Trivsel og helse. tiltakshefte 2. Risikovurdering. Kartlegging. Handlingsplaner. Møter. Kvalitetsforbedring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trivsel og helse. tiltakshefte 2. Risikovurdering. Kartlegging. Handlingsplaner. Møter. Kvalitetsforbedring"

Transkript

1 Trivsel og helse Risikovurdering Kartlegging Handlingsplaner Møter Kvalitetsforbedring tiltakshefte 2

2 år med fokus på helse, miljø og sikkerhet 1991 TL forberedte implementering av Internkontrollforskriften i bransjen. LO og NHO startet et tre-årig samarbeid, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Sykefravær TL utarbeidet en egen Internkontrollveileder for medlemsbedriftene. Veilederen ble gjennomgått på en rekke seminarer. Prosjektet "Kvalitet i transportbransjen" IK som en del av kvalitetssystemet - startet TL ansatte HMS-rådgiver. Evaluering av det nasjonale sykefraværsprosjektet i LO/NHO-området fant at tiltak rettet mot organisatoriske forhold i bedriftene var mest effektive for å redusere sykefravær TL utarbeidet "Vinnerlaget" et bidrag til medlemsbedriftenes interne motivasjonsarbeid i forbindelse med kvalitetsutvikling, inkludert internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. Temabilag til Transportforum - "Kvalitet i transport" TL utarbeidet "Veiledningsprogram innen internkontroll og kvalitetsutvikling" oppfølgingsprosjekt i bedriftene. Temabilag til Transportforum "Miljødiagnose". Stressbelastning hos bussjåfører studeres SINTEF forsket på bransjen Temabilag til Transportforum "Det gode arbeidsmiljø". Temabilag til Transportforum "Sikker yrkestransport" SINTEF-rapporten "Bedriftsutvikling reduksjon av stress og fravær. Busselskaper" kom ut. Det ble arrangert 5 regionale konferanser under mottoet "Sjåføren i fokus" Artikkelsamling om stress og sykefravær blant bussjåfører gis ut. Tiltakshefte for busselskaper "Mindre stress og sykefravær mer effektiv produksjon" gis ut. Prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" startet opp. Prosjektet "Kvalitetsforbedringsgrupper som tiltaksstrategi for bedriftsutvikling" startet. Prosjektet "Såføren i fokus" startet - SINTEF forsket på sjåfører, stress og sikkerhet Innsats i 4 pilotbedrifter i prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene" Produksjon av 5 temaoppslag i Transportforum i serien "Trivsel og helse". Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis" "Trivsel og helse i busselskapene" innsatsen i pilotbedriftene fortsetter. "Trivsel og helse tiltakshefte 1" og "Trivsel og helse tiltakshefte 2" gis ut. Oppstart av et bransjerettet arbeidmiljøprosjekt i samarbeid med 6 andre bransjeorganisasjoner. Deltakelse i NHO-prosjektet "Sykefraværsarbeid i praksis". 2

3 Det er menneskene i bedriften som teller! Hvordan få til engasjement og medvirkning fra medarbeiderne? Innhold Direktørens fritime: Glem skruene det er kjøtt og blod som teller Side 4 Risikovurderinger etterpåklokskap på forhånd Side 6 Reduser risiko riktig! Side 8 Foto: Knut Fjeldstad/Samfoto De ansatte er bedriftens største ressurs er sagt så ofte at det er blitt en floskel, nå er det på tide å få innhold og mening i disse begrepene. Det gjøres gjennom praksis og konkrete handlinger. Dette heftet åpner med to friske direktører som sier at bedriftene i transportbransjen lenge har forsømt seg med å utvikle lederkompetanse som tar fatt i "det hele mennesket". Odd Aksland og Bjørn Ove Børnes representerer to av fire pilotbedrifter som deltar i prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene". For å få til medvirkende og engasjerte medarbeidere er det behov for arenaer for god kommunikasjon det er viktig å ta vare på de gode møteplassene. Gode og dårlige møter beskrives inngående av Andreas Hompland. Heftet gir deg også et forslag til dagsorden og referat fra et sjåførmøte. Kvalitetsforbedringsgrupper er et egnet forum for problemløsning og det skaper engasjement blant medarbeidere, men det er også viktig å være realistisk når arbeidet i slike grupper planlegges. I en bransje, hvor uhell og skader er meget kostnadskrevende, samtidig som konsekvensen av en ulykke kan være dramatisk, er det viktig å benytte risikovurdering for å få oversikt over hva som er farlig i bedriften. I tillegg er det viktig å kartlegge arbeidsmiljøet. For å gjøre forbedringer må utgangspunktet beskrives før løsning og tiltak kan skisseres. Når forbedringsområder og løsningsforslag er foreslått, utarbeides det en handlingsplan. Bruk dette heftet i interne kurs, seminarer og møter i bedriften hvor arbeidsmiljøkartlegginger, risikovurderinger og tiltak settes på dagsorden. Har du spørsmål, ta kontakt med TLs HMS-rådgiver, Borgny Helnes, tlf , e-post: Lykke til med det videre arbeidet! Ønske om forbedring start med en kartlegging av arbeidsplassen! Side 12 Følg opp forbedringsarbeidet bruk en handlingsplan! Side 14 Møter som kommunikasjon eller kommando Side 16 Referat fra rutemøte nr. 4 i sjåførgruppe 2, Rutebilen as Side 19 God informasjonsflyt gir bedre helse: Uten møteplasser stopper transportselskapene Side 20 "Brannslukking" bedre enn å forebygge og forbedre? Side 22 KF-grupper: Sjelden sett folk så gira Side 24 Forsidebildet Leif Rødbotten er 58 år og har kjørt buss i 34 år. Han har sitt virke i Gaia Trafikk. Leif kjører mykt, han stresser ikke og frakter folk trygt fram gjennom Bergens gater. Han trives på jobben og sprer smil og latter rundt seg på sin ferd gjennom byen. 3

4 Direktørens fritime: Glem det er kjøtt og blod so Tekst: Knut Oscar Gilje, S&J Informasjon as En god leder er forutsigbar, bygger sine relasjoner på tillit og har fokus på det å lede mennesker. Dette mener direktørene Odd Aksland (SOT) og Bjørn Ove Børnes (HSD Buss) i en avslappet samtale satt i scene av TL i forbindelse med prosjektet "Trivsel og helse i busselskapene". Foto: Borgny Helnes Vi i bransjen kan mye om teknikk og bussdrift, men i alt for mange tilfeller ser vi at kompetansen svikter når det gjelder hvordan vi skal lede mennesker, sier Børnes. Direktøren for HSD Buss mener det er behov for et skifte i ledelsens fokus. Dette får han full støtte for av Odd Aksland, direktøren for SOT Trafikk. Han har kommet til Bergen for å dele sine erfaringer med oss og sin kollega. Vi har sett hvor viktig dette er, og jobber nå for å bedre tilliten mellom sjåfører og ledelse, etter en periode hvor det ble lovet mer enn ledelsen greide å gjennomføre i praksis. Synlig lederskap Begge direktørene er enige om at det er viktig at de som øverste ledere skjærer igjennom og tar avgjørelser basert på det helhetssynet bare de må ha. Har vi en kultur som gjør at slike avgjørelser blir akseptert, spillereglene er kjent og godkjent, da har vi et godt grunnlag for et levedyktig arbeidsmiljø, sier de to. Vi kunne sikkert bli enda bedre til å skjære igjennom for å hindre unødig frustrasjon over at ting går seint, mener Aksland og får støtte fra Børnes: - Vi Synlighet er viktig for en toppleder, både i hverdagen og i mer dramatiske situasjoner. Adm. dir. Odd Aksland i SOT Trafikk. som ledere må ha en forutsigbar adferd, både når det går bra og mindre bra for selskapet. Det er en utfordring. Ja, det å være en synlig leder, både i det daglige og i mer dramatiske situasjoner, ser jeg på som svært viktig, understreker Aksland. Kulturbygging Signalene fra en toppleder, i all hans adferd, må ha en samlende rød tråd, slik at alle medarbeidere kan bli trygg på hva som kommer fra ledelsen. På den måten kan vi bygge opp ønsket bedriftskultur stein for stein. Denne erfaringen er spesielt god å ha med seg når vi lever i en tid preget av endringer gjennom oppkjøp og fusjoner, mener Børnes. Fokus på mennesker Vi har veldig mange dyktige fagpersoner i bedriftene når det gjelder kjøretøy, skiftplaner og ruter. Når det gjelder kompetanse som berører det helhetlige menneske har nok lederopplæringen Vi har for lite kunnskap om, og for lite trygghet på, å håndtere enkeltindividet. Adm. dir. Bjørn Ove Børnes i HSD Buss. sviktet, poengterer Børnes. Aksland understreker at bransjen har en skikkelig utfordring når det gjelder å utvikle alle ledere på dette området. Næringen har ikke brukt nok ressurser på det å utvikle egen kompetanse innen det å håndtere de ansatte som hele mennesker. Vi har nok heller ikke vært flinke nok til å benytte de ressursene vi allerede har tilgjengelige. Bedriftshelsetjenestene kunne vært brukt i mange flere anledninger, sier Aksland. De kan hjelpe oss med å se på disse utfordringene fra en helt annen vinkel enn både vi i ledelsen og de tillitsvalgte kan. Vi må ta inn over oss livet utenfor arbeidsplassen også. Det henger nøye sammen med hvordan den enkelte fungerer på jobb, mener Børnes og legger til: - Det tar tid og krefter å komme "inn i sjela" på folk, men dette er av og til nødvendig for å kunne løse problemer som ligger bak uregelmessigheter som oppstår på jobben. 4

5 skruene m teller Foto: Borgny Helnes Adm. dir. Odd Aksland i SOT Trafikk og adm. dir. Bjørn Ove Børnes i HSD Buss diskuterer lederutfordringer i bransjen. Kommunikasjon en utfordring Begge direktørene ser store utfordringer når det gjelder hva og hvordan de skal kommunisere best mulig. Særlig i forbindelse med nye eierstrukturer og store endringer, som f.eks. fusjoner, er det stort behov for informasjon både til og fra medarbeiderne i bedriftene. Direktørene savner av og til grunnlag for egne beslutninger og hva som kan og bør formidles. Tillitsvalgte Også de tillitsvalgte blir satt på nye utfordringer. De føler de nye kravene på pulsen og ser problemstillingene, men det har kommet fort på dem også. Begge understreker det gode samarbeidet med de tillitsvalgte, og de poengterer hvor viktig det er at alle parter følger spillereglene som innebærer at alle må gi litt og ta litt. Det kan ikke være sånn at en part står som vinner hele tiden. Verneombudene Sterke fagforeninger kan i noen tilfelle bidra til at rollefordelingen mellom verneombud og tillitsvalgte i det daglige arbeidet med å følge opp medarbeidernes henvendelser blir utydelig, påpeker de begge. De ønsker en klarere ansvarsdeling, hvor verneombudene tar større ansvar for å følge opp saker innen helse, miljø og sikkerhet. En sjelden anledning Begge direktørene er glad for denne anledningen til å utveksle erfaringer i en slik avslappet atmosfære. Tidspresset gir lite rom for gode samtaler og erfaringsutveksling med kolleger i andre bedrifter. Nå som næringen preges av stadig færre, men større enheter, blir behovet for slike møteplasser større, mener Aksland og får støtte fra Børnes: - Vi trenger arenaer for diskusjoner og relasjonsbygging mellom toppledere i bransjen. Samtidig er det viktig å ha et miljø utenfor næringen. Særlig for ledelsesfaget er det meste likt uansett hvilken næring en er i. 5

6 Hvorfor vurdere risiko? For å få oversikt over hva som er farlig: Risikovurdering er en måte å få oversikt over hva som er farlig i en bedrift, og vurdere hvilke sikkerhetstiltak som er mest effektive. For å oppfylle lovkrav: Arbeidsmiljølovens 14 pålegger arbeidsgiver plikt til å undersøke og vurdere arbeidsmiljøet i forbindelse med endringer i teknologi og organisasjon, samt løpende kartlegging av arbeidsmiljøet. Avbrudd er kostbart: Ulykker fører ofte til stans og avbrudd, og det er kostbart. Forsikring dekker ikke alt! Mange bedrifter har gått konkurs etter større ulykker. Forsikringen kan dekke det direkte tapet, men kundene kan ha gått over til konkurrentene mens driften var nede. For å effektivisere: Mange bedrifter bruker store ressurser på tiltak som har liten effekt på den totale risikoen. Med en risikovurdering finner man ut hvor det er mest effektivt å sette inn innsats. 6 Foto: Borgny Helnes Trivsel og Helse Risikovu -etterpåkloksk Tekst: Ingerid Elise Østby Mange bedrifter opplever stadig ulykker og avbrudd selv om de bruker store ressurser på sikkerhets- og forbedringstiltak. Dette skyldes ofte at de satser på feil tiltak. En systematisk risikovurdering er et solid grunnlag for å satse på de tiltakene som effektivt reduserer risikoen både for liv, helse, miljø og økonomiske verdier. Sannsynlighet og konsekvens Hva er den aller viktigste faren ved busskjøring? Er det faren for å få belastningsskader etter et langt yrkesliv med feil sittestilling, eller er det faren for å bli drept i en kollisjon? Hvis vi vil gjøre noe med den samlede risikoen i en bedrift, må vi få oversikt over hva som er farlig. De få, store ulykkene er ikke nødvendigvis viktigere enn mange mindre skader. Risiko er et uttrykk for mulige tap som man kan bli utsatt for i fremtiden, men som man ikke vet om vil inntreffe eller ikke. Tapene kan være av ulike slag; enten det er tap på liv og helse, skade på miljø eller tap av økonomiske verdier. Risiko beregnes vanligvis som tapet som kan oppstå (konsekvensen) multiplisert med sannsynligheten for at dette tapet skal inntreffe. Når vi sier at en hendelse er «farlig», er det fordi den har store konsekvenser eller høy sannsynlighet for at skade skal skje. For å si noe om hvilke hendelser som er farligst, må vi vurdere begge sidene av risikobegrepet. En risikovurdering vil derfor både inneholde en kartlegging av mulige farlige hendelser, en vurdering av potensialet for tap av liv eller helse for hver hendelse (konsekvens) og en oversikt over hvor ofte hendelsene kan skje (sannsynlighet). Etterpåklokskap på forhånd Ulykkesstatistikk kan lære en bedrift mye om hvilke farer som er viktige, men det er Denne artikkelen er tidligere publisert i fagbladet Transportforum.

7 deringer ap på forhånd en ubehagelig og dyr måte å lære på. Når en ulykke først har skjedd, er bedriften allerede påført tap i form av menneskelige lidelser, avbrudd i produksjon og tapt anseelse i markedet. Etter å ha gransket årsakene til en ulykke, oppdager mange at det er utrolig at ulykken ikke har skjedd før. - Alt lå jo til rette for at det skulle gå galt! I ettertid er dette lett å oppdage, men etterpåklokskap er ikke noen garanti for å unngå ulykker i fremtiden. Det trengs en systematikk for å klare å få med alle faktorene som kan bidra til ulykker. Å gjennomføre en risikovurdering handler om å være systematisk etterpåklok på forhånd slik at man kan gjennomføre tiltak for å hindre ulykker. Risikovurdering er en fellesbetegnelse på flere metoder for å kartlegge og vurdere risiko. Hvilken metode man velger, kommer an på hva man skal analysere. Grovanalysen gir en oversikt over de viktigste farene. Slik oversikt er nødvendig når man skal prioritere hvor man skal bruke ressurser videre. Man kan si at man med grovanalysen tegner det kartet man skal jobbe videre med for å komme til det målet man har satt seg. I tillegg finnes flere former for tekniske risikoanalyser. Disse metodene kan for eksempel brukes til å kartlegge påliteligheten til en motor og vurdere behov for vedlikeholdsoppfølging. I transportbedriftene er det derfor viktig at bedriftene har tilgang på kompetanse til å foreta slike risikovurderinger. Omorganisering og ny teknologi Hyppige endringer i teknologi eller omorganisering gjør at risikobildet i en bedrift stadig endres. Dersom en bedrift skjærer ned på antall ansatte eller begynner å bruke ny teknologi, vil dette føre til endring i risiko. Ulykkesstatistikken hjelper oss ikke til å planlegge for fremtiden. Å planlegge sikkerhetstiltak bare ved å se på ulykkesstatistikken, blir som styre en bil ved bare å se i speilene. Det er viktig å være i forkant, slik at man unngår ulykkene - da blir også ulykkesstatistikken lysere. Små feil kan gi store ulykker Både tekniske systemer og bedrifter består av mange enheter som er avhengig av hverandre for å fungere. Derfor kan konsekvensene fort bli store hvis mange små feil inntreffer samtidig. Det kan være vanskelig å forutse slike følgefeil på forhånd. Det er ofte forskjellige mennesker som har oversikt over hver sin del av systemet. Det trengs derfor både systematikk og erfaring for å få oversikt. I risikovurderinger brukes ofte arbeidsgrupper som et forum for å få frem slik erfaring. Hvis personer med forskjellig kunnskap og erfaringer setter seg sammen, kan man enkelt få oversikt over hvordan de ulike delene henger sammen. Gruppen bør bestå av representanter for ledelse, arbeidstakere, planleggere og operatører. Vurderer man risikoforhold ved en buss, bør man ha med sjåfør, mekaniker og representant fra bussleverandøren. En erfaren risikoanalytiker leder arbeidet og sørger for at gruppen dekker hele systemet. Oppfølging viktig Arbeidet med risikovurderingen har ofte en egenverdi fordi det bidrar til at risikovurderingen må følges opp med handling. Det er nyttig å sette opp handlingsplaner med oversikt over hvilke tiltak som er prioritert, ressursbehov, tidsfrister og hvem som har ansvar for de enkelte oppgavene. Oppfølgingen av risikovurderingen bør inngå i bedriftens vanlige systemer for internkontroll eller kvalitetsforbedring (se artikkel om kvalitetsforbedringsgrupper i Transportforum nr. 12/1999). Kilder: NSO/Industrivernet: «Risikoanalyse» Arbeidsmiljøforlaget: «ROS-metoden» Rausand, Tapir forlag: «Risikoanalyse» Siv. Ing. Ingerid Elise Østbye er sikkerhetsingeniør i Safetec Nordic AS. Tegning: Marit Grøttheim Hvordan vurdere risiko? Kartlegge farlige hendelser: Kartleggingen kan gjennomføres som en idédugnad der man systematisk går igjennom det som skal vurderes. Det er viktig å få frem så mange hendelser som mulig. Vurdere sannsynlighet og konsekvens for kartlagte hendelser: Både kartleggingen og vurderingene av sannsynlighet og konsekvens bør gjøres av en gruppe med bredt sammensatt erfaring. Sortere hendelser hvilke hendelser har høyere risiko enn det vi kan leve med: Behovet for sikkerhetstiltak må balanseres mot det som er økonomisk og praktisk gjennomførbart. I bedriften må man derfor bli enige om hvilken risiko man kan akseptere. Finne tiltak for å redusere risiko ved kritiske hendelser Prioritere tiltakene og sette opp handlingsplan: Ledelsen bør prioritere og ta ansvaret for at handlingsplanen settes i verk. 7

8 Reduser ris Tekst: Ingerid Elise Østbye Vi vet at all aktivitet medfører risiko. Det er med andre ord en fare for at det skal oppstå ulykker med skade på personer, miljø eller materielle verdier. De aller fleste vil mer eller mindre bevisst gjøre noe for å redusere denne risikoen. Vi skal se litt på hvordan dette kan gjøres mest mulig effektivt. Det er to helt forskjellige strategier du kan velge for å redusere risiko: 1. Vent til du får en ulykke før du setter inn tiltak som vil hindre at nøyaktig det samme skjer igjen. Sitt så ned og vent på neste ulykke. Dumt. 2. Gjennomfør en systematisk risikovurdering og oppnå varige resultater. Lurt! Lure bedrifter har nemlig ikke bare oversikt over hvilke ulykker som allerede har skjedd i bedriften: de vet også hva som kan komme til å skje. Dermed kan de planlegge tiltak og forhindre ulykker. Slik sparer de penger samtidig som de tar ansvar for arbeidstakere, kunder og omgivelser. En risikovurdering kan gi bedriften oversikt over hvilken risiko de kan/må leve med og hvor det trengs forbedring. Vurderingen er et lagarbeid der det er viktig at både arbeidstakere og ledelse bidrar. Erfarne arbeidstakere har ofte god oversikt over hva som kan skje, og risikovurderingen er helt avhengig av denne erfaringen. Hva kan skje? Første trinn i risikovurderingen er å kartlegge hvilke ulykker som kan skje i bedriften. Arbeidsgruppen må ha bred erfaring fra bedriften. De må bruke en systematisk arbeidsmetode som sikrer at de får med seg alle relevante risikoforhold. For å få et komplett bilde av bedriftens samlede risiko, er det nyttig å dele inn driften i mindre deler og se på hvilke ulykker eller hendelser som er aktuelle i de enkelte delene. Dersom vi skal vurdere risiko knyttet til busstransport, kan det være aktuelt å dele virksomheten inn i deler som Kjøring mellom stoppesteder, Ta med og sette av passasjerer og Vedlikehold og kontroll av busser. For hver fase må vi vurdere hva vi skal se på. Bedriftens eller bransjens ulykkesstatistikk kan være et hjelpemiddel for å komme på relevante hendelser, men vi må ikke glemme å se etter ulykker som ikke har skjedd (enda). For hver hendelse gjør gruppen en vurdering av hvor ofte de forventer at slike hendelser kan skje, hvilke konsekvenser ulykken kan ha, og hva årsakene kan være. I tillegg bør gruppen notere ned hvilke tiltak som allerede er satt i verk, og forslag til nye tiltak. Arbeidsgruppen må ha en sekretær som noterer ned det gruppen kommer frem til i et skjema som det under. Nr. Hendelse Hyppighet Konsekvens Årsak Eksisterende tiltak Forslag til nye tiltak Hvorfor skjer det? Ulykker og andre uønskede hendelser har alltid en eller flere årsaker vi kan påvirke. Det er viktig å finne frem til de faktiske årsakene til at ting av og til går galt. "Menneskelig svikt" oppgis ofte som årsak til ulykker, men det er en for enkel forklaring i denne sammenhengen. Dersom vi skal redusere risikoen, må vi finne ut hvorfor menneskene svikter: Er arbeidsplassen lagt opp feil, er opplæringen mangelfull, eller er det forhold ved organiseringen som gjør det vanskelig å utføre jobben sikkert? En bedrift har identifisert ran og brann i tunnel som en mulige uønskede hendelser med risiko for sjåfører og passasjerer. Årsak Ran Brann Det er vanskelig å peke på årsaker til ran, bortsett fra at busser generelt er dårligere sikret enn mange andre ransobjekter som kiosker og bensinstasjoner. Busser er spesielt utsatt fordi en brann i en buss produserer mer varme enn en personbilbrann. Det er derfor økt fare for at brennbar isolasjon i tunnelen tar fyr. 8

9

10 Når arbeidsgruppen har identifisert mulige ulykker, må de gjøre en vurdering av risikoen for hendelsen. Risikoen for en hendelse bestemmes ut fra forventet hyppighet og konsekvens. En hendelse med lav hyppighet og store konsekvenser kan ha like stor risiko som en hendelse som skjer ofte og har små konsekvenser. Hvordan kan man si noe om hvor ofte man tror en spesiell ulykke kommer til å skje? Hvor ofte skjer det? I teorien kan alt skje, men noen hendelser er så sjeldne at vi ser bort fra dem. Meteorittnedfall er et eksempel på en slik hendelse som vi neppe ville ta med i en risikovurdering. Selv om noen kan være uheldige å oppleve det to ganger, forventer vi at det skjer veldig sjeldent i den store sammenhengen. Den hyppigheten vi prøver å finne frem til i en risikovurdering, er altså en gjennomsnittlig, forventet hyppighet over en lang periode. Vi prøver å gjøre en vurdering av hvor ofte vi tror at denne ulykken vil skje i fremtiden. Vi kan ofte ta utgangspunkt i historiske data, men det er viktig å ikke bruke slike tall direkte. Å styre sikkerhetsarbeidet etter slike data, blir som å prøve å kjøre bil bare ved å se i speilene. Vi må forsøke å forutsi hva som vil skje fremover. Ny teknologi vil for eksempel kunne påvirke hyppigheten av ulykker. Det samme kan organisasjonsendringer (for eksempel nedbemanning) eller endringer i samfunnet generelt (for eksempel økende kriminalitet). For å finne frem til hvilke faktorer bedriften må vurdere, kan det ofte være nyttig å se på årsakene til ulykkene. For eksempel vil brennbar isolasjon i tunneler kunne være en medvirkende årsak til store tunnelbranner. Når slik isolasjon byttes ut med mindre brennbart materiale, må man kunne forvente at sannsynligheten for storbranner synker. Spesielt for de ulykkene som skjer sjeldent, kan være vanskelig å anslå forventet hyppighet. Da kan det være nyttig å se på erfaringer som er gjort av andre. Er det andre i bransjen som har opplevd den type ulykker som vi skal vurdere? Har noen hørt om liknende tilfeller i utlandet? Tabellen nedenfor viser typiske kategorier for hyppighet sammen med eksempler på tolkninger av de ulike kategoriene. Tolkningene vil variere med størrelsen på virksomheten, hvor mange som jobber der og hvor lenge driften har vart. Kategori Hyppighet definisjon Eksempel på tolkning Gjennomsnittlig mer enn 100 år mellom hver gang hendelsen inntreffer Gjennomsnittlig mellom 10 og 100 år mellom hver gang hendelsen inntreffer Gjennomsnittlig mellom 1 og 10 år mellom hver gang hendelsen inntreffer Gjennomsnittlig mellom 1 måned og 1 år mellom hver gang hendelsen inntreffer Gjennomsnittlig mindre enn 1 måned mellom hver gang hendelsen inntreffer En hendelse man har hørt har skjedd i bransjen i Norge eller i utlandet En hendelse man har opplevd i bedriften, eller som man har vært like ved flere ganger. De som har vært i bedriften en stund har hørt om flere slike hendelser internt. Mange i bedriften har selv opplevd en slik hendelse, mer eller mindre alvorlig De aller fleste, også blant de nyeste i bedriften, har opplevd slike hendelser I eksempelet under er det vist en vurdering av hyppighet av ran og brann i tunnel for eksempelbedriften. Selv om bedriften ikke har opplevd ran tidligere, har de valgt å sette en ganske høy hyppighet ut fra generelle trender i samfunnet. Tilsvarende har de gjort en vurdering av hyppighet for tunnelbranner der de har sammenliknet sin egen trafikk med generell kunnskap om tunnelbranner. Hendelse Ran Brann i tunnel Forventet hyppighet 3 Bedriften har ikke opplevd ran før. Det har imidlertid vært en økende hyppighet av ran den siste tiden, så vi forventer at det kan bli flere ran fremover enn det vi har erfart hittil. 1 Hyppighet av tunnelbranner har ofte sammenheng med trafikktetthet og stigning i tunnelen. Vi trafikkerer tunneler med liten trafikktetthet og liten stigning, så vi forventer at tunnelbranner skjer sjeldent hos oss. Hva er konsekvensene? Hva slags konsekvenser kan denne hendelsen få? Det vil stort sett alltid være mulighet for flere utfall av en hendelse. Noen mennesker faller ned 15 meter uten større skader, mens andre ganger kan et fall på en meter være fatalt. I risikovurderingen må arbeidsgruppen velge en mellomting mellom værste tenkelige utfall og ren flaks. Ofte sies det at man skal konsentrere seg om værste sannsynlige konsekvens. Tabellen under viser typiske kategorier for personskade. I tillegg er det vanlig å vurdere materielle konsekvenser (også forsinkelser, avbrudd og tap av good-will i markedet) og konsekvenser for miljøet. Kategori Konsekvens definisjon Eksempel på tolkning I Førstehjelp Skrubbsår, blåmerker II Fraværsskade, medisinsk behandling Forstuvninger III Flere skadde eller alvorlig skade på enkeltpersoner Langvarig sykemelding, alvorlig depresjon, benbrudd, hodeskader IV Alvorlig skade/varig mén på flere personer Skade som resulterer i langvarig innleggelse på sykehus V Ett eller flere dødsfall Også invaliditet 10

11 I eksemplet under er det vist en vurdering av konsekvensene for ran og tunnelbrann. Bedriften har her også tatt Hendelse Ran Brann i tunnel Forventet konsekvens III Ran kan være en stor påkjenning for sjåføren, og man må forvente en lengre sykemelding av den aktuelle sjåføren. Det er viktig at det er samsvar mellom hyppigheten og den konsekvensen arbeidsgruppen beskriver for en hendelse. Dersom arbeidsgruppen vurderer risiko knyttet til kollisjoner, er det lett å velge høy hyppighet (fordi det skjer flere større eller mindre kollisjoner hvert år) og høy konsekvens fordi kollisjoner gjerne har potensiale til å få store konsekvenser. Før arbeidsgruppen gjør seg ferdig med risikovurderingen, kan det være lurt å spørre seg om det er samsvar mellom hyppighet og konsekvens: Forventer vi en kollisjon hvert år der liv går tapt? I eksempelet med ran og tunnelbrann, forventer bedriften en lengre sykemelding på grunn av ran i løpet av en tiårsperiode, mens de forventer at det vil gå mer enn 100 år mellom hver gang flere ansatte vil dø i en tunnelbrann. hensyn til at en stor psykisk påkjenning (slik som ran) kan gi store skader. røde sonen angir uakseptabel risiko. Dersom bedriften får noen hendelser i det røde området, må det settes i verk tiltak uansett. Den gule sonen angir et område der bedriften skal vurdere ulike tiltak for å redusere risikoen så langt det er praktisk mulig. Det er vanlig å bruke kost-nyttekriterier for å vurdere slike tiltak. Hyppighet V Vi trafikkerer flere lange tunneler, og brann i en av disse representerer stor fare for mange døde. Konsekvens I II III IV V Ran plan som både forplikter de ansvarlige og dokumenterer planene for oppfølging. Tunnelbrann En risikomatrise gir et oversiktlig bilde over bedriftens potensielle risikoforhold Nyttige spørsmål for å bestemme hyppighet Har vi opplevd tilløp til slike ulykker tidligere? Har vi hatt reelle ulykker? Hvordan er erfaringene i resten av bransjen: har vi hørt om slike ulykker hos andre? Er det noe som tyder på at vi er mer/mindre utsatt enn resten av bransjen? Tror vi at det vil bli flere eller færre slike hendelser fremover? Hvor farlig er det? Akkurat som det finnes flere ulike risikoanalysemetoder, finnes det mange forskjellige måter å presentere risiko på. Når man skal presentere et slikt grovt risikobilde, brukes ofte en såkalt risikomatrise. Matrisen er en tabell der potensielle uønskede hendelser er systematisert etter hvor hyppige de er, og hvor stor konsekvens som forventes. Hendelser med høy risiko vil bli plassert øverst til høyre, mens hendelsene nederst til venstre har lav risiko. Det er vanlig å dele matrisen i 3 soner. Den grønne sonen viser hvilken risiko bedriften aksepterer å leve med, mens den Hva gjør vi? For hver hendelse må det også gjøres en vurdering av behovet for risikoreduserende tiltak. I noen tilfeller kan det være aktuelt å sette sammen en gruppe som skal se spesielt på en type ulykker for å finne forslag til tiltak. I tillegg til å finne nye tiltak, er det viktig å få frem hva som allerede blir gjort for å kontrollere risikoen. Ved å dokumentere hvilke tiltak som er satt i verk (dette kalles ofte barrierer), viser arbeidsgruppen at disse tiltakene har en mening. En bedrift som hadde senket hyppigheten av en type teknisk feil ved økt inspeksjon, kuttet noen år etter ned på inspeksjonen fordi "det ikke lenger var noe problem med slike feil". Det de hadde glemt i mellomtiden, var at det var inspeksjonene var årsaken til at problemet var løst. I bedrifter med høy gjennomtrekk er det derfor spesielt viktig å dokumentere slike sammenhenger mellom mulige ulykker og risikoreduserende tiltak. Hendelse Ran Brann i tunnel Hvilke tiltak gjør vi i dag for å forhindre slike hendelser (barrierer)? I dag er det ingen spesielle tiltak for å forebygge ran. Bedriftslege kan kontaktes ved store påkjenninger i tjenesten, men det er ingen spesiell plan for oppfølging av ransofre. Tilgjengelig brannslokningsutstyr i bussene kan brukes til å slokke små branner. Sjåførene har fått opplæring i bruk av utstyret. Viktig at denne opplæringen vedlikeholdes! Hva nå? Det er helt nødvendig at noen får ansvar for å følge opp tiltakene som blir foreslått i risikovurderingen. Det er direkte skadelig for sikkerhetsarbeidet dersom det gjøres en omfattende jobb med risikokartlegging uten at resultatene følges opp med konkret handling. Det er viktig at ledelsen er involvert i arbeidet slik at linjen selv tar ansvaret med oppfølging. Til denne oppfølgingen bør det settes opp en handlings- Siv. Ing. Ingerid Elise Østbye er sikkerhetsingeniør i Safetec Nordic AS. 11

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon

Vold og trusler. - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Vold og trusler - erfaringer og eksempel på arbeid med temaet - bruk av Gaia til registrering/dokumentasjon Finn Berntsen verneingeniør / HMS-rådgiver Bedriftshelsetjenesten Bodø kommune og avviksmeldinger

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013

Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Roller i arbeidsmiljøarbeidet (HMS) Advokat Bjørn Saugstad 25.feb. 2013 Bruke HMS-begrepet istedenfor arbeidsmiljøarbeid Hva er HMS ( Helse-, miljø og sikkerhet )? Arbeidsmiljøloven (Aml) 3-1. For å sikre

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS Helse, miljø - og sikkerhetsplan Del 2 For firma Miljø og Høytrykk AS 1 1.0 Firmabeskrivelse 1.1 Presentasjon 1.2 Fakta om bedriften 1.3 Avtaler med kunden. 2.0 HMS politikk, ansvar, mål og strateg 2.1

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen

Stress meg ikke jeg vil arbeide. Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen Stress meg ikke jeg vil arbeide Samarbeid om reduksjon av stress på arbeidsplassen 1 Bakgrunn Det er inngått en avtale mellom europeiske arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om stress på arbeidsplassen.

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012

Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Saksframlegg til styret Møtedato 26.01.12 Sak nr: 10/2012 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Trykte vedlegg: Medarbeiderundersøkelse 2011 orientering om hovedresultater og plan for oppfølging. Ingen

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Mobbing. på arbeidsplassen

Mobbing. på arbeidsplassen Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Sikkerhetsrapport 1. halvår 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen!

Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! Kompetanseløftet for bussjåfører Et yrke å være stolt av! 1. Kundemottaker 2. Kaptein 3. Miljøverner Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! 4. Forbilde Les om kursopplegget Gjennom Bussbransjeavtalen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN

Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Saksnr: 200802007-152 Saksbehandler: ALSC Delarkiv: SARK-0305 HMS STYRING I HJEMMESYKEPLEIEN: DEN ÅRLIGE ARBEIDSMILJØVURDERINGEN Januar 2010 Hovedprinsippet i AML 3-1 og HMS-forskriften er at arbeidsgiver

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken

Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Verneombudets etiske retningslinjer Etikk skiller seg fra moral

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget Arbeidsmiljøutvalget Arbeidstakernes mulighets arena? Roller og oppgaver, samarbeid og struktur Arne Bernhardsen Intensjonen med Bakgrunn AMU Erfaringer fra bedrifter med positiv bedriftsutvikling Lovgivers

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALGET

ARBEIDSMILJØUTVALGET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.06.2014 Tid: Kl. 09.00 SAKLISTE Saksnr. Tittel 1/14 SYKEFRAVÆR 2013 2/14 PROSEDYRE FOR VURDERING AV ARBEIDSMILJØKONSEKVENSER

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

HMS i de lokale og regionale energibedriftene

HMS i de lokale og regionale energibedriftene HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar 2011 Maria Rodahl Johansen, ECgroup AS Innhold 1. Innledning

Detaljer

psykososialt arbeidsmiljø Innlegg torsdag 29. oktober

psykososialt arbeidsmiljø Innlegg torsdag 29. oktober HMS - møtet psykososialt arbeidsmiljø Innlegg torsdag 29. oktober Erfaringer fra et verneområde Hvem er vi? Sekretariatet ved Det psykologiske fakultet 30 ansatte (fordelt i tre seksjoner og stab) 3 etasjer

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Hva skal risikovurderes?... 2 Hvem skal utføre risikovurderingen?... 2 Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres?... 3 Oppfølging... 4

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

«Tett på» Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer

«Tett på» Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer Lederutviklingsprogram i NTE HR konferansen Energi Norge 2.2.2012 HR direktør Rita Bettina Fjerstad Ajer Konsernsjefens visjon med Målet med -programmet er å gi ledere i NTE muligheten til å videreutvikle

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer