Møteinnkalling. Halden kommune. Råd for funksjonshemmede. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:30. Rådhuskantinen, Halden rådhus

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:30 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2013/9 PS 2013/10 PS 2013/11 PS 2013/12 RS 2013/7 RS 2013/8 PS 2013/13 PS 2013/14 PS 2013/15 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Plan for universell utforming - muntlig orientering ved Espen Sørås Familiens hus - muntlig orientering fra befaring Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/ /7137 Alternative tomteområder - Livsløpsboliger 2013/476 Høring - Forslag til detaljregulering for "Sanderød båthavn" Høring - Forslag til detaljregulering for "Leiren - utvidelse av barnehage" 2011/ /7137 Side nr. Dagfinn Stærk utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 13:30 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn Stærk Leder KRF Arne Hornæs Nestleder H Turid Torgerstuen Medlem V Kristin Johansen Medlem AP Willie Aagaard Medlem Wenche Ludvigsen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Karin Johansen MEDL AP Arild R. Andersen MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Jan Magnar Hansen Anne-Karin Johansen AP Jørn Nilsen Arild R. Andersen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Bjørk Rådmannens representant/ergoterapeut Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Dagfinn Stærk Utvalgsleder Rannveig Kjørvik Utvalgssekretær Side 3

4 Saksliste PS 2013/1 PS 2013/2 PS 2013/3 PS 2013/4 RS 2013/1 RS 2013/2 RS 2013/3 RS 2013/4 RS 2013/5 RS 2013/6 PS 2013/5 PS 2013/6 PS 2013/7 PS 2013/8 FO 2013/1 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Revidering av handlingsplan for universell utforming - fremdrift Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/7137 Regnskap /7137 Referat fra BOSO - muntlig orientering ved Anne Karin Johansen Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering 2011/ /4168 Familiens Hus 2011/7137 Plan for rehabilitering og habilitering - muntlig orientering ved Anne M. Pettersen Oppfølgning av universell utforming ved skjenkebevillinger og bruksendringer 2011/ /7137 Nybygg Båstadlund Dagsenter 2009/6668 Møteplan for /7137 Forespørsler Willie Aagaard, fremmet forespørsel vedr.innhenting av tegninger for serveringsog bevillingssteder i neste møte. Side nr. Dagfinn Stærk utvalgsleder Side 4

5 PS 2013/1 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. PS 2013/2 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Willie Aagaard, fremmet en forespørsel. RS 2013/3 utsatt grunnet forfall. Sakslisten ble med disse endringene enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten ble med endringer godkjent. PS 2013/3 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte ble godkjent. PS 2013/4 Referatsaker Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Side 5

6 Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering med unntak av RS 2013/3 som utsettes til neste møte. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. RS 2013/1 Revidering av handlingsplan for universell utforming - fremdrift RS 2013/2 Regnskap 2012 RS 2013/3 Referat fra BOSO - muntlig orientering ved Anne Karin Johansen RS 2013/4 Tilskudd til lokalt folkehelsearbeid i kommunene Rapportering RS 2013/5 Familiens Hus RS 2013/6 Plan for rehabilitering og habilitering - muntlig orientering ved Anne M. Pettersen PS 2013/5 Oppfølgning av universell utforming ved skjenkebevillinger og bruksendringer Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådsleder Dagfinn Stærk, Krf, fremmet følgende forslag til vedtak: Råd for funksjonshemmede fattet enstemmig følgende vedtak: 1. I følge vårt mandat skal Råd for funksjonshemmede «være en pådriver for at universell utforming skal være grunnprinsippet i alle Halden kommunes planer og prosjekter på alle områder». Rådet noterer seg at flere nye spise- og skjenkesteder har blitt åpnet de senere årene. Ved serverings- og skjenkebevillinger står det gjerne at «Arealene søkes tilrettelagt i samsvar med kravene om universell utforming». Vi vil i den forbindelse vite hvordan prinsippene om universell utforming følges opp i slike saker. 2. Forskriftene krever tilgjengelighet for bevegelse- og orienteringshemmede ved bruksendring av bygg eller del av bygg. Ved bruksendring åpnes det for tilrettelegging for bevegelse- og orienteringshemmede, og er dermed viktig for oppgradering og modernisering av gammel bygningsmasse i Halden. Viser til rundskriv H-1/ Tiltak på eksisterende byggverk der det blant annet står «Ved bruksendring vil gjeldende bygningstekniske krav, for eksempel krav til arkitektonisk utforming, energi, universell utforming med videre, kunne kreves oppfylt i den grad de er nødvendige for den nye bruken ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Det må dermed kunne stilles de samme krav ved bruksendring som ved nybygging». Vi vil vite hvordan kommunen etterser at dette regelverket følges opp. Side 6

7 3. Videre viser vi til kommunens tilsyn i byggesaker. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) kapittel og 2 beskriver hvilket ansvar kommunen har vedrørende tilsyn av byggesak. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming vet av erfaring at krav et om tilgjengelighet, i dag krav om universell utforming, ofte blir glemt i en byggeprosess. Vi ønsker å vite hvilke rutiner kommunen har for tilsyn av og oppfølging av universell utforming i byggesak. Vedtak: 1. I følge vårt mandat skal Råd for funksjonshemmede «være en pådriver for at universell utforming skal være grunnprinsippet i alle Halden kommunes planer og prosjekter på alle områder». Rådet noterer seg at flere nye spise- og skjenkesteder har blitt åpnet de senere årene. Ved serverings- og skjenkebevillinger står det gjerne at «Arealene søkes tilrettelagt i samsvar med kravene om universell utforming». Vi vil i den forbindelse vite hvordan prinsippene om universell utforming følges opp i slike saker. 2. Forskriftene krever tilgjengelighet for bevegelse- og orienteringshemmede ved bruksendring av bygg eller del av bygg. Ved bruksendring åpnes det for tilrettelegging for bevegelse- og orienteringshemmede, og er dermed viktig for oppgradering og modernisering av gammel bygningsmasse i Halden. Viser til rundskriv H-1/ Tiltak på eksisterende byggverk der det blant annet står «Ved bruksendring vil gjeldende bygningstekniske krav, for eksempel krav til arkitektonisk utforming, energi, universell utforming med videre, kunne kreves oppfylt i den grad de er nødvendige for den nye bruken ut fra hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Det må dermed kunne stilles de samme krav ved bruksendring som ved nybygging». Vi vil vite hvordan kommunen etterser at dette regelverket følges opp. 3. Videre viser vi til kommunens tilsyn i byggesaker. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) kapittel og 2 beskriver hvilket ansvar kommunen har vedrørende tilsyn av byggesak. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonshemming vet av erfaring at krav et om tilgjengelighet, i dag krav om universell utforming, ofte blir glemt i en byggeprosess. Vi ønsker å vite hvilke rutiner kommunen har for tilsyn av og oppfølging av universell utforming i byggesak. PS 2013/6 Nybygg Båstadlund Dagsenter Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Sakspapirene til saken ble lagt frem i møtet. Rådsleder Dagfinn Stærk, Krf, fremmet rådmannens innstilling. Jørn Nilsen, brukerens representant fremmet følgende forslag til vedtak. Bygget tilpasses dagens tomt. Det vil si mindre bygg som dekker dagens behov. Av hensyn til ikke å samle så mange brukere på et sted. Dette i tråd med sentrale føringer. Side 7

8 Rådsleders forslag fikk en stemme og falt. Jørn Nilsens forslag fikk 7 stemmer og ble vedtatt. Vedtak: Bygget tilpasses dagens tomt. Det vil si mindre bygg som dekker dagens behov. Av hensyn til ikke å samle så mange brukere på et sted. Dette i tråd med sentrale føringer. PS 2013/7 Møteplan for 2013 Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Følgende datoer ble foreslått som møtedager i 2013: Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag ble i møtet foreslått avlyst, og det kom forslag om å flytte møtedag til tirsdag pga problemer med å møte for de faste medlemmene. Etter votering ble møtet avlyst og møtedagen flyttet til tirsdag før foreslått dato. Vedtak: Følgende datoer ble enstemmig vedtatt som møtedager i 2013: Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag PS 2013/8 Forespørsler Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådsleder besvarte forespørselen i møtet. Side 8

9 Vedtak: Forespørselen ble besvart i møtet. FO 2013/1 Willie Aagaard, fremmet forespørsel vedr.innhenting av tegninger for serverings- og bevillingssteder i neste møte. Side 9

10 PS 2013/9 Godkjenning av innkalling PS 2013/10 Godkjenning av saksliste PS 2013/11 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 10

11 PS 2013/12 Referatsaker Side 11

12 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan for universell utforming - muntlig orientering ved Espen Sørås Side 12

13 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Familiens hus - muntlig orientering fra befaring Side 13

14 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: H / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapet Kommunestyret Råd for funksjonshemmede 2013/ Utsendte vedlegg 1 St. Joseph - Kartskisse 2 St.Joseph - Regulering 3 Tyska - Område B 4 Svenskegata 13 - Kartskisse/Regulering 5 Bergheim - Karskisse/Regulering 6 Asak Skole - Kartskisse 7 Grønland - Kartskisse/Regulering 8 Møteref.: Møte mellom Halden kommune og Jernbaneverket Ikke utsendte vedlegg Alternative tomteområder - Livsløpsboliger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <navn på medsaksbehandlere fylles ut> Sammendrag av saken: Prosjekt livsløpsboliger ble startet i 2009 og har pågått i ulike organisasjoner siden den tid. Rådmannen har gjennom vedtak i formannskapet den PS 2012/181 blitt bedt om å foreslå ulike tomtealternativ for plassering. Rådmannen tar i denne saken utgangspunkt i skissen fra 2010 i fht areal og peker på flere alternative plasseringer. Ut fra en grov vurdering av fordeler og ulemper foreslås å arbeide videre med 2 3 alternativer, for så å fremme sak om endelig plassering i kommunestyrets april-møte. I tidligere behandlinger av prosjekt livsløpsboliger har prosjektet ofte vært linket til en nytt bydelsutviklingsprosjekt ved at ubebygde tomteområder har vært diskutert. I prosessen/ behandlingen er det viktig å få frem en eventuell betydning av dette. Dersom et slikt nytt bydelsutviklingsprosjekt er viktig og ønskelig, er valget av plassering gitt. Livløpsboligprosjektet Side 14

15 må vurderes ut fra plass situasjon og effektive tjenester, og kan realiseres på flere tomtomteområder. Rådmannens innstilling: 1 Tomteområder alternativ 1, 2 og 6 er aktuelle og utredes i forhold til hovedelementene: - «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» pilot med innhold og framdriftsplan - Totalkostnader inkl. tomt/areal - Tilskudd og finansiering inkl. salg av leiligheter - Alternative eierstrukturer - Driftsendringer, som resultat av prosjekt livsløpsboliger. 2. Rådmann framlegger egen sak - i tråd med pkt. 1 - i løpet av april/mai Saksutredning: Bakgrunn - vedtak og modell: I vedtatt budsjett 2013 framkommer bl.a. «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» - som er et nært samarbeid med Husbanken får sin realisering. Vedtaket er en oppfølging av politisk sak PS 2012/181 der det ble fattet følgende vedtak: Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer /16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ / Rådmannen bes fremme forslag til alternative tomteområder. Med utgangspunkt i pkt. 3 i vedtaket, fremmes det en sak om alternative kommunale tomteområder i forhold til «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem». De andre tiltakene, som framkommer i PS sak 2012/181, vil fremmes forløpende i tråd med tidsangivelse i saken. Modell: Livsløpsbolig fra omsorg til sykehjem beskrevet i PS 2012/181 utdrag: Livløpsbolig fra omsorg til sykehjem På bakgrunn av demografisk utvikling, samfunnstrender og samfunnsøkonomiske behov er det hensiktsmessig å utvikle boformer med fleksible arealløsninger, som kan ivareta behovet for hele livsløpet, dvs. behov som i dag er knyttet til bolig, omsorgsbolig og sykehjem. I tråd med Samhandlingsreformens krav til kommunale akuttilbud, etableres det intermediære plasser i Helsehuset på Halden sykehjem. Sykehjemsdriften skal også ivareta palliasjon, rehabilitering og omsorg til eldre med behov for omfattende medisinsk oppfølging. Flere plasser i sykehjem vil defineres som korttidsplasser for å kunne dekke dette behovet. Det betyr at sykehjem i fremtiden blir mer spesialisert omsorg og i mindre grad permanente botilbud. Det vil derfor være nødvendig å sammenholde det totale behovet og satse på fleksible løsninger som sikrer livsløpet. Fleksibilitet i forhold til personellbaser, ressurser og fag Side 15

16 Det vil stilles store krav til å sikre fleksible driftsformer. Det må skapes plass til å samarbeide, og det bør tilrettelegges for ressurser som kan gå på tvers av de ulike boformene. For å sikre at personellmessige ressurser dekker skiftende behov hos beboerne og nyttes der de trengs mest, etableres det felles ressursbaser med leger, sykepleiere og annen kompetanse som sikrer tverrfaglig innsats. En slik organisering krever arealløsninger som letter forflytning av personell, - f. eks. utforming av innebygde forbindelsesveier og passende inndeling av boenheter. I tillegg må det avsettes rom til faglig dialog, dokumentasjon og ledelse. Etter vår oppfatning vil en slik utforming/modell kunne bidra til å sprenge grensene mellom omsorgsboliger og sykehjem og legge rette for tilbud med livsløpsstandard. Fleksibilitet areal Målet er å utvikle fleksible boformer innenfor rammen av ett boligkonsept, slik at det utgjør et helhetlig tilbud. Vi har derfor tidlig i planleggingen satt fokus på bygningenes formål; hvilke behov og ønsker brukerne har, og hvilke arbeidsprosesser og aktiviteter bygningen skal romme. Den fysiske utformingen og den arkitektoniske kvaliteten har stor betydning for kvaliteten på tjenestene og beboernes opplevelse av service og trygghet, og for ansattes arbeidsvilkår. Kravene er i endring og kommunen er i behov av å tenke nytt når det gjelder brukerbehov (differensierte målgrupper), fysisk innretning, fleksibilitet, arbeidsmiljø, energieffektivitet, teknologi, inneklima, holdbarhet og økonomi. Når det gjelder teknologiske muligheter kan blant annet Smarthusteknikk/ omgivelseskontroll, roboter til fellesarealer, elektronisk varslingsmuligheter via nye alarmer vurderes for å øke fleksibiliteten. Boligareal. Uansett brukergruppe er formålet å skape rammen for et hjem som fleksibelt kan tilpasses den enkeltes behov. Hjemmet skal innrettes slik at det i størst mulig grad kan kompenseres for beboernes fysiske eller kognitive/psykiske funksjonstap og imøtekomme behovet for sosialt felleskap. Det skal også fokuseres på retten til privatliv for det enkelte individ uavhengig av omsorgsbehov. En fleksibel arealløsning skal kunne gi glidende overganger mellom omsorgsbolig og institusjonsplass. Det vil i praksis bety at det er tjenestetilbudet som forsterkes og ikke den fysiske rammen rundt beboernes hjem som endres. De enkelte boenhetene vil derfor måtte tilfredsstille kravet om fleksibel tilrettelegging, mulighet for bruk av velferdsteknologi og også ta hensyn til tjenesteyternes arbeidsmiljø når hjelpebehovene blir mer omfattende. Fokuset vil ligge på nærhet, fag, sikkerhet og effektivitet uavhengig av omsorgsnivå. Fellesarealer skal tjene som sosiale arenaer og er viktig uavhengig av beboernes omsorgsnivå og må som boarealene kunne nyttes fleksibelt. Arealene er universelt utformede og store nok til at alle beboere som ønsker det kan delta i felles hverdagsaktiviteter. Det er også mulighet for underinndeling av arealene slik at det skapes rom for aktivitet i mindre grupper. Arealer og de fysiske betingelser for å skape de sosiale arenaene skal være like gode og fleksible for de ulike boformene i modellen. Servicearealenes er også utformet med tanke på fleksible tilpasninger til endrede brukerbehov i den nye modellen. Det vil si at omsorgsboligenes serviceareal tilpasses for endret drift i forhold til mer omsorgstrengende beboere. Det gjelder også mulighet for fysiske tilpasninger for å sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og en arealplanlegging som minimerer tiden de ansattes må bevege seg for å få løst arbeidsoppgavene. Det sikres også lett tilgang på hjelpemidler. Utearealer Tilgjengelighet til nærområder og universell utforming må hensynstas. Det bør tilrettelegges for utendørs sitteplasser avskjermet for vær og vind, og planlegges for aktiviteter utendørs. Arealer for andre/privat aktører kan omfatte apotek, kafé (internett), kiosk, fotpleier, frisør og andre offentlige tilbud som bibliotek, treningsstudio etc.. Fleksibilitet leie, eie, institusjon I de nærmeste årene vil en også måtte vurdere en større fleksibilitet i eierstrukturer og hvordan den enkelte finansierer sin egen bolig/sykehjemsplass. For mange vil det normale bli å betale innskudd(markedspris) og tilrettelegge egen finansiering. Andre må få tilrettelagt ordninger gjennom Husbankens tilskudd/finansieringsmuligheter. Opphold i sykehjem har sin egen forskrift om vederlagsbetaling i institusjon. Side 16

17 Utfordringene i nær framtid vil være hvordan disse ordningene kan gjøres mer fleksible, slik at virkemidler og tilskuddsordninger ikke begrenser muligheten til å finne hensiktsmessige og individuelt tilpassede løsninger. I praksis vil det under dagens ordninger være 3 forskjellige betalingsordninger innom disse boformene,- utleiebolig, omsorgsbolig og sykehjem. Målgrupper/enkeltvedtak og formaliteter Boligkonseptet skal i prinsippet ivareta alle med behov for og rett til tjenesten. En ser likevel for seg at det ikke tilrettelegges for lavterskeltilbud innenfor rusomsorgen. For familier vil det i dette prosjektet være for små boligarealer til å dekke behovene. Den enkelte søker av omsorgsbolig eller sykehjemsplass vurderes individuelt i forhold til rett til nødvendig helsehjelp, og får et tilbud knyttet til rett omsorgsnivå. Det fattes enkeltvedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Pilotprosjekt «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Halden kommune er med i Boligsosialt utviklingsprogram. I vår søknad vektla vi disse prinsippene: Skissen vil ta utgangspunkt i en modell der utleie, omsorg og sykehjem er en helhet. Dette prosjektet skal gi et fleksibelt tjenestetilbud for de målgrupper kommunen skal prioritere, samt sikre de som ønsker det, mulighet til å eie sin egen bolig I dialogen med Husbanken under programarbeidet og i møte mellom rådmann og ledelsen i Husbanken , framkom det klare signaler på at prosjekt «Livsløpboliger fra omsorg til sykehjem» bør etableres som en pilot mellom Halden kommune og Husbanken. Andre aktører, som Fylkesmann/fylkeslegen og Helsedepartementet vil være delaktig i deler av prosessen. Modellen har vært behandlet i Kommunestyret PS 2010/22. Tiltak område 1: Eldre - Rådmannen går i konkret dialog med Husbanken for å få utarbeidet og realisert en modell for et pilotprosjekt: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» Piloten skal utgjøre et helhetlig prosjekt med formål å skape en ny modell for bolig/omsorgsbolig og sykehjem med en sømløs driftsform. Videre konkretiseres eierform, omfang tilskudd og finansiering. - Prosjektet konkretiseres og innarbeides i et forprosjekt, som eventuelt videreføres i Halden byutvikling. Ønskes ytterligere detaljer og informasjon om helheten i modellen viser vi igjen til PS 2012/181. Rådmannen har igangsatt prosesser vedrørende innhold/momenter i pilotprosjektet. Mulig areal / lokaliseringer av livsløpsboliger Modellen har vært behandlet i Kommunestyret PS 2010/22. Skissen til livsløpsboliger som ble utarbeidet i 2010, ble utarbeidet i en bredt sammensatt prosjektgruppe, og SG Arkitekter var engasjert i forhold til å utarbeide skisse på bakgrunn i arbeidet i prosjektgruppen. Det presiseres at med skisse menes innholdet i livsløpsbolig, ikke plasseringen. I skisseprosjektet er det tilrettelagt 58 enheter med leilighet/omsorgsareal (hvorav 30 omsorgsboliger og 28 utleieboliger) og 48 enheter med sykehjemsareal, totalt et areal på kvm. (inkludert i dette er også base for lege og personalbase, kafeteria og areal til dagtilbud.) Skal dette realiseres i bygg med 3 etg, vil grunnflate utgjør 3,2 dekar og ved eventuelt bygg i 4 etg. en flate på 2,4 dekar. Side 17

18 Utover dette har det til tider i prosjektet vært fremme ideer om areal som kan dekke andre «tilleggsfunksjoner» og som vil være et fortrinn i fht selve livsløpsbolig-ideen. I denne sammenheng har det vært tenkt på arealer for forretningsvirksomhet som f.eks, legetjenester, fysio- og ergoterapitjenester, trimsenter med mer. Når slike fasiliteter kommer til vil behovet for arealer øke, og dette vil igjen kunne begrense de alternativer vi har for plassering. Videre vil slike arealtyper ikke nødvendigvis være like interessant ved alle plasseringsalternativene. Eierforhold til areal-alternativer I sentrumsområde finnes tomtealternativer som eies av Halden kommune Selskaper Halden kommune eier Private selskap / eiere. Rådmannen vurderer alle alternativer. Rådmannen ikke har vært i dialog med aktuelle eiere av private tomter. Forutsetninger til areal ved realisering av prosjekt livsløpsboliger I skissen nevnt over er behovet for boliger vurdert til 106. Samlet areal utgjør kvm, med noen tilleggsfunksjoner. Forutsettes dette bygd i 3 etg., vil bare bygningsarealet utgjør ca 3,2 dekar. I tillegg skal det opparbeides parkeringsplasser, uteområder og infrastruktur. Med bakgrunn i det bør tomten ha et omfang på 5-7 dekar. Dersom prosjektet skal inkludere areal til forretningsdrift i umiddelbar nærhet, vil dette øke behovet tilsvarende. Ved flere av tomtealternativene er det imidlertid slike lokaliteter i umiddelbarnærhet allerede. I de alternativer der dagens parkeringsplasser benyttes til utbygging, kan slikt areal sikres ved en eventuell løsning med parkering i kjeller av bygg. Behovet for arealer vil reduseres dersom antall boliger reduseres. Areal som skal velges til prosjekt livsløpsboliger bør være et sentrumsnært område. Det er svært klare signaler fra prosjektets målgrupper at de vil bosette seg i bynære områder. Husbanken har i forhold til dette pilotprosjektet, også pekt på viktigheten av en sentrumsnær beliggenhet. De alternativene som drøftes i denne saken, er arealer som det arbeides med og som er en del av Sentrumsplanen. Det vedlegges kartskisser på de aktuelle områdene. De viser beliggenhet og antyder arealstørrelser. I saken pekes også på noen kommunale arealer utenfor sentrum for å peke på de mulige areal som totalt finnes. Etter vår oppfatning vil disse ikke være reelle alternativer i utvikling av dette livsløpsboligprosjektet. Andre forutsetninger som ikke er vurdert: Alle tomtealternativene som beskrives vil ha forskjellige type utfordringer og usikkerhetsmomenter i seg blant annet i forhold til tomtekostnader og grunnforhold som de vesentligste. Dette må avklares i neste prosess på de alternativer det velges å gå videre med. Side 18

19 Etter rådmannens oppfatning er det nå helt nødvendig å få et tydelig prinsippvedtak på et eller flere tomtealternativ. Ut i fra disse alternativene konkretiseres prosjektet videre med basis i følgende hovedelementer: 1. «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» pilot innhold og framdrift. 2. Totalkostnader inkl. tomt/areal 3. Tilskudd og finansiering inklusive salg av leiligheter. 4. Eierstrukturer alternativer. 5. Driftsendringer som resultat av prosjekt livsløpsboliger. Kommunale tomter Sentrumsnært: Definisjon på kommunale tomter er tomteområder Halden kommune, Halden Byutvikling og Halden pensjonskasse eier. 1. St. Joseph Eier: Halden Kommunale pensjonskasse Ca. areal: 4,4 dekar Dette området er på ca. 4,4 dekar, inkludert kommunal parkeringsplass som ligger inntil. Tomteområdet ligger i sentrum og har relativt grei adkomst fra hovedveinett. Innenfor en liten radius finnes fasiliteter som er viktige å ha i et miljø som livløpsboliger skal bygges i. Utfordringene ved dette tomtealternativet vil være å se hvordan og om det «gamle bygget» kan bli en del av helheten i et nytt miljø. Bygget er bevaringsverdig og sefrakregistrert. Tomtearealene kan bli i minste laget, og parkeringsplasser vil bli en utfordring både for prosjektet og parkeringsmuligheter generelt. I forhold til parkeringsbehovet selve livsløpsboligene vil ha, kan dette løses ved å bygge parkeringskjeller i bygget. Området er regulert etter reguleringsplan for området Nordsiden Nord av 12/ Området er i reguleringsplanen regulert til forretningsvirksomhet. Reguleringsformål må endres og en må foreta ny regulering av området. Bygg og eiendom har en bokført verdi på kr 9. mill. Tilliggende tomt (parkering) er kommunens eiendom. Kartskisse Vedlegg nr. 1 Regulering: Vedlegg nr. 2 Som det fremkommer av vedlegg nr 2, finnes det tilstøtende eiendommer/areal som kan være aktuelle i forhold til de øvrige fasiliteter i tilknytning til livsløpsboliger, dersom det skulle være aktuelt, kanskje først og fremst BF3. Disse må man eventuelt gå i dialog med eier om. Konklusjon: Tomtealternativet har potensiale i fht livsløpsboliger og bør utredes. 2. Tyska Område B Eier: Halden byutvikling AS Ca. areal: 8 dekar Side 19

20 «Tyska område B» har med sin størrelse et tilstrekkelig areal for det skisserte livsløpsboligprosjekt. Tomteområdet vil i sin nærhet også ha områder som kan benyttes til andre fasiliteter som et slikt prosjekt kan dra veksler på. En utbygging på Tyska vil fort bli et bydelsutviklingsprosjekt, og ikke bare et livsløpsbolig prosjekt. I et lenge perspektiv vil utviklingen av denne delen av sentrum kunne spille en viktig rolle for Halden Sentrum; Attraktiv beliggenhet nær sjø, mye sol etc.. Slikt sett blir det viktig å avklare om det er dette som er en del av hensikten. I så tilfelle finnes ikke andre alternativer til det. En plassering av livsløpsboliger på Tyska vil være noe unna dagens sentrum og i større avstand til andre omsorgsboligkompleks enn ved å velge andre tomtealternativer. Dette har innvirkning på eventuelle felles utnyttelse av ressurser. Tomtealternativet må allikevel sies å være sentrumsnært. Samtidig er det det alternativet som gir mest handlingsrom i forhold til utbygging. Halden kommune var i møte med Jernbaneverket (JBV) i forhold til videre fremdrift av arbeider i områdene rundt Tyska. Referatet følger vedlagt i vedlegg 8. Som det fremgår, vil det være betydelig økonomisk risiko knyttet til en stor utbygging av områdene. Dette må utredes grundig, dersom Tyska skulle bli et alternativ for utbygging. Prisestimat på råtomt er ikke diskutert, I sin tid gav imidlertid Halden Byutvikling AS kr 55 mkr for område Tyska/Hollenderen for tomten når den ble overført fra kommunen til Halden Byutvikling AS. Fordeles denne kostnaden på den delen av flatereguleringen som er avsatt til bebyggelse, ville tomteprisen ha utgjort om lag 13,5 mkr. Opprydning i forhold til eventuell forurensning antas da å være en kommunal kostnad. Område er regulert til boligformål (ved en flateregulering) Kartskisse: Vedlegg 3 Konklusjon: Tomtealternativet har potensiale i fht livsløpsboliger og bør utredes. 3. Svenskegata 13, Hagegata/Osbekkgata Svenskegata 13, er kommunal eiendom. Arealet ved Osbekkgata/Vaterland/Hagegata - dvs. fra Vaterland mot «Salen» er ikke et kommunalt areal. Helheten i disse områdene tilfredsstiller ikke krav til hovedintensjonene i et livløpsboligprosjekt. Eiendommen er i reguleringsplan avsatt til offentlig formål. Eiendommen må omreguleres til boligformål. Regulering. Vedlegg nr. 4 Konklusjon: Arealet egner seg ikke i fht utbygging av dette livsløpsboligprosjektet og er for lite. Derimot kan Svenskegata 13 tilrettelegges til boliger og innarbeides i Hagegata omsorgsboliger. Dette bør vurderes i et eget prosjekt. Kommunale tomter ikke sentrumsnære Side 20

21 4. Gamle Bergheim Alders og Sykehjem Eier: Halden kommune. Ca. areal: 15 dekar Bergheim er arealmessig stort nok. Den gamle bygningen vil måtte rives. Helheten i disse områdene tilfredsstiller ikke de krav en må stille til hovedintensjonen i et livløpsboligprosjekt, etter rådmannens syn. Dette først og fremst med bakgrunn i en «perifer» beliggenhet i forhold til sentrum og med det også andre funksjoner som et livsløpsbolig prosjekt krever nærhet til. Beliggenheten vil etter rådmannens vurdering medføre at pilotprosjektet med Husbanken ikke vil kunne etableres. Området er i dag regulert til offentlig formål. Det må foretas omregulering. Kartskisse / Regulering: Vedlegg nr. 5 Konklusjon: Arealet egner seg ikke i fht utbygging av livsløpsboligprosjektet. Rådmannen vil vurderer dette tomtearealet i forhold til andre formål som er nevnt i Boligsosial handlingsplan, bl.a. demensboliger. 5. Asak Skole Eier: Halden kommune. Ca. areal: 12 dekar Tomteområdets areal er stort nok til å realisere livsløpsboligprosjekt. Området er imidlertid ikke sentrumsnært, og er langt unna andre fasiliteter som man ser for seg i umiddelbar nærhet. Området tilfredsstiller med det ikke de krav en må stille til hovedintensjonen i et livløpsboligprosjekt. Området er ikke regulert. Kartskisse: Vedlegg nr. 6 Konklusjon: Arealet egner seg ikke i fht utbygging av livsløpsboligprosjektet. Ikke-kommunale arealer - Sentrumsnært Ved gjennomgang av sentrumsnære areal/tomter framkommer det noen områder som arealmessig kan vurderes til formålet. Rådmannen har ikke vært i kontakt med grunneiere i forhold til dette. 6. Grønland, - langs Tista Halden kommune er hjemmelshaver, men tomten er festet til Coop Norge Eiendom. Her var det tidligere utarbeidet et konsept med leiligheter. Dette ble imidlertid ikke realisert, etter vår erfaring pga manglende interesse i markedet på det tidspunkt. Område er i størrelsesorden 8 dekar og reguler tmed en bebyggelsesgrad på 65%. Tomten vil med det være tilstrekkelig i fht å realisere et livsløpsboligprosjekt. Side 21

22 Det finnes næringsvirksomhet på område i dag, som må tas hensyn til og eventuelt tilrettelegges for i et utbyggingsprosjekt. Etter rådmannens vurdering vil arealet tilfredsstille de krav en må sette til lokalisering av livsløpsboliger. Kartsnitt: Vedlegg nr 7 Konklusjon: Tomtealternativet har potensiale i fht livsløpsboliger og bør utredes. 7. Areal ved Jernbanen Dette området skal etter planen legges inn i et felles selskap mellom Halden Byutvikling AS og ROM Eiendom. Området er i størrelsesorden 13 dekar, og er tilstrekkelig i forhold til prosjektet. Arealet ligger i sentrum og har kort avstand til de fleste fasiliteter. I vedlagte referat fra møtet mellom Halden kommune og JBV, avholdt , fremkommer at JBV vil beholde dette arealet selv, frem til ulike spørsmål og behov er utredet i fht Halden stasjon som endestasjon for Inter City, samt det forventede økte transportbehovet fremover. Rådmannen er redd for at dette arbeidet vil ta tid. Konklusjon: Området er med bakgrunn i ovennevnte ikke aktuelt som alternativ til livsløpsboligprosjektet. 8. Violgata13/(kvartalet) Bare en liten del av kvartalet er i kommunal eie, der frivillighetssentralen har sitt virke. Øvrig tomteareal må kjøpes, og vil fort kunne bety en betydelig kostand. Området er uregulert. Totalt areal i kvartalet er 2.2 dekar, og vil med det være for lite for å kunne realisere det påtenkte livsløpsprosjektet. Konklusjon: Området utredes ikke. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Investeringskostnader på et bygg som ligger i livsløpsboliger vil utgjøre brutto om lag kr kvm. Totalprisen vil ved et bygg på kvm bli om lag 340 millioner kr. ( Som nevnt ligger det noe mer enn kun 106 leiligheter i dette arealet). Dette anslaget er ved normale grunnforhold og uten parkeringsanlegg i bygget. Denne kostnaden vil derfor ikke påvirkes, men risiko for eventuelle tilleggskostnader vil variere med de ulike tomtealternativene som er skissert. Side 22

23 Husbankens «basistilskudd» til omsorgsboliger er for 2013 kr ,- pr boenhet og kr ,- pr institusjonsplass. Det er videre en forutsetning av kostander pr enhet ikke overstiger kr ,-. Gitt fordelingen i skisse-prosjektet fra 2010, vil prosjektet utløse et tilskudd på i overkant av 100 mkr. «Nettokostnad» utgjør med det 240 mkr og kr ,- pr kvadrat. Gjennom pilotprosjektet som skal defineres i samarbeid med Husbanken, vil det søkes å få økt tilskuddet utover nevnte basistilskudd. Dette vil redusere «nettokostnaden» for boligene. Livsløpsboligprosjektet er tenkte gjennomført uten at bygge kostander skal medføre økte driftsutgifter for kommunen. Dette betyr at eventuelle utleieboliger må finansiere seg selv ved utleie. Fasiliteter som legesenter, fysioterapi, kafeteria, etc forutsettes bygd uten kommunal med finansiering eller kommunale garantier eller kommunale driftstilskudd. Halden kommune er meldt inn i ROBEK-registeret. Dette medfører en begrenset mulighet til å foreta eventuelle låneopptak og å inngå langsiktige leasing- og leiekontrakter. En realisering av livsløpsboligprosjektet vil derfor kunne avhenge av fylkesmannens godkjennelse. Personal- og organisasjonsspørsmål Utbyggingen må sess i sammenheng med øvrig tjenestebehov og boligbehov i Halden kommune. I så måte må personell og organisasjonsmessige spørsmål også sees i en slik sammenheng. Dette må vurderes nærmere i de kommende utredningene. Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for eldre Eldre vil få et supplement i forhold til boalternativ i tilrettelagte omsorgsboliger / boliger. Dette vil sikre en raskere bistand i fht omsorgstjenester, som ytes fra personalbase og ambulerende tjenester. o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Bygget vil bli universelt utformet i trad med lov- og forskrift. Dette er vesentlig, da livsløsboliger er for alle grupper, også funksjonshemmede. Betydning for kommunens næringsutvikling Betydning for lokalt næringsliv er vanskelig å si på nåværende tidspunkt. Utfra nåværende kjennskap til prosjektet vil plassering ikke innvirke på dette forhold. Brukermedvirkning/politisk behandling Arbeidet med videre utredning knyttet til de ulke alternativer som vedtak skal sikres bred brukermedvirkning. Saken bør videre behandles bredt politisk, også i eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede. Konklusjon: «Livsløpsboliger fra omsorg til sykehjem» kan realiseres i nært samarbeid med Husbanken. Pilotprosjektet må konkretiseres. Side 23

24 Det må besluttes om hvilke tomtealternativer det skal arbeides videre med. Totalt antall enheter i prosjektet må fastsettes, men bør være i omfanget boenheter med fleksibelt areal som omfatter utleieboliger og omsorgsboliger. I prosjektskissen fra 2010 utgjør det totale arealet kvm, som også inkluderer personalbase og kafeteria/dagsenter. Prosjektet ses i sammenheng med det totale plass- og boligtilbudet, med differensiering av disse og med framtidig utvidelse av intermediæravdelingen og øvrige tiltak knyttet til Helsehus for Halden og Aremark kommuner. Prosjektet vil vektlegge en endret effektiv driftsform med høy prioritet på teknologiske løsninger. Videre vil prosjektet vurdere hensiktsmessigheten av ulike eierformer, selveier, andelseiere, utleie, etc.. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 24

25 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 25 Side 1 av

26 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 26 Side 1 av

27 Side 27

28 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 28 Side 1 av

29 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 29 Side 1 av

30 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 30 Side 1 av

31 GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift Side 31 Side 1 av

32 Side 32

33 Side 33

34 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Rannveig Kjørvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 2013/ Utsendte vedlegg 1 Forslag til detaljregulering for "Sanderød båthavn" til høring og offentlig ettersyn 2 Saksfremlegg Ikke utsendte vedlegg Høring - Forslag til detaljregulering for "Sanderød båthavn" Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken er satt på sakskartet av rådsleder. Høringsfristen er Se vedlagte dokumenter. Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 34

35 Halden kommune Plan Rådet for funksjonshemmede Pb HALDEN Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2009/ L12 Inger Helcne Kjerkreit, Forslag til detaljregulering for "Sanderød båthavn" til høring og offentlig ettersyn Forslag til detaljregulering for «Sanderød båthavn», nasjonal planid G-665, ble behandlet i Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk i møte , sak PS 2013/11. Det ble vedtatt følgende: «Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens å legge forslag til detaljregulering for «Sandrød båthavn» (G-665), ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut i to alternativer, alternativ A og B. Plandokumentene består av plankart for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , reguleringsbestemmelser for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , planbeskrivelse datert sist revidert og ROS-analyse datert sist revidert Behovet for å reservere noen flere båtplasser for allmennheten bør vurderes nærmere (reguleringsbestemmelsene 6).» Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for utvidelse av bryggekapasiteten for Sanderød Vel sine medlemmer. Planen legger videre til rette for etablering av kyststi gjennom området, samtidig som natur- og friluftsverdier sikres reguleringsmessig. Planforslaget legges ut i to alternativer (alt A og Alt. B). Alternativ A omfatter en delt bryggeløsning, mens i alternativ B er båtplassene samlet øst i planområdet. Planforslaget sendes med dette på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vi ber spesielt om kommentarer ift. hovedutvalgets oppfordring om å vurdere flere båtplasser reservert for allmennheten. Plandokumentene kan sees i Fayegården, Svenskegata 6 og på kommunens hjemmeside: v,\a vs,.halden.kommune.no under overskriften «Kunngjøringer/planer til offentlig ettersyn» nederst på hovedsiden. Ta evt. kontakt med undertegnede saksbehandler, tlf , epost: inger.helene.kjerkreit@halden.kommune.no, dersom du ønsker plandokumentene oversendt i papirutgave. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks Halden Svenskegata E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: poslmottak'/ihalden.kommune.no.,n,,x halden kommune no Side 35

36 Eventuelle kommentarer til planforslaget sendes til Halden kommune, Enhet for Plan, Byggesak og Geodata, Postboks 150, 1751 Halden. Horingsfristen er Med hilsen, (1, nger Heldne Kjerkreit arealplanlegger Kopi til: Sanderød vel v. Øivind Nygårds 2010 STRØMMEN Svendsen veien 5 Rambøll, avdeling Plan og Pb FREDRIKSTAD arkitektur Side 36 Side2 av2

37 Arkivkode:L12 Halden kommune Arkivsaksnr:2009/ Journal dato: Saksbehandler: Inger Helene Kjerkreit Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk PS 2013/ Utsendte vedlegg 1 Plankart, alternativ A, datert og sist revidert Plankart, alternativ B, datert og sist revidert Reguleringsbestemmelser for alternativ A, datert og sist revidert Reguleringsbestemmelser for alternativ B, datert og sist revidert Planbeskrivelse, datert og sist revidert ROS-analyse, datert og sist revidert Innkomne merknader ved varsel om oppstart av planarbeid Ikke utsendte vedlegg Saksmappe i ephorte 2009/626 Detaljregulering for "Sanderød båthavn", 1.gangs behandling Sammendrag av saken: Halden kommune mottok forslag til detaljregulering for «Sanderød båthavn». Forslagsstiller er Rambøll AS på vegne av Sanderød Vel. Siste reviderte planforslag ble mottatt Hovedformålet med reguleringen er å legge til rette for utvidelse av bryggekapasiteten for Sanderød Vel sine medlemmer. Planen legger videre til rette for etablering av kyststi gjennom området, samtidig som natur- og friluftsverdier sikres reguleringsmessig. Planforslaget foreligger i to alternativer, hvor Sanderød Vel anser alternativ A som sitt primære forslag, og ber kommunen vektlegge dette. Konsekvensvurderingen i planbeskrivelsen viser at det samlet sett skiller lite mellom alternativene. Administrasjonen mener det er vanskelig å klart konkludere med at det ene Side 37 Side 3 av 3

38 alternativet er å foretrekke fremfor det andre, og ønsker å legge begge forslagene ut til offentlig ettersyn. Det er ikke avsatt areal til småbåtanlegg i kommuneplanens arealdel i dette området, men kommuneplanen åpner for at kan tas stilling til enkeltprosjekter gjennom reguleringsplan. Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens å legge forslag til detaljregulering for «Sandrød båthavn» (G-665), ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut i to alternativer, alternativ A og B. Plandokumentene består av plankart for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , reguleringsbestemmelser for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , planbeskrivelse datert sist revidert og ROS-analyse datert sist revidert Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk Behandling: Øivind Holt, MDG, fremmet følgende tilleggsforslag: Ny setning: Behovet for å reservere noen flere båtplasser for allmennheten bør vurderes nærmere (reguleringsbestemmelsene 6). Rådmannens innstilling med Holts tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens å legge forslag til detaljregulering for «Sandrød båthavn» (G-665), ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut i to alternativer, alternativ A og B. Plandokumentene består av plankart for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , reguleringsbestemmelser for alt. A og for alt. B, begge datert sist revidert , planbeskrivelse datert sist revidert og ROS-analyse datert sist revidert Behovet for å reservere noen flere båtplasser for allmennheten bør vurderes nærmere (reguleringsbestemmelsene 6). Saksutredning: Bakgrunn Reguleringsplanforslaget foreligger med følgende dokumenter: Plankart for alt. A, målestokk 1:1000, datert og sist revidert Plankart for alt. B, målestokk 1:1000, datert og sist revidert Reguleringsbestemmelser for alt. A, datert og sist revidert Reguleringsbestemmelser for alt. B, datert og sist revidert Side 38 Side 4 av 4

39 Planbeskrivelse, datert og sist revidert ROS-analyse, datert og sist revidert Ovenstående dokumenter, samt kopi av mottatte innspill ved varsel om oppstart, vedlegges som grunnlag for 1.gangs behandling av reguleringssaken. Arbeidene med reguleringsforslaget for «Sanderød båthavn» ble kunngjort igangsatt , ved annonse i lokalavisen, på Halden kommunes internettsider, og ved brev til relevante instanser og naboer. I forbindelse med varsel om igangsetting kom det inn 10 innspill fra offentlige og private aktører. Sammendrag av innspillene med forslagstillers kommentarer til disse inngår i planbeskrivelsen. Hovedformålet med reguleringen er å legge til rette for utvidelse av bryggekapasiteten for Sanderød Vel sine medlemmer. Bryggekapasiteten foreslås økt fra dagens ca 35 plasser til 60 plasser. Av disse skal minimum 3 plasser avsettes som gjesteplasser for allmennheten. Planen legger videre til rette for etablering av kyststi gjennom området, samtidig som natur- og friluftsverdier sikres reguleringsmessig. Reguleringsplanforslaget legges fram i to alternativer: alternativ A og alternativ B. I alternativ A åpnes det for en delt bryggeløsning. Eksisterende bryggeanlegg øst i området reduseres med 4 plasser mot sandstranden. Det åpnes videre for etablering av et utvidet flytebryggeanlegg. 44 plasser, i området hvor det i dag ligger en enkel flytebrygge. I alternativ B samles bryggeplassene, dvs. inntil 60 plasser, i tilknytning til eksisterende brygge i øst. Også i dette alternativet fjernes 4 plasser mot sandstranden i øst. Vurdering Planområdets landdel er delvis avsatt til «Bebyggelse og anlegg -frilidshebyggelse» og delvis «Landbruk-, natur ogfriluftsformal» i kommuneplanen. Sjøområdene er avsatt til «Bruk og vern av sjo og vassdrag». Det er ikke avsatt areal til småbåtanlegg i kommuneplanens arealdel i dette området, men kommuneplanen åpner for at kan tas stilling til enkeltprosjekter gjennom reguleri ngsplan. I gjeldende kommuneplan heter det: «Områdene avsatt til anleggfbr småbåter i gjeldende planer er viderefbrt iforslaget. Det er ikke fbreslått mer enn ett nytt område avsatt til anleggfbr smabater, da det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til hvilke områder som er egnet. Inntil en slik samlet vurderinglbretas, vil det bli tatt stilling til enkeltprosjekter gjennom reguleringsplan." Videre heter det at planforslag vil bli vurdert ut fra følgende retningslinjer: «... I omrader der mindre private brygger erstattes med samleanlegg, vil moderate utvidelser vurderes som positivt så fremt det tas hensyn til natur- ogfriluftsverdier. Det skal i slike tilfeller legges vekt pa å sikre allmennhetens mulighet til å benytte strandsonen.» Administrasjonen er av den oppfatning at Sandrød/Fløberget er et egnet sted for utvidelse av bryggekapasiteten for småbåter i Iddefjorden. Strandsonen i området er allerede berørt av anlegg. Bryggeanlegget vil dekke et lokalt behov og vil ikke føre til økt biltrafikk. Planforslaget legger opp til noe opprydning i eksisterende båtplasser i strandsonen. Forslaget vil åpne for muligheten for flere til å drive båtbasert friluftsliv. Videre sikres muligheten for å etablere kyststi gjennom området. Side 39 Side 5 av 5

40 Alternativ B, «samlet løsning», vil føre til at en mindre del av strandsonen blir berørt av anlegg enn alternativ A, noe som er positivt. I tillegg vil tilgjengeligheten til alle båtplassene være enklere ved en samlet løsning. Alternativ B vil imidlertid i større grad påvirke opplevelsen av landskapet og dermed friluftsinteressene/verdiene på stranden, enn alternativ A. Mye av friluftsinteressene i området er knyttet til sandstranden. I begge alternativene f.jernes de fire nærmeste båtplassene til sandstranden slik at denne blir tryggere for badende. Konsekvensvurderingen i planbeskrivelsen viser at det samlet sett skiller lite mellom alternativene. Administrasjonen mener det er vanskelig å klart konkludere med at det ene alternativet er å foretrekke fremfor det andre, og ønsker å legge begge forslagene ut til offentlig ettersyn. Konsekvensvurderinger er gjort iht. hva det ble enighet om i regionalt planmøte , hvor omfanget av dette ble diskutert med de regionale myndigheter. Innkomne merknader og administrasjonens grad i planforslaget. kommentarer vurderes å være ivaretatt i tilstrekkelig Konklusjon Planforslaget vurderes å være tilstrekkelig dokumentert gjennom plankart, bestemmelser, planbeskrivelse og ROS-analyse. Det foreslås derfor å legge planen ut til høring og offentlig ettersyn. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Asbjørn Montelius Side 40 Side 6 av 6