Kvinner kan velge, men det koster

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinner kan velge, men det koster"

Transkript

1 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 2 I MAI 2014 I 99. ÅRGANG Institusjonen som er en pris verdt N.K.S. i Etiopia og New York N.K.S. sin Nettportal Familieminister Solveig Horne: Kvinner kan velge, men det koster

2 Uten frivilligheten stopper Norge Det var tittelen på den redaksjonelle lederen i Aftenposten 12. april i år. Det er mye fokus på den flotte innsatsen frivillige gjør i påsken. Men, som det påpekes i lederen, «Påskeberedskapen i fjellet er bare et glimt av den totale frivillige innsats som ytes hver dag over hele landet». Frivillige organisasjoner skaper møteplasser og fellesarenaer for mennesker i lokalsamfunnene. Blir man bedre kjent med hverandre, skaper det tillit. Har man tillit til hverandre er det lettere å samarbeide. Dette gjelder også innen organisasjonene og på tvers av disse. Her kan vi dra lærdom fra fuglene, og forklaringen på hvordan de makter å fly så langt: «Hvert vingeslag skaper løft for fuglen bak. Ved å fly i V-form flyr flokken 71 prosent lenger enn om fuglen flyr alene». Dette er noe vi sanitetskvinner også bør ta inn over oss. Som en av Norges største frivillige organisasjoner må vi bygge vår innsats på tillit til hverandre, og tillit mellom de ulike ledd i organisasjonen. Våre «vingeslag» bør bidra til å løfte hverandre. Dette gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Utfordringene ved å se fellesskapets ser vi blant annet i FN, blant annet i forhandlingene under FNs kvinnekommisjon (CSW). Her flyr ikke nasjonene i samme retning, de skaper ikke løft for hverandre og da kommer de heller ikke så langt som ønskelig. Å løfte i flokk, se resultat av fellesskapet er en egenverdi ved å delta i frivillig arbeid. En av våre sanitetskvinner i Etiopia sier det slik: «Den største verdien av dette i tillegg til fellesskapet er verdien av å være med i noe som er større enn en selv». Hver og en av dere er del av et slikt fellesskap gjennom medlemsskapet i N.K.S. Sammen kan vi nå så uendelig mye lenger enn hver enkelt av oss kan alene. UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 11.april REDAKTØR Marianne J. Seip Telefon: e-post: UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 3/ august DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS Anne-Karin Nygård generalsekretær ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: ISSN FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø merking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 2 FREDRIKKE NR. 2 / 14

3 INNHOLD 6 Sanitetskvinnene tar globalt ansvar 2 Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Globalt ansvar 12 Kvinnehelsedagen 17 Prisen gikk til Kløveråsen 20 Intervjuet: Solveig Horne 28 Kløverdamen 32 Nettportalen dine grenser 42 Sanitetsnorge rundt 17 Det handler om å leve også med demens 32 N.K.S. har utviklet en nettportal om seksuelle overgrep 20 Familieminister Horne: - Valg koster

4 ORGANISASJONSLEDER Kløveren spirer i hele landet Våren er den travleste og beste tiden i landet vårt. Vi føler og vet at det spirer og gror rundt i landet, fra fjord og fjell og fra nord til sør. I hele N.K.S. er det medlemmer som står på og gir av seg selv og sin tid til beste for felleskapet og foreningen sin. I mars arrangerte vi Kvinnehelsedagen. Snakk om suksess! På denne lørdagen kom det over 800 damer til Oslo Kongressenter, for å delta på en dag hvor kvinners helse og fokus på skjønnhetstyranniet, sto på dagsorden. Dyktige og inspirerende foredragsholdere skapte en stemning som sto i taket. Mange meldte seg inn. Når dagen var omme var vi blitt flere Sanitetskvinner enn det vi var lørdag morgen. I lokalforeningene og fylkesforeningene arrangeres det nå årsmøter. Spennende og inspirerende møter hvor arbeidsplanene legges for ny periode. Her velges de som skal lede og styre sanitetskvinnene på ulike nivåer. Hjertelig takk til de som nå trer av, og lykke til dere som har sagt ja til å ta på dere det ansvaret det er å ha viktige verv i landets største kvinneorganisasjon. Sammen skal vi bringe N.K.S. videre. Også i 2014 står vi på for å bringe arbeidet mot vold videre med Rød Knapp-aksjonen. Dessverre er ikke kampen vunnet ennå. Jeg håper og tror at sanitetskvinnene deler ut røde knapper og informerer om dette viktige temaet i sine lokalmiljøer. Selv om Norge er et godt land å bo i så gjelder ikke dette for alle. Mange lever med vold og trusler og trenger vår stemme - ingen skal glemme det som skjer. Det er også viktig at vi sier i fra om hva vi ikke vil ha lenger, og da tenker jeg på skjønnhets tyranniet som kan på helsa løs. Sommeren står også etter hvert for døra med ferie og lange lyse sommernetter. Da tar jeg med meg fiskestanga og håndarbeidet og finner et stille skogsvann. Der slåss jeg mot myggen, fisker litt og koser meg ute i naturen. Jeg ønsker alle lesere av Fredrikke en god sommer og gleder meg til å treffe dere på N.K.S. -dagene og på kurs og møter rundt i Norge til høsten. MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Anne Britt Hauge 1. nestleder Helsemessen er stadig på farten og gjør lykke Helsemessen har hatt stor suksess i den driftige jevnakerbygden med industri, jordbruk og skogbruk, der det nok skal være interesse for helsestellet i alle dets former. Den lokale presse roser opplegget og Messen i seg selv. - Vi var veldig heldig med god støtte av leger og tannleger, skriver Komitéen for Helsemessen til Hovedstyrets kontor. Arrangementet var gjort ved samarbeid mellom Ø. Jevnaker sanitetsforening, Hadelands Glassverk sanitetsforening og Jevnaker sanitetsforening. Meget aktuelt var lege Einar Joakimsens foredrag om Åreforkalk ning og hjerteinfarkt. Tannlege Hjelvik snakket for 170 skolebarn fra 6., 7. og 8. klasse en formiddag om riktig kosthold og riktig tann behandling. Alle barn fikk servert Oslofrokost et meget populært innslag. 4 FREDRIKKE NR. 2 / 14

5 SMÅNYTT Lavt blodsukker «rammer» partner Har du lavt blodsukker øker risikoen for at du tar ut sinne og frustrasjon på partneren. Og nå bekrefter ny forskning at nettopp sulten er med på å gjøre det ekstra ille. Flere eksperimenter viser nemlig at folk med lavt blodsukker lettere lar sinne og frustrasjon gå ut over ektefellen. Lavt blodsukker kan være en oversett faktor i ekteskapelige krangler og konfrontasjoner ja, kanskje til og med i noen tilfeller av vold i hjemmet, tror professor Brad Bushman fra Ohio State University, som har ledet studien. KILDE: FORSKNING.NO Eksem fra barneår forfølger voksne Nesten ingen som hadde atopisk eksem før fylte to år, var kvitt plagene helt da de var i 20-årene, viser ny studie. Dette er en av de største studiene der man har fulgt barn med atopisk eksem over mange år. Atopisk eksem er en ganske vanlig tilstand som gjerne bryter ut i småbarnsalder. Tidligere har man ofte sett på eksem som en barnesykdom som man som oftest vokser av seg. Men nå viser amerikanske forskere at mer enn 80 prosent hadde vedvarende eksemsymptomer eller brukte medikamenter til å behandle atopisk eksem helt fra to til 26 års alder. Enkelte opplever også at atopisk eksem bryter ut i voksen alder. Best å få barn før fylte 30 år Kvinner som utsetter å få barn har like stor risiko for å oppleve komplikasjoner som de som røyker og er overvektige. Å utsette å få barn til 30-årene øker både komplikasjoner og risikoen for uheldige utfall ved fødsel, viser nye studier. Flere kvinner og menn velger å få barn senere i livet enn før og gjerne i en alder hvor fruktbarheten reduseres. En av årsakene er at mange velger å prioritere andre ting. Våre tall viser at mange overvurderer kvinnens fruktbarhet. Man gambler med kvinnens biologi, sier Anne Britt Vika Nilsen, jordmor og høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, som i sin doktor - -grad har sett på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få. KILDE: FORSKNING.NO Svartsurbær gir mindre antibiotikabruk Sykehjemsbeboere som drakk juice fra svartsurbær i tre måneder halverte antall antibiotikakurer mot urinveisinfeksjon. Svartsurbær, også kalt aroniabær, er rike på plantefenoler som er en gruppe sterke antioksidanter. Enkelte av disse kan bidra til å hemme bakteriedannelse på innsiden av urinrøret, noe som kan forebygge urinveisinfeksjon. 236 sykehjemsbeboere i Sandnes kommune drakk juice av svartsurbær over en tre måneders periode. I etterkant av denne perioden gikk bruken av antibiotika ned. KILDE: FORSKNING.NO Ramadan og svinegelatin gir feilbruk av medisin Overraskende mange norskpakistanere med livsstilssykdommer tar medisinene sine feil. Forklaringen er misforståelser, språkproblemer, ramadan og frykten for svinegelatin i kapsler. Forskere på Farmasøytisk institutt har studert legemiddelbruken hos ikkevestlige innvandrere, og sett på hvordan leger og apotekansatte møter disse pasientene og hvordan medisinbruken deres kan endres. Ettersom vi vet hvor vanskelig det er for den norske befolkningen å ta legemidlene riktig, har vi ønsket å fin ne ut av hvordan situasjonen er hos inn van drere, for å kunne gjøre noe med pro blemene. Feil bruk av legemidler har en rekke år saker. Noen glemmer å ta medisinen, andre er redd for bivirkninger, og noen har misforstått hva legen sa eller hva som står på etiketten. Hvis det står «Brukes som avtalt», er man like klok, for teller professor i samfunnsfarmasi Else-Lydia Toverud, som for noen år siden ble kjent for sin forskning på bruk av kopi preparater. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNINGSMAGASINET APPOLLON FREDRIKKE NR. 2 / 14 5

6 TEMA GLOBALT ANSVAR Kvinners rettigheter brukes som Svarteper -Jeg har aldri opplevd at menns rettigheter brukes som byttekort i forhandlinger om menneskerettigheter, men kvinners rettigheter derimot brukes som forhandlingskort når slutt erklæringer skal skrives, sier daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad til Fredrikke. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: N.KS. OG FOKUS FOKUS står for Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, og er kompetanse -og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på infor masjons formidling og kvinne rettet bistand. FOKUS er en paraply organisasjon for 66 kvinne organisasjoner. Norske Kvinners Sanitets forening er en av de 66 medlemmene, og generalsekretær Anne-Karin Nygård sitter som styremedlem. I fjor bevilget FOKUS kroner til oppbygging av Sanitetskvinnenes søsterorganisasjonen i Etiopia. FOKUS har også en sterk internasjonal stemme. Siden januar 2010 har FOKUS vært nasjonal komité i FNs kvinneorganisasjon UN Women, og representanter for Sanitets kvinnene deltar hvert år på FNs Kvinnekommisjon i New York, CSW (The Commission on the Status of ETT AV FNS TUSENÅRSMÅL var kampen mot fattigdommen, og når det gjelder for mannen er andelen av fattige gått ned. 70 prosent av verdens fattigste er fortsatt kvinner. (FOTO:N.K.S.) Women). Takket være norske kvinneorganisasjoner er det stemmen til norske kvinner som «høres» i FN disse dagene. Greit å vite Når kvinners rettigheter diskuteres og omtales internasjonalt brukes det en del begreper og forkortelser som det er kjekt å kjenne til. CSW 58: Står for The Commission of the Status of Women. På norsk heter det FNs Kvinnekommisjon. Hvert år arrangeres det en to-ukers konferanse i New York for å diskutere globale kvinneog likestillingsspørsmål. Dette er den eneste FN-konferansen hvor det kun står kvinner og likestilling på dagsorden. Representanter fra FNs medlemsland og sivilt samfunn deltar for å arbeide for kvinners rettigheter og likestilling, sette globale standarder og vedta politikk for å fremme kvinners rettigheter på verdensbasis. CEDAW: Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women, som oversettes til norsk som FNs konvensjon for avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner - vedtatt i Norge ratifiserte konvensjonen i Konvensjonen er rettslig bindende, og inneholder internasjonalt anerkjente prinsipper og tiltak for å beskytte kvinner mot alle former for diskriminering. Dette gjelder sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter. Hvis det er motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning, skal konvensjonen gå foran. Norge har også ratifisert tilleggsprotokollen til FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Hvert fjerde år leverer Norge, ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, 6 FREDRIKKE NR. 2 / 14

7 Ett skritt tilbake? -Hva er status for kvinners rettigheter i dag? -Etter kvinnekonferansen i Beijing i 1995 var målet å få slutt på kvinners fattigdom, og alle former for vold og diskriminering på grunnlag av kjønn. Vi fikk et sluttdokument fra Beijing som var sterkt og tydelig, og fremtidsrettet. Neste år er det 20 år siden Beijing, og dette skal markeres i FN-sammenheng. Tidligere har det vært diskutert om det skal arrangeres en ny verdenskonferanse med deltakere fra det sivile samfunn, kvinneaktivister og kvinneorganisasjoner for å stake ut en politikk for frem tiden. Det fatale er man frykter at sluttdokumentet i 1995 har et innhold som er mye mer offensivt enn det man ville fått til i dag 20 år etter, sier Gro Lindstad. Utviklingen for kvinner var for 20 år siden to skritt frem, og er nå ett skritt tilbake. Lindstad har med sin internasjonale erfaring i FN-systemet og fra diverse toppmøter høstet en rekke erfaringer om årsakene til dette. Vår kropp vår helse - En av årsakene er at man bruker kvinners rettigheter som forhandlingskort når slutterklæringer skal skrives. Stadig flere konservative land bruker ulike deler av kvinne- og likestillingspolitikk som kort de kan kaste i forhandlingene. I stedet for å lage en HER SNAKKER GRO LINDSTAD PÅ FNS KVINNEKOMMISJON I NEW YORK i mars i år under et side-event om Nordisk Forum i Malmø som skal holde i juni, der Sanitetskvinnene blant annet skal delta som medarrangør av to parallell-sesjoner. (FOTO: Mette Moberg/FOKUS) politikk for fremtiden, forsøker man å trekke rettigheter tilbake. Dette gjelder spesielt innen områder som kvinners seksuelle- og reproduktive helse, og retten til å bestemme over egen kropp, sier Lindstad. Det går også på kvinners sikkerhet og deltakelse i fredsforhandlinger og konfliktløsninger. - Mye av mangler og utfordringer går også på implementering av lover. De fleste husker sikkert saken fra India i desember i fjor, der en 23 år gammel medisin student ble voldtatt på bussen av flere menn, og på ført indre skader og dødelige skader i hodet. Ifølge landets lov verk er voldtekt straff bart, men det er ikke nok når loven ikke er imple men tert det vil si at den etterleves ikke hverken av dommer standen, påtalemyndigheten eller politiet, og politikerne gjør marginalt for å følge opp sier Lindstad. «Mørkemenn» Medlemslandene i FN skal fremforhandle et nytt sett av utviklingsmål når tusenårs målene går ut i Det er dette som nevnes som Post Utfordringen nå er å få til et eget mål i forhold til kvinner og likestilling, et såkalt «stand-alone goal», samt integrering av kjønnsperspektiv i de andre mål ene. Vi opplever fremdeles i stor grad å måtte slåss for å beholde fortiden i stedet for å lage en politikk for fremtiden, under streker Lindstad. Årsaken til omkamp på saker som ble vunnet på 70-tallet, som eksempelvis en rapport til CEDAW med status for kvinners menneskerettigheter her til lands. På vegne av flere organisasjoner levers det også en skyggerapport som tar for seg de utfordringene man står overfor i det sivile samfunnet. Arbeidet med skyggerapporten koordineres og ledes av FOKUS. Fakta om post-2015 FN har igangsatt en omfattende prosess for å komme fram til et nytt sett av utviklingsmål etter at tusenårsmålene går ut i FNs kvinneorganisasjon, UN Women, har understreker at nye bærekraftmål i større grad må ta tak i de strukturelle årsakene til ulikhet mellom kjønnene, det være volds pandemien, ulønnet omsorgsarbeid, eiendomsrettigheter og deltagelse i beslutningsprosesser. Beijing -95 Like rettigheter for kvinner og menn har vært en målsetting for FN siden opprettelsen i Det er blitt avholdt fire verdenskvinnekonferanser: I Mexico i 1975, i København i 1980, i Nairobi i 1985 og i Beijing i Kvinnekonferansenes mål var å få slutt på kvinners fattigdom og alle former for vold og diskriminering på grunnlag av kjønn. Ett av punktene var blant annet å fremme og beskytte kvinners menneskerettigheter gjennom full iverksettelse av de internasjonale menneskerettighetsinstrumentene, og da særlig Kvinnekonvensjonen. FREDRIKKE NR. 2 / 14 7

8 TEMA GLOBALT ANSVAR retten til selvbestemt abort, skyldes svært konservative krefter innen politikk, kristne grupperinger og Vatikanet. - Amerikanske misjonærer kan godt samarbeide med muslimske grupperinger der det er hensiktsmessig for å holde kvinner nede, spesielt i for hold til seksuelle og reproduktive rettigheter. Putin er veldig opptatt av å pleie sin kontakt med den russisk-ortodokse kirken selv om den er imot både abort og prevensjon. Og kirken blander seg da ikke inn i Putins andre brudd på menneskerettigheten, slik forklarer Lindstad det kyniske spillet rundt kampen for kvinners rettigheter. Hun påpeker videre at inntoget av konserva tive regjeringer er en trussel. - Se hva som skjer i Spania med kvinners rett til abort, og se hva som skjer her i Norge. Men det er ikke bare mørkt. I New York opplevde vi sterke stemmer blant annet fra flere Latinamerikanske land, Sør-Afrika og Egypt, og dette er svært positivt. Dette er land som kan si mye høyt uten at man kan beskylde dem for å trekke vestlige verdier nedover hodene på folk, sier Lindstad. Fattigst Ett av FNs tusenårsmål var å halvere fattigdommen. Dette målet er på en måte nådd. - Men det gjelder mennene. I følge FN er 70 prosent av den fattigste befolkningen i verden nå kvinner. Derfor er det viktig at kvinner får utdannelse, og at jenter ikke må slutte på skolen når de kommer i klassetrinn der de ikke lengre har lov, i henhold til religion, å bli undervist av mann lige lærere, eller at de ikke får avslutte utdanning hvis de som ten åringer blir gravide. Uten jobber, ender man i verste fall med at de som har utdannelse blir mere verdt når de giftes bort, sier Lindstad. For å få en bærekraftig utvikling for kvinner står også miljø- og klimaforandringene helt sentralt. Klimaendringens konsekvenser for verdens matproduksjon er en stor trussel mot kvinner og barn - 65 prosent av verdens bønder er kvinner. Det er viktig at kvinnene er i stand til å forsørge seg selv. Vi vet at når det er kvinnen som tjener pengene går 90 prosent tilbake til familien. Av mannens lønn blir mellom prosent brukt på familien, resten går til eget forbruk. Rett og mulighet til skole, utdanning og jobb vil sakte løfte kvinner og barn ut av fattigdommen, fremholder Lindstad. Kampen for kvinners rettigheter i et globalt perspektiv er både viktig og ikke minst er det interessant og lærerikt. - Mange er ikke klar over dette, da kunnskapen er for liten. Da FNs generalsekretær i juli 2012 erklærte hungersnød på Afrikas Horn hadde Dagbladet samme dag førsteside oppslaget: Slik blir du kvitt magefettet, minnes Gro Lindstad. Takket være at norske kvinneorganisasjoner er bevisste på å ha solidaritet og et sterkt globalt engasjement, så bidrar vi til at kvinner kan bli synligere som sterke aktører og ikke ofre. - Vi har alle et ansvar, påpeker daglig leder av FOKUS, Gro Lindstad. NÅR KVINNER JOBBER GÅR HELE 90 PROSENT AV INNTEKTENE TILBAKE TIL FAMILIEN. En viktig del av Sanitetskvinnenes arbeid i Etiopia er nettopp å tjene penger selv. Her veves det nydelig gardiner. 8 FREDRIKKE NR. 2 / 14

9 En unik og flytende bevegelse Studier viser at gyngebevegelser «frem og tilbake» reduserer symptomene ved demens. Personen blir roligere og mer mottagelig for impulser fra omgivelsene med mindre angst og depresjon. De myke gyngebevegelsene i hvilestolen beveger fot-, kne- og hofteledd på en behagelig og skånsom måte. ThevoChair muliggjør redusert behov for medikamenter. Sykehjemmet har tre ThevoChair. Personalet synes det er så flott at Saniteten samlet inn penger til to hvilestoler i tillegg til den ene som jeg har kjøpt til mannen min. ThevoChair er en gullgruve. Mannen min koser seg virkelig, og den har vært kjempefin for han. Noen ganger sitter han med beina på gulvet, andre ganger bruker han fotskammelen. Det er så fint at skammelen går i ett med stolen en flytende bevegelse som er unik. Noen ganger når han er veldig urolig og vandrer rundt, roer han seg ned i hvilestolen og kan sitte i flere timer. Han bruker ThevoChair hver dag. En god dag krever en god natt En madrass som gir bedre søvn til personer med demens. Bedre søvnkvalitet gir mer overskudd om dagen og bedre forutsetning for å samarbeide i de daglige aktiviteter. 2 av 3 personer får forbedret nattesøvn med ThevoVital demensmadrassen. - Pårørende (64 år) fra Hedmark tlf.nr: FREDRIKKE NR. 2 / 14 9

10 TEMA GLOBALT ANSVAR N.K.S. med seminar i New York Sanitetskvinnene var også i år representert under FNs Kvinnekommisjon blant annet som medarrangør til et eget seminar om inkludering av kvinner med funksjonsnedsettelse. TEKST: MARIANNE J. SEIP FOTO: N.K.S. - Kvinner i den tredje verden er en av gruppene vi har identifisert som trenger sanitetskvinnenes innsats i dag. Som Norges største kvinneorganisasjon, og med vår lange erfaring med betydningen av at kvinner har innflytelse i samfunnet, skulle det bare mangle at vi ikke viser internasjonal solidaritet, sier generalsekretær i N.K.S. Anne- Karin Nygård. Det er bakgrunnen for Sanitetskvinnenes engasjement for kvinner i Etiopia. Representanter for N.K.S. har, som ledd i organisasjonens internasjonale arbeid, deltatt på FNs Kvinnekommisjon de siste årene. - Årets største fokus på kvinners livsvilkår i verden, er FNs Kvinne kom misjon. Med bakgrunn i vårt inter nasjonale engasjement er det viktig for oss å være til stede her, lære av andre og også dele våre erfaringer, sier generalsekretæren. 500 millioner kvinner Sammen med Rehabilitation International (RI) og Women s Health Association of Ethiopia (WHAE) arrangerte Sanitets kvinnene et seminar under FNs Kvinnekommisjon om hvordan kvinner med funksjonsnedsettelse kan inkluderes i kvinneorganisasjoner. Det er i dag cirka 500 millioner VENUS ILAGAN (RI), BIRIKIT TEREFE (WHAE), Jan Monsbakken (RI og N.K.S.) og Anne-Karin Nygård (N.K.S.) holdt seminar under FNs Kvinnekommisjon i New York i mars. funksjonshemmede kvinner i verden. - Funksjonshemmede kvinner blir utsatt for multippel diskriminering, de har sjelden god tilgang til ressurser eller muligheten til å bestemme for seg selv, sier generalsekretær i RI Venus Ilagan. «Ikke-eksisterende» Sanitetskvinnenes etiopiske søsterorganisasjon WHAE har som mål å inkludere funksjonshemmede kvinner i sine rekker. - Kvinner med funksjonshemming skal inkluderes som aktive deltakere i våre grupper. Våre grupper består av 50 kvinner, og vårt mål er at 5-10 av dem skal ha en funksjonsnedsettelse, sier generalsekretær i WHAE, Birikit Terefe, som kan berette om en vanskelig rekrutteringsprosess. Mangelfulle offentlige registre førte til at de etiopiske kvinnene måtte finne andre metoder for å finne disse kvinnene som nærmest er ikke-eksisterende i det etiopiske samfunnet. - De bestemte seg for å gå fra dør til dør. Noen av de funksjonshemmede kvinnene de traff hadde ikke forlatt huset sitt på 30 år, sier Terefe. Organisasjonenes rolle - Det er mange grunner til at vi skal bekjempe diskriminering av kvinner generelt og kvinner med funksjonshemming spesielt. Funksjons hemmede kvinner møter mange utfordringer. Vi må bygge inkluderende samfunn for å kjempe imot dette. Kvinneorganisasjoner er nøkkelen til bedre liv for kvinner over hele verden, og deres rolle i arbeidet med inkludering av funksjonshemmede er svært viktig, sier Jan Monsbakken, spesialrådgiver i N.K.S. som i dette seminaret deltok som president i Rehabilitation International (RI). Birikit Terefe sier inkluderingen av funksjonshemmede kvinner i WHAE har fungert svært godt, og at kvinnene selv fant frem til metoden de nå bruker. Når de først identifiserte kvinnene, var selve integreringen en mindre utfordring og kan således ses som et godt eksempel på sentrale forutsetninger for inkludering er endrede holdninger og tenkesett. - Selv om vi snakker om vanskelighetene - tenk hvilken verden vi ville hatt dersom kvinner med funksjonshemming hadde hatt full tilgang til samfunnet, sier Venus Ilagan. 10 FREDRIKKE NR. 2 / 14

11 Sikrer Etiopiske kvinner bedre liv og rettigheter Da Sanitetskvinnene sa ja til å starte opp en søsterorganisasjon i Etiopia viste de også en bevissthet på å ha solidaritet og et globalt engasjement. Det betyr at N.K.S. er en sterk bidragsyter til at også kvinner i ett av verdens fattigste land får mulig heten til å innta fører setet i sitt og deres barns liv. TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: N.K.S. -Kvinnene i Etiopia er blant de kvinnene som trenger oss. Og det er i god Fredrikke-ånd at vi ser hvem som trenger Sanitetskvinnene i dag. N.K.S. har vært et virkemiddel som har vært brukt til å bidra til å utvikle det norske velferdssamfunnet. Denne kompetansen deler vi nå med etiopiske kvinner. Vi jobber langs tre akser: bygge og utvikle organisasjonen, fokus på helse og inntekts bringende arbeid. Kunnskap, kompetanse og egne penger er tre viktige faktorer som kan bidra til å løfte kvinner og barn ut av fattigdom, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. Ved å ha et globalt perspektiv i arbeidet bidrar N.K.S. til å synliggjøre Etiopiske kvinner, slik at de blir aktører i lokalmiljøet og samfunnet. Det er et sentralt mål at alle etiopiske kvinner skal kunne bli sanitetsdamer. Helt fra etableringen er det arbeidet med å bygge opp et nettverk av kvinner med ulik bakgrunn og utdanning. Alle kvinner kan Under oppbyggingen av «Etiopiske Kvinners Sanitetsforening», Womens Health association of Ethiopia (WHAE), har det hele tiden vært klart at landet trenger en uavhengig frivillig organisasjon som setter fokus på kvin ners livs vilkår med Etiopisk god kjenning. WHAE er bygget opp slik Fredrikke Qvam og våre førmødre bygget opp N.K.S. kvinnene skal gjøre det på sin måte, med N.K.S. som inspirator og veileder. - I etableringen av WHAE er det lagt vekt på langsiktighet og bærekraft fremfor å vokse seg store på kort tid. Denne strategien sikrer kvalitet og ikke kvantitet. I utvelgelse av koordinatorer er - MODELLEN WHAE ER BYGGET OPP ETTER har vakt interesse og er blitt presentert i ulike forum, blant annet i FN og African Union, sier general sekretær Anne-Karin Nygård. Bildet er tatt på sanitets møte, og her noteres det flittig ned den informasjonen som gis. lokal tilknytning til lokalsamfunnet blitt vektlagt, opplyser Nygård. Faddere Når Sanitetskvinnene for første gang startet sitt bistandsprosjekt, var det viktig at alle ledd i organisasjonen ble involvert og engasjert for å få et eierforhold til det verdi fulle arbeidet for kvinner i den tredje verden. Dette er hele organisasjonens verk. Derfor er det etablert en fadder ordning. - Å være fadder er ikke begrenset til kun å være en økonomisk bidragsyter, men handler også om Sanitetskvinnenes sosiale engasjement for å bidra med kunn skap og erfaringsutveksling kvinner i mellom. Derfor arrangeres det faddermøter i Oslo og fadderreiser til Etiopia, sier generalsekretær Nygård. Til etableringen av WHAE har N.K.S. fått Norad-midler via FOKUS. Fadderforeningene bidrar med midler som for det meste går til helsearbeidet. N.K.S. sentralt bidrar med investeringsmidler til oppstart av inntektsbringende arbeid, med penger gjennom arvede penger og utenlandsfond. FREDRIKKE NR. 2 / 14 11

12 KVINNEHELSE Nytt rekordbesøk på Kvinnehelsedagen Dette er en dag for skjemt og alvor, og dagen er en gave til alle kvinner, sa generalsekretær Anne-Karin Nygård til de bortimot 900 kvinnene som fylte salen på Kvinnehelsedagen TEKST: BEATE FRAMDAL FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN Salen som var holdt av i Oslo Kongressenter ble etter hvert for liten, men mange av de besøkende fant ut at det var fullt mulig å stå i døråpningen. Dagens program hadde kvinners helse og livsvilkår som tema, med fokus på skjønnhetstyranniet og jakten på å være perfekt. I 2014 setter vi fokus på skjønnhetstyranniet. Det er ikke slik at vi skal slutte å pynte oss. Men vi reiser spørsmålet og hva det egentlig er som skjer rundt oss i samfunnet. 70-åringer skal se ut som 40-åringer, som igjen skal se ut som om de er 20 år gamle. Alle må synes at du er pen for å være populær. Dette skjønnhetskravet er spesielt tøft 12 FREDRIKKE NR. 2 / 14

13 DET VAR FULLT HUS OG STÅPLASSER ut på gangen da generalsekretær Anne-Karin Nygård på vegne av sanitetskvinnene ønsket velkommen til Kvinnehelsedagen Vi leser om barn ned i førskolealder som har spiseforstyrrelser og som er redde for ikke å være fine nok. Slik vil vi ikke ha det, og når Sanitetskvinnene ikke vil ha det slik så gjør vi noe med det. Vi er til for andre, sa Nygård. Pen=kapital Kjønnsforsker og feminist Sanne Sarromaa holdt foredrag om kroppspress den nye folkesykdommen. Sarromaa, som er tilknyttet Høgskolen på Lillehammer, står blant annet bak et feltarbeid blant unge jenter hvor hun har kartlagt tiden de bruker på utseende. Resultatet var en kraftig vek ker. Forskningen viste at jentene i gjennomsnitt bruker mellom 30 minutter og en time på badet for å gjøre seg klare til å gå på skolen. Dette er mer tid enn det som går med til lekser. Sarromaa tok også for seg statistikk som viser en tydelig utvikling i bruk av plastisk kirurgi. For unge jenter og kvinner har utseendet blitt en kapital de bruker i jakten på jobb eller å være populære, sa Sarromaa, som minnet om at voksne må huske at de er rollemodeller for dem som vokser opp. TIL ALLE TIDER HAR MOTER og skjønnhetspress stått på dagsorden, og publikum fikk en reise i motebildet fra middelalderen og frem til nåtid. for de unge. Higen etter det perfekte kan gå så langt at det hindrer normal livsutfoldelse, og kan føre til at man blir fysisk og psykisk syk. For å bli perfekte er vi villige til å ty til kirurgiske inngrep, ikke en gang underlivet får være i fred. SOSIALE MEDIER ER EN VIKTIG ARENA, og cudios til Sanitetskvinnene for Kvinnehelsedagen ble twitret på Twitter. Sunt blir usunt Kan man leve for sunt? For noen tar fokus på trening og kosthold overhånd. Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges Idrettshøgskole, snakket om jentene som lever så sunt at det er usunt. Perfekte jenter mangler liv, fastslo professoren. I jakten på den perfekte kroppen spiser de uten å glede seg over maten. De spiser bare det som er «sunt». Det handler ikke bare om antall kalorier, men også om hva slags kalorier. Foreldre som ser at tenåringen spiser bare sunt og aldri godt gleder seg over de fornuftige valgene, egentlig bør alarmklokken ringe. FREDRIKKE NR. 2 / 14 13

14 KVINNEHELSE Dette er ortorexi, en spiseforstyrrelse som foreløpig ikke har en psykiatrisk diagnose, sa Borgen. Hun beklaget at jenter trener og bedriver fysisk aktivitet uten at de har det gøy eller synes det er moro. Professoren ved Norges Idrettshøgskole understreket at fysisk aktivitet er viktig for en god helse, og at det er viktig å bruke kroppen til noe annet enn å sitte stille. Gå tur med en god venninne, samtidig får dere skravlet litt også, lød rådet. For svina Av faren, som var skipselektriker, fikk Anita Krohn Traaseth, følgende visdomsord: Godt nok for de svina. Disse fem enkle ordene har holdt henne unna flink pike-fella, og ført til at hun sjelden er redd for å ikke være flink nok. Når jeg skal få noe gjort, legges følgende alternativer på vektskåla. På den ene siden: Gjøre det slik at jeg får hjerteinfarkt, eller på den andre siden: Gjøre det som er godt-nok-forde-svina, forklarte 42-åringen, som er administrerende direktør i den norske divisjonen av Hewlett-Packard. Hun har også bloggen, tinteguri, og har i det siste fått mye oppmerksomhet rundt boka hun har gitt ut. Tittelen på boka er farens visdomsord for livets landvei. Boken handler om moren som var manisk depressiv og som til slutt tok sitt eget liv. Det å stå i Nav-kø. Og om utradisjonelle valg, hvordan det er å være leder og om sårbarhet. Jeg har aldri vurdert om mine valg er «smarte» eller politisk korrekte, sa Anita Krohn Traaseth. 42-åringen har utviklet helt egne strategier for å stå i tøffe situasjoner. Første 17.mai som nyskilt og uten barn gikk med til å sove i Sunnmørsbunaden. Jeg skriver. Får jeg noe dritt, så er det gjødsel og gjødsel må til for at noe skal vokse, sa Krohn Traaseth, og understreket at det er viktig å se det positive i ting. 5 PÅ KVINNEHELSEDAGEN MAY KATHRIN PEDERSEN: - Innholdet i dagens program har vært super viktig. Her har Sanitetskvinnene satt fokus på ting som er tidsaktuelle, som skjønnhetstyranniet som jenter og unge kvinner utsettes for. Professor Jorun Sundgot Borgens foredrag var også viktig. Trist å høre at fokuset på kropp gjør at man ikke trener for å være i aktivitet eller ha det gøy, og at det fratas oss gleden over et godt måltid. Jeg vil også fremheve at det er flott å komme på en slik dag og slippe kommersielt kjøpepress. VIBEKE LIANE: -Denne dagen har vært en godte pose av selvløfting, som har gitt god nær ing til sjela. ANNE-KIRSTI JOHNSEN: -Det har vært en veldig bra dag. VESLA MATHISEN: -Kjempefin dag. Jeg var også på Kvinnehelsdagen i 2012 og i fjor, så dette er tredje året jeg er her. ADMINISTRERENDE DIREKTØR i Hewlett- Packard Norge har ikke gått i flink-pike-fella. Hun leste fra boken sin: Godt nok for de svina. LINDA AGUIAR BORCH: -Veldig interes sant å være her å høre foredrags holdere som tar opp tidsaktuelle temaer. Dette er en dag som er viktig for mange. 14 FREDRIKKE NR. 2 / 14

15 FYLKESFOKUS - VI KOMMER OGSÅ FRA SAMME SANITETSFORENING, så vi har fulgt hverandre i mange år, smiler Britt og Marit. Kløveren trakk tidlig nordover Nordland er «naboen» til Fredrikke Marie Qvams hjemfylke. Kløveren blåste raskt nordover da N.K.S. ble stiftet i Kristiania i februar I november samme år ble det stiftet sanitetsforening i Bodø, etter en direkte henvendelse fra Fru Qvam. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Det ble en trang fødsel for sanitets foreningen, og det endte med et forslag til en lovendring i Norske Kvinners Sanitets - forening. De inngripende forandr ingene som ble foreslått gikk blant annet ut på at Norske Kvinners Sanitets forenings Landsorganisasjon skulle inndeles i syv kretser i de davær ende amt (fylker). Videre ble det foreslått at det burde dannes kretser der kretsformennene var tilsluttet Hovedstyret. På generalforsamlingen året etter ble lovendringen tatt til følge. Derfor regnes 25. april 1911 som N.K.S. Nordland sin stiftelsesdato. I dag ligger fortsatt fylkes kontoret i Bodø, og holder hus i FREDRIKKE NR. 2 / 14 15

16 FYLKESFOKUS OGSÅ VED KLØVERÅSEN har sanitetskvinnene, sammen med andre gode krefter, fått laget en sansehage. Den er i bruk hele året, sier Britt og Marit. Her kan det kokes kaffe på bålpanna, eller om man heller vil grille pølser, så gjør man det. vakre omgivelser med samme adresse som N.K.S. Kløveråsen. - Egentlig har vi fylkeskontoret som en del av et rekkehus et par hundre meter lenger ned i veien. Men en over svømmelse for ett år siden gjør at vi nå holder hus i de gamle sykepleierkontorene i under etasjen til Kløveråsen, forklarer fylkes leder Britt Gabrielsen. Som fylkesleder og representant for eier sitter hun i styret i Kløveråsen. N.K.S. Nordland har en fast ansatt fylkessekretær i 50 prosent stilling til å betjene kontoret. Det er ingen ringere en tidligere fylkesleder Marit Åsbakk, som har lang fartstid i stolen. Første gang hun var ansatt på kontoret var i Norges lengste - Vi er et stort fylke, og har lange tradisjoner for å ha et menneske ansatt for å avhjelpe fylkesleders mange oppgaver, opplyser Gabrielsen. Fra grensen til Nord-Trøndelag, strek ker Nordland fylke seg helt opp til Troms. En strekning på 500 kilometer. Mellom Bindal i syd og Andenes nord i fylket er det 800 kilometer. Det gjør at Britt Gabrielsen har landets mest langstrukne fylke som sitt virke. - For oss er det ikke bare å sammenkalle til møter der vi alle treffes. Her må alt planlegges, sier Gabrielsen. Beredskap N.K.S. Nordland teller 70 foreninger, 2095 medlemmer og 18 bedrifts medlemmer. - Vi er et fylke med stolte tradisjoner som sanitetskvinner. Det drives et godt arbeid i lokalmiljøene, sier hun og viser til skolefrokoster, rusfrie arrangement og leksehjelp for barn og unge. - Sanitetskvinnene er her, som ellers i landet, opptatt av de eldre, sier Gabrielsen. Og en av sakene som står høyt på dags orden i Nordland er omsorgs beredskaps arbeid. Fylket har syv grupper. Fem av disse har avtale med sin kommune. - Grunnen til at jeg selv ble medlem av Sanitetskvinnene var nettopp interessen for beredskapsarbeid og at de var med i Kvinnenes Frivillige Beredskap. Jeg fikk høre om N.K.S. i Rebecca-logen. En kveld var det foredrag om sanitetskvinnene, opplyser Gabrielsen. Beredskap var grunnen til at N.K.S. ble stiftet, derav har også organisasjonen fått sitt navn. Mosjøen og omegns sanitetsforening, en av Nordlands mange sanitetsforeninger, ble stiftet for å møte behovene i forbindelse med 1. verdens krig. I forening ens jubileums år 25 år etter var det igjen krig. De første oppgavene Mosjøen og omegns sanitets forening hadde var å skaffe kom plett utstyr til 10 felt lasarettsenger, som ble opp be vart i hærens lager. 34 madras ser til brigader sjefen i Harstad. Vinter utstyr til regimentsoldatene. Utstyr til Vefsen Sykehus og kjoler og forklær til syke pleierne. I 1917 ble det også sydd utstyr til kommunens epidemilasarett. - ET LANGSTRAKT FYLKE er en utfordring med tanke på felles møter, sier Britt Gabrielsen. Her sammen med tidligere fylkesleder, og nå ansatt fylkes sekretær, Marit Åsbakk. Verving Det er flere veier som fører unge kvinner inn i en sanitetsforening, hvert fall i fredstid. - Små barn og barnehageplass gjorde at jeg ble sanitetskvinne på 70-tallet, sier Åsbakk. I likhet med andre fylkesstyrer er både Gabrielsen og Åsbakk opptatt av verving. - Vi tilhører begge to Innstranda sanitets forening. Her har vi lyktes å få inn flere yngre damer. Det har vi gjort ved å invitere til ost og litt i glasset. Vi har valgt å satse på motivasjon og informasjon, og ikke presse på for mye, sier Gabrielsen. Åsbakk og Gabrielsen husker at de ble godt mottatt da de tok sine første steg som yngre sanitetskvinner. - Vi hadde ikke vært sanitetskvinner lenge før vi ble betrodd verv innen både forening og fylket, minnes de to. Hektiske dager til tross kunne de ikke ha tenkt seg et liv uten saniteten. 16 FREDRIKKE NR. 2 / 14

17 Livet handler om å leve - også når du får demens N.K.S. Kløveråsen ligger idyllisk til i landlige omgivelser med kort avstand til Bodø sentrum. Sanitetskvinnene har alltid vært opptatt av helheten når de har tenkt helse og helbred. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Derfor har beliggenhet med utsikt og fasiliteter som innbyr til trivsel, vært en viktig del av planene når institusjoner er blitt bygget. Kløveråsen utrednings- og kompetanse senter for demens i Nordland er et godt bevis på dette. Venterommet til poliklinikken er hjemme koselig innredet, interiøret er en blanding av antikke gjenstander og nyere pynteting, og fremstår som ei vanlig stue. Både for personer med demens og de pårørende må dette føles betryggende. Å bli dement er det samme som å få en uhelbredelig diagnose. Det kan være belast ende å leve med, både for den som rammes og for de pårørende. Da er det godt at det er mulig å få hjelp til å takle hverdagen og dermed øke livskvaliteten. Demens diagnose - Kort sagt så er demens en sykdom der hjernecellene ødelegges av kroppen selv, forklarer Hilde Risvoll, spesialist i nevrologi ved Kløveråsen. Det anslås at personer her til NÅR NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSEN i fjor skulle dele ut demensprisen i Nordland fylke var det ikke tvil om hvem som var vinneren N.K.S. Kløveråsen. Fra venstre: Bodil Olsen, Hilde Risvoll og Liv Herder. lands lever med demens. Sykdommen kan ramme personer av begge kjønn helt ned i 50-årene, noen ganger også enda yngre personer. - Når det gjelder hvor mange mennesker i Norge, som har demens, så vet vi ikke det helt nøyaktig. Her er det også mørketall, da det er folk som av FREDRIKKE NR. 2 / 14 17

18 FYLKESFOKUS VENTEROMMET PÅ POLIKLINIKKEN er innredet med hjemmekoselig interiør. Fra venstre: Hilde Solvoll, Liv Herder og Bodil Olsen flere årsaker ikke har fått en diagnose ennå, sier Risvoll. - Den vanligste formen for demens er Alzheimer s demens. Det er mellom 70 til 80 prosent, som har dette. Videre har man Vaskulær demens, som er relatert til hjerneslag. Andre typer demens er Parkinson - relatert demens / Lewy legeme demens, Frontallaps demens og Alkoholrelatert demens, forklarer Risvoll. På folkemunne brukes ordet senil om eldre som begynner å glemme, men dette er ingen spesifikk diagnose. - Ordet senil betyr eldre, poengterer Risvoll. De fleste som kalles senile, har nok en Alzheimer s demens. Symptomer De første symptomene på demens blir ofte bortforklart av personen selv, og av pårørende, som at man surrer litt. Alle kan jo surre litt inn i mellom. - Tidlige symptomer på demens er nedsatt nærhukommelse og passivitet. Man slutter å være aktiv og trekker seg tilbake fra det sosiale liv. Å kutte ut hobbyer, for eksempel strikking, er vanlig, kanskje fordi man ikke lenger husker hvordan man gjør det. Å lete etter ord, og ikke lenger gå bort på besøk fordi man synes at samtaler går for fort, er også veldig vanlige tegn. Både ektefeller, andre pårørende og pasienten selv finner unnskyldninger og forklaringer på endringene som skjer, sier Risvoll. Utredning Kløveråsen er et spesialisthelsetjenestetilbud. Hit kommer pasientene til undersøkelse etter å ha blitt henvist fra fastlege eller tilsynslege. - Hos oss får pasienten en full nevro psykologisk evaluering. Dette er en omfattende hukommelses test for å kart legge grad av hukommelsessvikt og hvilken type hukommelsessvikt hun/han har. Dette for å kvalitetssikre korrekt behandling og oppfølging. Man må også være oppmerksom på at man ved enkelte former for demens (særlig Lewy legeme demens) er spesielt sensitiv for ulike medisiner, sier Risvoll. Hun påpeker også at hvis pasienten er deprimert, bør depresjonen behandles før man kan fastslå hvilken demenstype pasienten har eller om pasienten virket glemsom bare fordi han var deprimert. Derfor kan vi tilby undersøkelse av pasienten både av nevrolog og av psykiater. En del av utredningen er også å kartlegge pasientens funksjonsnivå, blant annet med tanke på hjelpemidler og andre hjelpebehov. - Mange personer med demens kan fungere godt i dagliglivet. Vi har sågar et par pasienter som fortsatt er ute i arbeidslivet takket være tilrettelegging fra Nav, sier Risvoll. Mestring, muligheter og støtte Det skal også handle om å leve livet når du har demens. Derfor arrangerer Kløveråsen «Møteplass for mestring» i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge, en ansatt fra Tromsø kommune, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Aldring og Helse og frivillige. - «Møteplass for mestring» er et kurstilbud for mennesker som får demensdiagnose før de har fylt 65 år og deres pårørende. Dette er et kurs med fokus på mestring. Kurset består av undervisning, samtale grupper, sosiale aktiviteter og gode møter, sier spesialergoterapeut, Bodil Olsen. Her møter man andre i samme situasjon, man kan lære mer om sykdom men, mestringsstrategier og de ulike tilbudene som finnes. - Ikke minst får man delt erfar inger om hvordan det er å leve med syk dom men. Dette skjer i trygge om givelser, noe som er viktig, da det også handler om åpenhet. Vi har gruppe samtaler og individuelle samtaler for både pasienter og pårørende. Disse samlingene er også givende og lærerike for oss fagfolk, sier Bodil Olsen. - Det er stort aktivitetsnivå på samling ene, fra morgenen til sen kveld. Neste «Møteplass for mestring» skjer på Som mar øy hotell helgen september. Fjorårets samling ble arrangert ved Salt straumen hotell, da også med en oppfølings samling etter seks måneder. - Jeg vil understreke at «Møteplass for mestring» ikke hadde vært mulig å gjennomføre hadde det ikke vært for sjenerøs støtte fra sanitetsforeningene i Bodø, Tromsø, Svolvær, Mo og Fauske, sier Olsen. I tillegg vil vi benytte anledningen til å takke lag og foreninger i N.K.S. Nordland for tilskudd til sansehagen ved Kløveråsen. Har fått pris Når Nasjonalforeningen for folkehelsen i fjor skulle dele ut demensprisen i Nordland fylke var det ikke tvil om hvem som var vinneren. Demensprisen er en honnør for en innsats utenom det vanlige, i følge prisutdeler. - Den er vi stolte av, sier direktør Liv Herder ved NKS Kløveråsen as. Hun er sjefen for de 33 ansatte, som gjennom sitt arbeid, bidrar til at demens blir lettere å leve med. Av disse er det en spesialist i psykiatri, en spesialist i nevro logi, psykolog spesialist, spesialergoterapeut, spesialsykepleiere og spesial hjelpepleiere. 18 FREDRIKKE NR. 2 / 14

19 Institusjonen består av en alderspsykiatrisk poliklinikk/hukommelses poliklinikk, en utredningsavdeling og en kompetanseavdeling/undervisningsavdeling. Denne avdelingen tilbyr kurs og veiledning innen demensomsorg. Foruten å bistå kommunene skal også Kløveråsen tilby tjenester som er tilpasset spesielle behov og ønsker. Hun legger til at institusjonens fagfolk også er ute og holder foredrag på folkemøter, og gir undervisning i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. - I fjor behandlet vi flere pasienter enn noen gang tidligere. Dette på grunn av 25 prosent økning i søkermassen, opplyser direktør Liv Herder. Kløveråsen finansieres gjennom driftsavtale med Helse Nord RHF. Kløver åsen har også en rådgivningstelefon for demens. Ved å ringe vil du møte helsepersonell med lang erfaring innen demensarbeid. Telefonen betjenes mandag, onsdag og fredag i tidsrommet fra kl Denne besvares av personalet på poliklinisk avdeling. Den som ringer kan være anonym, og vi har taushetsplikt. Telefonsamtalene blir heller ikke journalført, sier Herder. Alternativ medisin Som alle andre som får en uhelbredelig diagnose, setter også personer med demens sitt håp til alternativ medisin. Annonser i ukeblader og offen sive telefon - selgere informerer om natur preparater, som skal ha god effekt på hukommelsen. Naturpreparater er ofte lite undersøkt, særlig ikke virkningen av dem ved samtidig bruk av legemidler forskrevet av lege. Bruken av alternativ medisin blant pasienter med demens er lite beskrevet. Dette har fått Hilde Risvoll s akademiske nysgjerrighet til å lete etter svarene. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at disse produktene virker mot hukom melses svikt, mener Risvoll. I to år har hun kartlagt bruken av alter nativ medisin hos pasientene på Hukom melses poliklinikken, i alt 151 pasienter er spurt. Resultatene hit til er så interessante at hun presenterte funnene på en internasjonal fagkonferanse i Istanbul i mai Fant gule lapper over alt Det startet med masse gule huskelapper med navn og telefonnummer til kolleger på innsiden av skapdørene. Da kniver og gafler ble lagt på nattbordet og i skap, så forsto vi at noe var galt, sier Gjermund Molund (68). Kona var 56 år da turen gikk til syke huset i Nordland for å finne ut hvorfor hun hadde flere huskelapper med det samme navnet og telefonnummer ligg ende rundt omkring i huset, og hvorfor hun ikke lenger visste hvor kniver og gafler skulle legges. - Hun ble grundig undersøkt, men legene fant ikke noe svar på hva som kunne være galt. En teori som ble nevnt var en trafikkulykke noen år tidligere der hun ble påført en nakkeslengskade, sier Molund. Ble deprimert Først når ekteparet kom i kontakt med N.K.S. Kløveråsen fikk de svar. - Diagnosen var Alzheimer. Beskjeden kom på et tidlig stadium i sykdommen. Hun forsto godt hva det innebar, og gikk inn i en depresjon som varte i to-tre måneder, sier Molund. I denne perioden og i ettertid har ekteparet hatt god nytte av å bruke Kløver åsen, både faglig og på det mellommenneskelige. - Bodil Olsen og Hilde Risvoll, har vært helt fenomenale. Er det noe jeg trenger svar på, eller trenger å snakke N.K.S. Kløveråsen as LURER DU PÅ NOE OM DEMENS? RING RÅDGIVNINGSTELEFONEN. VI HJELPER DEG. RING: Vi skal gjøre hverdagen bedre GJERMUND MOLUND roser fagfolkene på Kløveråsen. om er det bare å ringe. Vi har også hatt stor nytte av å være med på «Møteplass for mestring». Der møter en andre i samme situasjon og får utvekslet erfaringer. Også er det sosialt, sier Molund. Proff pårørende Molund har valgt å bli en profesjonell pårørende, det vil si at han bruker sin erfar ing med å ha en kone med demens til å være foredragsholder på kurs for pårørende. - Jeg har også sagt meg villig til å bidra når det startes pårørendeskole i kommunen, sier Molund. På den første testen lød poengsummen 26 av 30 poeng. Bare fire år etter havner testresultatet ned på tallet fire. Til tross for medisiner har forverringen gått raskt. - Vi har vært ektefeller i 15 år. Før det var vi samboere i 12 år, og vi skal holde i lag hun trenger nå hjelp til alt. FREDRIKKE NR. 2 / 14 19

20 INTERVJUET SOLVEIG HORNE SOLVEIG HORNE FØDT: 12. JANUAR 1969 SIVILSTATUS: SKILT BAKGRUNN: FERSKVARELEDER SAMVIRKE AKTUELL: BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSMINISTER Kvinner kan velge, men valg koster

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kjære faddere og støttespillere

Kjære faddere og støttespillere Kjære faddere og støttespillere Nå står påsken for tur her hjemme og mange av oss ser frem til å markere høytiden. I Norge har vi tradisjon for å dra på påskefjellet sammen med familie og venner. På denne

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens

Identitetsstøttende omsorg for personer med demens Identitetsstøttende omsorg for personer med demens - med fokus på livstemaer Signe Tretteteig Konferanse Langesund 25.04.09 Å leve til vi dør Hvem er vi? Har vi den samme identiteten gjennom livet? Kan

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer