Utdrag fra mitt CA (Curriculum Athleticum: Idrettslige løpebane).

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utdrag fra mitt CA (Curriculum Athleticum: Idrettslige løpebane)."

Merethe Holt
8 år siden
Visninger:

1 Einar Weidemann født 1944, lektor med mellomfag i historie og engelsk, hovedfag i latin. Cand. philol Ansatt ved Gjøvik Gymnas , ved Trondheim Katedralskole fra Har i mange år vært tilknyttet NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) som timelærer i latin. Har utgitt lærebok i kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma, Antikken i perspektiv (Aschehoug 1989). Har medvirket i radioserien Omnibus, Latin for hvermann (NRK P2 1995). Utdrag fra mitt CA (Curriculum Athleticum: Idrettslige løpebane). Jeg skal ikke på noen måte legge skjul på at jeg gjennom mesteparten av livet har vært opptatt av friluftsliv og idrett. Med mer eller mindre hell har jeg forsøkt meg som aktiv utøver i langrenn, orientering og friidrett. Jeg har lyst til å ta noen nostalgiske tilbakeblikk på denne utrolig rike perioden av mitt liv. Den inneholder enkelte triumfer og mange flauser, men utallige komiske og muntre episoder. Som 12-åring begynte jeg å gå langrenn, og som 16-åring startet jeg å delta i orientering og friidrett. Det var den sistnevnte grenen jeg kom til å konsentrere meg mest om. Den snøfattige vinteren NM på ski 1961 for senior skulle gå i Trondheim, dit min familie hadde flyttet i Arrangørene fikk spadd sammen en rundløype av begrenset lengde og klarte å avvikle 5-mila i Bymarka. Men snøstripa forsvant fort i mildværet, og resten av mesterskapet måtte flyttes til Røros. Jeg var ganske sugen på skiløping, men fikk liten anledning til det. På grunn av den snøløse vinteren fant de ut at terrengløpsesongen kunne starte litt tidlig den våren. Men så kom snøen. Det har vel knapt nok snødd mer i Trondheim som den gangen de skulle ha terrengløp som erstatning for langrenn. Folket måtte til å spa igjen, denne gang for å lage en renne i den meterdype snøen, og terrengløp ble det. Da jeg vant klasse år (1,5 km) bestemte jeg meg for å satse mest på friidrett. Da jeg fikk mitt store nasjonale sammenbrudd. Det skjedde i 1963, ved NM junior i terrengløp på Ekeberg i Oslo og NM junior på 5000 m i Haugesund. Begge ganger fikk jeg fullstendig kollaps, og om disse går det fremdeles gjetord i friidrettsmiljøet.

2 Siste veksling i Olavstafetten 1966, hvor jeg gir pinnen til Børge Dahle, som gjennomfører de siste 300 m på gamle Trondheim stadion og fører Freidig inn til seier. Vårstafettene i friidrett hadde en storhetstid i den perioden jeg drev på som aktiv. De hadde en enorm oppslutning, og det ble stadig flere av dem utover det ganske land. De hadde en viktig miljøskapende funksjon. Ulempen var vel at altfor mye skulle komme til å dreie seg om stafetter, og altfor mange aktive brukte for mye energi på disse, slik at futten gikk ut av dem når banesesongen og den egentlige friidrettsesongen begynte. Plasseringer i friidrettskonkurranser: NM junior: 1964: 3. plass 5000 m (Det er en tid som i 2004 og 2005 ville holdt til medalje i tilsvarende mesterskap, og det sier dessverre litt om breddenivået i norsk friidrett før og nå.) Juniorlandskamp: 1964 mot Danmark: 3. plass av 4 startende på 3000 m Stafetter: Holmenkollstafetten for Sportsklubben Freidig: 1964: 3. plass menn senior klasse : 1. plass menn senior klasse : 5. plass menn senior elite Olavstafetten for Sportsklubben Freidig: 1966: 1. plass menn senior elite Holmenkollstafetten for Strindheim IL: 1980: 1. plass menn senior klasse 1 I 1965 ble den første Studentmila, også kalt Verdens største (men langt i fra den beste) m arrangert på hederskronte Trondheim Stadion. Her startet flere hundre løpere, som ganske snart ble spredt rundt hele banen. Etter den første halve runden lå det an til ny verdensrekord, men tempoet roet seg betraktelig ned ganske raskt. Jeg vant dette løpet på Tiden var opprinnelig 33.17, men vi fikk trukket fra 82 sekunder etter at vi hadde løpt en runde for mye. Det var ikke så merkelig, for tellekorpset hadde en meget vanskelig oppgave under slike forhold. Jeg vant Studentmila også i 1971 på ca Denne uhøytidelige massemønstringen var et godt eksempel på den humoristiske og fandenivoldske holdningen som ofte preget idretten den gang, og utgjorde en viktig faktor i studentmiljøet i Trondheim, som fremdeles holder stillingen som en attraktiv studentby. Men det å gi seg i kast med 25 deiliglekre runder på bane har i dag ikke den samme magiske tiltrekningskraft som den hadde på mange i de dager, selv om humor og idrettsglede også i dag finnes i fullt monn.

3 Starten har gått på den første Verdens største m på Trondheim Stadion, høsten Personlige rekorder, baneløp: 1500 m: (1965) 3000 m: (1969) 5000 m: (1969) m: (1969) I en periode vurderte jeg å satse på 3000 m hinder, men disse tankene slo jeg raskt fra meg etter debutløpet på distansen, hvor jeg til slutt kom i mål på godt under 11 minutter, men måtte stoppe opp på siste hinder og gå tilbake for å ta fart. Ifølge tilskuerne så jeg ut som en sint sau hver gang jeg skulle passere et hinder. Jeg tok sjølkritikk på saka og konkluderte med at hinderløp nok ikke var min greie. I 1969 realiserte jeg en gammel drøm: Jeg forsøkte meg som maratonløper! I begynnelsen av august gikk NM på denne distansen i hjembyen Trondheim. Det var en elendig sommer dette året, med temperaturer som slett ikke er ugunstige for maratonløping, iallfall ikke for nordboere. Men i noen få dager - akkurat den helga det skulle være NM i maraton i Trondheim - ble det registrert rekordtemperatur for august: 32 grader! Vi skulle løpe 4 runder i en løype langs Nidelva. Jeg måtte melde pass etter halvløpt distanse. Varmen mestret jeg heller dårlig. Det skulle imidlertid bli en ny sjanse samme året - samme løype. I forbindelse med Studenteruka 1969 gikk i november det aller første Studentmaraton (senere Trondheim Maraton) av stabelen under temmelig vinterlige, men likevel mer behagelige forhold, da sammenlignet med varmen i august tidligere på året. Dette løpet vant jeg på norsk bestenotering!...men det var bare det at man raskt fant ut at løypa var ca. 2 km for kort. (Løypene hadde en slem tendens til å bli for korte i de dager, for det var ikke utarbeidet faste rutiner for hvordan måling av distansen skulle foretas.) Mine plasseringer i maraton og landeveisløp: Studentmaraton Trondheim: 1969: 1 plass (for kort løype) 1970: 1 plass Vintermaraton, Sverige: 1969 Skövde: 2. plass (Vinner Mike Rowland, Storbritannia , men løypa ca. 400 m for kort)

4 NM 25 km landeveisløp: 1971 Kongsvinger: 4. plass ca Skien: 4. plass ca NM maraton 1970 Jessheim: 2. plass (Vinner Bent Natvig ) 1971 Meisingset: 2. plass (Vinner Bjarne Sletten , men også denne gang for kort løype.) 1973 Fyresdal: 1. plass Like før mål i NM maraton i Fyresdal i Kransflickan heter Randi Folkestad. Under dette løpet var det 25 plussgrader, ingen ideell temperatur for norske maratonløpere. Jeg rykket fra resten av feltet etter 10 km. Jeg hadde året før i NM 25 km gjort et rykk akkurat der det var TV-overføring, men ble raskt innhentet. I Fyresdal var det derfor ingen som tok rykket mitt alvorlig, men denne gangen klarte jeg å rive meg løs for alvor. Den vanligvis sterkeste maratonløperen i landet på den tiden, Bjarne Sletten, tok meg nesten igjen to ganger mot slutten av løpet. Men Bjarne var plaget av hold, og han måtte til slutt bare ta det med ro og fullførte som nr. 7. Jeg vant med over 3 minutter til nr. 2, Egil Myhre. På en måte var dette en dobbel seier for meg, for denne gangen klarte jeg å beherske varme værforhold ble en litt merkelig sesong for meg. På våren hadde jeg deltatt i NM 4 km terrengløp, og da jeg kom tilbake derfra til mitt daværende arbeidssted på Gjøvik Gymnas, spurte elevene: - Hvordan gikk det i NM da lærer? Jeg svarte: - Jeg ble jumbo! - Næmmen lærer da! - Men bare vent, den siste skal bli den første, og den første skal bli den siste! Første gang jeg traff klassen etter ferien hadde jeg vunnet NM i maraton. Da sa jeg: - Det er mye gæli å si om meg, men fare med tomt preik, det gjør jeg ikke! Noen uker senere var jeg med på NM m bane på Lerkendal Stadion i Trondheim. Der orienterte speakeren: - Ja nå er alle kommet i mål på Nei, der kommer Weidemann! Så var jeg altså tilbake til utgangspunktet... EM maraton 1971 Helsinki: 27. plass blant 52 startende. Etter de gode tidene på NM maraton på Meisingset 1971 ble de tre beste tatt ut på laget til EM i friidrett i Helsinki samme år. (Det var før det ble avslørt at NM-løypa var for kort. ) Vi fikk den ære å representere Konge og Fedreland på maraton.vår antatt bestemann Bjarne Sletten måtte bryte under EM. Jeg ble beste nordmann, men en 27. plass er ikke mye å være stolt av egentlig. Iallfall oppnådde jeg min beste godkjente maratontid på Jeg slo beste svenske, og i de dager var det et mål i seg selv. Landskamp 30 km landeveisløp mot Sverige 1971 Oslo: 8. plass blant 8 startende 1972 Stockholm: 6. plass blant 8 startende. Blant ekspertene hersker det bred enighet om at jeg egentlig skulle nådd mye lengre som idrettsutøver dersom jeg ikke hadde vært så liten, så feit og så treg.

Like dokumenter

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la