På den tiden var det også kvinnelige loser, forteller hun, mens hun plasserer hundrevis av bilder på kafébordet. Har jobbet hardt Jorunn og Rita har jobbet hardt. Våren 2006 presenterte de sin første kolleksjon på markedet. Dette skjedde på CPH Vision i København en anerkjent, innovativ og ganske hot messe, hvor markedet gjør sine innkjøp og designere får inspirasjon og kanskje stjeler en og annen idé. Vi var faktisk ikke klar over hvor anerkjent denne messen er, og det er mange som står i kø i årevis for å få stand-plass. Vi klarte å komme inn på første forsøk, noe vi er veldig stolte av, smiler Jorunn. Særlig er de stolte av å ha klart å bygge opp LOS-konseptet på kveldstid, mens de hele tiden har vært engasjert i andre designerjobber. Dessuten er konseptet kommet på plass uten at de har tatt opp lån. Jorunn legger ikke skjul på at det har vært jobbet hardt og målrettet. Nå drømmer de om å få til en organisasjon der andre kan ta seg av blant annet drift og salg, slik at de selv kan konsentrere seg om design og produktutvikling. Vi er verdt millioner! Jeg må si at jeg har stor tro på LOS-konseptet. Både Rita og jeg er erfarne designere. Vi vet hva vi gjør og vi vet at substans og innhold er viktig i design. Vi bygger kolleksjonen vår på en ekte og sann historie. Forskning innen trendprognose viser at det som skiller gode konsepter fra dårlige er nettopp dette. Forbrukeren ønsker ekthet og varighet. Vi er veldig opptatt av å innfri akkurat på dette punktet, sier Jorunn selvsikkert. Hun er over 100 prosent sikkert på at LOSkonseptet er verdt millioner av kroner. Jeg mener, bare se på hva vi har klart å gjøre med LOS bare fram til i dag. Tenk om vi kunne få et profesjonelt apparat rundt oss. Tenk deg hva vi kan oppnå om vi får konsentrere oss om det vi virkelig kan, nemlig å designe klær, drømmer Jorunn og smiler overbevisende. Viser vei: LOS-designer Jorunn Heggdal 21

18 på besøk: Skoleklasse frå Valsøyfjord barne- og ungdomsskule på Smøla. Foto: Magne Gjemnes. Realfag i vinden! Illustrasjonsfoto Tekst: Ingrid Kvande Forelesingar, prosjektarbeid og friske fritidsaktivitetar står på programmet når det blir arrangert sommarleir for ungdom på Smøla. For å auke interessa og kunnskapen omkring realfag, energi og spesielt vindkraft, blir det i år arrangert sommarleir på Smøla. Ungdom frå heile landet med interesse for naturfag og matematikk, skal tilbringe fem dagar på øya som blant anna er kjent for sin store vindmøllepark den største i Europa på land. I løpet av eitt år med normale vindforhold produserer dei 68 vindmøllene på Smøla 450 GWh, som tilsvarer det gjennomsnittlege kraftforbruket til norske husstandar. Klimaendringar Energi- og miljøutfordringane står i kø i åra som kjem. Berre i Møre og Romsdal ser det ut til å bli eit kraftig energiunderskot om nokre få år, noko som er eit trugsmål for både bebuarar og den kraftkrevjande industrien. Samtidig er miljøspørsmålet ei heit sak. I sin siste rapport finn FNs klimapanel det svært sannsynleg at mesteparten av dei observerte endringane i det globale klimasystemet dei siste 50 åra er menneskeskapte. Panelet fryktar at temperaturen på jorda vil stige med opptil seks gradar innan utgangen av dette hundreåret om vi ikkje reduserer utsleppa frå fossilt brensel, CO2. Ei temperaturstigning på seks grader vil føre til dramatiske konsekvensar, mellom anna vil store landområde bli lagt under vatn. Desse funna har sett fart i miljødiskusjonane, og ein ser at ein er tvungen til å tenkje nye løysingar. Ein må utvikle ny teknologi for å auke effekten på dei energikjeldene som finst i dag, for å handtere CO2, og ein må skunde på utviklinga av nye fornybare energikjelder. Fornybar energi Sommarleiren er eit ledd i det siste. Under opphaldet på Smøla skal elevane lære meir om vindenergi og bærekraftig energiframtid. At dei har naturfag- og mattekunnskap er viktig, for ein ser at det er nødvendig med kompetanse innan realfag for å løyse energi- og miljøproblema. Realfag har vore forsømt i dei siste åra, men no ser det ut til å snu i Møre og Romsdal. Av dei elevane som har valt studiespesialisering for vidaregåande trinn to frå hausten, har heile 660 valt realfag. Det er tydeleg at fokuset på mangelen på ingeniørar og realfagkompetanse har virka, og eg håpar at gjennomføringa også blir god, seier Einar Oterholm. Han er prosjektleiar for Energiregion Møre, og har sjølv vore lærar i mange år. Saman med Smøla kommune, Nordmøre Energiverk, Statkraft og Energibedriftenes landsforening er programmet Energiregion Møre i Møre og Romsdal fylke arrangør av sommarleiren. Inspirerande undervisning Oterholm seier dei arrangerer denne leiren av minst to grunnar. Vi vil byggje opp eit kompetansemiljø innan vindenergi på Smøla, og vi vil inspirere skoleelevar til å ville vite meir om vindenergi, ved å tilby inspirerande undervisning. Opplæringa skal vere av skikkeleg kvalitet, samtidig som ho er spenstig og tenner elevane. Forhåpentlegvis vil det breie om seg slik at det dryp litt på skolen også, seier Oterholm. Fagleg og sosialt Forutan det faglege skal sommarleiren vere ein møtestad som gir elevane eit triveleg sommarminne. Vi har fått tak i fleire foredragshaldarar som kjem på kveldstid, seier Einar Wikan. Han er dagleg leiar i Smøla Næringskontor, og er ansvarleg for den sosiale delen av sommarleiren. Blant anna skal vi til Tahitifestivalen i Kristiansund, og dei tidlegare langrennstoppane som no har engasjert seg i klimakampanjen, Hvit vinter, kjem og fortel om prosjektet sitt. Elevane skal også få prøve seg på fysiske aktivitetar i den vakre naturen. Ungdomane vil få ei forfriskande veke på Smøla, trur Wikan. Lyst til å søke? 23

19 Sinnssyke muligheter Terje Håkonsen er imponert over romsdalsalpene, men han ser utviklingsmuligheter i forhold til tilgjengelighet. Tekst: Ingrid Kvande Vi har kjørt i Romsdalen i tre dager. Forholdene har ikke vært 100 % topp sterk vind har skapt skavler, og snøen veksler mellom å være hard og myk. Det er ikke lett å kjøre bra da, og dårlig kjøring egner seg ikke på film. Derfor kommer jeg til å stikke oppover igjen når forholdene blir gode, det kan bli om fire dager eller fire uker. Terje Håkonsen vet ikke helt. Beste sportsklipp Telemarkingen Terje Håkonsen begynte å kjøre snowboard da han var 13 år, og i år tjue år etter debuten satte han verdensrekord med et hopp på hele 9,8 meter i quarterpipe under konkurransen The Oakley Arctic Challenge, som han selv er initiativtaker til. I mars var de beste kjørerne fra The Oakley Arctic Challenge i Romsdalen for å lage skifilm, og det er ikke første gangen Håkonsen fester spektakulære snowboardbilder til filmrullen. Et klipp fra hans film First Descent, som hadde premiere i 2005, ble av avisen The Guardian kåret til beste sportsklipp på YouTube i fjor. Når bilder fra kjøring i romsdalsalpene kommer med i snowboardfilm, kan det med andre ord bety veldig bra markedsføring av regionen. Til denne filmen er livsstilsbiten veldig viktig, bekrefter Håkonsen. God reklame Reiselivsbedriften Classic Norway og Reiselivprogrammet i Møre og Romsdal fylke håper å se effekt av filmen i årene som kommer, derfor har de også gått tungt inn med økonomisk støtte til prosjektet. Dette er en unik mulighet til å vise fram Møre og Romsdal til en attraktiv målgruppe, og vi håper at det vil resultere i mange nye turister til vår region, sier Ingrid Sara Grimstad Amundsgård i Møre og Romsdal fylke. Terje Håkonsen og The Oakley Arctic Challenge er en merkevare i seg selv, og at de kommer hit til Romsdalen er et bevis på at området har gode kvaliteter. Det er ekstra hyggelig at vi fikk vist fram kontrastene i regionen; fra de høyeste fjellene til storhavet, sier Trond Jansen i Classic Norway. Det var Kjell Gjerde i Destinasjon Molde og Romsdal som først fikk henvendelse fra The Oakley Arctic Challenge, og han håper dette kan være starten på et langt og godt samarbeid. Sinnssykt bra muligheter her! Det er utfordrende nok her, det skal være visst, smiler Håkonsen. Det er som et mini- Alaska å regne. De som bor her er veldig heldige. Man har forskjellige typer snowboardere, vi har de urbane boarderne som kjører mye 24

20 Foto: Arild Moen, TINGH Forventningsfulle: Jake Blauvelt, Kevin Pearce og Terje Håkonsen klare for tur. på gelendere og lignende. Det er forskjellig stil på fjellfolk og dem. Det er flere ting å tenke på i fjellet, som beslutningen om hvor man skal gå opp, og hvor man skal kjøre ned. Dermed er det flere farer forbundet med fjellkjøring, men det gir forskjellig opplevelse også. På en dag i fjellet rekker en kanskje bare 2-3 turer, men en opplever likevel mer enn ved kjøring i trekk, mener Håkonsen. Utviklingsmuligheter Men Håkonsen er ikke negativ til heiser. Han har hørt om heisplanene i Eikesdalen, og mener det er en god idé. Mange, til og med i Norge, vet ikke om at vi har fjell som her i Romsdalen, nettopp på grunn av at det ikke er heiser. Sånn sett mener jeg godt det kan være heisanlegg oppi fjellene her, på lik linje med i Mellom- Europa, sier Håkonsen. Snowcat Han ser også utviklingsmuligheter på andre områder. Catoperation er det for eksempel ingen som har begynt med, det finnes det mye av i Canada. Ved en catoperation transporterer en tråkkemaskin ca. 12 personer om gangen opp til en hytte som fungerer som basecamp for fjellturer. Guidet av erfarne fjellfolk kan man nyte løssnøkjøring i fantastiske fjell, og trekke seg tilbake til hytta og spise god mat om kveldene. Det er eksklusivt, og ikke utbredt her, men det er det absolutt muligheter for, anbefaler telemarkingen. Benkesliter Ved siden av snowboard liker Håkonsen å spille 25

Møre og Romsdal er eitt av 19 fylke i Noreg budde det ca menneske her.

Møre og Romsdal er eitt av 19 fylke i Noreg budde det ca menneske her. Møre og Romsdal er eitt av 19 fylke i Noreg. 1.1.2012 budde det ca. 260.000 menneske her. Området har eksistert som administrativ eining i om lag 300 år. Ålesund, Molde og Kristiansund er dei største byane.

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Pål Farstad førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Stem

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylke

Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylke FYLKESREVISJONEN Engasjements- og eigarskapskontroll i Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal Fylke Rapport om Engasjements- og eigarskapskontroll Innleiing Kontrollutvalet har i sak Ko 21/08 vedtatt følgjande:

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet

Detaljer

Om informasjonsarbeidet

Om informasjonsarbeidet Om informasjonsarbeidet Informasjonstenesta skal ivareta informasjonsarbeidet, internt og eksternt Info forheld seg til fylkesdirektøren i faglege spørsmål Info er ei eining under administrasjonsavdelinga

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» MEDBORGERNOTAT #1 «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juli 17 Samarbeidspartia i norsk politikk

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon.

Monica Gjesdal Larsen. Kor mykje makt har partiet? Partiet er [] i regjering [x] i opposisjon. Faktablad for partiet Miljøpartiet Dei Grøne Fylt ut av Mathias Dette partiet får vanlegvis ca. 2.8% av stemmene ved stortingsval. [] kommunisme [x] sosialisme [] sosialdemokrati [] konservatisme [] liberalisme

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.04.2016 20874/2016 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 11.04.2016 Fylkestinget 11.04.2016 Resterande val til styrer Bakgrunn Viser til sak

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Jens O. Simensen. Veien videre. Mona & Dagfinn Enerly

Jens O. Simensen. Veien videre. Mona & Dagfinn Enerly Jens O. Simensen Veien videre Mona & Dagfinn Enerly Om forfatteren: JENS O SIMENSEN har vært I mediebransjen i mer enn 30 år. Han har skrevet ere teaterstykker og over 20 bøker. I 2005 utga han Godfotarven

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda

Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.03.2015 16254/2015 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 23.03.2015 Oppnemning av eksterne styremedlemer til Høgskolen i Volda Bakgrunn Gjennom

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL.

Gjemnes. Tingvoll. Aure. Averøy. Gjemnes RINDAL. Smøla. Smøla SUNND. Sunndal. Eide. Eide SMØLA. Kristiansund SUNNDAL TINGVOLL. SUNND Kristiansund Rindal Sunndal Tingvoll Gjemnes Aure SUNNDAL Kristiansund røy SURNADAL Eide Gjemnes RINDAL Gjemnes SMØLA Eide Aure Smøla Eide Tingvoll Smøla a SUNNDAL TINGVOLL Averøy Y Smøla NORDMØRSKONFERANSEN

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer