i"ledre Enggate 20 Il. - AbonnementsprIs kr. 16,- pr. år, FREDAG 17. AUGUST i 40 øre. - Annon~epris kr pr. m/m. SNO

Transkript

1 Løssalg 40 øre. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr årg. 1 '8.«Mai» kommer.ut i Kristiansund N. -.Postadresse boks 41. i"ledre Enggate 20 l. - Abonnementsprs kr. 16,- pr. år, FREDAG 17. AUGUST i 40 øre. - Annon~epris kr pr. m/m. - Kontor:1 løssalgspris l norsl{e for /, Tranmæl forsval sviljeu <~frtale reises f\ De alliertes planer folk fordi han var redd Harsem-saken «hvitegarder»? njuriesaken antagelig for lagmannsretten i høst om invasjon var kjent i Norge allerede i 1946 Riksadvokaten bar nå sluttet seg til statsadvokat Dorenfeldts forslag «Farrnand» retter et om tiltale i den såkalte Barsemsavoldsomt angrep mot Arbeiderpartiet forbindelse med de avslørende dokumenter overlege Scharffenberg!lar ken, og tiltale for ærekrenkelser vil offenliggjort i Morgenbladet i den siste tid, gjengir vi følgende ielebli reist ved Eidsivating agmanns- gram som var offentliggjort i Romsdals Budstikke den 4. mai sin tid offentliggjorde bladet «Farmand» dokumenter som tydelig viste til før hele feltto"get var blitt oppgitt. de engelske og franske planer om en bestteise av Norge. Etter at overlege Scharffenberg ved sine artikler i Morgenbladet (gjengitt i «8. Mai») derbladet»! rett. Da statsadvokaten er reist pa" Oslo (NTB). Det kjente tidsskrift spilte en mer framtredende rc?lle i de Og nå fastslåes dette endog i «Arbei- ferie, vil tiltalebeslutningen først «The Norseman» har i siste nummer allierte makters militære bverlegninbli utarbeidet i slutten av måneden, ger enn alminnelig antatt. Disse do hadde krevet en «hensynsløst ærlig offentlig undersøkelse» av disse ting, Den tyske okkupasjon ga det norske folk 5 års helvede og påførte oss men statsadvokat Dorenfeldt frem- utførlige utdrag av rapporter og doku kumenter synes å bekrefte at en alliholder overfor :Morgenbladet at sa- menter som kaster nytt lys over de ert landing i Narvik-området var retter «Farmand» i en artikkel under den talende overskrift «De som har skylden», en drepende kritikk mot de som hadde makten og ansvaret i årene før okkupasjonen. Artikkelen er et av de kraftigste.angrep vi har sett tap av menneskeliv og milliarder av ken forhåpentlig kan komme for planer de allierte hadde om militære praktisk talt besluttet~ kroner. Det faller derfor et særlig så. tidlig som fra den kant; men (~t er å frykte at at også. denne artikkel virker som van ansvar på dem som ga Hitler - 9g retten allerede i høst. aksjoner i Norge vinteren i februar Hitler kom 'først, fordi net på gåsen. Artikkelen som var offentliggjort i bladets nr. 30 for Beskyldningene som redaldør Fa- en ledende artikkel i «The Norseman» de alliertes aksjon ble forsinket, delnebust bar rettet mot høyesteretts- skriver redaktøren H. K. Lehmkuhl: vis synes det fordi britene ikke var vestmaktene også - det inntrykk at d. å., tillater vi oss nedenfor å gjengi det meste av. Norge ikke ville yte motstand. Hvorledes kunne noen være så ukloke å dommer Skau vil bli sklt ut som «Kjennsgjerninger som nå er kom- helt og fullt stemt for aksjonen og i «Da «Farmand» i sin tid refererte Det er betegnende at hverken de gjøre det og drepe forsvarsviljen i det egen sak og beh:mdlet i ~ergen se- met for dagen, gjør det klart at den virkeligheten heller ikke var ster~e e~gelske og franske dokumenter som nere. :Mot de øvrige impliserte - strategiske betydning av Nord-Norge nok til å gjennomføre den.».. allierte eller tyskerne regnet med norske folk? Vi har stillet det spørsmål mange ganger. Det eneste skikson og redaktørene Nils Vikdal og forutenlarsen bl. a. øyvor Hans- viste at også England og Frankrike noen motstand fra norsk side». hadde hatt planer om å besette Norge, vakte det merkelig liten oppmerk kan neppe ha vært klar over hvilken vi fått fra velinformerte personer "' tiltalen reist etter straffelovens pgf Arne Haugan og «Arbeiderbladet» kelige svar vi har fått - men det har Arvid Arntzen i «8. Mai» - blir somhet. Det var vel en for ubehagelig tanke at våre allierte kunne tenke beiderparti og Regjeringen som ligbeiderpartiet var redd fot' «hvitegar handler beskyldninger mot bedre vi drepende kritikk mot Det norske Ar var at Tranmæl og ledende folk i Ar 247 og dels etter pgf. 248, som om Myndighetene har lagf noen seg å gjøre seg skyldige i det vi så ger i denne uttalelse. Som kjent var der»! tende. Det blir også tale om pgf. voldsomt bebreidet tyskerne for. det nemlig Arbeiderpartiet som hadde makten, og dermed ansvaret i åre som bare tenker på distriktet er ille, lige tjenestemenn. En egoistisk grukkedal-innstilling 130, for beskyldninger mot offent Forh()ldet ble forøvrig senere belyst vanskeligheter i veien for belysningen av okkupasjonens historie, ved en rekke interessante artikler av ne før okkupasjonen. men et egoistisk parti- og klasse-syn overlege Sharffenberg i «Morgenbladet». Spørsmålet er også blitt behand * som rent bokstavelig lar landet gå til En hovedfaktor var vårt elendige helvede er utilgivelig. Det aller utroligste, men typisk for slappheten i Utbygger Frankrike grunn let av franskmannen Jacques Mordal forsvar. Da1l:rigen brøt ut - og lenge. etterpå - hadde Norge sorr.. for norsk politikk, er at de samme indi hevder praf. Worm-Muller i hans «La Campaene De Norvegel>. Når vi trekker saken frem igjen, svarsminister en forhenværende ridder av det brukne gevær, en mann tiske blindhet førte Norge i ulykken, vider som i sin parti egoisme og polilaget til nye motsetningsforhold Tyskland og Frankrike? \. er det fordi denne franske boken, ble anmeldt i «Arbeiderbladet» i en k~onikk av Arne Haugan Det som ristiske brosjyrer som formodentlig på landets utvikling.» som har skrevet de mest anti-milita fremdeles har avgjørende innflytelse Aftenposten for 9. august bringer et spesialtelegram fra Gøteborg, som vi har tillatt oss å. gjengi endel av, da vi tror våre lesere vil ha fornøyelse av å se den ærlige, oppriktige og gode,:~lje til klar~eggelse av ok vi finner av særlig interesse er følgende sitat fra kronikken: Det som etter vår mening var mest er skrevet på norsk. Etter de meldinger som av og til tilflyter pressen om forholdene i kupasjonstidens historie som professor Worm-M.uller er besjelet av:.. Aften~ «Men der er et annet forhold som postens overskrift over te.legrammet ut~rykker l klare ord?e~me ~Je: «V,l opprørende, var at mektige menn innen Arbeiderpartiet, med «Arbeider rike har innført diktatur i Saar-om Saar, får man det inntrykk at Frank vii klarlegge okkupasjonstlden fullstendg, men meget står gjen, sier proff. trer end&. skarpere fram: vår egen skyld i ulykken. Worm-MUller». Vi på vår side lover å støtte proffessoren i dette arbeide bladet»s redaktør Tranmæl i spissen, Engelskmennene var så lite lystne på en «eventyroperasjon» mot ge som reiste seg i det norske folk, ret «at de vil sørge for å sikre den.- Det er hovedsakelig tre emner - synet på Quisling som forreder Mc Cloy ønsker rådet. etter beste evne. faktisk fikk knekket den forsvarsbøl De vestallierte har i en note forsik Norge, at hele spørsmålet sto og da krigen kom i september vippet i lang tid. Det samme gjaldt Hadde denne forsvarsvilje fått gi stillhet om personlige frihet i Saar, samtidig som som beskjeftiger dagens norske historieforskning, forteller norsk historie holder professoren. Derimot kan det kan det ikke bli noen forandring, frem dl uttaler håpet om at Saar-spørsmålet ikke kommer til å utvikle seg til forsknings grand old man, professor bli spørsmål om hans person. Det var, tyskerne. _ S3g uttrykk, kunne den holdt Norge Litt mere fasthet hos oss, litt utenfor krigen. Det er _ å det rene at et alvorlig stridstema som kan bli en Jacob Worm-Miiller, i anledning den en blanding av idealisme og maktbegjær som drev ham til en gjerning mer frekkhet, litt mer åpenbar vilje til å hevde vår nøytralitet med ler gikk på Norge, skrittet fortonet nasjoner». bor::;. Det er unionstidens historie, ok som var blankt landsforredersk. Han det var under meget stor tvil &t Hit Kemritz-saken fare for en forening av de europeiske historiekonferanse som holdt es i Gøte makt - selv om våre' maktmidler seg nærmest vanvittig, rett i ::lynet «Nazistene» får igjen «Saar-spørsmålet» er skapt av kupasjonstidens historie og samfunns vel' ikke sinnssyk, men han var heller ikke egentlig helt normal. Han var små - kunne ha betydd at vi på den britiske flåte. Forhørene i MUn Franki-ike, som igjen er ute etter tysk økonomiske spørsmål. ikke hadde opplevd 9. april chen klarla at det rkulle meget lite skylden for tyskernes land - akkurat som etter den første Når det gjelder okkupasjonshistorien vil vi i Norge ha fram alt, men rår ikke tvil om at han var Jlleget be var oven dynamisk støpning, og det aggresive holdning verdenskrig. Det vil avhenge av USA og England om der skal skapes et til tross for kvitbøkene er det meget gavet. meh hans beg~velse lå på det Parlamentsvalg er igjen overfor USA nytt motsetningsforhold mellom Tysk stoff som ikke er fremlagt og mange reseptive plan. Streik land og Frankrike. spørsmål, f. eks. om Kvarstad-båtene Den norske historieforskning stiller seg meget aktiv til et internasjo- / «8. Mai» nr. 27 for offentliggjorde vi en redegjørelse t"a ske myndigheter har ikke gjort noen nalt samarbeid i større stil. Jeg vil som ikke er vesentlig belyst. De nor ventes i England lovlig l En~land vår korrespondent i Bonn for «Tilf~l~ vanskeligheter, vanskelighetene ligge::- i å få adgang til de tyske arkiver Koht som etter første verdenskrig re- bare minne om at det var Halvdan let Kemritz» i Tyskland. Denne sa - Tyske haondverkere 1. 1 Sverige Det enge1ske parlament tok ferie 2. ken vil derfor være godt kjent av l'åaugust. Før det sluttet, vedtok re lesere, men vi gjentar bare at Kem Etter hva Stockholms-Tidningen r forbindelse med okkupasjonshi som er i britisk og amerikansk eie. organiserte de internasjonale historiekongresser. Betydningen aven kon Privat til «8. Mai» fra London. man å oppheve den forordninl' fra ritz er en person som tyskerne selv meddeler vil Sverige som første europeiske land motta tyske flyktningproblemet og om spørsmålet om der storien kommer man in:! på Quisling E Uer hva Deres korrespondent erfarer er det på det rene at man ulovlig, og som arbeiderparti-regje - nes tjeneste, men som de amerik~. krigens tid s9m erklærte all streik ønsker dømt for kidnapping i rus~rgress som denne kan ikke overvurdereshåndverkere. er mulighetl'lr for noen oppreisning. kan vente parlamentsvalg i England ringen sørget for å få forlenget ved ske myndigheter beskytter «fordi $e i den aller nærmeste framtid. Som krigens avsluttning. De såkalte inoffi rikanerne hadde mest utbytte av hlii1s d~ sannsynligste tidspunkt for valget ansees begynnelsen av oktober. sielle streiker har jo vært tallrike, ik- dobbeltspill»... Politiske observatører anser det for strier, så loven hadde. for såvidt mi- enda engang at påstanden' om atj-,. opplagt at det konservative parti vil stet sin aktuelle betydning. midlertid grep er det beste forsvar ikke e få majoritet i det nye parlament, selv rr..ener man bak kulissene i London at er tomt snakk. Meget behendig S0. ' J om det;'- ik)te bjir lærlig stor. Arbeider partiets pgpulal.'itet har vært raskt 0:r::~~l,~e~}atr etflitejls~~r.~~~ U f 0t r t nemlig nå de ~er~al).ske myn ->!,:._~) d~ J.t..,r.. s j:.n.. i ' n:. ~. \ s'-.,e.-... '. U. li....."",...;_~.en ~ :a.#i4!""~""""".. Mter- ;;...c..jtiedgød' h1~1'p.'\~rt"'ttili "1T'Jr1. 'v rer'.fulle au'k,' 'a'. t,,e' r,; 't.~.. :",":'"~"'~ g""'", f'.~'"f~.' ~fnu at;;~. Ul. n ~]; dalende i det~ sjete. vanskeligere or 4e konservative, om' og utenlandske presse _ atter å trek.;.,<.,. Winston Churchills konservative de skulle kolnn'l:e. tnm~kten! ke «nazistene» inn i bildet ved å snak ' d' t k k. forbereder seg aktivt på å overta år korrespondent i Bonn har sendt oss følgende beretning om.en sak esse for den fremragen e. ys e Jte l '- l makten og i konservative kretser for- k;:) om «undergraving av samarbeidet V som l' Vest-Tyskland har vakt stor oppsikt. Saken.omtales l mellom Vest-Tyskland og de allierte». T. ysk. -. miker. Sugarman sendte folk over l t l? ke minst innen de sosialiserte indu- etterspillet til denne saken ser""'i.'_'.,,~ nkss fys'ke p.atenter ort,sal us ra e.".. "'..i1o\."".",,'it "lt~ '"."i:~,.. t ~at.' d &hl"..;, ':;"". i r

2 get ansees begynnelsen av oktober. Politiske observatører anser det for opplagt at det konservative parti vil få majoritet i det nye parlament, selv ~-- strier, så loven hadde. for såvidt mi- ~ e erbplue, Ul U~ll~ /SaK~n ser V enda engang at påstanden. om at austet sin aktuelle be~ydnin~. midlertid grep er det beste forsvar ikke, bare, mener man bak kuh~sene 1 London at er tomt snrkk. Meget behendig SØker : Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, om sten.ikke blir særlig stor. Arbeider opphevel.sen 2014 var et lite sjakktr,ekk før nemlir nå de, amertkanslte lj1~g- pal'tietspopularitet har vært ras -,til..jwst~fo.: :,A. gja\l:'e øet Ut1;; heter' 4- mm 'gttd1l1ep a~ 'dett' um~, dalende i det, siste., vanskeligere for de, Konservative, om og utenlandske presse _ atter 11 tr'(tk forsrnfri~s'm!tt:jtt~@~f~'~'rftiti~tei:"llr", ~'ttt1~'~ d!~t1",,i-\ Winston Churchills de Skulle kotnme,til makten!', ke «nazistene» inn i bildet ved å. snak forbereder seg aktivt på å overta k~ mn «undergraving av samarbeidet V år korrespondent i Bo~n har sendt oss følgende 'beretnip.g om en sak esse for den fremragende, tyske kjemiker. Sugarman sendte folk over til makten og i konservative kretser for-,l' ' mellom Vest-Tyskland og de allierte». som i Vest-Tyskland har vakt stor oppsikt. Saken omtales i Tyskland som «Tilfellet dr. Wendt», og er en av de sa~er som i tyske industri- Vest-Tyskland som fikk overbevist dr. '; lyder at man i utenrikspolitikken f- det høykristelige,blad «Dagsavisa» skal legge den største vekt på,..å samle Vest-Europa «på et følelsesmessig» to-spaltede overskrift «Nazistene ute kretser vies stor interesse. ' Wcndt om å bryte sm kontrakt llled 'rire enge'lske minisf rer for finner vi nemlig under den Schleussner-verkene og dra- over til Dr. Wendt arbeidet helt, til begynnelsen av juni i år som sjefkemiker en kontrakt til Dr. Wendts frem seg av dr. Wendts store bagasje og nen og fikk knyttet ham til seg med grunnlag. Man er klar over at det for å gjøre opp gamle tvistemål», følerierer Norge gende symptomatiske NTB-telegram: USA. En av amerikanerne skulle ta alle- vesteuropeiske land finnes sterke f og fargefilmforsker ved foto-verkene ragende sakkunnskap gjorde seg anbragte en kuffert på en amerikansk mindretall som er utilfreds med de Den amerikanske høykommissæren, John McCloy, erklærte tirsdag Frankfurt a. Main. Dette forhold ble også kjent i USA Da det tyske politi oppdaget at denne «Dr. C. Schleussner G. m. b. H.» i snart bemerket i verkenes produlrsjon militærpolitistasjon i Frankfurt a. M. n~værende forhold og som betrakter Et London-telegram til den svenske <:fe nåværende regjeringer som uduelige. Dette mindretall bør etter kon enn fire engelske ministre i sommer Schleussner-verkene har gjennom presse meddeler at ikke mindre på en pressekonferanse i Berlin, at hvor generaldirektør Benjamin Sugar kufferten var der, forlangte tyskerne forsøk på å undergrave samarbeidet mellorr Vest-Tyskland og de al Dry, Plate and Film Co. i St. Louis, motsatte seg ~ette. Senere forsvant man ved Consolidated and Hammer å få den utlevert, men amerikanerne servativ oppfatning trekkes fram fra vil tilbringe ferien i Norge. Rekken alle år vært Agfa-verkenes verste kon ubemerketheten og gis politisk ansvar innlededes med statsminister Attlee kurrent og har etter krigens slutt an lierte ved hjelp av «diskusjon på kufferten sporløst, uten at amerikanerne kunne gi noen opplysninger om En forutsetning for dette er at «fortiden glemmes». Så vidt man forstår 15. august etterfølges han av utenriks mer for amatørfotografer, filmer som som vil være her i landet til 14. aug. strengt seg for å fremstille fargefil Minnesota begynte å vise stor intersverdeggen», ville være et dårlig varsel for Tysklands framtid. hvor det var blitt av den. antydes på denne måte at man gjerne minister Morrison. Som nr. 3 følger skulle være første~lasses, men samtidig billige: den t.nledning enga Vest-Tyskland har denne sak vakt Jeg snakker ikke bare om Vestvil få med seg alle de aktive og positive krefter som under verdenskrigen ter ham kommer undervisningsminisjerte Schleussner-verkene i 1949 dr. Hva blir Hjem stor oppsikt, idet det hevdes at verdi så brenselsminister Noel-Baker og et Berlin, men om vestsonene, der gamle nazister og SS-menn er ute kjempet mot kommunismen. ster Tomlinson. Wendt som dengang arbeidet i østso- fulle tyske forskningsresultater er for å gjøre opp gamle tvistemål og smuglet til utlandet. Det tilføyes at prøver å sette tyskerne opp mot tnevernets stili tilfell~c tyske patenter fortsatt ustraffet kren hverandre, sa McCloy..:' kes. Kort før dr. Wendt dro til USA, Høykommissæren kom også nærmere inn på den kjente Kemritz fortalte han at han ville få et statsoppdrag i Statene. Henrettelsene Landsb~rg Nå må Gøteborgsposten ta seg saken, der den.tyske folkemeningen ling ~: er ledet inn i en aggressiv holdning overfor De Forente Stater, fordi De henrettedes siste ord amerikanske myndigheter angivelig har beskyttet en mann som ty Det er da forskjell krig? Privat til «8. Mai» fra Bonn. skerne selv ønsker dømt for kidnapping i russernes tjeneste. sammen!,, alles kamp mot alle under en even tuell krig vil partisanen alltid væ McCloy understreket at de amerikanske okkopasjonsmyndighetllr Og omdøpe sin spørs fange. Vi tror at våre egne landsmenn re sikker på døden, hvis han tas til på folk De syv mann som ble henrettet i Landsberg som de siste av de tyske «krigsforbrytere» er blitt fremstillet i mange aviser som forherdede har rett til å trekke saken 'p1ot ikke er.tilstrekkelig oppmerksom, på målspalte til «svaret Litt post festum banditter. Den vesttyske presse brakte bare sparsomme meldinger om Kemritz over fra en tysk rett og dette, og det skyldes den tyske behandling av de uerfarne norske gut- D' hengningen og om de syvs siste prd. Mange gjenga bare et offisiøst telegram, datert fra New York, med New York Herald Tribune som kilde. Der innrømmet at de amerikanske myn tene, som i de første hektiske dager t'e! som kan erindre tilbake til den inn under alliert jurisdiksjon. Han er fritt» het at hver av de dømte fikk 90 sekunder til å si noen avskjedsord ved digheter i Tyskland dekker Kemnitz «fordi amerikanerne hadd'e ste avis med et daglig opplag på stand, men som ble sørgelig skuffet gene Olaussen var stortingsmenn, hu Gøteborgs-Posten, Sveriges neststør drog tilfjells for å organisere en mot- tid, da Tranmæl, Olsen-Hagen og Eu galgen. Det vesentligste innhold av disse taler var: «Ta Dez:e i akt for folk som hevder at de er Tysklands venner!» Dermed siktet de dømte til amerikanerne, het det i meldingen. mest utbytte av- hans dobbeltspill». over 220,000 eksemplarer og med den over den manglende organisasjons _ sker formentlig også at de samme kjennte Harry Hjørne som sjefredaktør, bringer hver søndag en egen spal gen som har villet gi noe svar på par- militærtjenesten. Og for dette var de ånd. Etter okkupasjonen er det in- herrer var dømte for oppvigling mot Etter hva tidsskriftet «Die Andere Seite» opplyser uttalte de dømte i virkeligheten disse ord: te «Frågan ar fri» som fyller en hel tisanens stilling under en ny krig. _ dømte til fengselsstraff, som ble soside med spørsmål fra lesekretsen. Men for den som ikke vet noe, skal vi net på Møllergata 19. Da stortinget PAUL BLOBEL: frukter. Måtte det av dagens handlin- Bare en N-S lege bladets nr. 201 for 29. juli iår finner gjengi hva russerne i Øst-Tyskland skulle åpnes satt disse tre stortingsakter å gjøre. Sovjetoffiserer i Babels menn «inne». Men hva skjedde? Jo, S-om soldat har jeg vært discipli - ger ikke vokse fram noe som hindrer man under titlen «Kung Hal!-kons nert og trofast: Hadde jeg ikke vært forståelsen innen vårt folk eller mel- 4et, var jeg falt ved fronten. Nå har lom folkene. Det el" mitt ønske at men uten full lisens flykt» følgende spørsmål, ledsaget av berg i Berlin har erklært, at Sovjet de måtte sende,bud etter de tre fankommer til å betrakte en vesttysk ger for å få stortinget lovlig konsti- redaksjonens svar: tllstjiplin og troskap ført meg til gal- neske' med god viljfj våre folk finner. t. k k. tuert. Det skule være fulltallig, og OVER 100 ANDRE HAR ADGANG opprustmng u en russls e san sjoner stortinget måtte utsette sine forhand gen. Jeg vet heller ikke i dag hvordan fram til hverandre, slik at ødeleggeljeg kunne ha handlet annerlede~ enn sens brede strøm som er brudt løs gonsin till Sverige i børjan av det tyske soldater vil bli behandlet der- linger til disse tre var hentet. Da var TL A PRAKTSERE. FRAGA: Flydde kung Haakon no som illegal og at de fremtidige vest- jeg gjorde. Jeg kan ikke anerkjende over oss alle, en gang må bli stanset. Som kjent ble alle leger som had tyske overfallet? Dispyt. etter. Det betyr at russerne vil hen- det at stortingsmann, statsråd Joh. L. rettens dom som rettferdig. Men jeg Og så et siste ord: ngen må påberope de stått som medlemmer av NS nnder krigen fratatt sine lisenser ved SVAR: Kung Haakon uppeholl sig dater som partisaner. Bonn sier at Vi må søke å gjøre vegen fra fengs rette alle tilfangetagne vesttyske sol Mellbye lot de bevingede ord falle: bøyer meg for en Høyeres vilje og er seg mitt Jiv eller min død til noe anberedt. net enn det gode. :. frigjøringen. Etter det Morgenposten får opplyst fra pålitelig hold område den 12 april Forspelet det blir tale om det østtysk~ folke- 1945, da stortinget skulle åpnes under en halvtimmes tid på svenskt man vil svare med samme mynt, om let til stortinget lengere. WERNER BRAUN:!:: OSWALD POHL: har samtlige - på en unntakelse var' føljande: Efter det tyska flyangreppet mot Nybergssund, dar Dette er forsåvidt klare ord, men de stort~gsmenn ~ed lovlige m:=tndater, politi, som jo er regulære soldater. _ etter. «frigjøringen» var. det også tre. Landsmenn! Lydighet og troskap.. Jeg har vært soldat i over 30 år, nær - fått sine lisenser tilbake. - :mot mitt statsoverhodte har ført meg derav 22 år i marinen. Jeg har alltid Den ene har bare delvis lisens, og kungen og regjeringen befann sig, gjelder bare tyskerne. Hv.) vil russer- som l~k.e var tlste~e, ne?lhg. fhv. til galgen. Jeg angrer heller ikke idag adlydt ordre og holdt min fane-ed... praktiserer som assistentlege et sokte dessa sig norrut och kom till ne gjøre med den norske hjemme _ statsmmister Hundseld, Erhng BJørnfront? Det er et spørsmål, som inte- son og Vorum. ~en ble. de hentet så min lydighet. Jeg anser det for å være mer ærefullt å bli henrettet ved og mine barn. Måtte Gud beskytte Jeg sender en hilsen til min hustru sted i Nord-Norge. tullstationen Lillebo i Egerdal. utrikesminister Koht ringde till då resserer. Marshall sier riktignok, at de kun~e delta l st?rtmget so~ de Spørsmålet om tidligere NS-leger hengning av fienden enn å bli skutt ska:: få adgang tli å tre inn - offentlige stillinger igjen har vært med forfrågan om kungen och kron å slås til døden, om det blir angrepet de øvn.ge 147 tngm~nn.. dem. - Jeg er rede. varande utriksministern GUnther det norske folket er fast besluttet på hadde!lke stor.rett tl ~ ta dell som av mine kamerater ved fronten for Ulydighet. Jeg har alltid elsket mitt til drøftelse i departementet, og saken er sendt stortinget med depar GEORG SCHALLERMAER: prinsen eventuelt kunde komma in av Sovjet, men hva sier Hjemmevel' _ A-nei.. De ble nok lk!te. mnk~te. Det folk. Jeg har kjempet for sannhet og Mitt håp er at min død vil bringe i Sverige och lamna landet igen nal" net selv~, "skulle ikke være noe mislyd 1 hallen. rett. Min si~te tanke er Tyskland, - tementets innstilling. Det er Stortin Min siste hilsen sender jeg min hunoe godt til de av mine kamerater de onskade. GUnther foreladesaken. Noen forklaring ble ikke gitt. gets 'protokolkomlte som skal avgi.. tru, mine barn, mine gamle foreldre, som fortsatt får leve. Det er min siste tanke. omedelbart for regeringen och svaret blev, att man inte kunde lil.mna jo mere man stryker katta, jo høyere Det er et gammelt ord som sier, at sju uttalelse før saken behandles i min kjære bror og r le venner.. og Odelstinget i høst. några forhandsgarantier for at kun Pavens garde setter a' rompa. TaLA.. kjente. Min siste bønn er: Herre min gen åter skulle få lil.mna Sverige. Qud, tilgi mine mordere!... HANS TH. SCHMDT: Medan telefonsamtalet pågick kom.. Herr Oberst! Jeg protesterer fra det tyska flyget tilbaka och den modern iseres Da ga paven garden lav til å innøve lilrch NAUMANN: dette sted ennå en gang høytidelig /Det selvstendlege norske kungen med folje tog sin våpnenes bruk på en av den italienske hærs ekserserplasser - utenfor.den tid vil komme hvor det vil bli mot den dom som fører ti! denne hen- ;,' ~ tillflykt till svensk mark, som de Pavens garde, Schweizergarden, fastslått om min henrettelse var rettferdig eller ikke. Fader Vår, jeg leg for Guds åsyn og jeg forsikrer i den- Sverige me, nl1r angreppet val var over. Schweizergarden bærer imidlertid rettelse. Om et øyeblikk skal jeg stå lil.mnade efter ungefar en halvtim håndterer nå automatiske rifler og vatikanets område. ger min sjel i dine hender! (Da han flkk et klede over hodet,.forsatte han) «Gøteborg Handels og Sjøfartstid- En liknende versjon har for etparning:!! skriver i anledning av forsla- tre år siden vært offentliggjort i Fader Vår, Du som er i himmelen,!telliget vorde ditt navn, komme (Utt get om å sende tropper til Korea: - svensk presse og også nevnt i norske rike, skje din vilje! nkes YS'KB pa18111l1r U'T~ij l U~'ijll~ l r OTTO OHLENDORF:. Det jeg har å si i denne stldd, det har.ieg sagt andre steder før, og tren rer ikke gjenta det. Jeg ønsker bare at den sed av hat, løgn og urett, som her er sådd, ikke må bære flere bitre ne stnnd at jeg ikke har gjort meg skyldig i den forbrytelse som man har dømt meg for. Alt let bevismateriale som min forsvarer la fram og som be viste min uskyld, er blitt splintret mot Heidelbergs jernmurer. Jeg erklærer at jeg ikke hal" gjort noe annet enn det Dere mine herrer nu gjør: Jeg har utført ordrer, som rettmessig var gitt meg. Jeg tar avskjed som den siste av dødskandidatene l LandSberg. Jeg dør nskyldigl '.,,.' «En makt, der kunne opptre under aviser som imidlertid kunne dem enegne befalingsmenn på en fremmed tere meddelelsen. Det er derfor merkrigsskueplass, kan vi ikke sette inn. kelig at svenske aviser fremdeles hol Og å sende) soldater til Am3rika og der på en beretning som må skyldes la dem utdanne og utruste der,... en misforståelse. Man kunne være en utvei, som man for alvor synes å fristet til å råde redaktør Hjørne til ha overveiet i Danmark. kan der å forandre navnet på sin spørsmålsselvfølgelig ikke være We om~. spalte til ~Svaret er fritt». P. maskingeværer som om den aldri had de bestilt annet, og så en sannheten dog den, at Vatikanstatens voktere avfyrte det første skudd for ca. 1 år siden, og at den 200 mann sterke garde før den tid kun rådet over våpen som dolke, sverd og spyd. henhold til en pavelig forordning er det forbudt å avfyre skudd innen for Vatikanets mure, og de moderne våpen, som garden anskaffet seg kort etter den siste verdenskrig, har derfor ligget ubenyttet hen, like til ifjor. aldri våpen på vakt. Til de sort-rødgule uniformer, tegnet av Michelangelo i det 16. århundrede, passer fremdeles hellebarder og spyd best. For å bli optatt i garden skal man således som det fremgår av navnet, først og fremst være Schweizer, dernest kreves det, at man er ugift, katolik, under 25 år og omkring 6 fot høy. Garderne har fri uniform og forplening. De er lønnet med 31,250 lire eller ca. 350 ~roner om måneden.

3 2 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, ~ <;A. Redaktør Forretningsfører Arvid B. Arntzen Per Kvendbø Utgitt av nteressentskapet 8. Mai Rettsinstinktet OQ Jovsviket [JET DEMOKRATSKE grunnsynet er ikke alltid så fast forankret i politikernes sinn, som de mange fest- og programtaler gir uttrykk for. Når det ikke passer i deres kram, tåkelegger de det og handler etter forgodtbefinnende. Slik er det med grunnlover:, og slik er det med andre lover, som kommer dem på tverke i en gitt situasjon. Tiden krever, sier de, at lovene «skal tilpasses forholdene» og da får de hellige prinsipper hvile til neste festtale. La oss bare ta for oss loven om rettergangsordningen og juryloven, som det stod slik mektig' strid om i det forrige århundre og som var et demokratisk oppgjør mot embetsmannsveldet. Opprør var?et. Tenk det, å sette ganske alminnelige mennesker, bønder, r a:bel?sfolk, læ!'ere og bestillingsmenn til å avgjøre med bindende, vrkmng skyldg eller uskyldig, mens de juridiske dommere ble holdt utenfor og bare fikk med straffeutmålingen å gjøre. Det var en stor venstresak, S0m dengang ble gjennomført, men også en sak som hadde eldgamle tradisjoner å bygge på i det nørrøne samfunn. Høyrebladet «Stavangeren» beskjeftiger seg med dette utslag av tusen års visdom og spør: Hva er egentlig hemmeligheten ved dette legmannsskjønnet? Og svaret gir bladet selv i følgende ord: «Kort sagt dette: En jury har ' ett sin sti n k tet, det som ligger i oss alle og kalles rettkjensle. Loven er bygget på det, dens tusen paragrafer har satt det i system. Juristene skal være eksperter i å nytte den som redskap for retten. Men paragrafene kan være ufullkomne. Bokstavene kan komme på kant med livet,!'amme på siden av det vi føler er rett. Juristene kan bli hengende teksten, deres megen lærdom kan døve deres instinkt. Jevne kvinner og menn på jurybenken lytter tvers gjennom alt lovverk. Deres rettkjensle er 'et korrektiv for den kalde logikk.. ~an~~je ville de ikke være i stand til å begrunne sin kjennelse l en JUrdsk holdbar form. Kanskje ville en norsklærer finne mye å bruke blåblyant på, om de forsøkte. Men det ligger tusen års prøvet rettskjensle, og en dyp visdom om samliv mellom mennesker, bak qe ja eller nei lagrettens ordfører svarer.» Det er gode og sanne ora, og man skulle tro at demokratiets voktere ville ta vare på slike landevinninger. Men de siste års begivenheter viser noe annet. Under okkupasjonen tvang tyskerne igjnnom innførelsen av særdomstoler, og det vakte stor bitterhet. Man skulle tro at sporene skremte, men nei. Ved anordning av 16/ innførte Londonregjeringen sin særdomstol og kamuflerte den med navnet lagmannsrett. Denne anordning bestemmer, at den nye lagmannsrett for de politisk forfulgte sammensettes av 3 fagdommere og 4 legdommere, som sam men skal avgjøre både skyldspørsmålet og straffeutmålingen. Juryloven med domsmennenes suverene rett til å avgjøre skyldspørsmålet ble satt ut av kraft - men bare for den politiske kategori, mens tyver, røvere og mordere ble behandlet etter loven av Det er betegnende at en av de større aviser like etter okkupasjonens slutt kunne skrive, at «man nå går tilbake til den gamle ordning med egen jury som uavhengig avgjør skyldspørsmålet i saken. Folk skal påny dømme fritt og uavhengig og ved sin egen avgjørelse gi uttrykk for den sunne rettssans som i 8. MA 92 ar o FREDAG 17. AUGUST Nordmenns ferd En artikkel av hlrl advokat Kl Kluge, Stay.a~ger Den kjente h.r.advokat K. Kluge Det er ikke min mening! tre i brei Stavanger har i «Stavanger Aften sjen for noen norsk troppekontingent blad» skrevet en artikkel til Korea. Det er en sur jobb å slåss om «Nordmenns ferd» og da den der, og de som har bra.kt oss opp i skyter midt i blinken tillater vi oss det moralske uføre, må selv ta det å. gjengi den: fulle ansvar. Men det bør kunne kritiseres at vårt folk er manøvrert inn U nder denne overskrift rører Aftenbladet i sin leder torsdag 21. juni ved litiske ledere burde i framtiden på i dette ynkverdige dilemma. Våre po en byll: Vår lite imponerende holdning til Koreakonflikten. het og ikke søke å blåse oss opp til legge seg en større grad av beskje4en Bladet meddeler at vår statsmini - mer enn vi er. ster under sin turne til USA fikk et Aftenbladet nevner at vi har vært pinlig spørsmål fra en amerikaner: stolte over at FN's generalsekretær Hvorfor er det ingen norsk troppekon var en nordmann. For mitt vedkommende må jeg tilstå. at jeg aldri har tingent i Korea? ntermessoet virker dobbelt pinlig fordi formålet med delt denne følelse. Trygve Lie aksepsepterte sikkert ikke stillingen som statsministerens turne vel egentlig var å tigge det blødende Amerika om FN's generalsekretær uten etter inngående samråd med sin regjering. - ytterligere almisser til sikring av vår hjemlige levestandard. :Cermed påtok vårt lille land seg en Amerikanerens spørsmål og statsministerens svar burde ha sirkulert i brodden når det gjaldt ofervilje og stor moralsk forpliktelse. V imltte gå som førsteside-stoff i alle landets aviser. stedet er affæren blitt, dysset bevist. stor moralsk forpliktelse. Vi måtte da mest mulig ned. Vi blir ofte slett orientert av vår ledelse. Spørsmålet er res om formannsstillingen i FN's d.d. Tilsvarende betraktninger kan gjø Det måtte kunne være hindret at en POST FESTUM LYKKØNSKER V VAR STØ~STE NALEVEN om vi ikke er kommet i morals~ ~Ød nordmann kom til å bekle den. Heller DE FORFATTER - NOBELPRSTAKEREN KNUT HAMSUN _ uten at den overveldende majontet ikke burde en nordmann ha sittet som MED HANS 92 ARS FØDSELSDAG DEN 4. AUGUST. av det norske folk har noen anelse Vi nevner et Navn - straks syder det mot oss i Kornakres GUld, det leker i Skoger, det lukter av Muld. Sol dirrer om Dagen, Dugg driver om Kvæld, det suser i F'jæld Vi nævner det Navn - da blandes i Lyden av sydende Korn og Hvalbrukog Fugler en Vaktmands Horn. Selv Verden stod ofte med lyttende Blik naar Horntonen gikk. Vi nævner det Navn - det bryter imot oss med Livet fra Sjø, med Hvalbruk og Fugler og Baater rundt ø. Det ropes og svares med lan~eis Lyd - en Verden av Fryd! Slik skrev Knut Hamsun til BjØrnstjerne BjØrnson på 70 års dagen. Det kunne like gjerne vært omvendt, for vår siste gjenlevende NObelpristakers navn kan trygt settes ved siden av den først. En verden av fryd! Kan det tenkes noen kortere og mer treffende karakteristikk av Hams'qns egen dktning? Og vaktman :pens horn? LØd det ikke like sterkt og ofte fra hans stolte borgtårn over en svak og vingle de slekt? Vi nevner det navn - menneskealdre har vært et uvurderlig gode for en rettenkende og ':J ~ ~ Sl ~ '=ri om det. sjef for FN's informasjonstjeneste. Det kan visselig diskuteres om den Våre statsmakter har utvilsomt en såkalte FN-aksjon i Korea er vis el- kompakt opinion bak seg når de rygler gal. Eventyrets endelige utgang ger tilbake for å sende norske tropvil først kunne gi svaret. Det hadde per til Korea. Vi kan bare tenke på alt det spetakkel som oppsto da norvært en ærlig sak om vårt land i sin tid hadde stemt mot denne aksjon, ske gutter skulle delta. i den langt eller hadde avholdt seg fra å stem- mindre risikable okkupasjon av Tysk me. Men vi stemte for, og vårt lille "lnd. Men sakim er visst n\. kommet land inntok sogar en meget fram _ til et nokså pinlig punkt. Skal krigen skutt plass da aksjonen ble åpnet. fortsette i ~orea,.må vi ~takelig til FN's generalsekretær var nordmann. pers, eller Vl må fmne oss l å stl av Formannen i FN's råd, som besluttet dekket for all verden som stympere. aksjonen, var også ru:>rdmann. Videre Utveien blir da sikkert en frivillig var,sjefen for FN's propagandaledelse norsk kontingent. Tanken virker ikke umiddelbart tiltalende. Det er umonordmann. Med brask og bram medvirket disse tre landsmenn til at aksjonen ble satt i gang og Ul at oppfordringer om 'militær støtte utgikk til samtlige medlemsstater. Slikt er umoralsk og feig handlemåte, når man selv sluntrer unna og hytter sitt skinn. ralsk å oppfordre andre til A. våge det man ikke ønsker å våge selv, og stillingen er vel dessverre den at det norske folks overveldende majoritet, med våre poutikkere i spissen, betakker seg. De moralske forutsetninger for en innsats er neppe heller til stede i noen utpreget grad. Tross alt etterfølgende skryt gikk det norske folks store majoritet på borg under krigen. Vi overlot i for stor grad byrdene til andre. Det var kun små minoriteter - Fortsettes Bide 8 - ~u~n nasj~n». Og like betegnende er Pål Bergs ord om at «Norge " ' gjen er bltt en rettsstat'>. Hvorledes kunne de så gå hen å bruke. '~.. ' Moskva også her hadde en finger prinsippet om likhet for loven og denned undergrave rettsstaten? med i spillet. * «landssviksaker er s~yldspørsmålet som regel opplagt, der~er 1&.._...1 "-..._' 'o :}." ;:' ' En av de obllgatoriøke hylekonserter straffeutmålingen som blir det springende punkb, sier professor i verdenspressen el' tyskernes anti- A~denæs unnskyldende. FJHer for å si det med den gjengse frase: Det har vært sagt Det er eiendommelig av idag, selger _.lere enn førstefød- semitisme. Den dirigeres fra utret- '1',1+.,1+0 'h"..,'o n., ~,;",C!t tnt.,1t-ø "l''f' n1\ fløt 'f'pnp merl. Noe som tiltalte og skrevet så meget om den Oks- at avisene nå for tiden reklamerer selsretten, de selger landet unna føt telige centralfunksjonærer og får "ilr"lr", ",,1 ø'", t1nin 1'", som skaffet A- sine store oppag. Store opplag kan tene på oss. Laokoon, Laokoon, animositeten mot tyskerne til påny

4 .,' :~Z:~:Sj~::.e O:~i;:r~e;~g~~~~~e~~gpflBe:~~ ~~d L'~~~~t<;<~N~r~~ -~ t: \r,'".l,,; '1"'::\1./,"',,,', '.J...;' ~ -:::>} ~... r L t, ~...&ll' En a.~ de ObUgato-ri8ke hyle konserter igjen er blitt en :rettsstab>. Hvorledes kunne de så gå hen å bruke ~ U ~ ''-'"'' Moskva også her hadde en finger prinsippet Stiftelsen om likhet norsk Okkupasjonshistorie, for loven og dermed 2014 undergrave rettsstaten? med i spillet. d' landssviksaker er skyldspørsmålet som regel opplagt, der{er 1&.. 1_' straffeutmålingen som blir det springende punkb, sier professor i verdenspressen er tyskernes 8Jlti- Andenæs unnskyldende. F,mer for å si det med den gjengse frase: Det har vært sagt Det er eiendommelig a" idag, selger _.lere enn førstefød- semitisme. Den dirigeres fra utret- T'lt t b d h. t t'lt t d N t'lt t og skrevet så meget om den Oks- at avisene nå for tiden reklamerer selsretten, de selger landet unna føt telige centralfunksjonærer og får l a e ur e a VSS, l a 'e var pa et rene med. oe som l a e vikske valgordning, som skaffet A- sine store oppjag. Store opplag kan tene på oss. Laokoon, Laokoon, - animositeten mot tyskerne til påny aldeles ikke visste :~ller var på det rene med. Nei, sannheten er den, partiet flertall i tinget uten å ha jo bero på at man følger med strøm hvor er du? Kan du ikke for en å stige hvergang den viser t~gn tit at makthaverne fryktet at juryens sunne fornuft skulle velte retts- flertall i folket,.,t vel de fleste ar- men, følger den minste motstands gangs skyld snakke norsk, så kan- 'dale. Men ingen taler eller skrioppgjøret, og så grep de til den utvei å krenke loven og ta avgjørel- gumenterskulle være oppbrukt. - lov. Ville det ikke egentlig være me skje de forstår deg! ver om Moskvapolitikkernes jødesen i sin eo'en hånd. Men vi har nok eatt feil. Regjerin- re modig og mere fengende i det. * forfølgelse. Den tar de som gitt og b gens hovedorgan har nå prestert lange løp å annonsere: «OBS! Re- Det er to diktaturer, Moskva tilgis nesten alt. Som eks- Det merkelige er at ingen av de politiske partier - ikke engang noe nytt og det er følgende: kordlavt opplag på grunn av kam- som ikke på noen måte kan gå sam empel på russernes stilling til jøde- Venstre, som var jurylovena far - reagerte overfor denne kren- «Vår nåværende valgordning er ren for.idealer«. Det er den sven- men, og det er det åndelige dikta- ne skal vi nevne en episode fra kelse av vår rettsordning. Det viser hvor tragisk det hele i virkelig- derfor hverken Oksviks eller Arbei- ske skribent, Elsa Nyblom, som tur i Vatikanet og det proletar-im- Wien. De russiske myndigheter som heten er og hvor fanatisk og blind forfølgelsen var. Og først når derparti,ts. Det er de borgerlige våger seg til å la trykke slike kjet- perialistiske i Moskva. Det er vel trives storartet i Østerrike har i partiers valgordning». terske meninger. Tenk på våre også en a,v årsakene til at Pave disse dager nektet å gi det jødiske det engang omsider kommer ro over sinnene, vil skamrødmen bre Ja, slik kån det sies. midlertid «store» aviser og deres kuponklip- PiusX og hans rådgivere har ut- samfunn i Wien dets eiendom fra seg blant dem, som ennå holder lov og rettergang i ære og som ~r det bare Oksvik og hans parti pere! De ville nok tale et alvorsord arbeidet en «nødstilfelleplan» med tiden før krigen tilbake. Det dreien' mener noe med dette Oln de demokratiske rettigheter og likheten som forsvarer den umoralske valg- med sine redaktører - husk på at den mulighet for øye, at kommu- seg om en synagoge, som nå benytfor loven. At juris!:ene ikke reagerte og protesterte'så det ga gj'en- ordning med alle mulige midler, det nå er flere skippere ombord i nistiske armeer skulle trenge inn i tes som lagerbygning, en jødisk kir mens alle de såkalte borgerlige er bladbåtene - hvis de våget å preke Roma. Etter denne plan skulle pa- kegård, som anvendes som jernbane lyd over det ganske land, er en sak for seg og krever en sosiologisk imot den. Forstå det, den 30m kan. portofri idealisme. ven abdiser!'!, men forbli ~ Vatikanet verksted, ennå en synagoge som er undersøkelse. Deres motiver kan ikke engang unnskyldes med den den forbindelse kal vi også gjen. *. selvom fiendtlige tropper trengte overtatt av en fagforening og en blinde fanatisme, men må være et utslag av feighet overfor makten, gi en uttalelse av et annet A-parti- Svedge og Portugal '. inn i Roma og isolerte eller besat- jødisk barnehave. Russerne sier, at jag etter egen vinning og karrierejakt. Og det er mye verre. blad. Det er Vestfold Arbeiderblad 'har meddelt at de ikke lenger tren- to det pavelige palads. Hans kar- den jødiske eiendom henhører under F som skriver: «Uten fagbevegelsens ger til Marshalldollarhjelp. Vi tror, dinaler ved det pavelige hoff skulle Nazi-Tysklands utenlandske veror hele folket har de 'mange anordninger og brudd på retts- medvirkning kan il{ke et sosialist _ a en av årsakene til dette er at forlate Roma og søke fristed an- dier og at Sovjet derfor har krav prinsippene ført til sviktende respekt for både loven og retten. Det isk parti beholde noen sikker poli- disse land styres av menn, som ik- takelig på den vestlige halvklode. på den i henhold til erstatningsbeser vi på samfunnet i dag, på den utglidning som har funnet sted tisk ledelse her i landet». Og vi, ke har glemt sine klassikere. Husk Der skulle så senere Vatikanet gjen stemmeisene. Dermed basta. Men o tt. t rt d 'kt d t'll't t'l tt. l. som trodde at det var demokrati på hva Vergil sier i Åneiden 2, 49: opprettes og et kardinalkonklav ut- det er ikke bedre i selve Russland. l.smal. som l' hs O,og pa ed. SV en e l _1 l re savgjøre ser l vg alminnelig stemmerett her i lan- Quidquid id est, timeo Danaos et peke en ny pave. «Det katolske Que følge offisielle sovjetdata var det sm a mmne g et. For dette m.a den regjering ta skylden, som satte det _ i hvertfall for alle tyskarbei- dona ferentes, hvilket er utlagt: _ bec» i Canada vil sannsynlig bli før den anne!'> verdenskrig 3 mill. skredet i gang. Og det vil ta tid å gjenopprette det som er tapt. dere og deres vedheng av. «gode Hvordan det enn er, så frykter jeg valgt til sete for det nye vatikan, jøder i Russland og antallet ble etnordmenn» fra Berggrav til Gul- dana erne selv når de kommer med idet man på innviet hold er på 'det ter krigen øket med 2 mill. Hva osten. Sandelig gir det perspektiver gaver. _ Det var Laokoons advar- rene med at paven ved å forbli i har hendt med disse 5 mill. jøc;fer ber i år, og vil da bli pådømt enten utover skremslene med diktaturene, sel til trojanerne, da de dro ut til Roma vil komme til å lide martyr- «fysisk og kulturelt», spør The Jesom i alle fall ikl{e dekker seg bak den berømte trehest, som hellenerne døden. - Det er gor Gordevitj,. wish Labor Committee i USA i et Få «landssvik.;. han møter eller ikke. fraser. Det passer kanskje her å (danaerne) hadde brakt i land. Så- som tidligere "ar knyttet til New memorandum til FN. ntet er slupgjengi etter Tønsberg Blad følge:l- vel sven,;kene som portugiserne har York Heraids Romaredaksjon, som pet ut gjennom jernteppet om deres Til dette kommer en rekke saker 0111 inndragning av frontkjempernes saker» igj en de: «En mann, som etter alt å døm- sin Laokoon og de lyler til ham, forteller dette i tidss,kriftet «Look» skjebne, og ingen vet heller noe om bankkonti. Tyskerne satte inn godtgjørelse for tjenesten på konto, men bort til "n aviskiosk og spurte etter. Un avskaffet for lang tid siden, og dent som har :~ålitelige kontakter i ser, klubber og sosiale institusjoner. me var en jevn kropsarbeider, kom men her på bjerget er den gode la- som tilføyer at han er en korrespon de 1,500 jødiske skoler, jødenes avi Det foreligger nå bare to landssviksaker ved Eidsivating lagdømme, en bare på navn, så det er nesten håpløst «Bortforklaringsbladet». På spørs- her bukker og skraper planøkono- Vatikanet. Hva sier så Eisenhower Hva er videre hendt med de jødiske torturist-sak og en økonomisk landssviksak. Også i Oslo byrett begynner å finne eierne Kontiene varierer fra mål om hvilket blad han mente, mene for hver eneste dollar uten å og hans stab til denne manglende diktere, dramatikere og forfattere, 50 til 5000 kroner. svarte han: «Bortforklaringsbladet tenke på dagen imorgen og den be- tillit til den europeiske hær, som kort sagt alle dem som represen - man å se enden på disse sakene. Det følge oppgaver fra Erstatningsdirektoratet, er bare 61 prosent av er ter med å. bortforklare hva han.ned het må ~"legges enten det nå skjer og deres medløpere ikke kan bli eni spørres og spørres, men forgjeves. vel, der hvor Tran:næl hver dag sli- taling som under enhver omstendig lar vente på seg, fordi «de store» terte jødisk kulturinnsats? Det gjenstår i alt åtte, hvorav fem vanlige straffesaker. En av disse er mot Hjalmar Handberg som oppholder seg i svikere innoetalt. Det gjenstår i alt slått fast!» er uten ::.temmerett idag, mener i daterære, fø det kanskje er for gjerne vendte tilbake til det forstatningskravene overfor dømte lands illsprutende klubbe tidligere har i den ene eller annen form. Vi, som ge om å gjenopprette den tyske sol Vi tror nok at de fleste av dem Argentina. Han er stevnet til 1. okto- 104,926,079,55 kroner udekket. * hvert fall. at maktens fullbyrdere sent? Man fkulle nesten tro at hånede Tyskland hvis de bare kunne Utenl'ikskronikk Det var en moderat-republikansk lunkne inntil det forrederske'l ved denne situasjon er den om- var folket som fordrev Alfons X fransk' regjering som for seksti når det gjalt forsvaret av dets sorg alle legger for dagen for å og som i mange henseender fortår siden sluttet forsvarsavtale sikkerhet. Se bare, hvem det er gjøre det klart at det ikke er ta- satt er utpreget republikansk. - med enevoldsherskeren i Russ - som styrer i de såkalte arbeider- le om noen OppOJlsjon mot i'egi- Hvis imidlertid alt går bra og den land. Det var Churchill, som partistate!': Gamle marxister met». Og da storstreiken herjet gnålende opposisjon fra Vestens Spania og de europeiske aversjoner 1!J41 allierte seg med den røde med proletariatets diktatur som Barcelona, skrev «Time»: «kke demokratier ikke ødelegger spiltsar i Kreml for å slå TYSkland, mål, syndikalister og ukritiske et eneste J. op hørtes om «Ned let, vil monarkiet nok komme,.l og hans propagandaapparat for- beundrere av «sosialismens fedre med Franco». På Barcelonas hus men alt må ha "in tid.... O<M'il_..._.. i llie== ~!"" må dde å kostumere Sovjet fra land». Alle disse har tatt så grun v0ggerkunne man lese streike- Under slike forhold blir Fran" Den dag De viser likeså stor og ikke noen fremherskende fol- en lumsk banditstat som det den dig feil at de for alltid burde ha paroler som nøye beskrev hva co sittende som' Spanias leder så fryktløshet ved å kreve Stalin kemening. gang het til en lysets kjempe for vært f~rdig på den politiske are- det gjaldt! «Vi er ikke kommu- lenge han vil og finner det forog hans menn fjernet fra Russ- Når den britiske regjering knur frihet og demokrati. De samme na. Men de har latt jernteppet nister. Vi ønsker bare mat. - målstjenlig for landet. Dette reg land som den, hvormed De kre- rer, er det for å tekkes Labours «demokratiske» poitikkere har gå ned for alt det som heter for- Franco ja. SvartebØrshaiene nei» ne' USA med, når Spanias straver Spania befri et for Franco, radikale. fløy. De britiske' konser- heller intet å innvende mot d.et tid, denne fortid som har gitt Og slik kunne de streikende te giske stilling skal vurderes og kan vi tales ved. vatives stilling er klarlagt av Ri- intime samarbeide med Salazars dem et kompleks, som de nå for- åpent og uten fryk".; si ifra. Er den fremrakende sp:mske soldat et er nå helt på det rene at O det vil bli inngått en militær allianse mellom USA og Spania. England og Frankrike knurrer, og hele det europeiske haleheng knurrer som på kommando, men de står overfor en uavviselig kjennsgjerning, og USA tar alle disse protester med den største ro, fordi de ledende militære og de toneangivende poli1(ikkere for det første innser nødvendigheten av å få Spania med i Vestens forsvar og for det ann t er på det rene med at alle disse protester s'.ryldf's 1"~lit.i"l"e konstellasiotf'" chard Butler i utenriksdebatten Portugal eller med Titos Jugo - sø}~er å kompensere ved å demon det da så farlig dette diktatur? skal utstyres med moderne våpen i Underhuset forleden, da han slavia. Kort sagt: deologiske mot strere en hyperdemokratisme Det er bare tre faktorer som Hva alliansen med Spania kom understreket, at man ikke kan setninger dekkes over, når for- 1:1omstrende språlc kan true Franco og det er ki::- mer til å koste USA, vet ingen, la ideologiske hensyn være be- hold ne gjør det nødvendig. Midt under dette går Spania" ken, armeen og monarkistene. - men selvom prisen er høy, betyr stemmende for forholdet til Spa Men hvorfor da dette evige sine egne veier. Det er som New Men kirken glemmer ikke så lett, den en ny og sterk bastion i samnia. Hvis USA kan avverge et Øko gnål om Francos diktatur og alle York Times sier: «Folket er ikke at Francc var tedningsmannen, arbeidet mot kommunismen som nomisk sammenbrudd i Spania, de tåpelige masselesolusjoner og mot Franco. Det har vennet seg etterat de revolusjonære under allerede har kostet USA svimlen \Til det i høy grad gavne England demonstrasjoner mot Spania som til det nåværende regime og de russisk strategi hadde myrdet de summer - ikke minst til dem.i kampen mot kommunismen. - dog reddet Vesten fra kommu - fleste er sikkerlig villig til å god- 23,000 prester, munker og non - som knurrer i dag og som har Og han fortsatte med il. fastslå, nismen dengang da våre egne ta det heller enn å oppleve' en ner. Og armeen er splittet uten vært ille styrt under de fhv. at når det gjelder et lands vitale ennå var anløpne. Forklaringen blodig borgerkrig igjen. Men Je dog å glemme, at det var Franco marxister. Ved militæralliansen interesser og ikke minst forsva- er ganske enkel. De, som idag Ønsker Øket effektivitet og min- som redde~ landet fra de røde og er det slutt med den skjebneret, har ideologiske hensyn aldri opptrer mest høyrøstet som det dre korrupsion. Arbeiderne kre - avverget ruinen. En del av arme- svangre isolering av Spania, og spilt noen rolle i europeisk histo ubesmittede demokratis voktere, ver, at SOSialprogrammet som ser en er sterkt monarkisk,.;:g dette en gammel propagandaløgn fra rie og vil heller ikke komme til å er politiske augurer, som tidlige- så b.r. a ut på papiret, skal bli me- \.'et Franco, som heller i!{! \) stil-, de europeiske. sentraler hold Jr på gjøre det. re enten har vært direkte mot ~ re Virkeliggjort. De ønsker mere ler seg avvisende i prinsipp t, - å synke sammen som en ballong ~n fl"r pkl'empler nok å ta av. standere av demokratiet eller å suise. Og det mest interes~ahte,men som må ta hensyn til at det når gassen går ut!

5 l'redag 17. AUGUST Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Kun gjennom et politisk parti liall sannhet og rett kjempes.frem «Landsforeningen 6. Maj» har gjort sin misjon 'j Nå er det det politiske parti «Dansk Reform- bevegelse» som skal fortsette arheid~t i Danmark L «6. Maj»s formann, ingeniør (ielsens foredrag på Forbundets landsmøte i Frol andsforeningen av 6. Maj» l Danmark er en ~roderorganisasjon av vårt Forbund for Sosial Oppreisning. Det er rettsoppgjøret i begge land som er årsaken til at disse to organisasjoner ble stiftet, og stort sett har de også. arbeidet etter de samme linjer.. Det var derfor en selvfølge at landsforeningen av «6. Maj»S formann ing. Kielsen ble invitert som gjest til vårt Forbunds landgmøte nå. i juli. ng. iiielsen var den første av de utenlandske gjester som talte. et glimrende foredrag redegjorde han for den danske "roderorganisasjons arbeide fra den første tid av. lng. Kielsen. Den dag,l l'l..! --~ ~ En utvidelse av loven om u-amerikansk virksomhet? Nærmer vi oss kolonifolkets vilkårlige behandling? ~! engelsk kolonipolitikks historie, støter en til stadighet på uttrykket «straffeekspedisjoner» og etter. det.lovforslag, som nå vil bli fremsatt, synes det som om denne kolonipolitikk står i begrep med å overføres også til andre land enn engelske kolonier. ' Vil gjengir fra «Berlingske Tidende»: «Den internasjonale lovlwmmissjon 1 Genl)ve vil ved neste FN-generalforsamling foreslå. vedtakelse aven kodeks (samling lover og forordninger) for krigsforbrytelser, som skal uttalte K~!~s:n,~!~ru;~r=~gens for- ~~n~~~lf!ktg~e r::tn~itnt~ ~!~t~~~ kan kornme _!.:~:hi~~~k~~e:å~::e ::or!?nte!:l~~ løsning. Titusener av mennesker var selsvesen om å være mellomledc: mel- snille Gerhardsen vil stå overfor :'lom «Forbrytelser mot menneske- ;.ø Boken som vil leve norsk historie er dr. jur. Gustav Smedals bok «p A TRO T S M E O G LA N D 5 S V K» Bokl~::leprisen Cen gir et tidsbillede avokkupaslonstldehs Norge og av de politiske forfølgelser etter frigjøringen. Den er det skarpeste angrep som er rettet mot oppgjøret, og rnyndigl:stene har ikke kunnet angripe den. fordi fremstillingen er helt korrekt. de.; nnbundne eksemplar. var hittil kr. 12,- for uru nnet utenlandsreise og for l fl reit. \ opplaget brakt ut er prisen n~ nedsatt til mål å samle alle de mennesker som dette område var det «Landsforenin - har fulgt «militære ordrer». kr. l,- fritt tilsendt, og hvis minst 5 eks, direkte og inndirek:e var berørt av gen 6. Maj» fikk sitt største virkefelt. En vikarierende utenrilcspolltisk Det ø'?,l ifølge denne lmdeks og-' den katastrofe - lovgivningen som Husverter og andre som leide ut rum medarbeider i «Farmand» skriver i så. regnes fc:a:... en krigliforbl'ytelse fl bestl,!es sarntldlg, blir de portofritt tilsendt landssvikanordningen er. Ved en sam- er blitt hjemsøkt av våre folk for å nr. Sl: «ta sin tilflultt til aggrc5sjon overling av disse mennesker var det me- bringe de gamle leieforhold i orden, t «Frykten for ny tenkning, tran- for en annen stat» og et lanus re- mot innsendelse av kr ningen å kunne gi uttrykk for en pro- og med den autoritet vår organisa- ~ gen til il b3skytttl snevre partlpouti- gjeringflsjef eller regjering som' hel test mot den tilbakevirkende lovgiv- sjon fra førsten av hadde tilegnet seg, ske interesser, nasjonale planøkono het vil bli holdt ansvarlig for de for KARL SEELAND OPPEGARD ning. Etter hvert som tiden gikk ble lyktes det oss å bringe disse tragiske J6ier, er alle utslag aven defaitis- bryteiser som defineres i kodel.sen. organisasjonens -ramme mere utvidet, forhold til opphør. Vårt arbeide ble me som vil føre hvert enkelt land ~Trusler om aggreøsjon eller forbe-, dette skyldtes vesentlig alle de sosia-,mer og mer komplisert, snart fikk vi. til dets Vichy. Den dag kan komml1l redeiser innen for de vepnede styr.. \ le oppgaver som etterhvert krevde en henvendelse fra det Danske feng- da Englands Attlee og vår ege:'! ker til aggressjon vil bli defineref -!'t:ll på en og samme tid fratatt mulighe- 10m de arresterte og deres pårørende.' domstolen som Petain gjor!!e det,'r1l'tens fred og sikkerhet». ten for å forsørge seg selv, og spørs- På dette område har vi også gjort et Uskyldige fordi de repre~nterer Som mer m at. målet om det daglige brød meldte seg arbeide som tusener på tusener kvin- litt folk!. svakhet. Skyldige fordi de øyeblikkelig. Disse mennesker befant ner og bar:!. takker oss for. Da de før- ikke forstod at det å. ha ledelsen, seg' i et samfunn som ved et trylle - ste løslatelser begynte, meldte det sep,' gir et ansvar utover den øyeblikkeslag ikke kjente noe til nestekjærlig" et nytt spørsmål og det var 'på hvil- ge s~tuasjon og idag langt utover,. " leveres i kilopakker påtrykt matoppskrifter, samt 'i kasser a 26 PRMA SKNN- OG BENFR KLPPFS{. het. Overalt møtte de motstand og ken måte vi kunne skaffe arbeid til en klasse eller et parti». Hva menes med tnhet, spør «Halhån,.. 'disse. Mer enn 6 tusen har fått ar- * singborg Dagblad». Alle tar kilo og ca, 60 kg. - til handlende og forbrukere. ordet De danske myndigheter gikk i spissen ved å beslaglegge alt det de hadde og sosialkontoret avviste et hvert andragende om hjelp. Tusener og atter tusener ble kastet ut av sine leiligheter og på gaten og so:n hjelpeløse flykt- Nordnenns lerd ";' - Fortsettes fra siåe 2 - innen folket som virkel'j.g ble røynet. Etter frigjøringen har vi konsentrert oss om levestandard som livsideal. Dette ideal førte oss til 'under gangens rand i april Likevel kveder våre politikere etter frigjøringen på den gamle vise som om ingenting var hendt. Man kan ikke vente at det skal spire helteånd av materialismens sæd. Som man rgper i skogen får man svar. Et folk har mye til felles med en fiolin. En kunstner anslår herlige toner. En klodrian vil kun frambringe disharmonier, selv om instrumentet er.. lrl,,1.. a Ø"nilt, beide gjennom vår organisasjon. Dette er da det rene «8. Mal»! sin munn og suger.>å det som om det Betyr det, at den mest intelligente var en karamell, men hvilken betyddel av folket og av våre skribent(~!' ning legges i delte magiske ord? Fri Da det var klart, at Landssvikanordningeom -tidens spørsmå.l har fått et nytt heten til å utplyndre andre? Friheten syn'! Og at vår selvklare rett snart til å gjøre sin pliltt? Eller friheten skulle gjennomføres i sin ytterste kon vil bli almen'! til å snakke tull? sekvens foranstaltet «6.Maj» i 1946 at det ble innsamlet 98,000 underskrifter om gjennomføreise av amnesti. - Når det var mulig å samle så stor tilslutning for et omfattende amnesti, skyldtes det at folket følte at Selvfølgelig C:et var begått et rettsovergrep som ikke kunne forsvares. Det" ble på d k t t t t.. LO t t F tross av dette ikke gitt noe amnesti. emo ra le s navn pro es erer. a ter engang mo raneo Som tiden er gått har man måttet 1,. løslate de fleste, så (let nå kun reste-. rer ca Etter all vår kamp og «Demokratiet må ikke kompromitteres»," streben for rettferdighet er denne sluttning blitt resultatet, at skal vi sloer. va r demokratl'ske LO vinne den kamp for sannheten, det eng er ene eneste varige grunnlag for et sam - \ funn, må vi kjempe politisk! Tt 11 l Da dette ble en kjennsgjerning, dan Arbeidernes faglige Landsorganisa-,i!l nmelai oægr Davtfale tmet 0tm genera net vi sammen med menn og k Vlnner. sjon, me dd e l er" a, t se k re t ana. t e t 'tt!'ra e oren esa er. l Sl Landsor a is. nen meddeler at fra alle grener av det danske sam.,; møte det 31. Jul vedtok en henven- l. g n a~jo. ' funn som følte de samme" tanker, - dese til Utenriksminister Halvard ten norske Spamakomlte ha~de :ettet ;>anmarks Reformbevegelse. Lange hvori man anmoder om at tenvendeise til, LandsorgamsasJonen D. R. har til hensikt: den ~orske regjering over for' den spørsmålet og bl. a. påpekt, at en 1. Og gjenreise! Rettsstaten Dan - amerikanske regjering gjør oppmerk- inmtæravtale mellom Franco og USA "mark, og gjøre den gjorte urett som på, at den norske Landsorgani- \;vil være et slag i ansiktet på alle det. l tt t'l virkelige venner av demokratiet og god l den utstrekning som er sasjon s u er seg l protestene mot rive grunnlaget bort for demokratiets mulig. kamp mot diktaturet, hvilken form 2. Samtidig kjempe for s!n~. p~li~i~ke _ ' dettq enn har. Kampen mot a~~~e- NYSALTET UER -.: NYSALTET TORSK m. m. OTTO OTTESEN HAVNERAAS AlS Telegr,adr, : HAVNERAAS - Telefon KRSTANSUND N. Dressen kan.vi sy - hvis De har stoff med tilbehør. 20 års praksis. Skriv 'etter målskjema. SylØnn kr P.- Sporsem's Konfek sjonsfabrlkk - Kortere arbeidstid lengere brød De har vel hørt om «Sveise-Jensen», den danske arbeider, som ble drevet fra sin arbeidsplass, fordi han var dyktigere og dermed ærligere i sitt arbeide enn sine kametater? Han ble riktignok innbudt til besøk i Norge aven som hadde opple-vet det samme med sine arbeidere, men det er ikke noe å leve av i lengden, for tempoet er ikke sa. stort i Norge heller, at en velvillig marin kan fø på en idealist, og dermed måtte «Sveise.Jensen:. dra tilbake til sitt fedreland, som forøvrig ikke kunne beskytte hans flid. Aukra. Arbeid søkes av 32 årig NS-m. Konst. i Ordenspolitiet. Medl. av NS-fylkesstab. Dømt som frontkjemper. Sonet. - Agronom av Tegne- og malerpraksis. Har deltatt i fl. forskj. yrker. ForelØbig interessert i middelst; eller lettere arb. gr. litt uheldig kjevehuleope rasj on. Kan j eg benyttes. Kom med forslag!.billett merk. «Forsøket verdt nr. 248». Salnskratf,

6 Som man rgper i skogen får man Danmarks Reformbevegelse. svar. Et folk har mye til felles med D. R. har til hensikt: en fiolin. En kunstner anslår herlige 1. Og gjenreise Rettsstaten Dan. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, mark, og gjøre den gjorte urett toner. En klodrian vil kun frambringe god i den utstrekning som det er disharmonier, selv om instrumentet er mulig. aldri så godt. 2. Samtidig kjempe for sine politiske Jeg er bange for at vi har hatt idealer for igjennom dette å bringe Danmarks folk inn i en utvikling hvor den sosiale lojalitet skal nokså- skrøpelige musikanter, hvis me ningen var å appellere til det norske prege tiden og mennesket. folks offer-sinn og innsatsvilje. 3. Vi vil at det personlige ansvar i Den fåtallige, men prektige ungdom zorn våget trøyen under krigen administrasjonen ikke pulveriseer gjennomgående blitt negligent behandlet nå etterpå. Det er knuslet med erstatningen til krigens ofre. Samtidig har vi straffet front skrenket få den samme lønn likestilles med mannen og uinn- for }{jemperne på det strengeste. De var villedet ungdom som sikkert stort sett trodde å.kjempe for sitt fedreland ved å melde seg til krigstjeneste mot den sammemotstander som vi nå i realiteten skal bekjempe på andre frontavsnitt. Et høysinnet styre hadde visst klart disse ting bedre. Men tross alt finnes det sikkert modig og eventyrlysten ungdom i landet. Det er derfor ikke utelukket at det kan lykkes våre statsmakter å stable på bena en noenlunde presentabel frivillig norsk kontingent. så fall bør vårt folk våkne. Det bør i innstilling og handling vise hva d~t skylder dem SO;11 våger liv og helse for nasjonens ære. K. Kuge. Velferdsstaten:, Norge, Norge, hytter - - isse betraktninger gjelder 1 ikke det hele land - foreløbig, det kommer kanskje senere. Det jeg skriver her gjelder en landsdel, kanskje til og med mer enn det. Slåmaskinen. surrer fram gjennom det våte gress. En gammel mann sitter og kjører. Han og hesten er det eneste levende som sees, unntatt noen høner bak en netting borte ved et værslitt fjøs. «Jeg er 76, sier mannen. Konen min "'2. Det er bare vi to på gården. - Nei, så svært stor er den ikke. 90 dekar.» (Det er en større gård etter bygdens forhold). «Men likefullt er' det et slit, - især når en er såvidt til års», sier han og minner om at på en gård er det tusen ting som skal gjøres både ved drift og vedlikehold. Arbeidsdagen blir i almindelighet fra 6 morgen til 22 kveld. Men har han ikke hjelp? «Hjelp! Hvor skulle jeg få den fra? Her i bygda er i det hele to piker hjemme, begge konfirmert i'fjor. Og her er to gutter i samme alder. De reiser vel snart, de også, dit de andre er reist før, til iri.<iustribyen. U~~~~ LU u l,t!llrly..:h11nlsl,:.er Halvard Lange, hvori man anmoder om, at den norske regjering over for den amerikanske regjering gjør oppmerksom på, at den norske Landsorganisasjon slutter seg til protestene mot Velgerne å lystre har bare Dette med folkestyret er nok allires, at det srapes like rett for kevel et noe relativt begrep. Se bare loven og at phkten til arbeide går hva Det norske arbeiderparti sier i sifrem for plikten til å forlange seg ne rettningslinjer for valgforberedelernæret av sine medborgere. sene, punkt 3: 4. Vi forlanger at kvinnen overalt «Minst to av kandidatene skal ku muleres. Det er partid og ikke tisamme arbeide. feldige personlige uoverensstemmel 3. Vi vil innføre minimumslønnin _ ser eller klikl,dannelser, som skal avgjøre hvem partiet skal få valgt». ger som er sosialt forsvarlige og Ja srk stå d t -,. l h 'kk n t t d d kt g e og, re. vg ve gerne ar e a e,:: en y ~,,"e å lystre Det går vel det også strevsomme kke kan. tjene. en.'l det er bare en gang hvert annet st~rre lønr~ enn den mlddelmådr." \l" at partiet plager dem til å møte G. GJennom mnførelse av Folkep('-! "~d valgurnen og gj øre h art t. d' 'l"k og t 'p' ", va p le sjonsor ~mg V V S re l.! :. vil. Men kom da ikl{e å si at det er?"e.framtlden og alderdommel;" ;;" velgerne som bestemmer. ' l Videste omfang.avløse de na",,- Det er to hellige dyr her i landet. rend~ skatt~ordnmger med pro - Det ene heter STATEN og det annet.duksj~nsavglft.. PARTET. Og hvem er så disse? Det V har.1 det forgagne år gjort et er en flak Vi-alene-vi te-menn, som be stort arbeide for å fremme RefOJ:mbe- stemmer alt, også din egen skjebne. vegesen over hele Danmark. Tltuse- 'et er folkestyret i et nøtteskal. ner er de mennesker hos hvem våre synspunkter vinner gjenklang. alle deler av landet dannes det avdelinger etterkomme innbydelsen fra «Forbundet for Sosial Oppreisning». Og la meg og ved slutten av denne sommer avholdes det møter i alle landsdeler som til sist få bringe en hilsen fra Danmarks «6. Mai» og Reformbevegelsen opptakten til det store framstøt. ngeniør Kielsen uttalte til slutt: til dette møte, og samtidig uttrykke Som representant for «6. Mai» og ønsket: - At Danmark og Norge må Danmarks Reformbevegelse har det vært meg en stor glede å motta og å «8. Mai»s 1 kronikk 17. aug og borge De voksne jenter er lærerinner, butikk- og kontordamer. Og kan de ikke al1:net, så går de på en kafe eller de blir håndgjerningslærerinner - for skolepiker - som senere blir kafe- og kontordamer og aldri gjør en gjerning med sin hånd. - Og selv om det var hjelp å få, hvor skulle jeg ta penger til lønninger? - Vi får så gode priser på kjøtt og melk! Ja, jeg har hørt det der. Nei, prisene vi får er dårligere enn før, relativt. Det vi skal kjøpe, skattene og de eventuelle lønninger er ofte opptil mer en tidoblet. Et lampeglass ko.3tet før 10 øre. Nå er det kr. 1,10. Før kjøpte jeg 10 st. bord, entoms fem, på sagen for kr. 3,50. Nå koster de kr. 52,-. Denne slåmaskinen kostet levert her 1100 kr. for 20 år siden kjøpte jeg samme merket for 365,-. En tjenestejente skal ha 2000 kroner om året, fri sykekasse og kost. En gårdsgutt 4000 og fritt alt. Så skal jenten ha en fridag i uken og fri annenhver søndag. Og de begge tre ukers ferie. - Jeg har aldri hatt noen ferie. Nei, jeg har ikke råd til å ha hjeip. Og det er ikke hjelp å oppdrive. Ved finne støtte hos hverandre i denne l U S k _.~-- ;_.~.~ ~ ~>,~ ~.v... v.. ~~~~ <v v. aven som hadde oppkvet det samme hen\1endelse til.. Landsorganisasjonen med sine arbeidere, men det er ikke i s}l!rsmålet og bl. a. påpekt, at en noe å leve av i lengden, for tempoet militæravtale mellom Franco og USA er ikke så stort i Norge heller, at en!«vil :være et slag i ansiktet pil alle velvillig mann kan fø på en idealist, Demokrati! Ennog i «Sportsmanden» kan man finne gullkorn. Hør her: «Når Arbeiderpartiet snakker om demokrati, mener man flertall i tinget, når Hofmo snakker om demokrati, mener han mindretall i idrettsstyret». rasjon. Kan jeg benyttes. Kom med forslag!.billett merk. «ForsØket verdt nr. 248». \1irkeUge venner av demokratiet og og dermed måtte «Sveise-Jensen» dra.rive grunnlaget bort for demokratiets tilbake til sitt fedreland, som forøv :kamp mot diktaturet, hvilken form rig ikke kunne beskytte hans flid. Sa {:Jskratt. <iette enn har. Kampen mot aggre - Adresseavisen for 9. aug. finner 27 år, salgspraksis. i verktøy, rna"' sjonspolitikken, som føres av dikta- vi følgende NTB-telegram som vel må turmaktente, må ikke føre til,! at de- sies å gå meldingen om «Sveise-Jenlllokratiet blir kompromittert»; tilføi- sen» en høy gang: elektro. Tidl. frontkjemper, søker skiner, gode varekunnskaper i es det. Under titelen «Det. er ikke til å stilling, hvor somhelst som kan Landsorganisasjonen henviser vide- tro» forteller «Moss Avis» om to skaffes. Bill. mrk. «Alt har interesse nr. 250». re til, at den frie faglige nternasjo- industriarbeidere som muligens må nale har sendt den amerikanske uten- avspasere tre ukers arbeidsfortjene riksminister en protest angående for- ste fordi de arbeidet ombord i «Sta' handlinger mellom amerikanske mili- vangerfjord» i ferien. De tok hyre Agronom. tærsjefer og general Franco. nter-, og var med på en tur til Amerika. r.asjonalen har anmodet <le tilsluttede Dette ble påtalt av fagforeningen k t.l organisasjoner. om '".. re tt e h enven d e l - da de kom hjem, og det er ennå 35 år gml. agronom sø er S l - ser til deres respektive regjeringer ikke avgjort om den slags anven- ling som gårdsbest., agronom elom å mots.ette seg. ethvert forsø~ ~å dese av ferien vil bli godkjent. ler arb.-leder. Har lengere prakå få Spama med de demokratiske Ærlig talt, kamerater fagforenings sl som Sjølstendig gårdsbest. og s.taters fellesskap, så lenge Franco folk, synes ikke Dere at det begynner forpakter. Bill. mrk. «Agronom Stter ved ma~ten.... å gå vel vidt nå? Tar Dere da ingen LandsorgamsasJonens. s~kretartat hensyn hverken til alminnelig folke- nr. 249». besluttet å slutte ;;eg til savel Spa- vett eller til statsministerens gjentat-,.. niakomiteens som nternasjonalens te appeller om å øke produksjonen? protest. Er det kanskje den gode gamle kjenning «misunnelsen» som er så vanske Hg å holde i tømme? kamp for å gjenvinne rettferdigheten ~ knnfinflenten anlegget tjener en unggutt sånn om trent 9000 kroner om året, - og så er han i folkemylderet. Der har de gater og veier og biler og elektrisk lys og 'nye boliger. Det teller like meget som pengene. Her hos oss er ikke veier og biler og lys ute og inne. Her er ikke farbar vei. Vi bøn der har brudt bygdeveien vår fram til dampskipsekspedisjonen - for 30 år siden. Vi har ikke fått såpas av det offentlige at veien kunne bli gruset. Etter 30 års kjøring på en slik vei er det en tortur for hest og vogn og mann å kjøre på den. Vi brøt veien uten betaling dengang' her var folk. Vi klarer ikke mer. _ Det er for besværlig å være her i bygden og det gir for lite penger, så reiser de unge bort og så blir det så få igjen, få og gamle, 'så få at selve folkemangelen skaper folkeflukt. 'Ensomheten er ikke bare bra, den er som brennev:net, en dram nu og da kan være godt, en hel flaske er døden». Den gamle mannen graver frem en forbrennt snadde og holder en fyrstikk ned i hausen så det smeller i skoven. «Tobakken er for dyr», sier han og ser opp med triste øyne. «Døden» - sier han tankefullt. - «Bygden dør ut. Hvem mener du kommer og overtar etter oss som nå er gamle? Vi er gamle allesammen., Den eldste gårdbruker her er 85, den yngste 55. Jeg er som sagt 76. Her er to gamle, utslitte lllen- nesker på hver gård. Kanskje er det bedre annensteds. Jeg vet ikke. - Barn! Jovisst har vi barn. En datter på kontor. Den andre er gift med en formann ved anlegget. En sønn er lærer. Den andre elektriker - ved anlegget. ngen vil hit og arbeide så lange dager for så lite som jorden gir, - og ~ ensomheten, savn av a,lle samfunnsgoder. Ja, byg da avfolkes. På disse gårdene her levde for 30 år siden 121 mennesker idag er her 60. På neste gårdklynge derborte var for samme tid siden 62. dag er der 38, - nesten ingen barn og slett ingen voksen ungdom. Slik er det over alt her. - Og husene forfaller, materialer og arbeids folk er for dyre. På storgården derborte trenger fjøset reparasjon. En byggmester har beregnet omkostningene til kr. 135,000 og det er mere enn hva mannell kunne få om han solgte gården etter reparasjonen. Han kunne like godt gi bort hele gården. Dårlige veier umoderne hus, ikke vann, ikke vask, ikke vannklosett, ikke elektrisk lys. Jeg vet det. Vi alle ser det og vet det. Men vi makter ikke bygge nytt, vi er heller ikke folk nok til det og materialer får vi ikke. Vi makter ikke det andre heller. Og så reiser de unge bort etterhvert som de blir voksne. Jeg finner det ikke urimelig. Og så, sier mannen og ler skakt: - Skal man eliminere flukten fra landsbygden ved å bygge fotball- Det er sagt: Professor Leiv Kreyberg skriver i "Farmand» nr. 31: «l konfliktsituasjoner er det mn oppfatning at det enlwlte individs handlesett bare kan reguleres av hans egen samvittighet. Kommer denne samvittighet i }wnflikt med de mektiges bud, får man ta wnsekvensene. Selv Vårherre unngikk ikke sin skjebne på det punkt. - plasser og kino. Hvem skal sparke fotball? Jeg og kjærringa? Og vi har faktisk talt hverken tid eller råd til å se klin og kyssing og revolverskudd på lerret. Jeg tror folk var bedre tilfreds ved å leve livet selv, enn ved å se billeder. Jaja, det skal jo bety kultur, dette der. Nei, fikk vi penger og materialer til å rette på verste mangler så var det da noe. Som det nu er, lokker og tvinger dagens makthavere de unge bort fra jorden - med lempelig vold, får jeg si. - Før dyrket jeg 30-40, tønder korn Vå gården, naboen min 20-30, år om annet. Nå sår ingen av oss en neve. Vi makter ikke med det. Vi har ikke skurmaskiner og ikke treskeverk. Vi har ikke så. pass veier at slike ting kan transporteres fra gård til gård. Ett eller annet sted bygger man et jernverk. Kanskje vil det koste en milliard ferdig, - kapital som må avskri - ves. Og når driften begynner går jeg ut fra at vi bønder -..:.. hvis det da er bønder igjen - må betale underskuddet. Eller tror noen at dette verket vil klare seg uten subsidier? Kanhende. Jeg er jo ikke fagmann. Men dette der er ikke det verste. Jern- og aluminiumsverk og slike foretagender som har uinnskrenket kapital og makthavernes bevåkenhet, de trekker folket bort fra jorden og korndyrkingen. Blir det så krig og blokade og slikt, så kan vi da gnage jern. alle fall må vi kry- Jeg mener, at enhver borger ikke.bare har rett, men plikt til å si fra, når det skjer noe som han mener er uriktig, eller at avgjørelser blir truffet på et sakllg sviktende grunn lag». * Professoren er jo den reneste «lands SViker». Hadde han vært med i 1940 eller i 1945, så ville 1).an ha endt som vi andre innenfor pig~trådgjerdet med A-partiets velavløpnede kommunister som geværpryde(, vakter over alle våre handlinger og med en taus og innbitt justisminister som sjef for hele den marxistiske maktutøvelse. - Han har sin egen samvittighet og det er fa'.'lig i denne ensrettethetens tid. pe for de makter som da har kornet. Først og fremst må folk ha mat! Hva mener man, om dagens makt ha ve re spanderte milliarden på landsbygda. kke til fotballplasser og luksus. Og at de sendte ungdommen tilbake. Nei det passer ikke i planen. år fikk vi 300 kr. til å reparere bygdeveien for - veien som er kjørt på i 30 år uten å ha vært gruset. Man sier at de styrende gjør så godt de kan, at de ikke forstår det bedre. Jeg synes at de arbeider godt etter en vel attenkt plan. De lager storindustri til forøkelse og styrkelse av arbeiderpartiet. De byg ger fabrikkomplekser - borge for storkapitalen, de koster milliarder. Di! bygger Folkets Hus. Hva koster det 't 6 millioner? Atter et slott, en borg. De bygger rådhus, hva koster det? Kanskje 4 eller 5 eller 20 millioner. Atter igjen borge, store og større borge. Husene utover landsbygden forfaller, eg så blir det hytter. Det blir flere og flere av dem. Og så er det hytter - ingen hus, og borge. øyner man planen?» Mannen spytter. <Tvi!» sier han, samler tømmene og kjører. Slåmaskinensurrer fram gjennom det våte gress. morgen må 76 åringen ut og hesje. Men himmelen er så stor og vid over ham og verden så stille; når jeg er gått er det ingen som forstyrrer ham llled snakk. il

7 Fredag 17. august 1951 Nr årg. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014.,! *illlwm..- r.;;... "..."''''... ~!i1l'l._2iz1lll1ll'i1! ""l_il llililllilll lllilllil!m E De 1dag en tilfeldig leser av «8. Mai» Så bu imorgen en r fast abonnent, Er general Eisenhower rede till~ ~~~~~~~~~~-J o a b~i dømt s i k br~koa~ =;; ~~~ ':t~:~ ~';.~~~ ::i~~'~.':'"".,!i:"::t~o~"'::.,~';'~~~ Alle statsmenn som forbereder G l:: bereder denne bombes innsats gjør fengselsmurene! Det daglige strev dem ute i 'det fri liv. A-bom ben /.(gj' ø r seg s k y.1 d "g " fo r ber e del s e seg således allerede i dag skyld l en for utkommet kan nok stille man-ge Det vi har kunnet gjøre er bare '\:. forberedelse til folkemord, sier krav til noen' hver av oss og gjøre.ikke nok. Det er så mange, mange NCPW. En talsmann for NCPW døgnets timer korte. Men det er al-. som trengte en håndsrekning. Og t '1 fik d»' N C P W har videre uttalt at de alliertes likevel ingen unnskyldning for å den håndsrekning kan vi bare gi, O em or, sle r. kupasj;mspolitikk i Tyskland etter svikte fellesskapets ide. Vi har ikke dem ved at det gis oss økonomisk Privat til «8. Mai» fra Bonn. Den amerikanske professor Austin App har sendt ut et skrift «Grunnlag for freden», som har vakt stor oppsikt i Vest-Tyskland som følge av professorens betraktninger omkring prosessene i NUrnberg og andre «krigsforbryter»-prosesser. Professor en skriver bl. a.: «Det kan ikke bestrides at begge parters enkeltpersoner under en krig begår forbrytelser. Plyndring er f. eks. en alvorlig rettskrenkelse, men man kan ikke trekke fram en plyndrer blant mange og straffe ham, eller trekke fra plyndrere aven bestemt rase eller en bestemt nasjonalitet, mens andre plyn drere går fri. Det er en åpenbar urett å straffe en tysker som har rekvirert en kasse vin, men la være å. straffe en amerikaner som har rekvirert et fotografiapparat eller en russer som har tatt en sykkel. - Det er likeledes galt å. straffe nazistene for deres overfall på Polen, men la være å straffe bolsjevikene for deres overfall på Finnland.» Vest-Tyskland sier man i denne forbindelse på stadig flere og flere hold at hvis Niirnberg skal betegne en presedens for en ny over-nasjonal rettferdighet, kan man ikke unnlate å prøve de alliertes politikk ut fra de samme synspunkter som ble anvendt ved prosessene mot Goring, von Ribbentrop, Donitz og von Neurath. Avisen Salzgitter-Kurier skrev den 28. juni i år: «Roosevelt har i Jalta ikke bare prisgitt Polen, China og østblokken den kommunistiske terror, men gitt Stalin rett til å bruke tyskere som slave-arbeidere som en slags krigsskade-erstatning. Han godkjente Morgenthau-planen og gjorde seg derved skyldig i «intellektuell folkemord». - Samtlige tyskere i Schlesien, Pommern, øst-preussen, Sudet landet og Balkan mistet alt hva de eide og ble fordrevet fra sine hjem. Det er allerede i dag på det rene, at Det Tredje Rikes «massedrap» (2-3 millioner ifølge usikre anslag) langt overtreffes av den tragedie vi har vært vitne til ett e r krigen, hvor 4,8 millioner tyskere ble tvangsevakuerte fra øst-distriktene og fra Sudet-distriktene. Denne evakuering ble dertil satt i scene med en umenneskelig kynisme.» Den 15. desember 1944 uttalte daværende statsminister Winston Churchill: "En slik tvangs-fordrivelse er den metode som vil virke på den mest tilfredsstillende måte». res hjem, id.et man med sikkerhet kan forutsi at utallige fordrevne, de flestt av dem, må bukke under av kulde og hungersnød. Ludwig anfører og~å den allierte hungerblokade av Tyskland etter den første verdenskrigs slutt som et eksempel på rettskrenkelse, idet man ::an bevise at minst en kvart million tyskere døde som føl ge av denne fortsatte blokade. Ludwig krevde til slutt i sitt skrift «gyldige internasjonale statutter om straf for massemord». FN har i virkeligheten allerede. den 8. desember 1949 etterkommet dette krav ved å vedta «Konvensjonen om :olkemord», men denne konvensjon er ennå ikke tiltrådt av England, USA og Sovjet Samveldet. «National Council for Prevention of War>~ (NCPW) i USA har gjennom sint; talsmenn erklært i en senatskommisjon at vannstoffbomben på grunn av sin masseødeleggende virkning må betegnes som et folkeden nye internasjonale rett bør be- lov til å glemme dem som ennå idag mulighet for det. Jeg nevnte i mitt handles aven internasjonal dom - er ofre for norsk offentlig fortolk- forrige oppsett at et utenbys ektestol. De tiltak som er truffet for å ning av prinsippet om menneskerettighetene, og som ennå i det sjuenpar hadde sendt oss tusen kroner. Den dag oppsettet kom i «8. Mai», holde Tyskland nede, alle demon- de året etter «fredsutbruddet» hol- kom en Oslo-mann til oss med nye teringene innen den tyske industri des avsondret fra slekt og lands - tusen kroner. Slikt er strålende. - og fordrivelsel. av tyskerne fra de men~ i et nedverdigende, politisk Slikt er ekte hjertevarme omsatt i østlige deler av riket er uten tvil fangenskap. praktisk handling. Og stor takk og alt ~en straffbare forbrytelser Vi som _ mer eller mindre smer- ære fortjener de edle givere. i henllold til den nye internasjonale tefullt _ er klemt gjennom «rett- Det er bare ikke nok. Mange har straffe-rett som ble brukt i NUrn- ferdighetens:!> nåleøye, vi som har vi gjennom denne hjelpen kunnet berk. Den engelske admiral Lord Cork uhumskheten bak oss, vi har da i et hvert fall en slags personlig frihet, nå fram til. Men det sitter ennå så altfor mange igjen, som vi inntil viand Orrery, som er medlem av Over- vi har da trass i all motbør mulig- dere har måttet sette på venteliste huset, har i denne forbindelse uttalt: heter aven eller annen art. De som og som vi foreløbig har måttet gi «Våre soldater drar i krig med et sitter innenfor, de har ingen ting. _ den vemodige beskjed: la oss håpe! rep om halsen. Dette rep er lagt om De holder seg oppe utelukkende i til La oss ikke skuffe dem i dette håderes hals av deres egne landsmenn lit til at vi som er ute, setter evne- pet. Du som hver dag når du komo~; vil gjøre arbeidet lettere for fien- ne og kreftene inn og handler på mer hjem fra ditt virke, kan samle dens bødler.» Den ovenfor nevnte talsmann for deres vegne som selv er berøvet sin handlefrihet. dine kjære om middagsbordet, du som innen fire vegger kan leve ditt NCPW har sagt dette. ennå tydeligere Den tilliten har vi ikke lov,til å lykkelige familieliv, du som har mu «NUrnberg-prosessene var ensl- svikte. Vi har ikke lov til i snever lighet for å samle din familie til en dige. En vakker dag kan vi selv sit egeninteresse å gå utenom det krav utferd i fri natur, tenk litt på dem te i tiltaleboksen. Og hva så'! Er som blir stilt oss. Vi har ikke lov som klynger seg til håpet om å få general Eisenhower rede til å bli til å slappe av. Selv ikke et øye- se igjen sin mann, sin far, sin sønn dømt slik som Goring'! Er general blikk. Her gjelder ingen unnskyld- _ selv om det bare kan bli for en Spaatz rede til å stå til ansvar for ninger. nntil den siste politisk døm stakket stund og under fengselsbe Råskap en russisk militærdomstol for vann te er på frifot, må vi handle for ham,tjeningens bevoktning. stoffbomben '! Russerne, eller noen og hans nærmeste slik som vi gjør Betal for din egen lykkeligere andre, som kan tenker å spille dom- det for våre egne. skjebne ved å ofre litt på dem som mernes rolle, behøver bare å bruke sommer har Forbundet prøvd fikk vanskeligere forhold å leve un konvensjonens bestemmelser, hvis gjennom feriestønad til fangers på- der. Stort eller lite, alt kommer godt ile skulle sitte til doms over oss». rørende å ordne det slik at også hu- med. Gi det som ditt eget hjerte byr struer og barn som bor langt borte, de~ å verdsette din egen tilværelse kan se seg i stand til å avleggefan~ til~ Det er en stor sak dette. Og en geleirene et besøk og å se igjen den god sak. La ikke angeren over at du som deres tanker har gått til gjen- intet har gjort bringe deg bebreidelnom lange år hver tid og stund bå- sens stunder. Tend glede i andres de dag og natt. Behjertede menne- sind og du tender glede i ditt eget. sker har gitt oss økonomisk hjelp Forbundet vfi fortsette sitt støtil å gjennomføre arbeidet, og hel: nads-arbeid til besøksreiser utover digvis har det allerede lykkes oss l høsten. Send oss godhetsfullt ditt bi en rekke tilfelle å kunne spre litt drag under sekretariatets adresse, sol og glede på begge sider av Forbundet, Kierschows gate 5, Oslo stengslene. Vi har fått rørende tak- Og send det snart. kebrev, - ikke minst fra dem som Vi l.over å forvalte det vel. ha~sittet innenfor og ventet og ven tet og ventet. Gjensynet med kjære Forbundssekretæren. Den onde samvittighet Norges offisielle liktorn, redaktør Skavlan i Dagbladet ømmer seg etter. å få flyttet den tyske krigskirkegård fra Ekeberg til.et bortgjemt sted så man <.ikke skal risikere at den i frem tiden blir et valfartssted for tys~ turister». Fra Frankrike' meddeles det at man skal sprenge den gamle festning hvor marskalk Petain holdtes fengslet, i luften og brenne alle hans møbler og de ting han hadde hos seg i fengsels- En elsket hund E n ømskinnet hundevenn - herr Ha rad Giler - skriver i Hundeavisen nr en følelsesfull artikkel om sin firbente kamerat, schiifer,en «Gay». Denne herr Gillers offentlige framvisning av sin kjærlighet til en trofast beundrende hund har imidlertid en kjedelig bakside, som viser denne hunde-eier i all hans glans. Hør her: «Som vakthund på Kristlansten festning over gestapister og nazister, var den fryktet for sin bestemte fram ferd. Der livor «Gay» ruslet omkring ble det alltid ro og ordem>. 1. f,.u_. K EN.1! DET AMERKANSKE forsvarsdepartement har meddelt, at den 26. juli var den første dagen i de 53 uker som Korea-krigen har vart, -at ikke en eneste amerikansk soldat døde på grunn av kamphand Hnger..... FØLGE LLOYDS RAPPORT for 2. kvartal om verdens skipsbygging har Japan atter inntatt sin gamle plass- som nr. 2 blant de skipsbyggende nasjoner. Storbri - tannia er nr. 1 med 2,1 mill. tonn, hvilket er 39,66 prosent av hele verdens skipsbygging. Så kommer Japan med 520,665 tonn,nr. 3 er Frankrike med 439,363 tonn, nr. 4 er Tyskiand med 387,853 tonn, nr. 5 USA med 332,662 tonn, nr. 6 Sverike med 315,855 tonn. Så følger Nederlandene, Norge, Danmark og Spania. SPANA HAR MOTTATT 5,6 mill. dollars i nye kreditter gjen nom Eksport-mportbanken 1. henhold til det låneprogra.m, som er.. godkjent av den amerikanske kongress, meddelte banken i dag. - 2,4 mill. dollars skal anvendes til elektrisitetsverker og resten til forbedringer i de spanske miner.. VESTTYSKLANDS NYE GESANDT i Norge Georg von Broich-Oppert, er kommet til Oslo med skip fra Ko benhavn. Han er den første tyske diplomat i Norge etter krigen. Han har lang tids diplomatisk tjeneste bak seg i tyve og tredveårene, men ble etter Hitlers maktovertakelse hjemkaldt fra" Wien, fordi han var av jødisk herkomst. Etter den annen verdenskrig var han med og stiftet det kristelige demokratiske parti i Berlin og var medlem av by rådet fra 1946 til SCHWEZ HAR NÅ i all stilhet gitt etter for amerikansk press og har pålagt sin samhandel med Sovjet-Blokken strategiske restriksjoner. Det amerikanske handelsministerium frøs inne for en tid siden alle eksportlisenser til Schweiz for å få den schweiziske regjering til å avbryte all direkte og inndirekte eksport av krigsviktige varer til østeuropas. kommunistland. KONG mn SAUDS nesteldste sønn og utenriksminister i Saudi-Arabien, Prins Feisal er kommet til London på et 10 dagers besøk. Han ble i lufthavnen mottatt av Hertugen av Gloucester og vil i ukens løp føre samtaler med utenriksminister Morrison. Blant de emner som. skal drøftes er den foreslåtte nye mellomøstige militærkommando'; som ventes opprettet i forbindelse med Atlantpaktorganisasjonen. Dessuten ventes det

8 tene O"" fra Sudet-distriktene. Denne evakuering ble dertil satt i scene med en umenneskelig kynisme.» Den 15. Stiftelsen desember norsk 1944 Okkupasjonshistorie, uttalte daværende statsminister Winston Chur 2014 chill: «En slik tvangs-fordrivelse er (l,an metode som vil virke på den mest tilfredsstillende måte». l Tyskland er det ko~met en brosiyre av Gerhard Ludwg, som.konkluderer med at tvangse:vakuermger og massehenrettelser kan. likestill.es med hverandre ut fra «den mternas~onale straffereus» synspunkter. l Vrkeligheten er der ingen forskjell ~el- Disse bilder viser på en illustrerende 10"T direkte henrettelser og fordrvelse av millioner av mennesker fra de- «frigjøringsdagene» i Det første måte hvordan den danske pøbel herjet i bilde viser hvordan tre «gode» dansker angriper en ulykkelig og forsvarsløs kvinne. Det neste bildet viser hvordan -Aikhet for loven begjærlige, hender, river klærne av henne, O! bildet øverst til venstre viser, en del av hensikten med heltenes rå oppfør el. Det andre var å klippe håret av henne. På det nederste bildet blir kv nnen ført bort aven konstabel som fant henne i denne håpløse dette blads nr. 21 skriv.er Merca tilstand. tor i artiklen, «MedalJen - og dens bakside» følgende: «Det har forøvrig av og til slått meg at i den nye rettsstat av 1945 synes en handlings eller et forhol~s straffverdighet eller ikke i mange tilfelle å bero, ikke så meget på selve handlingens eller forholdets art, som på hvem utøveren er, eller i hvilken fold han hører hjemme». At dette er sant begynner nå også å gå opp for jøssingene - ~elv de mest fanatiske av dem - hva Jeg her kan fortelle et ganske morsomt eksempel på. l vinter oppholdt jeg meg ved et dansk kursted samtidig med biskop Berggrav. Bildene er ikke tillaget i propag andaøyemed. De gjengir bare en av de mange liknende tragedier fra det Her rens år Dame-pullovere og vinkjølere som krigsviktige tyske okkupasjons-leveranser Hvor meget koster okkupasjonen av Vest-Tyskland? tiden blir et valfartssted for tys~ turister». fast beundrende hund har imidlertid en kjedelig bakside, som viser denne Fra Frankrike' meddeles det at man hunde-eier i all hans glans. Hør her: skal sprenge den gamle festning hvor «Som vakthund på Kristiansten festning over gestapister og nazis'ter, marskalk Petain holdtes fengslet, i var den fryktet for sin bestemte fram luften og brenne' alle hans møbler og ferd. Der livor «Gay» ruslet omkring de ting han hadde hos seg i fengselstiden, for å forhindre «valfart og kul ble det alltid ro og ordem>. Roen og ordenen i de norske konsentrasjonsleirer etter «frigjøringen» tusdannelse». ble neppe noensinne forstyrret av Og i Tyskland er okkupanter og der «gestapister og nazister». til innrettede tysk~re opptatt med å Uro kunne bare skapes av folk med «uskadeliggjøre» alt som kan minne herr Gillers mentalitet!. Potemkin. om Hitler i Berchtesgaten - - At en,stor del av menneskeheten ; har lidd av forfølgelsesvanvidd siden 1945, er jo ikke no nytt. Men ovenstående meddelelser synes å tyde på Pressens perversitet a ~ vår~ «gode» medmennesker nu også l det danske blad «Revision» rides som en mare av den onde finner vi følgende linjer som tref samvittighet. Ordnene og medaljene som sitter som et jevnt amulettregn fer midt i blinken: over landene i årene etter krigen, har Skriv en Løgn, der hetzer godt allerede mistet sin kraft, later det til! selv om Sproget er lidt raat, den vil Pressen ta med Glæde Folk skal le - og Folk skal græde Men en Sandhed - prøv det bare een, der Løgnen vil opklare - den blir takket for, men sendt ret tilbage - eller brændt. En diskusjon om skal man hate eller ikke hate er noe 50,000 aluminiumskokekar, 3,600 enhver får oppgjøre med seg selv etter sin natur og sitt temperament. - Privat til «8. Mai» fra Bonn. vinkjølere, 29,000 brødristere, 9,725 Da resultatet av granskningen av te-vogner, 92,350 stoler, 5,904 sofaer, Det er helt nyttesløst å ensrette alle No~'ges Banks disposisjo~er under okkupasjonen forelå, og drektør Rygh For kort tid siden uttalte øverstkommanderende for de amerikanske ok de forfulgte. Løsningen ligger nemlig 109,000 kjøleskap, 34,000 soveværelses møblementer, 76,000 madrasser, kupasjonsstyrker i Vest-Tyskland, general Handy på en pressekonferanse at Tyskland siden krigens slutt har mottatt 4 milliarder dollars av standere, selv om enkelte NS-medlem ikke hos oss - men hos våre mot ikke alene ble frikjent for enhver damedrakter, 75,000 dame-pullovere, skyld, men til og med fik~ ros. for hv~ 2,4 millioner stykker, 1,100 elektriske han hadde gjort, spurte Jeg bskopen. USA, mens Tyskland bare har måttet yte 1,4 milliarder doll~rs som sitt mer er av den natur at de, når de leketøystog, 3,560 millioner flasker bidrag til den allierte okkupasjon av Vest-Tyskland.' OkkupaSJonen er altså en overordentlig god forretning for tyskerne, sa han. det annet til. Før motstanderne inn får et slag på den ene kinn venner «Dersom direktør Rygh ~adde. v.ært Steinhager-brennevin, 181 km. møbelstoffer, 1,181 km. gardiner og 30 km NS tror De da, han ville bhtt frkjent lømmer at det er begdtt en stor urettl og fått ros?» Denne offisielle erklæring fra amerikansk side har fremkalt en viss over man vet at bare i den franske sone Hertil kommer slike utlegg som de alliertes veldige skogshugst, men pyjamas-stoffer. mot NS-medlemmer og før de forsølie!' å gjøre denne urett god igjen, vil Hertil svarte biskopen kort og godt: «Nei!> raskeise i den vesttyske offentlighet. ble 12 pst. av skogen hugget i ,000 DM for en j{jeglebane i Garmisch-Partenkirchen og 246,000' DM ikke det norske folk kunne samles. Ellen Schnitler. Mange spør på grunnlag av hvilke kil Det foreligger allierte opplysninger virkeligheten fortsettes forfølgelse., mange sitter ennå inne, militære der generalen har foretatt sine beregninger. For årene 1945 til 1947 årene , nemlig Av ganske særlig interesse er en befalingsmenn skal melde seg som om okkupasjons-omkostningene for til et idrettsanlegg i Mehlem.. foreligger det overhodet ingen offisielle allierte opplysninger om okkupa ,7 millarde" DM minister Schåffer om at okkupasjons masser av NS-folk er berøvet sine ,5 millarder DM opplysning fra Vest-Tysklands finans Ukens smil : menige i ell event. påkommende krig, t sjonskostnadene. følge offisielle ty ,46 millarder DM. myndighetene i løpet av et eneste år Bak jernteppet forteller man a ske beregninger utgjorde utgiftene til stillinger. Når noen så blir tatt inn Utgiftene i inneværer:de år anslåes har krevet og fått 5,1 millioner DM Stalin engang lot fjerne sine store de amerikanske, brttiske og franske igjen på sin gamle arbeidsplass, må a, de allierte til å komme opp i 9,3 til trelast-emballasje. l Vest-Tyskland mustasjer for ukjent å kunne stud:- okkupasjonsstyrker 1 de nøye seg med mindre lønn enn f. milliarder DM. Regner man sammen er det folk som tror at en del av val.)).e sendes ut av landet. re stemningen blant folket. På sm millarder DM alle disse års beløp kommer man opp leks. nybegynnere på år. Ny- vandring traff han en mann som han ,2 millarder DM Ur,. vedtok Stortinget at NS,stortingsm~nn ikke skulle få pensjon etc. etc. i en sum av 37 milliarder DM, hvilket svarer til ca. 9,15 milliarder doll. Alt dette skjer tiltross for 3t der spurte:' ,9 milliarder DM. - Liker du Stalin? l disse tall har man ikke tatt med altså nesten 8 milliarder mer enn dat Mannen så seg omkring, trakk ham den såkalte usynlige tyske eksport, beløp som ble nevnt av general J:![an Broderska bets forlis komme.' flere og flere opplysninger så med seg inn i en mø:k por~ og lot, d.v.s. verdier som tas av de allierte som avslører de virlmlige skyldige. - dy. Men dette beløp dekker ikke på rr 1'OSS Forente Nasjoner, Atlantpakt ham sverge på at han kke Vlle f~r- av den løpende tyske produksjon. For Synes virkelig Brit Tveit at tiden er langt nær alle de tap Vest-Tyskland Europaråd, Bimeluxpakt, Schuhar hatt som følge av okkupasjonen. mannplan, Unesco, Skandinavisme el telle en levende sjel svaret. Stalm valtningsrådet for Det tysp:e Nærings inne til at NS-folk preker forsoning? lovet dette og mannen hvisket: liv, hvis leder var Oberdirektor Dr. ':'eg er sikker på at de fleste NS-folk Hvor meget har f. eks. demontasjen ler hva de nå kalles alle de institukostet, hvilke verdier er det gått tapt sjoner og sammenslutninger, som forsoning, hvis våre motstandere gikk - Mellom oss sagt så liker jeg PUnder, regnet i sin tid ut at de alham godt. lierte f. eks. i første halvår 1948 «tok» ved den "frie» utnyttelse av tyske har til mål å samle de europeiske i se T selv og søkte 'Jest mulig å mild med glede vil rekke hånden fram til 58 pst. av den vesttyske symaskinproduksjost. av formuer, ved konfiskasjoner? ringene i de forskjellige land alt, hva handling bra mennesker har vært ut patenter? Ennvidere ved beslagleggel lande om' felles interesser, gjør regjene følgerneav den forferdelige be Mennesket 56 pst. av mikroskopene l takt med den økende trussel fra de formår, for å vanskeliggjøre dette satt for i årevis. Flere døde av den, 37 pst. av fotografiapparatene. øst har man fra vest-alliert side øket opphøyede måls oppnåelse. Nasjonaantallet av uttalelser som går ut på lismen feirer stadig sine triumfer sinnssyke, mange utvandret og re rr.ange begikk selvmord, flere ble er en blanding av godt og ondt og vi Man har ingen samlet oversikt over representerer alle en fare for oss selv at de høye okkupasjonsomkostninger tross alle internasjonalistiske forsik - og for andre. Mannen ved rattet, man sten vandrer rundt med bitterhet i er berettiget på grunn av situasjonen ringer og proklamasjoner. nen ved maskinen, mannen ved kontorpulten representerer alle farer som Tyskland. Da Tyskland ikke selv har veien til å nå det stillede mål går sinnet mot det samfunn som har tillatt og fremdeles tolererer en slik og i virkeligheten er til fordel for lvlan vet - eller burde vite - at bare deres personlige ansvarsfølelse grusom urett. D. B. noe forsvar, er det rimelig at det yter gjennom toldskrankernes fjernelse og kan beskytte oss, mot. Mannen med et bidrag ved betalinger av våre leve- fri vareutveksling mellom folkene. - stemmesedlen er også en fare - kanskje den største av dem alle. l noen ke'. Tyskerne godtar villig dette ar- portforbud, importreguleringer og leg vest og nord. Men det er ytterst van ranser til de allierte okkupasjonsstyr Allikevel utsteder regjeringerne im sialistiske regjeringer både i øst og land er et stort apparat i sving for gument, men spekulerer av og til på ger høye avgifter på de varer, de utom alle leveranser virkelig er like fører - altsammen for å velte byrhøyede ide i deres handlinger. skelig å få øye på broderskapets opp å passe på at han stemmer riktig, uten at verden dermed er blitt bedre, krigsviktige. dene, som den militære opprustning kke engang det så meget omtalte skriver Jon Sivert N'elsen i «Farmand» nr le:, s,endte forleden ut en offisiell over Og i dette galmannsverk har man land har kunnet stå for den helast Regjeringen i Nordrhein-Westfa- medfører; over på sine naboer. broderskap mellom de skandinaviske sikt over de varer som de allierte ikke engang den trøst å kunne henkjøpte i 1950 i enkeltstaten Nordrhein vise til, at de, som nu i mange år har svant sammen med tyskerne. Også ning, som opprustningen er. Det for BRUDLAUP feires 25. august av sjukesøster -Westfalen for penger som var stil- forkynt Marx' internasjonale lære om her har det vist seg, at teori er et og T'orghild Lunde og lærer Egil Mjølka- let til rååighet av Tyskland. Oversik- frihet og broderskap, motarbeider praksis noe ganske annet. 1ill.,Adr. for dagen: Hattfjelldal. ten omfatter bl. a. følgende varer: denne utvikling. Tvertimot. Vi har so- Fr. N. (i det danske «Typ.-Tid.»),av Hertugen av Gloucester og vil i ukens løp føre samtaler med utenriksminister Morrison. Blant de emner som, skal drøftes er den foreslåtte nye mellomøstlige militærkommandd; som ventes opprettet i forbindelse med Atlantpaktorganisasjonen. Dessuten ventes det at oljeproblemene i forbindelse med de persiske nasjonaliserings-foranstaltninger og situasjonen etter mor det på Kong Abdullah vil bli døftet. EKSPERTER FOLKERETT undersøker for tiden mulighetene for å gi Vest-Tyskland retten til li. erklære krig. Britiske jurister p. står at en slik ordning vil være nødvendig i det øyeblikk landet blir gitt større suverenitet og bidrar med soldater til Vest-Europas forsvar. De samme kilder hevder at Vest Tyskland trenger retten til å erklære krig fordi landets soldater derved vil komme inn under de internasjonale bestemmelser for behandling av, krigsfanger. Vestmaktene legger imidlertid vekt på. at Vest-Tyskland l fremtiden bare skal kunne gå til krig sammen med medlemmene i A-pakten. På britisk hold blir det opplyst at en eventuell avtale med Bonnregjeringen vil Ug ne på Briisseltraktaten deri at landene må konferere med hvera,pdre før de tar skritt som kan lede til krig. AUSTRALEN har anmodet general Ridgway om å protestere over for den japanske re gjering i anledning av, at japanske sjørøvere huserer i farvannene ved Australiens nordkyst.. DEN ÆGl"PTSKE utenriksminister Salah el Din, erklærte i aften i deputeretkainmeret, at Ægypten innen denne måneds ut gang vil oppsi sin gjensidige forsvarstraktat med Storbritannia. - D~ deputerte ga høylydt deres begmstring over uttalelsen til kjenne.. Salah el Din erklærte, at utenriksminister Herbert Morrisons nttqlelse, da det britiske Underhus debatterte det mellomste østen, hadde lukket døren for alle videre forhand Unger om forsvarstraktaten. Udemokratisk annonsering «l den lange løp er de beste arbeids vilkår de som frister flest mulig til å anstrenge seg mest mulig for å lage flest mulig varer billigst,og best mulig», sier firmaet Anth. B. Nilsen & Co. i en annonse og dermed ei' vel i grunnen allting sagt om det samfunn, som vi ønsker oss, men som planøkonomene med sin sosialisme har gjort til håpløshet. Vi sier med Johannes Hohlenberg i «0jeblikkeb: Vår tids politikkere er som legene hos Moliere. De kjenner kun et universalmiddel: å årelate. Hushjelp, grei og pålitelig, der som familiemedlem vil overta hush. for 2-3 voksne i pent land!. hjem, søkes av doktor Ragnhild Hauge, Arendal. Nordmørspostens Trykkeri