I branninstruksen på skolen heter det at alle dører og vinduer skal lukkes hvis det oppstår brann. Hva er grunnen til det?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I branninstruksen på skolen heter det at alle dører og vinduer skal lukkes hvis det oppstår brann. Hva er grunnen til det?"

Transkript

1 50 KAPITTEL 2 Oppgaver 1 I en reaksjon får vi dannet magnesiumoksid ved å starte med metallet magnesium. a Hvilken reaksjonstype er dette eksempel på? Hvilke stoffer tror du lir dannet når svovel renner? Skriv opp eventuelle reaksjonsligninger. 2 a I ranninstruksen på skolen heter det at alle dører og vinduer skal lukkes hvis det oppstår rann. Hva er grunnen til det? Tenk deg at det egynner å renne i en smultgryte klærne til person gardinene i et rom i en treygning Hvordan vil du gå fram for å slukke rannen i de tre tilfellene hvis du oppdager den når rannen nettopp har startet?

2 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 51 3 Vi har reaksjonsligningen 6 CO H 2 O + solenergi g C 6 H 12 O O 2 a Hvilken reaksjon eskriver reaksjonsligningen? Skriv en fullstendig tekst som erstatter reaksjonsligningen, og forklar hva de ulike tallene står for. 4 Sett strek mellom det som hører sammen. magnesiumoksid karonmonoksid redoks kommer av C 6 H 12 O 6 kullos fotosyntese glukose MgO CO 2 anaero prosess lagring av solenergi i plantene karondioksid grønne planter reduksjon og oksidasjon ufullstendig forrenning produsenter

3 52 KAPITTEL 2 5 Lag en figur som viser fotosyntesen. 6 Bruk det du vet om grunnstoffer og periodesystemet til å fylle ut denne taellen: GRUNNSTOFF SYMBOL ANTALL PROTONER ELEKTRONER TOTALT ELEKTRONER I YTTERSTE SKALL Li 6 Oksygen 35 7 Na S 2-

4 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 53 7 Skriv inn kjemisk formel og navn for de saltene som dannes når du kominerer ionene i taellen. Cl kloridion Br romidion O 2 oksidion S 2 sulfidion Na + natriumion Mg 2+ magnesiumion MgBr 2 magnesiumromid Al 3+ aluminiumion P 2+ lyion 8 I eksemplene nedenfor er en eller flere formler gale. Begrunn hvilke formler som er korrekte, og rett opp formlene som er gale. Bruk gjerne periodesystemet til kontrollen. a Formelen til natriumsulfid er NaS 2. Formelen til litiumoksid er Li 2 O. c Formelen til aluminiumklorid er Al 3 Cl 2. d Formelen til kaliumfluorid er KF. e Formelen til ariumklorid er BaCl 2.

5 54 KAPITTEL 2 9 a Fyll ut med de ordene som mangler: melkesyre sotpartikler giftige karondioksid etanol anaero oksygen organismer forrenne I) Det vi kaller forrenning hos mennesker, får vi når elastningen er så høy at det oppstår oksygengjeld i muskulaturen. Det lir da produsert som musklene ikke klarer å kvitte seg med. Melkesyre inneholder mer energi enn restproduktene etter aero forrenning som er og vann. II) En gul flamme på gassrenneren tyder på at den inneholder glødende. Dette er karonforindelser som ikke er forrent på grunn av for dårlig tilgang på. Ved ufullstendig forrenning får vi også dannet den gassen karonmonoksid. III) Gjærsopp er encellede for eksempel sukker. Gjærsoppen kan som skaffer seg energi ved å ryte ned energirike molekyler, sukker også i miljøer der det er lite oksygen til stede. Restproduktene vil da være karondioksid og det energirike molekylet. Finn to ting som er felles for disse tre eskrivelsene av forrenning. c Du har helt sikkert egne erfaringer med disse tre typene forrenning. Gi et konkret eksempel på hver av dem. 10 Fotosyntesen er en kjemisk prosess som sakte, men sikkert har fjernet noe av karonet fra karonets kretsløp i løpet av millioner av år. Forklar hvordan dette har foregått.

6 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER I alle levende celler foregår det forrenning. Det inneærer at de tre etingelsene fra ranntrekanten må være oppfylt. a Hvordan sørger plantene for at disse etingelsene er oppfylt i ladcellene? Hvordan sørger menneskekroppen for at disse etingelsene er oppfylt for celler i huden? 12 a Skriv reaksjonsligning når natrium reagerer med fluorgass (F 2 ) Skriv reaksjonsligning når magnesium reagerer med klorgass (Cl 2 ) c Hvilke stoffer lir oksidert og redusert i reaksjonene ovenfor?

7 56 KAPITTEL 2 13 a Gi eksempler på metaller som hovedsakelig lir framstilt ved hjelp av elektrolyse. Hvilke metaller er Norge storprodusent av? c Hvorfor produseres det mye metall ved elektrolyse i Norge? 14 CuCl 2 er et lettløselig salt. a Hvilke ioner frigjøres når CuCl 2 løses i vann? Ved elektrolyse av en koerkloridløsning skjer det en oksidasjon ved den positive elektroden (anoden) og en reduksjon ved den negative elektroden (katoden). Skriv opp ligninger for delreaksjonene og for den totale reaksjonen. c Hva vil vi oservere ved de to elektrodene?

8 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER Forkromming av motordeler til for eksempel motorsykler foregår ved elektrolyse. a Hvilke ioner må finnes i løsningen? Hvilken av de to elektrodene må erstattes av den motordelen som skal forkrommes? c Hva tror du er hensikten med å forkromme motordeler? 16 Oksider er en fellesetegnelse på forindelser mellom oksygen og andre grunnstoffer. a Skriv opp formel og navn på tre oksider i gassform Skriv opp formel og navn på tre oksider i fast form.

9 58 KAPITTEL 2 17 I kjemisk sammenheng støter vi på etegnelsene klor og klorid. a Hva er forskjellen på klor og klorid? Klor tilsettes ofte svømmeassenger. Hvilken funksjon har klor her? c Når klorforindelser lir sluppet ut i atmosfæren, er det skadelig. Hva er grunnen til det? 18 Utgangspunktet for fotosyntesen er karondioksid (CO 2 ) og vann (H 2 O), to molekyler som hver for seg inneholder lite energi. Sluttproduktene er O 2 og C 6 H 12 O 6. Ett av disse molekylene er energirikt. a Hva heter det energirike molekylet? Hvor kommer energien fra? 19 Katalysatoren på moderne iler sørger for en mer fullstendig forrenning. Vi får da mindre utslipp av karonmonoksid og hydrokaroner. Utslipp av karondioksid lir derimot ikke redusert av katalysatoren. Hvordan vil du vurdere nytten av katalysatoren på akgrunn av disse opplysningene?

10 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER Kryss av for om følgende utsagn er riktige eller gale. Hvis utsagnet er feil, skriv det riktige på linja. Utsagn R G Skriv det riktige her Elektrokjemiske reaksjoner er redoksreaksjoner. Kroppen må lage alle antioksidantene. Koer er mye mer villig til å danne ioner enn sink. Brenselcelle kan ruke hydrogen som rensel. Vannspalting er en måte å lage hydrogen på. Opplading av atteri skjer gjennom elektrolyse. Forrenningsprosessen i cellene i kroppen vår foregår est ved 28 C. Alle stoffer som reagerer med oksygen, avgir varme. Tenntemperaturen for et stoff er estandig den samme. Ved ufullstendig forrenning er det nok oksygen til stede, og det dannes karonmonoksid. Hvis forrenningsprosessen i cellen er anaero, kan det dannes melkesyre. Kullos virker på kroppen slik at lodet ikke klarer å frakte oksygen fra lungene til cellene. Katalysatoren i ilen sørger for en mer fullstendig forrenning. Grunnstoff med samme antall skall er plassert ved siden av hverandre i periodesystemet. Antall elektroner estemmer hvordan et atom vil reagere med et annet atom. Oksygen får edelgasstruktur hvis det tar til seg 1 elektron. I frukt og grønnsaker er det mye antioksidanter.

11 60 KAPITTEL 2 21 Ta utgangspunkt i de ulike atteritypene som er nevnt i læreoka. Lag en oversikt over ruksområde, levetid og avfallshåndtering for hver atteritype. Batteritype Bruksområde Levetid Avfallshåndtering 22 I taellen nedenfor finnes skjulte ord åde vannrett og loddrett som har tilknytning til kapitlet. Finn flest mulig av dem. S P E R I O D E S Y S T E M P E L T J Å L U G G A M O V T V V I E L S E E S E N E R G I B Æ R E R D R E V L L K K E B U L L R R Ø R A D I K A L E E T R O N D H E I M S N N O T E R K A R B O N D I O K S I D U N R I O T R O N D S P I L L A D A E R O B T R E L B A T T E R I K D O M G D I T O X Y L M O L E K Y L I V A R E B E N I S S E F A R M A T O K S Y G E N S T E I N F O R B R E N N I N G L E

12 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER Kryss av for riktig svaralternativ. Klarer du 12 rette? Spørsmål Svaralternativ Rett svar A B C A B C I en redoksreaksjon foregår det overføring av Et stoff lir oksidert når det Riktig formel for magnesiumoksid er protoner atomer elektroner avgir elektroner avgir atomer mottar elektroner Mg 2 O MgO MgO 2 Natriumioner har like mange elektroner som grunnstoffet magnesium grunnstoffet neon grunnstoffet argon Kloridioner har like mange elektroner som grunnstoffet oksygen grunnstoffet natrium grunnstoffet argon Glukose er sluttprodukt i reaksjonen Spenning mellom elektroder måles i H 2 + CO 2 g H 2 O + CO 2 g C 2 H 5 OH+ O 2 g volt watt ampere Klorgass har formel Cl Cl 2 Cl - For å slukke rann i en smultgryte er det lurt å helle på vann ruke pulverapparat legge lokk på gryta Ved en ufullstendig forrenning dannes Co CO 2 CO Antioksidanter virker slik at oksidasjonen framskyndes maten smaker edre radikaler rytes ned Ved elektrolyse av NaCl dannes metallet natrium kloridioner klorgass ved negativ pol

13 62 KAPITTEL 2 24 Sett strek mellom det som hører sammen. natriumhypokloritt jern som ruster klorgass et stoff som avgir elektroner lir kjente antioksidanter åtteregelen et stoff som tar opp elektroner lir redusert oktettregelen vitamin C og vitamin E NaOCl eksempel på redoksreaksjon sterkt oksidasjonsmiddel oksidert Vannrett: Loddrett: 1 Lett antennelig 1 «Energikilde» 2 Har ioner 3 Grunnstoffer 4 Amperemeter 5 Kjemisk prosess 6 Stoffer med stor oksiderende evne 7 Avgass fra framkomstmiddel

14 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER Fyll ut de tomme feltene i taellen etter at du har lest kapittel 5. Begrep som er forklart eller skal forklares Forklaring Det som skjer når jern ruster, atterier lades opp og hår lir leket. Oksidasjon Når energirike forindelser reagerer med oksygen og avgir energi. Fotosyntese Kjemisk formel for energirikt molekyl som ygges opp i klorofyllkorn. Enzymer Forrenning av karonforindelser når det er lite oksygen til stede og vi får andre restprodukter enn vann og karondioksid. Ioner En taell over alle grunnstoffene ordnet etter antall elektronskall og antall elektroner i ytterste skall. Radikaler Metallstenger (en av sink og en av koer) som står i en væske med oppløste ioner. Metallstengene er forundet med hverandre av en leder. Brenselcelle Metode som rukes til å framstille rene metaller.

15 64 KAPITTEL 2 27 Gjør ferdig egrepskartet. Figurer Hva er det? Egenskaper Begrepet Redoksreaksjoner Eksempler

16 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 65 NETT- OG GRUPPEOPPGAVER Nettressurser til flere av disse oppgavene finner du på 28 Hvilken innvirkning har den elektrokjemiske industrien i Norge på miljøet? a Ta for dere ett av punktene hver, og hold miniforedrag for hverandre. Hva sier industrien selv? Hva sier miljøvernorganisasjonene? Hva med gjenvinning av produktene? Hva er miljøkonsekvensene av energiproduksjon til elektrokjemisk industri? Lag en kort skriftlig oppsummering. 29 Undersøk hvilken rensemetode som rukes på drikkevannet der du or. Hvilke kjemikalier rukes i renseprosessen? 30 Finn ut hvilken type edrifter som skjuler seg ak etegnelsen elektrokjemisk industri. Hva produserer disse edriftene? Hvor ligger de? Kan noen av dem kalles hjørnesteinsedrifter? Hva er forklaringen på at norsk elektrokjemisk industri er konkurransedyktig i forhold til elektrokjemisk industri utlandet? 31 Branner i private hjem koster hvert år det norske samfunnet store eløp. a Ta kontakt med det lokale rannvernet og finn ut hva som er de vanligste rannårsakene, når på året og når på døgnet de fleste ranner oppstår. Hva koster det å forsikre en gjennomsnittlig ene olig eller leilighet? Ta kontakt med et forsikringsselskap og ruk Internett for å innhente opplysninger. 32 Med økende ruk av moiltelefoner og annet ærart utstyr øker også ehovet for oppladare atterier. Forskningsinnsatsen på dette området er stor. Undersøk om norske edrifter er med i dette kappløpet, og eventuelt hvilke løsninger det areides med. 33 Elektrolyse er en svært viktig framstillingsmetode for uedle metaller. Slik industri lir også kalt kraftkrevende industri. Norge er en av de ledende nasjoner når det gjelder produksjon av aluminium. Hvor finner vi aluminiumsverk i Norge? Hva kan grunnen være til at de er lokalisert akkurat der? Finn ut mest mulig om hvordan produksjonen av aluminium foregår.

17 66 KAPITTEL 2! UTFORDRING Kloakk en landing av kjemiske forindelser Avløpsvann fra edrifter og husholdninger samles opp i et rørsystem og sendes til renseanlegg før det slippes ut i resipienten. Hvilke krav som stilles til rensing, må ses i sammenheng med om resipienten er en elv, en innsjø eller en fjord. Kjemiske stoffer som finnes i avløpsvannet, vil ha forskjellig virkning i for eksempel ferskvann og saltvann. I Norge har vi ifølge Norsk institutt for vannforskning (NIVA) meget god kjemisk rensing av utslipp til innsjøer og elver. Naturgitte forhold i Norge gjør at utslipp av fosfor gir de største forurensingsprolemene i elver og innsjøer. Avløpsvannet lir derfor tilsatt to- eller treverdige jern- eller aluminiumssalter. Metallionene danner kjemiske forindelser med fosfor i avløpsvannet. Fosforforindelsene slår seg sammen til mikroskopisk korn som fjernes fra avløpsvannet. Noen renseanlegg har også iologisk rensing med nitrogenfjerning. Ved iologisk rensing er det akterier som omdanner ammonium (NH 4+ ) til nitrat (NO ) gjennom en aero prosess. Deretter 3 omdanner mikroorganismer nitrat (NO ) til nitrogengass (N ) i et oksygenfritt miljø. 3 2 Renseanlegg produserer energi ved at vannet oppholder seg i råtnetanker. Forråtnelsesprosessen foregår uten tilførsel av oksygen. Det dannes metangass (CH 4 ) og karondioksid (CO 2 ). Metangassen kan rukes til strømproduksjon eller direkte til oppvarming. Slam er et iprodukt ved rensing av avløpsvann. Det inneholder næringsemner som kan rukes til jordforedring (gjødsling) i landruket og som underlag for gresset på golfaner. Spørsmål 1 Hva har mest å si for miljøforholdene i en ferskvannsresipient? a c d At avløpsvannet får stå i råtnetanker slik at akteriene kan omdanne organiske forindelser til rennar gass før det slippes ut i resipienten. At det finnes gode muligheter for utnytting av slammet som lir igjen etter rensing, slik at dette ikke hoper seg opp og lir et miljøprolem. At avløpsvannet lir tilsatt salter som inder seg til fosfor. At oksygentilførselen hindres slik at mikroorganismene som finnes i avløpsvannet, ikke får formere seg. Spørsmål 2 Hvilket utsagn stemmer est med diagrammet på neste side? a c d Finnmark har lave utslipp av fosfor og spesielt lave utslipp av nitrogen sammenlignet med de andre fylkene. Den lave renseeffekten for Oslo og Akershus kan forklares med mange innyggere og mye industri i forhold til resten av landet. Oslo og Akershus har åde kjemisk og iologisk rensing av avløpsvannet. En del fylker, lant andre Hedmark og Oppland, ør effektivisere den kjemiske rensingen av avløpsvannet.

18 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 67 Oversikt fra Statistisk sentralyrå: Spørsmål 3 Motstand mot ygging av nytt renseanlegg Miljøverndepartementets pålegg om investering i et kjemisk renseanlegg vil «løse» et «ikke-prolem» og produsere et reelt prolem knyttet til slammet som et slikt anlegg fjerner fra avløpet, og som planlegges deponert på land. Nedenfor finner du to egrunnelser for denne motstanden. Er disse grunnene asert på naturvitenskap? Det omstridte renseanlegget slipper ut avløpsvannet i en resipient som ikke lir negativt påvirket av utslippet. Ja Nei Det omstridte renseanlegget må ygges for å innfri en internasjonal miljøavtale som Norge har underskrevet, men det må etales av innyggerne. Ja Nei

19 68 KAPITTEL 2 Forsøk HVOR FORT RUSTER STÅLULL? (HJEMMEØVELSE) UTSTYR: Dette er et eksempel på en langsom reaksjon. Prosessen som vi lir vitne til, lir også kalt korrosjon. 3 reagensglass Såpefri stålull 1 Sett i gang forsøket slik figuren viser. Vannglassene skal være 1 /3 fulle med vann. Stålulla i glass 1 fuktes med vann, i glass 2 og glass 3 fuktes den med syre. Koerstift 3 vannglass eller egerglass Sitronsyre eller eddiksyre 2 I hvilket glass tror du stålulla ruster først? 3 Følg med på eventuelle endringer i en uke. Beskriv nøyaktig det du ser. Noter tidspunktene for oservasjonene.

20 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 69 4 Kan du forklare hva som skjer? 5 Kan du lære noe praktisk av denne øvelsen? 6 Gir øvelsen deg noen ideer om virkningen av sur nedør? Forklar. ÅPENT FORSØK: BRENNBARHET Planlegg og gjennomfør et forsøk der du undersøker rennarheten til ulike tøystykker (for eksempel ull, omull, nylon, polyester og fleece).

21 70 KAPITTEL 2 ELEKTROLYSE AV KOBBERKLORIDLØSNING UTSTYR OG KJEMIKALIER: Mikroplate (rønnplate) eller liten glasskål 4,5 V atteri eller 6 V likestrømskilde 2 karonelektroder (for eksempel passerly) 2 ledninger CuCl 2 -løsning (hvis det rukes mikroplate, vil 1 teskje CuCl 2 løst i 100 ml vann rekke til hele klassen) 1 Fyll litt koerkloridløsning i en rønn i mikroplaten (glasskålen), og kole sammen karonelektrodene og likestrømskilden slik figuren viser. 2 Hold de to karonelektrodene et lite stykke fra hverandre i karet med koerkloridløsningen. 3 Hva oserverer du ved de to elektrodene? Verneriller Lukt på gassen som dannes. Hvilken gass er litt dannet? Skriv reaksjonsligninger for reaksjonene som finner sted ved de to elektrodene.

22 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 71 ELEKTROLYSE AV NATRIUMKLORIDLØSNING UTSTYR OG KJEMIKALIER: Mikroplate (rønnplate) eller liten glasskål 4,5 V atteri eller 6 V likestrømskilde 2 karonelektroder (for eksempel passerly) 2 ledninger fenolftalein NaCl-løsning (hvis det rukes mikroplate, vil 1 teskje NaCl løst i 100 ml vann rekke til hele klassen) 1 Fyll litt natriumkloridløsning i en rønn i mikroplaten (glasskålen) og tilsett et par dråper fenolftalein. Kole sammen karonelektrodene og likestrømskilden slik figuren i koerkloridforsøket viser. 2 Hold de to karonelektrodene et lite stykke fra hverandre i karet med natriumkloridløsningen. 3 Hva oserverer du ved de to elektrodene? Verneriller Når vi elektrolyserer vannløsninger av salter, spaltes ofte vannet i stedet for at metallionene reduseres til fast metall. Dette skyldes at det kreves mindre energi for å spalte vannet enn å redusere metallionene. Siden elektrolyse er en påtvunget reaksjon, vil den minst energikrevende reaksjonen finne sted. Ved elektrodene skjer disse reaksjonene: 2Cl g Cl 2 + 2e 2H 2 O + 2e g H 2 + OH Hvilken funksjon har fenolftalein i forsøket?

23 72 KAPITTEL 2 Bruk disse opplysningene til å forklare det du oserverer. ELEKTROLYSE AV KALIUMJODIDLØSNING UTSTYR OG KJEMIKALIER: Mikroplate (rønnplate) eller liten glasskål 4,5 V atteri eller 6 V likestrømskilde 2 karonelektroder (for eksempel passerly) 2 ledninger fenolftalein stivelsesløsning Kl-løsning (hvis det rukes mikroplate, vil 1 teskje Kl løst i 100 ml vann rekke til hele klassen) 1 Fyll litt kaliumjodidløsning i en rønn i mikroplaten (glasskålen) og tilsett et par dråper fenolftalein og stivelsesløsning til kaliumjodidløsningen. Kole sammen karonelektrodene og likestrømskilden kilden slik figuren i koerkloridforsøket viser. 2 Hold de to karonelektrodene et lite stykke fra hverandre i karet med kaliumjodidløsningen. 3 Hva oserverer du ved de to elektrodene? Verneriller

24 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 73 Når vi elektrolyserer vannløsninger av salter, spaltes ofte vannet i stedet for at metallionene reduseres til fast metall. Dette skyldes at det kreves mindre energi for å spalte vannet enn å redusere metallionene. Siden elektrolyse er en påtvunget reaksjon, vil den minst energikrevende reaksjonen finne sted. Ved elektrodene skjer disse reaksjonene: 2I g I 2 + 2e 2H 2 O + 2e g H 2 + OH Hvilke funksjoner har fenolftalein og stivelsesløsningen i forsøket? Bruk disse opplysningene til å forklare det du oserverer. ÅPENT FORSØK: HVORDAN VIRKER SURE LØSNINGER PÅ METALLER? Planlegg og gjennomfør et forsøk der du undersøker hvordan en sur løsning virker på ulike metaller. Diskuter materialegenskaper (lant annet korrosjon) og valg av materialer i ulike sammenhenger. ÅPENT FORSØK: I HVILKE LØSNINGER RUSTER EN SPIKER? Planlegg og gjennomfør et forsøk der du undersøker i hvilke løsninger ikke-galvaniserte spikere ruster.

25 74 KAPITTEL 2 Forsøksrekke med karondioksid A CO 2 -GASS FRA FORBRENNING I KROPPEN Sikkerhet: Kalkvann er etsende. Dersom du låser hardt, kan du få sprut av kalkvann i ansiktet. Særlig øynene kan lett få skader. Bruk derfor verneriller. Dersom du skulle få sprut av kalkvann i ansiktet: Vask straks med vann. Ved spyling av øynene ruker du lunkent vann. UTSTYR OG KJEMIKALIER: Sugerør i full lengde Verneriller 100 ml egerglass Kalkvann 1 Ta ca. en fingerredde med kalkvann i egerglasset. 2 Blås langsomt gjennom sugerøret ned i kalkvannet til vannet er synlig endret. 3 La glasset med kalkvann stå til neste time. Hva skjer?

26 ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 75 B BRANNSLOKKING (EVENTUELT HJEMMEØVELSE) Hensikten med denne øvelsen er å vise ett av prinsippene for rannslokking. UTSTYR OG KJEMIKALIER: Mugge eller egerglass med helletut To vanlige vannglass, A og B 7 % eddik Bakepulver Teskje Telys 1 Hell eddiksyre i vannglass A til det er ca. 1 /4 fullt. 2 Legg to teskjeer akepulver i mugga (eller egerglasset). 3 Tenn et telys og sett det ned i vannglass B. 4 Hell eddiksyra fra glass A over i mugga (egerglasset). 5 Løft opp mugga (egerglasset) og hell på den over glasset med det rennende lyset slik figuren viser, uten at noe syre renner over fra mugga (egerglasset) til glasset. 6 Oserver og eskriv endringene. Hvilken sammenheng er det mellom det som skjer her, og det som skjer når vi ruker et CO 2 -apparat til rannslokking?

27 76 KAPITTEL 2 C FOTOSYNTESE I dette forsøket skal vi vise at det lir rukt CO 2 i fotosyntesen. Vi kan ikke se CO 2, men vi vet at når CO 2 løser seg i vann, endrer surhetsgraden i vannet seg. Jo mer CO 2 som er løst i vann, desto surere er vannet. I motsatt tilfelle når det lir rukt CO 2, lir vannet mindre surt. For å undersøke om surhetsgraden endrer seg, kan vi ruke en indikator, for eksempel romtymollått (BTB). BTB er gul i sur løsning, grønn i nøytral og lå i asisk løsning. UTSTYR OG KJEMIKALIER: Akvarieplante Sugerør Reagensglass Reagensglassstativ Lyskilde (for eksempel overheadprojektor BTB-løsning 1 Fyll et reagensglass med vann og tilsett noen dråper BTB-løsning, slik at du så vidt kan se grønnfargen. Blås i vannet med sugerøret til du ser at vannet skifter farge til gult. Fargeomslaget skyldes at CO 2 -gassen du låser inn i vannet, gjør vannet surt. 2 Ha en akvarieplante (eller en it av den) opp i reagensglasset og dekk reagensglasset øverst med for eksempel et stykke aluminiumsfolie. Hvis reagensglasset nå settes i sterkt lys, kan vi ved slutten av en doelttime se en forandring. 3 Kan vi være sikre på at en eventuell fargeforandring skyldes fotosyntese? Kan det tenkes at forandringen ville skjedd uansett? Tenk ut en måte å kontrollere dette på og utfør forsøket. Dette vet du om gassen karondioksid etter at du har utført disse forsøkene: Når jeg heller CO 2 over lyset, slokner det. Da vet jeg at CO 2 og. Etter at jeg har låst i kalkvann, vet jeg at er et kjennetegn på CO 2. Ved hjelp av indikatoren BTB har jeg sett at CO 2 som ledes ned i vann, gjør vannet. Vannplanter trenger CO 2 for å drive fotosyntese. Når CO 2 til fotosyntesen hentes ut av vannet, vil ph-verdien i vannet.

28 Forslag til korte foredrag ENERGI FRA KJEMISKE REAKSJONER 77 Aluminium (forekomst, produksjon og ruksområde) Overflateehandling av metaller Katalysatorer Periodesystemets historie Frie radikaler og antioksidanter Alessandro Volta og forskningen hans Norsk Hydro Pacemakeratterier Bilatterier

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Karbondioksid i pusten

Karbondioksid i pusten Karbondioksid i pusten Luften vi puster ut inneholder gassen karbondioksid. Hva skjer når gassen karbondioksid løses i vann? Vi bruker BTB-løsning som er en syrebaseindikator som er blå i basisk løsning

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket

1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter

Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Vannviktig! Vg1 Vg3 120 minutter Vannviktig! er et program hvor elevene lærer om ferskvann som ressurs. Elevene utfordres til å tenke på ferskvann som en fornybar

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.

Eksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData. Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr

Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Kjemiforsøk med utradisjonelt utstyr Trondheim, Bergen og Oslo 9. - 12. juni 2008 Brit Skaugrud Enkelt utstyr enkle aktiviteter Fokus på kjemien Mer tid til diskusjon (eller flere aktiviteter) Moderne

Detaljer

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007

Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda. Loen 26. og 28. november 2007 Kjemi på boks 1 for Høgskulen i Volda Loen 26. og 28. november 2007 Slim...2 Hydrogengass...4 Oksygengass...6 Ammoniakk...8 Karbondioksid del 1: Påvisningsreaksjon...10 Karbondioksid del 2: Undersøkelse

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Energi

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2

Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Praktisk og relevant naturfag

Praktisk og relevant naturfag Praktisk og relevant naturfag Forskerspiren Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1

Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 Stoffer til forsøkene i kjemi på nett 1 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i listen. Det

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.

KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 34 Egenskaper hos syrer / sure løsninger Smaker surt Endrer farge på indikatorer og noen plantefarger Egenskaper hos baser / basiske løsninger Smaker bittert Endrer farge på indikatorer og noen

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Fremstille og påvise hydrogengass

Fremstille og påvise hydrogengass Fremstille og påvise hydrogengass Rapport NA154L Tom Dybvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 6 3.1 Utstyr... 6 3.2 Framgangsmåte...

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner.

Advarsel. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Tiltak Løsningen uskadeliggjøres eller tømmes på resteflaske for kobberioner. En kjemisk reaksjon Hva kan vi observere ved en kjemisk reaksjon? Innhold 2 kobbersulfatløsning 2 stålull 1 tørkepapir Sikkerhet kobbersulfatløsning: Advarsel Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv

Detaljer

Spontane redoksreaksjoner

Spontane redoksreaksjoner Spontane redoksreaksjoner Hva skjer med kobberionene i en løsning når de kommer i kontakt med metallet jern (eller metallet magnesium)? Hva skjer med metallet? Kan vi skille oksidasjonen og reduksjonen

Detaljer

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.05.2008. AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.05.2008 AA6247 Kjemi 3KJ Elevar/Elever Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Sjå gjeldande reglar. Alle svar bør

Detaljer

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10.

UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 A130-D 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 08.01.10. Sensur faller innen 29.01.10. BOKMÅL Resultatet blir

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland

2. UTTAKSPRØVE. til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013. i Moskva, Russland Kjemi OL 2. UTTAKSPRØVE til den 45. Internasjonale Kjemiolympiaden 2013 i Moskva, Russland Dag: Onsdag 16. januar 2013 Varighet: 180 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser

Oppslagsbok. Håndbok om kjemiske undersøkelser Oppslagsbok Håndbok om kjemiske undersøkelser Håndbok om kjemiske undersøkelser Suzanna Loper Innhold Undersøk kjemiske reaksjoner............... 4 Hvordan bruke denne boka................ 5 Undersøk på

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Kapittel 9 Syrer og baser

Kapittel 9 Syrer og baser Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)

Detaljer

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13

Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen?

Buffere. Gjennomføring. Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 13. årstrinn Buffere Hvordan blir ph i bufferen påvirket av fortynning? Hva er bufferkapasiteten for bufferen? 1 sprøyte, 10 ml 2 sprøyter, 1 ml 6 begre 2 ph-strimler (ph 0 14) 25 ml buffer 1 HCl, 0,1

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER

FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER FLERVALGSOPPGAVER SYRER OG BASER Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Syrer

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.11.2009. AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.2009 AA6249 Kjemi 3KJ Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Informasjon til sensor og eksaminand: 5 timar Vanlege rettskrivingsordbøker,

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)

Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg) Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8

H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 av 8 Kjemi.1 Forbrenning.1 og C., C og.3 Ved å studere for eksempel forbrenning av et stearinlys. et er lett å påvise at forbrenningen 1. krever oksygen: sett et glass over stearinlyset. krever brennbart stoff:

Detaljer

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka.

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka. 2 Stoffenes byggesteiner 2.7 Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang 2.7.1 a) Et stoff som gir fra seg elektroner blir oksidert, og et stoff som tar opp elektroner blir redusert. b) I en redoksreaksjon

Detaljer

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS

4 % alkohol. Gjennomføring SKA AS 4 % alkohol Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol.. Polyvinylalkohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert molekyl. Løsningen

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

6321721714ÿ 012345637812986ÿÿ ÿ71 ÿ 012ÿ4567ÿ89ÿ7ÿÿ251ÿ515ÿ89ÿ121ÿÿ2ÿ211ÿ8512ÿ ÿ12ÿ ÿ244ÿ ÿ541ÿ ÿ187ÿ ÿ ÿ8452ÿÿÿÿÿÿÿ841244ÿ ÿ244ÿ ÿ252ÿ ÿ!22467"12ÿ 62ÿ ÿ8452ÿÿÿÿÿÿÿ841244ÿ ÿ#78552ÿ ÿ252ÿ62ÿ71921ÿ15$ÿ2615ÿÿ2ÿ41ÿ8ÿ2851575ÿ

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann

Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med vann Kapittel 16 Syrer og baser Repetisjon 1(30.09.03) 1. Syrer og baser Likevektsuttrykk/konstant Når vi snakker om likevektskonstanter for syrer og baser så er det alltid syren eller basen i reaksjon med

Detaljer

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007

Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007 Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009. Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 1, NA130 130-D 30 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 12. desember 2008. Sensur faller innen 9. januar 2009.

Detaljer

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord:

STRØM I BÅT, del 9. Farlig med landstrøm om bord: STRØM I BÅT, del 9 Du bør tenke deg nøye om før du trekker landstrøm om bord! Har du landstrøm i båten mens den ligger i havn, er det stor fare for at det oppstår galvanisk tæring. Dette litt mystiske

Detaljer