Budsjett Handlingsplan Eidsvoll kommune. Rådmannens grunnlagsdokument

Transkript

1 Handlingsplan Budsjett 2014 Eidsvoll kommune

2 2

3 INNHOLD SAMMENDRAG KOMMUNENS STYRINGSSYSTEM KOMMUNESTYRETS STYRINGSDOKUMENTER VISJON, HOVEDMÅL OG DELMÅL I KOMMUNEPLANEN FOLKEVALGTE ORGANER OG POLITISK LEDELSE EIERSTYRING ÅRSHJULET STYRINGSDIALOGEN RAMMEBETINGELSER OG PLAN- OG BUDSJETTFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN NASJONALE MÅL OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR PLANPERIODEN FOKUSOMRÅDE LEVEKÅR KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL HOVEDUTFORDRINGER LEVEKÅR Fortsatt satsning på forebygging og folkehelse Samhandlingsreformen OPPVEKST Oppvekst skole Oppvekst barnehage Familiens hus HELSE OG OMSORG Hjemmebaserte tjenester Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Helse og bistand NAV KULTURHUSET FOKUSOMRÅDE NÆRINGSUTVIKLING KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL NÆRINGSETABLERING OG NÆRINGSUTVIKLING FOKUSOMRÅDE AREALBRUK OG UTBYGGINGSMØNSTER KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL UTFORDRINGER INNEN AREALPLANLEGGING VEDTATTE PLANER OG PLANER UNDER ARBEID AREALBEHOV TIL VEDTATTE ELLER FORESLÅTTE UTBYGGINGSPROSJEKTER KOMMUNAL FORVALTNING FOKUSOMRÅDE MILJØ KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL MILJØ OG KLIMA KOMMUNAL DRIFT SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL BEREDSKAPSPLANLEGGING EIENDOMSFORVALTNING

4 9 ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE KOMMUNEPLANENS HOVEDMÅL LEDELSE, STAB OG STØTTE ANDRE FORVALTNINGSOMRÅDER INVESTERINGSPROGRAMMET I PLANPERIODEN Investeringsplan VEDLEGG DEKNINGSGRADER SELVKOST VAR HUSBANKENS VIRKEMIDLER ORDINÆRE INNLÅN

5 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram grunnlagsdokument til formannskapets innstilling til Budsjett 2014 og Handlingsplan Grunnlagsdokumentet er utarbeidet med basis i vedtatt Handlingsplan og budsjett for , regjeringens forslag til statsbudsjett og vedtatt rammesak Vesentlige endringer i de forutsetninger som lå til grunn for rammesaken er omtalt og behandlet i rådmannens grunnlagsdokument. Vedlagt saken er en oversikt over ikke-lovpålagte oppgaver slik formannskapet har bedt om. Foreliggende dokument er et grunnlagsdokument for formannskapets arbeid med innstilling til kommunestyret. I henhold til kommunelovens 45 legger ikke rådmannen fram innstilling i saken, men plikter etter loven å utrede konsekvenser av endringer. er basert på Statsbudsjettet fremlagt av regjeringen Stoltenberg. Dersom tilleggsproposisjonen som er varslet fra regjeringen Solberg inneholder endringer som får vesentlige konsekvenser for kommunen, vil rådmannen legge fram en redegjørelse for dette så snart det er praktisk mulig. Sterk vekst gir utfordringer I planperioden er det lagt til grunn en befolkningsvekst på 2,5 %. Grunnlag for framtidig boligproduksjon i planperioden er basert på inngåtte utbyggingsavtaler og planlagte byggeområder for boliger. Befolkningsveksten er positiv for lokalsamfunnet, men innebærer en stor utfordring for kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i sosiodemografiske forhold som økt arbeidsledighet, økt behov for sosialhjelp og stor økning i antall saker i barnevernet medfører betydelig økte utgifter for kommunen. Veksten gir videre økt press på utbygging av infrastruktur som skoler, barnehager og helseinstitusjoner, samt for kapasiteten i tjenestene. Forebygging og tidlig innsats Eidsvoll kommunes folkehelseprofil gjør at kommunen har langt større utfordringer på de fleste tjenesteområder enn øvrige kommuner i regionen. Eidsvoll har de siste fire år gjennomført store satsninger på forebygging og tidlig innsats for å forebygge og redusere sykdom. Folkehelseprofilen for 2012 viser at kommunen fortsatt har store utfordringer innen folkehelse. Eidsvoll kommune har en betydelig høyere andel innbyggere under 67 % med behov for pleie- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner og landet. Dette betyr at kommunen må yte pleie- og omsorgstjenester i et større omfang enn andre kommuner. Rådmannen legger på bakgrunn av dette til grunn fortsatt satsning på forebygging og tidlig innsats i alle virksomheter. Videre legges opp til en betydelig styrking av kapasitet og kompetanse i hjemmebaserte tjenester, satsning på hverdagsrehabilitering, utprøving av velferdsteknologi og etablering av korrtidsplasser ved Vilberg kompetansesenter. Kombinasjonen av alle tiltak vil bidra til bedre utnyttelse og koordinering av ressursene og dermed bedre pasientflyt. Effektivisering Alle virksomheter har over år hatt og har fortsatt et kontinuerlig fokus på effektivisering og utvikling. Kommunen har lave enhetskostnader i tjenestene og det gir begrensede muligheter for effektivisering utenom samordning, omorganiseringer og strukturelle grep. 5

6 Rekruttere og beholde kompetanse Kamp om og forvaltning av arbeidskraft vil bli en av Eidsvoll kommunes viktigste utfordringer de nærmeste årene. Som følge av høy gjennomsnittsalder i arbeidsstokken vil mange av kommunens ansatte gå av med pensjon i kommende planperiode, samtidig som oppgavene vil øke. Kommunens strategier og omdømme som arbeidsgiver vil bli viktig i arbeidet med å rekruttere ny arbeidskraft. Grunnlovsjubileet I 2014 skal Eidsvoll kommune være vertskommune for den nasjonale feiringen av Grunnlovens 200- årsjubileum. De historiske begivenhetene fant sted i Eidsvoll og kommunen vil være en arena for avvikling av flere nasjonale arrangement, regionale og lokale arrangementer. Grunnlovsjubileet vil gi kommunen stor nasjonal oppmerksomhet. Nasjonale, regionale og lokale planer og tiltak for jubileumsåret er stort sett klare. Investeringsprogrammet Vedtatt rammesak legger opp til en investeringsramme på 782 mill eksklusiv selvkost. Programmet legger opp til omfattende investeringer i kommunale formålsbygg som har direkte effekt på driftsbudsjettet gjennom økte kostnader til løpende drift og vedlikehold, renhold og utgifter til energi samt renter og avdrag. Dette er ikke økonomisk bærekraftig. Samlet lånegjeld vil øke betydelig i perioden. Rådmannen har med bakgrunn i dette foretatt en gjennomgang av investeringsprogrammet. Et viktig strategisk grep for å få en balansert utvikling i planperioden er å sikre strukturelle grep som gjør at investeringene bidrar til effektivisering i driften. Dette krever at investeringsnivået for planperioden reduseres og en svært stram prioritering av investeringsprosjektene. Eksempel på dette er prioritering av boliger innen rus og psykiatri for å redusere behovet for kjøp av dyre institusjonsplasser. Budsjett uten buffere Grunnlagsdokumentet inneholder ingen buffere til uforutsette hendelser. Forutsetningene for kommunens inntekter på skatt og rammetilskudd er oppjustert i forhold til tidligere år og finansutgiftene er budsjettert på et meget lavt nivå. Det er dermed en risiko for at det vil bli utfordrende å justere budsjettet for uforutsette hendelser i løpet av Eidsvoll, 1. november 2013 Brynhild Hovde Rådmann 6

7 1 Kommunens styringssystem 1.1 Kommunestyrets styringsdokumenter Kommuneplanen er kommunestyrets viktigste styringsverktøy. Kommuneplanen består av en samfunnsdel med arealdel med en tidshorisont på 12 år. Handlingsplanen har en tidshorisont på 4 år. Kommuneplanen inneholder visjon og langsiktige mål for kommunens utvikling. Handlingsplanen med økonomiplan skal gjennom resultatmål og tiltak realisere kommuneplanens mål. Kommunestyret vedtok samfunnsdelen av kommuneplanen i juni Handlingsplanen for er utarbeidet etter samme struktur som kommuneplanen. Koblingen mellom plandokumentene er viktig for å realisere kommuneplanens mål for kommunens utvikling. 1.2 Visjon, hovedmål og delmål i kommuneplanen Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for Eidsvoll kommune: Trivsel og vekst i grunnlovsbygda Med bakgrunn i denne visjonen er det formulert en hovedmålsetting for kommunens arbeid i planperioden: Grunnlovsbygda Eidsvoll skal være en attraktiv og god kommune å bo og leve i. I samarbeid med sine innbyggere skal kommunen arbeide for at kulturarv, miljø, naturressurser, arealer og økonomi forvaltes på en måte som sikrer gode levekår for alle, og som sikrer en bærekraftig og framtidsrettet samfunnsutvikling For å realisere visjonen og hovedmålsettingen har kommunestyret vedtatt mål for fire fokusområder: Levekår Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter til utdanning og utvikling Næringsutvikling Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Arealbruk og utbyggingsmønster Eidsvoll kommune skal vektlegge et langsiktig, robust, trygt og miljøvennlig utbyggingsmønster i all arealplanlegging. Miljø Eidsvoll kommune skal bevare og utvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter. Handlingsplanen er bygd opp etter samme struktur som samfunnsdelen. For hvert fokusområde er det satt opp hovedmål, delmål og strategier. 7

8 1.3 Folkevalgte organer og politisk ledelse Eidsvoll kommune styrets etter formannskapsmodellen. Kommunens politiske styringsstruktur består av kommunestyret, formannskapet og to faste utvalg; utvalg for næring, plan og miljø og utvalg for oppvekst og levekår. Eldrerådet og Kommunalt råd for funksjonshemmede er lovpålagte rådgivende utvalg i tillegg til de faste utvalg. Driftsbudsjett Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) POLITISK LEDELSEN DIVERSE RÅD Politisk ledelse Rammesak (1 000) Politisk ledelse Nettorammen til Politisk ledelse har en økning på 0,35 mill ift rammesaken for Økningen skyldes i økning i budsjettene til ROKUS IKS/Romerike revisjon IKS og økninger i budsjettene til politiske organer som ikke var kjent på tidspunktet for rammesaken. I tallbudsjettet er det lagt inn midler til følgende møter: Utvalg Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalg 8 Utvalg for oppvekst og levekår 8 Utvalg for samfunn, plan og miljø 8 Antall møter felles ØRU-møte dager budsjettkonferanse og 2 dager ØRUkonferanse Det er ikke lagt inn ekstra midler til befaringer, da det forutsettes at disse foretas i tilknytning til møtene. Det er lagt inn en begrenset buffer til ekstraordinære møter som kan avholdes ved behov. Det er ikke funnet plass til streaming av politiske møter, jf vedtak i kommunestyret

9 1.4 Eierstyring Eidsvoll kommune deltar i flere interkommunale samarbeidsordninger. Samarbeidet er i hovedsak organisert som Interkommunale selskaper eller vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 og 29 og i noen tilfelle som avtaler etter kommunelovens 27. For 2014 utgjør kommunens tilskudd til interkommunale samarbeidsordninger om lag 53,4 mill. Interkommunalt samarbeid stiller store krav til folkevalgt eierstyring. For å gi et grunnlag for dette har kommunene gjennom Øvre Romerike Utvikling utarbeidet en felles eiermelding. Arbeidet er i sluttfasen og vil bli lagt fram til politisk behandling i Oversikt over interkommunale samarbeidsordninger Eidsvoll kommune IKS og andre samarbeid Inkludert i budsjettet til virksomhet RB 2013 Innmeldt/ faktisk behov Forslag 2014 Endring fra 2013 A/S Øvre Romerike Industriservice (ØRI) Aksjeandeler Orbit arena AS Aksjeandeler Interkommunale selskap Romerike Revisjon IKS Politisk ledelse ROKUS IKS (Romerike kontrollutvalgssekretæriat) Digitale Gardermoen IKS (DGI) Politisk ledelse Stab/støtte ,3 % økn Romerike Krisesenter IKS Familiens Hus Øvre Romerike Avfallsselskap Kommunal drift Øvre Romerike Brann og redning IKS Stab/støtte (helårsvirkning) Miljørettet helsevern Stab/støtte Vertskommunesamarbeid kommunelovens 28/29 9

10 IKS og andre samarbeid Inkludert i budsjettet til virksomhet RB 2013 Innmeldt/ faktisk behov Forslag 2014 Endring fra 2013 Romerike barnevernvakt Familiens Hus Felles kontor for tilsyn etter plan og bygningsloven (Dekkes innenfor selvkost) Voksenopplæring Øvre Romerike (VOØR) Kommunal forvaltning Oppvekst Veterinærvakt for Eidsvoll, Hurdal og Nes Kommunal forvaltning Strategi- og bestillersekretariat (estab) Stab/støtte ,3 % økn Avtalemessig samarbeid kommunelovens 27 Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike (AØR) Øvre Romerike Utvikling (ØRU)og Øvre Romerike innkjøpssamarbeid (ØRIK) Stab/støtte Politisk ledelse Seksjon sorgstøtte AHUS Helsehuset Overgrepsmottak Ullevål Helsehuset Romerike Bakkesenter Kulturhuset Tilskudd Svanfoss sluser Stab/støtte Avhenger av trafikk i slusene SUM

11 1.5 Årshjulet Figuren illustrerer sammenhengen mellom de ulike elementene i kommunens styrings- og rapporteringssystem. 1.6 Styringsdialogen I henhold til kommuneloven har formannskapet ansvar for å legge fram innstilling til budsjett og økonomiplan. Rådmannens har ansvar for å utarbeide et forsvarlig beslutningsgrunnlag til formannskapets arbeid. Rådmannen har videre plikt til å utrede konsekvenser av nye forslag som fremkommer under den politiske behandling. Arbeidet med Budsjett 2014 og Handlingsplan er gjennomført med grunnlag kommunestyrets vedtak , sak 13/13 «Opplegg for arbeidet med handlingsplan og budsjett ». Med bakgrunn i sak 13/13 vedtok formannskapet i sak 13/71 inntektsrammer og driftsrammer for virksomhetene som grunnlag for rådmannens utarbeidelse av Handlingsplan og budsjett for Rammesaken ble utarbeidet med grunnlag i vedtatt handlingsplan og statlige styringssignaler i kommuneproposisjonen. Vesentlige endringer i de forutsetninger som lå til grunn for rammesaken er omtalt og behandlet i rådmannens grunnlagsdokument. er basert på Statsbudsjettet fremlagt av regjeringen Stoltenberg. Dersom tilleggsproposisjonen som er varslet fra regjeringen Solberg inneholder endringer som får vesentlige konsekvenser for kommunen, vil rådmannen legge fram en redegjørelse for eventuelle konsekvenser av dette så snart det er praktisk mulig. 11

12 2 Rammebetingelser og plan- og budsjettforutsetninger 2.1 Befolkningsutviklingen Prognosene for befolkningsutviklingen er utarbeidet i samarbeid med Rambøll Norge. Prognosene tar hensyn til flytting, reproduksjon og planlagt boligproduksjon i kommunene. Den faktiske befolkningsveksten i 2012 var på 2,41 %. I prognosene er det lagt til grunn en befolkningsvekst på 2,5 %. Grunnlag for framtidig boligproduksjon i planperioden er basert på inngåtte utbyggingsavtaler og planlagte byggeområder for boliger regulerte og uregulerte. Det er vurdert hvilke boligtyper som forventes bygd i de forskjellige byggeområdene, også fordelt på skoleopptaksområdene. Total befolkning er beregnet av kommunen ut fra faktisk folketall Figur 2-1 Figuren viser befolkningsutviklingen i Eidsvoll ved ulike vekstrater basert på et faktisk folketall per på personer. Den faktiske befolkningsveksten i 2012 var på 2,41 %. 12

13 Figur 2-2 Rambøll Norge: Prognose for befolkningsutviklingen i aldersgruppene over 67 år For aldersgruppene år og over 90 år viser prognosene at befolkningen i planperioden vil være omtrent som nå, med en svak nedgang. Prognosene framover viser at det vil bli en vekst i disse aldersgruppene først fra ca I gruppen «unge eldre» fra år vil vi få en relativt stor og jevn vekst i planperioden. En stor del av disse vil i neste planperiode være rundt 80 år og eldre. Figur 2-3 Rambøll Norge: Prognose for befolkningsutviklingen i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år. Befolkningsprognosen viser at kommunen vil få en relativt sterk økning i antall barn i aldersgruppen 6-15 år gjennom hele planperioden. Aldersgruppen 0-5 år vil i følge prognosene først få økningen fra

14 2.2 Nasjonale mål og økonomiske rammebetingelser Statsbudsjettet angir økonomiske forutsetninger for kommunesektoren kommende år. Regjeringen Stoltenberg la fram sitt forslag til statsbudsjett 14. oktober. Ny regjering tilrådte 16.oktober og vil legge fram en tilleggsproposisjon som kan gi endrede forutsetninger for kommunesektorens samlede inntekter i Det er derfor knyttet usikkerhet til de forutsetninger som er lagt til grunn i rådmannens grunnlagsdokument. Vekst I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd kroner, tilsvarende 2,0 %. Dette er 1,2 mrd kroner mer enn øvre grense i vekstintervallet varslet i kommuneproposisjonen. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd kroner frie inntekter som fordeles med 4,3 mrd kroner på kommunene og 900 millioner kroner på fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Det er i tråd med vanlig praksis. Skatteanslaget for 2013 for sektoren er nå justert opp med 1,8 mrd kroner, det betyr at inntektsveksten i 2014 blir tilsvarende lavere når den regnes fra nåværende anslag for Anslag på regnskap 2013 Inntektsnivå RNB ,8 mrd. kr 5,2 mrd. kr Knapt 1 mrd kroner er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc som kompenseres med økte inntekter. Om lag 1,2 mrd kroner er økte øremerkede overføringer. Deflator 2014 Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Deflator har to funksjoner: Historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) Kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator) Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. Pris og lønnsvekst for kommunesektoren for 2014 er anslått til 3,0 %. Lønnsveksten er anslått til 3½ %. Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren, men må dekkes av veksten i frie inntekter: 14

15 Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Økte pensjonskostnader i 2014 Departementet anslår at samlede pensjonskostnader i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd kr, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslaget er grovt og usikkert. Det understrekes at sektoren har et selvstendig ansvar for pensjon, som er en del av lønnsvilkårene i kommunesektoren. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene, dette skyldes sterk lønnsutvikling og lav rente. I tillegg kommer oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder, som medfører økte pensjonspremier. Amortiseringskostnadene i 2014 øker også, som følge av premieavviket i KRD har strammet inn forutsetningene for beregning av pensjonskostnader for 2014, jf rundskriv av 12/9-13. Forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst er redusert med 0,1 fra 1,1 til 1,0. Forventet avkastning på pensjonsmidlene er redusert med 0,35 % -poeng. Dette bidrar til at kostnadsnivået over tid vil samsvare bedre med premienivået, og redusere premieavvikene. Skatt og rammetilskudd Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,2 prosentpoeng til 11,4 % i Dette ut fra målsettingen om at skatte-inntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Skatteanslaget for 2014 innebærer dermed en skattevekst på 3,3 % fra 2013 til Veksten i frie inntekter i 2014 utgjør 4,3 mrd for kommunene og tilsvarer en realvekst på 1,7 % fra RNB-nivå. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det understrekes at kommunene har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Økt rammetilskudd til nye oppgaver I 2014 er det lagt inn knapt 1 mrd kroner i rammetilskuddet til nye oppgaver. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter omtalt tidligere. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 millioner kroner begrunnet i behovet for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet til kommunene, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år. Det foreslås også at det settes et minstenivå på kroner per kommune, slik at mindre kommuner, som ved fordeling basert på innbyggertall ville fått mindre enn dette, er sikret minimum kroner av midlene. 15

16 Maksimal foreldrebetaling i barnehage For 2014 foreslås å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill kroner. Opptrapping mot to barnehageopptak i året Regjeringen vil på sikt innføre to barnehageopptak i året. Det foreslås å øke rammetilskuddet til kommunene med 241 mill kroner i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis 1/3 av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med at statsbudsjettet for 2014 blir lagt frem, sende på høring et forslag om endringer i barnehageloven. Forslaget innebærer en utvidelse av den lovfestede retten til barnehageplass, slik at barn som fyller ett år i september eller oktober neste år, blir sikret barnehageplass. Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager 170 mill. kr Helårsvirkning av 2013-tiltak, økning av minimumstilskudd fra 92 til 96 %. Valgfag på 9. og 10. trinn 164 mill. 96 mill er kompensasjon for helårsvirkningen av innføring av valgfag på 9. trinn i mill er knyttet til innføring av valgfag på 10. trinn fra høsten I Meld St. 22 ( ) Motivasjon- Mestring-Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1 ½ time på hvert trinn, hvorav ½ time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn er beregnet til om lag 68 mill. kroner (fra høsten 2014). Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Kulturskoletilbud 1 time i skole/sfo 106 mill. kr som er helårsvirkning av 2013-tiltak. Tilsyn med barn i fosterhjem. Kompensasjon for endring i barnevernloven. Det foreslås også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill. kroner i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn, jf. Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill. kroner i Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt med 1/3 fra , til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill. kroner. Utdanning av deltidsbrannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. (27 mill. kroner kommer fra veksten i frie inntekter, mens 9 mill. kroner er en omfordeling av midler som allerede ligger i kommunerammen.) 16

17 Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Øremerkede tilskudd 1,2 mrd kroner Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 1,2 mrd kr. De største endringene er: Innstramming i refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester, 624 mill.kr. I 2013 dekker staten 80 pst. av kommunenes netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på kroner per person. Regjeringen foreslår en forsiktig innstramming i ordningen. I 2014 får kommunene kompensert 77,5 pst. av netto lønnsutgifter over innslagspunktet (som prisjusteres med utgangspunkt i antatt lønnsvekst, til kroner). Reduksjonen i kompensasjonsgraden til 77,5 pst. innebærer at utgifter på om lag 215 mill. kroner som staten hittil har dekket, heretter må dekkes av kommunene selv. Økt lærertetthet Tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, om lag 200 mill. kr (helårsvirkning). Kommunalt barnevern Det foreslås å øke det øremerkede tilskuddet til det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser For perioden er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstjenester. For 2014 foreslås det en tilsagnsramme på mill. kroner til om lag heldøgns plasser. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til kroner for omsorgsboliger (30 pst. av anleggskostnadene) og til for sykehjemsplasser (40 pst. av anleggskostnadene). Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. Av utgiftene over innslagspunktet (foreslått satt til kr pr mnd. i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Det foreslås og opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill. kroner i

18 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg/kirkebygg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslås det en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg utvides, ved at det i 2014 kan gis tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 500 mill. kroner. Rentekompensasjonsordningene forvaltes av Husbanken. Samhandlingsreformen / øyeblikkelig hjelp døgntilbud I 2012 fikk kommunene vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i 2014-budsjettet. Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som «tapte» på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i 2012 og Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Regjeringen har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode frem til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. Midlene er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i Det foreslås å øke kap. 762, post 62 Øyeblikkelig hjelp (HOD s budsjett) med 140 mill. kroner i I tillegg tilføres kommunene 140 mill. kroner fra de regionale helseforetakene knyttet til de konkrete samarbeidsprosjektene i Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kroner av rammetilskuddet. Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet økes med 250 mill. kroner. Tilskudd til utleieboliger til vanskeligstilte Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kroner i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Skjønnsmidler 2014 Skjønnsrammen for Akershus for 2014 er på 66,9 millioner kroner. Av dette er Eidsvoll tildelt 5,2 mill, en økning på 0,6 mill fra 2013 Utgangspunktet for alle kommunene må imidlertid være følgende: Skjønnsmidler er ingen påregnelig inntekt, og må i den grad det budsjetteres med, budsjetteres svært forsiktig. Fylkesmannens anbefalinger 18

19 Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet: Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 3-5 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og utgiftssiden. Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke kommunens økonomiske stilling. Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld. Vi anbefaler kommunen å utarbeide oversikter som viser effektene av en renteoppgang på kort og mellomlang sikt. Dette for å skape bevissthet rundt mulige effekter av nivået på lånegjelden. Momskompensasjonsordningen. Fra og med 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer inntektsføres i investeringsregnskapet. 2.3 Økonomiske forutsetninger for planperioden Inntektsgrunnlaget inkludert egenbetalinger og gebyrer Kommunens inntekter består i hovedsak av rammetilskudd fra staten og skatt på inntekt. Til sammen utgjør disse inntektene 80 % av kommunens totale inntekter. For å beregne disse inntektene benyttes en modell utviklet av KS som bygger på forutsetninger gitt i statsbudsjett, kommunens demografi og lønn- og prisvekst. Rammetilskuddet for 2014 er for Eidsvoll kommune beregnet til 579 mill, inkludert ordinært skjønn fra fylkesmannen. Dette er en økning på 52 mill fra nivået etter revidert nasjonalbudsjett Beløpet inkluderer også inntektsutjevning på 71,5 mill som følge av at Eidsvoll er en skattesvak kommune. Det er forutsatt en vekst i skatteinntektene på 4,5 % på landsbasis og 5 % i Eidsvoll. Dette anslaget er 1,2 % høyere på landsbasis enn det statsbudsjettet legger opp til. Normalt sett blir skatteanslaget oppjustert i revidert statsbudsjett, men dette er usikkert. Det foreligger dermed en risiko for at kommunen ikke får de forutsatte inntektene. Oppjusteringen av skatteanslaget utgjør ca 6 mill. Totale skatteinntekter utgjør med dette 482 mill, en økning på 23 mill fra revidert nasjonalbudsjett. Som vedtatt i rammesaken forutsettes det at økt befolkningsvekst dekker økte utgifter til renter og avdrag som følge av investeringsprogrammet utover i perioden. Alle selvkostområder er forutsatt 100 % finansiert via gebyrer og avgifter. Kommunens egne inntekter i form av gebyrer og priser er beskrevet i gebyrregulativet som er vedlagt. Eiendomsskatt Formannskapet vedtok i sak 13/71 at administrasjonen utarbeider grunnlagsdokumenter for budsjettet inkludert inntekter fra eiendomsskatt. Videre ble det vedtatt att eiendomsskatten fortrinnsvis skulle øremerkes investeringer innen skole og eldreomsorg. 19

20 Forutsetningene i grunnlagsdokumentet bygger på en total eiendomsskatt på 22 mill med oppstartskostnader på 5 mill i Det vises til egen sak om innføring av eiendomsskatt med nærmere detaljer om utforming av skatten. I planperioden er det planlagt investeringer innen skole, helse og omsorg på totalt 317 mill. Korrigert for mva kompensasjon utgjør dette om lag 16,5 mill i økte renter og avdrag i Eiendomsskatten muliggjør dermed nødvendige investeringer innen skole, helse og omsorg. Lønns- og prisutvikling Lønnsbudsjettet er justert iht vedtatt rammesak med en forutsatt lønnsvekst på 3,5 %. Økte lønnskostnader som følge av lokalt oppgjør 2013 og lønnsoppgjøret 2014 er avsatt på sentral lønnsreserve og beløper seg til 20 millioner. Det forutsettes en lønnsvekst på 3,5 % i 2014, noe som er i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Pensjon Eidsvoll kommunes pensjonskostnad er beregnet til 20,5 % for medlemmer i Fellesordningen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), 21,5 % for sykepleierordningen i KLP og 13,43 % for medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK). Beregningene baserer seg i stor grad på anbefalinger og anslag fra pensjonskassene selv. Pensjonskostnader alle ordninger er beregnet til 102,7 mill. Dette er en økning på 22 mill fra Når man tar hensyn til netto beregnet premieavvik i 2014 på -21,4 mill, er de totale pensjonskostnadene beregnet til 81,3 mill. Dette er en reduksjon på 8,2 mill fra Grunnet det store premieavviket, der årets inntektsførte premieavvik blir utgiftsført i 2015, er det lagt inn en fondsavsetning, T068 Premieavviksfond, på 14,2 mill i 2014 med bruk av fond i Netto premieavvik 2015 er beregnet til 15,9 mill. Lånegjeld-, rente- og avdragsutvikling Norges bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 % i sitt rentemøte 24. oktober. Det er antydet at første renteøkning først vil komme i løpet av sommeren måneders NIBOR-rente var i september 2013 på 2,01 %. Til sammenligning var samme NIBORrente på 12 måneder i september 2012 på 2,5 %. Total gjeld i Eidsvoll kommune er pr september 2013 kr hvorav Husbankens lån utgjør kr Utviklingen i lånegjeld innebærer at pr. innbygger er nå gjelden i overkant av kr Låneporteføljen har pr september en snittrente på 2,89 % med en gjennomsnittlig bindingstid på 3,13 år. I budsjettgrunnlaget legges opp til en budsjettrente på 2,4 % på nye lån i planperioden og en avdragstid på 30 år. Med foreslått investeringsplan gir dette et behov for nye lån på 538 mill i perioden og økte finansutgifter på over 30 mill i Konsekvenser av økt gjeld i planperioden: Renter Avdrag Sum

21 I den nærmeste fireårsperioden kan det forventes det en renteøkning opp mot 4 % i Konsekvensen av dette vil være ytterligere økte renter på om lag 18 mill i Beløpet inkluderer eksisterende og nye lån. Eidsvoll kommunes investeringsplan får dermed store konsekvenser for driftsbudsjettet og det vil være usikkert om dagens tjenestetilbud kan opprettholdes i fremtiden. Effektivisering og tydelige prioriteringer vil være nødvendig også i årene som kommer. Finansforvaltningen Kommunens finansreglement regulerer hvordan kommunen skal forvalte sine aktiva. De langsiktige plasseringene stammer fra salg av kommunens e-verk og var per på 161,6 mill. I underkant av 28 % av midlene er plassert i aksjefond, det øvrige i obligasjoner og rentebærende papirer. For 2014 er det budsjettert med en avkastning på 7,5 mill. Resultatgrad Netto driftsresultat er kommunenes viktigste økonomiske nøkkeltall. Det gir et uttrykk for kommunens finansielle bæreevne. Fylkesmannens anbefaling er å budsjettere med et netto driftsresultat på minimum 3 % av brutto driftsinntekter. I planperioden varierer resultatgraden fra 1,41 % til -1,15 %. Dette har bl a sammenheng pensjonsutgifter og vekst i utgifter til renter og avdrag. 21

22 Driftsbudsjett i planperioden Finans Regnskap Rev bud Budsj Øk.plan Øk.plan Øk.plan Nettoramme per avd (1000) FINANS MOMSKOMPENSASJON FELLES UTGIFTER/INNTEKTER Finans Rammesak (1 000) Finans

23 3 Fokusområde Levekår 3.1 Kommuneplanens hovedmål Kommuneplanen har følgende hovedmål for fokusområdet levekår: Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter for utdanning og utvikling. 3.2 Hovedutfordringer levekår Fortsatt satsning på forebygging og folkehelse Eidsvoll har de siste fire år gjennomført store satsninger å forebygging og tidlig innsats. Med grunnlag i kommunens folkehelseprofil og de krav som følger av samhandlingsreformen har dette vært en viktig og riktig dreining av ressursbruken for å begrense og forebygge sykdom. Folkehelseprofilen viser at kommunen fortsatt har store utfordringer innen folkehelse. På bakgrunn av dette legger rådmannens grunnlagsdokument opp til fortsatt satsning på forebygging og tidlig innsats for å forebygge og begrense sykdom. Folkehelseprofilen for Eidsvoll 2013 (tallgrunnlag fra 2012) viser følgende: Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er lavere enn i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet Andelen èn-personhusholdninger er lavere enn i landet som helhet Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen barn med enslige forsørgere er høyere landsnivået Miljø Skole Andelen med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået 23

24 Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Andelen personer med diabetes type 2, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen ble innført fra 2012 og skal gjennomføres i løpet av fire år. I tillegg til satsning på forebygging og folkehelse er en sentral målsetting med samhandlingsreformen å sikre en god koordinering mellom 1. og 2. linjetjenesten for å sikre helhetlig pasientforløp, høy pasientsikkerhet tilpasset den enkelte bruker. Sentrale virkemidler i reformen er: Lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunene og regionale helseforetak. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten, jfr. punkt Utfordringer Eidsvoll kommune har hatt store utfordringer med å hjem utskrivningsklare pasienter fra sykehus både i 2012 og Dette har sammenheng med flere forhold: Kommunens forsterkede korttidsplasser på Stensby kunne ikke opprettholdes fra 2. halvår 2012 på grunn av at Ahus sommeren/høsten 2012 varslet at Stensby skulle legges ned. Planlegging og gjennomføring av flytting av kommunens legevakt måtte gjennomføres i løpet av perioden november 2012 og før Flytting av legevakten medførte at det ikke ble mulig å utvide antall plasser på sykehjemmet. Flere alternativer til å øke antall plasser er utredet i 2012 og 2013, herunder omdisponering av omsorgsboliger til 2-sengsrom med korttidsplasser. Dette ble ikke vedtatt av kommunestyret. I tillegg til dette har utskrivningstakten fra Ahus økt som følge av for liten kapasitet. Pasientene som skrives ut har i økende grad sammensatte og kompliserte sykdomsbilder som stiller store krav til kommunens tjenestetilbud. I henhold til KOSTRA har Eidsvoll kommune en høyere dekningsgrad av plasser i institusjon og heldøgns bolig i prosent av aldersgruppen over 80 år enn sammenlignbare kommuner. På bakgrunn av at aldersgruppen over 80 år er den største gruppen brukere av sykehjemplasser burde kommunens utfordringer ikke vært så store. 24

25 Rådmannen har på denne bakgrunn med bistand fra konsulentselskapet Agenda Kaupang foretatt en nærmere analyse av ressurbruken i kommunens helse- og omsorgstjenester for å ha et sikkert grunnlag for å vurdere framtidige behov. Analysen viser følgende: Eidsvoll kommune har Eidsvoll kommune en betydelig høyere andel innbyggere under 67 % med behov for pleie- og omsorgstjenester enn sammenlignbare kommuner og landet. Dette betyr at kommunen må yte pleie- og omsorgstjenester i et større omfang enn andre kommuner. Det vises til figur Eidsvoll kommune en høyere dekningsgrad av plasser i institusjon og heldøgns bolig i prosent av aldersgruppen over 80 år enn sammenlignbare kommuner. Det vises til figur Eidsvoll kommune har svært lav andel korttidsplasser i sykehjem sammenlignet med alle sammenlignbare kommuner. Det vises til figur Eidsvoll kommune har lavere kostnader per plass i sykehjem enn private aktører. For aldersgruppene år og over 90 år viser prognosene at befolkningen i planperioden vil være omtrent som nå, med en svak nedgang. Prognosene framover viser at det vil bli en vekst i disse aldersgruppene først fra ca I gruppen «unge eldre» fra år vil vi få en relativt stor og jevn vekst i planperioden. En stor del av disse vil i neste planperiode være rundt 80 år og eldre. (Kap. 2, figur 2.2, side 12) Figur Andel innbyggere under 67 år som mottar PLO-tjenester Kilde: Agenda Analyse

26 Figur Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av befolkningen over 80 Kilde: Agenda Analyse 2013 Figur Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem Kilde: Agenda Analyse

27 Figur Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass og per beboerdøgn (alle plasser) Kommunegruppe 7. Kilde: Agenda Analyse 2013 Hovedsatsninger og prioriteringer Rådmannen har på bakgrunn av analysen lagt til grunn følgende satsninger og prioriteringer for å løse de utfordringene kommunen står overfor innen helse- og omsorg: Fortsatt satsning på forebygging og tidlig innsats i alle virksomheter. Hverdagsrehabilitering etableres som et permanent tiltak på tvers av virksomheter Betydelig styrking av kompetanse og kapasitet i Hjemmebaserte tjenester for å nå målet om at flest mulig skal kunne bo hjemme Etablering av korttidsplasser i 2-sengsrom ved Vilberg bosenter. 6 plasser er under etablering i november Det er mulig å etablere to-sengsrom i begge etasjer, til sammen kan dette utgjøre 20 plasser. Plassene etableres ved ledighet i leilighetene. Økt antall plasser vil bidra til bedre pasientflyt. Utprøving av velferdsteknologi Kombinasjonen av alle tiltak vil redusere behovet for å kjøp av sykehjemsplasser og bidra til best mulig utnyttelse og koordinering av ressursene og dermed bedre pasientflyt. 27

28 3.3 Oppvekst Oppvekst skole Tjenester Antall elever Standard/nivå Dal skole 390 Barneskole: lærertetthet 15,9 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,5 Råholt skole 296 Barneskole: lærertetthet 15,8 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,3 Innføringsklasse Bønsmoen skole 210 Barneskole: lærertetthet 14,2 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,4 Ressurssenter Eidsvoll Verk skole 228 Barneskole: lærertetthet 16,5 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,3 Finstad skole 72 Barneskole: lærertetthet 14,8 SFO Leksehjelp trinn Ås skole 231 Barneskole: lærertetthet 14,4 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,5 Vilberg skole 325 Barneskole: lærertetthet 14,3 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,4 Langset skole 136 Barneskole: lærertetthet 11,7 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,5 Feiring skole 115 Barne- og ungdomsskole: Lærertetthet 14,4/14,3 SFO Leksehjelp trinn Elevundersøkelsen trivsel: 4,5 (b)/4,7 (u) Vilberg ungdomsskole 359 Ungdomsskole: lærertetthet 16,8 Innføringsklasse Elevundersøkelsen trivsel: 4,4 Råholt ungdomsskole 471 Ungdomsskole: lærertetthet 18,0* Eidsvoll læringssenter Elevundersøkelsen trivsel: 4,3 Brukergruppe trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 28

29 * Med bakgrunn i at Råholt ungdomsskole har blitt tilført statlige tilskuddsmidler, tilsvarende 5 lærerstillinger, er lærertettheten høyere. KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre KOSTRA 2012 Skoleåret var andelen faglærte 90,9 %. I egne beregninger ved skolestart høsten 2013 var andelen økt til anslagsvis 95 %, og viser en positiv utvikling. Utfordringer Helhetlig oppvekstløp Fra 2014 er virksomhetsstrukturen innen oppvekst endret fra en inndeling etter geografi til inndeling etter fag. En viktig forutsetning for å lykkes med ny organisering, er at det er tett dialog mellom de to virksomhetene for å sikre fortsatt helhet i oppvekstløpet. 29

30 Læringsresultater Eidsvoll kommune har et stort fokus på læringsresultater. På en del områder er resultatene er fortsatt lavere enn målsettingen. Dette gjelder spesielt matematikk. Gjennomføringsgrad og fravær Kommunebarometeret 2012 viser at 31,6 % av elevene i Eidsvoll ikke fullfører eller består videregående opplæring. I gruppen mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står 19 prosent utenfor både arbeid og utdanning. Andel elever med stort fravær har i de senere årene utviklet seg i negativ retning Undervisningspersonale med godkjent utdanning Eidsvoll hadde høsten % faglærte lærer. Dette er en forbedring fra 2012, men målet er at alle lærer skal ha godkjent utdanning. Behov for utbygging og rehabilitering av skolene Med en årlig befolkningsvekst på 2,5 % vil Eidsvoll kommune i henhold til prognosen få ca. 400 flere elever i løpet av perioden. Flere av skolene har store rehabiliteringsbehov. Driftsbudsjett i planperioden Rammesak (1 000) Oppvekst sør Oppvekst nord Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) FELLES GRUNNSKOLE DAL SKOLE RÅHOLT SKOLE EIDSVOLL VERK SKOLE BØNSMOEN SKOLE VILBERG SKOLE FINSTAD SKOLE ÅS SKOLE LANGSET SKOLE FEIRING SKOLE RÅHOLT UNGDOMSSKOLE VILBERG UNGDOMSSKOLE Oppvekst skole Etter at rammesaken ble vedtatt, er ny struktur innen oppvekstområdet vedtatt. Netto rammer til Oppvekst skole er på nivå med rammesaken. Hovedprioriteringer og satsninger innen tildelt ramme Grunnleggende ferdigheter Videreføre plan for språk-, lese- og skriveutvikling Utarbeide plan for regneferdigheter Vurdering for læring 30

31 Skole/hjem Kvalitetssikre møtearenaene (SU, foreldremøter, læringssamtaler) Tydelige forventninger gjennom vurdering for læring Fraværsoppfølging for økt bevisstgjøring Tidlig innsats for bedre dialog med felles mål Ledelse Lærende organisasjon. Alle møtearenaer skal bidra til læring Kompetansemobilisering o Riktig rekruttering o Kompetanseheving Læringsmiljø og klasseledelse Økt elevmedvirkning gjennom vurdering for læring Trivselselever PALS Redusere frafall Ny Giv videreføres på ungdomsskolene, med særlig fokus på mestring og overgang til videregående opplæring. I samarbeid med Familiens hus vil fraværsprosjektet som ble prøvd ut i utvides til å omfatte alle skolene. Deltakelse i «Ny Giv», innføring av arbeidslivsfag og nye valgfag i ungdomsskolen skal bidra til at flere elever fullfører videregående skole og tar en utdanning som fører frem til et fullverdig yrkesliv. Felles plan for matematikk Utarbeides i 2014 i et samarbeid mellom barnehage og grunnskole. Valgfag Ordningen utvides til å omfatte 10. trinn fra høsten 2014, samt helårsvirkning for 9. trinn. Valgfag for ungdomstrinnet er en nasjonal satsing som et ledd i ungdomstrinn-satsingen for å gjøre siste del av grunnskolen mer relevant og praksisnær for elevene. Økt lærertetthet på ungdomstrinnet Råholt ungdomsskole ble tildelt 5 ekstra lærerstillinger fra staten for å øke lærertettheten for perioden Formålet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Tildelingen forutsetter at opprinnelig lærertetthet ikke reduseres i perioden. Kulturskoletilbud i SFO Kulturskole i SFO innføres ikke, jf prioriteringer i rammesaken. Utbygging av skolekapasitet Kommunestyret har vedtatt at Råholt ungdomsskole bygges ut i planperioden for å møte økt kapasitet sør i kommunen. Kommunestyret har videre vedtatt å utrede alternativer når det gjelder utbygging av Vilberg barneskole og Vilberg ungdomsskole. Utredningen gjennomføres av ekstern konsulent. Utredningen legges fram som egen sak samtidig med Budsjett Handlingsplan

32 Resultatmål Status Elevundersøkelsen- mestring 3,8 3,9 3,9 4 4 Tilstedeværelse på skolen 94,7 % 95 % Andel elever i ordinær undervisning 91,1 % 92,3 % 93 % 93,5 % 94 % Andel faglærte lærere 90,9 % 95 % 96 % 97 % 97 % Læringsresultater: Lesing 5. trinn 2 2,1 Lesing 8. trinn 2,9 3 Lesing 9. trinn 3,3 3,4 Regning 5. trinn 2 2,1 Regning 8. trinn 2,7 2,8 Regning 9. trinn 3,1 3,2 Engelsk 5. trinn 2 2,1 Engelsk 8. trinn 2,7 2,8 Engelsk 9. trinn x x 32

33 3.3.2 Oppvekst barnehage Tjenester Antall plasser Standard/nivå Brukergruppe Bønsmoen barnehage 80,7 Ressursbarnehage Barn 0-5 år Hele og delte plasser Matservering Lek og læring Råholtbråtan barnehage 67,0 Hele og delte plasser Barn 0-5 år Matservering Lek og læring Råholt barnehage 60,4 Hele og delte plasser Barn 0-5 år Matservering Lek og læring Brensmork barnehage 56,0 Hele og delte plasser Barn 0-5 år Matservering Lek og læring Vilberg barnehage 76,2 Ressursbarnehage Barn 0-5 år Hele og delte plasser Matservering Lek og læring Stensby barnehage 60,7 Hele og delte plasser Barn 0-5 år Matservering Lek og læring Tilsyn Barnehagemyndighet Spesialpedagogisk hjelp førskolebarn Administrasjon tilskudd ikke-kommunale barnehager KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre 33

34 Eidsvoll har høy andel i alle aldersgrupper, mens spesielt i aldersgruppen 0 år som ikke har rett til barnehageplass. Utfordringer Helhetlig oppvekstløp Fra 2014 er virksomhetsstrukturen innen oppvekst endret fra inndeling etter geografi til inndeling etter fag. En viktig forutsetning for å lykkes med ny organisering, er at det er tett dialog mellom de to virksomhetene for å sikre helhet og sammenheng i oppvekstløpet. Rekruttering og kompetanseutvikling Det er en målsetning at alle styrerne skal ha gjennomført Utdanningsdirektoratets styrerutdanning innen Dette er avhengig av at kapasiteten for styrerutdanningen nasjonalt økes. Utbygging av barnehageplasser Kommunestyret vedtok i sak 13/46 Framtidig barnehagestruktur for Eidsvoll 2014/2015. Planen skal rulleres årlig for å unngå under- eller overetablering Strategien innebærer at utbygging av det kommunale barnehagetilbudet bør skje gjennom etablering av større enheter, herunder påbygging/utvidelse av eksisterende barnehager og bygging av nye store barnehager, gjerne i tilknytning til skolene Effektive kommunale barnehager Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes ut fra driftskostnader i de kommunale barnehagene. Det forutsettes derfor at de kommunale barnehagene har god kapasitetsutnyttelse og fokus på effektiv drift. Driftsbudsjett i planperioden Rammesak (1 000) Oppvekst sør Oppvekst nord Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) FELLES BARNEHAGER RÅHOLT BARNEHAGE RÅHOLTBRÅTAN BARNEHAGE BØNSMOEN BARNEHAGE VILBERG BARNEHAGE BRENSMORK BARNEHAGE STENSBY BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER Oppvekst barnhage Hovedprioriteringer og satsninger innen tildelt ramme Justeringer i oppgave- og ansvarsfordelingen Etter at rammesaken ble vedtatt, er ny struktur innen oppvekstområdet vedtatt. Ift rammesaken har Oppvekst barnehage - kommunale barnehager - en økning i nettorammen på 0,4 mill som skyldes 34

35 økning av budsjett til vikarer og personal/foreldremøter, samtidig er det forutsatt en innsparing på 0,4 mill som følge overføring av Råholt barnehage til Bønsmoen barnehage. Som følge av organisatoriske endringer omfatter rammen for Oppvekst barnehager også tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kommunens oppgaver som barnehagemyndighet og ekstra tilskudd til førskolebarn med spesielle behov. Økning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager utgjør 4,9 mill ift rammesak. Som bidrag til dekning av økning i tilskudd til ikke-kommunale barnehager, benyttes fond T227 Ekstraord. tilskudd barnehager/2002, kr Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Tilskuddet skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Fra 2014 er minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager 96 %, en økning gjeldende fra Det er i tillegg vedtatt kommunale retningslinjer for beregning av tilskudd. I retningslinjene er det fastsatt 3 telletidspunkter i året, 15.3, 15.9 og 15.12, noe som vil sikre et løpende inntak av barn i forhold til vekst og innflytting. I forbindelse med varslede endringer i lovverk og forskrifter, vil endringer i lokale retningslinjer og telledatoer bli vurdert forløpende. Tilskuddet er beregnet ut fra virksomhetenes budsjettering på KOSTRA-funksjonene 201 og 221. Budsjettet tar høyde for en økning på 45 barn fra 2013 til I tilskuddsberegningen er det forutsatt nedleggelse av Råholt barnehage. Barnehagen har vært driftet effektivt mht personell, det er dermed ikke lagt inn innsparing som følge av reduksjon i personalet med unntak av halv styrerressurs som forventes effektivisert. Nye Bønsmoen barnehage vil over tid gi reduserte utgifter til drift og vedlikehold. Tilskuddssatsen er beregnet ut fra ny maksimal foreldrebetalingssats i 2014, kr Foreløpig tilskuddssats iflg budsjett har økt med ca kr Økningen skyldes i hovedsak økning i kommunens pensjonsutgifter. Budsjettene er i tillegg justert med midler til vikarer og personal/foreldremøter. Nasjonal sats kapitaltilskudd er økt med kr fra Foreløpig maksimal tilskuddssats til ikke-kommunale barnehager per heltidsbarn: Driftstilskudd små barn Driftstilskudd store barn Nasjonal sats kapitaltilskudd Sum tilskudd til ikke kommunale barnehager er beregnet til 121 mill. Økningen fra 2013 på 13,8 mill skyldes: - Økning i tilskuddssatsene - Økning nasjonal sats kapitaltilskudd - Økning i antall barn i ikke-kommunale barnehager - Økning i tilskuddsandel Det forutsettes at opptrapping mot to barnehageopptak kan gjennomføres innenfor budsjettert ramme. 35

36 Barnehagen som lærings- og dannelsesarena Felles språk-, lese- og skriveplan for barnehager og skoler skal videreføres og utvikles i planperioden. Erfaringer fra samarbeidet mellom kommunale og ikke-kommunale barnehagene er gode og vil fortsette også i Barnehagene skal sammen med skolene bidra til arbeid med en tilsvarende plan for matematiske ferdigheter. Planarbeidet startet høsten Økt andel styrere med styrerutdanning I barnehageåret gjennomfører 4 av 6 styrere styrerutdanning. Videre blir det viktig å fortsette kompetanseutvikling av barnehagelærer og assistenter i tråd med plan for språkutvikling og etter hvert plan for regneferdigheter. Endringer i den kommunale barnehagestrukturen Kommunestyret vedtok i sak 13/46 Framtidig barnehagestruktur for Eidsvoll 2014/2015. Planen innebærer at Bønsmoen barnehage utvides fra , samtidig som Råholt barnehage legges. Årets hovedopptak og prognosene viser at kommunen har tilstrekkelig ledig kapasitet til å dekke økt behov for plasser barnehageåret 2014/15. Brensmork er i dag en kombinert barnehage og familiebarnehage med inntil 12 plasser. Det har de siste årene vært vanskelig å fylle opp plassene i hjemmene. Med bakgrunn i det legges familiebarnehagen ned med virkning fra De tolv plassene erstattes ved å øke kapasiteten i Brensmork og Bønsmoen barnehager. Resultatmål Status Andel barnehager med språkgrupper 98 % 100 % 100 % 100 % 100 % Andel styrere med styrerutdanning 67 % har startet høst % 83 % 100 % 100 % 36

37 3.3.3 Familiens hus Tjenester Antall brukere Standard/nivå Brukergruppe FOT 100 individsaker Lavterskeltilbud Forebyggende Oppsøkende arbeid Forebyggende tiltak/prosjekter 350 tiltak for Foreldreveiledning risiko-grupper Skolefravær Refleksjonsteam Fritids/ferie- tilbud til barn/unge UKM (ungdommens kulturmønstring) Helsestasjonen Jordmortjenester Helsestasjonstjeneste Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Vaksinasjonsprogram Koordinator for IP-planer Veiledning PP-tjenesten Sakkyndige vurderinger: Spesialundervisning spes.pedhjelp Framskutt eller utsatt skolestart Fritak fra opplæringsplikten Særskilt inntak til videregående skole Kompetanseutvikling i barnehager og skoler Veiledning Barnevern Mottak av bekymringsmeldinger Undersøkelsessaker Vedtak om hjelpetiltak Vedtak om omsorgsovertakelse Utarbeide fullverdige sosialrapporter Adopsjonssaker Tilsyn i fosterhjem Veiledning Barn/unge 0-19 år Alle barn/unge 0-24 år Barn og voksne med rettigheter etter opplærings-loven Barn/unge 0-23 år, foresatte adopsjons-søkere 37

38 KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre Barnevern Det foreligger ikke KOSTRA-tall for kommunegruppe 7 i Helsestasjon PPT 38

39 Utfordringer Tidlig innsats for å hindre en senere negativ utvikling Identifisere utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt, slik at tiltak kan igangsettes før problemene blir for omfattende. RUS Økt antall meldingssaker og økt kompleksitet i sakene I 2013 har meldinger til barnevernet økt med 50 %. Kapasiteten i barnevernet er fordoblet fra 2009 til 2013 (8,5 årsverk i 2009 til 16 årsverk i 2013.) Antall barn med undersøkelse eller tiltak er likevel høyere enn landet. Dette har sammenheng med at sakene er mer komplekse enn tidligere og krever omfattende utredninger bl.a. med bistand fra psykolog. Økt antall familier med behov for barneverntiltak Den sterke befolkningsveksten bidrar til et økt behov for barneverntiltak. 35,6 % av meldinger til barnevernet er fra familier som har bodd mindre enn 3 år i Eidsvoll kommune. Fristbrudd Både PPT og barneverntjenesten har fristbrudd. Fristbrudd følges opp av fylkesmannen. Når det gjelder fristbrudd i barnevernet er det laget en plan for å redusere antall fristbrudd fra 47 % til 30 % innen Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) FAMILIENS HUS PPT BARNEVERN HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN FOREBYGGENDE AVDELING Familiens hus Rammesak (1 000) Familiens hus Hovedprioriteringer og satsninger innen tildelt ramme Driftsrammen for Familiens Hus i 2014 er økt med 2,5 mill i forhold til rammesaken og 9 mill ift revidert budsjett Dette har sammenheng med endrede forutsetninger når det gjelder økning i saker, alvorlighetsgrad og antall plasseringer. Økt kapasitet i barnevernet På bakgrunn av KOSTRA-tall og sterk økning i antall saker med økt kompleksitet og økt antall plasseringer, er det lagt til grunn av kommunen får nye øremerkede midler til 1 stilling, jf styrking av barnevernet i statsbudsjettet. 39

40 Videreføring av forebyggende arbeid og tidlig innsats Forebyggende arbeid videreføres gjennom lavterskeltilbudet FOT. Dette bidrar både til å kunne komme inn tidlig, samt redusere antall barnevernssaker både når det gjelder omfang og alvorlighetsgrad. PPT vil intensivere arbeidet rettet mot barnehagene for å identifisere barn med bl.a. språkvansker, på et tidlig tidspunkt. Helsestasjonene vil videreføre arbeidet/fokus på små barn og vold i nære relasjoner. Det skal i løpet av året utarbeides en felles plan for ØRU-kommunene for å kunne systematisere arbeidet mot vold i nære relasjoner. Gjennom økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold, vil helsestasjonene bidra til å forebygge livsstilssykdommer og dermed kunne bidra til å redusere behovet for spesialisthelsetjenester på sikt. Utredning av interkommunalt samarbeid innen barnevern Det skal i løpet av 2014 gjennomføres et felles ØRU-prosjekt for å se på områder barneverntjenestene i kommunene kan samarbeide om. Dette vil bidra til å styrke kompetanse og effektivisere enkelte oppgaver, som f.eks. adopsjon og godkjenning av fosterhjem. Effektivisering for å redusere fristbrudd Effektivisering gjennom forbedring av rutiner og arbeidsformer for å redusere antall fristoverskridelser Resultatmål Status Arbeidsnærvær 90,8 % 91 % 91,5 % 91,5 % 91,5 % Andel barn med spesialundervisning 7,9 7,7 7,5 7,3 7,1 Informasjon om fysisk aktivitet og kosthold 4,5 års undersøkelse % 100 % 100 % 100 % Antall deltakere med forebyggende tiltak Fristbrudd barnevern 47 % 30 % 25 % 20 % 15 % Medarbeidertilfredshet 4,2 4,8 4,8 4,8 4,8 Brukertilfredshet Brukerundersøkelse i løpet av november 2013 derfor ingen tall på brukertilfredshet. 40

41 3.4 Helse og omsorg Hjemmebaserte tjenester Tjenester Antall brukere Standard/nivå Hjemmesykepleie Ca. 400 Helsehjelp gitt i brukers eget hjem eller til personer med midlertidig opphold i kommunen. Omfatter: Hjelp for å dekke grunnleggende pleie- og omsorgsbehov. Hjelp der bruker ikke selv kan oppsøke helsehjelp. Hjelp med mål om å forebygge sykdom og funksjonssvikt. Helsehjelp med mål om å bidra til størst mulig grad av selvhjulpenhet. Omfang av tjenesten vurderes individuelt etter behov. Evaluering av tjenestebehov og omfang gjøres løpende. Praktisk bistand Ca. 250 Nødvendig praktisk hjelp i hjemmet til dagliglivets gjøremål: Renhold i hjemmet Matombringing Hjelp til innkjøp av mat Klesvask Omfang av tjenesten vurderes individuelt etter behov. Trygghetsalarm Ca. 210 Assistanse ved behov for hjelp i akutte situasjoner. Utrykning hele døgnet. Matombringing Ca. 80 Tilbudet består av middagsmat for oppvarming i mikrobølgeovn. Utkjøring av mat foregår 3 ganger per uke. BPA brukerstyrt personlig assistent 8 Assistanse til praktisk og personlig bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren er arbeidsleder og har ansvar for organisering i forhold til sine behov. Omfang av tjenesten vurderes individuelt etter behov. Brukergruppe Brukere i alle aldre med stort bistandsbehov pga. sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Brukere i alle aldre med stort bistandsbehov pga. sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Personer som bor alene eller er uten forsvarlig tilsyn deler av døgnet. Hjemmeboende eldre eller funksjonshemmede som på grunn av sykdom, alder eller andre årsaker ikke er i stand til å ivareta sitt ernæringsbehov. Brukere med større fysiske funksjonshemminger. 41

42 KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre Eidsvoll Ullensaker Nes Kostra- Landet gruppe 7 Netto driftsutgifter plo av totalt 28,5 % 26,8 % 32,7 % 28,6 % 31,5 % Andel netto driftsutgifter til plo - 55 % 45 % 47 % 50 % 49 % hjemmetjenesten Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 25,5 % 15,4 % 12,8 % 17,4 % 19,1 % 0-66 år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende 12,1 % 7,5 % 22,8 % 14,3 % 12,8 % bistandsbehov år Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov 9,6 % 7,0 % 20,2 % 12,8 % 11,8 % 80 år og eldre Andel brukere totalt med omfattende bistandsbehov 29,7 % 23,6 % 29,7 % 23,4 % 23,7 % Analyser gjort av Agenda Kaupang viser at Eidsvoll kommune har lav andel hjemmesykepleie og en noe lav andel praktisk bistand i forhold til sammenligningskommunene i aldersgruppen 67+. Utfordringer Flere hjemmeboende med omfattende tjenestebehov Samhandlingsreformen har medført tidligere utskrivning fra sykehus og dermed hjemmeboende med mer komplekse og omfattende sykdomsbilder enn tidligere. Dette medfører behov for tett samhandling mellom Hjemmetjenestene og institusjonstjenestene for å sikre riktig tjenestetilbud til brukerne. Eidsvoll kommune har en stor andel brukere i de yngre aldersgruppene Dette antas å ha sammenheng med kommunens folkehelseprofil og antas å vedvare på bakgrunn av veksten i aldersgruppen under 80 år i planperioden. Økt behov for kompetanse Det er behov for å styrke og videreutvikle sykepleiefaglig kompetanse og spesialisering innen fagområdene kreft, demens, psykiatri og rehabilitering. 42

43 Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) HJEMMEBASERTE TJENESTER HELGE NEUMANNSVEG AVDELINGSLEDER AVDELINGSLEDER Hjemmebaserte tjenester Rammesak (1 000) Hjemmebaserte tjenester Hovedsatsninger og prioriteringer innenfor tildelt ramme Driftsrammen for Hjemmebaserte tjenester er redusert med 2,8 mill i forhold til rammesaken. Reduksjonen skyldes overføring av oppgaver og tilhørende budsjettmidler til andre virksomheter med 4,3 mill, samtidig som virksomheten har fått styrking av sykepleier natt med 1,5 mill. Ambulerende servicevaktmestere skal organiseres under Helse og bistand, avdeling Fysio- og ergoterapi fra Mål: «Lengst mulig i eget liv» Målsettingen om at så mange som mulig skal få anledning til å være «Lengst mulig i eget liv», dvs bo i eget hjem så lenge som mulig videreføres i planperioden. Målet skal realiseres ved: Økt grunnbemanning av fagarbeidere og økt sykepleiebemanning vil sikre bedre koordinering av tjenestene. Virksomheten kan ivareta brukere med mer omfattende behov og krav om bedre koordinering av tjenestene. Økt fokus på hverdagsrehabilitering for å redusere behovet for tjenester Styrket bemanning på natt med 1,8 sykepleierstillinger (1,5 mill) vil bidra til et bedre tjenestetilbud både til hjemmeboende brukere og til brukere på Vilberg bosenter som har tilleggstjenester. Styrking av nattjenestene vil også bidra til at kommunen kan ta mot utskrivningsklare pasienter fra sykehus raskere Videreføring av eget prosjekt om Hverdagsrehabilitering Prosjektet Hverdagsrehabilitering som startet i 2013 legges inn i ordinær drift gjennom å opprette 2,6 årsverk helsefagarbeidere og fysio/ergoterapeut som skal inngå i HR-team (hverdagsrehabiliteringsteam). Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Helse og bistand. Opprettelse av primærkontakt for brukere med omfattende og sammensatte behov Ordning med primærsykepleier/primærkontakt for noen av brukerne med omfattende/sammensatte tjenestebehov. Gjennom ordningen skal virksomheten bidra til bedre koordinering av pleie/omsorgstjenestene, samt fange opp funksjonsfall og akutt sykdom eller andre endringer. Styrket kreftomsorg Kreftomsorgen er styrket gjennom opprettelse av stilling som kreftkoordinator. 43

44 Forebyggende tiltak i hjemmet for å redusere fall og fare for brann Systematisk oppfølging av sikkerhet i brukernes hjem gjennom årlig kartlegging av bolig med tanke på brannsikkerhet og fallrisiko. Tiltaket har betydning for pasientsikkerhet og forebygging av sykehusinnleggelser. Riktig tjenestenivå Jevnlig evaluering/vurdering av vedtak for å sikre riktig tjenestenivå. Økt fokus på innovasjon ØRU-kommunen har i felleskap søkt om midler til gjennomføring av et prosjekt med utprøving av GPS og trygghetsskapende teknologi. Prosjektsøknaden er under vurdering i Helsedirektoratet. Prosjektbeskrivelse Mål/hensikt Framdrift Gjennomføre utprøving av velferdsteknoloigi GPS og trygghetsskapende teknologi. Har i dag trygghetsalarmer skal bygge videre på dette Søkt om 1,4 mill i 2014 til Interkommunalt prosjekt Redusere sykefraværet og bedre arbeidsmiljøet Fortsatt fokus på reduksjon av sykefraværet gjennom god sykefraværsoppfølging og forbedring av arbeidsmiljø og trivsel. Prosjektbeskrivelse Mål/hensikt Framdrift Sykefraværsprosjekt «i Bedrift» Øke arbeidsnærvær Arbeidsplassen som arena for å spre helseinformasjon og øke Oppstart 2013, avsluttes 2014 kompetanse om helse Inkluderende arbeidsliv HMS-prosjekt v/klp Sikre bedre psykososialt Oktober februar 2014 arbeidsmiljø Søkt om midler fra KLP Øke arbeidsnærvær Etisk kompetanseheving Turnusprosjekt GAT Soft Etisk refleksjon i forhold til eget yrkesutførelse Trygghet i møte med etiske utfordringer ute hos brukerne Økt trivsel på jobb Elektronisk turnussystem Interne etikkveiledere arrangerer jevnlige refleksjonsgrupper i 2014 Oppstart 2013 Avsluttes 2014 Resultatmål Status Arbeidsnærvær 87 % 90 % 90,5 % 91 % 91 % Antall hjemmeboende brukere med primærkontakt Antall brukere med oppfølging av sikkerhet i hjemmet Antall brukere som mottar hverdagsrehabilitering Antall brukere av velferdsteknologi (i samarbeid med Helse og bistand) Brukertilfredshet 3,2-3,2-3,3 Medarbeidertilfredshet 3,7-4,2-4,5 44

45 3.4.2 Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg består av Vilberg bosenter, Vilberg Helsetun, Bokollektivet Pålsejordet og Eidsvoll legevakt. Tjenester Antall plasser Standard/nivå Brukergruppe Langtidsopphold sykehjem 87 Fast plass Heldøgns pleie En-sengsrom Tilsynslegetjenester Korttidsopphold Plass 1-12 uker Heldøgn pleie Tilsynslegetjenester Rehabiliteringsplass 4 Plass 3-4 uker Heldøgns pleie En-sengsrom Tilsynslegetjenester Avlastningsplass 2-3 Plass 1-2 uker Heldøgns pleie En-sengsrom Tilsynslegetjenester Pålsejordet omsorgsboliger 24 Døgnbemannet omsorgsbolig med ordinær bemanning Leilighet 28 kvm m/eget bad Vilberg bosenter 35 Døgnbemannet omsorgsbolig med lav bemanning Leilighet 26 kvm m/eget bad Vilberg bosenter 2 Trygghetsplass Døgnbemannet omsorgstilbud med lav bemanning Legevakttjenester Tilbud om øyeblikkelig hjelp til hverdager og hele døgnet helg/høytid Eldre over 70 år Andre brukergrupper med pleiebehov Eldre over 65 år med behov Eldre over 65 år Etter sykehusopphold eller etter behov Eldre over 70 år Demente over 65 år Eldre over 70 år Eldre over 65 år Alle KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre 45

46 Utfordringer Bedre pasientflyt - riktig bruk av institusjonsplasser og andre heldøgns botilbud Samhandlingsreformen har medført tidligere utskrivning fra sykehus. Kommunen får brukere med mer komplekse og sammensatte sykdomsbilder enn tidligere. Dette medfører behov for å koordinere tjenesten sikre at det gis riktig tilbud til den enkelte. Gjennom samordning av heldøgns tilbud og legevakt er det lagt til rette for å sikre dette og forebygge innleggelse i sykehus. Økt behov for korttidsplasser Eidsvoll kommune har 119 sykehjemsplasser i tillegg til 71 bemannede omsorgsboliger. I 2013 har det vært behov for å kjøpe gjennomsnittlig 23 private sykehjemsplasser. For lav kapasitet på korttidsplasser og rehabiliteringsplasser gir liten fleksibilitet og økt behov for kjøp av private plasser. Det er behov for å styrke antall korrtidsplasser i egen regi for å få bedre pasientflyt. Lovbestemt plikt til å ha døgnlegevakt fra Kommunene får fra en plikt til å ha døgnlegevakt. Dagtilbud til demente innen Kommunene får fra en lovbestemt plikt til å etablere et eget dagtilbud til demente. Økt behov for kompetanse Samhandlingsreformen forutsetter at kommunene skal kunne gi omfattende pleie- og behandlingstilbud lokalt, noe som krever kompetansehevende tiltak. Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) VILBERG HELSETUN VILBERG HELSETUN 1. AVD VILBERG HELSETUN 2. AVD VILBERG HELSETUN 3. AVD VILBERG HELSETUN 4. AVD HELGE NEUMANNSVEI PÅLSEJORDET BOKOLLEKTIV VILBERG BOSENTER LEGEVAKTA VILBERG HELSETUN VASKERI OG KJØKKEN Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Rammesak (1 000) Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg Hovedsatsninger og prioriteringer innenfor rammen Rammen for Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg er økt med 11 mill i forhold til rammesaken med bakgrunn i endrede forutsetninger: 46

47 Utbygging av to-sengsrom Vilberg bosenter Tidligere underbudsjettering av Pålsejordet med flere, jf ØR Ansvarsvakter/samhandlingsmidler Opprettelse av stilling som koordinator Omdisponering HNV7 Overføring av oppgaver/midler fra andre virksomheter Utbygging av korttidsplasser Kommunestyret har vedtatt å starte prosjektering av utbygging av Vilberg kompetansesenter i Det er behov for å etablere korttidsplasser raskt. Rådmannen foreslår derfor å etablere korttidsplasser ved det nåværende Vilberg bosenter som har en fløy med sykehjemsstandard. Det vil i første omgang kunne etableres 10 korttidsplasser. Eventuell utvidelse av tilbudet må vurderes med bakgrunn i behovet for plasser. Leilighetene ved bosenteret er på 26 kvm (rom på sykehjemmet 13 kvm) med eget bad. Leilighetene har en gunstig «rominndeling» som bidrar til at behovet for privatliv blir ivaretatt. Vilberg bosenter har en grunnbemanning som må styrkes med 7 stillinger som tilsvarer 4,8 mill. Bortfall av leieinntekter erstattes av døgnpris for korttidsopphold. Etablering av en korttidsavdeling på Vilberg bosenter vil bidra til en nødvendig styrking av tilbudet til beboerne og redusere presset på sykehjemmet. Lett tilgang til ergo-og fysioterapitjenester, samt samlokalisering med kommunen legevakt er gunstig for det totale tjenestetilbudet. Totale utgifter til etablering av 10 plasser blir 4,6 mill. Kjøp av 10 private plasser vil til sammenlikning koste 9,1 mill. Med bakgrunn i at det tar tid å få frigitt rom ved Vilberg bosenter, forventes det en innsparing på 1,5 mill i Redusert behov for kjøp av «overliggerplasser» kommer i tillegg. Utredning av døgnlegevakt fra Kommunal legevakt ble etablert på Vilberg Kompetansesenter fra Kommunene på Øvre Romerike har vedtatt å utrede felles legevakt med øyeblikkelig hjelp senger (ØHD). Kommunene er pålagt å etablere dette tilbudet innen Utredningen er i gang og vil sluttføres innen utgangen av Samtidig utredes egen døgnlegevakt for Eidsvoll kommune i henhold til kommunestyrets vedtak. Dagtilbud til demente innen Kommunene får fra en lovbestemt plikt til å etablere et eget dagtilbud til demente. Tilbudet er forutsatt etablert i forbindelse med utbygging av Vilberg kompetansesenter. I tilknytning til Pålsejordet er det i 2013 et dagtilbud for beboerne og det er et mål å øke antall dagplasser med 5 i Flere dagplasser for demente Det er lagt opp til å utvide antall dagplasser for demente fra 15 til 20 ved Pålsejordet bokollektiv. Dette vil være et tilbud for hjemmeboende innbyggere med demens diagnose. Fra 2015 vil tilbudet utvides ved etablering av et dagsenter for demente i tilknytning til Vilberg bosenter. Kompetanseheving Kompetanseutvikling innenfor områdene dokumentasjon, journalføring miljørettet tiltak demente og spesifikke behandlingstiltak 47

48 Omdisponering av Helge Neumanns veg 7 HNV7foreslås fra 2014 benyttet som tilbud til multifunksjonshemmede barn og unge. Kommunen mangler dette tilbudet i dag og det er derfor nødvendig å opprette det fra Beboere ved HNV7 er alvorlig kronisk syke og vil kunne gis et tilsvarende tilbud på Vilberg bosenter, eventuelt Vilberg helsetun. Flytting fra HNV7 vil skje i samråd med brukere/beboere/pårørende. Innovasjonsprosjekter/tiltak Prosjektbeskrivelse Mål/hensikt Framdrift/status Dagsenter demente Sikre daglig aktivitet og mestring for demente jmf Samhandlingsreformen Planlegging 2014 Iverksetting 2015 Turnusprosjekt GAT Soft Elektronisk turnussystem Oppstart 2013 Avsluttes 2014 Resultatmål Status Arbeidsnærvær 88,5 % Redusere gjennomsnittlig liggedøgn rehabilitering Dagplasser demente Antall innleggelser i sykehus fra virksomheten Brukertilfredshet 3,2 3,2 3,3 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,4 4,5 48

49 3.4.3 Helse og bistand Virksomhetene Helsehuset og Bolig og fritid med bistand er fra organisert under en felles virksomhet, Helse og bistand. Tjenester Antall brukere årlig Standard/nivå Brukergruppe Fysio- og ergoterapi individuell behandling og rehabilitering / Ca 900 Hjemme, institusjon Bassenggruppe barn Tildeles etter Fysio: barn/voksne som ikke kan benytte institutt Ergo: barn/voksne hverdagsrehabilitering prioriteringsnøkkel Ventetid inntil 5 mnd Fysio- og ergoterapi forebyggende gruppetilbud Ca 60 Fallforebyggende gruppe, MS gruppe, Parkinson gruppe Voksne og barn som ikke kan benytte institutt Rus og psykisk helse individuell behandling og rehabilitering Rus og psykisk helse gruppebehandling Ca 480 Ca 90 Tildeles etter vedtak Behandling og ettervern etter faglig anerkjente metoder Tildeles etter vedtak Kurs i depresjons-mestring, Angstgruppe, Rus etterverns gruppe Miljøarbeid Ca 120 Tildeles etter vedtak Praktisk bistand Solsiden Ca 2500 besøk Brukerstyrt senter, forebyggende tiltak Dagsenter med miljøterapeutiske grupper Drop- in Brensmork Ca 150 Lavterskel medisinsk og sosial bistand. Motivasjon, vedlikehold og ettervern Gladbakk aktivitetssenter Ca Åpent tilbud: Kafe, aktiviteter/kurs/ turer. Forebyggende tiltak Frivilligsentralen Flere tusen deltakere på arrangementer/ møteplasser Spesielt fokus på risikogrupper og eldre. Helsefremmende tiltak Frisklivsentralen Ca 170 Frisklivsresept fra lege Aktivitet og kosthold. Livsstilsendring Aktivitetssentralen Kjøp av institusjon / bo- og omsorgsplasser 15 plasser dagavdeling per dag Ca 60 brukere per dag Ca 10 Dagavdeling etter vedtak Dagtilbud Vilberg helsetun Aktivitetstilbud Gladbakk Når behovet ikke kan imøtekommes i egne boliger eller i mangel av egnet bolig Psykososialt kriseteam 8-10 saker Akutt psykososial bistand etter alvorlig ulykke eller brå og uventa død Voksne over 18 år Risikogrupper prioriteres Voksne over 18 år Risikogrupper prioriteres Voksne med alvorlig rusavhengighet eller psykisk lidelse Mennesker med rusavhengighet og psykiske plager Rusavhengige voksne/ungdom Pensjonister og trygdede Alle i befolkningen Mennesker/familier i fare for utvikling av livsstilssykdommer Hjemmeboende eldre Beboere sykehjem Besøkende Gladbakk Alvorlig psykisk syke / rusavhengige De som takker ja til bistand fra kriseteam Hjelp i bolig 8 boenheter Boligene er alle bemannede Funksjonshemmede og 49

50 43 plasser Praktisk bistand, tildeles etter vedtak Hjelp i bolig / institusjon - 2 Når behovet ikke kan kjøp fra andre imøtekommes i kommunale boliger eller ved mangel på bolig Miljøtjeneste Ca 50 Ambulerende tjeneste til private hjem hele døgnet. Praktisk bistand Tildeles etter vedtak Avlastning for ressurskrevende brukere Avlastning privat institusjon og private hjem kjøp av tjenesten Badet opplæring- og aktivitetssenter BOA Tilrettelagte arbeidsplasser med oppmuntringslønn Varig tilrettelagte arbeidsplasser VTA kjøp av plasser Ambulerende servicevaktmestere Bo- og omsorgstilbud for barn/unge 8 plasser/rom 14 brukere Ca 46 i private hjem Ca 6 i privat institusjon 33 faste plasser eksterne brukere av sanseavdelingen Avlastning i institusjon Tildeles etter vedtak Tildeles etter vedtak når det er fullt i egen institusjon eller ved særskilte behov Aktiviteter, sanserom, arbeidsoppgaver, produksjon/butikk Høy bemanningsfaktor, ressurskrevnde brukere 19 stk Arbeidstilbud i egen kommune 43 stk Øvre Romerike industri Orbit Arena Ca oppdrag per år Inn-/utkjøring av hjelpemidler fra kommunalt hjelpemiddellager. Montering, tilpasninger, vedlikehold og reparasjoner av hjelpemidler. Montering av trygghetsalarmer. 4 Heldøgns omsorg i bolig, Helge Neumannsveg 7. Tildeles etter vedtak utviklingshemmede Funksjonshemmede og utviklingshemmede Funksjonshemmede og utviklingshemmede Funksjonshemmede og utviklingshemmede barn/unge Funksjonshemmede og utviklingshemmede barn/unge Funksjonshemmede og utviklingshemmede i Funksjonshemmede og utviklingshemmede Funksjonshemmede og utviklingshemmede Brukere i alle aldre med stort bistandsbehov pga. sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Multifunksjonshemmede barn/unge KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre 50

51 Tabellene viser en økning av innsatsen rettet mot forebyggende arbeid og en nedgang i innsatsen mot behandling og rehabilitering. Dette er i tråd med handlingsplanens målsettinger om å endre innsatsen fra «reparasjon til forebygging». Utfordringer Riktig tjenestenivå Det er en generell målsetting å finne riktig balanse mellom selvstendighet og bistand og det er derfor nødvendig å ha fokus på riktig tjenestenivå. Behov for behandlings- og omsorgsplasser innen rus og psykiatri Eidsvoll kommune kjøper ca 10 behandlings- og omsorgsplasser til personer med psykiske lidelser og rusproblemer årlig. Det er behov for å etablering av egne bo- og behandlingsplasser til denne gruppen. Behovet er økende fram til det er etablert et egnet bo-omsorgstilbud tilbud for denne gruppen. Økt behov for ambulant miljøarbeidertjeneste i påvente av boligen. Boliger til voksne psykisk utviklingshemmede Det er et mål at tjenestemottakere med tilhørighet i kommunen skal få et helhetlig og godt tilbud i egen kommune, eller i et interkommunalt samarbeid. Kjøp av private plasser skal reduseres og etter hvert opphøre. Bolig til multifunksjonshemmede barn og unge Det er behov for bolig til multifunksjonshemmede barn og unge. Boliger til unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede i behov av heldøgns omsorg ønsker i større grad å eie sin egen leilighet. Det er behov for å etablere boliger til denne gruppen. Økt behov for avlastning og ambulerende miljøtjeneste Med bakgrunn i at flere ønsker å bo i sin egen bolig, vil også behovet for ambulerende miljøarbeidertjeneste øke. Det samme gjelder behovet for avlastning, spesielt for familier med barn. 51

52 Økt behov for kompetanse Kontinuerlig behov for kompetanseheving grunnet samhandlingsreformens krav om økt ansvar for faglig krevende behandlingsoppgaver både innenfor somatisk helse, rus og psykisk helse. Samt behov for å rekruttere flere vernepleiere innenfor bistandsfeltet. Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) HELSEHUSET AVD FYSIO- OG ERGOTERAPI AVD FOLKEHELSE AVD RUS OG PSYKISK HELSE AVD MILJØARBEID Helsehuset ADMINISTRASJON BOLIGER AVLASTNING BOA AMULERENDE MILJØTJENESTE Bolig og fritid med bistand Sum Helse og bistand Rammesak (1 000) Helsehuset Bolig og fritid med bistand Sum Helse og bistand Hovedsatsninger og prioriteringer innenfor rammen Driftsrammen for Helse og bistand er presentert ved rammene til de tidligere virksomhetene Helsehuset og Bolig- og fritid med bistand. I forhold til rammesaken har Helse og bistand økt med 7,1 mill i 2014 med bakgrunn i endrede forutsetninger og overføring av oppgaver fra andre virksomheter: Økte kostnader til kjøp av institusjonsplasser grunnet mangel på kommunale boliger Heldøgns omsorg, jf ØR2 Økning driftsbudsjett, transport, prisøkning arbeidsplasser og vikarutgifter Overføring av oppgaver for samordning og effektivisering Virksomheten vil i 2014 gjennomføre flere effektiviseringstiltak for å tilpasse seg til de økonomiske rammene. Tiltakene vil ikke gi reduserte tjenester: Gjennomgang av avdelingsstruktur i ny virksomhet (0,4 mill i 2014/0,8 mill 2015) Redusere medisinskfaglig bistand/hjelpepleierkompetanse Solsiden (0,51 mill) Samarbeid på tvers av avdelinger (0,3 mill) Virksomhetsleder (0,8 mill) 52

53 Brukerstyring/frivillige aktører Helse og bistand skal videreutvikle og stimulere til økt brukerstyring og brukerdeltakelse, samt økt bruk av frivillige aktører. Dette skal effektivisere og medvirke til at flere brukere får tilbud gjennom grupperelaterte aktiviteter og dermed får mindre behov for individuell oppfølging. Hverdagsrehabilitering Prosjekt fra 2013 legges inn i ordinær drift gjennom å opprette 2,6 årsverk helsefagarbeidere og fysio/ergoterapeut som skal inngå i HR-team (hverdagsrehabiliteringsteam). Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Hjemmebaserte tjenester. Boliger til funksjonshemmede og innen rus og psykiatri Unge funksjonshemmede i behov av heldøgns omsorg ønsker i større grad å eie sin egen leilighet, og det er behov for å bygge boliger, for leie/selveier, tilpasset denne gruppen. Behovet kan løses med en tun-løsning med minst 6 boliger, noe som innebærer bygging av flere enheter til samme tid. Prosjektet kan realiseres på kommunal tomt i Vormviklia. Det kan påregnes tilskudd fra Husbanken. For gruppen rus/psykiatri kjøper kommunen kjøper i dag dyre bo- og omsorgsplasser fra private for å ivareta kommunalt ansvar. Det er behov for å etablere lokale tilbud til disse. Prosjektet kan delvis finansieres gjennom tilskudd og husleie. Kan lokaliseres på område omdisponert til utbyggingsareal i gjeldende kommuneplan. Det er flere slike områder som kan benyttes uten at det foreligger forslag på valg av lokalisering. Etablering av barnebolig Det er fra behov for å opprette barneboliger for multifunksjonshemmede barn. Dette er et tilbud kommunen ikke har. Det foreslås å omdisponere Helge Neumannsvei 7 til formålet. BOA BOA er ikke et lovpålagt tilbud, men fortsatt satsing på dette tilbudet er en kostnadseffektiv organisering av dagaktivitetstilbudet for funksjonshemmede. Innovasjonsprosjekter/tiltak Prosjektbeskrivelse Mål/hensikt Framdrift/status Romeriksprosjektet Samhandlingsprosjekt mellom 7 Sikre helhetlig pasientforløp for alvorlig psykisk syke og rusavhengige Videreført fra 2009 Planlagt avsluttet i 2015 kommuner, 3 bruker-organisasjoner og AHUS Dagsenter demens Sikre daglig aktivitet og mestring for demente jmf Samhandlingsreformen Planlegging 2014 Iverksetting 2015 Sykefraværsprosjekt «i Bedrift» HMS-prosjekt v/klp Turnusprosjekt GAT Soft Øke arbeidsnærvær Arbeidsplassen som arena for å spre helseinformasjon og øke kompetanse om helse Inkluderende arbeidsliv Sikre bedre psykososialt arbeidsmiljø Øke arbeidsnærvær Oppstart 2013 Avsluttes 2014 Oppstart 2013 Avsluttes 2014 Søkt om midler fra KLP Elektronisk turnussystem Oppstart 2013 Avsluttes 2014 Resultatmål Status Arbeidsnærvær HH 92 % 93 % 94 % 95 % 95 % Medarbeidertilfredshet HH 4,8 4,9 5,0 Arbeidsnærvær BFB 90 % 91 % 91,5 % 92 % 92 % 53

54 Medarbeidertilfredshet BFB 4,5 4,6 4,6 Antall møteplasser (arrangementer) Frivilligsentralen Antall brukere av Frisklivssentralen Antall brukere som mottar 3 25 hverdagsrehabilitering Brukertilfredshet 3,2 3,3 3,3 54

55 3.4.4 NAV NAV leverer både statlige og kommunale tjenester innenfor mange områder knyttet til arbeid, helse, pensjon eller familieområdet. Brukere er både arbeidstakere og arbeidsgivere, men også de som ikke har tilknytning til arbeidslivet. Tjenester Utbetaling av sosialstønad Oppfølging av brukere av de kommunale tjenester Gjeldsrådgivning Mottak og veiledning av flyktninger som bosettes i kommunen Kvalifiseringsprogrammet Disponerings- / forvaltningsavtaler for brukere som ikke kan styre sin personlige økonomi Utfordringer Økt arbeidsledighet Arbeidsledigheten er stigende. i september 2012 var det 320 helt ledige i kommunen, mens det er omtrent 375 helt ledige på samme tidspunkt i år. Dette er en vekst på ca 17 % fra i fjor. Høyt sykefravær Det legemeldte sykefraværet i Akershus som helhet var 5,2 % i 2012, mens det var 7,4 % for Eidsvoll som kommune i samme periode. Økt antall brukere av sosialhjelp Det vil i 2013 være ca 580 brukere som mottar sosialhjelp i kortere eller lengre tidsrom mot ca 500 i I 2012 var den totale gjennomsnittlige stønadslengden ca 5,2 måneder, og ca 4,4 for ungdommer under 24 år. Flyktningetjenesten Det er bosatt 17 flyktninger hittil i Totalt følger flyktningtjenesten opp omtrent 100 flyktninger, bosatt fra 2008 til Den største utfordringen er å finne ledige boliger. Det er også utfordrende å klare å få denne gruppen ut i ordinært arbeid, og de krever tett oppfølging. Disponeringsavtaler Noen brukere med særskilte begrensninger har behov for tett bistand for å styre sin personlige økonomi. I slike tilfeller kan det inngås disponerings-/forvaltningsavtale som innebærer at deler av brukers inntekter og utgifter forvaltes av NAV. Brukergruppen er svært krevende. Målet er at flere benytter ordinære banktjenester, slik at disponeringsavtaler forbeholdes de med størst behov. Ca 50 personer har disponeringsavtaler, og antallet er de siste to årene redusert kraftig gjennom aktiv innsats for å få brukerne selvhjulpne eller skaffe dem hjelpeverge. Økonomisk rådgivning Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe brukeren til å bli i stand til å styre økonomien sin selv. Det er stor pågang fra brukere som har behov for gjeldsrådgivning. Alle nye som henvender seg får samtale relativt raskt. En del benytter også NAVs økonomitelefon 800GJELD. 55

56 Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning har ca 25 saker under behandling og ventetiden er fra 1/ bygget ned fra ca 11 mnd til ca. 3 mnd. Sikkerhet ansatte Stat og kommune vil drøfte aktuelle sikkerhetstiltak med bakgrunn i situasjoner hvor NAV-ansatte har blitt utsatt for vold/trusler. Arbeidsavklaringspenger Status og utfordringer på konverterte AAP-saker/brukere (når 4-års stønadstid per ) per : Per uke 43/2013 er det 177 saker/brukere som fortsatt er under avklaring det vil si enten til medisinsk behandling eller under arbeidsrettet avklaring Det er laget en produksjonsplan for tiden fram til som skal sikre at alle sakene skal være belyst med oppdaterte legeopplysninger eller statusrapport fra tiltaksarrangør. Utfallet av avklaringen vil i hovedsak være at bruker enten: o Er avklart mot arbeid o Er avklart mot arbeid og uførepensjon (gradert) o Er avklart mot varig ytelse (uføre el. alder) o Er avklart mot unntak (dvs. forlengelse utover 4 år) o Er avklart mot KVP eller kommunal ytelse o Er avklart mot annet (kan være flytting annen kommune, utvandret mv.) I tillegg til de konverterte sakene vil det hver måned komme nye AAP-mottakere som også når 4-års stønadstid. Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) NAV NAV Rammesak (1 000) NAV Hovedsatsninger og prioriteringer innenfor rammen Driftsrammen for NAV er økt med 0,3 mill i forhold til rammesaken. Økningen skyldes at effektiviseringskrav på 1 % ikke lar seg realisere pga økende utfordringer i virksomheten. I 2014 er rammen også økt med 0,8 mill til prosjektstillinger. 56

57 Konsekvenser av tildelt ramme for standard/nivå i tjenesten NAV opplever som en konsekvens av den sosiodemografiske sammensetningen i kommunen - en stadig økende saksmengde. Sakene er i tillegg mer komplekse og omfattende, og det er økende utfordringer med språk, kulturelle forhold, brukere i psykisk ubalanse og rusavhengighet, utagerende adferd og uavklarte helse- og evnemessige hindringer for å oppnå selvforsørgelse. Det er en vekst i antall brukere som har behov for tettere oppfølging. Ressursene oppleves svært knappe i forhold til oppgavene. Risikoen ved stort arbeidspress er at brukere blir gående for lenge på passiv stønad og ved at nødvendig oppfølging blir utilstrekkelig eller manglende. Ungdom NAV vil i 2014 ha et særlig fokus på unge arbeidsledige. Andelen med høyere utdanning er bare halvparten så stor på Øvre Romerike som i Asker og Bærum. Økende andel gutter som ikke fullfører videregående utdanning Større andel ungdom over 20 år som er arbeidsledige enn andre aldersgrupper Andelen ungdom som ikke fullfører videregående skole øker med et frafall på nesten 30 % (høyere frafall blant yrkesfaglige elever) Ikke samsvar mellom arbeidsgiveres behov for kvalifisert arbeidskraft og kompetansen hos arbeidsledige ungdommer Virkemidlene til NAV er ikke tilstrekkelig tilpasset ungdom. Behov for større grad av samarbeid med resten av det kommunale hjelpeapparatet. Hovedmålsettingen for ungdomssatsing i NAV er å redusere antall helt arbeidsledige ungdommer mellom år. Saksbehandlingstider og ventetid Det er avgjørende å ha en akseptabel saksbehandlingstid. Presset på organisasjonen øker betydelig ved lang saksbehandlingstid. Innovasjonsprosjekter/tiltak Arbeidsrettet brukeroppfølging fortsetter. NAV Eidsvoll har sammen med flere andre kommuner på Øvre Romerike fått prosjektmidler for å være representert på Jessheim VGS. Det skal etableres et 3-årig prosjekt rettet mot langtidsbrukere av sosialhjelp. 2 prosjektmedarbeidere skal individuelt følge opp langtidsbrukere med formål å redusere kostandene til sosialhjelp. Det avsettes 0,8 mill til lønn til prosjektmedarbeidere. Forventet innsparing i 2015 er 2 mill. Sikkerhet og beredskap Sikkerheten for medarbeidere i publikumsmottaket må bedres. Det pågår for tiden planlegging av en ombygging av lokalene som øker sikkerheten. Resultatmål Status Andel i kvalifiseringsprogram med overgang til arbeid Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet 15 % 15 % 15 % 15 % 15 %

58 Resultatmål Status Andel mottakere av sosialhjelp alle de siste 6 måneder, i prosent av totalt antall månedlige mottakere av øk 29 % 29 % 29 % 29 % 29 % sosialhjelp Antallet langtidsmottakere av sosialhjelp (dvs som har mottatt sosialhjelp i alle de siste 6 mnd) Antallet ungdommer <= 24 år som mottar sosialhjelp i kortere eller lengre tid (gjsn pr mnd) Andel ungdommer <= 24 år som er mottakere av sosialhjelp alle de siste 6 måneder, i prosent av totalt antall 22 % 22 % 22 % 22 % 22 % unge månedlige mottakere av øk sosialhjelp Bosetting av flyktninger Ventetid for økonomisk rådgivning (gjeldsrådgivning) Gjennomføre brukerundersøkelse med bedre resultat enn tilsvarende i Stabilt Stabilt Stabilt Stabilt 2010 Målinger gjennom HumanKapitalIndeks (HKIindersøkelser) som går to ganger i Stabilt Stabilt Stabilt Stabilt året Sykefravær (antall sykedager i prosent av antall arbeidsdager) < 4% < 4% < 4% < 4% < 4% 58

59 3.5 Kulturhuset Kulturhuset har et særlig ansvar for koordinering og gjennomføring av grunnlovsjubileet. Kulturhuset i øvrig består av avdelingene; Råholt Bad, Eidsvoll bibliotek og Kulturskole/DKS/Panorama kino. Tjenester Antall plasser/ besøkende Standard/nivå Kulturskole 470 Variert tilbud innen musikk, kunst og teater. De fleste søkere fra 7 år og oppover får tilbud om plass i løpet av ½ år. Pris på enkeltundervisning per år ligger 200 kroner over gjennomsnittet for ØRUkommunene. Aktivitetstilbud barn 120 skolekorps- Salg av dirigent- og instruktørtimer til og unge Musikanter korps 100 % dekning. Brukergruppe Barn og unge 6-19 år 6 skolekorps Bibliotek Den kulturelle skolesekken Ca. 30 plasser på ferietilbud. Ca utlån per år Ferietilbud til barn og unge 100 % dekning. Det settes opp kurs i forhold til antall søkere. Hovedbibliotek og filial Ca. 2 tilbud per skoletrinn. Aktuelle tilbud om skolekonserter, teater og skolekino tilkommer. Ferietilbud 8-13 år Alle. Særlig fokus på barn og barnefamilier på Råholt filial Alle elever i grunnskolen 1-10 trinn Kulturlokaler Panorama kino Ca besøkende per år Råholt Bad Ca besøkende per år Tilskuddsordninger til kultur- og idrettsformål Digitalisering av lokalhistorisk fotoarkiv/ kunstregistrering Forvaltning av Badet kulturtun, Søndre Samfund, Panorama og Kafé Henrik. I hovedsak gratis leie for lag og foreninger. Håndtering av spillemiddelsøknader og utvikling av kulturlokaler. Kino på lørdager og søndager, enkelte premierer på fredager. Topp moderne svømmehall med kafe og badebutikk. Inneholder idretts-, velvære-, barnebasseng, boblebad, badstuer, sklie, klatrevegg, stupetårn og brett. Åpent hver dag hele året. Kommer: Treningsstudio i 2. etasje. Følger vedtatte retningslinjer for tildeling. Midler til fordeling har økt jevnlig de siste år. Historiske bilder digitaliseres og publiseres på nett. Kulturhuset registrerer all kunst i kommunale bygg. Kulturminnevern Det er ingen fagperson innenfor området. Alle Alle Eksempel på bruk: bryllup, barnedåp, konfirmasjon, seminarer, kurs, konserter. Alle Alle Eksempel på bruk: Skolesvømming, klubbtrening, diverse gruppetreninger for alle aldre, publikumsbading. Alle med hovedvekt på lag og organisasjoner Alle 59

60 Idrett Eidsvoll museum Henvendelser om bistand henvises til Akershus fylkeskommune. Brukeransvar i Eidsvollhallen, Råholthallen og Bønsmoen. Håndtering av spillemiddelsøknader og utvikling av idrettsanlegg. Bistand og samarbeid med idrettsrådet og idrettslagene. Akershusmuseet drifter museet mot tilskudd fra kommunen. Ekstraordinært vedlikehold tilligger kommunen. Idrettslag og skoler Alle KOSTRA dekningsgrad sammenliknet med andre Utfordringer Allmennkultur Det er en utfordring å imøtekomme lag og foreningers behov for bistand ved leie av Panorama til arrangement grunnet liten personalressurs. Kommunestyret vedtok i Budsjett Handlingsplan å redusere rammen til allmennkultur med 1 mill kr. Som følge av var det nødvendig å omorganisere virksomheten. Kinodriften, samt oppgaver i forbindelse med forvaltning av kulturlokalene Panorama, Badet Kulturtun og Søndre Samfund er lagt til kulturskolens ansvarsområde, og avdelingen heter nå Kulturskole, DKS og Panorama kino. Videre er oppgaver 60

61 tilknyttet Den kulturelle skolesekken, samt forvaltningen av flere av kommunens tilskuddsordninger innenfor kulturområdet, lagt til andre medarbeidere i Kulturhuset. Dette er oppgaver som utføres uten ekstra tilføring av ressurser da man har sett nødvendigheten av at disse tilbudene opprettholdes for å dekke behov fra innbyggere og lag og foreninger. En av de større utfordringene for kultur er især å imøtekomme behovene for tilrettelegging ved utleie av Panorama. Ny lov om folkebibliotek 1. januar 2014 trer endringer i lov om folkebiblioteket i kraft. Biblioteket skal, i tillegg til at materiale stilles til disposisjon, være en arena som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati. Biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. For å oppfylle endringer i bibliotekloven, vil det i flere av tilfellene være nødvendig med innvilgelse av eksternt tilskudd etter søknad. Opprettholde besøkstallet ved Råholt Bad Besøkstallet for Råholt Bad 2013 har gått noe ned etter et særdeles godt besøkstall i 2012 som var badets første hele driftsår. En antar at dette vil stabilisere seg og det vil framover jobbes med markedsføring av tilbudene. Grunnlovsjubileet I 2014 skal Eidsvoll kommune være vertskommune for den nasjonale feiringen av Grunnlovens 200- årsjubileum. De historiske begivenhetene fant sted i Eidsvoll og kommunen vil være en arena for avvikling av flere nasjonale arrangement, regionale og lokale arrangementer. Grunnlovsjubileet vil gi kommunen stor nasjonal oppmerksomhet. Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) KULTURHUSET EIDSVOLL BIBLIOTEK EIDSVOLL MUSEUM ALLMENNKULTUR IDRETT UNGDOM OG FRITID TILSKUDD KULTURSKOLEN KULTURLOKALER KAFE KILDEN Kulturhuset Rammesak (1 000) Kulturhuset Hovedsatsninger og prioriteringer innenfor rammen Nettoramme Kulturhuset er 0,3 mill lavere enn rammesaken. Andel tilskudd til lag og foreninger er redusert med kr Tilskudd til lag og foreninger har økt med de to siste år. I 2012 økte rammen med kr , hvorav ble bevilget til kommunal andel idrettsanlegg. For 61

62 budsjettåret 2013 ble rammen økt med ytterligere ,-. I tillegg er det bevilget til tiltak innenfor rammen av Grunnlovsjubileet. På denne bakgrunn er rammen for 2014 redusert med kr Grunnlovsjubileet Nasjonale, regionale og lokale planer og tiltak for jubileumsåret er nå stort sett klare. Eidsvoll kommune har jevnlige Eidsvoll kommune har jevnlige koordineringsmøter med sekretariatet for Stortingets hovedkomite og NRK Aktivum. Eidsvoll kommune samarbeider også med Eidsvoll 1814, Akershus fylkeskommune og Akershusmuseet om regionale tiltak. Hovedaktiviteten er konsentrert omkring to store festivalhelger, hvorav en i mai og en i september. Formidling av kunnskap om 1814-historien, hvilken aktualitet Grunnloven har i dagens samfunn og demokratiets fremtidige utfordringer vil være en viktig del av programinnholdet. Videre har Eidsvoll kommune utarbeidet lokale tiltak og arrangement. Kommunen samarbeider blant annet med Eidsvoll 1814, Eidsvoll kirke, Norges Musikkhøgskole, amatørteateret og historielaget om ulike arrangement. Andre lokale lag og foreninger er også en viktig bidragsyter for å skape et bredt program gjennom hele jubileumsåret. Programmet vil med dette inneha et lokalt preg som skal skape engasjement og stolthet, et aktivt kulturliv og sist, men ikke minst, bidra til å oppfylle de lokalt vedtatte målene for jubileet. Målgruppen for jubileet er alle, men med et særlig fokus på, og engasjement av, barn og unge. Forebyggende tiltak for barn og unge Videreføre og videreutvikle ferietilbudene til barn og unge. Et nytt tiltak vil blant annet være ungdomsdisco på Råholt Bad. Treningsstudio Råholt Bad Lokalets størrelse på cirka 250 kvadratmeter vil kunne romme et bredt spekter treningsapparater med hovedvekt på kondisjon og styrke, inkludert en mindre seksjon med frivekter. Det legges opp til tilbud om både enkeltbilletter og enkeltbilletårsmedlemskap på trening og bad. Studioet vil også bli benyttet av enkelte kommunale grupper. Innovasjonsprosjekter/tiltak Innføring av e-bøker er et utviklingsprosjekt for alle bibliotekene i Akershus. Ordningen er igangsatt og vil gradvis utvides framover. Tilgjengelige e-bøker er gratis og vil kunne lastes ned til enhver tid, noe som gir et døgnåpent bibliotektilbud. Kulturskolen starter undervisning i film og animasjon i Resultatmål Status Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Tidlig innsats og forebygging, gjennom økt fokus på barn og unge i risikogrupper. Deltakere forebyggende tiltak Arbeidsnærvær i virksomheten 91 % 91,5 % 91,5 % 92 % 92 % Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,8 4,8 4,8 62

63 4 Fokusområde næringsutvikling 4.1 Kommuneplanens hovedmål Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Kommunen skal oppfattes som pådriver, tilrettelegger og støttespiller i arbeidet med næringsutvikling. 4.2 Næringsetablering og næringsutvikling Utfordringer i planperioden Øvre Romerike er landets mest attraktive region for næringsetablering. Som det fremgår av figuren nedenfor har sysselsettingsveksten fram til nå vært størst i Nannestad og Ullensaker som følge av utbyggingen av Gardermoen. Figur 4-1 Sysselsatte per 4. kvartal. Vekst i % Kilde: SSB Vista Analyse AS har på oppdrag fra Plansamarbeidet utarbeidet en analyse over forventet behov for arbeidskraft på Øvre Romerike kommende år. Ifølge analysen vil veksten komme innenfor bransjene: Lager og logistikk Servicenæringen, spesielt innen hotell og restaurant Transport og spedisjon Handel Undervisning 63

64 Helse Bygg og anlegg Sikkerhet og vakthold Tabell 4.1 Sysselsatte etter bransje Eidsvoll og landet. Prosent. Bransjer (gj.snitt) I kommunen I landet Jord/skogbruk/fiske 2,5 % 2,5 % Industri og olje 8,9 % 11,2 % Byggevirksomhet 7,9 % 7,8 % Varehandel 14,6 % 14,1 % Overnatting og servering 2,2 % 3,2 % Offentlig administrasjon 8,3 % 6,1 % Undervisning 9,4 % 7,9 % Helse-sosial 28,3 % 19,7 % Tjenester 18,0 % 27,5 % SUM 100,0 % 100,0 % Sysselsatte % endring siste 3 år 0,5 3,7 Kilde: SSB, 4. kvartal 2012 Næringsstrukturen i Eidsvoll er dominert av tjenesteytende næringer. Den største andelen sysselsatte er innen helse- og sosialrelaterte bransjer. Feiringklinikken og Stensby sykehus har vært store virksomheter i Eidsvoll kommune. Strukturelle endringer i Helse Sørøst har ført til at Stensby sykehus ble nedlagt i Styret for LHL har videre vedtatt å legge ned Feiringklinikken og bygge nytt sykehus lokalisert nærmere Gardermoen. Hovedprioriteringer og satsninger Strategisk næringsplan På bakgrunn av utviklingen og utfordringene framover har kommunen startet arbeidet med en strategisk næringsplan. Planprogrammet legges fram for kommunestyret i 2013 og arbeidet med planen gjennomføres i 2014 i henhold til vedtatt planstrategi. Planen vil bli utarbeidet i tett samarbeid med Eidsvoll næringsråd og Innovasjon Gardermoen. Grunnlovsjubileet vil gi kommunen stor nasjonal oppmerksomhet i Kommunen er i gang med å utarbeide en kommunikasjonsstrategi for presentasjon av og informasjon om kommunen som samfunn og organisasjon. Samarbeid med næringslivet I 2013 ble det etablert en ordning med 4 årlige frokostmøter for næringslivet i regi av Eidsvoll kommune og Eidsvoll næringsråd. Kommunen har videre månedlige møter med Eidsvoll næringsråd. Samarbeidet vil videreutvikles i planperioden både gjennom kontakt og frokostmøter og i arbeidet med strategisk næringsplan. Prosjektet «Grunnlovsvegen» er under utvikling som et samarbeidsprosjekt mellom flere servicebedrifter som vil tilby sine varer og tjenester under en felles paraply. 64

65 Veiledning og støtte til etablerere I samarbeid med Innovasjon Norge og Akershus Fylkeskommune, tilbyr kommunene på Øvre Romerike veiledning og kurs for etablerere. Tjenestene koordineres av Samarbeidsrådet for Øvre Romerike (ØRU), og omfatter Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker og Nes kommune. Eidsvoll kommune har en ordning med gunstige lån til nyetablerere. Ordningen videreføres i planperioden. Tilrettelegging av næringsarealer Eidsvoll kommune har ca 1300 da areal avsatt til næring i gjeldende arealdel, herav arealer strategisk beliggende nær E6. I forslag til ny arealdel i kommuneplanen legges til rette for ca 1200 da nytt næringsareal. Det meste av dette i rene næringsområder, men også en del i kombinerte områder. Etter utbyggingen av dobbeltspor og firefelts E6 er interessen for å etablere seg i kommunen økende og det forventes økt interesse utover i planperioden. Arealene har private eiere og kommunen er avhengig av samarbeid med disse slik at de blir aktive i markedsføring og salg, samt tilrettelegging og regulering. Grunneiere som har viktige næringsarealer tilgjengelig for utbygging skal følges opp slik at arealene i større grad kan gjøres kjent i markedet. 65

66 5 Fokusområde arealbruk og utbyggingsmønster 5.1 Kommuneplanens hovedmål Eidsvoll kommune skal vektlegge et langsiktig, robust, trygt og miljøvennlig utbyggingsmønster i all arealplanlegging. 5.2 Utfordringer innen arealplanlegging Samordnet areal- og transportplanlegging Øvre Romerike som region og Eidsvoll kommune er i sterk vekst. Prognosene viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med personer i løpet av de neste 20 årene. Antallet arbeidsplasser forventes å øke med pr. år Hovedutfordringer i planperioden er å sikre helhetlig og samordnet areal- og boligplanlegging i samsvar med nasjonale og regionale føringer samt egne vedtatte mål og strategier. Kommunens viktigste virkemiddel i dette er kommuneplanen, kommunedelplaner og områdeplaner. Plansamarbeidet mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Akershuskommunene, har som mandat å utarbeide et forslag til en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Alle som bor i og rundt Oslo må regne med å bo tettere enn før, og transportutfordringene må hovedsakelig løses av kollektivtilbud. Plansamarbeidet skal resultere i en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Alternative utbyggingsmønstre og transportsystem for Oslo og Akershus utredes. Alternative utbyggingsmønstre og transportsystem for Oslo og Akershus utredes. Planen skal bestå av et arealkart og planretningslinjer som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport. Planen ferdigstilles i På bakgrunn av utfordringene er det behov for å øke kompetanse og kapasitet for å sikre helhetlig arealplanlegging i kommunen. Styrke kommuneplanen som styringsverktøy for å sikre samordnet arealplanlegging I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt at kommunen i hovedsak skal legges til rette for vekst i kommunens tettsteder, spesielt i tilknytning til kollektivknutepunktene. Samfunnsdelen peker også på vern av dyrket og dyrkbar jord som viktig og presiserer at evt. omdisponering av dyrket og dyrkbar jord skal skje i tilknytning til kollektivknutepunktene. Med de utfordringer kommunen står overfor er det viktig å bruke tilgjengelige virkemidler for å styre arealbruken i samsvar med egne strategiske valg, rikspolitiske retningslinjer og regionale føringer. Dette gjelder både ved rullering av arealdelen til kommuneplanen, arbeide med kommunedelplaner, områdeplaner, detaljreguleringer og ved behandling av fradelings- og byggesaker. Sikre tilstrekkelig arealer til utbygging til infrastruktur som skoler, barnehager og boliger Befolkningsveksten innebærer behov for økt kapasitet innebærer behov for å sette av tilstrekkelige arealer til utbygging innen skoler, barnehage, omsorg og boliger til personer med spesielle behov I arbeidet med arealdelen i kommuneplanen må det framover legges betydelig større vekt på å vurdere framtidige behov utbygging av infrastruktur innen oppvekst, helse og omsorg og grupper med særlige behov. 66

67 Sikre universell utforming Kommuneplanen har en målsetting om at boområder, møteplasser og uteområder skal være tilgjengelig for alle og utformet med sikte på å fremme aktivitet og trivsel. Det er viktig at kommunen legger til rette for at ulike interessegrupper selv kan forestå bygging av tilrettelagte boliger. Kommunen må sikre at det blir bygget tilstrekkelig med boliger med universell utforming. Det er viktig å sikre innpassing av boliger for vanskeligstilte i forbindelse med reguleringsplaner. 5.3 Vedtatte planer og planer under arbeid Vedtatte reguleringsplaner må ligge til grunn for enhver utbygging. Nedenfor gis en oversikt over planbehov i henhold til vedtatt planstrategi, vedtatte arealplaner og vedtatte utbyggingsplaner. Vedtatt planstrategi for Eidsvoll kommune Temaplaner ÅR Strategisk plan for næringsutvikling 2013/2014 Landbruksplan (rullering) 2013/2014 Kommunedelplaner (tematiske) Virksomhetsvise ROS-analyser/Beredskapsplan 2014 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet - rullering 2013/2014 Kommunedelplan for Råholt/Dal 2013/2014 Trafikksikkerhetsplan - rullering 2014 Klima og energiplan - rullering 2015 Pågående og planlagte arealplaner i planperioden Detaljplaner Anton Nilsens veg, gbnr 95/18 Bjørnsrud Skog, felt B1C Dal leir Deponi Sneisrud Detaljregulering Franshagan, felt B6 og B7 Detaljregulering Berte Styris veg gbnr 10/42 m.fl. Detaljregulering Finstadvegen 76/48 m.fl. Detaljregulering Sagmoen gbnr.123/9 m.fl. Detaljregulering Styrivegen 88 m.fl gbnr 10/9,117,118 Detaljregulering Øvre Bårliåsen felt 2,4,6- gbnr. 64/121,123 m.fl. Doyen Mork, endring Ladderudåsen. Gbnr 96/419 Martin Johansens veg, gbnr 95/74 og 130 Nedrevegen 18 Sessvollvegen, gbnr 92/54 Småbåthavn Feiring Furuset senter Dal - gbnr.88/50 m.fl. - endring av gj.plan Grindatunet 67

68 Reguleringsplan for Grinda- Råholt felt 2-6- endring av gj.plan. Langsetåsen gbnr.186/4 m.fl. - endring av gjeldende plan. Reguleringsplan for Bjørnli gbnr. 92/54,72,100 m.fl. Områdeplaner Bønsdalen Deponi Mork Gård Holmenga, del av gbnr 91/1 Lundsjordet Reguleringsplaner - Trafikk Bøn parsellen Dovrebanen, Kommesrud- Kråkvål Dobbeltspor Venjar- Eidsvoll stasjon Endring av E6-fellesprosjektet Dal - Minnesund Fylkesveg 33, Byrudberga RV 181, gang- /sykkelveg Detaljregulering - gbnr. 69/2 m.fl. Adkomstveg til Bårliåsen Reguleringsplaner - Tekniske anlegg, andre utbyggingsformål Spenningsoppgradering av kraftlinjer - Balbergskaret - Vang - Minne - Statnett Vedtatte utbyggingsavtaler For perioden 2009 til 2015 er det inngått utbyggingsavtaler med utbyggere som innebærer bygging av ca 1000 boliger i perioden. Dette er aktive utbyggings-avtaler hvor bygging planlegges og/eller er i gang. Disse utbyggingsavtalene avspeiler at det fortsatt vil være stor byggeaktivitet og dermed befolkningsvekst i sørbygda og økende aktivitet i «nord- og midtbygda «er økende. Utbyggingsområde Avtaleperiode Reg.plan Antall Plan Vedtatt navn enheter nr. dato Gbnr 96/32 Brynngutua Fransstua;B3,B8(del) Bjørnsrud skog; B1,R1,R2,B2(del) Bjørnsrud skog;f1,r3,r4,b Grinda Ladderudåsen; B Ladderudåsen/Vestenga Mo gård Gbnr. 211/19 og 20 Stenshol Sømoen Gbnr 95/ Finstadhagan Gbnr 92/ Fransstua; B6, B7,B Gbnr. 10/32 Styri Sømoen Gbnr 95/

69 Gbnr. 126/ Olstad Råholtgården Statsrådhagen Statsrådtunet Vormvik terasse Furuset senter Utbygger velger selv Doyen Mork Utbygger velger selv Rubis - Trinn 2 Utbygger velger selv Gbnr og 143 Utbygger velger selv Arealbehov til vedtatte eller foreslåtte utbyggingsprosjekter Boliger for grupper med spesielle behov Boliger for funksjonshemmede Det er behov for 2 bygg med henholdsvis 8 og 6 boenheter. Bygget med 8 boenheter må bygges i denne planperioden. Foreslås på kommunal tomt i Vormviklia. Rus- og psykiatriboliger Unge funksjonshemmede i behov av heldøgns omsorg ønsker i større grad å eie sin egen leilighet, og det er behov for å bygge boliger for leie/selveier, tilpasset denne gruppen. Behovet kan løses med en tun-løsning med minst 6 boliger, noe som innebærer bygging av flere enheter til samme tid. Det er behov for 14 boenheter med relativt sentral beliggenhet i forhold til buss og butikk. Kan lokaliseres på område omdisponert til utbyggingsareal i gjeldende kommuneplan. Det er flere slike områder som kan benyttes uten at det foreligger forslag på valg av lokalisering. Prosjektet kan realiseres på kommunal tomt i Vormviklia. Det kan påregnes tilskudd fra Husbanken. Formålsbygg innen oppvekst Skoler Utbygging av eksisterende skoler i sørbygda er forutsatt å dekke behovet for økt kapasitet i planperioden. Konsulentselskapet Norconsult utreder alternativer for utbygging av Vilberg barneskole og ungdomsskole for å dekke framtidig skolekapasitet i midtbygda. Utredningen vil foreligge til kommunestyret behandling av Budsjett Handlingsplan Dersom det skal bygges ny skole i Vilbergområdet, krever dette omdisponering av arealer. Framtidig arealbehov vil avklares gjennom utredningen. Barnehager Kommunestyret vedtok strategi for barnehageutbygging i planperioden. Planen skal rulleres årlig for å unngå under- eller overetablering Strategien innebærer at utbygging av det kommunale barnehagetilbudet bør skje gjennom etablering av større enheter, herunder påbygging/utvidelse av eksisterende barnehager og bygging av nye store barnehager, gjerne i tilknytning til skolene. Årets 69

70 hovedopptak og prognosene viser at kommunen har tilstrekkelig ledig kapasitet til å dekke økt behov for plasser barnehageåret 2014/15. I forslag til arealplan er det avsatt tre områder på Råholt som kan benyttes til utbygging av barnehager. Videre er det mulig å bygge ut på kommunens egne arealer i henhold til områdereguleringsplanen for Lunds jordet. Formålsbygg innen helse og omsorg Eventuell utbygging av Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg I forslag til ny arealdel til kommuneplanen er det i tillegg til omdisponerte arealer 25 da sør for eksisterende bygg. Eventuell utvidelse av Gladbakk (Omsorgsboliger) Utbygging av Gladbakk vil kreve omdisponering av LNF-område vest for nåværende tomt. Omdisponeringen vil kunne ivaretas i forbindelse med kommunedelplanen for Råholt/Dal. 70

71 5.5 Kommunal forvaltning Kommunal forvaltning arbeider med regulering, byggesaksbehandling, landbruksforvaltning og geodata (oppmåling). Virksomheten forvalter derved lov- og regelverk innenfor et bredt fagfelt. Tjenester Antall bruker Standard/nivå Brukergruppe Regulering eiendommer Byggesaksbeh eiendommer Geodata eiendommer Landbruk Ca 600 landbruks eiendommer over 5 daa Driftsbudsjett i planperioden Behandle planforslag etter plandelen i plan- og bygningsloven. Utarbeide reguleringsplaner for kommunens egne aktiviteter og utvikling i kommunen. Saksbehandle byggesøknader etter plan- og bygningsloven. Veilede og avholde forhåndskonferanser med utbyggere og tiltakshavere. Delta i tilsynet med byggesaker sammen med tilsynskontoret for ØRUkommunene. Besvare om lag 400 meglerhenvendelser årlig. Behandle fradelingssaker og utføre oppmålingsarbeider etter matrikkelloven. Saksbehandle etter eierseksjonsloven og gjennomføre seksjonering. Vedlikeholde kart og kartdatabaser. Adressere. Forvalte landbrukslovgivningen innenfor jord-, konsesjons-, skog- og odelslov, og forestå forvaltningen av midler bevilget over jordbruksavtalen. Administrere skogfondsordningen. Drifte kommuneskogen. Førstelinjetjenesten for Innovasjon Norge i landbrukssaker. Administrere veterinærvakta for Eidsvoll, Hurdal og Nes. Alle Alle Alle Alle Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) KOMMUNAL FORVALTNING BYGGESAK OPPMÅLING REGULERING LANDBRUK KOMMUNESKOGEN Kommunal forvaltning

72 Rammesak (1 000) Kommunal forvaltning Hovedprioriteringer og satsninger innen tildelt ramme Rammen for Kommunal forvaltning er økt med 5,8 mill i forhold til rammesaken på grunn av økte behov og nye oppgaver. Virksomheten skal administrere ordningen med eiendomsskatt dersom kommunestyret vedtar dette. Videre er kapasiteten til arealplanlegging økt ved overføring av vakant stilling fra stab/støtte. Det blir satset på ytterligere effektivisering av rutiner først og fremst ved utvidet bruk av IKT. Dette vil gi bedre tilrettelegging for de ansatte i utførelsen av sitt arbeidet og samtidig bidra til redusert saksbehandlingstid. Resultatmål Status Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Arbeidsnærvær i virksomheten 90,1 % 96,2 % 96,4 % 96,5% 96,5% Medarbeidertilfredshet 4,4 4,7 4,7 4,7 4,7 Saksbehandlingstid i dager - reguleringsplaner Saksbehandlingstid i dager byggesøknader med 12 ukers frist Saksbehandlingstid i dager for kartforretning

73 6 Fokusområde miljø 6.1 Kommuneplanens hovedmål Eidsvoll kommune skal bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter. 6.2 Miljø og klima Utfordringer i planperioden Internasjonale og nasjonale forventninger Regjeringens klimamelding fra 2007 og klimaforliket i Stortinget i 2008, forutsetter en reduksjon i de norske klimagassutslippene i perioden fram mot 2020 Fram til 2020 skal Norge kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 Norge skal være karbonnøytralt i 2030 Kommunene spiller en vesentlig rolle i arbeidet med å oppnå nasjonale og internasjonale mål knyttet til utslipp av klimagasser. Ca 30 % av de totale Norske klimagassutslippene er knyttet til kommunal sektor. Det forventes av sentrale myndigheter at kommunene bidrar i kampen mot utslipp av klimagasser. Klimaforandringer har resultert i mer intensiv og større nedbørsmengder. Faren for oversvømmelse og tilbakeslag i overvanns- og avløpsnettet har økt betydelig og det er en større fare for redusert råvannskvalitet i drikkevannskilde. Naturforvaltning Naturen i Norge og også i Eidsvoll trues av fremmede plantearter som forurenser vår flora. Kommunen har økt fokus på dette og informerer om viktigheten av å bekjempe slike arter, både på hjemmesiden og ved brev til aktuelle grunneiere. Forekomster på kommunens egen grunn blir forsøkt kartlagt og fjernet. I planperioden planlegges å sette i gang et prosjekt for grundig kartlegging og plan for bekjempelse. Veg og trafikksikkerhet Innen veg er utfordringene: Vedlikeholde standarden på veger uten fast dekke. Tilfredsstillende vinterdrift Årlig reduksjon i tildelte midler samtidig som det er årlig økning i antall km med kommunale veger og gang-/sykkelveger Bruk av driftspersonell innen investeringstiltak Opprustningsplan for asfalterte kommunale veger ble vedtatt i Handlingsplan I 2013 er 12 veger blitt opprusta med nytt asfaltdekke, grøfting, stikkrenner etc. og det er gjennomført tiltak på to av de verste vegene; Kjerkelina og Ålborgvegen. Selv om trafikktellingen gav som resultat at 73

74 Døliåsvegen var den mest trafikkerte vegen av gruppen med spesielt oppgraderingsbehov ble Ålborgvegen prioritert i 2013 grunnet stor slitasje i perioden da Finstadvegen var stengt ved Bårlidalen. I 2013 er asfaltdekke på Ålborgvegen fjernet og det vil bli utført masseutskiftning på en strekning på 1300m. Videre vil det i løpet av vinteren bli grøfta og anlagt nye stikkrenner i Ålborgvegen. Dagens veglys i Eidsvoll kommune har et høyt energiforbruk og er svært ustabilt. Oppgraderingen skjer i henhold til vedtatt plan og innen de til enhver tid gitte bevilgninger. Grønt Utfordringene er å sikre tilfredsstillende vedlikehold av kommunale grøntområder, som økes årlig, samtidig som tildelte midler reduseres. Avløp Hovedrenseanlegg i Bårlidalen er under rehabilitering og del I vil bli idriftssatt januar 2014, mens del II er planlagt idriftssatt i tredje kvartal Etter rehabilitering vil Bårlidalen renseanlegg fremstå som et høyverdig anlegg med meget god miljøstandard. Utfordringen er å igangsette Bårlidalen Miljø- og energianlegg uten å øke personellet. Antall abonnenter øker og at ledningsnettet øker uten at personalressursen økes. Vann Eidsvoll kommune ligger i nedslagsfeltet til mange vassdrag. I henhold til vannforskriften utredes tiltak for områdene drikkevannsforsyning, kommunalt avløp og avløp fra spredt bebyggelse, utslipp og avrenning fra landbruket, en fornuftig og bærekraftig arealbruk samt ikke konsesjonspliktig småkraft. Utredningen skjer i et samarbeid med kommuner i nedslagsfeltet. Antall abonnenter og ledningsnett økes årlig uten at personellet øker Energinøytral VA-kommune Eidsvoll kommuner fortsetter arbeidet med å bli den første energinøytrale VA kommunen i Norge. Som en del av dette arbeidet var Eidsvoll den første kommunen som fikk el-sertifikater for vannkraftturbinen i Minneåsen. Mer energieffektive kommunale bygg Eiendomsforvaltningen jobber med å gjøre eksisterende bygg mer energieffektive ved etter/tilleggsisolering og utbedring av fyringsanlegg. Ingen nye bygg større enn 1000 m 2, som oppføres av Eidsvoll kommune, planlegges med fossilt brennstoff som hovedenergikilde. I forslag til ny arealdel i kommuneplanen er det lagt inn en bestemmelse om tilknytningsplikt for fjernvarme for bygg innen konsesjonsområdet for fjernvarme. Det vises til kap. 7. Eiendomsforvaltningen. 74

75 6.3 Kommunal drift Tjenester Antall bruker Standard/nivå Brukergruppe Avløp Godt utbygd kommunalt avløpsnett med personer tilkoblet Gjennomsnittlig høy alder på ledningnett og behov for utskiftninger 52 avløpspumpestasjoner med god kvalitet og tilfredstillende utkiftningstakt Hovedrenseanlegg i Bålidalen er under rehabilitering og del I vil bli idriftssatt januar Etter rehailitering vil Bårlidalen renseanlegg fremstå som et høyverdig anlegg med meget god miljøstandard Renseanleggene i Feiring og Minnesund fungerer tilfredstillende, men har et oppgraderingsbehov Avløp fra kommunens separate avløpsanlegg blir fortløpende registrert og arbeidet er planlagt avsluttet i Vann Godt utbygd ledningsnett som omfatter hoveddelen av kommunen med unntak av Feiring som har eget privat vannverk Hovedledningsnettet er av eldre dato og utskiftningstakten har derfor blitt økt Vannrenseanlegget i Minneåsen har behov for oppgradering av prosessen og neste år vil desinfiseringstrinnet bli skifta Utreder reservevannskilde ihht pålegg fra Mattilsynet. To alternative reservevannskilder utredes; Mjøsa og Hurdalsjøen. Hurdalsjøen vil være et samarbeid med Ullensaker kommune og i den forbindelse utredes ulike samarbeidsalternativer Drift (veg og grønt) Standard på et stort antall kommunale veger er ikke tilfredsstillende og de asfalterte vegene oppgrades nå ihht vedtatt plan Veglyset er gammelt og av dårlig standard. Veglyset oppgraderes derfor ihht vedtatt plan Trafikksikkerhet følges opp gjennom vedtatt Trafikksikkerhetsplan og kommunen får årlige midler fra Statens Vegvesen gjennom aksjon skoleveg Godt tilbud av tilrettelagte kommunale Alle Alle Alle 75

76 badeplasser med god badevannskvalitet og gode sanitære forhold Godt tilrettelagt for et aktivt friluftsliv med gode løyper for turer til fots, sykkel og ski Avfall Et godt utbygd system for innhenting av avfall Ny innsamlingsentreprenør ble igangsat i år og etter noen innkjøringsproblemer fungerer det nå bra Sluttbehandling av avfall, ved ØRAS, fungerer godt både mht til miljø og økonomi Alle Kommunebarometeret for Vann-. avløp og renovasjon Kvalitet fra 1 til 6 6,0 5,0 4,0 3,7 4,3 4,8 5,0 3,0 2,0 1,0 0, Driftsbudsjett i planperioden Regnskap 2012 Rev bud 2013 Budsj 2014 Øk.plan 2015 Øk.plan 2016 Øk.plan 2017 Nettoramme per avd (1000) KOMMUNAL DRIFT PROSJEKT DRIFT AVLØP VANN FAGSTAB Kommunal drift