TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika"

Transkript

1 TDM (legemiddelmonitorering) og antiepileptika Margrete Larsen Burns Seksjon klinisk farmakologi, SSE, Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus RELIS-kurs: Legemiddelbehandling til pasientens beste Februar 2018

2 Disposisjon Terapeutisk legemiddelmonitorering og referanseområder generelt Terapeutisk legemiddelmonitorering av antiepileptika Nye nasjonale referanseområder for antiepileptika

3 Terapeutisk legemiddelmonitorering Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM); serumkonsentrasjonsmålinger, kombinert med en klinisk vurdering Basert på at man antar at effekt korrelerer bedre med legemiddelkonsentrasjon enn med dose Brukes til å veilede legemiddeldosering, studere individuell farmakokinetikk, vurdere etterlevelse, oppdage interaksjoner, utrede mistanke om bivirkninger eller toksisitet, og i forbindelse med behandling av overdoser og intoksikasjoner.

4 Individuelle variasjoner Adherence Pharmacokinetics Pharmacodynamics Prescribed dose Dose taken Serum concentration Effect Response/ tolerability Placebo/Nocebo Cecilie Johannessen Landmark

5 Bengtsson 2004

6 Farmakokinetikk - utstrakt variabilitet Host factors Inter- and intravariability Age Weight Ethnicity Genetic differences Physiological alterations Pathological alterations Pharmacokinetic variables Polypharmacy Interactions Pharmacodynamic sensitivity (tolerance ) Resistance Bruk av terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) kan bidra til optimalisering og individualisering av behandlingen Johannessen Landmark et al., 2012

7 Noen definisjoner Et referanseområde defineres gjerne i medisin som det intervallet der man forventer å finne 95 % av verdiene for friske personer. Da det ikke er noen normalt forekommende konsentrasjon av legemidler i kroppen, passer ikke en slik definisjon innen farmakologien. TDM-gruppen i International League Against Epilepsy (ILAE) definerte for noen år siden (for antiepileptika) at referanseområde er et område av legemiddelkonsentrasjoner som oppgis av laboratoriet og som spesifiserer en nedre grense under hvilken terapeutisk respons er forholdsvis lite sannsynlig, og en øvre grense over hvilken toksisitet er forholdsvis sannsynlig. «Terapeutisk referanseområde»: Lang erfaring og en korrelasjon mellom klinisk effekt og konsentrasjon. Populasjonsnivå. Doserelatert referanseområde : Forventet konsentrasjonsområde etter inntak av en gitt dose, basert på farmakokinetiske studier. Individuelt terapeutisk område : Området for legemiddelkonsentrasjoner som er assosiert med optimal respons hos ett enkelt individ. Hver pasient er sin egen kontroll over tid. fagstoff - referanseområder

8 Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) og referanseområder TDM kan være et nyttig hjelpemiddel, men er ikke en erstatning for klinisk skjønn, og laboratorieverdier må tolkes i den kliniske konteksten de måles Terapiområder/referanseområder er populasjonsbaserte, og den enkelte pasient trenger ikke nødvendigvis å være innenfor området for å få en optimal effekt. Enkelte pasienter kan oppnå god effekt ved en lavere konsentrasjon, mens andre tåler og trenger høyere konsentrasjoner.

9 Terapeutisk legemiddelmonitorering (TDM) av antiepileptika Det er lang tradisjon for serumkonsentrasjonsmålinger av antiepileptika i Norge En stor fordel i forhold til andre land, er at det er etablert rutine på at blodprøve til serumkonsentrasjonsmålinger av antiepileptika tas medikamentfastende om morgenen ved oppnådd likevektskonsentrasjon (steady state). For enkelte problemstillinger (f eks intoksikasjoner, akutt anfallsbehandling etc) kan det også være aktuelt med andre prøvetakingstidspunkt det er viktig at det markeres tydelig på rekvisisjonen, da dette er av stor betydning for fortolkningen

10 Når bør serumnivåer måles? Oppstart av behandlling Doseendring Terapisvikt Bivirkninger Toksiske effekter (metabolitt?) Polyterapi Tilleggssykdom Graviditet Barn og eldre Bytte til generika? Sviktende etterlevelse? Rutinekontroll Cecilie Johannessen Landmark

11 Måling av frie konsentrasjoner Det er fritt legemiddel som er aktivt Vanligvis måles den totale legemiddelkonsentrasjonen av antiepileptika, dvs proteinbundet + fritt legemiddel For noen legemidler med høy grad av proteinbinding kan det i enkelte tilfeller, der det er mistanke om endring i proteinbinding, være aktuelt å måle frie konsentrasjoner På SSE tilbys måling av fritt fenytoin og fritt valproat

12 Når skal vi måle frie konsentrasjoner? Ved mulig interaksjon mellom for eksempel valproat, fenytoin og stiripentol, høy proteinbindingsgrad, >90% Hos små barn med lav vekt, liten matlyst og hvor væskevolumet kan endres slik at blodvolum og forhold mellom fritt og bundet kan endres Pasienter med hypoalbuminemi, som eldre. Leversvikt/nyresvikt Ved graviditet hvor fri konsentrasjon kan endres men ikke så mye som totalkonsentrasjon pga mange farmakokinetiske faktorer som endres

13 Referanseområder for antiepileptika Referanseområder for antiepileptika er generelt like godt eller dårlig dokumentert som referanseområdene for de fleste andre legemiddelgrupper. For enkelte legemidler finnes det noen studier som har sett på sammenheng mellom dose og klinisk effekt, men det finnes svært få studier som har undersøkt sammenhengen mellom serumkonsentrasjon og effekt. Flere av de hyppigst brukte antiepileptika har imidlertid vært i bruk i over 30 år, og selv om dokumentasjonen er mangelfull, er referanseområdene godt etablert og kjent blant klinikerne. Mange referanseområder for nye antiepileptika ble definert ved omregning av doser brukt i kliniske studier (omvendt bruk av konsentrasjons-dose-ratio).

14 NB Til tross for at noen legemiddelkombinasjoner kan gi farmakodynamiske interaksjoner (økt/redusert effekt eller bivirkninger uten at serumkonsentrasjonen endres) tas det sjelden hensyn til slik polyterapi ved etablering av referanseområder. Isteden må den behandlende lege selv være klar over denne muligheten. Enkelte antiepileptika brukes for psykiatriske indikasjoner og i smertebehandling. Kan være viktig å måle i disse situasjonene. De foreslåtte referanseområdene er for anfallsforebyggende behandling ved epilepsi.

15 Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika

16 Kilder Patsalos PN, Berry DJ, Bourgeois BF, et al. Antiepileptic drugs--best practice guidelines for therapeutic drug monitoring: a position paper by the subcommission on therapeutic drug monitoring, ILAE Commission on Therapeutic Strategies. Epilepsia 2008; 49: Patsalos PN, Berry DJ. Therapeutic drug monitoring of antiepileptic drugs by use of saliva. Ther Drug Monit 2013; 35: Annen relevant litteratur/studier identifisert ved litteratursøk Informasjon fra TDM-databasene ved St. Olavs Hospital, Haukeland Sykehus, Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Sandvika, samt fra Epilepsihospitalet Filadelfia i Dianalund, Danmark. Dette inkluderte både publiserte og upubliserte data, samt personlig kommunikasjon. Det ble også brukt informasjon om referanseområder fra laboratoriene til de store tyske epilepsisentrene Bielefeld-Bethel og Kehl-Kork.

17 Vurdering Det ble så foretatt en totalvurdering av all tilgjengelig informasjon, spesielt med henhold til klinisk evidensgrad. Klinisk dokumentasjon på foreslåtte referanseområder ble rangert høyest, mens rene registerdata (retrospektive databasegjennomganger) ble rangert lavere.

18 Reimers et al 2017

19 NYE REFERANSEOMRÅDER Det ble etablert referanseområder for fire antiepileptika som ikke tidligere har hatt referanseområder (fordi det ikke har vært tilbud om analyse av disse) Stiripentol og sultiam tilbys nå Metode for perampanel og brivaracetam er under utvikling ved SSE

20 Nye referanseområder Perampanel (Fycompa) Det er gjort beregninger av forventet serumkonsentrasjon ved inntak av terapeutiske doser basert på farmakokinetiske data fra kliniske studier. Disse er så sammenliknet med referanseområder brukt ved andre laboratorier. Vi anbefaler referanseområde på 0,25-2,85 μmol/l. Stiripentol (Diacomit) Basert på en klinisk studie og referanseområder ved andre laboratorier, foreslår vi μmol/l for bruk i Norge. Sultiam (Oslpolot) Sultiam ble introdusert på 1960-tallet, men er lite brukt i Norge. Man ser imidlertid en økende bruk hos barn de siste årene. I Tyskland har sultiam blitt brukt siden det kom på markedet. Vår anbefaling er et referanseområde på 5-35 μmol/l, basert på vurdering av referanseområdene som brukes ved de andre laboratoriene. Brivaracetam (Briviact) Det nyeste antiepileptikum på markedet. Basert på farmakokinetiskfarmakodynamisk modellering foreslåes et foreløpig referanseområde på 1-10 μmol/l.

21 Endrede referanseområder For noen antiepileptika ble det gjort mindre endringer/justeringer (ved noen lab er) Etosuksimid (Petnidan), pregabalin (Lyrica), lamotrigin (Lamictal), valproat (Orfiril, Deprakine, Depakote), rufinamid (Inovelon) For 4 antiepileptika ble det gjort mer omfattende endringer: Eslikarbazepin, okskarbazepin, klonazepam, topiramat

22 Okskarbazepin (Trileptal, Apydan) Okskarbazepin har en veldig kort halveringstid. Referanseområdet gjelder for den aktive metabolitten likarbazepin (tidligere navn monohydroxyderivat eller MHD). ILAE anbefaler μmol/l som referanseområde. Dette tilsvarer våre erfaringer fra TDM-databasene. Vår anbefaling var derfor å redusere nedre grense til 12 μmol/l (fra 45 og 50 som ble brukt tidligere).

23 Metabolisme av okskarbazepin og eslikarbazepinacetat Singh et al. 2011

24 Eslikarbazepin (Zebinix) Svendsen et al. (2017) har sett på serumkonsentrasjoner versus klinisk respons ved ulike sykehus i Norge. Resultatene fra denne studien tilsier et referanseområde på μmol/l. Farmakokinetiske betraktninger tilsier også en øvre grense på 100 μmol/l: S-likarbazepin, den farmakologisk mest aktive enantiomeren, utgjør ca % av racemisk likarbazepin etter omdanning fra okskarbazepin. Anbefalt referanseområde ved bruk av okskarbazepin er μmol (likarbazepin), og 70 % av 140 er 98. Vi foreslo derfor μmol/l som nytt, felles referanseområde for eslikarbazepin.

25 Serum concentration mono-hydroxy derivative of eslicarbazepine (umol/l) PK variabilitet - elikarbazepin Daily dose of eslicarbazepine acetate (mg) Eslicarbazepine acetate is a prodrug, main metabolite is eslicarbazepine. TDM experience in Norway , n=168, 25-fold variability in C/D-ratio ( ) Svendsen, CJL, et al., 2016

26 Eslikarbazepin effekt Fig. 4. Serum concentrations in patients with clinical efficacy of eslicarbazepine acetate, ESL (n = 63 of 104 patients with clinical follow-up). The suggested reference, the same as for oxcarbazepine, μmol/l), is shown as dotted lines (the upper line is above the y-axis). Svendsen, CJL, et al., 2016

27 Klonazepam (Rivotril) Gjeldende referanseområde i Norge er nmol/l. Dette gjelder epilepsibehandling, er godt etablert og anbefales også av ILAE (5). Det finnes imidlertid dokumentasjon som tilsier et noe lavere område. Andre lab er: Dianalund: nmol/l Bethel bruker nmol/l. Vårt forslag er å endre referanseområdet til nmol/l og presisere at dette gjelder for behandling av epilepsi.

28 Topiramat (Topimax) Gjeldende referanseområde i Norge er μmol/l. Dette samsvarer med ILAE-anbefalingen. Andre lab er: Dianalund bruker 6-30 μmol/l, basert på en studie av Christensen et al og egne TDM-data. Bethel bruker 6-24 μmol/l, også dette basert på egne kliniske data T TDM-rutinedata fra St. Olavs hospital viser at de midterste 80 % av alle serumkonsentrasjoner ligger mellom 7 og 38 μmol/l, og tilsvarende funn er gjort i en studie fra SSE. ILAE-retningslinjene nevner at man i den siste tid har gått over til lavere doser av topiramat enn i de aller første studiene. En nedre grense på 6 μmol/l virker derfor hensiktsmessig, mens en øvre grense på 30 μmol/l vil ligge mellom øvre grensen fra Bielefeld og 90-persentilen fra St. Olavs. Vår anbefaling er derfor 6-30 μmol/l, i samsvar med Dianalund.

29 Implementering Referanseområdene brukes for bedre kvalitetssikring av behandlingen og som utgangspunkt for å tilpasse behandlingen til den enkelte ved bruk av individuelle referanseområder Nye referanseområder er implementert ved OUS. Nytt referanseområde i henhold til felles nasjonale referanseområder for antiepileptika legges til på relevante analytter i en overgangsfase.

30 Nye referanseområder Rapporten med referanser ligger på: Det er også publisert to artikler: Reimers A, Berg JA, Burns ML, Johannessen Landmark C. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Laegeforen Jun 26;137(12-13): Reimers A, Berg JA, Burns ML, Brodtkorb E, Johannessen SI, Johannessen Landmark C. Reference ranges for antiepileptic drugs revisited: a practical approach to establish national guidelines. Drug Design, Development and Therapy. In press 2018

31 Nye analysemetoder Raskere, bedre, mer Ta kontakt om du har spørsmål om analysetilbudet: Laboratoriet SSE (8-15 mandag-fredag)

Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika

Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika Felles nasjonale referanseområder for antiepileptika Rapport til styret i Norsk forening for klinisk farmakologi 5. april 2017 Utarbeidet av: Arne Reimers Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St.

Detaljer

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER Norsk Forening for Klinisk Farmakologi PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER 2014-2015 Arbeidsgruppe: Marianne Arnestad, Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Sigrid Narum, Senter for psykofarmakologi,

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

«Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient!» er et

«Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient!» er et Vitenskap Oversiktsartikkel Best mulig behandling med antiepileptika for den enkelte pasient! Cecilie Johannessen Landmark 1, 2, 3, Arton Baftiu 1, Margrete L. Burns 3, Morten A. Mevåg 1, 4, 5, Silje Andrea

Detaljer

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar?

Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? PMU2018 Moniteroring av legemiddelbruk Hva er hensiktsmessig bruk av analyser og hvordan tilpasser man behandlingen ut fra prøvesvar? «en pille til deg = ti piller til meg» Robert Løvsletten Smith, PhD

Detaljer

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM)

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM) Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi St.Olavs Hospital Grunnlaget for serumkonsentrasjonsmålinger

Detaljer

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling 13.02.2015 1 FORSVARET Forsvarets sanitet Inni er vi like - eller er vi det? Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling Dag Kristen Solberg Spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi

Detaljer

Referanseområdeprosjekt

Referanseområdeprosjekt Psykofarmakologisk Avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Referanseområdeprosjekt 2005-2008 Samarbeidsprosjekt med Klinisk Farmakologisk Avdeling ved St.Olavs Hospital Prosjektleder ved Prosjektgruppe: Magnhild

Detaljer

En pille til deg = ti piller til meg

En pille til deg = ti piller til meg Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no En pille til deg = ti piller til meg Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk = Hva gjør

Detaljer

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85

SPECT («single photon emission computerized tomography») 85 Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?

Detaljer

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor?

Riktig bruk av legemiddelanalyser. TDM Therapeutic Drug Monitoring. Hvor og hvordan? Hvorfor? Hva? Hvor? Hvordan? Hvilken? Hvorfor? Faktor X Faktor Y 17.11.2015 Riktig bruk av legemiddelanalyser TDM Therapeutic Drug Monitoring Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital andreas.westin@legemidler.no

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

Sykehusapoteket Kristiansand

Sykehusapoteket Kristiansand Sykehusapoteket Kristiansand Karbohydratinnhold - Antiepileptika Oversikten inneholder perorale antiepileptika til systemisk bruk pr juli 2017 jfr Felleskatalogen ATC-gruppe N03, samt enkelte perorale

Detaljer

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK

PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK PRESENTASJON AV GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi Hva vil vi formidle? Gi en kort innføring i farmakokinetikk. Forklare

Detaljer

Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk)

Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Hva skjer med legemidlet i kroppen? (farmakokinetikk) Ellen Sannes Risvoll Farmasøyt (cand.pharm.) Sykehusapoteket Bærum Avd. for kompleks epilepsi SSE OUS 13. september 2019 Glemt dose? Generisk bytte?

Detaljer

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus

Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvordan håndtere en mulig avvikende metadonmetabolisme? Fatemeh Chalabianloo Avdeling for rusmedisin Haukeland Universitetssykehus FORSLAG FOR FREMGANGSMÅTE VED MISTANKE OM AVVIKENDE METADONMETABOLISME

Detaljer

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? -

Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? - Nye orale antikoagulantia(noak) - hva viser farmakologibarometeret? - Tormod K Bjånes Lege, Seksjon for klinisk farmakologi og RELIS Vest, Haukeland universitetssykehus www.helse-bergen.no/lkb www.relis.no

Detaljer

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi Hvordan teste nedsatt leverfunksjon? Leverenzymer (ALAT, ASAT, -GT, ALP)?

Detaljer

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon Tid Renal

Detaljer

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Trygg legemiddelbruk hos eldre. Trygg legemiddelbruk hos eldre monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose

Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose Diagnostikk og oppfølging av hypotyreose Har prøvetakingstidspunkt noe å si for TSH-verdien? Ann-Katrin Eriksen Legemiddelrådgiver/Cand.Pharm RELIS-Midt-Norge RELIS Fagseminar for farmasøyter 28. januar

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2010

NYHETSAVIS NR. 1/2010 NYHETSAVIS NR. 1/2010 April 2010 INNHOLD: Informasjon Kan vitamin D påvirke blodsukkerkontrollen ved type 2 diabetes? Prosjektinvitasjon Nytt om endokrinologisk poliklinikk, Ous Koriongonadotropin hos

Detaljer

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital

Compliance. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Compliance Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Etterlevelse Compliance, adherence eller concordance? Hvordan måle etterlevelse? Reseptregistrering

Detaljer

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform Tore Haslemo cand.pharm. PhD Kromatografi i hverdagen, 03.02.2015 Kasus Kvinnelig lege, 40 år, avga jevnlige urinprøver på grunn av tidligere rusmiddelbruk. Etter

Detaljer

AED og bivirkninger. Thorsten Gerstner MD

AED og bivirkninger. Thorsten Gerstner MD AED og bivirkninger Thorsten Gerstner MD Antiepileptika - oversikt Acetazolamid (Diamox) Diazepam (Stesolid) Levetiracetam (Keppra) Midazolam (Bucculam) Natriumvalproat (Orfiril) uten markedføringsstillatelse

Detaljer

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013

Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler. Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Interaksjoner med hormonelle prevensjonsmidler Jenny Bergman Farmasøyt, RELIS Vest Solstrand 29. oktober 2013 Hormonell antikonsepsjon Kombinasjonsmidler (østrogen + gestagen): p-piller, p-plaster, p-ring

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Legemidler ved nedsatt leverfunksjon Ketil Arne Espnes, Overlege, Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Leverfunksjon og farmakokinetikk Konsentrasjon Distribusjon Absorpsjon Metabolisme Ekskresjon

Detaljer

Bruk av sovemidler til barn

Bruk av sovemidler til barn Bruk av sovemidler til barn - fra den kliniske farmakologens ståsted Joachim Frost Overlege, ph.d. Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF 1 Disposisjon Melatonin (Circadin) Alimemazin (Vallergan)

Detaljer

Fra kunnskap til problemløsning

Fra kunnskap til problemløsning Fra kunnskap til problemløsning Anne Katrine Eek Rådgiver, RELIS Sør-Øst Legeforeningskurs 16. november 2017. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Disposisjon Legemiddelinteraksjoner

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle.

Norsk Biotekforum. Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Norsk Biotekforum 12. juni 2008 Forsøksdesign og statistikk i planleggingen av tidligfase kliniske studier. Statistikerens rolle. Trond Haider Sr. statistiker Tidlig fase i klinisk forskning: Fase 0 First

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE

GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE GRUNNLEGGENDE FARMAKOKINETIKK og litt om VANEDANNENDE Avdeling for klinisk farmakologi Roar Dyrkorn Spes. i allmennmedisin og klinisk farmakologi! Farmakodynamikk Definisjoner Hva legemidlet gjør med kroppen

Detaljer

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn

APRIORI BRukeRInfORmAsjOn APRIORI Brukerinformasjon Innhold 1. Hva er APRIORI?... 2. Hva skiller APRIORI fra andre databaser?... 3. Hvilke interaksjoner er prioritert i APRIORI?... 4. Hva menes med Håndteres rutinemessig?... 5.

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Effektiv prøveflyt for immunsuppressiva

Effektiv prøveflyt for immunsuppressiva Effektiv prøveflyt for immunsuppressiva Anders M Andersen Avdeling for farmakologi, Oslo universitetssykehus Kred til: Nils Tore Vethe Bakgrunn Ca 500 transplantasjoner pr år på Rikshospitalet Transplantasjon

Detaljer

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver

Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Serumkonsentrasjonsmålinger (TDM), rusmiddelprøver i urin og andre prøver Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Bruk av legemidler hos kvinner som ammer. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Bruk av legemidler hos kvinner som ammer Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Amming er nyttig Reduserer risikoen for infeksjoner Reduserer risikoen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Implementering av terapeutisk legemiddelmonitorering hos pasienter med refraktær epilepsi - fokus på interaksjoner og nedtrapping før kirurgiutredning Arton Baftiu Masteroppgave i farmakologi ved Avdeling

Detaljer

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske

Detaljer

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell

Detaljer

Tema Nyresyk hva nå? Valg av behandling. 14:15 Synonympreparater ved transplantasjon, Karsten Midtvedt, nefrolog,

Tema Nyresyk hva nå? Valg av behandling. 14:15 Synonympreparater ved transplantasjon, Karsten Midtvedt, nefrolog, Tema Nyresyk hva nå? Valg av behandling 14:15 Synonympreparater ved transplantasjon, Karsten Midtvedt, nefrolog, RIKTIG DOSE IMMUNDEMPENDE behandling hver dag Doser av immundempende behandling For lite;

Detaljer

P Epilepsi hos kvinner

P Epilepsi hos kvinner P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser)

Analyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyseoversikt (eksklusive dopinganalyser og farmakogenetiske analyser) nalyser merket med er akkreditert i henhold til NS-EN ISO-standard 15189 test nummer 271 (vdeling for farmakologi). nalyser merket

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner Praktisk håndtering Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi / RELIS Midt-Norge St. Olavs Hospital Interessekonflikter Er med i redaksjonen for

Detaljer

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte

Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte Krav til analysekvalitet Forslag til fremgangsmåte Joakim Eikeland Overlege Aker/Rikshospitalet Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo universitetssykehus OUS prosedyre -under oppdatering.. «Det tas utgangspunkt

Detaljer

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1

Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn Sundsfjord og Dagfinn Skaare for AFA Versjon 1.1, 2012-05-10 ISBN 978-82-92345-22-1 Per behandling av urinveisinfeksjoner med amoksicillin eller mecillinam: Farmakokinetikk og -dynamikk og konsekvenser for tolkning av resistensbestemmelse Martin Steinbakk, Per Espen Akselsen, Arnfinn

Detaljer

BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo

BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo universitetssykehus 2019 EU Care European White Paper on Epilepsy:

Detaljer

Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering

Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for eslikarbazepinacetat

Detaljer

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt. Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger

Detaljer

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Farmakoøkonomi: Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Tiltak for å minske legemiddelpriser Maksimalpris for legemidler på resept Likeverdig

Detaljer

NS-EN ISO 15189:2007

NS-EN ISO 15189:2007 Verifisering av referanseområder med «omvendt Hoffman» Bjørn J. Bolann Seksjon for medisinsk biokjemi, Universitetet i Bergen Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland universitetssykehus NS-EN ISO

Detaljer

«Praktiske aspekter» Epilepsikurs Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

«Praktiske aspekter» Epilepsikurs Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus «Praktiske aspekter» Epilepsikurs 140917 Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Psykisk utviklingshemning og epilepsi > 25-30% med psykisk utviklingshemning har epilepsi McGrother CW, Bhaumik

Detaljer

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Interaksjoner mellom mat og legemidler Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan

Detaljer

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe

Detaljer

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter

RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet Spørsmål og svar-tjeneste for

Detaljer

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets

Detaljer

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar?

Råd om kildebruk. RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter. Spesifiser spørsmålet! Hvordan finner RELIS svar? Råd om kildebruk Fagdag 20. sept. 2012 Faggruppen for klinisk farmasi Som man roper i skogen får man svar.. Randi Myhr, RELIS Sør-Øst RELIS Regionalt legemiddelinformasjonssenter Offentlig finansiert virksomhet

Detaljer

Praktisk farmakokinetikk og Monitorering

Praktisk farmakokinetikk og Monitorering Praktisk farmakokinetikk og Monitorering Arne Reimers Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU arne.reimers@ntnu.no Hva påvirker

Detaljer

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Legemiddelrelaterte problemer Bivirkninger Etterlevelse Interaksjoner

Detaljer

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital

Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Epilepsy and pregnancy - seen from the site of an obstetrician Tore Henriksen Dept of Obstetrics and Gynecology Rikshospitalet University Hospital Oslo, Norway Tore Henriksen 2003 Pregnancy and epilepsia

Detaljer

Antidot etter høydose metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil til behandling av colorektalcancer i avansert stadium.

Antidot etter høydose metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil til behandling av colorektalcancer i avansert stadium. 1. LEGEMIDLETS NAVN Calciumfolinate Teva 15 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Kalsiumfolinat tilsvarende 15 mg folinsyre For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 INNHOLD: Akkrediterte analyser Informasjon Analysenytt Kortisol i spytt ny analyse Metodeendringer Prolaktin (PRL) og BIG-PRL Prøvetaking Referanseverdier AKKREDITERTE ANALYSER

Detaljer

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER

DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER DERFOR HAR VI BYTTET TIL BIOTILSVARENDE LEGEMIDLER PÅ VÅRE PASIENTER Beslutninger og erfaringer fra revmatologisk seksjon Drammen Sykehus VVHF Åse S. Lexberg, avdelings overlege, revmatologisk seksjon,

Detaljer

Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn

Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn Sikkerhetsaspekter ved bruk av legemidler til barn Jenny Bergman cand.pharm og bivirkningsentusiast RELIS Vest Tenk om vi visste alt om alle bivirkninger og ingen barn måtte bli dårlige av medisinen sin

Detaljer

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30.

Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital. 30. Ann-Katrin Eriksen, farmasøyt Christine L. Bandlien, lege RELIS Midt-Norge Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital 30. august 2016 Hvem er RELIS? o Regionale legemiddelinformasjonssentre o

Detaljer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer

Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Klinisk relevans av farmasøyters intervensjoner på legemiddelrelaterte problemer Marit Buajordet Erfaringsbasert masteroppgave i klinisk farmasi Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt

Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt Barn og medisiner - hvordan kan vi teste ut medisiner på barn? Presentasjon basert på informasjon fra Betty Kalikstad av Wenche H Reichelt Betty Kalikstad Barnelege Oslo Universitetssykehus, Gaustad (Rikshospitalet)

Detaljer

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste.

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste. 1. LEGEMIDLETS NAVN Prospan mikstur 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml mikstur inneholder 7 mg tørret ekstrakt av Hedera helix L., folium (tilsvarende 35-53 mg tørret eføyblad/ bergfletteblad).

Detaljer

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver Avdeling for klinisk kjemi df LABNYTT Nr. 48 Januar 2003 Holdbarhet urinprøver Dere som har pasienter som kommer til prøvetakingspoliklinikken med urinprøve må informere pasienten om holdbarheten av urin.

Detaljer

PREPARATOMTALE. Page 1

PREPARATOMTALE. Page 1 PREPARATOMTALE Page 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Oftagel 2,5 mg/g øyegel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Karbomer 974P 2,5 mg/g Hjelpestoff(er) med kjent virkning: benzalkoniumklorid (0,06 mg/g) For

Detaljer

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit?

Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Hvordan forbedre EKV-program som har metodespesifikk fasit? Anne Stavelin Bioingeniør, PhD NKK-møte, Solstrand 14. mars 2014 www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

Legemidler ved hypothyreose

Legemidler ved hypothyreose Legemidler ved hypothyreose 24. april 2018 Farmasøyt Christina Brekke Sjukehusapoteket i Bergen Agenda Legemidler ved hypothyreose Dosering Bivirkninger Interaksjoner Thyreoideahormoner I skjoldbruskkjertelen

Detaljer

Emilio Besada. Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet

Emilio Besada. Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet Emilio Besada Overlege i revmatologi, PhD kandidat Bein og ledd forskningsgruppe Institutt for Klinisk Medisin UiT Norges Arktiske Universitet Epost: emilio.besada@uit.no Er det forskjell på subkutant

Detaljer

Plutselig uventet død ved epilepsi

Plutselig uventet død ved epilepsi M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH

Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH - analytiske og kliniske faktorer som påvirker prøvesvarene Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, september 2016 1 Normal regulering av thyreoidea-funksjonen 2 Forventet sammenheng

Detaljer

Referat fra styremøte Ingeniørenes hus, 25.11.2010

Referat fra styremøte Ingeniørenes hus, 25.11.2010 NORSK EPILEPSISELSKAP (NES) Norwegian Chapter International League Against Epilepsy N E S Referat fra styremøte Ingeniørenes hus, 25.11.2010 Tilstede: Oliver Henning, Inger Sandvig, Torleiv Svendsen, Einar

Detaljer

Bivirkninger og bivirkningsrapportering

Bivirkninger og bivirkningsrapportering Bivirkninger og bivirkningsrapportering Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Legemiddelbehandling februar 2019 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell Før godkjenning er

Detaljer

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre!

Geriatrisk klinisk farmakologi! Farmakokinetikk! Farmakodynamikk. Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre! Geriatrisk klinisk farmakologi Faktorer som bidrar til bivirkningsreaksjoner på legemidler hos eldre Ueland, P.M. Alderseffekt på noen fysiologiske funksjoner (Fra Kohn et al) Årsaker til endret legemiddelrespons

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-2_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-2_H16_ORD Side 12 av 25 Oppgave: MED4500-2_Farma4_H16_ORD Del 1: Adminstrasjon-Distribusjon-Metabolisme-Eliminasjon (ADME) Spørsmål 1: De fleste legemiddel

Detaljer

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser

Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser Tolkning av TnT resultat - analytiske kvalitetskrav til troponin analyser Kristin M Aakre Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus Undersøkelse av biologisk variasjon kvifor er det

Detaljer

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom!

Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom! Mage-tarmsykdommer! Leversykdom! Forandring i legemidlers farmakokinetikk og -dynamikk ved sykdom Mage-tarmsykdommer Mage-tarmsykdommer Nedsatt nyrefunksjon Andre Funksjon/parameter Absorpsjon Førstepassasjeeffekten Distribusjonsvolum

Detaljer

Bruken av antiepileptika i Norge i perioden

Bruken av antiepileptika i Norge i perioden Bruken av antiepileptika i Norge i perioden 2004-2009 Mastergradsoppgave i farmakologi Hilde Fossmark Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO November 2010

Detaljer

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes

Detaljer

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? RELIS - 1 05.11.2018 Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem? Jørgen G. Bramness psykiater, dr.med. Seniorforsker v/nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Professor

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Hva vet man om riktig bruk når et nytt legemiddel godkjennes?

Hva vet man om riktig bruk når et nytt legemiddel godkjennes? Hva vet man om riktig bruk når et nytt legemiddel godkjennes? Eva Skovlund Statens Legemiddelverk Farmasøytisk institutt, UiO Farmasidagene 2010 MASSE! Men ofte mindre enn vi skulle ønske Til grunn for

Detaljer

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Nasjonal holdbarhetsdatabase Nasjonal holdbarhetsdatabase hvordan kan vi finne ut hvor lenge prøvene er holdbare? Preanalyse 10. 11.mai 2017 Nasjonalt prosjekt for standardisering av holdbarhetsforsøk Protokoll med beskrivelse av

Detaljer

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Legemiddelgjennomgang i boliger. Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer