Manual for faglige ledere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manual for faglige ledere"

Transkript

1 Manual for faglige ledere av Horst Trodler ABB Training Centre Rhein-Neckar GMbh

2 Innhold Forord Fordelene ved utvekslingsprogrammer Forventninger fra faglige leder Hvordan håndtere en utplassering? Å finne passende partnere Vennskapsbyer Lånekassen og andre myndigheter Fagorganisasjoner Europeisk database Personlige kontakter Planlegging av utplasseringer Målsetting Lærlingens bakgrunn Økonomi Språkkunnskaper Tidsperspektiv Utvelgelse av deltagere Hvordan forberede en lærling som skal til utlandet Praktiske forberedelser Transport Advarsler Forsikring Levekostnader Språklige og kulturelle forberedelser Språk Kultur Pedagogiske og psykiske forberedelser Å ta i mot lærlinger Prøver Kontakt med sender- og mottaksorganisasjon Mulige problemer Fritid Gode eksempler

3 Etter utplasseringen Sjekklister Tilbakemeldinger Evaluering

4 INTRODUKSJON Denne veiviseren er en del av ett sett med guidebøker som er laget gjennom et pilotprosjekt: Pro Europass lærlinger over grenser, finansiert av EU-kommisjonen. Guidebøkene er et resultat erfaringer samlet gjennom dette prosjektets forskjellige utvekslinger og andre lærlingutvekslinger. Målet med disse bøkene er å hjelpe organisasjoner og bedrifter til å høyne kvaliteten på lærlingutvekslingene sine til andre land. I lærlingopplæringen er det mange aktører som bør vite noe om hvordan forbereder seg og gjennomfører en utplassering i utlandet. Derfor har disse bøkene blitt laget til forskjellige målgrupper som arbeider med lærlinger og har fått følgende titler: Manual for beslutningstakere Manual for lærlinger Manual for yrkesrettede videregående skoler Manual for instruktører i bedrifter Alle bøkene kan brukes uavhengig av hverandre, selv om det i bøkene referert til de andre bøkene. Utgangspunket for denne boken er basert på ulike felles Europeiske mobilitetsverktøy for kvalitetskontroll. Dette er gjort for å vise fellesskapet mellom Europass, sertifikat-tillegg og Euro- CV. Disse guide bøkene er ment å være til støtte og rettesnor og kan ikke dekke alle mulige eventualiteter som kan oppstå under planlegging og gjennomføring av en lærlingutplassering Forfattere: Ms. Monika Petermandl, Ms. Angelika Ehrenhofer (University of Applied Sciences for Communication and Business Management, Austria), Mr. Gard Tekrø (International Service Office of Oppland, Norway), Ms. Sisko Temmes (Amiedu, Finland), Mr. Horst Trodler (ABB Training Center Rhein-Neckar GmbH, Germany), Ms. Sari Turunen-Zwinger (City of Helsinki / Education department / Apprenticeship Training Centre, Finland). Forfatterne takker Ms. Pia Hegner fra Cirius (Denmark), Ms. Susana Saez-Garcia fra IFA (Austria), Ms. Gertrud Burtscher (student ved Vienna University of Economics and Business Administration), Mr. Arthur Schneeberger fra Institute for research on Qualification and Training of the Austrian Economy (Austria) og alle Pro Europass project partnere for støtte og hjelp.

5 Forord Denne manualen har blitt utviklet for å hjelpe faglige ledere innen yrkesopplæring til å gjennomføre gode utvekslingsprosesser for lærlinger. Avhengig av virksomhet og størrelsen på virksomheten, kan den faglige lederen og koordinatoren være en og samme person. Når du leser denne manualen, håper du er i stand til å skille mellom de ulike funksjonene til forskjellige personer i samme organisasjon. Manualen setter i hovedsak fokus på å ta i mot og sende ut lærlinger. I tillegg er det her også nevnt utveksling av faglige ledere. De viktigste delene av denne manualen har blitt sammenfattet i form av en sjekkliste, slik at faglige leder kan se hva som har blitt gjort og hva som gjenstår. Manualen er i hovedsak tenkt å være en samling av forslag til hva som kan gjøres i forhold til mobilitetsprosjekter. Av plassmangel er det umulig å ta hensyn til alle eventualiteter ved planlegging og gjennomføring av slike prosjekter. Selv om det i stor grad refereres til EUS Leonardo-program, vil mye av det som er omtalt her gjelde mobilitetsprogrammer generelt. Husk at uansett hvor mye innsats du legger i et slikt opplegg, vil nesten alltid resultatet overgå innsatsen!

6 Fordelene ved utvekslingsprogrammer For å lære mer om de forventede resultatene fra disse mobilitetsprogrammene, ble lærlinger og faglige ledere fra ABB intervjuet underveis og etter deltakelse i slike mobilitetsprosjekter. Utdanningsinstitusjoner over hele Rhein-Neckar-området, som for eksempel Daimler- Chrysler, Roche, BASF, John Deere Lanz og SAP, har imidlertid jevnlige møter hvor vi diskuterer løsninger og erfaringer. Sånn sett er erfaringsbasen manualen er bygget på vidtrekkende. Utveksling av lærlinger er populære innslag på disse møtene, og det viser seg at kommentarer og synet på dette er svært så sammenfallende. Etter evalueringen av vellykkede utvekslinger og prosjekter, er påfallende mange deltakere som ser at det ikke bare er lærlinger eller de faglige lederne som får noe ut av dette. Alle involverte parter har noe å vinne! Dette er noen av de som har blitt nevn: Lærlinger Faglige ledere Interne læringsinstitusjoner De ulike avdelingene som tar i mot lærlinger At slike utvekslinger har ringvirkninger for flere enn den enkelte lærling, er det liten tvil om. Ringvirkningene blir også stadig større. Gjennom kontakt med andre lærlinger og faglige ledere, vil fordelene formere seg langt utover det du kunne tenkt deg da du satte i gang prosjektet! Lærlingene møter likemenn fra andre land og har derfor muligheten til å lære mer om de landene som er involvert. Det kan pirre nysgjerrigheten deres og kanskje få dem til å vurdere å jobbe i et annet land på et senere tidspunkt. Det samme gjelder for faglige ledere, men selvfølgelig med visse modifikasjoner. Mange middelaldrene faglige ledere fra Tyskland, Østerrike og Finland har dårlige språkkunnskaper. I dette tilfellet, vil mobilitetsprosjektet kun ha noe for seg dersom de faglige lederne som kommer på besøk behersker et språk som de faglige lederne forstår. Eksempel: Her i ABB hadde vi ingen problemer med to franske instruktører fra Lorraine som snakket utmerket tysk. De kommuniserte godt og utvekslet ideer og synspunkter med alle våre instruktører. En finsk instruktør som vi hadde på besøk et år tidligere, hadde imidlertid større problemer. Han snakket bra engelsk, men kunne bare snakke med andre som også snakket engelsk eller gjennom en tolk. Noen ideer som kan hjelpe litt på dette problemet kan for eksempel være: Er det lærlinger i din organisasjon som kan ta rollen som tolk? Hvor gode må språkferdighetene være? Har jeg noen mulighet til å lære noe før utvekslingen? Må jeg ansette en tolk utenfra? Hvor mye vil det koste? Fordeler for deg som faglig leder Sannsynligvis vil du i hvert fall lære dette av dine utenlandske kolleger:

7 Økt kunnskap om prosesser Gir deg en sjanse til å evaluere ditt eget arbeid og læremetoder ved å sammenlikne Hjelp til å utvikle nytt læremateriell Bli involvert i en livslang læringsprosess uten selv å være klar over det! Kunnskap og informasjon om utdanningssystemer forskjeller mellom land Bedre språkferdigheter Blir mer vidsynt og åpen i forhold til andre kulturer Finner nye venner Utvikler din organisasjons opplæringssystem Bedre opplæring = bedre lærlinger når dette ryktes Økt mulighet til å få innflytelse over din egen jobb og slik sett også styrke din egen stilling Økt jobbtilfredsstillelse ved å arbeide med og å lære fra utenlandske kolleger Lærer om andre arbeidsmetoder og en annen arbeidskultur Utvidet horisont i forhold til egen organisasjon Stille spørsmål ved egen praksis, som igjen kan lede til utvikling Økt åpenhet Økt forståelse for utlendinger Eksempel: En faglig leder i Morganite Ltd, en bedrift i Swansea, som tok i mot to finske lærlinger høsten 2003, fortalte om fordelene ved å få inn noen utenfra: Morganite er aktivt opptatt av kvalitetsforbedring og å testprogrammer for pantografer. De to finske lærlingene gjorde brukte sin egen bakgrunn til å løse problemer forbundet med dette. De så på problemene utenfra og ikke gjennom Morganite-briller. Dette ble et svært positivt bekjentskap for bedriften! Skulle det være nødvendig å motivere virksomheter ledelsen til å delta i slike programmer, kan punktene ovenfor danne en retningslinje for deg til å diskutere fordeler og ulemper ved mobilitetssprosjekter. Videre er det en ekstra bonus å lære å kommunisere på et fremmed språk (hvor og når det er aktuelt) og da være i stand til å arbeide i multikulturelle sammenhenger. Vår erfaring er at de fleste virksomheter og faglige ledere stort sett er velvillige når det gjelder å ta i mot utenlandske studenter og lærlinger. En grunn til dette, er at de forstår at de blir mer aktivt involvert i læringsprosessen når man arbeider sammen med utenlandske studenter og lærlinger. Forventningene til faglige ledere Faglige ledere liker å bli holdt informert om prosjektet, for eksempel om partnerorganisasjonen og om målet med prosjektet. Dette er spesielt viktig større virksomheter der den faglige lederen kan ha ansvar for mange lærlinger.i mindre bedrifter, vil sannsynligvis den faglige lederen være hovedansvarlig og ha god kontroll over hva som skjer. Faglige ledere må altså holdes involvert hele veien om hva som foregår. Dette vil øke eierskapsfølelsen og øke sjansen for at prosjektet blir vellykket.

8 ABB har gjennom årene vært vertskap for en mengde lærlinger og faglige ledere. På bakgrunn av dette, gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant våre faglige ledere om hva de forventet seg når det kom utenlandske lærlinger eller faglige ledere på besøk. I samtaler med andre virksomheter, kan det virke som forventningene er relativt sammenfallende. Faglige ledere forventer å ha informasjon om det følgende når de tar i mot lærlinger: Språknivå spesielt faglig sett. Datakunnskaper spesielt Microsoft Office At lærlingen er motivert, selv til å utføre arbeid som kanskje ikke har noe med utdannelsen å gjøre Mål og mening med prosjektet Informasjon om partnerorganisasjonen Kontaktpersoner i vertsland og hjemland Hvem er ansvarlig for lærlingen på fritiden? Kan den faglige lederen ta lærlingen ut på noe dersom han ønsker det? Fagplan i hjemlandet? Oppholds- og arbeidstillatelse nødvendig? Utdanningssystem i landet der lærlingen kommer fra? Hva slags arbeid er det forventet at lærlingen skal utføre? Hva skal lærlingen ha oppnådd på slutten av perioden? Skal ha testes på noe? Sertifiseringer og evaluering? Er lærlingen forsikret? Hvordan håndtere en utveksling? Å finne passende partnere Det er flere muligheter til å finne den rette partneren: Vennskapsbyer Mange byer har et nært forhold til byer i andre land vennskapsbyer. Fordelen med dette er at kontakten allerede finnes der. Ulempen er selvfølgelig at din by ikke har et slikt forhold til en by i det landet du ønsker å sende lærlinger til. Leonardo-kontoret og offentlige myndigheter Leonardo da Vinci-kontorer over hele Europa inviterer jevnlig til partnermøter der det er mulig å komme i kontakt med andre med samme intensjoner som deg. Dette er en svært god anledning til å finne seriøse partnere. Fagorganisasjoner Ulike fagorganisasjoner og universiteter kan gi deg gode råd. Handelskammer i de forskjellige land er også en god start. Europeisk database

9 Europa-serveren (http://leonardo.cec.eu.int/psd) er en partnersøk-database hvor interesserte organisasjoner presenterer seg selv og hvilke prosjekter de ønsker partnere til. Det lønner seg imidlertid å være forsiktig. Det er alltid kommersielle interessenter som figurerer i disse miljøene. Styr unna disse, da de er dyre, tidskonsumerende og fører ofte ikke til noe annet enn irritasjon. Personal connections and friendship Sist, men ikke minst, er personlige venner en uvurderlig kilde til å skaffe seg gode kontakter utenlands. ABB TCR har gjennomført flere svært vellykkede prosjekter, hovedsakelig med Storbritannia, som er basert på personlige kontakter og langvarige vennskap. Du vil også oppdage at når man jobber med mobilitetsprosjekter vil ofte gode vennskap oppstå. Husk at disse vennskapene kan være motoren for dine prosjekter. Dette vil også gjøre deg i stand til å kjøre slike prosjekter over lengre tid. og til slutt noen personlige råd fra forfatteren av denne manualen Jeg vil gjerne gjøre det klart at personlige kontakter har vist seg å redde prosjekter når en krise oppstår. Ofte kan du bare plukke opp telefonen, diskutere problemet og så finne en løsning. Mens jeg har arbeidet med denne manualen, oppsto faktisk en slik krise med et av våre mobilitetsprosjekter. Denne krisen ble løst gjennom et personlig vennskap. Og husk: En middagsinvitasjon eller en drink kan utrette mirakler Å planlegge utplasseringer Målet med utplasseringer Under normale omstendigheter er dette en ganske enkel jobb spesielt i små- og mellomstore bedrifter. Her kan det antas at alt blir gjort klart lenge før den faktiske utplasseringen. I større bedrifter, kan dette imidlertid være noe mer komplisert. I disse organisasjonene kan beslutningskjeden være atskillig lengre og det kan være vanskelig å få noen til å ta en avgjørelse om man kan motta en utenlandsk lærling. Uenighet mellom ulike avdelinger kan selvsagt også oppstå. Et av de første spørsmålen du som vertskap må stille, er hva som er målet med utplasseringen. Alle impliserte parter, både sender- og mottakerorganisasjon, må være svært klare og spesifikke i denne prosessen. Det er viktig at informasjonen blir oversendt så tidlig som mulig, slik at man kan planlegge så godt som mulig. Den faglige lederen som skal ta hånd om lærlingen må være fornøyd med den informasjonen han mottar. I motsatt fall, vil ikke utplasseringen bli tilfredsstillende. Noen viktige råd for faglige ledere Hvis du ikke er fornøyd med informasjonen du mottar fra koordinatoren i senderlandet, må du fortsette å stille spørsmål. CV og sertifikatsupplementet gjør det lettere å forstå innholdet i opplæringen. Det er viktig at faglige ledere kjenner til mål for utplasseringen for å unngå frustrasjoner og skuffelser.

10 Disse spørsmålene bør diskuteres i detalj før utplasseringen starter og de bør nedfelles i den skriftlige avtalen og opplæringsplanen. Det følgende vil gi deg en idé om hva som bør vurderes i slike diskusjoner. Bakgrunnen til lærlingene som deltar Ganske mange utvekslingsprogrammer har feilet på grunn av ufullstendig informasjon om utdannelse og bakgrunn til lærlingene. Den største utfordringen er å forstå de ulike utdanningssystemene innenfor EU- og EØS-landene. Det er i så måte viktig å utveksle informasjon gjennom den Europeiske-CV en og sertifikat-supplementene for å forstå lærlingens personlige bakgrunn. Det er svært viktig å få synliggjort hvilke kvalifikasjoner lærlingen innehar før utplasseringen starter. Eksempel: En lærling i Finland kan være totalt forskjellig fra en lærling i Tyskland. I Sør-Tyskland, for eksempel, har man et universitetsbasert system som er basert på et samarbeid mellom Berufsakademie og University of Cooperative Education. Dette systemet er ikke så kjent nord i Tyskland og i hvert fall ikke i andre EU-land. Noen ganger har virksomheter en egen terminologi som kan være svært forskjellig fra terminologien brukt i andre virksomheter eller i andre land. I Storbritannia er en trainee noe liknende det man vil kalle en Lehrling i Tyskland, men i enkelte virksomheter, som for eksempel i ABB, et trainee-program er spesialdesignet for spesielt utplukkede universitetsstudenter som er tiltenkt lederposisjoner i fremtiden. Det er utrolig viktig at alle parter som involveres i et utvekslingsprosjekt vet hva de står overfor! Dersom virksomheten du arbeider for har jevnlige utvekslingsprosjekter, vær forberedt på at du kan bli bedt om å forklare dette for dine partnere. Selv om denne manualen ikke er spesielt rettet mot utvekslingsprogrammer for faglige leder, bør det helt kort nevnes at utdanningsbakgrunnen for en faglig leder som utveksles ikke er avgjørende. Men det bør på forhånd gjøres klart hvilken posisjon og stilling den besøkende har, slik at man kan få tilrettelagt et så godt besøk som mulig. Den tiden du bruker til å forberede slike ting, vil garantert vise seg å være vel anvendt! Finansiering Finansielle spørsmål må naturligvis diskuteres nøye av ledelsen og de andre involverte parter før man starter opp et utvekslingsprosjekt. De økonomiske rammene må være klare for alle og det avgjørende spørsmålet blir da: HVEM BETALER FOR HVA? Det er ulike prosedyrer i de forskjellige land. Det mest vanlige er imidlertid at landet som sender ut betaler alle kostnader (eksempelvis transport, bolig, forsikringer og språkkurs). I Østerrike og Tyskland er det også vanlig at lærlingene får lønn mens de er ute. Dette varierer i Norge. Det kan ikke forventes at utenlandsk arbeidsgiver betaler lønn. For norske lærlinger, er det imidlertid mulig å søke om stipend dersom man er ute mer enn tre måneder gjennom et Leonardo-program.

11 Et annet viktig punkt, er å finne ut hvem som skal betale for andre utgifter i forbindelse med et besøk fra utlandet. Dette bør klargjøres på forhånd, og det anbefales at man setter opp noen skriftlige retningslinjer for dette. Igjen er spørsmålet: HVEM BETALER? Noen eksempler: Bilgodtgjørelse dersom du tar med lærlingen på tur i din egen bil Du tar med lærlingen på middag, kaffe eller lignende Inngangspenger på attraksjoner Overtidsbetaling dersom du benytter fritiden din Språkferdigheter i vertsbedrift Dette er et viktig punkt og må være klart så tidlig som mulig. Følgende spørsmål må stilles både av senderorganisasjon og vertsorganisasjon: Detaljert beskrivelse av hva som forventes av den faglige lederen som tar i mot hvor stor er arbeidsbyrden? Hva forventes av meg når det gjelder oppfølging Snakker lærlingen mitt språk? Er engelsk språket som skal brukes? Snakker jeg godt nok engelsk (eller et annet relevants språk)? Hvis lærlingen ikke snakker mitt språk, vil det være et problem? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvordan kan mulige språkproblemer overvinnes? Husk at din hovedoppgave ikke er å være språklærer, men faglig leder! Tidsperspektiv Du bør ha en omtrentlig mening om når mobilitetsprosjektet skal gjennomføres når du søker om støtte gjennom Leonardo. Husk at det lønner seg å holde kontakten med dine utenlandske partnere underveis i søknadsprosessen også mens du venter på svar. Vær sikker på at tidspunktene du har satt opp passer for de som skal ta i mot dine lærlinger. Det kan bli svært pinlig hvis lærlingen ved ankomst finner ut at den faglige lederen er på ferie! Utvelgelse av deltakere Dette punktet har selvfølgelig mest med senderorganisasjonen å gjøre. Hvordan kandidater plukkes ut, varierer svært fra land til land og også innen de ulike organisasjonene. De fleste virksomheter vil finne passende deltakere innad i egen organisasjon, men du vil også finne organisasjoner som rekrutterer fra ulike skoler, bedrifter eller andre organisasjoner. Følgende vil gi deg noen retningslinjer for hvilke kriterier du kan benytte når du skal finne passende kandidater. Listen må selvsagt tilpasses dine egne behov: Språkferdigheter

12 Her bør du tenke på hva slags type utplassering det dreier seg om og hvilket land du skal sende noen til. Alder Dette har med modenhet å gjøre, og noen vertsbedrifter er kan hende mer komfortable med visse aldersgrupper. Husk at enkelte fritidsaktiviteter krever en viss alder for eksempel det å leie en bil. For finske lærlinger er dette sjelden et problem, da de fleste er godt voksne. Ferdighetsnivå Det må gjøres klart hvilket nivå lærlingen er på og om dette passer i forhold til det som kreves og kan tilbys av vertsskapet. Vertsbedrift og senderorganisasjon Du bør tenke over hvilke behov de ulike organisasjonene har, og hvilke mål du håper å nå ved en utplassering. Personlige egenskaper Selv om dette er vanskelig å finne ut av, bør du forsøke å danne deg et så klart bilde som mulig av lærlingens personlige egenskaper. Tilpasningsdyktighet Vil lærlingen klare å tilpasse seg de krav som stilles i vertsbedriften? Vil han takle å være hjemmefra? Motivasjon Det er svært liten vits i å sende en lærling som ikke vil utenlands. Heller ikke en lærling som kun vil dra til ett bestemt land er passende. Datakunnskaper Partnerne må diskutere og sette et minstekrav for datakunnskap for de som skal sendes ut. Hvilket nivå bør deltakeren ligge på? Hvilket språk? Vil det bli nødvendig og vil det være tid til å gi deltakeren en innføring i programvare som benyttes i vertsbedriften? Dette er spesielt viktig dersom lærlingen skal arbeide i en teknisk avdeling der CAD eller lignende programmer blir benyttet. Kan arbeidet utføres uten spesielle ferdigheter innen data? I denne sammenhengen, bør ECDL (European Computer Driving Licence) nevnes. Dette sertifikatet består av en rekke moduler og eksamen er lik over hele Europa. Ved å bruke den Europeiske-cv en, vil dette gi en klar indikasjon på lærlingens datakunnskaper. I ABB og i mange andre virksomheter, er å ta disse testene sett på som en belønning.

13 Hvordan forberede lærlinger som skal reise ut? Praktiske forberedelser Transport Transport er allerede nevnt i kapittelet om Levekostnader, men vi skal ta en nærmere kikk på dette også her. Det bør være selvfølgelig at senderorganisasjonen betaler reiseutgifter for deltakeren og også er ansvarlig for kjøp av billetter. I enkelte tilfeller, vil det imidlertid være naturlig at vertsbedriften er behjelpelig med å skaffe de nødvendige billetter for så å få igjen penger av senderorganisasjonen senere. Det kan også være en idé at vertsbedriftens egne lærlinger utarbeider informasjonsmateriell med hensyn til transport for senderorganisasjonen både for å involvere lærlingene i dette arbeidet, men også for å yte god service til de som skal komme dit. Advarsler Oppholdstillatelse Innen EU/EØS er dette normalt ikke noe problem for de som deltar i et EU-program. Det er derimot mer komplisert dersom deltakeren kommer fra for eksempel Russland eller et annet land utenfor EU. Det viktige er at alle parter er kjent med hvilke retningslinjer som gjelder Visum Prosedyrene for å søke visum, ligner i stor grad på det som gjelder for oppholdstillatelse. Det er verdt å merke seg at det i de tilfeller der det kan være aktuelt å besøke land utenfor EU (eller rettere sagt: Schengen-området), kan det være nødvendig med visum. Eksempel: Dersom din lærling skal arbeide i en tysk bedrift som ligger nær den tsjekkiske grensen, kan det være aktuelt å dra på utflukt til for eksempel Praha. Da kan det være nødvendig å skaffe seg visum på forhånd. Ofte må lærlingen ha referanser som forteller hvor vedkommende skal arbeide. I ABB har vi ofte støtt på problemer med lærlinger som har pass fra et land utenfor EU/EØS. På tross av at de har bodd i Tyskland i hele sitt liv og at hele familien har arbeids- og oppholdstillatelse, så insisterer Storbritannia på at de skal ha visum. Det hender også at søknaden om visum blir avslått. Det anbefales sterkt å ta vare på alle dokumenter i forbindelse med dette. Det er fornuftig å referere til tidligere saker (som forhåpentligvis har gått gjennom) for å skape en slags presedens. Arbeidstillatelse Dette gjelder normalt bare lærlinger som oppholder seg i et land i mer enn tolv måneder og når de tjener over en viss sum (som er betalt av vertsbedriften). Forsikring Den besøkende lærlingen må ha tilfredsstillende forsikring! Tredjeparts arbeidsforsikring

14 Helsekort Reise- og ulykkesforsikring Før avreise må det gjøres klart hvem som har ansvar for de ulike typene forsikring. Det gjelder spesielt ulykker som kan inntreffe på arbeidsplassen og til og fra arbeid. Som vert bør du ta ansvar for å lete fram all relevant informasjon om dette. Internett er en god kilde til slik informasjon. Sjekk og I visse tilfeller kan det være nødvendig å tegne en privat forsikring i tillegg. Sjekk nøye hva forsikringen omfatter da dette kan variere mye. Under normale omstendigheter, må du kunne regne med at vanlige regler for gjensidighet i forhold til helserelaterte saker EU/EØS gjelder. Informasjon om levekostnader Spørsmålet om boforhold må avklares tidlig, fordi det kan hende det er vanskelig å finne en passende bolig. Hva slags type bolig er aktuell? Hotell? Familie? Hybel? Her er det selvsagt viktig å tenke økonomi spesielt hvis lærlingen skal bo et sted der han må lage mat selv. Før eller siden vil du bli spurt om hvor mye dette vil koste den som skal reise, så ha dette klart for deg så fort som mulig. De økonomiske spørsmålene kan deles inn i følgende kategorier: Nødvendigheter i hverdagen (eks: mat) Transport Fritidsaktiviteter Forskjellig Med mindre de besøker landet selv, må senderorganisasjonen stole på at den informasjonen som gis fra vertskapet er riktig angående økonomiske forhold. Nødvendigheter i hverdagen Dette inkluderer helt klart mat. Det vil være nødvendig for lærlingen å ha en viss anelse om hvor mye det vil koste han å handle i butikken. Det kan da være fornuftig å utarbeide en shopping-liste som er representativ for det man vanligvis trenger og sammeligne med det man betaler i hjemlandet. Det er også fornuftig å ta lærlingen med til en vanlig butikk (I Norge: Rema, Rimi, Kiwi eksempelvis) og gjøre dem kjent med matvarer og priser. En finsk koordinator i Kuopio fortalte meg en gang at noen tyske lærlinger gikk inn i en butikk for å kjøpe pølser. Stolte og fornøyde kom de ut igjen med hundemat fordi pakningen lignet sånn på pølsepakkene i Tyskland! Det er også viktig å gi lærlingene en idé om hvor mye det koster å ringe i det landet de kommer til både fasttelefon og mobil. Det kan være lurt at de kjøper seg et lokalt SIM-kort for å ringe innenlands. Transport Bensinpriser er interessant for de som måtte komme i egen bil. Dette bør informeres om på forhånd. Når det gjelder offentlig transport, bør også vertsskapet sørge for å innhente

15 informasjon om dette, samt bistå i å finne de billigste og beste løsningene. Dette avhenger selvsagt av hvor lærlingen skal bo i forhold til både arbeid og fritidsaktiviteter. Fritid De fleste har vel en viss anelse om hva lærlinger liker å gjøre på fritiden, så det er neppe nødvendig å gå in på detaljer her. Det vil imidlertid være fornuftig å utarbeide en liste over aktiviteter som foregår i området kanskje ved hjelp av unge mennesker som kjenner aktivitetene bedre enn deg selv. Priser og tilbud (for eksempel: På torsdager er det gratis å komme inn, på lørdag må du betale ), hvor de forskjellige aktivitetene er er fornuftig å starte med. Du kan også få nye grupper til å oppdatere listen etter hvert. Lærlinger som er et sted i lengre tid lengre enn fire uker prøver ofte å bli involvert i sportsaktiviteter. Både i forhold til dette og i forhold til puber og diskoteker, er det fornuftig å samle så mye informasjon som mulig på forhånd. Eksempel: ABB sender mange lærlinger til Swansea i Wales, og etter at en av jentene sa at hun ville ha tatt med seg rulleskøytene sine hvis hun hadde visst at det var en flere kilometer lang strekke som var perfekt å gå på i Swansea, har dette blitt et tema som vi har diskutert jevnlig. Forskjellig Dette er selvsagt et stort tema og det er umulig å dekke alle mulige spørsmål. Ett tema som stadig dukker opp, er imidlertid hva som lønner seg å kjøpe i det landet de kommer til. Erfaringsmessig, vil de gjerne vite mer om klær, elektriske artikler, kameraer og suvenirer. Eksempel: Når lærlinger spør meg hvor mye penger de trenger, er jeg alltid litt forsiktig. Jeg runder alltid av med det jeg kaller minimum-maksimum eksempelet : En av mine lærlinger tilbrakte seks uker på en hybel der hun måtte stå for maten selv. Hun var i Swansea og brukte 200 mens hun var borte (i følge henne selv, hadde hun det fantastisk bra og var også ute på kvelden). En annen lærling en herremann var også i Swansea, men bare i fire uker. Han brukte 3000, men så hadde han da også kjøpt seg 12 førsteklasses dresser hos lokale tekstilforhandlere. Som han sa det samme ville kostet han over 5000 i Tyskland Språk og kulturforberedelser Språk Det er ditt ansvar som senderkoordinator å være sikker på at lærlingen har tilfredsstillende språkferdigheter. Det er selvsagt enklest å sende folk til et land med samme språk. I tilfeller der ingen av de impliserte parter snakker samme språk, blir det vanskeligere og det er fornuftig å enes om et tredjespråk som arbeidsspråk. I de fleste tilfeller vil det være engelsk, men det kan også være fransk eller spansk. Uansett må du være forberedt på å organisere språkkurs for lærlingene dine både hjemme og i utlandet. Det kan for eksempel være nødvendig for lærlinger som skal til Norge å friske opp

16 engelskkunnskapene. Et grunnleggende kurs i språket som snakkes i det landet lærlingen skal til, er også fornuftig. Det er uansett viktig å diskuterer med partnerbedriften om muligheter for språkkurs i det landet de skal til. Dette kan være et fulldagskurs i en eller to uker ved starten på oppholdet, eller et kveldskurs som går samtidig med at de jobber. Kultur Kulturelle forskjeller må ikke oversees og må behandles forsiktig og med kløkt. Det vil ta for stor plass å komme inn på alle aspekter ved dette, så jeg refererer heller til relevant litteratur om emnet: When Culture Collides av Richard Lewis Mind your Manners av John Mole Begge bøkene er ikke bare informative, men er også svært så morsomme å lese. I tillegg gjøres det oppmerksom på at kulturkurs ofte tilbys gjennom både lokale og nasjonale organisasjoner. Vår prosjektpartner AMIEDU tilbyr for eksempel glimrende kurs for lærlinger som skal være i Finland. Pedagogsikk og psykologisk forberedelse Som koordinator, er du nøkkelpersonen for å reklamere for den profesjonelle veksten en lærling oppnår ved å tilbringe tid utenlands. Coaching og rettledning er viktig, men enda viktigere er det å få lærlingen til å ta ansvar for egen læring. Oppgavene og rollene til den faglige lederen endrer seg gjennom utplasseringsperioden. Kontakten og samarbeidet mellom lærer og elev er på det mest intense i starten av perioden. Mot slutten, vil lærlingen være mer uavhengig og læreren kan trekke seg noe tilbake. Læringsprosessen er imidlertid individuell. Den faglige lederens oppgave er å vurdere lærlingens evne til å arbeide selvstendig kontinuerlig. Det kan være lurt å gjøre seg kjent med forskjeller i kultur og arbeidsmetoder i lærlingens hjemland. Nøkkelen til suksess er å få forståelse for behovet for kommunikasjon i det daglige arbeidet. Pedagogiske kriterier Hva er målene, forventningene og ideene til lærlingen? Hva er kravene til lærlingen? Hvilke oppgaver kan tilbys av virksomheten? Hvem vil være den faglige lederen? Hva er ansvaret til den faglige lederen? Hva er ansvaret til koordinatoren? Hvilke resultater forventes? Hva slags skriftlig dokumentasjon må lærlingen produsere? Hvem er ansvarlig for å fylle ut Europasset? Å være vertskap Prøver

17 Både sender- og mottaksorganisasjon må være klar over om en skriftlig prøve skal tas av lærlingen etter endt opphold. Skal en slik prøve gjennomføres, må det gjøres klart hva som skal testes og hvorfor. I mange tilfeller må du også referer til hva du har sagt i søknaden din til Leonardo. Her er det en del som handler om sertifisering og du må være klar over at du må stå for det du har sagt her! Kontakt med vertsskapet Du vil føle deg sikrere i forhold til å ta i mot en lærling dersom du har kontakt med den som er hovedansvarlig for utvekslingen i Norge. Vedkommende vil ha detaljerte opplysninger om både lærlingen spesielt og utvekslingen generelt. Både lærlingen og du bør ha lett tilgang på dennes kontaktdetaljer. Kontakt med senderorganisasjonen Det er også viktig at du har kontakt med kontaktpersonen i senderorganisasjonen dersom det skulle oppstå problemer. Det er imidlertid sterkt anbefalt at denne kontakten skjer gjennom den personen som er ansvarlig for utplasseringen i ditt eget land. Direkte kontakt bør bare skje i krisetilfeller. Bindende forpliktelser bør bare gjøres av de som koordinerer utplasseringen. Gjør ting enkelt, men på den annen side er det viktig at du har all nødvendig informasjon. Antagelser er sjelden bra. Mulige problemer krisehåndtering Du bør vite hva du skal gjøre i en krisesituasjon. En sjekkliste er alltid bra å ha i så måte. På grunn av plassproblemer, er det umulig å beskrive alle mulige eventualiteter her. Derfor har jeg valgt å konsentrere meg om noen av de viktigste. Lærlingen bor hos en familie og problemer oppstår Den opplagte løsningen er se etter en ny familie, men dette kan i seg selv være et problem. I ABB har vi vanligvis problemer med å finne vertsfamilier, så hvis vansker oppstår, har vi definitivt et stort problem. Heldigvis har vi ikke hatt så mange problemer med nettopp dette, selv om noen av våre familier slett ikke var fornøyd med noen svenske lærlinger de hadde boende hos seg for noen år tilbake. I dette spesielle tilfellet sa familiene at de helst ikke ville ha besøk av noen flere slike. Det kan også være vel verdt å megle og bry seg. En diskusjon rundt et bord med alle parter kan ofte løse et slikt problem. Mareritt-scenarioet er at lærlingen må sendes hjem eller flyttes til en annen type bolig (hybel, hotell eller lignende).

18 Kommunen kan også være behjelpelig når det gjelder å finne vertsfamilier. Noen kommuner har lister over familier de har sjekket ut og går god for. Selv om enkelte gjør dette for å tjene penger, tar de som regel seg godt av sine gjester. Skoler er også ofte et smart sted å lete. Lærlingen blir syk Det er viktig at vertskapet hjelper til med prosedyrer i forbindelse med dette. Hjemsendelse kan bli aktuelt i mer alvorlige tilfeller. Ulykke Dette kan være en av de verste situasjonene å håndtere, og bør diskuteres før avreise. Igjen involverer dette spørsmålet om forsikring og hva den dekker. Det spørs også om det dreier seg om en ulykke som har skjedd på arbeidet og hvem forsikringen er gjennom. Hvis ulykken skjer på fritiden, er det andre forsikringer som er gjeldende. Jeg anbefaler sterkt at alle partnere diskuterer og løser disse problemene før avreise. Gjør deg kjent med de ulike reglene som gjelder for landet du skal sende noen til. Skriv gjerne en liste over hva som kan skje og hvordan de skal håndteres. Fritid Du må klart forstå dine plikter i prosjektet, men du må også forstå dine begrensinger i forhold til hvor mye du skal involvere deg selv. Det er viktig at du ikke involverer deg så mye at det ikke går utover ditt eget privatliv. Normalt sett forventes det ikke at du er involvert i din egen fritid, men det er selvsagt opp til deg selv dersom du ønsker å være involvert i lærlingens fritid. Hvis du skulle ønske å involvere deg mer enn det som er forventet og jeg må innrømme at vi oppfordrer våre faglige ledere til å gjøre det i ABB bør du vite at du ikke kan forvente å få betalt for det. Du bør også vite at arbeidsforsikringen ikke gjelder i fritiden. Så du bør absolutt sjekke med alle parter om det er OK å ta med lærlingen ut på fritiden, slik at du ikke kommer i trøbbel i ettertid. På den annen side, er det alltid bra om du på tross av faresignalene tar deg av lærlingen også utenom arbeidstid (forutsatt at alt det formelle er i orden). Her er imidlertid et eksempel for å vise deg hva som ikke bør skje: Et britisk firma hadde sagt seg villig til å ta i mot en fransk student gjennom et LEONARDO-prosjekt. De hadde sagt seg villig til å ta i mot en gutt på utplassering i åtte uker. En mandagsmorgen sto gutten i resepsjonen med en koffert og sa: Her er jeg. Plutselig forsto det britiske firmaet at de måtte finne bolig for denne gutten, de måtte organisere transport for han og samtidig ta seg av han på fritiden også!. Ikke på noe tidspunkt hadde den franske organisasjonen som sendte han diskutert dette med det britiske firmaet. I ettertid var det britiske firmaet svært skeptiske til å ta i mot utenlandske lærlinger.

19 Gode eksempler god praksis Dette kapittelet omhandler eksempler på ABB Tysklands vellykkede prosjekter med: Frankrike Sverige Finland Storbritannia Frankrike Utvekslingsprogrammet med Frankrike, finansiert av Leonardo da Vinci, er på mange måter et eksempel til etterfølgelse: Den franske koordinatoren møtte representanter fra ABB TCR gjennom et annet finsk/fransk/tysk prosjekt. Selv om dette prosjektet hadde startet noe tid før det første møtet fant sted, deltok representanter fra ABB i alle andre møter. Etter at dette første pilot-prosjektet var over, satte den franske koordinatoren sammen et mobilitetsprosjekt, og kontaktet umiddelbart ABBTCR for et samarbeid. To franske yrkesfaglærere besøkte ABB TCR i November 2002 i to uker. De møtte hovedsakelig andre lærere og kolleger fra yrkesskoler i Mannheim, men besøkte også andre ABB-selskaper i området og fikk førstehåndsinformasjon om det tyske dual-systemet. Resultatet fra dette besøket har blitt at ABB TCR og skolen i Frankrike kommer til å organisere ulike mobilitetsprosjekter de neste årene. Dette inkluderer også at deler av det tyske pensum blir en del av pensum på den franske skolen og vice versa. Språk er ikke noe problem, da alle de franske studentene snakker godt tysk. For oss i ABB er dette et svært godt eksempel fordi det viser at selv tilfeldige møter kan resultere i noe stort spesielt mellom mennesker som har blitt gode venner. Sverige Abb TCR og ABB Industrigymnasien i Västerås har i mange år hatt et nært samarbeid. I dette tilfellet så har ABB tilbudt fireuker lange utplasseringer til de svenske studentene, og de har også deltatt på andre kurs vi har tilbudt (eksempelvis engelskkurs og SEFIC forberedende kurs). De tyske lærlingene har på sin side tilbrakt fire uker i Västerås i ulike ABB-selskaper. Finland Vi har hatt mange utvekslingsprosjekter med ulike finske organisasjoner gjennom årenes løp, blant disse partnere i et finsk pilot-prosjekt. Igjen var vi hovedsakelig ansvarlige for å finne arbeidsutplasseringer for finske lærlinger (17 år gamle). I tillegg kom noen finske faglige leder og lærte bort noe innen elektronikk på vårt treningssenter. Det smame gjorde noen av våre faglige ledere i Finland.

20 Jeg har ingen problemer med å si at våre finske partnere alltid har levert det de har sagt de skal levere. De er til å stole på! Så langt har vi kun hatt vansker med en jente som reiste til Kuopio, men det var i hovedsak vår egen feil for vi hadde sagt at vi skulle forberede henne bedre enn det vi gjorde. Det løste seg heldigvis til det beste for alle, for hun returnerte til Helsinki hvor hun ble tatt svært godt vare på. Storbritannia Selv om ingen britiske organisasjoner har vært involvert i utformingen av denne manualene, vil jeg allikevel nevne våre mobilitetsprosjekter der borte. Dette av den enkle grunn at de er svært gode eksempler på hvordan langvarige vennskap kan resultere i gode prosjekter. Disse prosjektene går av seg selv, og lærlinger som har vært der borte informerer den neste generasjonen lærlinger. Bare ved å ta en telefon, kan jeg få utplassert lærlinger og samtidig vite at de blir tatt godt vare på når de kommer fram. Selv om jeg ser at dette er et unntak, vil jeg gjerne understreke gang på gang at alle faglige ledere bør bli personlig involvert i disse utvekslingene og være åpne for nye utfordinger og vennskap. Etter utplasseringen Feedback, evaluering av opplæringen Det vil være til stor hjelp for alle parter at det gjennomføres et de-brief-møte med faglige ledere som tok hånd om utplasseringen. Dette for å utvikle og bedre kvaliteten på senere prosjekter. Det beste er å ha et uformelt møte der alle parter fritt kan diskutere styrker og svakheter ved den siste utplasseringen. Det er viktig å merke seg at slike møter også må kunne gjennomføres underveis i utplasseringen. På den måten er det mulig å rette på feil før det er for sent. Det er også viktig at lærlingen føler at det har vært en god utplassering, slik at slike prosjekt ikke får et dårlig rykte. Dette er i alle parters interesse. Avhengig av lengden på utplasseringen, noen datoer bør settes av til slike møter. Det kan også være hensiktsmessig å sende ut spørreskjemaer, men det er best med en kombinasjon av samtaler og disse skjemaene. Ikke alle klarer å være ærlige i slike skjemaer, og det er også lettere å komme til bunns i problemer dersom man møtes ansikt til ansikt. Faglige ledere bør forberede seg i god tid før slike møter, og det bør settes av nok tid til å diskutere alle saker som kommer opp. Det kan også være lurt å ta notater og skrive et referat etter møtet. Evaluering av prosjektet Konklusjoner og forbedringer som kan gjøres Konklusjoner som du som trekker etter endt utplassering må selvfølgelig sees i lys av de forventninger du og lærlingen hadde før utplasseringen startet. Den beste evalueringen gjøres ved hjelp av sjekklister og dine egne samtaler med lærlingen. Hvis alt gikk etter planen og det

Læretid i utlandet: Manual for lærlinger

Læretid i utlandet: Manual for lærlinger Læretid i utlandet: Manual for lærlinger av Gard Tekrø Internasjonalt Servicekontor, Oppland Innhold Innledning Grunner til å reise utenlands Fordeler Fordeler for deg som lærling Kommentarer Fordeler

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland

Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland Oppland og Hedmark gir lærlinger en unik mulighet til å reise utenlands i læretida! Historien 2001 Idé fra Gjøvik Næringsråd og Opplæringskontoret for

Detaljer

Manual for beslutningstagere

Manual for beslutningstagere Manual for beslutningstagere av Monika Petermandl, Angelika Ehrenhofer, Gertrud Burtscher, Susana Saez-Garcia FHW GmbH, Austria 1 Innhold Forord Grunner til å flytte på seg Grunner til å sende lærlinger

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012. Bergen 2010

Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012. Bergen 2010 Leonardo da Vinci-programmet: Mobilitetsprosjekter 2007-2013 SØKERVEILEDNING 2010-2012 Bergen 2010 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 PREMISSER FOR DELTAKELSE... 4 2.1 Mål med programmet og nasjonale prioriteringer...

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE

WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE WORKMENTOR PROSJEKTMØTE I NANTES I FRANKRIKE Skrevet av Bente Elisabeth Ryen Nasjonale mål tar sikte på at skolen skal arbeide aktivt opp mot bedrifter i næringen for å gi elevene en bred og yrkesrettet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Hva kan du forvente av EVS?

Hva kan du forvente av EVS? Hva kan du forvente av EVS? Aktiv Ungdom INFOPAKKE Del 1 Mai 2011 (Oversatt juni 2011) Innledning Dette dokumentet er tiltenkt volontører og organisasjoner involvert i Europeisk Volontørtjeneste (EVS).

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no

Partnere. Prosjektleder: Opperlaeringskontoret Stavanger Kommune St Olavsgate 4000 Stavanger Norway www.stavanger.kommune.no Partnere Koordinator: BEST Institut für berufsbezogene Weiterbildung und Personaltraining GmbH Mariahilfer Straße 8 A-1070 Wien Østerrike Kontakt: Karin Kronika www.best.at Prosjektleder: Opperlaeringskontoret

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu

EUs støtteordning for ungdomsprosjekter. Produsert med støtte fra Europakommisjonen. aktivungdom.eu EUs støtteordning for ungdomsprosjekter Produsert med støtte fra Europakommisjonen aktivungdom.eu Prosjekttyper Informasjon, søknadsskjema og søkerveiledning finner du på aktivungdom.eu Gjennom Aktiv Ungdom

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ----------------------------

Intervjuguide. Generell disposisjon. 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- Intervjuguide Generell disposisjon 1. Før intervjuet - Forberedelser ---------------------------- 2. Selve intervjuet - hvordan starte intervjuet ---------------------------- 3. Kandidatens motivasjon

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006 Nr. 16/565 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON 2012/EØS/16/44 av 18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innenfor Fellesskapet for utdannings- og opplæringsformål: Den europeiske kvalitetserklæring

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan

Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Institut français de Norvège Oslo Holtegaten 29 0355 - Oslo 1 Fransk språk og kultur Ett-årig studium 60 studiepoeng (ECTS) 3 universiteter i: Dijon - Montpellier - Perpignan Ofte stilte spørsmål 2 Innhold:

Detaljer

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering ved sykepleierutdanningen Praktisk informasjon Internasjonal koordinator/faglig ansvarlig: Camilla Hansen Internasjonal

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden

sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden sjekkliste til deg som vil ut i verden! Ut i verden Lurt å tenke over Har du lyst ut i verden? Lyst til å oppleve noe nytt? Lyst til å bli kjent med en annen kultur? Kanskje også praktisere eller lære

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa

18.10.2011 Bergen. Jobb i Europa 18.10.2011 Bergen Jobb i Europa NAVs tjenester Inntektssikring Kvalifiseringsstønad Dagpenger Arbeidsmarkedskunnskap Arbeidsgiverkontakt Formidling / rekruttering EURES Ytelser innenfor Familie og omsorg

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL.

4. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? 1001HSL, 2213HSL, 3201HSL, 3224HSL. NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith university gold coast BY: gold coast LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: juli-desember 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: bachelor i reiselivsledelse HVILKET SEMESTER I

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien.

For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. F O K R J Æ R E E L D R E K J Æ R E F O R E L D R E For oss i Prague Week er vår største prioritet at dere som foreldre føler dere trygge på å sende barnet ditt av sted til Praha i vinterferien. Vi er

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse

Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Veileder 7: Involvering av mennesker med demens i rekruttering og utvelgelse Hovedbudskap Mange organisasjoner rekrutterer ansatte eller eksterne organisasjoner til å arbeide med personer med demens. Som

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

INTERNASJONALT TILBUD

INTERNASJONALT TILBUD Nord-Trøndelag fylkeskommune INTERNASJONALT TILBUD Studiespesialisering med Vg2 i Storbritannia Informasjon til elever som skal begynne på Vg1 skoleåret 2011/12 1 Internasjonalt tilbud Fylkesutdanningssjefene

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd.

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd. Tilbakemelding: Det er viktig med tilbakemelding fra kundene våre. Det er den beste måten vi og turene kan forbedres på. Håper derfor du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Tilbakemeldinger vil

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Søknadsskjema for The Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten Navn: Adresse: Postnummer: Sted: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsnummer: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at NTNU i Gjøvik skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme NTNUs studenter som oppholder

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer