Forvaltningsrevisjon. Rapport. Leasing av biler. Januar 2009 Gjesdal kommune.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjon. Rapport. Leasing av biler. Januar 2009 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport Leasing av biler Januar 2009 Gjesdal kommune

2 Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn, formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Faktabeskrivelse Generelt om leasing Leasingavtalen i Gjesdal kommune Administrasjon og bruk av bilene Utnyttelse av bilparken Utgifter i forbindelse med skader Leasingutgifter Alternativet kjøp av biler Alternativet bruk av privatbiler Revisjonens vurderinger og anbefalinger Leasing versus kjøp med lånefinansiering Leasing versus bruk av privatbiler Avtalene med Autolease biladministrasjon Vurdering av bilparkens utnyttelse Andre alternativer Rådmannens kommentarer Vedlegg Leserveiledning: Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Leasing av biler Gjesdal kommune

3 1 Sammendrag Gjesdal kommune har i flere år leaset biler som brukes av tjenesteområdene omsorg, ressurssenter for barn, unge og voksne, samt biblioteket. Nåværende leasingavtale er en del av en rammeavtale inngått av Innkjøpsassistanse Vest på vegne av flere kommuner. Formålet med prosjektet er å vurdere kost-nytte av leasingavtalen sammenholdt med aktuelle alternativer kjøp av biler eller bruk av ansattes privatbiler. Prosjektet skal også ta stilling til om bilene synes å være optimalt utnyttet og om behovet for biler er tilfredsstillende dekket, samt redegjøre for skattemessige forhold ved eventuell bruk av privatbiler. I prosjektet er følgende problemstillinger forsøkt belyst: Hvordan er leasingordningen i Gjesdal kommune administrert, hvilket omfang har den og hvilke utgifter medfører den? Hvilke alternativer finnes og hva er utgiftene knyttet til dem sammenlignet med leasingordningen? Hvilke ikke-økonomiske fordeler og ulemper er forbundet med de ulike alternativene? Hvordan er bilparken utnyttet og er den tilstrekkelig til å dekke behovet? Arbeidsmetodene har bestått av en kombinasjon av intervjuer, gjennomgang av kontrakter, regnskapsmateriale og annen dokumentasjon, samt beregninger av økonomiske størrelser. Våre funn og anbefalinger kan kort oppsummeres slik: Leasingordningen utgifter, administrasjon og omfang De nevnte tjenesteområdene disponerer i alt 18 biler under nåværende rammeavtale. Det er inngått separate leasingavtaler for hver enkelt bil. Leasingutgiftene for de 18 bilene er beregnet til i overkant av 1,6 mill kroner for hele avtaleperioden, det vil si tre år, sett under ett. Leasingutgiften er avhengig av anskaffelseskost og antatt salgsverdi, og er derfor forskjellig fra biltype til biltype. De enkelte leasingavtalene er dessuten ulike med hensyn til hvilke tilleggstjenester (f.eks. service, forsikring, årsavgifter) de omfatter. Kommunen får en samlefaktura hver måned som omfatter alle ytelsene, og mottar dessuten et eget regnskap for hver bil. Bilregnskapene gir oversikt over totale løpende utgifter (med unntak av eventuelle reparasjonsutgifter som følge av skader) og antall kjørte kilometer i perioden. Det ble imidlertid avdekket feil i disse regnskapene, noe som gjør at det er en viss usikkerhet knyttet til dem. Vi anbefaler kommunen å be leasingselskapet oppdatere og kvalitetssikre regnskapene slik at de kan benyttes for å overvåke og kontrollere bilutgiftene løpende. Alternativet kjøp av biler Når leasing skal sammenlignes med kjøp av biler, er det utgiftene knyttet til finansieringen av de ulike alternativene som skal måles mot hverandre. Det viste seg vanskelig å finne et relevant grunnlag for å sammenligne utgiftene ved henholdsvis kjøp og leasing av biler. Det skyldes at dersom kommunen skulle ha kjøpt bilene, ville de blitt avskrevet over en femårsperiode og finansiert med et lån med en løpetid på 25 år. Dette kan ikke uten videre sammenlignes med en leasingavtale som går over tre år. I rapporten er det likevel gjort beregninger som viser kontantstrømmene i to tenkte eksempler kjøp med lånefinansiering over 25 år og kjøp med lånefinansiering over tre år. Revisjonen kan imidlertid ikke komme med noen klare anbefalinger av hvilket alternativ som er å foretrekke. Leasing av biler Gjesdal kommune

4 Alternativet bruk av privatbil Revisjonen møtte flere innsigelser mot bruk av privatbil, blant både ledere og medarbeidere. Dette ble begrunnet i flere forhold, blant annet at kombinasjonen av drivstofforbruk, slitasje og skader på bilene ikke stod i forhold til bilgodtgjørelsen (kr 3,50 per km ifølge statens regulativ). På ledernivå var bekymringen dessuten rettet mot at krav om bil kunne skape rekrutteringsproblemer. Ved bruk av privatbiler er utgiften for kommunen per kilometer konstant. Prosjektrapporten viser at dersom kjørelengden overstiger et visst antall kilometer, vil trolig utgiftene ved leasing være lavere enn å ha en ordning med bruk av privatbiler. Disse momentene gjør at revisjonen ikke vil anbefale kommunen å gå inn på en ordning med privatbiler. Andre alternativer I rapporten er ikke muligheten av og utgiftene ved å benytte taxi utredet. Det kan imidlertid tenkes at et lavere antall leasede eller eide biler kombinert med bruk av taxi kunne være et lønnsomt alternativ, som kommunen eventuelt kan vurdere dersom forholdene ellers ligger til rette for det. Ikke-økonomiske faktorer Det er flere faktorer som vil måtte spille en rolle i en vurdering av hvilken ordning som er gunstigst for kommunen. De ansattes holdninger er en av dem. Det er nokså entydig at et krav om privatbiler er svært uønsket. Det andre er de ressurser som går med til å administrere en bilpark sørge for dekkskifte, service og vedlikehold, leiebil ved behov, etc. Det tredje er bilenes standard når det gjelder sikkerhetsutstyr. Jo nyere biler, desto høyere er nivået på sikkerhetsutstyret. Det er mye som taler for at biler som kommunen selv eier, gjennomsnittlig er eller blir atskillig eldre enn det treårsperspektivet leasingavtalene legger til grunn. Utnyttelsen av bilparken Tjenesteområdene benytter bilene til ulike formål og graden av utnyttelse varierer sterkt. Mest brukt er bilene i hjemmetjenesten (omsorg), der flere av dem går i døgndrift. Tre av bilene er tilknyttet bestemte omsorgsboliger, og brukes kun av personalet og beboerne i boligen. Bilene som disponeres av ressurssenteret og biblioteket er registrert i kalenderen i MS Outlook og brukes delvis på tvers av ansvarsområdene. Dette medfører at bilene er i jevn bruk. Det er kun helsestasjonen, som disponerer én bil, som har gitt uttrykk for at transportbehovet ikke er dekket. Revisjonen har konkludert med at utnyttelsen av bilene synes å være relativt god, men at den kanskje kan bli enda bedre ved at flere av bilene legges inn i Outlook og gjøres tilgjengelig for andre. Revisjonen anbefaler dessuten at bilene sirkuleres mellom bruksområdene, slik at kjørelengden per bil blir tilnærmet lik. Slik vil en kunne få en jevnere slitasje på bilene og hindre at maksimal kjørelengde overskrides. Leasing av biler Gjesdal kommune

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn, formål og problemstillinger Bakgrunnen for prosjektet er at Gjesdal kommune fra sluttet seg til en rammeavtale inngått av Innkjøpsassistanse Vest på vegne av flere kommuner. Under denne rammeavtalen har Gjesdal kommune inngått en avtale med DnB NOR Finans AS Autolease om leasing av biler. Kontrollutvalget besluttet i møte å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av leasingavtalen. Prosjektets formål er å vurdere kost-nytte av leasingavtalen sammenlignet med aktuelle alternativer. Prosjektet skal også ta stilling til skattemessige forhold ved eventuell bruk av privatbiler, samt om behovet for biler innen de aktuelle tjenesteområder er dekket gjennom denne ordningen. I tillegg til formålet, framgår det også av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er leasingordningen administrert av kommunen og hvilket omfang har den? Hvilke alternativer finnes og hva er utgiftene knyttet til dem? Hvordan er bilparken utnyttet og er den tilstrekkelig til å dekke bruksbehovet? Hvilke ikke-økonomiske fordeler og ulemper er forbundet med de ulike alternativene? 2.2 Revisjonskriterier og metode Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Politiske vedtak, mål og føringer Administrative retningslinjer, mål, føringer og lignende Reelle hensyn vurderinger av kost-nytte, hensiktsmessighet mv. Undersøkelsen er gjennomført ved intervjuer, dokumentgjennomgang, og beregninger. Revisjonen har intervjuet 12 personer fra kommunen, herunder alle de berørte tjenesteområder. Rammeavtalen, de enkelte leasingavtaler, bilregnskap og de aktuelle spesifikasjoner i kommunens regnskap, leasingfakturaer og leveringsbevis er gjennomgått. Denne dokumentasjonen har, sammen med en beregningsmodell innhentet fra Autolease, dannet grunnlag for de beregninger som er foretatt. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål. Leasing av biler Gjesdal kommune

6 3 Faktabeskrivelse 3.1 Generelt om leasing Leasing er en finansieringsform som kan sees på som en mellomting mellom leie og lånefinansiering. Utleier, som ofte er en finansinstitusjon, underavdeling av bank eller forsikringsselskap, har eiendomsretten til leasingobjektet, mens leasingtaker, eller leier, har bruksrett. Det skilles mellom finansiell og operasjonell leasing, men den nøyaktige definisjonen av disse kan ofte være flytende. Ved finansiell leasing er det leasingtakeren som har den finansielle risikoen, mens det ved operasjonell leasing er utleieren. (Fra Wikipedia) Leasing som finansieringsform er et alternativ til å kjøpe eiendelen og finansiere kjøpet gjennom ordinære låneavtaler. Den prinsipielle forskjellen mellom de ulike metodene er at mens et lån finansierer kjøp av en eiendel, finansierer leasing bruken av eiendelen. En leasingavtale inngås for et bestemt antall år, og ofte slik at leietaker har opsjon på å fortsette avtalen et visst antall år utover det opprinnelig fastsatte. Leasingselskapet har eiendomsretten til gjenstanden, mens leietaker har bruksretten samt ansvaret for ettersyn og vedlikehold. Etter avtalens utløp blir eiendelen levert tilbake til leasingselskapet, som enten kan selge den til andre eller levere den tilbake til den opprinnelige selgeren, avhengig av hva som er avtalt. Den månedlige leien leasingutgiften fastsettes på grunnlag av anskaffelseskost, nedbetalingsplan, rente og leasingobjektets antatte restverdi. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har behandlet leasing i sin foreløpige standard KRS 8. Foreløpig standard (F) leieavtaler. Ifølge standarden klassifiseres en leasingavtale som finansiell eller operasjonell i samsvar med avtalens reelle innhold. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til leieobjektet er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som finansiell. Eiendelen og den tilhørende gjelden blir da balanseført. Indikatorer på at det dreier seg om en finansiell avtale kan for eksempel være at leietaker etter endt avtaleperiode har rett til å kjøpe gjenstanden til en pris som ligger vesentlig under markedspris eller fornye avtalen til en vesentlig lavere leie, at avtaleperioden dekker det meste av eiendelens økonomiske levetid eller at eiendelen er av en så spesiell karakter at den ikke kan benyttes av andre uten betydelige endringer eller modifikasjoner. Når en leieavtale ikke tilfredsstiller kriteriene for å bli klassifisert som en finansiell avtale, benevnes den operasjonell. For operasjonelle leasingavtaler er leiebeløpene en driftsutgift som periodiseres etter anordningsprinsippet. Eventuelle balanseposter som oppstår som følge av periodisering, for eksempel forskuddsbetalt leie, er en vanlig tidsavgrensning og innebærer ikke en balanseføring av selve eiendelen. Leasing av biler Gjesdal kommune

7 3.2 Leasingavtalen i Gjesdal kommune Gjesdal kommune har fra 1. januar 2007 sluttet seg til en samarbeidsavtale som ble inngått av Innkjøpsassistanse Vest på vegne av flere kommuner. Avtalen ble inngått med DnB NOR Finans AS Autolease (heretter benevnt Autolease). Dette er den fjerde perioden for kommunens leasingavtaler, og den andre perioden med Autolease som finansiell partner. Autolease er et forretningsområde i DnB NOR Finans AS som har spesialisert seg på biladministrasjon. DnB NOR Finans AS er den juridisk ansvarlige part i avtalen. Samarbeidsavtalen har tre måneders gjensidig oppsigelsesfrist. En eventuell oppsigelse vil ikke innvirke på partenes rettigheter og forpliktelser etter allerede inngåtte leasingavtaler. Rammeavtalen mellom Innkjøpsassistanse Vest og Autolease omfatter leie og administrasjon av inntil 300 biler. Det var partenes intensjon at 66 biler skulle inngå i avtalen innenfor et tidsrom på 36 måneder. Nye biler som anskaffes, skal leiefinansieres hos Autolease. Per i dag leier Gjesdal kommune 18 biler innenfor denne avtalen. Avtalen legger til grunn at leiebeløpet justeres i samsvar med pengemarkedsrenten (3 måneders NIBOR 1 ) pluss en rentemargin på 0,65 %. I tillegg kommer administrasjonsgebyr på kr. 90 per bil per måned, eksklusive merverdiavgift. Leietaker, altså Gjesdal kommune, kan velge biler og utstyr fra de forhandlere som Autolease har leverandøravtale med eller som Autolease kan godkjenne som leverandør. Det inngås en separat avtale for hver enkelt bil. Avtalene kan dermed være forskjellige med hensyn til bilmodell, avtale- og leveringstidspunkt, samt hvilke utgifter månedsleien skal omfatte. Kommunen har valgt Svein Kvia AS som leverandør av alle bilene, med ett unntak: en firehjulsdreven Suzuki fra GoBil AS. Alle avtalene kommunen har inngått gjelder for en periode på 36 måneder og omfatter leasingbeløp, årsavgift, service- og vedlikeholdsavgift samt forsikring. Én avtale inkluderer i tillegg klimakvote, mens en annen omfatter utgifter til dekk. Enkelte avtaler omfatter også bompengeabonnement. Autolease fakturerer kommunen månedlig og etterskuddsvis. Det utstedes en samlefaktura fra en faktura per tjenesteområde for alle bilene, som omfatter både leasingleier og tilleggsytelser. Bilutgifter som ikke er omfattet av leasingavtalene, kan likevel faktureres til Autolease, slik at disse utgiftene også inkluderes i den månedlige samlefakturaen. I Gjesdal kommunes tilfelle er dette aktuelt for drivstoffutgifter. Her hadde kommunen i utgangspunktet gode vilkår hos den lokale bensinstasjonen, og valgte derfor å holde seg til denne avtalen. Fakturering og betaling skjer imidlertid via Autolease. Rent praktisk gjøres dette slik at hver bil har sitt eget kundekort. Når det fylles drivstoff, brukes kortet som betalingsmiddel. Bensinstasjonen fakturerer drivstoffutgiftene til Autolease, som deretter viderefakturerer beløpene til kommunen. Gjesdal kommune har valgt å benytte seg av Autoleases forsikringsordning. Kommunens økonomisjef skal ifølge omsorgssjefen ha undersøkt betingelsene for forsikring av bilene i kommunens eget forsikringsselskap. Konklusjonen var at dette ikke ville være en rimeligere løsning for kommunen. Det ble derfor ansett som det mest hensiktsmessige å også la forsikring inngå som en del av avtalen med Autolease. Autolease har under hele kontraktsperioden eiendomsretten til bilene og har rett til å tinglyse leieavtalene. Ved avtalenes utløp eller oppsigelse leveres bilene tilbake og Autolease kan selge dem. Gjesdal kommune har ingen rett til å bli eier av bilene, verken mot eller uten veder- 1 Norwegian Interbank Offered Rate NIBOR er den renten norske banker er villige til å låne hverandre penger for i en spesifisert periode. 3 måneders NIBOR fikses (justeres) hver tredje måned. Leasing av biler Gjesdal kommune

8 lag. Avtalen faller dermed i kategorien operasjonell leasing 2. Kommunen er ansvarlig for at bilene leveres tilbake i rett tid, og har dessuten ansvaret for skader og unormal slitasje 3 på bilen på tilbakeleveringstidspunktet. Avtalene for de enkelte bilene er basert på et stipulert antall kjørte kilometer i de flestes tilfelle km i alt, det vil si i gjennomsnitt km per år. Konsekvensene av om kilometerantallet ved tilbakelevering overstiger det avtalte, er regulert i den enkelte bilavtale. Under nåværende avtaleordning er dette en problemstilling som kun er aktuell for to av bilene. En nærmere oversikt over gjeldende leasingavtaler finnes i vedlegg Administrasjon og bruk av bilene De 18 bilene som Gjesdal kommune per i dag leier, er fordelt på de ulike tjenesteområdene slik: Tabell 3-1 Fordeling av leasingbiler på tjenesteområder Omsorgstjenesten Hjemmetjenesten: 10 biler 4 varebiler og 6 personbiler Omsorgsbolig Fiskebekk: 1 personbil Omsorgsbolig Vestliveien: 1 personbil Ressurssenteret for barn, unge og voksne Psykisk helse: Omsorgsbolig Fotlandsveien: 1 stasjonsvogn Hjemmetjenesten: 2 personbiler Barnevern og sosialtjeneste: 1 personbil Helsestasjon: 1 personbil Biblioteket 1 varebil Omsorgstjenesten Omsorgstjenesten har i alt 12 biler til disposisjon, fordelt på ca 50 ansatte. Ni biler brukes av hjemmesykepleien, en av hjemmehjelpstjenesten, mens de to siste er permanent stasjonert ved omsorgsboligene for psykisk utviklingshemmede i henholdsvis Fiskebekkveien og Vestliveien. Hjemmesykepleien betjener hele Gjesdal kommune og har i utgangspunktet oppgaver over alt der det bor folk i kommunen. De fleste av kommunens innbyggere er imidlertid bosatt i Ålgård, og dermed er også de fleste pasientene hjemmehørende der. Mye av bilbruken består følgelig av småkjøring rundt i nærområdet. På dagtid, det vil si fra kl til kl 15.00, er det ni pleiere på vakt, og disse har tilgang til hver sin bil. I løpet av dagskiftet er disse bilene så å si i kontinuerlig drift. På ettermiddags-, kvelds- og nattskift er det færre ansatte og behovet for bruk av bil er mindre. Det er derfor de arbeidsoppgavene som skal utføres på dagtid som avgjør antall biler. Biler som ikke er i bruk, står parkert i Solåsveien. Hver vakt i hjemmesykepleien innledes med et møte i Solåsveien, hvor de påtroppende pleierne blir oppdatert med de siste opplysningene om deres respektive pasienter. På møtet får pleierne utlevert hver sin arbeidsliste, hvor det framgår hvilke pasienter og hvilken kjørerute de har for dagen. Det er derfor ikke aktuelt å ta med seg bil hjem for eksempel om kvelden, for å kjøre direkte til pasienter morgenen etter. 2 Operasjonell leasing er definert i KRS 8: Foreløpig standard (F) leieavtaler, se ovenfor 3 Se punkt Leasing av biler Gjesdal kommune

9 Det er relativt store avvik mellom bilene når det gjelder kjørelengde. Suzukien er den mest populære, og blir kjørt mest. Varebilene er minst komfortable og derfor minst ettertraktet. De har derfor totalt sett en kortere kjørelengde. Det forekommer også at bilene blir benyttet i forbindelse med pasientenes private sosiale aktiviteter. Denne kjøringen faktureres basert på statens satser for bilgodtgjørelse. Inntektene fra dette varierer fra måned til måned, og er høyest i ferieperioden da brukerne drar på lengre turer. I gjennomsnitt utgjør dette ca kr per måned. Bilene i omsorgsboligene benyttes til det man med en fellesbetegnelse kaller miljøtjenester ; kjøring til lege, tannlege mv. og diverse aktiviteter. Ansatte ved omsorgsboligen i Vestliveien betjener også enkelte hjemmeboende pasienter, og benytter bilen for dette formålet. Bilen som tilhører omsorgsboligen i Fiskebekkveien, er kjørt svært lite sammenlignet med de andre boligene som tilhører omsorgstjenesten. Dette begrunnes med at funksjonsnivået for beboerne i Fiskebekkveien er vesentlig lavere enn de øvrige, og at deres sosiale aksjonsradius derfor er atskillig mindre. Ressurssenteret Ressurssenteret disponerer i alt fem biler. Fire av dem er registrert i Outlook, slik at de kan reserveres på samme måte som man bestiller møterom. I utgangspunktet skal bilene først og fremst benyttes av den avdelingen de tilhører, men ved behov og dersom det er ledig kapasitet, kan de også bestilles av ansatte på andre avdelinger. Den femte bilen, en stasjonsvogn, er reservert for bruk i forbindelse med den permanente omsorgsboligen i Fotlandsveien. I avdelingen for psykisk helse brukes bilene av i alt rundt 15 personer. Ansvar for rengjøring, oppfølging av service og annet ettersyn er tillagt bestemte personer. Stasjonsvognen tilknyttet omsorgsboligen brukes ved kjøring til lege, tannlege, psykiater mv., i tillegg til turer. De øvrige bilene brukes i forbindelse med hjemmebesøk og turer. Bilene står parkert utenfor henholdsvis omsorgsboligen og ÅBOAS når de ikke er i bruk. Barnevern- og sosialtjenesten har en bil til felles disposisjon. I teorien kan den brukes av samtlige ansatte, det vil si 20 i alt. Sosialtjenestens behov for bilen er først og fremst knyttet til flyktningekonsulentens arbeid. I praksis er det barnevernstjenesten som benytter bilen mest. Her brukes den til deltakelse på møter utenfor kommunen, samt gjennomføring av hjemmebesøk og annen klientoppfølging. Bilen står parkert utenfor kontorene i Rettedalen når den ikke er i bruk. Det utpekes en bilansvarlig for ett år om gangen. Vedkommende skal ha ansvar for renhold, oppfølging av service og dekkskifte mv. Helsestasjonen disponerer en personbil. Den blir brukt i forbindelse med besøk på skoler og helsestasjoner i kommunen, hjemmebesøk, møter mv. Helsesøster har fast kontortid ved skolene hver uke: en dag i Oltedal, en dag i Dirdal, en dag ved hver av de tre barneskolene i Ålgård og to dager ved ungdomsskolen i Ålgård. Det er i alt 11 personer som deler bilen. Den som skal reise lengst får bruke leasingbilen, mens de øvrige må bruke sine private biler. Helsestasjonens bil er registrert i Outlook, og kan også bestilles av andre enheter i ressurssenteret. Helsesekretæren har ansvaret for renhold, service, dekkskifte og lignende. Bilen står parkert utenfor helsestasjonen om natten og når den ellers ikke er i bruk. Leasing av biler Gjesdal kommune

10 Biblioteket Biblioteket har en varebil til disposisjon. Den nåværende leasingavtalen ble inngått i september 2008, da forrige avtale, som ble inngått høsten 2004, utløp. Bilen(e) ble anskaffet i tilknytning til en samarbeidsavtale mellom kommunene på Nord-Jæren Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp og Gjesdal samt Universitetet i Stavanger. Avtalen går ut på å transportere bøker mellom de ulike bibliotekene for på den måten å utvide og variere tilbudet på hvert sted. Det var biblioteket i Gjesdal som tok initiativet til denne avtalen, og som derfor også har påtatt seg hele transportansvaret. De øvrige kommunene betaler hver sin andel for denne tjenesten, i alt kr per år. Bilen brukes vanligvis to halve dager i uken for dette formålet. Ellers er den tilgjengelig for andre avdelinger som måtte ha behov for den. Den kan, i likhet med bilene på ressurssenteret, reserveres gjennom Outlook. IKT og PPT nevnes som eksempler på andre avdelinger som ofte benytter bilen. 3.4 Utnyttelse av bilparken Det framgår av samtalene med både ledere og øvrige ansatte at de har en oppfatning om at bilene utnyttet godt. For ressurssenterets vedkommende skyldes dette ikke minst at bilene kan disponeres på tvers av avdelingene. En oversikt over antall kjørte kilometer totalt og per bil, ville også kunne gi en indikasjon på om bilene utnyttes optimalt. Autolease utarbeider bilregnskaper som en del av sitt totaltilbud. Bilregnskapet er spesifisert per bil, og inneholder opplysninger om kilometerantall, drivstoffutgifter, reparasjonsutgifter, månedsleie mv. hittil i år og totalt. Her er også utgiftene per kjørte kilometer beregnet. Kilometerstand skal registreres hver gang det fylles drivstoff, og det er disse opplysningene som danner grunnlaget for spesifikasjonen. Bilregnskapene utarbeides og sendes kunden omtrent samtidig med fakturaene. I utgangspunktet framstår bilregnskapene som et nyttig verktøy for å holde rede på så vel totalutgiftene som utgifter for den enkelte bilen. Revisjonen har imidlertid avdekket ganske betydelige avvik mellom antall kjørte kilometer ifølge bilregnskap og kilometerstand ifølge kjørebøkene. Målingen er gjort per og avdekket avvik for samtlige undersøkte biler. Med ett unntak var kilometerstand ifølge kjørebok atskillig høyere enn det bilregnskapet viste. Autolease har ikke kunnet gi noen tilfredsstillende forklaring på dette forholdet. Dels hevdes det at avvikene kan skyldes en systemsvikt i forbindelse med den forsinkede leveransen og overgangen mellom de to settene av biler, dels at det må skyldes at brukerne ikke registrerer kilometerstand slik som forutsatt. Revisjonen stiller seg imidlertid noe tvilende til det siste punktet, da en eventuell forglemmelse av å registrere kilometerstand en gang, nødvendigvis vil bli tatt inn igjen ved neste gangs fylling. Autolease mener imidlertid at eventuelle avvik som er oppstått på deres side, kun gjelder Forutsatt at brukerne har husket å registrere kilometerstand per , skal dataene for 2008 ifølge Autolease være pålitelige. Det er dette kilometerantallet som legges til grunn i de videre beregninger. Kilometerstand ifølge kjørebøkene er ikke egnet for sammenligningsformål, da bilene ble tatt i bruk på så forskjellige tidspunkter. Det tas imidlertid et forbehold om at det oppgitte kilometerantallet ikke er helt nøyaktig. Det samme forbeholdet må gjelde anslaget på utgifter per kjørte kilometer per bil. Bilbruken kan oppsummeres slik: Leasing av biler Gjesdal kommune

11 Omsorgstjenestens biler har i perioden i gjennomsnitt gått kilometer. Det er innbyrdes stor variasjon i kjørelengden mellom bilene, fra km (bilen som tilhører omsorgsbolig Fiskebekk) til km for en av personbilene tilknyttet hjemmesykepleien. Gjennomsnittlige bilutgifter per kilometer er ifølge bilregnskapet beregnet til kr 3,09, varierende fra kr 6,36 (omsorgsbolig Fiskebekk) til kr 2,18 per km. Ressurstjenestens biler har i samme tidsrom gjennomsnittlig blitt kjørt 9320 kilometer, noe som gir en gjennomsnittlig bilutgift per kilometer på kr 4,78. Gjennomsnittlige bilutgifter for de to tjenesteområdene sett under ett utgjør kr 3,40 per kilometer for årets første ti måneder. Beløpene omfatter ikke utgifter som følge av eventuelle skader. Dette er nærmere omtalt i punkt 3.5 nedenfor. Det vises til vedlegg 6.2 for nærmere detaljer om kjørelengde og utgifter per kilometer. 3.5 Utgifter i forbindelse med skader Skader i det løpende bilholdet Utgifter i forbindelse med skader er en naturlig del av ethvert bilhold, enten det er privat eller kommunalt. Det er alltid ønskelig å holde skadeomfanget på et så lavt nivå som mulig, ikke bare på grunn av reparasjonsutgiftene, men også fordi skader skaper ekstraarbeid i form av nødvendig kontakt med forsikringsselskap, verkstedopphold, anskaffelse av leiebil m.v. Et spørsmål som har reist seg, er om omfanget av skader på noen måte er avhengig av hvilken bilordning som eksisterer. Det er ikke urimelig å anta at skadefrekvensen kan være høyere når sjåføren ikke selv eier bilen enn om vedkommende bruker egen bil. De fleste ønsker å ta godt vare på sine eiendeler, særlig når de representerer en så stor investering som en bil ofte gjør for en privatperson. Det kan derfor tenkes at en sjåfør er mindre oppmerksom og nøye når bilen er stilt til disposisjon fra arbeidsgiver. En annen sak er om leasede biler hyppigere får skader enn om kommunen selv hadde eid dem. Årsaken måtte i så fall være at brukerne opplever en enda større distanse til bilens eier og at dette medfører mer skjødesløs behandling av bilene. En indikasjon på at skadeomfanget er avhengig av eierform, ville være om forsikringsselskapenes premier varierte mellom leasede og selveide biler. Kommunens egen forsikringsmegler, WACO, opplyser at premien for en leiebil er kr 100 høyere per år enn for en bil som kommunen selv eier. Årsaken skal være en antatt høyere skadefrekvens. Fire andre forsikringsselskaper er også forespurt om det er noen forskjell i forsikringspremiene. Svarene er at det ikke er noen forskjell i selve premiene, men at det for leasingbiler tilkommer et administrasjonsgebyr, enten som et engangsbeløp eller som et tillegg til premien. Administrasjonsgebyret skal dekke utgifter forbundet med det ansvaret forsikringsselskapet har overfor leasingsselskapet med hensyn til rapportering av skader, manglende premiebetaling mv. Ett av forsikringsselskapene oppgir imidlertid å ha en noe høyere premie for leasede biler når kunden er en privatperson. Når det ikke gjøres det samme skille for bedriftskunder, er argumentasjonen at sjåføren uansett ikke er eier av bilen, og det er ofte dette som er utslagsgivende for skadefrekvensen. Uttrekk fra kommunens regnskap viser at sum bokførte utgifter i forbindelse med skader, egenandeler inkludert, i 2007 utgjorde drøye kr for leasingbilene. I overkant av kr av dette beløpet vedrører biler under nåværende leasingavtale. Det understrekes at dette Leasing av biler Gjesdal kommune

12 gjelder utgifter til løpende reparasjoner. Reparasjonsutgifter som påløp ved tilbakeleveringen av bilene i 2007, er ikke omfattet av beløpet på kr Per er det bokført reparasjonsutgifter for skader i størrelsesorden ca kr Med ett unntak et skifte av baklykt til en pris av kr vedrører alle de bokførte reparasjonsutgiftene biler som disponeres av omsorgstjenesten. De bokførte utgiftene utgjør imidlertid bare en del av bildet når det gjelder det totale skadeomfanget, da de utgiftene som dekkes gjennom forsikring, ikke kommer til uttrykk i regnskapet. I arkivsystemet WebSak finnes ytterligere opplysninger om skader. Dette gir supplerende informasjon, men ikke tilstrekkelig til å kunne trekke noen klare konklusjoner med hensyn til skadefrekvensen. Opplysningene fra WebSak er inntatt i vedlegg 6.3. Kommunen er også selv eier av flere biler. Disse disponeres i hovedsak av teknisk avdeling og brukes blant annet i forbindelse med renovasjon, gartnerarbeid, oppmåling, vaktmestertjenester mv. Ut fra en hypotese om at leide biler har en høyere skadefrekvens enn selveide, kunne en sammenligning av reparasjonsutgifter som følge av skader tenkes å være interessant. I kommunens regnskap bokføres imidlertid alle driftsutgifter forbundet med transportmidler på den samme arten, både drivstoff, service, vedlikehold og reparasjoner. For å kunne identifisere hvor stor andel av utgiftene som gjelder skader, må den enkelte faktura undersøkes. Dette anses imidlertid ikke hensiktsmessig da tallmaterialet uansett ikke ville vært direkte sammenlignbart. Begrunnelsen er sammensatt: Bilene brukt av teknisk avdeling er gjenstand for en mye røffere bruk enn de bilene omsorgstjenesten disponerer. Enkelt sagt brukes bilene i teknisk avdeling primært til å frakte utstyr med, mens bilene i omsorgs- og ressurstjenesten i første rekke benyttes til å transportere mennesker. Bilene som tilhører teknisk avdeling er dermed i langt større grad utsatt for slitasje og skader som følge av bruksområdet, enn både omsorgs- og ressurstjenestens biler. Samtidig hevdes det fra administrasjonen at tilbøyeligheten til å reparere skader på egne biler trolig er atskillig lavere enn tilfellet er for leasingbiler. Leasingbiler skal holde en viss standard ved tilbakelevering, se punkt 3.6 nedenfor, mens det er en langt høyere toleransegrense for hva som aksepteres av småskader på egne biler. Det å lease biler anses som et uaktuelt alternativ i teknisk avdeling, nettopp på grunn av slitasje- og skadeomfanget for disse bilene. Det er heller ikke grunnlag i det innsamlede materiale til å foreta en vurdering av om det kan være forskjell i skadeomfang mellom bruk av arbeidsgivers og egen bil. Bruken av privatbiler i kommunen er svært begrenset. Blant de områdene som dekkes av denne undersøkelsen, er det bare helsestasjonen som bruker privatbiler i et visst omfang. Her har man ikke lagt merke til noen forskjeller mellom skadeomfanget på leasingbilen og privatbilene, men noen dokumentasjon finnes ikke, og utvalget ville uansett ha vært for lite til å kunne trekke noen konklusjon Reparasjoner ved tilbakelevering i forbindelse med avtalens opphør Når den enkelte leasingavtale utløper, er kommunen ansvarlig for at bilen leveres tilbake i rett tid. Kommunen er dessuten forpliktet til å dekke utgifter til skader og unormal slitasje på tilbakeleveringstidspunktet. Såkalt normal slitasje forutsettes dekket gjennom leasingbeløpets avskrivningselement. Leasing av biler Gjesdal kommune

13 I rammeavtalen inngått mellom Innkjøpsassistanse Vest og Autolease legges følgende til grunn når det skal skilles mellom normal og unormal slitasje: Normal slitasje: Riper i glass etter for eksempel vindusvisker og isskrape, som normalt ikke krever skifting av glass. Steinsprut i glass som ikke har gitt sprekkdannelse og som kan repareres/limes. Dekk som er slitt, men som har lovlig mønsterdybde. Steinsprut og små riper i karosseri som normalt ville ha blitt reparert med lakkstift/flekking. Riper i overflaten av lakken etter vask og lignende. Rimer rundt og på dørhåndtak. Små bulker der lakk ikke har sprukket (for eksempel små parkeringsbulker). En samlet vurdering av punktene overvil likevel kunne føre til skjønnsmessig trekk selv om de hver for seg er å anse som normale. Unormal slitasje: Knust eller sprukket glass. Skader i frontrute som ikke er lovlig. Hull og merker både inn- og utvendig etter montering av mobiltelefon. Hull og rifter i seter og innredning. Unormal lukt som ikke lar seg fjerne ved normal rens. Dekk med ulovlig mønsterdybde. Utelatte servicer. Skader der lakkering er nødvendig for å hindre rustdannelse. Karosseriskader, herunder bulker med sprukket lakk og sprekker i støtfangere. Fargeforskjeller i lakk etter fjerning av reklame og profilfolie, som ikke lar seg fjerne ved maskinpolering. Flere små bulker i dører og karosseri som til sammen bidrar til et redusert totalinntrykk. Eksemplene på normal versus unormal slitasje gjelder i utgangspunktet for personbiler. For varebiler legges det til grunn en høyere toleranse med hensyn til slitasje. Blant annet vil rifter, riper og andre forhold som følger av den bruk som er å forvente av slike biler, bli akseptert med mindre de krever full reparasjon. I april 2007 ble 14 biler tilbakelevert til leverandør i forbindelse med utløpet av daværende leasingavtaler. Kommunen måtte den gang dekke utgifter i henhold til Teknisk og karosserimessig takst, samt en skjønnsmessig vurdering av bilene samlet sett, på i alt kr inklusive merverdiavgift. Blant manglene nevnes skader på støtfanger, skade på panser, bulker i dørene, skader på eller manglende hjulkapsler. 3.6 Leasingutgifter Leasingutgifter per Det månedlige terminbeløpet kan grovt deles inn i to komponenter: leasingutgiften og tilleggsytelser. Tilleggsytelsene varierer noe i beløp fra biltype til biltype, men for alle gjelder Leasing av biler Gjesdal kommune

14 det at de skal dekke service- og vedlikehold, årsavgift og forsikring. Som nevnt over inkluderer noen av avtalene også dekkhotell og bompengeabonnement. Formålet med denne rapporten er blant annet å gjøre en økonomisk vurdering av hva leasingordningen koster kommunen. Da må de bokførte månedsleiene renskes for alt som omfatter tilleggsytelser. Dersom kommunen skulle ha eid bilene selv, ville det uansett ha påløpt utgifter til både service, dekkskifte, årsavgift, forsikring mv., alt det som nå inngår i den månedlige leien til leasingselskapet. Det beløpet som er av interesse når leasingordningen skal vurderes, må være utgifter som kun vedrører selve finansieringsformen, altså leasingutgiften. Det framgår ikke av kommunens regnskapsmateriale verken av det som er bokført i regnskapet eller av fakturaene fra Autolease hva som er den egentlige leasingutgiften og hva som gjelder tilleggsytelser. De beløpene som benyttes i denne analysen, er derfor beregnede størrelser. Leasingavtalene bygger som nevnt på 3 måneders NIBOR pluss en rentemargin på 0,65 %. Oversikten nedenfor viser utviklingen i pengemarkedsrenten fra juli 2007 til oktober Figur 3-1 Utvikling i pengemarkedsrenten (3 mnd NIBOR) (Kilde: Norges Bank) Prosent 4 3 Prosent Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt Leasingutgiftene endrer seg i takt med utviklingen i rentenivået, det vil si at det har skjedd en økning i utgiftene hver tredje måned siden avtaleinngåelsen. Totale leasingutgifter i perioden 1. juli 2007 til 31.desember 2008 er beregnet til kr , fordelt med kr på 2007 og kr på Illustrasjonen nedenfor viser hvordan leasingutgiftene har utviklet seg i den aktuelle perioden, fordelt på de 18 terminene. I gjennomsnitt ligger de månedlige leasingutgiftene på kr for alle bilene. 4 Beregningene legger til grunn at alle leasingavtalene trådte i kraft samtidig, den 1. Juli Dette er en forenkling, da bilene i virkeligheten ble anskaffet på forskjellige tidspunkter. Unøyaktigheten som følger av en slik gjennomsnittsbetraktning antas imidlertid å være utbetydelig. Leasing av biler Gjesdal kommune

15 Figur 3-2 Oversikt over leasingutgifter per termin fra til Figuren viser at det fra september til oktober 2008 var en relativt stor økning i utgiftene, som tilsynelatende ikke samsvarer med utviklingen i NIBOR som vist ovenfor. Dette kan forklares med at Autolease foretar sin rentejustering basert på NIBOR på en bestemt dato, i dette tilfellet 29. september 2008, mens renteoversikten i figuren over legger til grunn en månedlig gjennomsnittssats for 3 måneders NIBOR. I månedsskiftet september - oktober lå denne renten på et svært høyt nivå mellom 7,6 % og 7,9 % - noe som altså har gitt seg utslag i en kraftig økning i leasingutgiftene for den aktuelle tremånedersperioden Estimerte leasingutgifter for perioden 1. januar 2009 til 30. juni 2010 Et anslag på framtidige leasingutgifter må bygge på estimerte rentestørrelser. Det å forutse hvordan rentenivået vil utvikle seg, er svært vanskelig, og ekstra komplisert på grunn av uroen på finansmarkedet. Det antas fra profesjonelt hold, herunder Norges bank, at renten vil komme til å synke, men hvor fort det skjer og hvor langt ned renten kommer, er det delte oppfatninger om. Estimatet på framtidige leasingutgifter er derfor utarbeidet ut fra to ulike forutsetninger om nivået på pengemarkedsrenten: 1. Gjennomsnittlig rente i ,5 % og i % (renteforutsetninger lagt til grunn i Gjesdal kommunes økonomiplan ) 2. Gjennomsnittlig rente i ,5 % og i ,7 % (Statistisk sentralbyrås prognose for nivået på pengemarkedsrenten) Estimerte leasingutgifter for de to årene blir slik for de ulike alternativene (det er tatt hensyn til en rentemargin på 0,65 % slik det er forutsatt i avtalen med Autolease) 5 : Alle beløp er angitt i nærmeste hele Alternativ 1 Alternativ (12 terminer) (6 terminer) I alt (18 terminer) Estimatet er gjort i 2008-kroner. Leasing av biler Gjesdal kommune

16 Dette innebærer at de totale leasingutgiftene for hele avtaleperioden, det vil si fra til , vil bli ca kr under alternativ 1, mens de vil bli ca kr under alternativ Alternativet kjøp av biler Det naturlige alternativet til å lease bilene, er å kjøpe dem. Det er imidlertid svært vanskelig å måle de to alternativene mot hverandre på en måte som yter begge rettferdighet. Leasingavtalene omfatter en rekke tjenester som kommer i tillegg til det rent finansielle, og som innebærer en administrativ besparelse for kommunen. I beregningene i punkt 3.6 ovenfor er dette tatt hensyn til ved at vederlaget for slike tilleggtjenester er tatt ut, slik at det som benevnes leasingutgift kun omfatter den finansielle delen av leiebeløpet. I utgangspunktet skal disse utgiftene dermed være sammenlignbare med andre finansieringsformer. Leasingavtalene inngås for en periode på 36 måneder, altså tre år. Dersom kommunen skulle ha kjøpt bilene, ville tidsperpektivet ha vært et helt annet. Regnskapsmessig ville de blitt avskrevet over en periode på fem år. Det innebærer at kommunen tar utgangspunkt i at bilene har en økonomisk levetid på fem år, noe som ikke utelukker at bilene har en realøkonomisk verdi etter dette tidspunktet. Det er tvert imot svært sannsynlig at kommunen ville ha beholdt bilene atskillig lenger enn tre år før de ble skiftet ut. Det vises i den forbindelse til kommunens tekniske tjenesteområde, som har biler som er opp mot ti år gamle. For det andre ville ikke kjøpet av bilene blitt finansiert med et eget billån. Anskaffelse av bilene ville ha inngått som en del av årets investeringer og blitt finansiert gjennom kommunens ordinære låneportefølje, med en normal avdragstid på 25 år. I eksemplet nedenfor er det tatt utgangspunkt i et lån med 25 års løpetid, og som avdras med like beløp hvert år. Det forutsettes at bilene anskaffes for det samme beløpet som leasingselskapet betalte, og at kjøpet fullfinansieres med lån. Oppstillingen viser summen av renter og avdrag for de første tre årene, som tilsvarer leasingperioden. Rentene beregnes ut fra gjennomsnittlig lån per år. For perioden 1. juli 2007 til benyttes kommunens gjennomsnittlige lånerente, henholdsvis 4,7 % i 2007 og 6,4 % i For den resterende delen av perioden legges de samme renteforutsetningene til grunn som ble benyttet i beregningene i punkt 3.6 ovenfor. Leasing av biler Gjesdal kommune

17 Alle beløp er angitt i nærmeste hele kr Alternativ 1 Alternativ (6 måneder) (12 måneder) (12 måneder) (6 måneder) I alt (36 måneder) Kontantstrømmer som følge av en leasingavtale som strekker seg over tre år må nødvendigvis avvike sterkt fra de kontantstrømmene et lån som tilbakebetales over 25 år medfører. Når premissene er så forskjellige, er en slik sammenligning lite relevant som grunnlag for å ta økonomiske beslutninger. Den andre ytterligheten er å tenke seg at bilene kjøpes og lånefinansieres med den samme tidshorisonten som leasingavtalene bygger på, altså tre år. Oversikten nedenfor viser hvilke kontantstrømmer dette ville ha medført for kommunen. Beregningene tar utgangspunkt i de samme anskaffelses- og salgsverdiene som Autolease legger til grunn for sin beregning av leasingutgifter, og forutsetter at salgsvederlaget for bilene i sin helhet benyttes til å nedbetale restlånet per 30. juni Renteforutsetningene er de samme som i tabellen ovenfor. Alle beløp er angitt i nærmeste hele kr ( 6 måneder) 2008 (12 måneder) 2009 (12 måneder) 2010 (6 måneder) I alt (36 måneder) Alternativ Alternativ I et slikt tidsperspektiv blir lånefinansiering faktisk noe mer kostbart enn leasingalternativet. Dette kan virke overraskende, ettersom leasingselskapet også skal tjene på avtalen. Årsaken er å finne i merverdiavgiftsbestemmelsene. Leasingselskapet får, i motsetning til kommunen, fradrag for merverdiavgift ved kjøp av personbiler. Deretter blir utgående merverdiavgift tillagt de månedlige terminbeløpene. Under leasingalternativet betaler dermed kommunen merverdiavgiften på tre års leiebeløp, mens den ved et eventuelt kjøp måtte ha betalt 25 % merverdiavgift av hele kjøpesummen. Merverdiavgift ved kjøp av varebiler er fradragsberettiget for både leasingselskapet og kommunen, og skaper dermed ingen slike skjevheter. Det gjøres oppmerksom på at begge disse eksemplene 6 legger til grunn at kommunen ville ha kunnet oppnå nøyaktig de samme rabatter ved kjøp av biler som Autolease har gjort, noe som representerer ytterligere et usikkerhetsmoment. 3.8 Alternativet bruk av privatbiler Økonomiske og skattemessige konsekvenser Ansattes bruk av egne, private biler i yrket er et annet mulig alternativ til å lease biler. De ansatte ville i så fall måtte få en godtgjørelse for at de stiller bilen til disposisjon. Den vanligste formen er kilometerbasert godtgjørelse. Dersom godtgjørelsen er innenfor statens satser, for tiden kr 3,50 per km, regnes dette som en utgiftsgodtgjørelse som ikke er skattepliktig for mottakeren (skatteloven 5-11). Dersom antall kjørte kilometer overstiger per år, godt- 6 Beregningene i begge eksemplene er i 2008-kroner Leasing av biler Gjesdal kommune

18 gjøres det overskytende med en lavere sats: kr 2, 90 per km. Satsene ble endret per 1. mai 2008, tidligere var de henholdsvis kr 3,00 og kr 2,40 per km. Arbeidstaker må dokumentere kjørte kilometer med en kjørebok eller lignende. Kjøring til og fra jobb defineres ikke som yrkeskjøring og omfattes derfor ikke av utgiftsgodtgjørelser. Det er fullt mulig for en arbeidsgiver og en ansatt å avtale at godtgjørelsen skal overstige disse satsene, for eksempel ved at det i tillegg gis en fast årlig bilgodtgjørelse. Denne delen blir i så fall innberettet som lønn og skattlagt med den marginalskatten den enkelte har, men vil ikke inngå i grunnlaget for beregning av feriepenger. De nevnte satsene er ment å skulle dekke samtlige utgifter til bilhold som følge av yrkeskjøring. Det betyr for eksempel at dersom en privatbil skulle bli påført en skade som følge av yrkeskjøringen, er det eieren altså den ansatte som skal dekke dette. Det er ingen ting i veien for at kommunen og den ansatte eventuelt kan avtale at arbeidsgiver dekker slike skader, men det utbetalte beløpet blir i så fall å innberette som lønn. Det samme gjelder fartsbøter og parkeringsbøter. Arbeidsgivers dekning av parkeringsgebyrer som følge av manglende eller for lite betaling, regnes imidlertid som utgiftsgodtgjørelse og blir ikke beskattet Andre faktorer Samtlige ansatte som har vært intervjuet i forbindelse med denne kartleggingen, stiller seg uten unntak fullstendig avvisende til en ordning der det forutsettes at de benytter egen bil til yrkeskjøring. Begrunnelsene er flere: Bilene utsettes for stor slitasje, som ikke står i forhold til utgiftsgodtgjørelsen. Det kan ofte bli mye småkjøring og dermed høyt drivstofforbruk. Det er risiko for skader. Bruk av egen bil i yrkeskjøring betinger at en familie disponerer to biler. Krav om bruk av privatbil kan medføre at det blir vanskeligere å rekruttere nye medarbeidere. Holdningen til bruk av privatbiler synes å være uavhengig av om en er leder eller medarbeider, eller hvilket tjenesteområde vedkommende arbeider på. Den eneste tjenesten som benytter privatbiler i en viss utstrekning, er helsestasjonen. De ansatte er ikke tilfredse med dette, men ser seg tvunget til det siden behovet for transport er større enn den ene bilen kan dekke. Det er stor slitasje på bilene, og de må ofte parkeres på steder hvor de kan være utsatt for skader, for eksempel i nærheten av en ballplass eller sykkelparkering på en skole. Leasing av biler Gjesdal kommune

19 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger 4.1 Leasing versus kjøp med lånefinansiering Når valget står mellom å lease en gjenstand og å kjøpe den, vil en ønske å vite hva som er den gunstigste ordningen. Det er imidlertid ikke mulig å si at det ene alternativet alltid er bedre enn det andre, da svaret vil være situasjonsavhengig. Det dreier seg om to ulike finansieringsmåter, som begge har sine fordeler og ulemper. Som nevnt tidligere, kan forskjellen enkelt illustreres ved å si at mens leasing finansierer bruk av en gjenstand, vil et lån finansiere anskaffelsen av den. Ved kjøp av en gjenstand, får en eiendomsretten til den og kan fritt disponere over den i hele levetiden. Det innebærer at en kan velge å sitte med gjenstanden til den må utrangeres, eller en kan selge den på et hvilket som helst tidspunkt. Det vil imidlertid alltid være en risiko knyttet til gjenstandens økonomiske levetid og hvilken verdi den vil ha ved et eventuelt salg. Et kjøp vil dessuten legge beslag på kapital, enten kjøpet finansieres med lån eller egenkapital, og redusere muligheten for å investere i andre og mer lønnsomme prosjekter. Ved leasing fås en tidsbegrenset bruksrett til gjenstanden. Utgiftene er i hovedsak kjente, selv om renteutviklingen kan være et uforutsigbart element. Ved ikke å binde kapital, oppnås en økonomisk fleksibilitet. Utgiftene periodiseres dessuten jevnt over avtaleperioden, noe som kan være en likviditetsmessig fordel. Det er en viss risiko forbundet med takseringen av eventuelle skader eller unormal slitasje 7 ved tilbakelevering av gjenstanden. Samtidig får leietaker ingen fordel av om verdien av gjenstanden skulle overstige den estimerte restverdien, det overskytende vil uansett ikke tilfalle leietaker. I Gjesdal kommunes tilfelle er betingelsene ved de respektive finansieringsformene så ulike at det ikke gir grunnlag for en sammenligning på rent økonomisk grunnlag. Det er i tillegg et usikkerhetsmoment knyttet til om kommunen hadde fått de samme kjøpsbetingelser som leasingselskapet. Hadde kommunen valgt å kjøpe bilene og finansiere dem med et lån som ble nedbetalt over 25 år, ville de årlige finansieringsutgiftene vært lavere enn leasingutgiftene. Bilene kunne beholdes så lenge kommunen fant det formålstjenlig, hvoretter de kunne selges og innbringe et større eller mindre salgsvederlag. Samtidig ville kommunen ha bundet opp kapital i bilparken, noe som ikke nødvendigvis ville vært heldig dagens økonomiske situasjon tatt i betraktning. Det er også sannsynlig at kommunen ville ha brukt mer ressurser på å administrere bilene enn tilfellet er i dag. Dette er en utgift for kommunen som er vanskelig målbar, men som ikke desto mindre må tas hensyn til. Leasing av biler gir mer økonomisk fleksibilitet, men dette koster. Utgiften må måles mot den likviditetsmessige fordelen og mulige innsparinger av ressurser som følge av at leasingselskapet håndterer deler av biladministrasjonen. De utgifter kommunen vil få som følge av skader og unormal slitasje ved tilbakelevering av bilene, er en usikkerhetsfaktor som også må tas med i vurderingen. Dessuten belaster leasingutgiftene driftsregnskapet, mens en finansiering av et eventuelt kjøp ville ha gått over investeringsregnskapet. Hadde kommunen valgt å kjøpe bilene i stedet for å lease dem, ville det med andre ord skapt et større rom i driftsbudsjettet for utgifter til andre formål, for eksempel innen omsorg, opplæring, sosial- eller barnevernstjenester. 7 Se punkt Leasing av biler Gjesdal kommune

20 Det kan i tillegg være et sikkerhetsaspekt forbundet med valget mellom disse to alternativene: Ved leasing har kommunen til enhver tid relativt nye biler til disposisjon, og det betyr biler som har det nyeste når det gjelder sikkerhetsutstyr. Dersom kommunen hadde eid bilene selv, ville det ikke vært økonomisk lønnsomt å skifte dem ut hvert tredje år. Det tilsier at bilparken trolig ville hatt en langt høyere gjennomsnittsalder og et tilsvarende lavere sikkerhetsnivå. Dette kan være et moment en arbeidsgiver ønsker å ta med i vurderingen av hvilken bil som tilbys de ansatte. Alle disse faktorene må veies mot hverandre, og hvilken finansieringsform som er den mest fordelaktige, er avhengig av hvilke av de ovennevnte forholdene som veier tyngst for kommunen. Rogaland Revisjon IKS kan derfor ikke gi noen anbefaling på dette punktet. 4.2 Leasing versus bruk av privatbiler Ansattes bruk av egne biler i yrkesskjøring innebærer ingen økonomisk risiko for kommunen. Utgiftene er kjente og bare avhengig av antall kjørte kilometer. Hvorvidt dette er lønnsomt sammenlignet med det å lease bilene, er avhengig av det totale antall kilometer som kjøres i løpet av et år. Jo flere kilometer bilene blir kjørt, desto rimeligere blir leasingalternativet, forutsatt at den avtalte maksimumsgrensen overholdes. I denne sammenligningen legges de totale bilutgiftene til grunn, det vil si både leasingutgiften og tilleggsytelsene. Beregningene tyder på at dersom den årlige kjørelengde for bilene totalt sett overstiger km, vil det lønne seg å lease dem. Dette vil si ca km i gjennomsnitt for hver bil. Med utgangspunkt i at den stipulerte kjørelengden per bil per år i henhold til avtalene er km ( km for en bil), framstår leasing som et lønnsomt alternativ. Det gjøres oppmerksom på at denne grensen ikke kan fastsettes helt nøyaktig, da utgiftene ifølge bilregnskapene som nevnt kan være usikre og dessuten ikke omfatter eventuelle reparasjoner som følge av skader., ser det ut til at dersom den årlige Bilregnskapene viser imidlertid stor innbyrdes variasjon når det gjelder bilenes kjørelengde, og det er ikke nødvendigvis det gunstigste å lease alle bilene. Ser en på tjenesteområdet omsorg, vil leasing utvilsomt være det mest lønnsomme når det gjelder hjemmetjenesten. Ved en jevnere bruk av bilene, vil en muligens med unntak av Suzukien oppnå en utgift per kilometer for samtlige biler som ligger betydelig lavere enn godtgjørelse etter den statlige satsen på kr 3,50 per km. Leasingalternativet framstår derimot ikke som svært lønnsomt for de bilene som er tilknyttet omsorgsboligene, og da særlig ikke Fiskebekkboligens bil, som blir kjørt relativt lite. Når det gjelder tjenesteområde ressurs, er bilbruken betydelig mindre enn innenfor omsorg. Også her er det innbyrdes store forskjeller, men med utgifter som varierer fra kr 3,74 til kr 6,47 per km, kan det synes som bruk av privatbiler økonomisk hadde vært mest fordelaktig. Tallmaterialet gir ikke grunnlag for å trekke helt klare konklusjoner. For det første er som nevnt dataene som er hentet fra bilregnskapene beheftet med en viss usikkerhet, og utgifter som følge av eventuelle skader er ikke medregnet i kilometerutgiften. For det andre er avtalen med Autolease bygget på en forutsetning om at det skal leases et visst antall biler over en viss periode. Dersom kommunen skulle velge en bilordning som besto av en kombinasjon av leasede og private biler, er det ikke gitt at de samme betingelser ville blitt oppnådd. Det er Rogaland Revisjon IKS` oppfatning at det også må tas hensyn til ikke-økonomiske faktorer. Motviljen mot å bruke privatbiler hos de intervjuede var massiv, og argumentene mot var mange. Brukerne så høyt drivstofforbruk, slitasje og risiko for skader som de største Leasing av biler Gjesdal kommune

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Leasing av biler. Januar 2009 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no

Forvaltningsrevisjon. Rapport. Leasing av biler. Januar 2009 Gjesdal kommune. www.rogaland-revisjon.no Forvaltningsrevisjon Rapport Leasing av biler Januar 2009 Gjesdal kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200904459 : E: 601 : Øyvind Levang/ Olga Davydova/ Stein Åge Sivertsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.06.2010 89/10

Detaljer

Samarbeidsavtale om Biladministrasjon mellom

Samarbeidsavtale om Biladministrasjon mellom Samarbeidsavtale om Biladministrasjon mellom foretaksreg. og AS Vinmonopolet foretaksreg. 817 209 882 1 1. Generelt Denne Samarbeidsavtale omhandler leie og administrasjon av inntil biler til AS Vinmonopolet,

Detaljer

1 Oppfølging av kontrakten... 2 2 Anskaffelsens omfang... 2. 2.1 Deltilbud... 2 2.2 Kontraktsperiode... 3

1 Oppfølging av kontrakten... 2 2 Anskaffelsens omfang... 2. 2.1 Deltilbud... 2 2.2 Kontraktsperiode... 3 Innhold 1 Oppfølging av kontrakten... 2 2 Anskaffelsens omfang... 2 2.1 Deltilbud... 2 2.2 Kontraktsperiode... 3 3 Leveringsbetingelser... 3 4 Krav til tekniske løsninger, sikkerhet og miljøvennlighet...

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...9 7. REVISORS ANBEFALINGER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...9 7. REVISORS ANBEFALINGER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Statens naturoppsyn kravspesifikasjon tjenestebiler Bilag 1. Statens naturoppsyn KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE TJENESTEBILER KJØP AV NYE BILER

Statens naturoppsyn kravspesifikasjon tjenestebiler Bilag 1. Statens naturoppsyn KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE TJENESTEBILER KJØP AV NYE BILER Statens naturoppsyn KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE TJENESTEBILER KJØP AV NYE BILER ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE DATO: 10. mars 2014 1 1. Innledning Statens naturoppsyn forutsetter å inngå rammeavtale innenfor

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2011/23-5 Arkiv: 651 SAKSFRAMLEGG Dato: 29.03.2011 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg

Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Skatte- og avgiftsmessig klassifisering av OPS-avtaler for bygg Radisson Blu Plaza Hotel, 11. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokat Christian O. Hartmann Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS

Detaljer

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012

Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Memo Til: Sykehuset Telemark HF / Konst. Økonomidirektør Dana Tønnessen Fra: Hans-Christian Berger, Didrik Thrane-Nielsen Dato: 30. august 2012 Vurdering av leieavtaler i Helse Sør-Øst Faktum Sykehus Telemark

Detaljer

Byrådssak 1371 /15. Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste ESARK-1701-201302363-17 OLRA/ INKV

Byrådssak 1371 /15. Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste ESARK-1701-201302363-17 OLRA/ INKV Byrådssak 1371 /15 Endring av finansieringsform for EL-personbiler i kommunal tjeneste OLRA/ INKV ESARK-1701-201302363-17 Hva saken gjelder: I Bergen kommunes Bilpolicy fra 2007, er det lagt til grunn

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder:

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder: Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14 Styret for Bergen Vann KF Anskaffelse av TV-bil JOTA BV-5404-200414651-101 Hva saken gjelder: Bergen Vann KF (BV) disponerer i dag to biler med TV-utstyr for rørinspeksjon

Detaljer

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg

Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Klassifisering og finansiering av OPS-avtaler for bygg Holmsbu, 4. september 2014 Advokat Kjell-Andre Honerud Advokatfirmaet Torkildsen & Co AS En leieavtale er ikke nødvendigvis en leieavtale. Agenda

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret 15.12.2009 150/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Bystyret 15.12.2009 150/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200904459 Arkivkode : E: 601 Saksbeh. : Marianne Schwerdt / Stein Sivertsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 120/09 Bystyret

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Firmabilpolicy sto/ 12.mars 2010 Korr. jan 2013

Firmabilpolicy sto/ 12.mars 2010 Korr. jan 2013 Firmabilpolicy sto/ 12.mars 2010 Korr. jan 2013 Hensikt og formål Det er behov for felles retningslinjer for Vinmonopolet firmabilordning og derfor er det utarbeidet en firmabilpolicy. Disse retningslinjer

Detaljer

Rammebetingelser og utfordringer ved gjennomføringen av OPS anskaffelser. Kjell-André Honerud Gardermoen, 10. februar 2015

Rammebetingelser og utfordringer ved gjennomføringen av OPS anskaffelser. Kjell-André Honerud Gardermoen, 10. februar 2015 Rammebetingelser og utfordringer ved gjennomføringen av OPS anskaffelser Kjell-André Honerud Gardermoen, 10. februar 2015 Tema 1. Hvilke rammebetingelser styrer OPS- gjennomføringen? 1. Skatte-, avgifts

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/1508-12 Arkiv: T51 Saksbehandler: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: OPPGRADERING VEILYS 2015 - SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003, revidert august 2007 og juni 2008 1 ) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal

Detaljer

AFP og seniorpolitikk

AFP og seniorpolitikk Forvaltningsrevisjon Rapport AFP og seniorpolitikk Februar 2009 Stavanger kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige

Detaljer

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice 1. Beregningsmenyen 2. Bestillingsmenyen Hovedmenyen i Spekter Online er delt opp i 2 deler og består av Beregningsmenyen og Bestillingsmenyen som du kan

Detaljer

Ved fullmaktssøknader til Helse Sør-Øst RHF skal følgende omtales og dokumenteres:

Ved fullmaktssøknader til Helse Sør-Øst RHF skal følgende omtales og dokumenteres: 1. Hva er finansiell leasing Klassifiseringen av finansielle leieavtaler er en regnskapsmessig vurdering som er regulert av Regnskapsloven, herunder Norsk Regnskaps Standard (NRS) 14. Dersom det vesentligste

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid

Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2013 1481/2013 2012/8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Formannskapet 30.01.2013 13/4 Bystyret 14.02.2013 Kvotekraft Bodø kommune -

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 17. desember 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Ingen SAK 161/2010: ORIENTERINGSSAK: NEDSKRIVNING

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Hovedmenyen i Spekter Online

Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online består av søknadsmenyen og verktøymenyen som du kan benytte til å beregne et leietilbud ut til kunden. På de påfølgende sidene finner du en detaljert

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker:

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker: LEIEKONTRAKT FOR LOKALER Mellom Leietaker: Rita Strand Høvik, 7740 Steinsdalen heretterkalt leier og Utleier: OSEN KOMMUNE Organisasjonsnummer/Fødselsnummer: 944350675 7740 STEINSDALEN -heretter kalt utleier

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG OG KRAVSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAG OG KRAVSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAG OG KRAVSPESIFIKASJON LEASINGAVTALE FOR BILER I HEMNE KOMMUNE Åpen anbudskonkurranse uten forhandling, etter Forskriften del I og III Saks nr. 13/2760 TILBUDSFRIST 03.01.2014 kl 12:00

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

LEIEKONTRAKT for lagerlokale

LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT For utleie av varmtlager Mellom nedenfornevnte Nils- Christian og Liv Halvorsrud heretter kalt utleier og Navn:, heretter kalt leietaker. Adresse: Telefon: e-

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 13

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 13 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 13 Leieavtaler Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...5 Klassifisering av leieavtaler...5 Overføring

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

2012/7759 11.12.2012 AVTALE. Mellom Verdal kommune, heretter benevnt VK og. Verdal Idrettslag, heretter benevnt Verdal IL,

2012/7759 11.12.2012 AVTALE. Mellom Verdal kommune, heretter benevnt VK og. Verdal Idrettslag, heretter benevnt Verdal IL, AVTALE Mellom Verdal kommune, heretter benevnt VK og Verdal Idrettslag, heretter benevnt Verdal IL, er det inngått følgende avtale om drift av idrettsanlegg: 1. Avtalens varighet og omfang Denne avtalen

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 13

Statlig RegnskapsStandard 13 Statlig RegnskapsStandard 13 Leieavtaler Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Klassifisering av leieavtaler... 4 Overføring av økonomisk risiko og kontroll...

Detaljer

GARANTIVILKÅR. Autostrada, Autostrada Sport, Billa

GARANTIVILKÅR. Autostrada, Autostrada Sport, Billa GARANTIVILKÅR Autostrada, Autostrada Sport, Billa VILKÅR GARANTI FOR BILER IMPORTERT AV AUTOSTRADA, AUTOSTRADA SPORT OG BILLA 5 års garanti fra bilens førstegangsregistreringsdato, max 5 år / 100 000 km

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016

AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF. TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 AVTALE OM BRUK AV OG KOSTNADSDELING VED TANA HELSESENTER MELLOM FINNMARKSSYKEHUSET HF OG TANA KOMMUNE Revidert 01.01.2016 1. BAKGRUNN FOR AVTALEN Tana kommune eier gnr. 13 bnr. 306 og Finnmarkssykehuset

Detaljer

Rentegaranti gir deg. trygg økonomi ved kjøp av ny bolig

Rentegaranti gir deg. trygg økonomi ved kjøp av ny bolig Rentegaranti gir deg trygg økonomi ved kjøp av ny bolig Block Watnes Rentegaranti Block Watne kan nå tilby rentegaranti for deg som kjøper bolig med overtagelse innen 31. desember 2008. Med rentegaranti

Detaljer

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport.

5 Transport. 5.1 Hovedregler for mva. på transport. 5.2 Selgers transport. 5 Transport 5.1 Hovedregler for mva. på transport. Transport vil som en særskilt tjenestegruppe kunne omfattes av vegfritaket på samme måte som tjenesteyting på selve veginnretningen. Det kan oppstilles

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring av kontrakt. Innklagede gjennomførte to åpne anbudskonkurranser om håndtering av henholdsvis næringsavfall

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Sentrale spørsmål: Endringer og konsekvenser?

Sentrale spørsmål: Endringer og konsekvenser? Sentrale spørsmål: Endringer og konsekvenser? 1. Hvilke konsekvenser vil nye og utvidede finansieringsløsninger og garantiordninger ha for bruktbilvirksomheten i fremtiden? 2. Alle importører har lansert

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper og virksomhet Grønmo golfklubb ble etablert i 1995, og er et idrettslag tilknyttet Norges Golfforbund og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ("Norges

Detaljer

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA

PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA Kontraktsbestemmelser for prosjektering Fyll inn prosjektnummer og navn Fyll inn kontraktsnummer og navn Dato:XXXXX PROSJEKTERINGSHÅNDBOKA HAMMERFEST KOMMUE V/TEKNISK DRIFT GENERELLE OG SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMELSER

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE Vedlegg 2 Kravspesifikasjon kjøp/leasing KONKURRANSEGRUNNLAG ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE KJØP/LEASING OG ADMINISTRASJON AV BILER Vedlegg 2 Kravspesifikasjon kjøp/leasing av nye biler Innholdsfortegnelse 20.

Detaljer

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO

Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Vilkår for Debiterte Penger DEGIRO Innhold Vilkår for Debiterte Penger... 3 Artikkel 1. Definisjoner... 3 Artikkel 2. Kontraktsforhold... 3 Artikkel 3. Debiterte Penger... 3 Artikkel 4. Execution Only...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015»

VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» VEDLEGG TIL SAKSUTREDNING: «INNFØRING AV HUSLEIE 1.1.2015» Dagens modell Eiendomskostnadene i Sandnes kommune består av et kapitalelement (renter og avdrag) og en FDV del. FDV-delen (Ansvar 10 FDV + Ansvar

Detaljer

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2

1. Hvem forsikringen gjelder for... 2. 2. Når forsikringen gjelder... 2 Dødsfallsforsikring INNHOLD 1. Hvem forsikringen gjelder for... 2 2. Når forsikringen gjelder... 2 3. Opplysningsplikt ved tegning og konsekvenser av å gi uriktige opplysninger... 2 4. Forbehold om tilpasning

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV LOKALE

AVTALE OM LEIE AV LOKALE AVTALE OM LEIE AV LOKALE 1. PARTENE UTLEIER: A/S Thomas Fredrik Olsen Organisasjonsnummer: 930350338 Adresse: Fred. Olsens gt. 2, 0152 OSLO Utleiers representant: Axel Heyl Adresse: [ ] Telefon/e-post:

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Regnskap for revisorer Bokmål Dato: Mandag 12. mai 2014 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Antall sider inklusive forside: 6 + ett vedlegg (3 sider),

Detaljer

Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor

Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor 30.10.2013 Regler for beregning og publisering av norske pengemarkedsrenter Nibor Fastsatt første gang av FNO Servicekontor 14.04.2011, i kraft 01.08.2011. Sist endret av Finans Norge 30.10.2013, i kraft

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Eie eller leie? Andre aktuelle problemstillinger med konsekvenser for bruktbil og restverdiutvikling

Eie eller leie? Andre aktuelle problemstillinger med konsekvenser for bruktbil og restverdiutvikling Eie eller leie? Andre aktuelle problemstillinger med konsekvenser for bruktbil og restverdiutvikling NBF Bruktbilkonferanse 20. november 2012 Kjell Rese 1 Hva betyr privatleasing for bruktbilprisene? Tar

Detaljer

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 Byrådssak 1023 /15 Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 GOMI ESARK-1706-201426660-5 Hva saken gjelder: Det er innhentet tilbud for levering av banktjenester

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna

Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna Vertskommuneavtale om pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Lurøy og Træna 1. Partene i avtalen Den pedagogisk-psykologiske tjenesten for Herøy, Alstahaug, Leirfjord,

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

KONTRAKT. OM Leveranse av tjenester for: Opplæring av helsefagarbeidere SAK NR: 14/04207. Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13

KONTRAKT. OM Leveranse av tjenester for: Opplæring av helsefagarbeidere SAK NR: 14/04207. Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13 KONTRAKT OM Leveranse av tjenester for: Opplæring av helsefagarbeidere SAK NR: 14/04207 Unntatt offentlighet, jfr. Offl. 13 1 AVTALE PARTER: Denne avtale er inngått mellom: Sarpsborg kommune (org. nr 938

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 servicetjeneste\reglement for telefoni og datakommunikasjon.docx Side 1 1. Generelt Avtale om dekning av telefoni og datakommunikasjon

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Finnes det et alternativ til «Privat-leasing»? NBF Bruktbilkonferanse 18.11. 2014, Sandvika

Finnes det et alternativ til «Privat-leasing»? NBF Bruktbilkonferanse 18.11. 2014, Sandvika Finnes det et alternativ til «Privat-leasing»? NBF Bruktbilkonferanse 18.11. 2014, Sandvika Hva så vi etter? Redusere risikoen for forhandler? Kan forhandler øke gjenkjøpsraten? Kan vi gi fortsatt trygghet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Gáivuona suohkan Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: 25.06.2007 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Merk at det ikke stilles krav til skriftlig signering for at bindende avtale er inngått.

Merk at det ikke stilles krav til skriftlig signering for at bindende avtale er inngått. Abonnementsavtale Visma Avendo (Visma Avendo) Denne abonnementsavtalen, heretter kalt avtalen, er inngått mellom abonnenten, heretter kalt kunden (den juridiske personen som er spesifisert på faktura fra

Detaljer

RAMMEAVTALE LEASING OG KJØP AV BILER

RAMMEAVTALE LEASING OG KJØP AV BILER RAMMEAVTALE FOR LEASING OG KJØP AV BILER Er inngått mellom: (heretter kalt Leverandør) og Frosta kommune, Stjørdal kommune, Meråker kommune, Selbu kommune og Tydal kommune (heretter kalt Oppdragsgiver)

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 087-2012 FINANSSTRATEGI FOR HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: Styret slutter seg til finansstrategi for Helse Sør-Øst.

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.:

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.: 04 Nærværende kontrakt gjelder bolig som etter vedtak i styret i WayBack er forbeholdt personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Denne klausuleringen innebærer at leier får færre rettigheter

Detaljer

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser

Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget Prisbestemmelser Avtale om IKT-utstyr med tilhørende programvare, service og vedlikehold, samt telefoniutstyr for Statens landbruksforvaltning Bilag 4 til Rammeavtale

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP 2014. Innholdsfortegnelse. Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer