5. Sikkerhet og forsikring

Transkript

1 Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon Andreas Pihl Finansnæringens Hovedorganisasjon Gården brenner! Frykten for brann går gjennom hele den norske middelalderhistorien. En gård i brann betydde menneskelige tragedier og tap av grunnlaget for familiens livsopphold. Etter en brann var de bønder heldigst stilt som fikk slektningers og naboers hjelp til å hugge tømmer, lafte og reise nye hus og kanskje få overta et husdyr eller to. Etter at sogneprest Jens Colstrups hjem ble ødelagt av brann, tok han initiativ til en bedre måte å organisere gjenoppbyggingen på. Ca. år 1700 fikk han etablert en brannkasse for Romeriksbygdene. Dersom en bygning brant, måtte bygdas øvrige bønder betale inn en sum penger til brannkassen slik at den brannrammede selv kunne kjøpe inn tømmer og leie arbeidsfolk til å bygge opp igjen husene. Ordningen fungerte godt i 100 år. Fra 1813 ble ordningen videreutviklet slik at alle skulle betale inn en sum penger på forhånd. Dermed var pengene tilgjengelig straks etter brannen for den som skulle bygge opp igjen husene sine. Forsikring fungerer på samme måte i dag. Alle i en gruppe av forsikringstakere med tilnærmet lik risiko betaler på forhånd inn en premie til et forsikringsselskap. Den eller de få i gruppen som blir rammet av en brann eller annen form 111

2 for forsikringsmessig skade, får en erstatning som dekker det økonomiske tapet. Forutsetningen for erstatningen er at skaden skjedde plutselig og uforutsett. Denne forutsetningen er satt for at ikke forsikringstakerne i fellesskap gjennom forsikringsordningen skal være med på å dekke skader som skyldes manglende vedlikehold eller skader som skyldes grov uaktsomhet. En annen forutsetning er at tapet kan beregnes i økonomiske termer. Forsikringsproduktet inkluderer skadeforebygging Forsikringsselskapenes produkt er økonomisk trygghet. Når forsikringsselskapene har tatt inn premie fra de mange, sikret god forvaltning av premieinntekten og utbetalt erstatning til de som får skade, har forsikringsselskapene utført den oppgaven for individ og næringsliv som selskapene er satt til å gjøre. Forsikringsnæringen har imidlertid valgt å gå et skritt videre. Forsikringsselskapene har innsett at det er både i samfunnets, forsikringstakernes og i selskapenes egne interesser å redusere risikoen for skader. Reduksjon av risikoen betyr å iverksette skadeforebyggende tiltak som gir lavere skadehyppighet. Det betyr også iverksettelse av skadereduserende tiltak hvor formålet er å redusere konsekvensen av de skader som likevel oppstår. I skadeforebyggende sammenheng er det mest nærliggende for forsikringsselskapene å dra nytte av avtalen om økonomiske ytelser og gjenytelser mellom forsikringstaker og forsikringsselskap. Det gjøres ved at selskapene setter krav til sikkerhet i form av sikkerhetsforskrifter om hva forsikringstakeren selv må gjøre for å unngå eller begrense skader for at erstatningen ikke skal bli redusert eller falle bort. For privatmarkedet kan det f.eks. være krav om bruk av autorisert håndverker ved reparasjon av elektriske anlegg, sikring av bygning mot tyveri og fjerning av snø fra tak. For næringslivet kan det f.eks. være krav om bruk av tyverialarm godkjent av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) og sertifisering av de som skal utføre varme arbeider. Forsikring kan ha den ulempe at forsikringstakerens aktsomhet svekkes i visshet om at det vil bli gitt en økonomisk kompensasjon for tapet etter en eventuell skade. Det er en vesentlig grunn til selskapenes bruk av egenandeler. Forsikringstakeren må selv bære en del av kostnadene ved skadene som et incitament til å unngå skader. Egenandeler er også ment som et middel til å holde de små skadene utenfor forsikringsordningen, de skadene som det må forventes at forsikringstakeren har god nok likviditet til å dekke selv. Uten en egenandelsordning ville antallet skader bli vesentlig større enn i dag. Det ville gi selskapene så store administrasjonskostnader i forhold til erstatningsutbetalingene at den bærende idéen med forsikring ville vært truet. 112

3 Arne Skauge og Andreas Pihl Det finnes også andre incitamenter som kan redusere ulempen ved eventuell svekket aktsomhet som følge av forsikring. Et slikt incitament er tariffering etter risiko. Dårlige risikoer, enten det dreier seg om uerfarne sjåfører i motorsterke biler eller industribedrifter med dårlig brannhygiene, får en høy premie. Motsatt vil erfarne sjåfører i typiske familiebiler og med pen skadehistorikk samt bedrifter med godkjent sprinkleranlegg, god brannseksjonering og gode låserutiner, få en vesentlig lavere premie. I tillegg kommer rettferdighetsprinsippet om at forsikringstakere med lik risiko skal betale samme premie. Forsikring er for sikring En oversikt over samlet antall skader og erstatningsbeløp for landbasert skadeforsikring er vist i tabell 1 og 2. Med 1 mill. skader pr. år og 22 mrd. kr. i erstatninger fra skadeforsikringsselskapene så er det i seg selv et argument for å redusere skaderisikoen. Ingen andre instanser i samfunnet har kunnskap om et så stort antall skader. For å lokalisere problemområdene og definere og evaluere skadeforebyggende og skadereduserende tiltak produserer de enkelte forsikringsselskapene og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) skadestatistikk. Statistikken har vært gjenstand for kraftige forbedringer gjennom årene, men behovet for og etterspørselen etter en enda bedre statistikk til bruk i det risikoreduserende arbeidet er kontinuerlig til stede. Det er i seg selv et sunnhetstegn. Forsikringsnæringen er åpen mot myndigheter og andre kompetente samfunnsinstanser som selv ønsker å bruke forsikringsnæringens kunnskap om skader, eller samarbeide om tiltak for å redusere skaderisikoen. Forsikringsbransjen er åpen i erkjennelsen av at hver samfunnsaktør har sine unike muligheter og virkemidler for å nå målet om redusert risiko. Hele spekteret av virkemidler som forskning, lovgivning, informasjon, organisering, økonomiske incentiver mv. er nødvendige for å utvikle et tryggere samfunn med god livsstandard for det enkelte menneske og økonomisk forutsigbarhet for næringslivet. 113

4 Tabell 1. Antall skader og samlet erstatningsbeløp for landbasert skadeforsikring År Antall skader Beløp i mill. kr Tabell 2. Antall skader og samlet erstatningsbeløp for landbasert skadeforsikring etter bransje i Bransje Antall skader Beløp i mill. kr. Motorvogn Brann-kombinert privat Brann-kombinert mellommarked Brann-kombinert industri Yrkesskade Trygghet Ulykke Reise Fritidsbåt Ansvar Fiskeoppdrett Andre Sum Et utvidet skadeforebyggende arbeid Sikkerhetsforskrifter, egenandelsbestemmelser og tariffering etter risiko er viktig utnyttelse av selve forsikringsproduktet for å påvirke skaderisikoen. Selskapenes innsats favner imidlertid videre enn som så. Forsikringsselskapene driver skadeforebyggende innsats gjennom salg av sikkerhetsprodukter til forsikringstakerne i privatmarkedet, foretar risikokartlegging for kundene i næringslivsmarkedet og administrerer ForsikringsselskapenesGodkjennelsesnevnd for å sikre høyverdige sikringsprodukter mot brann og innbrudd. Forsikringsnæringen var en viktig medspiller i sin tid ved etableringen av Norsk brannvernforening, Trygg Trafikk, 114

5 Arne Skauge og Andreas Pihl Vannskadekontoret ved Byggforsk og Skadeforebyggende Forum. Utbyggingen av Norges branntekniske laboratorium på Tiller ble også mulig med forsikringsnæringens bistand. Forsikringsnæringen driver i dag en rekke skadeforebyggende prosjekter, gjerne i samarbeid med profesjonelle skadeforebyggende aktører i samfunnet. Ofte dreier det seg om informasjonsbaserte prosjekter. På brannområdet er temaene bl.a. brann i hoteller og helseinstitusjoner, kontroll av røkvarsler, økt installasjon av sprinkleranlegg og brannvarslingsanlegg og sikring av kulturhistoriske, bevaringsverdige bygninger. På vannskadeområdet, den skadesektoren som har hatt størst vekst de siste årene, dreier det seg om kunnskapsinnhenting om sanitærinstallasjoners vannskaderisiko som følge av elde og korrekt montering av vannskadesikre installasjoner. Fra veitrafikkområdet, skadeforsikringsnæringens største skadeområde, kan nevnes hold avstand-aksjon, bilbeltekampanjer, skadeforebyggende program for næringslivskunder, bruk av refleks og sikring av barn i bil. Gode skadeforebyggende prosjekter gjennomføres dels av forsikringsselskapene enkeltvis og dels i fellesskap gjennom FNH også innen innbruddsfeltet og personskadefeltet. Bredden av tiltak er stor. Innsatser for forebygging av vold og vesentlig støtte til utviklingen av natteravnprosjeket kan tjene som eksempler på det. Andre eksempler med det formål å redusere konsekvensene av inntruffet skade, er gjenfinning av stjålne biler i Oslo og finansiering av restverdiredning (RVR) der det stedlige brannvesen ivaretar det praktiske arbeidet. Forsikringsnæringen er også representert i såvel statlige som private styrer, råd og utvalg der formålet er et tryggere samfunn for det enkelte menneske og mindre tap av materielle verdier som følge av teknisk eller organisatorisk svikt, menneskelige feilhandlinger eller kriminalitet. Forebygging koster, men det gjør også skadene Det er knyttet en rekke utfordringer til arbeidet med å redusere ulykkesrisikoen. En utfordring er å måle effekten av risikoreduserende tiltak. FNH bruker vesentlige økonomiske midler til informasjonsbaserte innsatser gjennom Norsk brannvernforening for å bedre kvaliteten på eksisterende sprinkleranlegg og øke antallet nye anlegg. Hvor stor er effekten av FNHs investering i form av sparte menneskeliv, reduserte personskader og reduserte materielle skader? Hvor mange innbrudd er forhindret takket være FGs kvalitetskrav til innbruddssikringsutstyr? Hvor mange personskader er forhindret som følge av selskapenes investeringer i voldsforebyggende prosjekter? Det er mulig å lage statistikk og beregne kostnadene for de skadene som skjer. Det er adskillig vanskeligere å kvantifisere det som ikke skjer takket være skadeforebyggende tiltak. Derfor er 115

6 det verdifullt de gangene det lar seg gjøre, de gangene f.eks. sjåførene i store transportbedrifter gjennomgår spesialtilpassede trafikksikkerhetskurs og skadekurven får en markert knekk nedover. Dessuten prinsippet om tariffering etter risiko gjelder fortsatt. Forsikringstakeren oppnår redusert premie. Dokumentasjon av tiltakenes effekt er en problemstilling. Forsikringsnæringen har også en utfordring i den såkalte offeromfordelingseffekten. Det store spørsmålet er om en risikoreduserende innsats rettet mot en målgruppe får den bieffekt at risikoen øker i en annen målgruppe. Er det f.eks. slik at når banker og postkontorer sikres mot ran, så vil omfanget av ran mot bensinstasjoner og kiosker øke? Eller enda verre, dersom butikker og kontorer sikrer seg mot innbrudd, vil det øke antallet ran mot eldre? Det er grunn til å tro at en slik offeromfordelingseffekt finnes. Det som dessverre ikke finnes, er tilstrekkelig kunnskap om størrelsen av denne effekten. Det merkverdige mennesket Et teknisk system fungerer med stor grad av forutsigbarhet. Menneskene med sin sammensatte natur, sine individuelle behov, skiftende sinnsstemninger, divergerende holdninger og varierende adferd i forskjellige livsfaser, er adskillig mer uforutsigbare. Noen mennesker er risikotakere. Risikotakere som kjenner sin begrensning og tilpasser seg det, skaper ikke uro i forsikringsnæringen. Det gjør derimot risikotakere som oppfører seg som verdensmestere uten å være det. Dette gjelder f.eks. de motoriserte veitrafikantene som tar risiko utover sitt ferdighetsnivå. Dette er de mest interessante menneskene å nå med det skadeforebyggende arbeidet, men er samtidig de menneskene det er vanskeligst å nå, de menneskene som er vanskeligst å motivere til endret adferd. Platon sa det slik: «Den som skjønner hva jeg sier, trenger ikke høre det. Den som trenger å høre hva jeg sier, skjønner det ikke.» Det er de mennesker som har vært utsatt for et innbrudd, som er lettest å motivere til å sikre seg bedre for fremtiden. Det er de unge som allerede er skadet for livet, som best forstår at bil, rus og fart er en skjebnesvanger kombinasjon. De mennesker som ikke har vært rammet av ulykke, har gjerne mange ønsker. De som har vært rammet av en ulykke, har bare ett. Det illustrerer hvor vanskelig det er å motivere det store flertallet til å endre adferd, til å sikre seg, sine nærmeste og sine verdier. Det er en vesentlig utfordring for såvel forsikringsnæringen som alle andre som bestreber seg på å forebygge ulykker. 116

7 Arne Skauge og Andreas Pihl Med forsikring inn i fremtiden Vårt samfunn har vært, er og forventes fortsatt å være i en utvikling som gir mer fritid, bedre kjøpekraft, nye produkter og større informasjonsflyt som dels oppfordrer til og dels gjør det mulig med mer individuell livsutfoldelse. Det er en situasjon som ikke umiddelbart stimulerer menneskets intellektuelle evner til å forutse hva som kan skje av skader og ulykker. Det enkelte individ kommer i en situasjon som ikke alltid vil være forenelig med samfunnets interesser om tilfredsstillende sikkerhet for mennesker og materielle verdier. I årene som kommer vil det derfor bli stadig viktigere å redusere avstanden mellom opplevd risiko og reell risiko. Når denne avstanden ikke kan reduseres med god effekt gjennom holdnings- og adferdsdannende tiltak, så må vi forvente stadig nye, sofistikerte tekniske løsninger som beskytter mennesket mot seg selv, produkter som trer i kraft for å hindre det enkelte menneske i å utsette seg selv for uakseptabel høy risiko. Samfunnsutviklingen og spesielt den økonomiske utviklingen for såvel individ som næringsliv gjenspeiler seg i forsikringsselskapenes skadebilde. Når det gjelder motorvognskader, viser det seg at det er en signifikant sammenheng mellom skadefrekvens og arbeidsledighet. I år med høy arbeidsledighet har det vært forholdsvis lav skadefrekvens og med lav arbeidsledighet stiger skadefrekvensen. Tilsvarende sammenhenger gjør seg gjeldende for yrkesskader. I tider med et stramt arbeidsmarked som på midten av 1990-tallet, økte erstatningsutbetalingene pr. yrkesskadeforsikret person. Tydeligst var dette innen bygg- og anlegg og i industrisektoren. Tilsvarende sammenheng ble ikke registrert for f.eks. offentlig tjenesteyting. Dagens samfunn er avhengig av en godt fungerende forsikringsnæring. Et teknisk stadig mer avansert samfunn, stadig større konsentrasjoner av mennesker i boligkomplekser og arbeidsfellesskap og større konsentrasjoner av materielle verdier i form av bygninger, industrianlegg, skip mv., gir økt «estimated maximum loss» og dermed økt behov for den risikoavlastningen som forsikring tilbyr. Forsikring vil fortsatt være nødvendig for å få tilstrekkelig kredittsikring. Vi øyner også nye trusler mot det etablerte samfunn i form av terror, datakriminalitet, klimaendringer, miljøødeleggelser, skadelig matvareproduksjon mv. Forsikringsnæringens betydning vil derfor øke i tiden som kommer. Det krever en fortsatt tilpasningsdyktig forsikringsnæring. Forsikring alene er imidlertid ikke nok. Forsikring må i årene som kommer i enda større grad kombineres med sikring, med tiltak som kan redusere skaderisikoen. Hver enkelt skadeforebyggendeaktør i samfunnet kan ikke alene ivareta verken dagens eller morgendagens oppgaver. Det må et samarbeid til slik at de ulike aktørenes virkemidler kan fungere i et samspill og forsterke effekten av hverandre. Det er derfor med tilfredshet at forsikringsnæringen erfarer stor vilje til 117

8 dialog og samarbeid blant sentrale og lokale myndigheter, halvstatlige og private skadeforebyggende organisasjoner. Dersom dagens ulykker er et resultat av gårsdagens gale beslutninger, må vi i dag gjøre de riktige beslutningene for å hindre morgendagens ulykker. Forsikringsnæringen vil gi sitt bidrag. Når det gjelder selve forsikringsproduktet, skal det fortsatt gi god nattesøvn til de aktsomme uten å være en sovepute for de de uaktsomme. 118