St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN Utgiftskapitler: , Inntektskapitler: , 5527, 5631, 5701

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "St.prp. nr. 1 (2003 2004) FOR BUDSJETTERMINEN 2004. Utgiftskapitler: 600-666, 2600-2690. Inntektskapitler: 3600-3622, 5527, 5631, 5701"

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: , Inntektskapitler: , 5527, 5631, 5701 Tilråding fra av 19. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

2 2 St.prp. nr

3 Innhold Del I Innledende del Regjeringens verdigrunnlag og mål for sosialpolitikken Flere i arbeid og aktivitet færre passive stønadsmottagere Sikring av inntekt og kompensasjon for merutgifter Gode pleie- og omsorgstjenester med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Ingen skal leve i fattigdom Reduksjon av rusmiddelproblemer En brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning Nærmere om s budsjettforslag for Samlet budsjettforslag fordelt på programområder Programområde 09 Sosiale formål Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Noen sentrale utviklingstrekk innenfor sosialsektoren Noen sentrale utviklingstrekk i folketrygden Grunnbeløp, særtillegg og andre stønader som Stortinget fastsetter størrelsen av Personell og kvalifiseringstiltak innenfor s ansvarsområde Regjeringens moderniseringsprogram Forskning og annen kunnskapsutvikling Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken Likestilling Oversiktstabeller Årsverk pr 1. mars i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister Bruk av stikkordet «kan overføres» Del II Nærmere om budsjettforslaget Programkategori Administrasjon m.v Kap (jf. kap. 3600) 43 Kap (jf. kap. 600). 44 Programkategori Sosialtjenesten, forebygging av rusmiddelmisbruk m.v Kap Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) 45 Kap Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v Programkategori Tiltak for eldre, funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere m.v. 47 Kap Utredningsvirksomhet, forskning m.m Kap Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet Kap Statens institutt for rusmiddelforskning Kap Statens institutt for rusmiddelforskning Kap Vinmonopolavgiften m.m Kap Aksjer i AS Vinmonopolet Programkategori Kontantytelser Kap Krigspensjon Kap Pensjonstrygden for sjømenn Kap Avtalefestet pensjon (AFP)... 95

4 Programkategori Eldre og funksjonshemmede Kap Tiltak for eldre Kap Tiltak for funksjonshemmede Kap Handlingsplan for funksjonshemmede Kap Tiltak for eldre og funksjonshemmede Kap Kompetansesentra for funksjonshemmede Programområde 29 Folketrygden Programkategori Administrasjon Kap Trygdeetaten Kap Trygderetten Kap Trygderetten Programkategori Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering Kap Sykepenger Kap Medisinsk rehabilitering m.v Kap Uførhet Programkategori Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne m.v Kap Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v Programkategori Alderdom Kap Alderdom Programkategori Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v Kap Etterlatte Kap Stønad til enslig mor eller far (jfr. kap. 5701) Kap Gravferdsstønad Programkategori Diverse utgifter Kap Diverse utgifter Kap Diverse inntekter Forslag til vedtak om bevilgning for budsjetterminen 2004, kapitlene , , , 5527, 5631, Figuroversikt Figur 4.1 Figur 14.1 Figur 14.2 Mottakere av langtidsytelser fra folketrygden ved utgangen av året Indeks 1997= Beregnet gjennomsnittlig alkoholkonsum målt i liter ren alkohol blant gutter og jenter i alderen år i Norge, Prosentandel av ungdom i alderen år i Norge som noen gang har brukt forskjellige narkotiske stoffer, Figur 14.3 Figur 14.4 Figur 14.5 Utgifter til økonomisk sosialhjelp (2001-kroner) og antall stønadsmottakere Antall mottakere av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon pr Sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt

5 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapitler: , Inntektskapitler: , 5527, 5631, 5701 Tilråding fra av 19. september 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

6 6 St.prp. nr

7 Del I Innledende del

8 8 St.prp. nr

9 St.prp. nr Regjeringens verdigrunnlag og mål for sosialpolitikken Regjeringens politikk setter det enkelte mennesket i sentrum. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om å klare seg selv og legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg og sine gjennom arbeid og egen inntekt. Mennesket har materielle, sosiale og åndelige behov, som er ulike fra person til person. Gode levekår er viktig for individuell utfoldelse og livskvalitet. Levekårene og livssituasjonen til den enkelte er et resultat av livshendelser og rammebetingelser, men er også bestemt av individuelle valg. Regjeringen vil føre en politikk som gir den enkelte frihet til å velge. Alle mennesker har uendelig verdi, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn og kulturell og religiøs tilhørighet. Alle skal gis like muligheter ut fra den enkeltes evner og ressurser. Det offentlige har et ansvar for å legge til rette for at alle får like muligheter og vilkår for å skaffe seg gode levekår. Det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Det må stilles krav til alle, ut fra hver enkelts evner og ressurser. Et velferdssamfunn må bygge på en forståelse av at det er gjensidig ansvar og forpliktelse mellom stat og borger. Å stille krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Tro på egne muligheter er viktig for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Regjeringen vil arbeide for et velferdssamfunn som støtter opp under den enkeltes initiativ og egeninnsats, og hvor den enkelte tar medansvar. Barn har ikke muligheter til å påvirke sin økonomiske situasjon, men er avhengige av foreldre og andre voksenpersoner. Barns levekår er i stor grad bestemt av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Foreldre har hovedansvaret for å sikre barn gode oppvekst- og levevilkår. Barn som er utsatt for økonomisk og sosial nød, har imidlertid et særlig krav på storsamfunnets beskyttelse. Dette er ikke minst viktig for å hindre at sosial utstøtning og fattigdom går i arv i generasjoner. Regjeringens utgangspunkt er at enkeltmennesket har et naturlig ønske om å mestre sin egen livssituasjon og å livnære seg og sin familie ved egen innsats. Økonomisk selvstendighet er viktig for den enkeltes selvrespekt og handlefrihet. Regjeringen vil legge til rette for at den enkelte i størst mulig grad kan forsørge seg gjennom eget arbeid. Mange vil i løpet av kortere eller lengre perioder av sine liv ikke være i stand til å forsørge seg gjennom arbeid og egne inntekter, og oppleve å være avhengig av at andre stiller opp. Mange finner løsninger innen familien, gjennom venner og andre sosiale nettverk. Andre vil ikke kunne klare seg uten hjelp fra samfunnet. Alle skal føle trygghet for at de får den nødvendige hjelp, uavhengig av årsak. Samfunnet har et ansvar for å stille opp når mennesker er i nød, eller står i fare for å falle utenfor. Velferdsordningene skal gi økonomisk og sosial trygghet slik at alle kan leve et verdig liv. Personer som på varig basis er avhengig av offentlige ytelser for sitt livsopphold, skal ha en grunnleggende trygghet for at de ikke rammes av fattigdom eller vedvarende dårlige levekår. For de som ikke kan delta i ordinært eller tilrettelagt arbeid, vil andre aktiviteter gi livskvalitet og skape tilhørighet. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges. For de som faller utenfor, skal den offentlige hjelpeinnsatsen ta utgangspunkt i den enkeltes behov. Tjenestene må tilpasses brukerne, og ikke omvendt. Dette betyr at ulike personer vil bli møtt med ulike tjenester og ytelser, avhengig av de individuelle og unike behov som den enkelte har. Det kan ta tid å arbeide seg ut av en situasjon preget av fattigdom og omfattende levekårsproblemer. Regjeringen vil føre en politikk som gir den som trenger det en ny sjanse. Tjenesteapparatets møte med brukerne skal bygge på respekt for menneskeverdet og fremme verdier som personlig ansvar og individets råderett over eget liv. 1.1 Flere i arbeid og aktivitet færre passive stønadsmottagere Stadig flere mennesker i yrkesaktiv alder lever av offentlige stønader. Antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene. Samtidig øker den gjennomsnittlige

10 10 St.prp. nr levealderen. Prognoser viser at forholdet mellom yrkesaktive og stønadsmottagere vil bli enda skjevere i årene fremover dersom det ikke settes i verk tiltak for å snu utviklingen. Stønadsordningene må legge til rette for aktive tiltak og arbeid, samtidig som den enkelte i større grad må gis individuell oppfølging og skreddersydde tiltak. Gjennom Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv arbeider Regjeringen sammen med partene om et arbeidsliv som er åpent for flere. Arbeidsrettede stønadsordninger Stønadsordningene må innrettes slik at de enkeltvis og sammen bidrar til å stimulere den enkelte til å skaffe seg egen arbeidsinntekt. Flere av folketrygdens stønadsordninger har i de senere år blitt endret med dette for øye. Omleggingen av stønadsordningen til enslige forsørgere i 1998 tok på den ene siden sikte på å bedre den økonomiske situasjonen til stønadsmottakerne med svakest økonomi, samtidig som ordningen i større grad skulle stimulere enslige forsørgere til å bli selvforsørget gjennom arbeid. Evalueringen viser at omleggingen langt på vei har vært vellykket i forhold til målet om selvforsørgelse. Innføring av tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004 er et annet eksempel. Gjennom oppfølging i stønadsperioden og tilrettelegging i form av attføringstiltak ved revurdering av stønaden, er målet at flere skal komme tilbake i arbeid og færre bli stående varig utenfor arbeidslivet. Pensjonskommisjonen vil ved forslag til fremtidige utforming av pensjonssystemet vurdere fleksible ordninger med uttak av opptjent alderspensjon for eksempel mellom 62 og 70 år for å stimulere til arbeid. I St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom og St.meld. nr. 14 ( ) Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten har Regjeringen varslet en helhetlig gjennomgang av dagens regelverk og virkemiddelapparat. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å vurdere behovet for endring av regelverk for ytelser og tjenester for å sikre en bedre måloppnåelse i forhold til å få flere i arbeid og aktiv virksomhet, færre på trygd og sosiale ytelser, større grad av brukerretting og enklere og mer effektiv velferdsforvaltning. Et mer inkluderende arbeidsliv Arbeidslivet skal ha plass til alle som kan og vil arbeide. Slik er det ikke i dag. Regjeringen følger opp samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv på grunnlag av Intensjonsavtalen som ble inngått høsten Intensjonsavtalen skal bidra til å redusere sykefraværet og tilgangen til uførepensjon, få flere yrkeshemmede i arbeid samt hindre ustøting av eldre arbeidstakere. Sentralt i avtalen er dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. Myndighetenes rolle er å støtte opp under denne dialogen gjennom ulike virkemidler. Intensjonsavtalen er inngått for en periode på vel fire år og skal evalueres etter 2. kvartal Den første samlede evalueringsrapporten vil foreligge i oktober På bakgrunn av denne vil Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med nedsatt funksjonsevne tilhører en av flere grupper med lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Regjeringens mål er at alle skal ha muligheter til å delta i arbeidslivet ut fra sine forutsetninger. Dette forutsetter et arbeidsliv preget av mangfold. Fokus må rettes mot et bredt spekter av virkemidler hvor bl.a. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv står sentralt. Regjeringen vil legge fram en egen tiltaksplan for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor. Planen har som mål at flere skal rekrutteres til arbeid i offentlig sektor og at arbeidstakerne ikke skal støtes ut av offentlig sektor på grunn av nedsatt funksjonsevne uten at det er forsøkt aktiv tilrettelegging. Regjeringen foreslår videre å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Tiltaket skal stimulere arbeidsgiver til å finne ordninger slik at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ansettes og fortsette i arbeid. Fattigdom Svak eller manglende tilknytning til arbeidsmarkedet innebærer økt risiko for å havne i fattigdom. Regjeringens mål er at alle som kan arbeide, skal få tilbud om arbeid eller arbeidsforberedende tiltak slik at flest mulig i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid. For å nå dette målet vil Regjeringen som et ledd i tiltaksplanen mot fattigdom, øke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot de gruppene som trenger hjelp for å komme tilbake til arbeidslivet og til å bli værende i arbeid. Regjeringen vil særlig legge vekt på å målrette arbeidsmarkedstiltakene mot flyktninger og innvandrere, langtidsmottakere av sosialhjelp og personer som deltar i et opplegg for legemiddelassistert rehabilitering.

11 St.prp. nr Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten Flere i arbeid og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp er et av hovedmålene for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og de kommunale sosialtjenestene. En bedre samordning av etatenes virkemidler, tjenester og ytelser er viktig for å styrke tilknytningen til arbeidslivet for grupper som i dag står utenfor. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede ulike organisasjonsmodeller for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten i kommunene. Regjeringen arbeider videre med en gjennomgang av regelverket for velferdsordningene der siktemålet er å vurdere i hvilken grad det er behov for større reformer på virkemiddelsiden. 1.2 Sikring av inntekt og kompensasjon for merutgifter Folketrygden Folketrygden skal gi sosial og økonomisk trygghet gjennom å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter. Folketrygden skal sikre inntekt i form av ytelser til livsopphold for personer som varig eller midlertidig har problemer med å forsørge seg selv ved eget arbeid, enten dette skyldes sykdom, fødsel, arbeidsløshet, høy alder, uførhet, tap av forsørger eller eneomsorg for barn. Dette gjelder pensjonssystemet, sykelønnsordningen, attførings- og rehabiliteringspenger og overgangsstønaden for enslige forsørgere. Et overordnet mål for velferdsordningene er at de skal gi hjelp til selvhjelp og legge til rette for at mennesker i yrkesaktiv alder kan forsørge seg selv ved eget arbeid. Folketrygden har en rekke ordninger som skal kompensere for særlige utgifter eller dekke særlige behov i forbindelse med sykdom, skade eller lyte. Disse skal gjøre det mulig for syke og for yrkes- og funksjonshemmede å føre et normalt liv og gi grunnlag for en meningsfull tilværelse. Til disse ordningene hører stønad til helsetjenester, grunn- og hjelpestønad og tekniske hjelpemidler av ulik art. Disse ordningene skal gi hjelp til selvhjelp og bedre stønadsmottakerens funksjonsevne både i dagliglivet og i arbeidslivet. Den enkelte skal så langt det er mulig settes i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid og å klare seg best mulig til daglig. Enkeltmennesker som rammes av sykdom eller funksjonshemming, skal kunne stole på at de sosiale og økonomiske rettigheter blir ivaretatt og ha en grunnleggende trygghet for at de ikke rammes av fattigdom eller vedvarende dårlige levekår. Sosialstønad Økonomisk sosialhjelp er et supplement til folketrygden. Den kommunale sosialhjelpen skal sikre et forsvarlig livsopphold for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, trygdeytelser eller på annen måte. Økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse i en vanskelig livssituasjon og gis med tanke på at vedkommende skal bli i stand til å forsørge seg selv. Det er et mål å redusere omfanget av langvarig avhengighet av økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp skal i større grad følges opp med aktive tiltak. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Bærekraftig pensjonsutvikling sikring av trygde- og pensjonsytelser for fremtidens pensjonister Siden folketrygden ble innført har det skjedd store endringer i samfunnslivet og med hensyn til befolkningsutviklingen. Folk lever lenger og har flere år som pensjonister. For å sikre folketrygdens økonomi og et bærekraftig pensjonssystem, må ordningene utformes på en måte som sikrer stabilitet og bærekraft. En gjennomgang av mål og prinsipper for det samlede pensjonssystemet i fremtiden pågår for tiden innenfor rammen av den tverrpolitiske Pensjonskommisjonen. En foreløpig rapport ble lagt fram av kommisjonen i september Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om pensjonsreform når den endelige rapporten foreligger. Pensjonskommisjonen har fått utsatt fristen til fremleggelsen av den endelige rapporten fra 1. oktober til 15. desember Gode pleie- og omsorgstjenester med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov Regjeringens mål for pleie- og omsorgstjenestene i kommunene er at den enkelte skal sikres tjenester av god kvalitet. Tjenestene skal utformes med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og dekke de individuelle behov på en forsvarlig måte, uavhengig av alder, sosial status, personlig økonomi, bosted eller boform. Alle som ønsker det skal få bo hjemme så lenge som mulig og motta tjenester der.

12 12 St.prp. nr Etter en omfattende utbygging og fornyelse av eldreomsorgen, setter Regjeringen fokus på kvalitet i pleie- og omsorgstilbudet, med vekt på valgfrihet og individuelle løsninger tilpasset den enkeltes behov. Et pleie- og omsorgstilbud av god kvalitet skal både gi trygghet for at grunnleggende behov blir dekket, legge til rette for sosialt fellesskap og vise respekt for den enkeltes rett til selvstendighet og privatliv. I St. meld. nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene legger Regjeringen til grunn at det lokale selvstyre skal styrkes. Kommunene må få handlingsrom til å utvikle et tjenestetilbud som er tilpasset lokale forhold og ønsker i befolkningen. Staten skal legge til rette for kommunal utvikling og lokal tilpasning. Regjeringen vil gi kommunene økt handlingsrom til å utforme gode pleie- og omsorgstjenester ut fra lokale forhold og behov. Det statlige regelverket skal ikke være til hinder for at det utvikles gode løsninger lokalt med utgangspunkt i lokale forhold og de behov innbyggerne måtte ha. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) har inngått en forpliktende avtale om fremtidig utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Avtalen bygger på det gjeldende ansvarsforholdet mellom staten og kommunene og regelverket som regulerer brukernes rett til tjenester og innholdet i tjenestene. Gjennom avtalen forplikter staten og kommunesektoren seg til å arbeide for å utvikle kvaliteten på tjenestene gjennom bedre ledelse og organisering, bedre saksbehandling og gjennom etablering av kvalitetssystemer. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser skal gjennomføres som en del av kommunenes kvalitetsutviklingsarbeid. Kommunenes kvalitetsresultater skal offentliggjøres på en nasjonal Web-portal og settes inn i et system for systematisk sammenligning. Det er et avtalefestet mål at alle kommuner skal ha etablert kvalitetssystemer innen utgangen av Avtalen gjelder foreløpig for tre år, frem til 1. juni Det er et mål at kommunene skal stilles fritt når det gjelder organisering av tjenestene. Kommuner som ønsker å utsette pleie- og omsorgstjenestene for konkurranse, skal ha mulighet til det. Regjeringen ser på et større innslag av private aktører i den offentlige pleie- og omsorgssektoren som et positivt bidrag til større mangfold og utvikling av nye og bedre organisasjonsformer. Regjeringen vil etablere og utvikle en erfaringsbank som skal gi kommunene hjelp til å utvikle egen bestillerkompetanse og knytte denne sammen med en Internettbasert kunnskapsbank om samarbeidet om kommunale velferdsoppgaver mellom kommunene og private aktører. Kvalitetsutviklingsarbeidet må også sees i sammenheng med tilgangen på personell og kompetanse hos de ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Hovedfokus for Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell er de kommunale helseog sosialtjenestene. Det overordnede mål i planen er å bedre tjenestene gjennom god rekruttering og ved å sikre stabil arbeidskraft med nødvendig kompetanse. 1.4 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Alle skal i utgangspunktet ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv og bli respektert for sine ønsker. Personer med nedsatt funksjonsevne er, og skal ha mulighet til å oppleve seg som, fullverdige borgere i det norske samfunn. Mange personer med nedsatt funksjonsevne møter samfunnsskapte hindringer. Regjeringen vil legge til rette for at alle, ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter og plikter som samfunnsborgere. Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Hovedmålene i Regjeringens politikk for mennesker med redusert funksjonsevne er: Aktiv deltakelse og full likestilling God tilgjenglighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester Tjenester, opplæring og kvalifisering skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov Flere i arbeid som kan bruke sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet Økonomisk og sosial trygghet Følgende strategier ligger til grunn for Regjeringens politikk: Sektoransvarsprinsippet Bedre kunnskap om situasjonen og samfunnsutviklingen Styrket brukermedvirkning Universell utforming St.meld. nr. 40 ( ) omtaler flere tiltak som skal gi personer med nedsatt funksjonsevne bedre rettsvern. Regjeringen har allerede nedsatt et utvalg som skal se på harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Siktemålet er bl.a. å sikre helhetlige tilbud til brukere med sammensatte behov og bedre kommunenes mulighe-

13 St.prp. nr ter til å gjennomføre dette. Regjeringen har også nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, herunder spørsmålet om en egen anti-diskrimineringslov. Parallelt med dette arbeidet har Regjeringen fremmet og vil fremme flere lovforslag som skal styrke situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 104 ( ) bl.a. foreslått endringer i arbeidsmiljøloven for å styrke det rettslige vernet mot diskriminering i arbeidslivet. 1.5 Ingen skal leve i fattigdom Regjeringens mål er å hjelpe personer ut av fattigdom og å forebygge fattigdom. Regjeringen vil bekjempe fattigdom gjennom målrettede tiltak som bidrar til å forhindre og til å hjelpe personer ut av fattigdom. Å leve i fattigdom over tid innebærer å måtte avstå fra materielle goder, men kan også medføre manglende deltakelse i viktige sosiale og kulturelle fellesskap. Til grunn for å anslå omfanget av fattigdom legges lavinntekt, målt ved 50 pst. av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. Målt i treårsperioden utgjorde gruppen fattige 2,3 pst. av befolkningen. Dette tilsvarer om lag personer. Siste tilgjengelige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det kan registreres en svak nedgang i andelen personer under denne lavinntektsgrensen, til 2,1 pst. i treårsperioden og 2,2 pst. i perioden Årsakene til fattigdom kan være ingen eller svak tilknytning til arbeidsmarkedet, dårlig helse, rusmiddelproblemer, ustabile boforhold, sosial utestengning m.v. Slike forhold kan også være konsekvenser av ikke å ha tilstrekkelige økonomiske ressurser over en lengre periode. Tiltak for å forebygge og redusere fattigdom må rettes inn mot disse problemområdene. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Et ledd i denne strategien er en bedre målretting av velferdstjenester og stønadsordninger slik at de i større grad rettes inn mot målet om selvforsørgelse. Regjeringen legger i tillegg vekt på å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse og tilhørighet gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utestengt fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng. Regjeringen viderefører tiltakene mot fattigdom som er satt i verk i 2002 og 2003, og foreslår å styrke innsatsen på en rekke områder i Reduksjon av rusmiddelproblemer Hovedmålet for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Det er to hovedmål for rusmiddelpolitikken; forebygge og redusere rusmiddelproblemer for den enkelte og redusere rusmiddelproblemene for samfunnet som helhet. Hvert år dør langt over 1000 personer som følge av alkoholog narkotikamisbruk. Rusmiddelpolitikken handler derfor også om å redde liv. Enkeltmennesket skal stå i sentrum for rusmiddelpolitikken. Holdninger til og tiltak for rusmiddelmisbrukere skal utformes med utgangspunkt i at menneskeverdet er ukrenkelig og at alle mennesker er likeverdige. Personer med rusmiddelproblemer skal møtes med respekt, og behandles likeverdig med alle andre. Ulike behov skal dekkes med ulike, individuelt tilpassede tilbud. For å nå hovedmålet om reduksjon av rusmiddelproblemene, har Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer lagt opp til en ny rusmiddelpolitikk som bedre forebygger at rusmiddelproblemer oppstår, og som sikrer effektiv behandling, god rehabilitering og tilstrekkelig skadereduksjon for personer med rusmiddelproblemer. Regjeringens forslag til omorganisering av ansvarsforholdene i behandlingsapparatet for rusmiddelmisbrukere er også sentralt i denne sammenheng. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for de tyngste misbrukerne gjennom økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), tilbud om arbeidstrening til deltakere i LAR-prorammet samt styrking av oppfølgingstjenesten knyttet til bolig. 1.7 En brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning Forenkling og samordning av virkemiddelbruk på tvers av sektorer Regjeringen arbeider for en mer brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Bedre samordning mellom ulike sektorer, tjenester og stønadsordninger er nødvendig for å sikre brukere et helhetlig og sammenhengende tilbud, få flere i arbeid og aktivitet og sikre effektiv drift. Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtje-

14 14 St.prp. nr nesten (velferdsforvaltningen) er et sentralt element i Regjeringens modernisering av offentlig forvaltning. I tråd med Stortingets vedtak av 13. mai 2003 vil Regjeringen utrede ulike modeller for organisering av velferdsforvaltningen. Det er nedsatt et utvalg som skal avgi innstilling innen 30. juni 2004, og Regjeringen vil legge saken frem for Stortinget i løpet av inneværende stortingsperiode. Parallelt med utredningsarbeidene vil videre gjennomføringsrettet og tilretteleggende arbeid med sikte på større brukerretting og bedre samordning fortsette, bl.a. gjennom aktiv forsøksvirksomhet. Målene for velferdsreformen om flere i arbeid og færre på trygd, sterkere brukerretting og bedre effektivitet søkes oppnådd gjennom samordning både av de ansvarlige etatene på tvers av sektorene og av virkemidler, tjenester og økonomiske ytelser. Regjeringen arbeider for å modernisere regelverket for de kommunale helse- og sosialtjenestene gjennom et eget lovutvalg for kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, og ved å arbeide for forenkling av regelverket for finansiering og brukerbetaling i pleie- og omsorgstjenestene. Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling, skal vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten. Brukerretting av tilbud og tjenester Regjeringen har som mål å harmonisere regelverket for tjenestetilbud i pleie- og omsorgssektoren slik at det i større grad tar hensyn til brukerens individuelle behov og ønsker. Dagens statlige regelverk for de kommunale pleie- og omsorgstjenestene fremmer i for liten grad valgfrihet og individuelle løsninger. Tjenestene er regulert i flere lovverk som i liten grad er harmonisert, og betalingen for tjenestene er ulik alt etter hvor brukeren bor selv om behovet for og nivået på tjenestene er det samme. Dette hindrer helhetlige løsninger og fleksibilitet og gjør det vanskelig å utforme individuelt tilpassede tjenester. Regjeringen har som mål at den enkelte bruker i større grad skal få mulighet til å velge hvilke tjenester man vil ha og hvor tjenestene skal mottas i sykehjem, omsorgsbolig eller i eget hjem. Samtidig bør kommunene gi et tilbud tilpasset brukerens behov, uavhengig av hvor tilbudet blir gitt. Sterkere brukerretting står også helt sentralt i og er et av hovedmålene for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. En brukerrettet velferdsforvaltning handler om service, kompetanse og et godt tilpasset tjenesteapparat. Et brukerrettet tjenestetilbud betyr at tiltakene i størst mulig grad skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og utgangspunkt. Regjeringen har foreslått at retten til individuell plan også skal gjelde i henhold til sosialtjenesteloven. Forslaget ligger til behandling i Stortinget. Bruk av ny teknologi Regjeringen vil legge vekt på å følge opp modernisering og utvikling av en mer brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Informasjonssystemet IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) innføres fra 2004 og vil være et verktøy for kommunenes dokumentasjon, rapportering og statistikk. Regjeringen ønsker økt bruk av elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i kommunene for å kunne øke kvaliteten på informasjonsflyt og samhandling. Dette vil være viktig for kommunenes pleie- og omsorgstjenester der det settes i gang prosjekter for å stimulere til samordning mellom aktørene i kommunene og mellom 1. og 2.linjetjenesten. Nasjonalt helsenett er etablert i løpet av 2003 og gir kommunene nye muligheter for samhandling. En gjennomtenkt og effektiv bruk av IKT er en forutsetning og et helt sentralt virkemiddel for å realisere målene for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (velferdsforvaltningen). IKT som verktøy vil bl.a. ha sentrale funksjoner i forhold til brukernes kommunikasjons- og kontaktmuligheter, saksbehandling, databehandling, beregningsfunksjoner samt styring og ledelse. Samfunnsutvikling medfører at stadig flere produkter og tjenester blir IKT-baserte. For mange personer med nedsatt funksjonsevne kan denne utviklingen innebære en lettere hverdag. Informasjon og tjenester blir bedre tilgjengelig. Dette forutsetter at tjenestene og produktene utformes slik at alle kan bruke de. Prinsippene om universell utforming må tas i bruk. Her har både offentlige og private organisasjoner et stort ansvar. Regjeringen har gjennom IT Funk igangsatt en ny satsing i regi av Norges forskningsråd. IT Funk skal bidra til at IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles og introduseres i det allmenne markedet, kan brukes av alle. Tilsynsfunksjonen Kommunene har ansvaret for å yte helse- og sosialtjenester. Det statlige tilsynet skal bidra til å ivareta rettssikkerheten til den enkelte og sikre at tjenestene holder tilstrekkelig kvalitet. Samordning av

15 St.prp. nr tilsynet sikres ved at Statens Helsetilsyn siden 2003 har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med både helsetjenester og sosiale tjenester i kommunene. Gjennom undersøkelser avdekker tilsynet eventuelle mangler ved tjenestene. Gjennom tilbakemeldinger etter tilsyn og gjennom råd og veiledning bidrar tilsynet til at kommunen kan gjøre de endringer som er nødvendige for å sikre tilstrekkelige og forsvarlige tjenester.

16 16 St.prp. nr Nærmere om s budsjettforslag for Samlet budsjettforslag fordelt på programområder s samlede budsjettforslag for 2004 er på nærmere 183,7 milliarder kroner. Folketrygdens utgifter på nærmere 178,2 milliarder kroner utgjør en dominerende andel med 97 pst. av de samlede utgiftene på s budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 6,5 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2003 målt i løpende priser, eller nærmere 11,2 milliarder kroner. Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2003 nærmere 6,4 milliarder kroner, antatt pris- og lønnsvekst nærmere 1,35 milliarder kroner og bevilgninger til tiltak for ressurskrevende brukere og til legeerklæringer som tidligere er ført opp på Kommunal- og regionaldepartementets og Helsedepartementets budsjett på 0,95 milliarder kroner. Til sammen om lag 8,7 milliarder kroner. Korrigert for pensjonsregulering m.m. blir realveksten på nærmere 2,5 milliarder kroner eller vel 1,4 pst. fra saldert budsjett 2003 til forslag (i mill. kr) Betegnelse Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/04 Programområde 09 Sosiale formål Administrasjon 72,6 75,7 4, Eldre, funksjonshemmede, rusmisbrukere m.v , ,4 66, Kontantytelser 2 005, ,0 8,2 Sum Sosiale formål 4 036, ,1 36,2 Programområde 29 Sosiale formå, folketrygdenl Administrasjon 4 918, ,1 1, Inntektssikring ved sykdom, uførhet og rehabilitering , ,7 6, Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne m.m , ,7 6, Alderdom , ,0 6, Forsørgertap og eneomsorg for barn m.v , ,5-4, Diverse utgifter 130,0 178,0 36,9 Sum Sosiale formål, folketrygden , ,0 5,8 Sum , ,0 6,5

17 St.prp. nr Programområde 09 Sosiale formål Programområde 09 Sosiale formål, omfatter hovedsakelig tilskudd til tiltak mot rusmiddelmisbruk, tilskudd til tiltak for eldre og funksjonshemmede, ressurskrevende brukere, tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede og kontantytelsene krigspensjon, tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og avtalefestet pensjon (AFP). Under programområde 09 Sosiale formål, foreslås bevilget mill. kroner for 2004 mot mill. kroner for Dette tilsvarer en økning på mill. kroner, eller 36 pst. Økningen i utgiftene skyldes at bevilgningen til ressurskrevende brukere foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementets til s budsjett. Det foreslås bevilget 1,2 milliarder kroner til ordningen i Videre foreslås økte bevilgninger til ytterligere satsing mot fattigdom, handlingsplanen mot rusmiddelmisbruk, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, bedre kvalitet i pleie- og omsorgssektoren og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn. Regjeringen la sammen med statsbudsjettet for 2003 frem St.meld. nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger særlig vekt på følgende: styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet målretting av velferdstjenester sikre sosial inkludering Som ledd i oppfølgingen av Regjeringens målrettede innsats mot fattigdom, inkludert rusmiddelmisbruk, foreslås økte bevilgninger på omlag 240 mill. kroner i 2004 fordelt på tiltak under flere departementer. Fattigdom er i stor grad knyttet til manglende eller lav deltakelse i arbeidslivet. Regjeringens mål er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal delta i arbeidslivet. Det er viktig at det samlede tiltaksapparatet, både de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene, er innrettet på å styrke tilknytningen til arbeidslivet. Regjeringen foreslår innenfor fattigdomssatsingen å styrke tiltakene rettet mot å bedre tilknytningen til arbeidslivet for personer som står utenfor, med 80 mill. kroner, fordelt på tiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på 45 mill. kroner og under på 35 mill. kroner. Under Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslås det i tillegg 10 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for personer under legemiddelassistert rehabilitering. Målet om selvforsørgelse gjennom eget arbeid krever også bedre målretting av velferdsordninger. Tjenester, tiltaksapparat og stønader skal utformes på en slik måte at de samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Regjeringen foreslår en økning på 116 mill. kroner til tiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. Et mål er å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke tiltak som skal bidra til sosial inkludering med i alt 13 mill. kroner fordelt på Barne- og familiedepartementet (5 mill. kroner), Kommunal- og regionaldepartementet (5 mill. kroner) og (3 mill. kroner). Tiltakene er rettet mot økt kunnskap om fattigdomsproblematikk i barneverntjenesten, ungdom i større byer og styrking av frivillig innsats for enslige mindreårige flyktninger og innvandrere. Økt støtte til samarbeid med frivillige organisasjoner er også en del av satsingen. Tiltak i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er av stor betydning i arbeidet med å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for rusmiddelmisbrukere med 20 mill. kroner. For nærmere omtale av de enkelte tiltakene vises det til omtalen under programkategori 09.20, punkt Regjeringen har lagt frem St. meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Stortingsmeldingen skal bl.a. følge opp NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Forslagene omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder. Hovedinnsatsområdene i St.meld. nr. 40 ( ) er: arbeid og utdanning tjenester tilgjengelighet I forbindelse med arbeid og utdanning foreslås bevilget 19 mill. kroner. Av dette benyttes 15 mill. kroner til bortfall av arbeidsgivers egenandel på ½ G for hjelpemidler på arbeidsplassen (), 3 mill. kroner benyttes til tilrettelegging på universitets- og høgskolesektoren (Undervisnings- og forskningsdepartementet) og 1 mill. kroner benyttes til jobbklubber (Arbeids- og administrasjonsdepartementet). Det foreslås 14,5 mill. kroner til hovedinnsatsområdet tjenester. Av dette skal 3,5 mill. kroner nyttes i forbindelse med habilitering av barn (Helsedepartementet), 7,5 mill. kroner til program for utvikling av pleie og omsorgstjenesten, informasjon og kurs () og 3,5 mill.

18 18 St.prp. nr kroner til etablering av utviklings- og forskningsmiljø innenfor området psykisk utviklingshemming (). I forbindelse med tilgjengelighet foreslås 34,2 mill. kroner. Av dette skal 2 mill. kroner nyttes til å øke kunnskapen om universell utforming av bolig, bygning, utemiljø m.m. (Miljøverndepartementet), 1,5 mill. kroner til lydbøker for elever med lese- og skrivevansker, blinde og svaksynte i DAISY-format (Undervisnings- og forskningsdepartementet ), 14,7 mill. kroner til styrking av tolketjenester (), 11 mill. kroner til lydbokspillere for synshemmede, spesialbrystholder, hvilende hjemmevakt i forbindelse med reparasjon av hjelpemidler, reservehøreapparat og reservebriller () og 5 mill. kroner til etablering av dokumentasjonssenter (). Til sammen foreslås 67,7 mill. kroner til nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Som en oppfølging av stortingsmeldingen og Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell , foreslår Regjeringen å styrke kvaliteten i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene med til sammen 30,5 mill. kroner. 10,5 mill. kroner skal nyttes til program for utvikling av pleie- og omsorgstjenesten, informasjon og kurs i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) m.m. (). 20 mill. kroner skal nyttes til kvalitets- og kompetanseheving i pleie- og omsorgstjenesten (). Til oppfølging av St. meld. nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer og St. meld. nr. 45 ( ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 98,2 mill. kroner for Kommunene har ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester. Det vises til omtale av vekst i kommunenes inntekter i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon. vil fra 1. januar 2004 overta ansvaret for finansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere. For 2003 er det brukt 650 mill. kroner til ordningen over skjønnstilskuddet til kommunene. For 2004 foreslås bevilget mill. kroner. Regjeringen foreslår også at det bevilges 15 mill. kroner til en rusforebyggende kampanje for å redusere spesielt barn og ungdoms bruk av rusmidler Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for utgifter i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming, gravferd og utgifter til trygdeadministrasjon. Under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, foreslås bevilget mill. kroner for 2004 mot mill. kroner for Dette tilsvarer en vekst på mill. kroner, eller 5,8 pst. Av utgiftsveksten på ca. 9,7 milliarder kroner, utgjør ca. 6,4 milliarder kroner virkningen for 2004 av pensjonsreguleringen pr. 1. mai I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på kroner. Sentrale plantall (i hele kr) Antall Sykepengedager Medisinsk rehabilitering, antall stønadsdager Uførepensjonister pr Alderspensjonister pr Etterlattepensjonister pr Enslige forsørgere Plantallene bygger på siste tilgjengelige anslag, og kan derfor avvike fra de tilsvarende tallene i St.prp. nr. 1 ( ). 2 Inkluderer også rehabiliteringspenger i påvente av attføring. 3 Etterlattepensjonister omfatter gjenlevende ektefeller, tidligere familiepleiere og barnepensjonister. 4 Med overgangsstønad fra folketrygden. 5 På grunn av de nye beregningsreglene for attførings- og rehabiliteringspenger fra 1. januar 2002 er plantallet for 2002 ikke sammenliknbart med årene før.

19 St.prp. nr Nedenfor gis en oversikt over de viktigste endringsforslagene under programområde 29 i Videre opptrapping av grunnpensjon til ektefeller og samboere Kap. 666, kap og kap post 70 Folketrygdens grunnpensjon for ektefeller og samboere økte fra 75 til 80 pst. av grunnbeløpet fra 1. mai Det foreslås ytterligere opptrapping til 82,5 pst. fra 1. mai Merutgiftene i 2004 er anslått til 336 mill. kroner. Utvidet rett på overgangsstønad for enslige forsørgere under utdanning Kap post 70 En del enslige forsørgere har problemer med å fullføre utdanning og komme i arbeid. Som et ledd i Regjeringens videre satsing mot fattigdom foreslås derfor at perioden på overgangsstønad under utdanning utvides med 1 år for visse grupper enslige forsørgere. Merutgiftene i 2004 er anslått til 30 mill. kroner, fordelt på 25 mill. kroner til overgangsstønad og 5 mill. kroner til utdanningsstønad. Oppheving av bedriftenes egenandel på ½ G på arbeidsplasshjelpemidler Kap post 73 Det foreslås bortfall av arbeidsgivers egenandel på ½ G for individuell tilrettelegging med hjelpemidler på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne og som har vært ansatt mer enn 6 måneder. Forslaget vil stimulere arbeidsgiver til å finne ordninger slik at arbeidstakere som er blitt funksjonshemmet skal kunne forsette i arbeid og at funksjonshemmede skal ansettes i bedrifter. Merutgiftene anslås til 15 mill. kroner for 2004 med en gradvis økning, etter hvert som ordningen vil bli mer kjent, til 20 mill. kroner. Bedre målretting av sykepengeordningen Kap post 70 Det foreslås å kreve en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Opptjeningstiden utvides fra to til fire uker, og perioden man kan være ute av arbeid uten å miste rettighetene reduseres fra tre måneder til en måned. Samtidig foreslås at retten til sykepenger opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og sykmelding i etterlønnsperioden. Samlede mindreutgifter anslås til 90 mill. kroner. Avkorting av avtalefestet pensjon mot gavepensjon Kap. 666 post 70 For å motvirke tidlig pensjonering og utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet foreslås at gavepensjon fra arbeidsgiver skal føre til en tilsvarende reduksjon av AFP-pensjon. Tilsvarende gjelder i dag for uførepensjon og dagpenger. Mindreutgiftene er anslått til 7 mill. kroner. Uførepensjon Kap post 70 Det foreslås at det ikke skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførepensjon. Forslaget vil medføre mindreutgifter de første årene. Etter hvert som en stadig større del av avregningsperioden vil falle inn under tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliterings- eller attføringspenger, etter nye beregningsregler, vil endringen bli kostnadsnøytral siden brutto uførepensjon ofte vil være en lavere ytelse sammenlignet med korttidsytelsene. Mindreutgiftene for 2004 anslås til 95 mill. kroner. Rehabiliteringspenger Kap post 70 Stortinget har vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 102 ( ) at minstenivået for rehabiliteringspenger fra 1. januar 2004 skal økes fra 1.6 G til 1.8 G også for løpende tilfeller. Merutgiftene er anslått til 200 mill. kroner. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år. Det har gjennom de siste årene vært en økning i bruk av unntaksbestemmelsene som åpner for at ytelsen kan gis i lengre perioder. Denne utviklingen ønsker Regjeringen å snu. Fra 1. januar 2004 foreslås derfor å innføre en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser, slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende i mer enn to år. Tidsbegrensningen skal ikke gjelde ved svært alvorlige sykdomstilstander som tar lang tid å behandle. Mindreutgiftene anslås til 210 mill. kroner. For å fremme rask tilbakevending til arbeid etter en sykdomsperiode, foreslår Regjeringen å innføre en plikt fra 1. januar 2004, til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Det foreslås at det gjøres en ny vurdering, senest etter at en har mottatt rehabiliteringspenger i 6 måneder.

20 20 St.prp. nr Bedre rettigheter for deltidsarbeidende kvinner Kap post 70, 71, 72 Endringen i uførepensjonsordningen som opphever særordningen for deltidsarbeidende kvinner fra 1. januar 2004, vil øke uføregraden for en del deltidsarbeidende kvinner. Merutgiftene anslås til 2 mill. kroner i 2004 og 36 mill. kroner ved full virkning. Tidsbegrenset uførestønad Kap post 74 For å redusere tilgangen til uførepensjon og få flere uføre tilbake i arbeid, har Stortinget vedtatt en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1-4 år. Ordningen trer i kraft 1. januar Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Den tidsbegrensede uførestønaden skal følge beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger, dvs. at stønaden gis med 66 pst. av inntekten siste år eller de tre siste år. Forsøk med lavere uføregrad enn 50 pst. for tidsbegrenset uførestønad Kap post 74 Det foreslås en forsøksordning med uføregrad under 50 pst. i seks fylker fra 1. januar Merutgifter utgjør 3 mill. kroner i 2004 og 30 mill. kroner etter tre år. Etablering av hvilende hjemmevakt for å sørge for akutt reparasjon av hjelpemidler ved hjelpemiddelsentraler Kap post 01 For at hjelpemiddelsentralene skal imøtekomme behovet for akutt reparasjon av hjelpemidler, foreslås det å innføre hvilende hjemmevakt for de sentralene der det kan vise seg formålstjenlig. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner. Det foreslås å igangsette et prosjekt som kan dokumentere betydningen av dette tilbudet for trygdeetaten. Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner. Oppheve taket på tolketimer i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde Kap post 01 og Kap post 73 Taket på tolketimer i arbeidslivet ble i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett opphevet fra 1. juli 2003 når det gjaldt ordningen med individuell rettighet til tolk. For 2004 foreslås det lagt inn helårs virkning av endringen, som innebærer en totalkostnad på 7,6 mill. kroner. Utgiftene til fast ansatte tolker dekkes over trygdeetatens budsjett, og merutgiften er anslått til 4,8 mill. kroner. Utgiftene til frilanstolker dekkes over stønadsbudsjettet Kap post 73, og merutgiften er anslått til 2,8 mill. kroner. Økte utgifter til overtids- og reiseutgifter for tolker ved hjelpemiddelsentralene Kap post 01 På grunn av mangel på tilgjengelige tolker, og økt behov for tolkehjelp ved hjelpemiddelsentralene øker utgiftene til overtid og reisekostnader. Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 7,1 mill. kroner. Lydbokspillere til erstatning for kassettspillere Kap post 75 I løpet av kort tid vil det ikke lenger bli produsert litteratur og informasjon til synshemmede på tradisjonelle kassetter. Det foreslås derfor at lydbokspillere for synshemmede (DAISY-systemet) skal kunne gis etter folketrygdlovens kapittel 10 på samme vilkår som kassettspillere hittil har blitt gitt. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner for Fjerntolking for hørselshemmede knyttet til arbeidsplassen Videofon Kap post 01 Prosjektet «Fjerntolking for døve knyttet til arbeidsplassen» har dokumentert effektiviseringsgevinster ved fjerntolking. Fjerntolking vil være et supplement, med sin rekkevidde og evne til å dekke spontane behov, og øke brukernes tilgang på tolk i arbeidslivet. Reisetiden blir redusert og tolketjenesten kan betjene flere oppdrag enn før. Fjerntolking er med på å bygge ned barrierer for døve i forhold til å beholde og skaffe seg arbeid. Stønad til spesialbrystholder for personer som bruker brystprotese Kap post 77 Trygden yter stønad til full dekning av utgifter til brystprotese. For mange kvinner er bruk av spesialbrystholder en viktig forutsetning for god tilpasning av protesen. Det foreslås at det gis stønad med 700 kroner til spesialbrystholder i etterkant av brystoperasjoner. Det foreslås bevilget 1 mill. kroner.

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005. Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2004 2005) FOR BUDSJETTERMINEN 2005 Utgiftskapitler: 600 666, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 asdf Innhold Del I 3.3 Grunnbeløp, særtillegg

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000)

Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Ot.prp. nr. 53 (1999-2000) Om lov om endringer i folketrygdloven og ferieloven Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 26. mai 2000, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel 1 Ot.prp. nr. 53 2 1

Detaljer

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690

St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006. Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 St.prp. nr. 1 (2005 2006) FOR BUDSJETTÅRET 2006 Utgiftskapitler: 600 667, 2541 2543, 2600 2690 Inntektskapitler: 3600 3643, 5527, 5631, 5701 5702, 5704 5705 Innhold Del I Innledende del... 9 1 Regjeringens

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Budsjett-innst. S. nr. 11

Budsjett-innst. S. nr. 11 Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003 2004) Budsjettinnstilling til Stortinget fra sosialkomiteen St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger

Detaljer

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004)

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 31. oktober

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL

NAV // 2008 REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL REFORMARBEIDET HOVEDMÅL NØKKELTALL 2008 ET KREVENDE ÅR FOR NAV // LEDER // 2008 ble et spesielt år for NAV. Den internasjonale finanskrisen som slo inn på høsten førte til et omslag i arbeidsmarkedet.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne

NAV i 2012 Arbeid først To av tre alderspensjonister under 67 år registrert som arbeidstakere Aktiv hverdag for personer med nedsatt funksjonsevne NAV i 2012 Arbeid først Arbeidsmarkedet var jevnt over godt i 2012. Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. I 2012 var over 2,6 millioner personer sysselsatt. I snitt var det nær 66 000 helt

Detaljer

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003

St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 St.prp. nr. 44 (2002 2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet for 2003 Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 7. februar 2003, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen

Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Til: Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 23.09.2009 Ref.:6.4.9 /ST Høring NOU 2009:10 Fordelingsutvalget tiltak som kan være særlig gunstige mht. å bedre inntektsfordelingen Om høringssvaret

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

10.1 Mål for en organisasjonsreform

10.1 Mål for en organisasjonsreform Norges offentlige utredninger NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver Kapittel 10 Utvalgets anbefalinger 10.1 Mål for en organisasjonsreform

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Innst. O. nr. 80. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 57 (2003-2004)

Innst. O. nr. 80. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 57 (2003-2004) Innst. O. nr. 80 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 57 (2003-2004) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven Til Odelstinget 1. INNLEDNING

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring.

Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. Forskrift om ytelser under yrkesrettet attføring. DATO: FOR-2001-09-11-1079 DEPARTEMENT: AAD (Arbeids- og administrasjonsdepartementet) PUBLISERT: I 2001 hefte 11 IKRAFTTREDELSE: 2002-01-01 ENDRER: FOR-1993-09-30-916,

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

15 Sosialdepartementet

15 Sosialdepartementet 15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 95 L. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 95 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Hvorfor blir det flere uførepensjonister?

Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Fafo 15. juni 2012 Hvorfor blir det flere uførepensjonister? Torunn Bragstad, Jostein Ellingsen og Marianne N. Lindbøl Arbeids- og velferdsdirektoratet Fem vilkår som må oppfylles for å få rett på uførepensjon

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer