Søster Ieda med barn fra Mocimboa da Praia, Mosambique. Sr. Ieda Maria Tomazini (GENERAL RÅDET)

Transkript

1 St. Joseph Søstrene av Chambéry's Kongregasjon January - February F r a n s k - E n g e l s k - I t a l i e n s k - P o r t u g i s i s k - N O R S K O v e r s i k t HVORFOR VI GJØR DET VI GJØR En evigvarende utdanning i vår karisma side 2 IRLAND: Et kall til å leve Enheten side 3 Søster Ieda med barn fra Mocimboa da Praia, Mosambique En etisk livsstil: en holdning av kjærlighet og valg DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK: En engel velsigner Plzen side 5 LAGOA VERMELHA: Ferie prosjekt for misjonærer side 6 KINA: En stor velvilje overfor oss, Kinesiske søstre! side 6 DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK: Minnes en tid med forfølgelse side 7 Itiden 7. til 14. november besøkte søster Clementina og jeg våre misjonssøstre i Mocimboa da Praia, Mosambique. Kommuniteten består av fire søstre fra Brasil. De kommer fra provinsene Paraná, Porto Alegre, Lagoa Vermelha og Nord/Nordøst Regionene i Brasil. Ved å være blant befolkningen i landsbyen hjelper de med deltagelse i feiringer, de beveger seg blant de fattige, de ser de Små skolene og samtaler med noen av lærerne. Dette ga meg en stor kulturell forståelse av hvordan vi gradvis blir innlemmet. For meg var Sr. Ieda Maria Tomazini (GENERAL RÅDET) dette en av de sterkeste erfaringene dette året. Jeg ble rett og slett sjarmert av naturen, av melodien på Afrikanske sanger, over måten vi ble ønsket velkommen på av folket, deres ærbødighet og respekt og enkelhet. På den andre siden er moderniserings prosessen, åpenbar og synlig med åpning av veier og byggingen av forskjellige hus alle med forskjellige særpreg. Arbeiderne var mer forsettelse side 3 PACHMARHI: En feiring av utdannelse side 8 NORGE: Effektiv Apostolat, uansett alder side 9 PACHMARHI: Utfordringen til Tarumitra side 10 PAPUA NY-GUINEA: Håp og endring gjennom utdannelse side 11 USA: Å tyde tidens tegn, fører til en vanskelig beslutning side 12

2 2 HVORFOR VI GJØR DET VI GJØR En evigvarende utdanning i vår karisma Sr. Anais Luvison (LAGOA VERMELHA, BRASIL) I85 års alderen og med 65 års gudviet liv, føler jeg at vår karisma er meget verdifull og livsfremmede innen hele kongregasjonen. Den er godt forbundet med Gud og Evangeliet.. Den understreker den rette vei og setter i fokus i vårt daglige liv, de evangeliske råd: fattigdom, kyskhet og lydighet. Til stadighet har jeg pleiet dette forhold i min bønn og min forening med Gud i kontemplasjonen, I apostolatet er karismaen blitt konkret i Rettferdighet og Fredsarbeidet. Den er frukten av en dyp kjærlighet. I løpet av mitt liv var denne kjærligheten konkret i min oppgave i pleie av syke. Kjærlighet er gjensidig. Jeg arbeidet som pleie assistent, og jeg var alltid meget glad i pasientene, og jeg følte at jeg mottok, både takknemmelighet og kjærlighet fra dem. Jeg hadde min oppgave i forskjellige byer, i klinikker og hospitaler. Det var viktig for meg å være trofast i pleien av de syke uten å se på min personlige situasjon dersom jeg var trett, eller begrensete på andre måter. Jeg tok meg særlig av fødende kvinner og vaksinerte på steder som ingen andre ville gå til. I dag lever jeg i Lagoa Vermelha. Deler av min tid benytter jeg til å lage bleier som de fattige kan benytte seg av. Det er for meg å leve Enheten gitt i vennskap med familier og pasienter vi besøker. Kommunitetens engasjement overfor andre, erfaringer fra husarbeidet, og erfaringen om indre fred som vi møter i forhold til rettferdigheten, opplever vi kollektivt. I ordenslivet, er kjærligheten til Gud og kjærligheten til vår neste og oss selv vesentlig. Denne kjærligheten gjør oss fri og i stand til å tåle store tap, gjør oss åpne for Guds vilje. Dette setter meg i den tilstanden at jeg alltid må være åpen for å lære mer. Nye Helgener Sr. Henriette Deront (96) FRANKRIKE 13/12/2012 Sr. Joseph Marie Bornand (94) FRANKRIKE 28/12/2012 Sr. Andrea Tünte (82) DANMARK 05/01/2013 Sr. Zephira Lorandi (84) LAGOA VERMELHA 11/01/2013 Sr. Inês de Assis Primieri (77) PORTO ALEGRE 21/01/2013 Sr. Maria Hildegard Havers (89) NORGE 25/01/2013

3 Januar -Februar 3 fortsatt fra side en kompetente i å utforske rikdommer, som er et tegn på en begynnende sosial ulikhet. De fleste innfødte har nemlig uheldigvis ikke tilgang til rikdommer. Utnytting av resursene innebærer ikke alltid at det blir tatt vare på miljøet og de som bor der. Ved å kontemplere denne realiteten fikk meg til å tenke på et av emnene i vårt 2009 Generalkapittel,som talte om å kultivere en etisk livsstil, å konfrontere forbrukersamfunnet og alt som sårer menneskenes verdighet og skapelsens integritet. Er etisk livsstil noe vi som St. Josephsøstre bør vurdere for at vi kan være et tegn på Enhet. For å gi en enkel definisjon på Etikk, så er det alt som er moralsk korrekt. Etikk består av en rekke regler, prinsipper og bestemmelser som har som mål å definere handlinger og deres uttallige inter- relasjoner både personlige, sosiale, organisasjonsmessige, miljømessige og institusjonelle. Etikk eksisterer for å hjelpe mennesker til å bli mer moralske og mer verdige i egen utviklingsprosess. Etikk er i tillegg nødvendig fordi andre eksisterer, de ligner oss, Derfor er etikk en åndelig holdning som har sitt grunnlag i kjærlighet til menneskeheten, og til alle dem vi har relasjoner til. Det er det som kvalifiserer omsorgen, engasjementet og medansvaret i bevaringen av alt som fremmer en harmonisk sameksistens som er god og balansert for alle, Vi er ikke født etiske, vi lærer å bli det. På samme måte kan vi si at vi ikke er født for å gjøre innkjøp. Vi er lært opp til forbruk. Holdningen er lært og utviklet. Valget om å følge Jesus gjør en endring i livet og misjonen til etterfølgerne, de som velger å tjene menneskeheten og å forholde seg til skapelsen, Valget vi gjør for å leve en etisk livsstil har Jesus som sitt utgangspunkt. Han kaller oss, vier oss og sender oss ut for å være Enhetens tegn og nærvær i de ulike sosiale og kulturelle realiteter vi lever og virker i for menneskeheten. Vår Enhets Karisma tilskynder oss til å leve en enkel livsstil, i det vi etisk forkynner vår kjærlighet til menneskeheten og for alt som er relatert, omsorg, ærbødighet og respekt for at alle skal ha tilgang til livskvalitet. Å ta vare på livet av alt som er skapt og deres felles hjem for å sikre harmonisk rettferdig og broderlig sameksistens er å kultivere en etisk livsstil. Vi trenger ikke mange ting for å utvikle denne holdningen i oss selv og i dem vi er sendt til for å være et tegn på enhet.og fellesskap. Et kall til å leve Enheten Sr. Joan Margaret Kelly (IRLAND) Sr. Joan Margaret på jobb Den Internasjonale Eukaristi Kongressen 2012 var en stor begivenhet i Irland. Den forrige var 80 år tidligere i Grunnet urolige tider og de nylige skandalene som har rystet kirken, var det motstand og det var vanskelig for kirken å være vert for Kongressen. Imidlertid ble det besluttet å gå videre med planene som begynte to år tidligere. I løpet av to år forberedte alle bispedømmene i landet seg på begivenheten. Alle steder ble det forkynt med Kongress klokken, som reiste på kryss og tvers i Irland, til Roma og våre naboland. I hvert sogn ringte mange mennesker både unge og gamle, med bjellen,i kirkene, på gatene for å gjøre alle oppmerksomme på denne kommende store begivenheten. En pilegrimsvandring til syv kirker spredte seg rundt i Dublin by. Dette var en annen måte som mange forberedte seg på. Grupper fra ulike sogn gjorde pilegrimsferden sammen med sine prester i bønn for fornyelse av Kirken i Irland. Det å gå fra kirke til kirke tok tre timer inkludert bønn i hver og en. For meg var det bemerkelsesverdig at Kongressens tema var Eukaristien: enhet med Kristus og hverandre, en refleksjon over vår spiritualitet i dette året hvor vi feirer vårt 200 års jubileum. Åpnings seremonien var fantastisk, full av symboler på

4 4 vår Irske Katolske arv som går helt tilbake til Hl. Patric i Evangeliseringen av Irland ble fremført med Keltisk sang og dans. Vi ble minnet om folkets trofasthet i løpet av århundre med forfølgelser og martyrier. Et tidsmessig symbol var synlig med avdukingen av en sten med inskripsjonen av en bønn fra en av de overlevende fra misbruk i Kirken. Det var helt klart at Kirken i Irland lider, og står overfor mange og nye alvorlige utfordringer, den ukelange begivenheten var fylt med konferanser, bønner, workshops og stunder med katekese for unge og gamle. Mange konferanser og workshops ble Avslutnings seremonien holdt av berømte foredragsholdere både katolske og fra andre kristne denominasjoner, som arbeider med å utforske enhet og vår tids utfordringer for å leve et kristent liv. Mange ble overfylt, et tegn på en ekte sult etter åndelig næring blant folk. Det var fascinerende å observere unge katolikker og kristne fra andre tradisjoner forenes og utvekslet sine tros erfaringer på området satt av for ungdommen. Avslutnings seremonien fant sted i Croke Park, vår historiske fotball arena. Den ble forandret til en katedral i det fri som samlet entusiastiske pilegrimer. Vi kunne glede oss over det beste som finnes av keltisk musikk mens vi var der. Liturgien bar hele tiden et håpets tegn for fremtiden, Den var med på å samle trådene fra hele uken, som hadde fokus på reform og fornyelse. Vitnesbyrd om troen fra hele verden var meget dyp. En begivenhet som denne er kun mulig dersom tusen frivillige, jeg var en av dem, er virksomme under hele uken. Jeg var på post fra tidlig morgen til kveld ved å møte og hjelpe mennesker å finne veien til ulike begivenheter, på engelsk og fransk. Jeg var også tilstede under messefeiringene, katekesen og konferansene. Kongressen appellerte oss til å være engasjerte i å bygge en enhets Kirke, en kirke som står til tjeneste etter Jesu eksempel. Det var herlig å være med på det hele, og det var både en livgivende og uforglemmelig erfaring. Nye Medlemmer FØRSTE LØFTER 09 Februar 2013 Brasil Sr. Aline Tessaro (Lagoa Vermelha) Sr. Sula França (Nord/Nordøst Regionen) EVIGE LØFTER 02 Februar 2013 Lagoa Vermelha, Brasil Sr. Marlete Francisca Da Silva Unge menn bærer Kongressens ikoner

5 Januar -Februar 5 En engel velsigner Plzen Sr. Celine Kalathoor (DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK) En gang i året berømmer og belønner Plzen by et vanlig menneske som utfører sin oppgave på en spesiell måte. Byen plukker ut og velger personer som utfører karitativt arbeide for å bedre den sosiale, økonomiske og spirituelle situasjonen for personer med spesielle behov for pleie, tid og kjærlighet, dette gjelder særlig de eldre, de uføre og de som ingen bryr seg om. Disse personene blir utsmykket med tittelen Årets Engel. Englene er alle slags personer fra ulike samfunnslag og alders grupper. De kan være studenter, middelaldrende og eldre som gjør en frivillig innsats for medmennesker som er hjelpeløse. Englene bringer sol og glede i livene deres. November måned 2012,markerte et rødt brev en spesiell dag i CSJ misjonen i Plzen, Tsjekkia. S. Jaya Mathew, et medlem av CSJ kommuniteten, var utnevnt av Caritas som en av englene. Jaya har arbeidet som hjemmesykepleier under ledelsen av Caritas siden Daglig besøker hun omkring 12 pasienter. Jaya forlater huset kl om morgenen i sin lille røde bil. Hun kjører til pasientenes hjem rundt om i byen og kommer hjem ca, kl Jaya sørger for at de får sin medisin, tar blodtrykk, bandasjerer deres sår og gir dem mat. Mange av disse pasientene bor alene. I mange tilfeller er deres hovedsykdom ensomhet. De venter på Jaya, fordi ofte er Jaya den eneste personen som de ser i løpet av dagen. Deres barn og familier er ute og arbeider og har ingen tid til å besøke og ta seg av sine syke og eldre En gruppe med barn har et kulturelt innslag slektninger. Jayas hoved oppgave er å sørge for de medisinske behovene, men det som gjør Jaya annerledes fra andre sykepleiere, er at hun ved siden av den medisinske pleien også er oppmerksom på deres psykologiske og spirituelle velvære. Hun tar seg tid til å lytte til deres historier og hjelper dem til å gjenopprette deres tapte forhold til Gud og til familien. Hun kontakter prester når de har behov for å motta sakramenter. Kort sagt hun forener menneskene med Gud, og Gud med menneskene. Hun får dem til å føle seg viktig, ønsket og elsket. Ved å være i kontakt med Gud og familien, kan de leve lykkelige og dø i fred, verdighet og håp. Jayas hengivne innsats for de eldre og syke er blitt lagt merke til og snakket om blant folk. Derfor har hun fått tittelen Engel Sammen med kommuniteten ble Jaya invitert til kulturhuset, hvor byens Ordfører ga Jaya og flere andre som gjør lignende innsats en gave og et bevis hvor det står ENGEL Det var en middag, musikk, dans og andre kulturelle innslag organisert til ære for englene. Kommuniteten og venner var fylt med takknemlighet, glede og stolthet. Søster Jaya samtaler med kolleger under middagen Søster Jaya mottar utmerkelsen

6 6 Ferie prosjekt for misjonærer Jaqueline en postulant og søstrene Edilse og Deisi Misjons ferie er et misjons prosjekt i bispedømmet Chapacò, i San ta Katarina staten syd i Brasil. Prosjektet koordineres av Bispedømmets Misjons råd og av ungdomsgrupper, i samarbeid med andre instanser som den Katolske Kirken. Disse misjons prosjektene settes i verk første uken i januar måned hvert år. I Brasil er det ferietid for skolene og det meste av befolkningen. Hvert år er et sogn vert for Misjonen. I 2013 er Den Hellige Families Sogn, i den lille kommunen Sauda valgt. Møtene la vekt på refleksjon over viktigheten av å ta del i fellesskapet. Misjonen gikk inn for å ha utveksling over temaet kalt til tjeneste og mottoet: Jeg har gitt dere et eksempel, gå og gjør det samme. Ca. 150 misjonærer fra ulike sogn i bispedømmet og nærområdet blir ønsket velkommen av familier. Ved å besøke familier er deres oppgave å være et nærvær av håp og et vitnesbyrd om Evangeliet. de lytter, reflekterer, påkaller velsignelse, møter grupper (barn, unge mennesker, ektepar og eldre), samt feirer Eukaristien i 24 fellesskap. i Den Hellige Families Sogn. St. Josephsøstrenes kongregasjon var tilstede på Misjons opplegget hvor sr. Deisi Toniazzo og Edilse Bernadette Klein, postulanten Jaqueline Leit Dias. De forente sine krefter med teamene i fellesskap med andre misjonærer og ledere for å utvikle de foreslåtte aktivitetene. Erfaringene fra Ferie Misjonen gjorde stort inntrykk på alle misjonærene som følte seg tiltrukket av dele livet, kampene og drømmene til personene i Søster Deisi Toniazzo og Edilse Bernadette Klein (LAGOA VERMELHA, BRASIL) Den Hellige Families Sogn. Guds virke var åpenbar på steder. Det var viktig å låne øret og ha et åpent hjerte for å lytte tilhistoriene om Guds nærvær i livet og oppgavene til de tilstedeværende. Hver og en av personene som ønsket Ferie Misjonen velkommen var kilder til å gi Guds Kongedømme nytt liv ifølge Jesu Kristi eksempel. Et misjonstem på vei inn i kommunen En stor velvilje overfor oss, Kinesiske søstre! Sr. Limin (Maria Li) (SISTER OF SAINT JOSEPH OF THE DIOCESE OF YONGNIAN/HANDA, CHINA) Den 16. oktober 2012, var en stor nådens dag for St. Josephsøstrene fra Bispedømmet Yongnian/Handa i Kina. Full av forventninger ventet St.Joseph kommuniteten i via del Casaletto, Roma på ankomsten til de fire søstrene som skulle ta del i opplæringsprogrammet vedrørende gudviet liv, som Kinesiske søstre i Casaletto søstrene i den Italienske provinsen ville gi. Søstrene Hong Xia, Jing Fang, Yan Shwang

7 Januar -Februar 7 og Lima, kom fra et fjernt land og en helt annerledes kultur enn den vi har i Europa til en kommunitet som i stor glede ønsket dem velkommen. Det var allerede en søster som opprinnelig er kinesisk blant de italienske søstrene. Hun hadde avsluttet et teologisk kurs i Roma. Den søsteren sluttet seg til kommuniteten på Casaletto for å kunne være behjelpelig med oversettelser og muliggjøre kommunikasjonen. Søstrenes kom vel frem. Først og fremst vil de benytte betydelig tid til å lære Italiensk språk og kultur, dernest vil de engasjere seg i programmet som dekker teologien for et apostolisk religiøst liv, karismaens historie, spiritualitet, fellesliv og det viktig forholdet til Gud og med seg selv. Den første vanskeligheten som gruppen møtte var forholdet till maten. I Kina for eksempel spiser de aldri ost. En annen vanskelighet var språk studiene, fordi Kinesisk og Italiensk er meget forskjellig språk, både skriftlig og i uttale. Et annet utfordrende aspekt er prosessen i å tilpasse seg kulturelle forskjeller og en annen måte å tenke på. For søstrene og for alle mennesker i verden, er Roma en drøm, et Hellig Land. Et land med vitnesbyrdet til mange helliges liv og historie. Det å gå på hellig grunn er en erfaring som ord ikke kan gi uttrykk for. Det er i sannhet en gave fra Gud og til menneskene her og til verden. I løpet av disse to månedene har de allerede hatt anledning til å besøke flere historisk områder og kunnet fryde seg over troens ånd og vitnesbyrd om Evangeliet på steder som Tre Fontane hvor martyriet til den Hl. Paul fant sted. Det å besøke disse stedene inspirer hjertet og gir en ny stimulans til å leve ordenslivet, og følge de første kristnes eksempel. Minnes en tid med forfølgelse Sr. Gisela Heitz (DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK) Iseptember måned ble Museet for Isolasjon,Arrest og Integrasjon i Bila Voda, åpnet av kardinalen I Prague, Dominik Duka, Op. Han var selv et offer for kommunistisk forfølgelse. Dette museet, som er situert i den Silesianske byen Bila Voda (Hvitt Vann) ved den Polske grensen, holder minnet levende da alle religiøse, særlig kvinnelige ordenspersoner led under forfølgelse i det kommunistiske Czechoslovakia (CSSR). I 1950, ble alle mannlige og kvinnelige kommuniteter i Czechoslovakia bannlyste og sluttet å eksistere. De kommunistiske autoriteter bygget et sentralt mottagelses senter i Bila Voda hvor de samlet alle kvinnelige ordenspersoner fra hele landet. Helt fra 1950 frem til tidlig på 1990 tallet, var seksten ulike kvinnelige ordenssamfunn samlet i det som den gang var Czechoslovakia ( i dag den Tsjekkiske Republikk og Slovakia) i denne fjerne landsbyen. De fleste av søstrene ble anklaget å arbeide for statens oppløsning. Som straff ble de tvunget til hardt arbeid, under umenneskelige forhold, i tekstil fabrikker, på markene og i sosiale institusjoner. Mange av dem døde i Bila Voda. De er begravet på kirkegården som bærer vitnesbyrd om deres lidelser og dype tro. Museet gir de besøkende et bilde av livet til de fengslede ordenspersonene. Utstillingene er plassert i en av de opprinnelige bygningene som søstrene måtte oppholde seg i. Der kan vi se fotografier, så vel som bønnebøker, ordensdrakter og kors m.m. Kardinal Duka velsigner museet Mange ordenspersoner og prominente personer fra alle samfunns lag var tilstede under velsignelsen. Den ble etterfulgt av en Eukaristisk feiring i Visitasjons kirken. Aftenen avsluttet med en konsert. Dette museet kommer til å minne fremtidige generasjoner om grusomhetene som Kristi etterfølgere har vært utsatt for. Det var et levende vitnesbyrd til Jesu ord som gir følgende løfter: Dere skal få hundrefold igjen her i denne verden hjem, søsken og foreldre, barn og eiendommer, men også forfølgelser; og i den kommende verden det evige liv (Mk.10.30). En ustilling som viser innholdet i et av søstrenes rom i Bila Voda

8 8 En feiring av utdannelse Sr. Navya Neelam (PACHMARHI, INDIA) En avdeling under sport fremføringen Året markerer gulljubileet til Den høyere skolen i Sambalpur, Odisha (tidligere Orissa), India. Skolen fullfører nå det 50. året med en utmerket tjeneste til samfunnet. Vi St. Josephsøstre, ble en del av Sambalpurs historie i Den gang var Sambalpur kjent som et tilbakestående distrikt, særlig på områder som hadde med utdannelsen å gjøre. En engasjert liten utdannet gruppe av befolkningen, hadde et sterkt ønske og vekket opinionen blant folk. De så det var et behov for en skole som ble drevet etter et moderne mønster - en engelsk middelskole Det ble vevet mange tråder for å virkeliggjøre denne drømmen. En av hovedpersonene var hr. Banmali Babu som den gang var medlem av Lovforsamlingen. Han tok et hopp inn i det uvisse og begeistret folk til en utdannelse etter moderne prinsipper. Skolen har hatt en stor vekst fra begynnelsen av og er nå en etterspurt institusjon, St. Joseph klosterskole. en Engelsk middelskole, kan sammenlignes med sennepsfrøet er vokste til et gigantisk tre som gir skygge til de mange tusener elever som har gått der. I dag har skolen 2000 elever som fortsatt blomstrer og vokser under dens verge Tidligere elever er spredt langt av sted, de bærer med stolthet skolens merke og arbeider for å opplyse og gjøre verden til bedre og lysere. For å markere jubileet ble det organisert 3 dager med feiring i desember. Festen en åpnet med Lokale kvinner leder prosesjonen feiring av Eukaristien og ved å tenne jubileums lyset. Dette blir også gjort i Israel når lyden av bukkehornet markerer åpning av jubileet og forkynner for hele landet, det hellige ved dette historiske øyeblikket. I samarbeid med lokale kultur myndigheter hadde sognekvinnene stilt seg opp med sine kanner på hodet og danset etter stamme musikken og trommeslag. Toget ble fulgt av St. Josephsøstrene, hoved celebranten og prestene til alteret. Feiringen mintes også på særlig måte Hr. Banmali Babu som hadde medvirket til at søstrene kom til skolen. Mange tidligere elever var tilstede og fortalte sine historier og sine surseer. De bekreftet at det skyldtes utdanningen de hadde mottatt på skolen her tidligere. Ingen feiring kan være fullstendig uten sport. Elevene hadde sport oppvisning. Til tross for det vanlige regnværet, var alle energiske og deres entusiasme reflekterte oppdragelsens verdi, som fortsatt er levende ved St. Joseph klosterskole 50 år etter grunnleggelsen.

9 Januar -Februar 9 Effektiv Apostolat, uansett alder Sr. Marie-Kristin Riosianu (NORGE) Høy alder iblant de fleste søstre i den Norske provinsen har ikke minsket muligheten til å leve vår Karisma og å være engasjerte i Rettferdighet og Fredsarbeid med livsglede og energi. Provinsen består av 24 søstre, vi lever alle på samme område, men i to hus, et av husene er novisiatskommuniteten som består av seks noviser og en postulant samt tre profess søstre. Selv om søstrenes oppgaver er begrensete, men alle følger med i det som foregår i verden. De som har vanskeligheter med å komme seg ut, er ivrige avislesere og følger ivrig med på nyhetene på Radio og TV. En del av deres apostolat dreier seg om å be for elevene på St. Sunniva skole. Skolen ble grunnlagt av St. Josephsøstrene i 1865 og eies nå av Bispedømmet. Flere søstre besøker klassene og samtaler om hvordan vi kan bygge opp et rettferdig samfunn og viktigheten av å ta vare på skaperverket. Enhver understøtter personer i samfunnet og kommuniteten så langt de er i stand til det. De søstre som er i stand til å gå ut, besøker eldre ensomme personer, eller er med på å samle grupper av eldre og med innlegg, eller er et nærvær blant dem. En søster støtter narkoavhengige, med sitt lyttende nærvær. Andre besøker aldershjem, og noen er medlemmer av bønnegrupper og hjelper til med å ta vare på personer som ikke har noen familie i Norge. For de søstre som har vanskeligheter med å komme seg ut, benyttes telefonen som et viktig middel til å ha et nærvær. Ved siden av regelmessige telefon Sr. Erika, Edel, Ingrid Marie, Ruth og Veronica under rekreasjonen opprigninger, er de åpne for å ta imot anrop når det skulle være behov for det. Uansett alder eller fysisk tilstand, er alle søstre engasjerte i en oppgave så langt som det er mulig for dem. Alle søstre er klare over at nærværets apostolat og det å lytte gir en annen og viktigverdi opplevelse. Dette innebærer også vårt nærvær blant våre egne søstre og medarbeidere så vel som i forhold til personer i samfunnet forøvrig. I tillegg til hvordan enhver søster så langt det er mulig går inn for å være et nærvær for andre, deler vi vår eiendom med ulike grupper. Vi har et retrett senter som er åpent for de personer som søker veiledning, weekend retretter og 8 dagers retretter. I tillegg til våre egne søstre som er engasjerte i retrettsenteret, er to Marist patre og tre legpersoner engasjerte i åndelig veiledning. I og med at vår eiendom er lokalisert i et boligstrøk, har vi mulighet til å gi lokaler til ulike møter, skoleklasser eller andre lokale grupper. Mulighetene er mange. Sr. Sylvia og Durda Stepiv en av våre medarbeidere forbereder maten til kommuniteten og retrettsenteret Selv om vi er få og har begrensede muligheter, er vi klare over at vår karisma kaller oss til å være et nærvær som tar vare på andre, og det gjør vi på uttallige måter både innen for kommuniteten og utenfor.

10 10 Utfordringen til Tarumitra Sr. Navya Neelam (PACHMARHI, INDIA) Som en av studentene i gruppen for Bachelor og Master programmet i Utdanning ved St. Xavier Utdannings kollegium, Patha: India. tilbrakte jeg nylig to dager i Tarumitra Ashram. Tarumitra (venner av trærne) er en meget kjent bevegelse som Jesuittene begynte med i 1988 for å beskytte miljøet. De hadde fokusert på bio diversitet, særlig med trær. Det er et sted hvor studentene fra hele India og verden for øvrig, er motivert til å leve et meningsfullt og miljøvennlig liv. Tarumitra har nådd frem til lakhs (hundre tusen studenter) i hele India og resten av verden. Det er en bevegelse som har ført studentene til FN møter. Gjennom den, blir den unge generasjonen motivert til å beskytte og ta vare på miljøet og dens ressurser. Som vi har hørt blir planeten vår langsomt og sikkert ødelagt ved det uvørne livet vi mennesker lever. Staben på Tarumitra presenterte meget systematisk og vitenskapelig for gruppen av lærere og praktikanter, den brennende situasjonen for miljøet i dag samt hvilke bevarende grep vi kan ta for å beskytte planeten vår. For eksempel, India er berømt for mygg. I dag benyttes elektrisitet for å bli kvitt disse små insektene, det benyttes også giftige midler som vi inhalerer samtidig som vi dreper myggen. Tarumitra har funnet en naturlig måte for å oppnå det samme resultat ved å benytte edderkopper! Edderkoppen spiser myggen som fanges i nettet deres. Kort sagt til tross for alle de Gruppen av lærer og praktikanter som deltok i to dagers workshop moderne midlene som er oppfunnet for å løse ulike problemer, har naturen sin egen måte å løse dem på. Det er verdt å forsøke disse løsningene, for å stanse jordens nedgradering. I dag kan vi ikke bruke naturprodukter på markedet uten frykt, fordi de er fulle av plantegift og giftig gjødsel. Noen gifter får vi forbrukere gjennom matkjedene. Dette er en av årsakene til et stort antall lidelser som ikke fantes for noen år siden. Alternative måter å drive jordbruk på ble vist og forklart for oss. Vi lærte også at stamme befolkningens liv er forbundet med hver lys pære som brenner. Dette fordi kullet som benyttes til elektrisiteten, tvinger stammene til å bli flyttet. Derfor lever alle som fryder seg over elektrisiteten på stammefolkets blod. Stammefolket har ofte sagt: Vi betaler prisen for deres elektrisitet med våre liv. Dessuten er generasjonen ved sitt bruk av elektrisitet årsaken til mye av dagens forurensing! Det er på tide at vi mennesker våkner opp av dvalen og begynner å leve i visshet om den ødeleggelsen vi gjør mot planeten ved alt bruk av elektriske apparater ved hvert tre som blir hugget for å bygge eller alle andre mål ved hver dråpe vann vi ødsler bort med alt vi kaster rundt om i omgivelsene. Dersom vi ikke tar de nødvendige skritt, vil naturen om noen få år, stoppe opp dette kjøret som kalles Homo Sapiens. Dersom prinsippene fra Tarumitra ble anvendt i alle våre skoler, vil det sikkert bli en mentalitets endring blant tusener av unge mennesker vi er med på å utdanne. De ville være med på å endre jordens åsyn og ta vare på den for kommende generasjoner. Deltaker som er engasjerte i lærings aktivitet

11 11 Januar -Februar Håp og endring gjennom utdannelse Sr. Ancy Kannamundayil (PAPUA NY-GUINEA) Etter 6 års nærvær i Papua New Guineas misjon, har vi lært mye om folket og deres væremåte. Papua New Guinea er et kristent land med en befolkning på 7 millioner, Mange av disse er katolikker. Andre tilhører 60 forskjellige kristne kirker Alt i alt er majoriteten katolikker, deres tradisjon er med på å forme kulturen. Et eksempel er giftemål, hvor de fleste, også katolikker følger de tradisjonelle skikkene, ekteskapet blir sjeldent velsignet i kirken. Til tross for at det er et kristent land, er troen på hekser dypt forankret, til og med så langt at de mener at en naturlig død skyldes hekser I og med at Kirken er en hoved aktør i landets utvikling, særlig på område utdanning og helse, anerkjenner både regjeringen og folket misjonær søstrenes innsats. Sr. Valentina og jeg underviser på høyskolen som siden 2007 ledes av Montfort brødrene av St. Gabriel. I denne korte tiden på 6 år, har skolen fått et godt rykte på grunn av sin gode akademiske undervisning og disiplin. Dette har vist seg ved at 93 % av våre studenter var kvalifiserte til å ta høyere studier. Dette er bemerkelsesverdig i et system hvor utdanning er grunnlagt på fortjeneste ikke valg. En slik suksess, som reduserer drop outs til et minimum, ser man nesten kun i katolsk drevne skoler. For å gjennomføre dette møter Studenter i deres innfødte utstyr lærere og stab uttallige utfordringer, blant dem motivering av studentene til å fokusere på studier. I første omgang er de fleste studenters interesser andre steder: narkotika, alkohol, kult handling (en slags generasjons gruppe) og sex. Med meget knapp veiledning fra familien og flere ekteskapsbrudd, mangler mange barn et godt støtte system hjemme. Så vår oppgave krever av oss at vi skal bære flere hatter : som foreldre, rådgiver, veileder og lærer. Selv om de er i mindretall, har vi noen studenter som er ambisiøse og ønsker å lykkes i sin utdannelse. Derfor prioriterer de studiene. I statens skoler som blir meget dårlig ledet og hvor de fleste lærere har en meget dårlig lønn, selv om det ikke er åpenbart for klassen, er korrupsjons kulturen ustyrlig. Mens folket er enkle, vennlige og sjenerøse, har de også tilbøyelige til å være selvgode, et trekk som ikke oppmuntrer til endring og utvikling. Dette i tillegg til en mangelfull administrasjon, misbruk av finansene og mangel på vedlikehold av bygninger, har ført til forringelse av skoler Søster Valentina med noen studenter hospitaler og andre bygninger. Det er hovedsakelig kirken som leder skoler,som gir en kvalifisert utdanning og underviser i kristne verdier. Skoler som vår er mer i stand til å berøre livene til mange studenter, til og med noen foreldre. tiltross for det faktum at vi til tider er motløse, er det holdnings endring til noen av studentene, deres takknemlighet for det de har lært og deres suksess i utdannelsen, som gir oss mot til å gå videre.

12 12 Å tyde tidens tegn, fører til en vanskelig beslutning Sr. Ann Kane (USA) S.Jean Sauntry (til høyre) sammen med S.Vernice Molinari på Lourdes sykehjem Under feiringen av 50 års jubileet for Vatikan II, blir blant annet kvinnelige ordenssamfunn kalt,til å lese tidens tegn, mens de tenker på og vurderer fremtiden. Vår trofasthet ble meget åpenbar i USA s provins under vårt siste kapittel i Etter dager i kontemplativ lytten og bønn, sto vi overfor den reelle situasjonen i vår finansielle situasjon, som var heller nøktern og skremmende. Vi mottok en bevilgning for å kunne engasjere finansiell rådgiving. Vi ble samlet for å høre den avsluttende rapporten,og for å komme frem til en slags enighet om hva vi måtte gjøre fremover. Det vi hørte var både foruroligende og utfordrende. Det ble helt klart for oss at for å kunne komme ut av våre finansielle vanskeligheter måtte vi stenge sykeavdelingen i provinshuset, og flytte våre svake og syke søstre til langtids behandlende sykehjem. For oss var dette en vanskelig og trist situasjon. De fleste søstre trodde de kunne tilbringe sine siste dager sammen på Provinshusets sykeavdeling. Det opplevdes ufattelig at en slik endring skulle komme. Imidlertid, søstrene ba, fylt av nåde og mot, om hjelp til å tyde tidens tegn og tok den viktige beslutningen å flytte våre søstre og stenge sykeavdelingen. Høsten 2012, begynte vi med å flytte våre søstre til deres nye hjem. Det var hjerteskjærende, samtidig som det var inspirerende å være vitne til den dype troen og tilliten som de første søstrene svarte på Guds kall til å flytte til et nytt hjem. Vi fant fire herlige nye hjem i Connecticut for våre søstre. Hvert av hjemmene ledes av religiøse ordens kommuniteter, og alle har den åndelige dimensjonen som er så viktig for våre søstre. Her blir de tatt godt vare på, og får regelmessig besøk av våre søstre og medvandrere. Hver av søstrene blir fulgt opp av et medlem av provinsen. Hennes oppgave er å sørge for at alle behovene blir dekket. Hennes viktigste oppgave er at søstrene skal oppleve seg elsket og føle seg hjemme. Vi savner søstrene våre som levde her på sykeavdelingen, og lurer på hva livet har på lager for oss i frem tiden. I alt dette S. Marian Connor (1.) og Sr.Jeanne Hope (2.fra høyre) besøker sammen med S.Jean Mc.Cusker og s. Declan Foley på patioen til Bojnowski Herregård finner vi vår styrke og vårt håp i vår kjærlige Gud. Han har alltid vært sammen med oss. I våre mørkeste øyeblikk erfarer vi Guds trofaste lys og omsorg som gir oss kraft til å gå fremover som trofaste St.Josephsøstre, hvor vi enn er. REDAKTØR Barbara Bozak Andréia Pires OVERSETTELSER Joyce Baker Margherita Corsino Agnès Moussière M. Elisabete Reis Marie-Kristin Riosianu Monica Sammartano GRAFISK DESIGN Andréia Pires DISTRIBUSJON Rosalia Armillotta E-POST icc@csjchambery.org