Interesseorganisasjonen for single , , , , , , , ,-

Transkript

1 Interesseorganisasjonen for single , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- Storbyene - ikke for aleneboere? Storbyene - ikke for aleneboere? - et singelregnskap et singelregnskap 2013 SiSa mars 2013 Interesseorganisasjonen SingelSammen! SiSa mars 2013 Interesseorganisasjonen SingelSammen! , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,-

2 2 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Innholdsfortegnelse 0. Innledning... 3 Vanskeligere for aleneboere... 3 Datagrunnlag og metodisk tilnærming Stadig dyrere å bo alene... 5 Ekstrem boligprisutvikling... 5 Andre bokostnader som tynger... 5 Aleneboere i storbyene Alenehusholdninger vokser mest..7 Størst prispress i Oslo og Stavanger...7 Få små leiligheter i storbyene... 8 Aleneboeres inntektsutvikling Hva koster det å bo alene 2013?...10 Et singelbudsjett i Oslo i Kostnader i budsjettet Hva utgjør de totale bokostnadene? Store kostnadsulemper for aleneboere...15 Større forbruksutgifter for aleneboere Konsekvenser av økte bokostnader.16 Strenge krav til boligkjøpere...17 Boligmarkedet stenges for aleneboere 18

3 3 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap Innledning Interesseorganisasjonen SingelSammen! vil i denne rapporten belyse hva det faktisk koster å bo alene i Norge i dag og forsøke å tallfeste aleneboeres merutgifter kontra samboeres. Hensikten med å utarbeide et såkalt singelregnskap, er å sette fokus på de økonomiske skjevhetene som har utviklet seg mellom aleneboere og samboere de siste tiårene. Vi ønsker samtidig å vurdere noen konsekvenser av de stadig høyere bo- og levekostnadene for aleneboende. Målet er å tydeliggjøre aleneboeres kostnadsulemper overfor politikere og myndigheter, slik at de bedre kan imøtekomme deres behov på leie- og boligmarkedet. Forhåpentlig vil det også kunne bidra til en viktig og nødvendig debatt om aleneboeres levekår. : Vanskeligere for aleneboere I følge Statistisk sentralbyrå bor det nå nærmere 1 million mennesker alene i Norge. Per 2013 består husholdninger av kun en person. Det tilsvarer om lag 40 prosent av de 2,2 millioner privathusholdningene i Norge. Felles for nær sagt alle aleneboere er at de har høyere faste utgifter enn de som bor i en husstand med flere inntekter. Mens samboende kan dele på en rekke faste utgifter, må aleneboere betale akkurat det samme på en inntekt. Det gjelder blant annet kommunale avgifter, elektrisitet og fyringsutgifter, husog innboforsikring, Internett, Tv og ev bilhold, og selvsagt utgifter knyttet til husleie, felleskostnader og lån til bolig, som alt skal dekkes av en inntekt. Disse kostnadsulempene skaper store utfordringer for aleneboere og gjør det vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet på en inntekt. SSBs levekårsundersøkelse fra viste at situasjonen for aleneboende hadde forverret seg betraktelig de siste tiårene. Aleneboere sliter gjennomgående mer med helse, psykiske plager og ensomhet, og har i snitt en dårligere økonomi og bosituasjon, enn samboende. I korte trekk viste levekårsundersøkelsen at boutgiftene for aleneboende hadde økt med 40 prosent fra 1987 til 2004, og at disse utgiftene veier tyngre i husholdsøkonomien for aleneboende enn for husholdninger med flere. Undersøkelsen viste også at det i perioden var blitt betraktelig færre selveiere blant de aleneboende. Samtidig viste levekårsundersøkelsen at aleneboere gjennomgående hadde langt lavere inntektsnivåer enn flerpersonhusholdningene og at forskjellen i disponibel inntekt mellom aleneboende og samboende hadde økt. Yngre aleneboere hadde som gruppe faktisk fått mindre å rutte med de siste årene. I dag ser antakelig virkeligheten enda vanskeligere ut for mange aleneboere. Vi har de siste årene fått merke galopperende strømpriser, en kraftig økning i husleieprisene og en enorm prisvekst i boligmarkedet, spesielt i de store byene. Dette rammer aleneboende spesielt hardt. : Datagrunnlag og metodisk tilnærming For å tallfeste kostnadsulempene for aleneboende versus samboende, har vi sett på gjennomsnittet av kvadratmeterprisen for solgte leiligheter på 35 kvm og 55 kvm og funnet gjennomsnittet av betalt og beregnet husleie per måned for selveierleiligheter og andelsleiligheter. Bokostnader som strøm, kommunale avgifter, vedlikehold og forsikring er også tatt med. 1 Aleneboendes levekår, Eiliv Mørk (red), Statistisk sentralbyrå, 2006.

4 4 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Videre har vi sett på det faktiske kostnadsbildet for ikke-forbruksstyrte varer og tjenester som kan deles på to og som er nødvendige for å opprettholde en normal leve- og bostandard, som Internett og TV, som de aller fleste har i dagens samfunn. Vi har derfor valgt å inkludere disse kostnadene som del av de generelle bokostnadene i vårt budsjett. I de tilfellene vi ikke har hatt nyere tall, som for vedlikehold av bolig og til dels forsikring, har vi benyttet SSBs forbruksundersøkelse, som baserer seg på tall fra , og omregnet tallene til kroneverdi for Tallene gjenspeiler likevel ikke den generelle prisstigningen for ulike varer og tjenester. Som eksempler på hvordan bokostnadene slår ut ulikt har vi sammenlignet boligkostnader fra hver av de fire største byene i Norge; Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har videre sett på hvordan aleneboende økonomisk sett kommer ut av det i forhold til samboende og hva slags konsekvenser de høye bokostnader får for aleneboende på bolig- og leiemarkedet. Til dette arbeidet har vi benyttet oss av ulike kilder: Aleneboendes levekår, Eiliv Mørk (red); Statistisk sentralbyrå, Forbruksundersøkelsen , Familier og husholdninger 2012, Boligprisindeksen 2012, Husholdningenes inntekter 2012; Statistisk sentralbyrå. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), Finn.no, Pöyry. Statistikk over boligpriser på Finn.no. Leiepriser fra Opinion Perduco AS for Finn eiendom. OBOS fakta og analyserapporter, oktober 2011 og april Leieprisstatistikk, Utleiemegleren.no. Leieprisstatistikk, Leieboerforeningen.no. Statistikk kommunale avgifter, Huseiernes landsforbund. Oslostatistikken, Oslo kommune. Stavangerstatistikken, Stavanger kommune. Statistikk kringkastingsavgiften, Medienorge.uib.no. Referansebudsjett for forbruksutgifter 2012, Statens institutt for forbruksforskning. Regjeringens boligmelding, For spesifikke kildehenvisninger og grunnlag for beregninger (vedlegg A), se sist i dokumentet.

5 5 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap Stadig dyrere å bo alene For å leve trygt og godt i Norge er det, enkelt sagt, tre essensielle behov som må tilfredsstilles; mat på bordet, tak over hodet og lys, varme og elektrisitet. De fleste vil nok si at dette er behov som jevnt over tilfredsstilles godt i de fleste norske hjem. Men hvordan står det egentlig til med økonomien til den gjennomsnittlige aleneboer? Blir det noe særlig til overs etter at husleien og andre bokostnader er dekket? Det er vel kjent at mange aleneboende sliter økonomisk og at bokostnadene er ekstremt høye mange steder. Mens boutgiftene tidligere utgjorde en fjerdedel av budsjettet, utgjorde de fra 2004 om lag en tredjedel. Mye av dette skyldes den kraftige økningen i leie- og boligprisene, som særlig har slått ut på mindre leiligheter. :Ekstrem boligprisutvikling Over svært mange år har vi sett en ekstrem prisutvikling på boligmarkedet, spesielt i de store byene. Det er flere grunner til det, men lav rente, høy befolkningsvekst og lav boligbygging, er kanskje de viktigste årsakene til den store etterspørselen etter boliger i de store byene. Det har igjen ført til en kraftig prisvekst på boligmarkedet. For ti år siden var gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger i Norge kroner På nyåret i 2013 hadde kvadratmeterprisen mer enn doblet seg til kroner Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk 2 fra februar 2013 viser at boligprisene i Norge har steget - i sum med drøye 50 prosent - gjennom de siste fire årene siden finanskrisen kulminerte i desember Det er prisene på blokkleiligheter som øker mest. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris på leiligheter i Oslo har mer enn doblet seg det siste tiåret. I 2003 var snittprisen på leiligheter kroner, mens den i begynnelsen av 2013 var på kroner. Å leie er likeledes blitt en ekstremt dyr affære, til tross for at utleieprisene nå viser tendenser til å flate noe ut enkelte steder. Gjennomsnittlig månedsleie på Finn.no 3 for leiligheter i Oslo var i 2005 på kroner. I 2012 hadde husleieprisene i Oslo i snitt steget med over en tredjedel til kroner. :Andre bokostnader som tynger At husleien, enten den er beregnet ut fra boliglånet eller betalt til husverten, utgjør en kostnadskrevende del av et singelbudsjett, er ikke til å stikke under stol. Men også andre vesentlige utgifter, som strøm, kommunale avgifter, Internett, Tv og kringkastingsavgiften, er utgifter som normalt kan deles hvis man er flere voksne i husholdningen. Kommunale avgifter 4 for vann, kloakk, renovasjon og feiing har i løpet av de siste ti årene økt med over 60 prosent. I 2012 utgjorde kommunale avgifter i snitt kroner pr. husstand i året. Prisen for de samme tjenestene i 2002 var kroner. På samme tid har konsumprisindeksen, som måler den generelle prisstigningen på varer og tjenester i Norge, steget med 19,6 prosent. 2 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk februar 2013; Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), Finn.no, Pöyry. 3 Leiepriser for leiligheter kvartal 2012; Opinion Perduco AS for Finn eiendom; leieprisstatistikk basert på annonserte priser på Finn.no 4 SSB Statistikk kommunale avgifter; Huseiernes landsforbund.

6 6 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Strømprisene 5 har også økt betraktelig de siste årene, til tross for at den samlede strømregningen i 4. kvartal 2012 hadde en prisnedgang på oppunder 30 prosent sammenlignet med 1. kvartal i toppåret Da var den totale strømprisen medregnet avgifter og nettleie på rekordhøye 117,3 øre/kwh. I siste kvartal 2012 var den totale strømprisen for husholdninger i gjennomsnitt 81,2 øre/kwh. Av dette utgjorde kraftprisen 29,1 øre/kwh og nettleien 26,3 øre/kwh. I tillegg utgjorde forbruksavgiften på elektrisk kraft og merverdiavgift 25,8 øre/kwh. Til sammenligning var gjennomsnittlig total pris for elektrisitet inklusive nettleie og avgifter 61,5 øre/kwh i 4.kvartal NRK lisensen 6 koster norske fjernsynseiere nærmere 3000 kr i året. Lisensen har økt med kr 243 bare de siste 3 årene og kringkastingsavgiften koster i 2013 hele kroner. I 2002 var NRK-lisensen kr i året, hvilket betyr at kringkastingsavgiften nesten har doblet seg i løpet av de siste ti årene. Andre bokostnader som tynger singelregnskapet er hus- og innboforsikring, vedlikehold og reparasjon av bolig, Internett, parabol og kabel-tv. Det er ikke nødvendigvis snakk om de største utgiftene, men utgjør en betydelig merutgift for aleneboende, som må dekke disse utgiftene på en inntekt. : Aleneboere i storbyene For å se på forskjeller i bokostnadene mellom single og par, kan det være nyttig først å ta en titt på det store bildet. Hvor mange aleneboende bor det i de fire største byene i Norge og hva koster det å bo her? Hvor mange småboliger er tilgjengelig for aleneboere i disse byene og hvordan er inntektsnivået? En sammenligning av antallet alenehusholdninger, bolig- og leieprisene, inntekt og bosituasjon for aleneboende i disse byene, er på sin plass. Tabell 1: Antall innbyggere og aleneboere 7 Byer Antall Antall Aleneboere i prosent privathusholdninger alenehusholdninger Oslo ,9 % Bergen ,2 % Trondheim ,5 % Stavanger ,6 % Som vist over, varierer antallet aleneboere i de store byene, men den prosentvise summen av alenehusholdninger fordeler seg nokså likt på alle byene med unntak av Oslo. Oslo skiller seg klart ut og legger seg på en selvsikker topplassering med sine nærmere aleneboere. De utgjør 52,9 % av husholdningene og gir et flertall av alenehusholdninger i Oslo. I de andre store byene varierer antallet aleneboere fra snaue i Stavanger til over det dobbelte i Bergen, med Trondheim på en omtrentlig midtplassering. 5 Statistisk sentralbyrå: Elektrisitetspriser 2002, 2011 og Informasjon om fjernsynslisenser fra NRKs årsregnskap; medienorge.uib.no 7 Statistisk sentralbyrå: Familier og husholdninger, Tabell 5 Privathusholdninger, etter husholdningstype, fylke, kommune og bydel. 1. januar 2012.

7 7 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 : Alenehusholdninger vokser mest Aleneboende er den husholdningstypen som vokser mest i alle de store byene 8. Oslo er preget av høy befolkningsvekst og et stort antall aleneboere. I 2011 økte antall privathusholdninger i Oslo med til husholdninger ved inngangen til Over halvparten av disse var enpersonshusholdninger. I snitt har antall husholdninger i Oslo årlig økt med cirka husholdninger, hvor av 2600 alenehusholdninger, gjennom hele 2000-tallet. Aleneboere i Bergen og Trondheim utgjør en stadig større andel av husholdningene. Fra 2005 til 2011 sto aleneboere for over 60 prosent av veksten i antall husholdninger i disse byene. Bergen vokste prosentvis med flest aleneboende av alle storbyene. I perioden ble det cirka flere husholdninger i Bergen, hvor av aleneboende utgjorde (63 %). I Trondheim ble det om lag flere husholdninger i samme periode. Vel av disse var aleneboere. I Stavanger utgjorde aleneboere over 50 % av veksten i antall husholdninger fra 2005 til 2011, hvilket vil si at byen økte med rundt alenehusholdninger i perioden. : Størst prispress i Oslo og Stavanger Til tross for det ujevne innbyggertallet i Oslo og Stavanger, konkurrerer den største og den minste storbyen om de høyeste boligprisene, dernest følger Trondheim, så Bergen. Tabell 2: Kvadratmeterpriser, markedspriser blokkleiligheter og leiepriser Byer Kvadratmeterpriser i snitt Markedspriser Blokkleilighet i snitt Leiepriser per måned i snitt Ettroms (35m2) Toroms (55 m2) Ettroms (35m2) Toroms (55 m2) Oslo Bergen Trondheim Stavanger Stavanger topper kvadratmeterprisen for blokkleiligheter med hele kr i snitt, og ligger høyere i pris enn i Oslo. I Bergen og Trondheim ligger snittprisen oppunder kr per kvadratmeter. Stavanger har hatt en langt sterkere prisvekst på boliger de siste årene enn landet for øvrig. Det skyldes i stor grad såkalte «oljesmurte boligpriser» som følge av at byen tiltrekker seg kapitalsterke innflyttere til offshore virksomheten. I perioden fra 2005 til 2012 steg boligprisene 10 i Stavanger med hele 106,4 prosent. I samme periode økte prisene i Oslo med 63,3 prosent. Den laveste prisveksten blant storbyene hadde Bergen og Trondheim med henholdsvis 54,2 og 58,8 prosent i perioden, men også her er prisveksten betydelig. Stavanger har også de høyeste leieprisene og har en snittpris på månedlig husleie for en toroms på skyhøye kr. Oslo, Bergen og Trondheim har alle utleiepriser på drøye kr i måneden. 8 Statistisk sentralbyrå: Familier og husholdninger, Tabell 4 Privathusholdninger, etter husholdningsstørrelse, fylke, kommune og bydel, Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, februar 2013, Utleiemegleren, leieprisstatistikk, februar SSB boligprisindeksen, 4. kvartal 2012.

8 8 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 : Få små leiligheter i storbyene I alle de store byene har høy befolkningsvekst og lav boligbygging bidratt til kraftig vekst i boligprisene gjennom mange år, spesielt på blokkleiligheter. I tillegg har statlige kvalitetskrav til nybygde boliger de siste årene blitt stadig strengere, hvilket på sin side bidrar til å presse boligprisene i været. Dette gjelder for eksempel krav til tilgjengelighet, energisparende tiltak, brannvern og elektriske installasjoner og fra 2013 krav om tredje parts kontroll for prosjektering og utføring av nærmere bestemte byggeoppgaver. I følge Selvaag Bolig 11 bidrar disse forskriftene samlet sett til en økning av byggekostnadene med kroner ved bygging av en liten toromsleilighet. Det gjør det økonomisk uforsvarlig å bygge småleiligheter, som det i prinsippet er få som har råd til å kjøpe. Oslo har rundt ett- og toromsleiligheter, hvilket utgjør til sammen 39 prosent av alle bebodde og ubebodde leiligheter i hovedstaden. Disse skal fordeles på byens nærmere aleneboere. Til tross for den høye befolkningsveksten i Oslo og den kraftige økningen i antall aleneboere, innførte bystyret i Oslo i 2007 et forbud mot å bygge leiligheter under 40 kvm samt hybler og ettromsleiligheter i nye boligprosjekter. Oslo kommunes statistikk 12 viser at det i snitt bare ble iverksatt bygging av 159 ettromsleiligheter (inkludert hybler!) og 745 toromsleiligheter årlig i Oslo fra 2007 til I følge OBOS 13 utgjorde ettromsleilighetene en mindre andel av det samlede antallet boliger i Oslo i 2011 enn i Det er også få småboliger til salgs i Stavanger 14. Bare rundt 4 % av boligene i Stavanger er ettromsleiligheter mens ett- og toromsleilighetene til sammen utgjør rundt 21 prosent av boligene, altså rundt boliger. Fordelt på byens aleneboere gir det 2,4 aleneboere på de minste boligene. Boligbyggingen har vært relativ lav og andelen ferdige boliger har stort sett vært lavere enn befolkningsveksten. I perioden fra 2007 til 2011 har det likevel vært en vekst i antall ettromsleiligheter på rundt 19 prosent, men det totale antall utgjør ikke mer enn 370. Samtidig ble det bygget rundt 800 toromsleiligheter, som gir en økning på rundt 10 % i perioden. Det er 2,6 ganger så mange aleneboere som det er små leiligheter i Bergen 15. I Bergen utgjør små ettog toromsleiligheter cirka 20 prosent, det vil si om lag av de registrerte boligene i byen. Av disse utgjør kun 4 prosent ettromsleiligheter. De siste tiårene har det i snitt blitt bygget nærmere 1100 boliger per år, men det vil være behov for mange flere, spesielt små leiligheter framover, hvis veksten i antall aleneboere fortsetter. Trondheim har en noe større andel av små leiligheter enn de andre store byene, noe som kan skyldes Trondheims tradisjonsrike posisjon som studentby. Om lag boliger er ett- eller toromsleiligheter, hvilket tilsvarer om lag 1/3 av alle registrerte boliger i byen. Det betyr at det i Trondheim er om lag 1,5 aleneboer per ett- og toromsleilighet. Fra 2005 til 2011 ble det bygget om lag nye ett- og toromsleiligheter i byen, men det utgjør likevel bare en tredjedel av veksten i antall aleneboere i samme periode. 11 Baard Schumann, Selvaag Bolig; Byggmesteren, Oslostatistikken, Tabell Igangsatte boliger i Oslo etter antall rom og boligtype Obos fakta og analyse, oktober Stavanger-statistikken; Stavanger kommune. 15 Det er svakheter ved SSBs boligstatistikk for Bergen. Svært mange av boligene er oppført med ukjent antall rom og det er derfor mulig at de små leilighetene i realiteten utgjør en høyere andel av den totale boligmassen i Bergen enn oppgitt.

9 9 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 :Aleneboeres inntektsutvikling Ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av små boliger i de store byene er naturlig nok prisdrivende, og det får særlig konsekvenser for aleneboende i lavinntektsgruppen. Det som gjør det spesielt vanskelig for aleneboende å komme inn på boligmarkedet, er at boligprisene stiger raskere enn lønnsutviklingen. I følge Obos 16 har boligprisene steget langt kraftigere enn husholdningenes lønnsinntekter (lønn per årsverk). Boligprisen var i snitt vel 5 ganger så høy for blokkleiligheter i 2010 som i 1993, mens lønn per årsverk bare hadde doblet seg i samme periode og konsumprisindeksen hadde steget med 42 prosent. Samtidig viser Levekårsundersøkelsen fra at inntektsutviklingen for mange aleneboende har sakket akterut sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Særlig har aleneboere under 45 år hatt en svakere vekst i medianinntekten etter skatt 18 enn gjennomsnittshusholdningen. Inntektsnivået er lavere i Oslo enn i de andre store byene, målt ved medianinntekt etter skatt for alle husholdningstyper. Gjennomsnittshusholdningen i Oslo har en medianinntekt på cirka kr, mens alenehusholdningen har en medianinntekt etter skatt på bare kr. Stavanger har en mye høyere andel husholdninger i den øverste inntektsklassen, og har hatt den sterkeste inntektsveksten av de store byene de siste årene. Her ligger gjennomsnittlig medianinntekt på over kr. Likevel er snittinntekten her nesten dobbelt så høy som for alenehusholdningen, som har en medianinntekt etter skatt på kr. Medianinntekten er også høyere i Bergen enn i Oslo. Byen har en gjennomsnittsinntekt etter skatt for alle husholdningstyper på kr, mens alenehusholdningen har en medianinntekt på kr. Aleneboerne i Trondheim plasserer seg på en desidert jumboplass med en medianinntekt etter skatt på magre kr. 16 Obos fakta og analyse, oktober Aleneboendes levekår, Eiliv Mørk (red), Statistisk sentralbyrå, SSB Husholdningenes inntekter, geografisk fordeling. Tabell: 06944: Inntekt etter skatt, etter husholdningstype. Antall husholdninger og median. Viser medianinntekten etter skatt målt i faste priser (realinntekten).

10 10 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap Hva koster det å bo alene i 2013? Vi vil i dette kapitelet forsøke å oppsummere de viktigste økonomiske rammebetingelsene for aleneboende i storbyene i Norge i dag. Hva utgjør de totale bokostnadene i 2013? Og hvor mye mer betaler egentlig aleneboende for å bo kontra samboende? :Et singelbudsjett i Oslo 2013 Oslo har desidert flest alenebo sammenlignet med de andre store byene. Oslo har også (sammen med Stavanger) de høyeste kvadratmeterprisene ved kjøp av boliger i de store byene, men ligger omtrent på linje med de andre store byene (med unntak av Stavanger) hva angår leiepriser. Nettopp derfor mener vi Oslo er et godt utgangspunkt for å sette opp et singelbudsjett over forventede bokostnader i storbyene i Hva koster det i måneden for en gjennomsnittlig aleneboer å eie eller leie en bolig i Oslo? Hva utgjør beregnet og betalt husleie for et singelbo i Oslo basert på dagens bolig- og leiepriser? Og hvilke andre bokostnader må dekkes? Nedenfor har vi satt opp et ganske normalt singelbudsjett for 2013 i forhold til det å bo i en ettroms- og en toromsleilighet i Oslo. Tabell 3: Å eie en blokkleilighet i Oslo 19 Blokkleilighet i Oslo: Budsjett 2013: Eier- /andelsleilighet eks fellesutgifter Bokostnader 1-roms leilighet 35 kvm 2-roms leilighet 55 kvm Per måned Per år Per måned Per år Beregnet husleie Kommunale avgifter: Vann, avløp, renovasjon Strøm Fastleie strøm Vedlikehold, reparasjon, rengjøring og andre tjenester knyttet til bolig Forsikring (innbo/hus) NRK lisens Kabel-Tv Internett Bokostnader totalt Forutsetninger og beregninger for dette budsjettet er presisert ytterligere i vedlegg A.

11 11 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Tabell 4: Å leie en blokkleilighet i Oslo 20 Budsjett 2013: Bokostnader Leiebolig Oslo 1-roms leilighet ca 35 kvm 2-roms leilighet ca 55 kvm Per måned Per år Per måned Per år Betalt husleie Kommunale avgifter Strøm Fastleie strøm Rengjøring og ettersyn i bolig Forsikring (innbo) NRK lisens Kabel-Tv Internett Bokostnader totalt : Kostnader i budsjettet Budsjettene over viser at det er ulike kostnader knyttet til det å eie eller leie en ettroms eller en toroms leilighet i Oslo. I følge Leieboerforeningen er en gjennomsnittlig ettroms størrelse cirka 35 m2 og en toroms er på cirka 55 m2. Det er disse boligstørrelsene som det antakelig er mest aktuelt for single å kjøpe eller å leie i hovedstaden. Kun ikke-forbruksstyrte bokostnader som kan deles på to for samboende, er tatt med i budsjettet. Vi opererer med det vi velger å kalle for «utvidede bokostnader» i våre singelbudsjett. Vi mener det er riktig å ta med kostnader knyttet til TV og internett og inkludere disse som del av bokostnadene, fordi dette er kostander som det er umulig å komme utenom i dagens samfunn. Alle kostnader i budsjettene inkluderer eventuell mva og er avrundet til hele tall. Beregnet husleie I vårt singelbudsjett har vi beregnet husleie ut fra dagens 21 kvadratmeterpriser og en boligpris på kr for en leilighet på 35m2 og kr for en leilighet på 55 m2 kvadratmeter. Det er trukket fra 15 % i egenkapital og lagt til dokumentavgift på 2,5 %, hvilket gir lånesummer på henholdsvis kr og kr. Vi har lagt til grunn at disse lånes til 6 % snittrente med 30 års nedbetaling. Det utgjør da kr i beregnet husleie i måneden for en ettroms leilighet og kr for en toroms, hvilket gir rundt kr og kr i året i beregnet husleie for de respektive leilighetene. Betalt husleie Husleieprisen på 8016 kr for en ettroms utgjør cirka kr i året og kr for en toroms utgjør 20 Forutsetninger og beregninger for dette budsjettet er presisert ytterligere i vedlegg A. 21 Februar 2013

12 12 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 cirka i året. Dette er snittpriser i Oslo basert på Utleiemeglerens leieprisstatistikk for februar Prisene viser en ørliten nedgang i husleien for ettromsleiligheter siste året på 0,4 prosent, men en oppgang på 3,3 prosent for toromsleiligheter i Oslo. Kommunale avgifter De som bor i leid bolig betaler ikke kommunale avgifter. Det er kun boligeiere, som i dette tilfellet av blokkleiligheter og andelsleiligheter som betaler kommunale avgifter. Disse kan være bakt inn i fellesutgiftene, noe som ofte er tilfellet ved sameie eller andelsleiligheter i bygårder. Oslo kommer godt ut, sammenlignet med mange andre kommuner, med en snittpris for kommunale avgifter på kr i Dette er blant annet fordi kommunens fastledd i beregningene er lavt, noe som tilsier at aleneboere får en gunstig beregning i alle fall i forhold til en del andre kommuner. I 2012 var dyreste kommune Flå kommune med kommunale avgifter i snitt på kr og rimeligste kommune var Stordal med kommunale gebyrer på kr Prisene for kommunale avgifter varierer imidlertid lite om vi sammenligner Oslo med de andre store byene. I 2012 var gjennomsnittsprisen for de kommunale avgiftene i Bergen kr, i Trondheim kr og Stavanger kr I vårt budsjett koster kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon i Oslo fra kr til kr i året for hver av de to leilighetsstørrelsene. Gebyr for vann og avløp er i vårt eksempel basert på stipulert forbruk, og utgjør kr når boligen er på 35 m2 og kr for 55m2 i bruksareal (BRA). Det er som regel dyrere med målt forbruk for aleneboende i småboliger (forutsetter en vannmåler på 13mm). Gjennomsnittsforbruket av vann per person per år er beregnet til 58 m3 og legger vi dette til grunn får vi en pris kr i året, når en person bor alene. Ved to personer i leiligheten blir beløpet kr 4 384, altså ikke dobbelt så høyt som man kunne forvente. Det er fordi de faste gebyrene ikke reduseres, selv om man er kun en i leiligheten. Renovasjon kommer i tillegg. Strøm Fastleie strøm og strømforbruket utgjør omtrent halvparten hver og gir til sammen utgifter på kr for 35m2 og kr for en 55m2 leilighet i vårt budsjetteksempel. Fastleien og strømprisene varierer imidlertid både i forhold til leverandør, om man velger et fasttilbud eller flytende strømpriser, hvilken årstid vi er inne i og hvor fulle vannmagasinene er gjennom året. Aleneboere som har valgt flytende strømpriser må derfor være forberedt på store prissvingninger gjennom året og fra år til år. Fastleieprisen i vårt singelbudsjett er hentet fra Hafslund og strømprisen fra Norgesenergi, begge fra februar 2013, som var en relativt nøktern måned prismessig sett. Særlig sett i forhold til at kraftprisene var om lag 30 prosent høyere til samme tid i toppåret Vedlikehold, reparasjon og rengjøring Denne sekkebetegnelsen omhandler utgifter til vedlikehold av bolig, reparasjoner, rengjøring og ettersyn i bolig samt andre tjenester knyttet til boligen. Ofte er disse utgiftene inkludert i fellesutgiftene for sameiegårder og andelsleiligheter. Heri ligger alt fra utvendig vedlikehold av leiegården, utskiftning av vinduer, reparasjoner, snømåking, gressklipping og rengjøringstjenester, blant annet. Vi har brukt tall fra SSB forbruksundersøkelse , som viser utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe. Tallene er justert for kroneverdi februar 2013, og gir et snittbeløp på kr for disse utgiftene samlet. Leieboere har ikke ansvar for utvendig og innendørs vedlikehold i boligen de leier. Til en viss grad vil de likevel være forpliktet til rengjøring og ettersyn i boligen de leier, og derfor har vi valgt å inkludere SSB summen for dette som del av leieboerbudsjettet.

13 13 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Forsikring innbo og hus Hus og innboforsikring er ofte innbakt i fellesutgiftene i bygårder i Oslo. SSB gir en snittsum for alle boliger i Forbruksundersøkelsen fra , som viser utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe, justert for kroneverdi i Bolig- og innboforsikring som er oppgitt her er en gjennomsnittlig pris for alle husstander i Norge på kr per år. Leietakere betaler kun innboforsikring, og her er summen på kr i året, hentet fra DnB Innbo best med verdi kr Kabel- TV og kringkastingsavgiften Alle har TV, og kringkastingsavgiften er en pålagt kostnad som det er vanskelig å komme utenom. Vi har derfor inkludert NRKs lisens på kr og utgifter til Kabel-tv (ev parabol) som del av bokostnadene i vårt budsjett. Siden de fleste bygårder i Oslo opererer med strenge krav til utvendig parabol, har vi valgt kabel-tv fra Canal Digitals grunnpakke til kr i året som priseksempel. Parabol gir imidlertid en rimeligere månedspris i budsjettet. NRK- lisens og kabel-tv er ofte inkludert i fellesutgiftene. Internett Tilgang til Internett er et «must have» og en absolutt nødvendig utgift i dagens samfunn. Det er vanskelig å manøvrere uten nettilgang i dag. Det gjelder enten det er regninger som skal betales, innsamling av informasjon, kommunikasjon med myndigheter og kommunale tjenesteleverandører. Vi har derfor valgt å inkludere Internett i våre utvidede bokostnader. Vår pris tar utgangspunkt i Broadnets minste totalpris på kr i året. NB! Ytterligere forutsetninger og beregninger for disse to budsjettene er presisert i vedlegg A, sist i dette dokumentet. : Hva utgjør de totale bokostnadene? For både boligeiere og leietakere er det husleieutgiftene som utgjør den tyngste børen i singelbudsjettet. Samlet sett ser vi at beregnet husleie inkludert øvrige bokostnader utgjør store summer både for ettroms- og toromsleilighetene i Oslo. Eierleiligheten på ett rom har totalt rundt kr i årlige bokostnader, mens toromsleiligheten gir samlede boutgifter på nærmere kr i året. Leietakerne kommer litt bedre ut, alle bokostnader sett under ett. Her utgjør de totale bokostnadene rundt i året for ettromsleiligheten og rundt kr i året for toromsleiligheten. Hva koster det så å bo i en singelbolig på 35m2 og 55m2 i de andre store byene? Tabell 5 viser de totale bokostnadene for de fire store byene, beregnet ut fra samme kostnadsvariabler som i Oslos to singelbudsjett. Også i Bergen, Trondheim og Stavanger utgjør selve husleien det største løftet, mens de øvrige bokostnadene fordeler seg nokså likt som i Oslo. Vi har derfor gjennomgående benyttet Oslos summer for de generelle bokostnadene for alle byene (avhengig av eierforhold og størrelsen på leiligheten), mens husleien påvirker forskjellene i de totale bokostnadene for hver av disse byene. Tabell 5: Totale bokostnader per år i storbyene, omtrentlige beregninger. Eierleiligheter Leieboliger Byer 35m2 55m2 35m2 55m2 Oslo Bergen Trondheim Stavanger

14 14 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Stavanger og Oslo ender opp med omtrent like høye summer for de samlede bokostnadene for begge størrelsene eierleiligheter. Det er heller ikke mye som skiller de totale bokostnadene i eier- og leiebudsjettene for Bergen og Trondheim. Oslo har litt høyere leiebudsjetter enn disse to byene. Leieprisene i Stavanger er imidlertid betydelig dyrere. Her «sprekker» singelbudsjettet med flere tusen kroner i året sammenlignet med de andre store byene.

15 15 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap Store kostnadsulemper for aleneboere Så hva utgjør egentlig forskjellen i bokostnader for aleneboende versus samboende? Eller sagt med andre ord: Hvor mye mer koster det å bo alene kontra som par? Og hva slags konsekvenser får dette for aleneboere på bolig- og leiemarkedet? Budsjetteksemplene i forrige kapitel viser at det ikke er urimelig å anta at et gjennomsnittlig norsk singelbudsjett i storbyene i Norge kan ha totale bokostnader fra rundt kr til kr i året i henhold til våre beregninger. Det avhenger av om vedkommende eier eller leier bolig, størrelsen på leiligheten han eller hun bor i og i hvilken by. I realiteten kan nok bokostnadene variere betydelig, avhengig av hvor i disse byene en velger å bosette seg. Tabellen nedenfor viser bokostnader for aleneboende i ettroms- og toromsleiligheter, i eier- eller leiebolig, kontra bokostnader per person for to samboende i tilsvarende leiligheter. Tabell 6: Årlige boutgifter aleneboende versus samboende Bokostnader aleneboende Bokostnader samboende per person Byer Eierleiligheter 35m2 55m2 Leiebolig 35m2 55m2 Eierleilighet 35m2 55m2 Leiebolig 35m2 55m2 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Tabellen viser at det i våre fire største byer koster mellom kr og kr mer å bo alene kontra sammen med noen. Single leieboere betaler årlig mellom kr og kr mer enn samboende per person, mens single boligeiere betaler mellom kr og kr mer for å bo sammenlignet med par per person. Det utgjør betydelige merutgifter for aleneboere! Det kan virke urimelig at samboere skal velge å bo så trangt som på 35 m2, men mange par ser dette som eneste mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet, og bruker ikke sjeldent noen år i trangboddhet til å spare penger for å arbeide seg opp i boligkvadratmetere. Bor man to personer i en leilighet kan man dele på kostnadene og dermed halvere boutgiftene. Hvis vi velger å sammenligne bokostnadene til en aleneboer i en ettromsleilighet med bokostnadene per person for et par i en toromsleilighet, vil likevel kostnaden per person i toromsleiligheten være betraktelig mindre enn for aleneboeren i ettromsleiligheten. I henhold til våre Oslo-budsjett har aleneboeren i en 35m2 eierleilighet årlige bokostnader på kr , mens et par betaler kr hver i en toromsleilighet. Det betyr at aleneboeren betaler nesten kr mer i året for sin ettroms enn hver av samboerne i sin toroms. Også leieboligene har betydelig rimeligere boutgifter for et par i en toroms enn hva kostnaden er for en aleneboer i en ettromsleilighet. I vårt leieboerbudsjett fra Oslo utgjør bokostnaden for en aleneboer i den minste leiligheten kr mot kr i den større leiligheten. Hver person i toromsleiligheten betaler dermed kun kr , noe som er betydelig mindre enn aleneboerens boutgifter på nærmere kr i året i ettromsleiligheten.

16 16 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 : Større forbruksutgifter for aleneboende Bokostnadene vi har tatt med i våre beregninger speiler kun kostnadene ved å bo, som i realiteten kan deles på to, og som sådan er merutgifter aleneboende har kontra samboende enten de er leietakere eller eiere. Men det finnes også andre utgifter i en husholdning og i forbruket generelt sett som gir høyere utgifter for aleneboende og stordriftsfordeler for flerpersonshusholdningene. Vi skal ikke gå grundig inn på disse, men vil bare nevne to. Bilhold Transportutgifter er en vesentlig kostnad i et singelbudsjett. Aleneboere er storforbrukere av offentlige transport og mange flere single har valgt bort bilen sammenlignet med samboende. Å ha bil oppleves som upraktisk i storbyene, som gjerne har mange aleneboende i sentrum og et godt utbygd kollektivnett. En annen viktig grunn til at det er færre single med bil, er at bilhold er dyrt. Bensin, bilpleie, veiavgift, Eu-kontroll og service, alt dette er kostnader som aleneboeren må dekke på en inntekt. Mat- og husholdningsutgifter Det blir ofte påpekt at mat- og husholdningsbudsjettet er høyere for aleneboende enn per person for samboende. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 22 beregner for eksempel en såkalt stordriftseffekt som kommer til uttrykk ved at de fleste individspesifikke 23 utgiftene reduseres med 20 % i hushold med flere (tre - fem personer) sammenlignet med for en som bor alene. Det forutsetter at større hushold utnytter de muligheter som finnes for eksempel ved at mat og hygieneartikler kjøpes inn i større forpakninger, tilbud utnyttes (2 for 3) og en egeninnsats i anskaffelse av råvarer og mattilberedning. Det er ikke like enkelt for alenehusholdningene å benytte seg av denne type tilbud for eksempel på ferskvarer som frukt og grønt, ost og matvarer som ikke kan fryses. : Konsekvenser av økte bokostnader Det er utvilsomt økonomisk tøffere å bo alene enn sammen med noen man kan dele boutgifter og andre kostnader med. Å være to inntektsbringende voksne i husholdningen gir større romslighet i økonomien, og samboende kan dermed lettere spare seg opp egenkapital til kjøp av egen bolig. De høye boligprisene, stadig større bokostnader og en begrenset tilgang til små boliger i storbyene, får flere uheldige konsekvenser for aleneboende. Taper i konkurransen med par Aleneboende konkurrerer som nevnt ofte med par om kjøp av de minste boligene, både ett- og toromsleilighetene. På tross av at de minste leilighetene har hatt en brattere prisutvikling enn andre boliger, er de rimeligere i pris totalt sett og en enklere inngangsport til boligmarkedet, også for par. I følge Obos 24 konkurrerer yngre enslige under 45 år, yngre par og til dels enslige forsørgere på det samme boligmarkedet for mindre eierboliger. Jo flere som venter med å etablere seg og jo større andel aleneboere, desto større blir etterspørselen etter mindre boliger. Inntekten er avgjørende for å bli eier, det samme er etablering i parforhold. Denne ujevne tvekampen mellom par og aleneboende er i seg selv prisdrivende og gjør at aleneboende som oftest taper kampen om ett- og toroms-leilighetene på en singel inntekt. 22 Statens institutt for forbruksforskning; Referansebudsjett for forbruksutgifter Individspesifikke forbruksområder omfatter varer og tjenester som er knyttet enkeltindividenes forbruk. Utgiftene varierer etter husholdningsmedlemmenes alder og kjønn. 24 Obos fakta og analyse, oktober 2011.

17 17 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Flere single leietakere, færre single boligeiere De høye boligprisene og den store etterspørselen etter småboliger i storbyene bidrar effektivt til å stenge aleneboende ute fra boligmarkedet. Følgen blir at det blir stadig færre single boligeiere. Ser man alle husholdninger under ett, eier om lag 3 av 4 husholdninger sin egen bolig i Norge, enten som selveiere eller andels- eller aksjeeier. Det er imidlertid langt færre eiere blant de aleneboende, og eierandelen er lavest blant unge som bor alene. I alt 21 prosent av enslige åringer bor i eid bolig, mens 54 prosent av enslige åringer er eiere. Blant unge par uten barn har andelen eiere økt jevnt de siste årene, og i 2012 eide 67 prosent av denne gruppen sin egen bolig. Når boligprisene stiger, vil flere være henvist til leiemarkedet. Dermed stiger også leieprisene, hvilket gjør det vanskeligere for aleneboere å opprettholde en normal levestandard og samtidig iverksette økonomiske sparetiltak. Vanskeligere å spare til egen bolig I Oslo har gjennomsnittlig månedsleie på leieboliger steget med over en tredjedel siden Våre Oslo - budsjetter viser imidlertid at det fremdeles er rimeligere å leie enn å eie, alle bokostnadene sett under ett. Det koster cirka kr mer i året å eie enn å leie en toroms i Oslo, mens det koster cirka kr mer å eie enn å leie en ettromsleilighet i samme by. Likevel er leieprisene nå så høye at de totale bokostnadene tar en såpass høy andel av inntekten, at det for mange aleneboende vil være vanskelig å spare tilstrekkelig egenkapital til å kjøpe seg egen bolig. Når boligprisene i tillegg øker år for år og stiger mer enn inntekten, blir det enda vanskeligere å spare egenkapital nok til å komme seg inn på boligmarkedet. Aleneboere taper økonomisk I regjeringens boligmelding fra 2013 presiseres det at det er dyrt å være fattig, noe som passer godt for de mange aleneboende blant lavinntektsgruppene. Her påpekes det at boligprisvekst og lave renter har gjort det til svært lukrativt å være i boligmarkedet. For de mange aleneboende som blir stående utenfor boligmarkedet, er det lite gevinst å hente. Det blir som et tveegget sverd. Det er vanskelig å spare mot et glidende mål i form av stadig stigende boligpriser, og det er umulig å tjene penger på kjøp og salg i et boligmarked man ikke har råd til å ta del i. : Strenge krav til boligkjøpere Finanstilsynets og bankene stiller strenge krav til inntekt, egenkapital og lånefinansiering. Dette er krav som gjør det ekstra vanskelig for aleneboende å komme seg inn på boligmarkedet på bare en inntekt. Krav til inntekt og egenkapital Siden 2012 har Finanstilsynet bestemt at boligkjøperne må ha minst femten prosent av boligens verdi i egenkapital, altså kan boligkjøperen maksimalt ha 85 prosent lånefinansiering. Gjelden skal heller ikke overstige tre ganger bruttoinntekten. For mange aleneboende er selv et relativt beskjedent egenkapitalkrav på 15 prosent, utfordrende nok. Særlig med tanke på at medianinntekten for aleneboere er lavere enn for gjennomsnittet, vil det være utfordrende å få lån som ikke er overstiger mer enn tre ganger inntekten. 25 Gjennomsnittlig månedlig husleie i Oslo steg fra cirka 7500 kr til rundt kr i perioden. Opinion Perduco AS for Finn eiendom; statistikk basert på annonserte leiepriser på Finn.no fra kvartal 2012.

18 18 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Det betyr at mange er avhengig av støtte fra foreldre eller andre som kan kausjonere for dem, for å komme inn på boligmarkedet. Det er det ikke alle aleneboende som har. Aleneboeres låneevne Som vist tidligere har spesielt yngre aleneboende sakket akterut i inntektsutviklingen. Obos 26 beregnet i 2011 låneevnen for ulike husholdningstyper til forskjellige rentenivå, med utgangspunkt i medianinntekten etter skatt, justert for SIFOs standardbudsjett 27. Beregningene viste at aleneboende hadde den laveste låneevnen. Aleneboende i Oslo under 45 år med en inntekt på kr kunne maksimalt kunne låne 1,5 millioner kroner til en rentesats på 6 %. For aleneboende år var maksimal lånesum henholdsvis 1,6 millioner kroner til en inntekt på kr. Til sammenligning kunne samboende (eldste under og over 45 år) uten barn i snitt låne henholdsvis 4,4 og 4,9 millioner kroner til samme rente. For disse gruppene var medianinntekten på til sammen kr for de eldste og kr for de yngste. I dag ligger aleneboernes medianinntekt etter skatt på om lag kr i Oslo, det vil si anslagsvis kr brutto. Det innebærer etter våre omtrentlige anslag at en gjennomsnittlig aleneboer i Oslo kan låne rundt 1,5 millioner kr. Et raskt søk på Finn.no på annonserte leiligheter i mars, viste at det var flere garasjeplasser til salgs enn det var leiligheter til under halvannen million kr. Søket viste kun 6 ettromsleiligheter til salgs til prisantydningen 1,5 million kr eller lavere og hele 9 garasjer! Den største leiligheten var 29 m2 på Kaldbakken til en prisantydning på kr. Den minste leiligheten på Frogner var 16 m2 og hadde en prisantydning på kr. :Boligmarkedet stenges for aleneboere Den vedvarende og kraftige økningen i boligpriser over tid, samt aleneboernes uforholdsmessig høye bo- og levekostnader, gjør det vanskeligere for aleneboende å opprettholde en normal levestandard og samtidig spare penger nok til å kjøpe seg egen bolig. Strenge krav til inntekt og egenkapital gjør at mange aleneboende allerede der faller på utsiden av boligmarkedet, uten å få mulighet til å tjene penger på prisstigningen i et lukrativt marked og med de skattefordeler et eierskap gir. Forbudet mot bygging av nye leiligheter på under 40 kvm bidrar til at det blir stadig færre små leiligheter i Oslo, og også de andre store byene bygger for få boliger tilpasset aleneboere. De nye som bygges blir alt for kostnadskrevende, på grunn av strenge kvalitetskrav som fordyrer byggeprosessen. Prismessig er disse boligene utilgjengelig for aleneboere flest, noe også SingelSammen! påpekte i et brev signert av medlemmene til statsministeren og kommunalministeren i I dag finnes det knapt boliger til salgs under 1,5 millioner kroner i de største byene. Aleneboere konkurrerer med par, selv om de aller minste ettromsleilighetene, og siden aleneboeren ikke har noen å dele bokostnadene med, taper denne som regel kampen om eierboligen. Det koster like mye å bo enten man bor alene eller bor flere inntektsbringende voksne i boligen. Aleneboende må betale alle utgifter selv, enten han eller hun leier eller er så heldig å eie sin bolig. Mange aleneboere befinner seg i lavinntektsgruppene, og med dagens boligpriser i stadig vekst og et egenkapitalkrav på 15 prosent av boligsummen, blir det tilnærmet uoverkommelig for mange aleneboere å kjøpe seg et eget sted å bo. Selv ikke aleneboeren kan bo i en garasje! 26 Obos fakta og analyse, oktober SIFOs standardbudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for forskjellige hushold av ulik størrelse, alder og kjønn.

19 19 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Vedlegg A. Singelbudsjettet er beregnet ut fra følgende forutsetninger: 1. Beregnet husleie Kvadratmeterprisen er hentet fra Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk, februar Kilder: Finn.no, Pöyry, Eff og NEF. a. Beregnet husleie 1-roms leilighet, 35 kvadratmeter Kvadratmeterpris: kr x 35 m2 Pris: kr Dokumentavgift (2,5 prosent av kjøpesummen): = ( ) kr Egenkapitalbehov 15 %: Lånebehov: ; 6 % rente, løpetid 30 år i DNB Beregnet husleie per måned: kr Beregnet husleie per år: kr b. Beregnet husleie 2-roms leilighet, 55 kvadratmeter Kvadratmeterpris: kr x 55 m2 Pris: kr Dokumentavgift (2,5 prosent av kjøpesummen): =( ) kr Egenkapitalbehov 15 %: Lånebehov: kr; 6 % rente, løpetid 30 år i DNB Beregnet husleie per måned: kr Beregnet husleie per år: kr 2. Betalt husleie Husleieprisene er hentet fra Utleiemeglerens leieprisstatistikk for februar Statistikken viser snittpriser på inngåtte kontrakter mellom utleier og leietager gjennom Utleiemegleren på kommersielle vilkår. Utleiemegleren er størst i Norge på utleie av private boliger. 3. Kommunale avgifter a. Vann- og avløpsgebyr Oslo kommunes beregninger av gebyr for vann og avløp ved stipulert forbruk, når bolig er på 35 m 2 i bruksareal (BRA): Stipulert forbruk, 35 m 2 Antall m 2 Antall m 3 Pris pr. m 3 Beløp Vanngebyr 35 45,50 kr 7,89 kr 359,00 Avløpsgebyr 35 45,50 kr 11,85 kr 539,18 Abonnementsgebyr kr 248,00 per år kr 248,00 Totalt ekskl.mva kr 1 146,17 + MVA kr 286,54 Totalt årsgebyr inkl. MVA kr 1 432,71 Oslo kommunes beregninger av gebyr for vann og avløp, stipulert forbruk, når bolig er på 55 m 2 i bruksareal (BRA): Stipulert forbruk, 55 m 2 Antall m 2 Antall m 3 Pris pr. m 3 Beløp

20 20 Interesseorganisasjonen SingelSammen! Singelregnskap 2013 Vanngebyr 55 71,50 kr 7,89 kr 564,14 Avløpsgebyr 55 71,50 kr 11,85 kr 847,28 Abonnementsgebyr kr 248,00 /år kr 248,00 Totalt ekskl.mva kr 1 659,41 + MVA kr 414,85 Totalt årsgebyr inkl. MVA kr 2 074,26 b. Renovasjon Oslo kommunes renovasjonsetats minste årsabonnement: - 1 beholder á 140 liter med tømming én gang per uke: kr 3 138,39-1 standplassgebyr (tillegges alle abonnement, men kan ev deles med naboer hvis beholderne står på samme standplass): kr. 410,38 - Hvis renovatøren må åpne ulåste dører/porter, gå opp/ned trappetrinn, hente beholder som står plassert mer enn 10 meter fra eiendomsgrense osv. påløper trinnvis tilleggsgebyr: kr 394,05. - Hvis beholder står plassert bak låst dør/port påløper et låst dør gebyr: kr 855,71. Dette er ikke medregnet i vårt budsjett. Feiegebyr er heller ikke tatt med i beregningene, siden svært få så små boliger har egen pipe. Renovasjon totalt: kr 3 942, Strøm a. Nettleie pr år Gjennomsnittlig forbruk pr m2 i boligblokk i Sør Norge er beregnet til 154kWh pr kvadratmeter (1987), Enova/Huseiernes Landsforbund. Nettleie: Hafslund Nett: Energiledd: 37,6 øre/kwh + fastledd per år: kr 750, februar Leilighet 35m2: 154 x 35 = x 37,6: = kr 2 776, 60 Leilighet 55 m2:154 x 55 = x 37,6: = kr 3 934,70 b. Strømforbruk per år Strømleverandør: Norges Energi, Gul strøm, markedspris fra februar Leilighet 35 m2: x 42 øre/kwh: 100 = kr 2 263,80 + fakturagebyr kr 348 = 2611, 80 Leilighet 55 m2: x 42 øre/kwh: 100 = 3 557,50 + fakturagebyr kr 348 = 3905, Vedlikehold, reparasjon og rengjøring per år Data hentet fra SSB forbruksundersøkelsen; 2 Utgift per husholdning per år i forskjellige typer av husholdninger, etter vare- og tjenestegruppe Tallene er justert for kroneverdi februar 2013 med utgangspunkt i konsumprisindeksen, hvilket gir en prisstigning på 5,8 % i perioden. Beregningene viser imidlertid ikke hva varer/tjenester bør eller skal koste når prisen reguleres med konsumprisindeksen. 043 Vedlikehold og reparasjon; gjennomsnittlig forbruk alenehusholdninger: kr = kr (2013) 044 Andre tjenester knyttet til bolig; gjennomsnittlig forbruk alenehusholdninger: kr = kr (2013) 056 Rengjøring og ettersyn i bolig, gjennomsnittlig forbruk alenehusholdninger: kr = 2479 (2013) 6. Forsikring bolig og innbo Bolig og innboforsikring i eierleilighet: Data hentet fra SSB forbruksundersøkelsen; 1 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe Bolig- og innboforsikring; gjennomsnittlig for alle husstander: kr per år. Innboforsikring i leid bolig: DNB Innbo best med forsikringssum kr , kr per år.