Møteinnkalling. Kåfjord Kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 Orienteringssak fra rådmann Referatsak - Årsrapport for 2013 fra Skatteoppkreveren Forslag til medlemmer og varamedlemmer til styret i KomRev Nord Valg av vara til Hovedutvalg for Oppvekst og Omsorg 2012/ / /3577 PS 5/14 Søknad om fritak for /3577 PS 6/14 Søknad om fritak X 2011/3577 PS 7/14 Søknad om fritak fra verv i Samepolitisk utvalg 2011/3577 PS 8/14 Saksfremlegg Trollvik skole X 2012/4822 PS 9/14 INNKJØP AV NY DEFIBRILLATOR (HJERTEMASKIN) 2013/3763 PS 10/14 Fastsetting av planprogram - Olderdalen sentrum 2013/3465 PS 11/14 PS 12/14 Fastsetting av Planprogram for Kåfjord kommune - kommuneplanens arealdel Klage på vedtak om permanent skoleplass for ***** ***** PS 13/14 Klage på vedtak om overflytting til annen ***** ***** 2013/2077 X 2014/342 X 2014/342 Side 2

3 PS 1/14 Orienteringssak fra rådmann Side 3

4 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/551-8 Arkiv: 212 Saksbehandler: Øystein Pettersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/14 Kåfjord Kommunestyre Referatsak - Årsrapport for 2013 fra Skatteoppkreveren Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Årsrapport for 2013 fra Skatteoppkreveren Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Årsrapport for 2013 fra Skatteoppkreveren er lagt som vedlegg. Vurdering Side 4

5 Side 5 0 Arsrapport for 2013 Skatteoppkreveren i Kåfjord kommune Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Kåfjord

6 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... ""... ".. """".""".. "... """"".. "."... " Skatteoppkreverkontoret I.I.I Ressurser.. """""... 3 I. I.2 Organisering... 3 I. I.3 Ressurser og kompetanse... ""... " Internkontroll... " Vurdering av skatteinngangen... 3 I.3. I Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret..... "... """""." Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret..... "... ""... """""... " Skatteutvalg... " Skatteregnskapet... ".".".".""".""""".""""."".""""""".""""".. "."""""""""""" Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for inntektsåret ". "... "... "... "... " Margin for inntektsåret "... "... "... "... " Kommentarer til marginavsetningen... "... "... "... "... "... """"... " Innfordring av krav """".. """""""""".. """"."""... """".""".".".""""."."."""... "."""".. "... " Restanseutviklingen I Totale restanser og berostilte krav ".".""""."""."... """"."".. "".. """" """""""""" Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser".. "".""."... "... """... ".. ".. " I.3 Restanser eldre år... "... """""... "... "... ".""... ""... " Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år.. """""... "... "... ".. ""."" lnnfordringens effektivitet I Vurdering av kontorets resultat pr "."... "... """"".. "... "... ".. "... ".. """" Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat... "... ".""... " Omtale av spesielle forhold... "... """... "."""... ""... ""... " Særnamskompetanse... 7 Side 6 4. Arbeidsgiverkontroll."""..."..."..""."."""""."""..."""".""""..."""""..".""""...""..""""""" Organisering av arbeidsgiverkontrollen..." Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak..."... 8 Årsrapport år/dato: 2013 I I7.0l.14 Skatteoppkreveren i Kåfjord

7 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1. 1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser 3 Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet 1,2 til skatteoookreverfunksjonen i regnskapsåret 100 % Ressursbruk ved skatteoookreverkontoret, fordelinq av årsverk Skatteregnskap 0,3 25 % lnnfordrinq av skatt oq arbeidsc::iiveravqift 0,5 42 % Arbeidsgiverkontroll 0,2 17 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,1 8 % oq reqnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0 % Administrasjon 0,1 8 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 100 % Organisering Skatteoppkreverfunksjonen er organisert som en del av kommunekassen med kommunekassereren som formell skatteoppkrever. Det lages ingen nøyaktig timeoversikt, men vi anslår kommunekassererens befatning med skattesaker til ca. 20 %. Ut over dette har vi en hel stilling (konsulent) som ivaretar regnskapsansvaret i SOFIE, innfordring, informasjon, samt arbeidsgiverkontroll. Side Ressurser og kompetanse Vi anser at kontoret har tilstrekkelig med ressurser når arbeidsstokken er stabil. Kompetansen vurderes som god, selv om vi fortsatt har behov for opplæring i enkelte fagområder, noe vi prøver å tilegne oss gjennom kursdeltakelser. På arbeidsgiverkontrollområdet har vi et godt samarbeid med kontrollenheten hos Kemneren i Tromsø. 1.2 Internkontroll På et lite kontor er internkontrollen en utfordring, men vi mener å ha løst dette på en grei måte. Skatteoppkrever skal kunne dokumentere den internkontroll som utføres. Vi har også lagt vekt på overlapping slik at viktige funksjoner ivaretas når hovedansvarlig er borte. 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Total skatte- og avgiftsinngang i 2013 var kr: Total skatte- og avgiftsinngang i 2012 var kr: Økning i total skatteinngang fra 2012 til 2013: kr Årsrapport år/dato: 2013 I 17.0l.14 Skatteoppkreveren i Kåfjord

8 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i 2013 var kr Kommunens andel av skatteinngangen i 2012 var kr Kommunens andel av skatteinntektene har dermed hatt en økning på kr fra 2012 til Skatteutvalg Skatteoppkreveren har ikke hatt saker i 2013 som er oversendt skatteutvalget. 2. Skatteregnskapet 2. 1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Side 8 Skatteoppkreveren i Kåfjord kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2013 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapet for 2013 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2012 Innestående margin for inntektsåret 2012, pr kr For mye avsatt margin for inntektsåret 2012 kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 16 %. Gyldig fra: Årsrapport år/dato: 2013 I 17.0 l.l 4 Skatteoppkreveren i Kåfjord

9 Margin for inntektsåret 2013 Marginavsetning for inntektsåret 2013, pr : kr Gjeldende prosentsats marginavsetning: 16 % Gyldig fra: Kommentarer til marginavsetningen Marginavsetningen synes å være på et riktig nivå, og det er ikke vedtatt endringer i prosentsatsen i løpet av året. 3. Innfordring av krav 3. 1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Side 9 Restanse Herav Restanse Herav Endring i berostilt berostilt restanse Skatteart restanse restanse Reduksjon(-) Øknina (+) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravaift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr lnnfordrinasinntekter Inntekt av summarisk fellesoooaiør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Øknina (+) Årsrapport år/dato: Skatteoppkreveren i Kåfjord

10 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Sum restanse er redusert med kr fra til Dette skyldes i hovedsak at restanse i restskatt person er redusert med kr , mens forskuddsskatt person og forskuddstrekk har hatt en liten økning. Økning i forskuddstrekk skyldes i hovedsak ubetalt skattetrekk for to foretak som er under konkursbehandling. Det er i 2013 foretatt avskrivning av skatterestanser med totalt kr Beløpet gjelder foreldede forsinkelsesrenter og restskatt, samt etter vedtak om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse Herav skatteart (debet) "Restskatt - person" XX Side Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Antall krav som var foreldet pr : 5 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste - forelda krav" dato t.o.m /nnfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Ved resultatrapporteringen pr oppnådde vi kravene for innbetalt og innfordret restskatt for personlige skatteytere (2011 ), innbetalt forskuddsskatt personlige og upersonlige skatteytere (2012) og innbetalt arbeidsgiveravgift Resultat for innbetalt forskuddstrekk 2012 lå 0,69 % under kravet, og resultatet for innfordret restskatt upersonlige skatteytere lå Årsrapport år/dato: 2013 I Skatteoppkreveren i Kåfjord

11 3,26 % under kravet. Begge avvikene skyldes i hovedsak konkurser som ikke er avsluttet eller der avskrivning ikke er foretatt. 7 Totalt sett vil vi vurdere kontorets innfordringsresultat i 2013 som tilfredsstillende Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat lnnfordringsaktiviteten har stor betydning for resultatet. Vi har gode erfaringer med å komme i dialog med skatteyterne så tidlig som mulig etter forfall. Innføringen med debitortilpasset innfordring har også hatt en positiv effekt og forenklet innfordringsarbeidet for skatteoppkrever Omtale av spesielle forhold Ingen spesielle forhold 3.3 Særnamskompetanse Kontoret har sæmamskompetanse. Dette anses som svært viktig i innfordringsarbeidet da dette gjør det enklere for skatteoppkrever å iverksette og gjennomføre tiltak. 4. Arbeidsgiverkontroll Side Organisering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkrever gjennomfører arbeidsgiverkontrollene etter godkjent rutinebeskrivelse. Skatteoppkreveren kjøper 3 arbeidsgiverkontroller pr. år av Tromsø kemnerkontor. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2013: 6 Som utgjør: 5,3 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2013: 4 Som utgjør: 3,5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2012: 5 Årsrapport år/dato: 2013 / 17.0 l.l 4 Skatteoppkreveren i Kåfjord

12 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Det er avdekket beløp ved tre av kontrollene i 2013 som resulterte i endringsforslag i grunnlag arbeidsgiveravgift og økt lønnsinnberetning. 8 Det er gitt regnskapspålegg til arbeidsgiverne i alle de fire gjennomførte kontrollene i I 3 av kontrollene ble det avdekket uregistrerte arbeidstakere. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Kontrollkrav for 2013 var på 6 arbeidsgiverkontroller. Fire kontroller er gjennomført og ferdigstilt fra Skatteoppkreveren, derav 2 kontroller i forbindelse med konkurs der både konkursåret og forutgående år er kontrollert. Totalt 6 regnskapsår er dermed kontrollert ved avdekkingskontroll. Kontroll ved konkurs er generelt mer arbeidskrevende enn ved vanlige kontroller da regnskapsføringen ofte kan være mangelfull. I tillegg har skatteoppkreveren jobbet mot arbeidsgivere som har unnlatt pliktig lønnsrapportering, med positivt resultat i formavegenretting/innrapportering. Avtalen med Tromsø kemnerkontor om arbeidsgiverkontroller fungerer godt. Utvelgelsen av kontrollobjekter skjer på bakgrunn av vurderinger av ulike kontrollimpulser og lokal kjennskap til våre arbeidsgivere. Side Samarbeid med andre kontrollaktører Samarbeid med skatteetaten om behandling av tips om svart økonomi. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er gjennomført 2 informasjonstiltak mot nye arbeidsgivere. Sted/dato: Olderdalen "~~mver Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport år/dato: 2013 I Skatteoppkreveren i Kåfjord

13 Årsregnskap for Kåfjord kommune for regnskapsåret Avlagt etter kontantprinsippet Forrige år Likvider Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat 0 0 Sum 0 0 Arbeidsgiveravgift Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt 0 0 Sum Sum totalt 0 0 Side 13 Olderdalen &~~

14 Forklaring til årsregnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest I 0. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. Side 14 Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsetning, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet.

15 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/14 Kåfjord Kommunestyre Valg av vara til Hovedutvalg for Oppvekst og Omsorg Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Beate Solberg fikk fritak på sin søknad om fritak på tidligere kommunestyremøte, og det ble valgt nye varamedlemmer til Kommunestyret og Samepolitisk utvalg. Hun er også varamedlem nr.3 på Hovedutvalg for Oppvekst og Omsorg, derfor må det velges et nytt varamedlem til dette utvalget. Dette var ikke opplyst på søknaden, så dette ble dessverre ikke oppdaget. Vurdering Side 15

16 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/14 Kåfjord Kommunestyre Søknad om fritak for 2014 Henvisning til lovverk: Vedlegg H.pdf 2 Særutskrift sammenslåing av eldreråd og råd for funksjonshemmede 3 Retningslinjer for Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede Rådmannens innstilling Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger Arne Johansen søker om fritak som medlem i Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede for Legger ved søknad der årsak til fritakssøknad fremkommer. Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede består pr. i dag av følgende: Medlemmer: 1. Arne Johansen søker nå om fritak 2. Helfrid Mathisen 3. Wilmar Johnsen 4. Tor Edmund Mo 5. Cathrine J. Solbakken søker nå om fritak 6. Olga Nilsen 7. Klemet A. Sara 8. Marit Eliassen Side 16

17 Varamedlemmer: 1. Rønnaug Skogstad 2. Hildur Olsen 3. Trygve Myrseth 4. Terje Lilleberg Rådet må konstituere seg selv, siden rådet for tiden ikke har leder, og nå søker nestleder om fritak. I møte i K-sak 66/2011 pkt.1. ble det gjort følgende vedtak: 1. Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede består av 8 medlemmer, 3 oppnevnt av pensjonistforeningene, 3 oppnevnt av brukergruppene og 2 medlemmer av kommunestyret. Vurdering Jeg har sendt brev til brukerforeningene og pensjonistforeningene vedrørende eventuelle forslag til nye medlemmer/varamedlemmer. Dette vil i så fall bli oversendt til valgstyrets leder før møtet. Legger ved særutskriften om sammenslåing av dette rådet og retningslinjer for kommunalt råd for eldre og funkjsonshemmede. Side 17

18 Side 18

19 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato «REF» 2011/ SÆRUTSKRIFT: Sammenslåing av Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede Vedlagt følger vedtaket i denne saken, som ble behandlet i Kommunestyremøtet Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen sekretær Direkte innvalg: Intern kopi: Drift v/karin Karlsen Servicekontoret v/emma Vik Etatsleder helse Agnes Nilsen Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon: Telefáksa/Telefaks: E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: Side 19

20 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/11 Kåfjord Formannskap /11 Kåfjord Kommunestyre Sammenslåing av Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede Henvisning til lovverk: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og Saksprotokoll i Kåfjord Kommunestyre Behandling: Formannskapets innstilling, enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede slås sammen til Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. 2. Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede er et rådgivende organ for Kåfjord kommunes politiske utvalg og administrasjonen i saker som omfatter brukergruppene. 3. Etatsleder helse oppnevner sekretær for Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 20 Side 2 av 2

21 Vedtak: 1. Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede slås sammen til Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. 2. Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede er et rådgivende organ for Kåfjord kommunes politiske utvalg og administrasjonen i saker som omfatter brukergruppene. 3. Etatsleder helse oppnevner sekretær for Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Rådmannens innstilling 1. Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede slås sammen til Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. 2. Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede er et rådgivende organ for Kåfjord kommunes politiske utvalg og administrasjonen i saker som omfatter brukergruppene. 3. Etatsleder helse oppnevner sekretær for Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede. Saksopplysninger PS: Saka har ikke vært behandlet i funksjonshemmedes utvalg, da møtene den og ble utsatt da ikke nok medlemmer av utvalget møtte, og disse ga heller ikke melding om forfall. Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede er begge rådgivende organ i saker som omhandler tilgjengelighet, universell utforming samt andre offentlige tilbud til brukergruppene. Da begge rådene ivaretar de samme områdene, foreslås sammenslåing av begge rådgivende organ til ett rådgivende organ. Vurdering Kåfjord eldreråd ble opprettet i 1982, rådet har til sammen 5 medlemmer. Pensjonistforeningene foreslår 3 representanter til utvalget, og 2 medlemmer er politisk valgt. Etatsleder helse er sekretær for utvalget. Kåfjord råd for funksjonshemmede ble opprettet i 2004, rådet har til sammen 5 medlemmer hvorav brukergruppene foreslår 3 medlemmer, og 2 medlemmer er politisk valgt. Konsulent drift er sekretær for utvalget. Begge utvalgene er på møteplanen satt opp med 4 møter pr år, men eldrerådet hadde til sammen 3 møter i 2010, og råd for funksjonshemmede 2 møter. Ved en lovendring som trådte i kraft i 2007 ble det åpnet for det kan opprettes felles råd for eldre og funksjonshemmede, jamfør Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m, 4. Rådmannens tilrådning Side 21 Side 3 av 3

22 Rådmannen tilrår at Kåfjord eldreråd og Kåfjord råd for funksjonshemmede slås sammen til et rådgivende organ. Et slikt felles rådgivende organ vil ha flere saker til behandling, og få en større mulighet til påvirkning i organisasjonen. Rådmannen er opptatt av at kommunen skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre, skal sikres en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som er viktige for denne gruppa, som f.eks arbeid mot diskriminering, universell utforming og behovet for offentlig tjenesteyting. Med dette som bakteppe vil rådmannen tilrå at utvalget har en utvidet representasjon på 8 medlemmer, 3 oppnevnt av pensjonistforeningene, og 3 oppnevnt av brukergruppene, 2 medlemmer oppnevnes at kommunestyret. Etatsleder helse oppnevner sekretær for utvalget. Kåfjord råd for eldre og funksjonshemmede utarbeider ny handlingsplan og retningslinjer for rådets arbeids- og interesseområde. Rådmannen vil presisere at det er den enkeltes saksbehandlers ansvar å sørge for at saker fremlegges rådet til uttalelse. Uttalelser fra rådet skal ligge som vedlegg til saksdokument i det kommunale organet som endelig avgjør en sak. Side 22 Side 4 av 4

23 Retningslinjer for kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede. I følge rundskriv om kommunale eldreråd, av 6.sept. 2007, en veileder fra statens seniorråd, nov 2011 og rundskriv I - 42/99. Rettledende rettningslinjer for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. Det er ikke noe vesentlig som skiller de to ulike råd i behandlingssaker, unntatt punkt 3, satt i kursiv 1. Rådet er et rådgivende organ for kommunen, og skal kunne uttale seg om alle forslag som gjelder levekåra for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. 2. Kommunen har plikt til å legge fram saksdokumenter for rådet i god tid før kommunestyret skal behandle saken. 3. Rådet kan selv ta opp saker, men loven gir ikke rådet mulighet til å kreve at kommunestyret behandler saken videre. Unntatt er saker som angår mennesker med nedsatt funksjonsevne, da kan rådet be om at kommunestyret behandler saken. 4. Hovedformålet med loven er at rådet skal behandle ulike overordna planer og vedtak. Rådet er ikke tiltenkt å behandle saker som angår enkeltpersoner. Eksempler på type saker som skal legges fram for rådet er; * årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommunale planer, * tiltak og planer i helse - og omsorgssektoren, * bustadsprogram, reguleringsplaner, samferdselssaker, *kommunikasjonsplaner og kulturelle tiltak. 5. Det skal føres møtebok over saker som er behandla av rådet. Møteboka skal inneholde de samme opplysninger som møtebøker fra andre kommunale organ. En utskrift fra møteboka skal følge med saken til det organ som avgjør saken. 6. Kommunen har etter loven plikt til å legge forholdene til rette for at rådet kan komme med en tilrådning før det blir tatt viktige avgjørelser som gjelder eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Som en følge av det må det opprettes sekretærhjelp. 7. Rådsmøtet: Dersom ikke annet følger av taushetsplikt fastsatt i lov eller vedtak etter kommuneloven 31, skal møtene i rådet være åpne for alle. Side 23

24 Møtene kunngjøres slik at de som er interesserte kan få kjennskap til tid, sted og dagsorden, jf. Kommuneloven Møteplikt: Rådets medlemmer har plikt til å møte i rådets møter med mindre man har "gyldig forfall". 9. Forslagsrett og stemmeplikt: Som folkevalgt innebærer vervet at de enkelte medlemmene har forslagsrett, og følgen av det at det skal stemmes over alle forslag som legges fram i møtet. 10. Godtgjøring: Den som har et kommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret, jf kommuneloven 42, Det gjelder og utgifter til følge, tolk og tilsyn i heimen i samband med møter. 11. Taushetsplikt: Rådet er et forvaltningsorgan i henhold til forvaltningsloven. Rådets medlemmer har derfor taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. taushetsplikten omfatter både det rådets medlemmer får vite i rådets møter, og det medlemmene får vite på annen måte i forbindelse som vervet som rådsmedlem. 12. Inhabilitet; Inhabilitet kan oppstå på forskjellig grunnlag etter nærmere regler som er beskrevet i forvaltningslovens kap 2 og kommunelovens 40. Er man part i saken, eller har nært slektskapsforhold til den personen det gjelder, vil man være inhabil. Mener man å være inhabil, har en plikt på seg til å gi beskjed til lederen slik at vara kan innkalles under behandling av den aktuelle saken. 13. Årsmelding: Rådet skal lage en årsmelding som skal legges fram for kommunestyret og aktuelle etater. Kommunestyret bør behandle årsmeldinga som egen sak. Årsmelding som angår saker spesielt for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal og sendes fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 24

25 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/14 Kåfjord Kommunestyre INNKJØP AV NY DEFIBRILLATOR (HJERTEMASKIN) Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommunestyre bevilger inntil kr ,- til innkjøp av ny hjertemaskin til legetjenesten. 2. Beløpet innarbeides i kommunens kapitalbudsjett og finansieres ved opptak av lån. 3. Rådmannen foretar budsjettregulering. Saksopplysninger Kommunelegen i Kåfjord har over tid signalisert at de behøver en ny defibrillator. Det ble i 2012 bevilget kr ,- til medisinsk utstyr men denne bevilgningen ble av en eller annen grunn ikke disponert. Bevilgningen ble ikke videreført i I forbindelse med budsjettprosessen for 2014 ble dette tatt opp av kommunelegen som påpekte viktigheten av at det gamle utstyret blir byttet ut og erstattet med noe nytt og bedre. Meningen var at dette skulle bli tatt med som et forslag overfor formannskap og kommunestyre men ble ved en feiltakelse ikke tatt med fra administrasjonens side over investeringer som skulle vurderes. Derfor legges saken fram for særskilt behandling i kommunestyret. Praktiske opplysninger om utstyr og begrunnelse for valg Kommunelegen ønsker å kjøpe inn en maskin som heter CorPuls3. Bakgrunnen for dette valget er at Helseforetakenes innkjøpsservice skal anskaffe dette utstyret til ambulanser og ambulansehelikopter og har forhandlet seg fram til en gunstig pris. Kommunene får anledning til å henge seg på denne avtalen. Side 25

26 Vurdering Behovet for utskifting av defibrillator ble tatt opp allerede for et par år siden men er ikke realisert. Prisen for dette utstyret kommer under tidligere anslag og ser ut til å bli i underkant av kr ,-. Fordelen med å velge det samme utstyret som ambulansetjenesten benytter er at det vil lette samarbeidet og bidra til at både legetjenesten og ambulansetjenesten kan høste av hverandres erfaringer og derved styrke tryggheten for pasientene. Side 26

27 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Andreas Einevoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 10/14 Kåfjord Kommunestyre Fastsetting av planprogram - Olderdalen sentrum Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Reguleringsplan Olderdalen Rådmannens innstilling Kåfjord kommunestyre godkjenner «Fastsetting av planprogram» for reguleringsplan for Olderdalen, datert januar Saksopplysninger Planprogrammet. Det er utarbeidet planprogram for tettstedsutvikling/omregulering av Olderdalen sentrum som framgår av vedlagte hefte. Planprogrammet er første steg i utarbeidelse av reguleringsplanen. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan det skal gjennomføres. Sentralt i dette er å beskrive bakgrunn og hensikt med arbeidet, nødvendige utredninger og hvordan planen utarbeides i samspill med alle som berøres. Offentlig ettersyn. Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet ble annonsert i Framtid i Nord og lagt ut på kommunehuset og Coop i Olderdalen. Dokumentene ble også lagt ut på Coop og Joker i Manndalen og Birtavarre, Service-Mat i Normannvik og S-laget i Djupvik. Planprogrammet er også lagt ut på kommunens hjemmeside. Innspill og endringer. Side 27

28 Det kom inn 7 innspill fra ulike interessenter. Innspillene er i hovedsak komment fra regionaleog statlige instanser. Disse er nedfelt i nåværende dokument og ført til at pkt. 2 - «Temaer og utredningsbehov» er gjort mer omfattende. Punktet om stedsanalyse er omformet og vist med mindre detaljeringsgrad enn ved forrige utsendelse (se pkt. 2.5). Øvrig beskrivelse er i liten grad endret. Vurdering Det tilrås at kommunestyret godkjenner vedlagte planprogram og dermed retningslinjer for videre planarbeid for Olderdalen sentrum. Side 28

29 Reguleringsplan for Olderdalen, Kåfjord kommune Områdeplan Melding om igangsetting Planprogram - offentlig ettersyn Djupvik Storslett Reguleringsområdet Tromsø Olderdalen Lyngseidet Manndalen Birtavarre Skibotn Frist for merknader: 29. november 2013 HØGTUNS PLANKONTOR AS Sommersetlia, 9143 Skibotn shogtun@hotmail.com Tlf.: Side 29

30 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Bakgrunn Formål med planarbeidet Planens avgrensning Føringer på planarbeidet Gjeldende kommunedelplan Gjeldende reguleringsplaner Hovedtrekk arealbruk Planbehov Konsekvensutredning og alternativer TEMAER OG UTREDNINGSBEHOV Stedsanalyse Miljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Universell utforming PLANPROSESS Organisering og deltakelse Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Medvirkning/rådgivning innbyggerne i Olderdalen Medvirkning fylkeskommunale og statlige interessenter Framdrift og frister 11 2 Side 30

31 1.0 INNLEDNING Dette dokumentet er et planprogram og dermed første trinn i tettstedsutvikling/omregulering av Olderdalen sentrum. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan det skal gjennomføres. Sentralt i dette er å beskrive bakgrunn og hensikt med arbeidet og hvordan planen utarbeides i samspill med alle som berøres. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i perioden 17. oktober november Eventuelle merknader sendes skriftlig til Høgtuns Plankontor, Sommersetlia, 9143 Skibotn, innen 29. november Selve planforslaget vil bli utformet i løpet av Bakgrunn Kåfjord kommunestyre ønsker en helhetlig vurdering av Olderdalen sentrum og det er avsatt midler til stedsutvikling i budsjett 2013, rammer 2014 og økonomiplan Bakgrunnen er at flere av gjeldende reguleringsplaner er av gammel dato, som trenges å ses i sammenheng og oppgraderes. 1.2 Formål med planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel og -arealdel er under utarbeidelse og det er ikke formulert visjon eller overordnet mål for kommunesenteret. Kommunestyrets vedtak signaliserer imidlertid at deler av gjeldende planverk må oppgraderes og tilpasses dagens utfordringer. I tillegg ønskes en helhetlig vurdering som sikrer sammenheng mellom viktige funksjoner. 1.3 Planens avgrensning Mot Alta Mot Nordkjosbotn/Tromsø Mot Fergekai 3 Side 31

32 Fig. 1 Planområdets avgrensning 1.4 Føringer på planarbeidet Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 Plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 Rikspolitiske bestemmelser for barn og planlegging Regionale føringer Fylkesplan for Troms Lokale føringer Kommunal planstrategi Eksisterende arealplaner Energi- og klimaplan (interkommunal plan) 1.5 Gjeldende kommunedelplan Plangrense Sentrumskjerne Kommunedelplangrense Sentrumskjerne Framtidig E6 Omlegging E6 Fig. 2 Kommunedelplan for Olderdalen tettsted (1992) Kåfjord kommune har ikke en gjeldende kommuneplan, men både samfunns- og arealdelen er under utarbeidelse. 4 Side 32

33 Det foreligger en kommunedelplan for Olderdalen tettsted fra 1992 (se fig.2). Indre del (blå stiplet linje), består av boliger og flere sentrumsfunksjoner mens ytre del (rød stiplet linje) består av mere spredt bebyggelse og LNF-områder. Omlegging av E6 er vist med svart stiplet linje. Planområdets vestlige del er sjøarealer. 1.6 Gjeldende reguleringsplaner Olderdalen Nord -95 Olderdalen II - 81 Olderdalen barnehage -92 Olderdalen - 74 Olderdalen - 81 Sentrumsplan Olderdalen - 92 Olderdalen Sydøst - 88 Olderdalen fergekai - 00 Soleng -97 Fig. 3 Gjeldende reguleringsplaner. I mesteparten av sentrumsområdet foreligger gjeldende reguleringsplaner. Disse er av forholdsvis gammel dato. Én fra 70-tallet, tre fra 80-tallet og fem fra 90-tallet. Siste reguleringsplan ble laget i 1999 (ny fergekai). Reguleringsplan Olderdalen 1974 Planen området omfatter skole, idrettsplass og boliger i nordlige del. Deler av bebyggelsen kan renoveres/fortettes. Nordlige- og sørlige del av planen er senere erstattet av følgende planer: Olderdalen sydøst (1988), Olderdalen barnehage (1992) Olderdalen sentrumsplan (1992). Reguleringsplan Olderdalen 1981 Planen omfatter områdene på begge sider av E6 fra Doronelva i nord til kommunal kai i sør. Områdene ovenfor vegen er regulert til boliger, nedenfor til friluftsområde. Planforslaget strakk seg opprinnelig til Olderdalselva i sør, men er senere erstattet av følgende planer: Olderdalen sentrumsplan (1992) og Olderdalen fergekai (1999). Reguleringsplan Olderdalen II 1981 Området ligger ovenfor Reguleringsplanen for Olderdalen (1981) og er hovedsakelig regulert til boliger. I området er det også regulert område for eldresenter. Friområde/lekeplass ligger sentralt i området. Området er utbygd. 5 Side 33

34 Reguleringsplan Olderdalen Sydøst 1988 Området ligger ovenfor E6 mellom kommunehuset og Olderdalselva. Området er hovedsakelig regulert til boligområde, men med forretning og park nærmest elva. Sentrumsplan Olderdalen 1992 Området er hovedsakelig regulert til forretningsbebyggelse (sørlige del i kombinasjon med industri). I planen inngår også offentlig kai, offentlig bygg, småbåthavn, park og noen boliger. Midtre del av planområdet er senere erstattet av reguleringsplan for ny fergekai (1999). Reguleringsplan Olderdalen barnehage 1992 Området er regulert til barnehage med parkeringsplass. 3 eksisterende boliger inngår i planområdet. Reguleringsplan Olderdalen Nord 1995 Området ligger nord for Olderdalen II (1981) og er regulert til boligbebyggelse med felles lekeplass mot nordvest. Reguleringsplan Soleng 1997 Området ligger sør for Olderdalselva og er regulert til boligområder, kirke med parkeringsplasser og friluftsområder nærmest elva. Det ble gjort mindre vesentlige endringer av planen i Reguleringsplan Olderdalen fergekai 1999 Området ble regulert i forbindelse med bygging av ny fergekai. Arealformålene er trafikkområder og småbåthavn. 1.7 Hovedtrekk eksisterende arealbruk Forretning Industri Offentlig bygg Boliger Idrettsplass Kai og havn 6 Side 34

35 Fig. 4 Eksisterende arealbruk Skissen viser at mesteparten av arealene foreslått i reguleringsplanene er utbygd. Det er lite areal til nye boliger, forretningsområdene kan fortettes. 1.8 Planbehovet Helhetlig vurdering. Planen vil dreie seg om hvordan framtidig utvikling i Olderdalen skal se ut. Herunder ligger en vurdering av boligformål og ulike sentrumsfunksjoner, vegnett for kjørende og gående, samt bruk av grøntarealer og strandlinje/sjøfront. Følgende forhold vil spille viktig roller i sentrumsutviklingen. Boligbebyggelse. Det er behov for flere boligområder i Olderdalen. Områdene tilknyttet eksisterende boligområder i nordlige del av planområdet har gode utsikts- og solforhold og enkelt å knytte til eksisterende infrastruktur. Områdene ligger imidlertid innenfor de teoretiske beregninger for snøskred. Det gjøres for tiden utredninger om mulige skredforbygninger. Sentrumskjernen. Sentrumsplanen av 1992 forutsatte ikke flytting av fergekai. Ny fergekai har medført at den tradisjonelle sentrumskjernen er mindre sentral enn tidligere. Mesteparten av boligmassen og offentlige bygg ligger på østsiden av E6, mens eksisterende næringsbebyggelse og ledige næringsarealer i stor grad ligger på vestsiden (mellom den gamle og den nye fergekaia). Hovedvegnett. E6 går gjennom sentrum. Dersom flytting av E6 er uaktuell, må både lokalisering av ulike funksjoner og trafikksituasjonen for kjørende og gående vurderes meget nøye. 1.9 Konsekvensutredning og alternativer Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer og tiltak. Sentrumsplanen omfattes, som arealplan, av forskrift om konsekvensutredninger. Det vil si at den må beskrive de virkninger utbygging eller vesentlig endret arealbruk får for miljø og samfunn. De ulike tiltakene skal vurderes med fordeler og ulemper i forhold til de overordnede mål for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen kan utløse vurdering av nye alternativer. Området er i stor grad utbygd, men 2 hovedfaktorer kan påvirke og endre framtidig utvikling av Olderdalen sentrum. Disse må avklares tidlig i planprosessen: a) Linjevalg av E6. En omlegging av E6 vil naturligvis gi flere alternativer for sentrumsutviklingen. Omleggingen av E6 slik som vist på fig. 2 ligger imidlertid i skredutsatt område. Vegmyndighetene må vurdere om dette et reelt alternativ. 7 Side 35

36 b) Skredsikringstiltak for boligbygging. Jfr. Boligbebyggelse under pkt Dersom skredforbygning ikke er hensiktsmessig, må framtidig boligbebyggelse løses på andre måter (fortetting eller ny lokalisering). Sistnevnte vil igjen påvirke både teknisk- og trafikkmessig infrastruktur. Rapport om mulige skredsikringstiltak i det aktuelle området er under utarbeidelse og vil foreligge i løpet av høsten. 2.0 TEMAER OG UTREDNINGSBEHOV Til grunn for videre planarbeid ligger føringer fra nasjonal-, regional- og lokal hold (jfr. pkt. 1.4). Nåværende kunnskapsgrunnlag vil oppdateres og suppleres med nye utredninger. Det er i dag 9 reguleringsplaner innenfor planområdet. Disse vil bli gjennomgått og vurdert opp mot innspill som fremkommer i nåværende planprosess. Flere av eksisterende planer er utbygd og disse antas å nedfelle seg tilnærmet uendret i det nye planforslaget, andre planer vil justeres eller oppheves. 2.1 Stedsanalyse Stedsanalyse er en metode for å systematisere kunnskap, som igjen danner grunnlag for beslutninger om videre utvikling. I videre arbeid tilrås utarbeidelse av stedsanalyse hvor følgende temaer kartlegges: Landskap og viktige naturelementer - Landformer, sjø og elv - Arealbruk og bebyggelse Historisk utvikling og dagens vern - Kulturhistorien i landskapet - Kulturminner/verneverdig bebyggelse Demografisk utvikling - Personer som bor i sentrum og øvrige deler av kommunen - Alderssammensetning i dag og framtida Sentrumsformål - Næringer og offentlig bebyggelse - Boliger Bebyggelse form og struktur - Bebyggelsesstruktur og typer - Størrelser og høyder Rekreasjon og barns bruk av sentrum - Grøntarealer, kultur- og idrettsutøvelse - Barnevennlige arealer Samferdsel - Offentlige/privat veger og parkeringsplasser - Kollektivtrafikk og fremkommelighet for sykkel/gående 8 Side 36

37 2.2 Miljø og samfunnssikkerhet Trafikkforhold. Dagens trafikkmønster er preget av at E6 går gjennom sentrum og forholdsvis stor fergetrafikk over Lyngenfjorden. Dette medfører i første rekke til trafikkstøy og risiko for ulykker. Hvis omlegging av E6 er problematisk, vil antall - og hensiktsmessige avkjørsler bli viktig å vurdere, det samme er trafikkstøy, samt gang- og sykkelvegnett. Må utredes nærmere i videre arbeid: Linjevalg for framtidig E6 og trafikkstøy. Klima. Økende nedbør og høyere temperatur i framtiden, vil med stor sannsynlighet gi flere typer skred, påvirke bekker og vassdrag og medføre havnivåstigning/stormflo. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvilke område blir påvirket av havnivåstigning, byggegrense mot Oldersdalselva og skredtiltak (sistnevnte under utredning). Byggegrunn. NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) gjennomførte i perioden en kvartærgeologisk kartlegging av 4 leirområder i regi av for Troms fylkeskommune. Områdene som er omtalt i rapporten er Spåkenes, Lyngseidet sør, Olderdalen og Trollvik. NGU anbefalte oppfølgende undersøkelser for Spåkenes, Olderdalen og Lyngseidet-sør. Må utredes nærmere i videre arbeid: Behov for oppfølgende undersøkelser? Radon og strålefare. Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal fare for radonstråling vurderes særskilt. Det samme gjelder fare knyttet til høyspente kraftlinjer. Må utredes nærmere i videre arbeid: Radonstråling og fare knyttet til høyspente kraftlinjer. Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-analyse) Risiko- og sårbarhetsvurdering for sentrum må utredes nærmere i videre arbeid. 2.3 Folkehelse Folkehelsearbeid er å fremme, bevare og gjenvinne helse, sunnhet og trivsel, ved å ta hensyn til individuelle forskjeller og ferdigheter. I sentrum kan dette gjennomføres ved tilrettelegging for sammenhengende nettverk av fortau/gang/sykkelstier med passasjer både mot sjø og utmark. Folkehelse er også beslektet med rekreasjon og barns bruk av sentrum og samferdsel i pkt. 2.1 og universell utforming i neste punkt. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvordan tilrettelegge for sammenhengende nettverk av fortau/gang/sykkelstier med passasjer både mot sjø og utmark. 2.4 Universell utforming Miljøverndepartementets temaveileder for universell utforming beskriver dette som en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og hindre diskriminering. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvordan skal fysiske forhold utformes slik at alle innbyggerne får like muligheter og tilfredsstillende tilgjengelighet til ulike funksjoner i sentrum. 9 Side 37

38 Side 38 10

39 3. PLANPROSESS 3.1 Organisering/deltakelse STYRINGSGRUPPE (formannskapet) ARBEIDSGRUPPE (konsulent/adm.) INTERNE DELTAKERE Folkevalgte Innbyggerne Bygde-/grendeutvalgene Øvrige lag- og foreninger Skoler/barnehager Barnas representant i plansaker Grunneierlagene Næringsorganisasjoner Eldres representanter Råd for funksjonshemmende Nord-norsk fjellovervåking EKSTERNE DELTAKERE Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Reindriftsforvaltningen i Troms Statens vegvesen Direktorat for mineralutvinning Kystverket NVE Tromsø museum Fiskeridirektoratet Husbanken Fig. 5 Organisering og deltakelse Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Foruten politisk og administrativt deltakelse (det grå feltet) illustreres medvirkning i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune. 3.2 Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Utarbeidelse av planprogram og varsel om oppstart er delegert til rådmannen. Under planprosessen vil formannskapet behandle- og kommunestyret fastsette planprogrammet (se pkt Framdriftsplan, side 12). 11 Side 39

40 Konsulenten skal under arbeidsprosessen ha regelmessige møter med administrasjonen i kommunen. Administrativ deltakelse kan variere avhengig av tema som diskuteres. 3.3 Medvirkning/rådgivning innbyggerne i Olderdalen Stedets innbyggere får informasjon og inviteres til å komme med innspill til planarbeidet med bruk av følgende modeller: Kontakt med grendelaget Folkemøter (første møte i november) Kontordager i Olderdalen (hvor folk kan oppsøke konsulenten/administrasjonen) Informasjon på kommunens hjemmeside Informasjon gjennom media Planforslaget vil inneha et bredt spekter av interessefelter og eventuell behov for særskilt oppfølging av grupper som blir særlig berørt, må drøftes internt i kommunen. Hensynet til myke trafikanter og næringsliv synes så langt som svært viktig å ivareta. 3.4 Medvirkning fylkeskommunale og statlige interessenter Det forventes forhåndsuttalelser fra alle fagmyndigheter til planprogrammet. Dette gjelder i første rekke statens vegvesen og fylkeskommunen (som er ansvarlig for veiledning overfor kommunene). Ulike sektormyndigheter har stor kompetanse innenfor sine ansvarsområder og kommunen ønsker tett dialog, gjerne med befaringer, i videre planprosess. Kommunen ønsker at sektormyndighetene kan si noe om videre mulighet/ønske om deltakelse, utenom det formelle skrivet til selve planprogrammet. 3.5 Framdrift og frister Dato Beskrivelse Ansvar Okt Okt Nov Des Des Oppstartmelding m/planprogram Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Innspillene til planprogram innarbeides Behandle planprogram Fastsetting av planprogram Adm. (delegert) Adm. (delegert) SH/Adm. Formannskapet Kommunestyret Fig. 6 Framdriftsplan - planprogram Planprogrammet utarbeides etter reglene i plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn i 6 uker. 12 Side 40

41 Videre arbeidsprosess bør vurderes grundigere med bakgrunn i fastsatt planprogram (desember 2013). Skjemaet på neste side er derfor av illustrerende art og må ikke oppfattes som nøyaktig framdriftsplan. Tid Beskrivelse Ansvar Jan 2014 Forslag til videre arbeidsprosess og framdrift Administrasjon Feb 2014 Planarbeid analyse - stedsanalyse - utarbeide utredninger/vurdere innspill - identifisering av problemområder - eventuelle møter April 2014 Planarbeid utarbeiding av planforslag - kart m/bestemmelser - beskrivelse m/konsekvensutredning/ros - eventuelle møter Juni 2014 Planforslag - offentlig ettersyn (6 uker) Formannskap - eventuelle møter Aug 2014 Planforslag - merknadsbehandling Formannskap - eventuelle møter Sept 2014 Planforslag sluttbehandling ( 12-12) Kommunestyret Fig. 7 Forslag til planprosess områdeplan Reguleringsplanen utarbeides etter reglene i 12-8,-9 og -10. I arbeidet så langt er det vurdert om plannivået skal være kommunedelplan eller områdeplan. Planen fremmes som områdeplan, da dette vil styrke planen som juridisk dokument og gi klarerer rammer for framtidig utbygging. Når planforslaget er utarbeidet skal den legges ut til offentlig ettersyn i nye 6 uker. Dette vil annonseres i lokalpressen og gjennom elektroniske medier. 13 Side 41

42 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Andreas Einevoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 11/14 Kåfjord Kommunestyre Fastsetting av Planprogram for Kåfjord kommune - kommuneplanens arealdel Henvisning til lovverk: Kommuneloven Kap. 1 Plan og bygningsloven Kap. 11 og 11 Vedlegg 1 Planprogram til Arealdelen sist revidert Rådmannens innstilling Kåfjord kommunestyre godkjenner Fastsetting av planprogram for kommuneplanens arealdel Saksopplysninger Planprogrammet. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre formål med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og fremdriftsplan for arbeidet. Planen når den er vedtatt skal brukes, og de som skal bruke den, både politikere og administrasjonen skal føle et eierskap og et ansvar for gjennomføringen av denne. Offentlig ettersyn Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Planprogrammet ble annonsert i avisene Framtid i Nord og Nordlys og har vært gjort tilgjengelig via kommunens hjemmeside samt lagt ut på noen av dagligvarebutikkene i kommunen. Ulike sektormyndigheter har fått dokumentene tilsendt. Innspill og endringer. Side 42

43 Høringsfristen var opprinnelig satt til , men etter anmodning om utsatt høringsfrist fra to av sektormyndighetene ble den utsatt til Etter endt høringsrunde var det totalt kommet inn 19 innspill. 8 av disse innspillene var fra private grunneiere og lokale lag/foreninger. Disse innspillene gikk på det videre planarbeidet og ikke på selve planprogrammet og vil dermed bli tatt med videre i arealplanprosessen. De 11 resterende innspillene kom fra ulike sektormyndigheter og omhandlet både merknader til selve planprogrammet og råd til det videre arbeidet med arealdelen. De merknadene som omhandlet selve planprogrammet er innarbeidet i nåverende versjon av planprogrammet og ført til at nåværende versjon er mer omfattende enn høringsutkastet. I nåværende versjon er kapittel 4. Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn nytt og tar for seg de fleste av innspillene fra de ulike sektormyndighetene. Vurdering Det tilrås at kommunestyret godkjenner vedlagte planprogram og dermed retningslinjer for det videre arbeidet med kommunplanens arealdel for Kåfjord kommune. Side 43

44 Arealplan for Gàivouna suohkan / Kåfjord kommune 1 Side 44

45 Planprogram Innholdsfortegnelse Forord Innledning Lokalisering Bakgrunn for planarbeidet Arealplanens plass i det kommunale plansystemet Hovedtrekk av endringer i ny plan- og bygningslov /jfr. fig. x) Lovgrunnlag arealplanarbeidet Lovgrunnlag for planprogram (plan- og bygningslovens 4 1) Formålet med planarbeidet Planprosess framdrift og struktur Planprosess deltakelse Medvirkning/rådgiving politisk/administrativt Medvirkning/rådgiving innbyggerne i kommunen Medvirkning fylkeskommunal og statlig interesse Om alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger Planens innhold Hovedtrekk eksisterende forhold Føringer på planarbeidet Overordnede planer og regionale planer Kommunal planstrategi Arealdelen Hovedtrekk for planarbeidet Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Biologisk mangfold Naturmangfoldloven og naturmangfold Landskap Byggegrense mot vassdrag meters belte langs sjø Byggegrense mot sjø Småbåthavner og naust Mudring og utfylling i sjø Vannforskriften Landbruk Side 45

46 4.11 Barn og unge Universell utforming, likestilling og mangfold Folkehelse Reindrift og samisk næringsgrunnlag Kulturminner og kulturmiljø Samfunnssikkerhet ROS-analyse Beskrivelse av planforslaget SKJEMA INNSPILL TIL AREALPLANARBEIDET Side 46

47 Forord Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utviklingen av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. En samlet kommuneplan består derfor både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Samfunnsdelen redegjør for lokale, regionale og nasjonale føringer og premisser, klargjør problemer og utfordringer og gir mål og prioriteringer. Arealdelen skal ta oppi seg og være et viktig virkemiddel for å gjennomføre de arealmessige behovene og prioriteringene fra samfunnsdelen. I kåfjord kommunes planstrategi legges det opp til parallelle prosesser i utarbeidelsen av både samfunnsdelen og arealdelen. I planstrategien ble det lagt opp til å utforme felles planprogram for de to delene, men etter oppstarten av det interkommunale plansamarbeidet ved Nord Trom Plankontor 1 oktober 2012, ble det besluttet at Nord Troms Plankontor utarbeider arealdelen med eget planprogram, mens Kåfjord kommune utarbeider samfunnsdelen med handlingsdel med tilhørende planprogram. Arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen har pågått i lengre tid i Kåfjord kommune, slik at mange av områdene i samfunnsplanen som vil legge føringer på arealdelen, allerede er kartlagt. Videre vil arbeidet med kommuneplanen som helhet foregå i tett samarbeid mellom Nord Troms Plankontor og Kåfjord kommune. Arealplanen skal være for hele kommunen og er en vesentlig del av kommunens langsiktige plangrunnlag. Den skal vise sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, behov for vern og utbygging og framtidig arealbruk. Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige arealene skal kunne brukes til, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og slik at det raskt og enkelt kan fattes beslutninger i enkeltsaker i tråde med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. I arbeidet med arealdelen er det svært viktig for kommunen å få kartlagt ønsket arealbruk for alle områder av kommunen. Derfor håper kommunen at arbeidet med arealdelen også skaper interesse hos kommunens innbyggere. Alle som har interesse av planarbeidet statlige og kommunale myndigheter, private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere og den enkelte innbygger inviteres til å komme med innspill. Det vil fremgå av dette dokumentet hvordan gjennomføringen vil skje. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Eventuelle merknader må sendes skriftlig til Kåfjord kommune, boks 74, 9146 Olderdalen og være mottatt innen Med hilsen Bjørn Inge Mo 4 Side 47

48 1. Innledning 1.1 Lokalisering Kåfjord kommune ligger på østsiden av Lyngenfjorden i Nord-Troms og grenser til Storfjord kommune i sørvest, Lyngen kommune i vest, Nordreisa kommune i nord og Enontekiö kommune i Finland i sør. Kjøreavstanden fra Olderdalen til Tromsø (via Nordkjosbotn er ca 18 mil). Ved bruk av ferge over Lyngenfjorden (35 min. reisetid) og over Ullsfjorden (20 min. reisetid) er kjøreavstanden ca 7 mil. Kåfjord kommune er den mest fjellrike kommunen i Troms med over 75% av det totale arealet liggende over 600 meter over havet. 1.2 Bakgrunn for planarbeidet Kåfjord kommune har flere gjeldende kommunedelplaner, og en samfunnsdel til kommuneplanen som ble vedtatt i 1999, men denne har ikke vært revidert. Videre har ikke 5 Side 48