Velkommen til Junibakken

Transkript

1 Velkommen til Junibakken side 1

2 Innholdsfortegnelse Velkommen til Junibakken side 3 Tema Kunst møter eventyr side 7 Tema Jul og norske tradisjoner side 10 ICDP side 11 Språkstimulering side 12 Sosial kompetanse side 12 Ut i naturen side 13 side 2

3 Junibakken. Vi ønsker velkommen til et nytt og spennende barnehageår her på Dette året er Junibakken en avdeling for barn født i 2006 og 2008, og vi er tilsammen 19 barn; 10 femåringer (bjørner) og 9 treåringer (rever). Som i fjor har vi valgt å lage en fast struktur på dagene våre, hvor vi er noe delt og har noe felles. På denne måten kan vi tilrettelegge i forhold til barnas alder og utvikling, samtidig som vi tar vare på fellesskapsfølelsen på avdelingen. Ved å tilrettelegge for aktiviteter i mindre grupper kan vi lettere følge opp hvert enkelt barn. Vi er 7 voksne fordelt på 5 stillinger her på Junibakken. Vi har en grunnbemanning på 3 voksne, og har 2 som går som assistenter på enkeltbarn. Vi er faste voksne på hver av gruppene; Tone Helen, Berit og er alltid med revene, og Anja, Vibeke og Trine er alltid med bjørnene. Brit- Inger er noe med begge. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Jenter Trine og Gutter Voksne: Tone Helen og Berit (Brit- Inger) Felles smågrupper Vibeke, Trine, Tone Helen og Bjørnene (innedag) Voksne: Anja og Vibeke (Brit- Inger) Revene (utedag) Voksne: Tone Helen, Berit og Bjørnegjeng Vibeke og Trine Revene (innedag) Voksne: Berit og Felles turdag Vibeke, Tone Helen, Berit og Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Felles turdag Vibeke, Trine, Tone Helen og Felles smågrupper Trine, Tone Helen, Berit og (Brit- Inger) Bjørnene (innedag) Voksne: Anja og Vibeke Revene (utedag) Voksne: Tone Helen, Berit og Bjørnegjeng Vibeke og Trine Revene (innedag) Voksne: Berit og (Brit- Inger) Felles jobbing med prosjekt Vibeke, Tone Helen, Berit og side 3

4 Dette gir barna trygghet og forutsigbarhet, og er viktig for at alle skal trives og ha den tryggheten de trenger for å mestre hverdagens små og store utfordringer. Så sant ikke en av gruppene er på tur, spiser vi sammen til begge måltidene. Da bruker vi de store bordene på fellesrommet og det lille bordet på avdelingen. Bjørnene på Saltkråkan sitter også på fellesrommet sammen med en voksen derfra. Når revene er på tur, hender det vi lager langbord og spiser hele bjørnegjengen sammen. Verken barn eller voksne har faste plasser, og på denne måten varierer vi slik at alle blir godt kjent. Inn til avdelingen har vi mulighet til å lukke døra, og vi kan sitte mer skjermet fra resten. Dette bruker vi blant annet i forhold til at vi har to tospråklige barn, og det er lettere å få alle med i den gode samtalen rundt matbordet her. Alle forsyner seg selv fra buffeten på fellesrommet, og på denne måten blir de mer selvstendige og har også muligheten til å få strekt litt på bena under måltidet (noe som noen ganger kan være litt godt). Vi starter hver dag med morgensamling inne på avdelingen klokka 09.15, og denne ønsker vi at alle er med på. Da bruker vi dagtavle, og går gjennom dagens aktiviteter for alle barna. Dagtavle er en oversikt over dagen med bilder og tekst til alle dagens aktiviteter; fra rydding, vasking av hender, samling til turer m.m. Dette gir barna en forutsigbarhet på dagen sin i barnehagen. side 4

5 Det hender også vi har andre samlinger utover morgensamlingen, noen delte og noen felles. Av og til ønsker vi at samlingen skal brukes for å introdusere et nytt tema eller aktivitet, andre ganger ønsker vi å gi barna en magisk opplevelse enten i barnehagen eller på tur! For oss i barnehagen er det viktig å ha et godt samarbeid med dere foreldre. Vi ønsker å få til en god dialog, hvor begge parter deltar for å gjøre det beste for barnet. Vi gir dere daglige tilbakemeldinger, og ønsker også at dere gir oss tilbakemeldinger. Still gjerne spørsmål, og vær ikke redd for å si det dere har på hjertet! Vi har foreldremøte høst og vår, og foreldresamtaler blir også gjennomført to ganger i løpet av barnehageåret. Det blir også gjennomført en brukerundersøkelse i løpet av året. Mælumenga barnehage er en partnerskapsbarnehage til høgskolen i Telemark, det vil si at vi er en praksisbarnehage og at vi har et nært samarbeid med høgskolen. Dette betyr at vi i perioder har studenter hos oss, samt at vi har mulighet til å låne faglærere inn som inspirasjon for vårt arbeid. Et spennende samarbeid som vi både lærer og får nye ideer av. Dette året skal vi i første omgang ha andreklassestudenter hos oss. Hver avdeling har sin egen halvårsplan, og på denne måten sikrer vi at dere får at tilbud som er tilpasset den unike barnegruppen det er på hver avdeling. Årsplanen er forankret i Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R-06). Denne planen skal være et arbeidsverktøy for barnehagens personale, gi informasjon til barnehagens brukere og sikre kvaliteten i barnehagen. R-06 er den overordnede planen vi forholder oss til når vi skal planlegge, gjennomføre og evaluere aktivitetene i barnehagen. side 5

6 I hverdagssituasjoner og temaarbeid dekker vi de 7 fagområdene; Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Vi har valgt å jobbe med fagområdet kunst, kultur og kreativitet i høst, og temaet har vi valgt å kalle Kunst møter eventyr. Vi voksne har valgt temaet, men vi ønsker også at barna skal være med å bestemme og forme innholdet og aktivitetene, Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i forhold til dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns mening skal tillegges vekt. De skal få uttrykke seg og ha innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen, oppleve tilknytning og fellesskap, kjenne at de kan utøve selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. De skal støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Barn gir uttrykk for hvordan de har det både kroppslig og språklig, og dette tar vi på alvor. Vi følger barnas initiativ, og støtter opp om deres nysgjerrighet og lærelyst, og undrer oss sammen om temaene barna er opptatt av. side 6

7 Eventyr er fantastiske fortellinger om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. De har gjerne faste stilmessige trekk (som for eksempel Det var en gang..), fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder. Eventyrene ble kjent lenge før bøkenes tid, og de har ofte et pedagogisk poeng eller ble fortalt for å formidle livsvisdom. Eventyr er virkelig fantastiske fortellinger, de er morsomme og de kan til tider være ganske skumle. De er en del av kulturen vår og tradisjonene våre, samtidig som eventyr kan gi oss innblikk i andre lands kulturer og tradisjoner. De er fulle av mystikk og symbolikk, matematikk, gjentakelser, beskrivelser og språk. Og vi blir kjent med de gjennom å lese bøker, lytte til at andre forteller, film, dramatisere og leke de, gjenfortelle de, tegne, male m.m. Også fenger de alle, til og med i vår hektiske, digitale verden har eventyr evnen til å få barn i alle aldre til å le, skvette og leve seg fullstendig inn i dem. Det i seg selv er jo ganske fantastisk. Vi har hatt fokus på norske folkeeventyr i forkant av uteuka, som jo hadde Askeladden som tema. Men denne høsten har vi også blitt bedre kjent med eventyret om Gullhår, Ullvotten, Geitekillingen som kunne telle til ti og De tre små grisene. Dette kommer vi til å fortsette å jobbe med; både i forhold til drama og forming. side 7

8 Vi synes det er viktig å jobbe med drama i barnehagen, fordi gjennom drama tar barna i bruk flere sider av seg selv. De sanser og opplever, bearbeider følelser og tanker, lærer om følelser og setter seg inn i andres situasjon (empati) og de uttrykker seg både verbalt og non verbalt. Gjennom dramatisering uttrykker barna seg og kommer i fokus, de må stå mer frem i gruppa, og vi bruker det bevisst i forhold til å jobbe med barnas selvfølelse og selvtillit. Vi bruker rollelek/ dramatisk lek bevisst ved at vi voksne legger premissene og er aktivt med. For eksempel ved å tilrettelegge for sykehus, butikk, skole m.m., eller ved å la barna selv fortelle eventyret. MALING OG BILDETOLKNING. I høst kommer vi til å ha jevnlig med formingsaktiviteter. Vi har valgt å ha hovedfokus på tegning og maling. Underveis kommer vi til å presentere ulike teknikker for maling og tegning. Gjennom dette prosjektet ønsker vi at barna skal få erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i å uttrykke seg gjennom maling og tegning. Dette prosjektet gir også rike muligheter for sansing, eksperimentering, tenkning og kommunikasjon. For at barna skal oppleve skaperglede har vi voksne fokus på mestring og glede mens vi maler, tegner og utforsker. side 8

9 På avdelingen har vi et formingsrom. Her står det framme ulike materialer som barna kan bruke både innen maling og tegning. I oktober skal vi ha kunstutstilling. Her blir det mulighet for å se og kjøpe en del av de produktene barna har laget. Inntektene fra kunstutstillingen går til fadderbarnet vårt Ebrima som bor i Ebo Town. Tidligere har vi fått inn så mye penger at vi har kjøpt sko og tavler til alle barna i klassen til Ebrima. Som inspirasjon for malingen og tegningen har vi valgt bilder av Theodor Kittelsen. Han var en fabelaktig, frodig og fantasirik kunstner. Han er kjent for sine tolkninger av natur, skog, fjell og trollskap. Vi har også valg Kittelsen for hans tilhørighet til Kunstnerdalen. Vi skal sammen undre oss over hva Kittelsen tenkte da han malte bildene. Hva ser vi i bildene og hvordan opplever vi dem? Vi ønsker at gjennom bildetolkning og det å ta ordet i en gruppe får barna erfaring med å hevde seg selv og vise seg fram på en positiv måte. Vi kommer også til å bruke barnas egne bilder. Her får de selv først mulighet til å fortelle om sitt bilde før de andre kommer med sine tanker og tilbakemeldinger. På denne måten ønsker vi at barna skal oppleve trygghet i det og tå ordet i en gruppe, og kommunikasjon og samspill med de andre i gruppen. Samtidig blir det en øvelse i det å lytte til hva de andre sier. side 9

10 I barnehagen legger vi vekt på at barna skal oppleve den gode stemningen og gleden ved de norske juletradisjoner. Vi har også våre egne tradisjoner i barnehagen som vi skal føre videre. En av disse er sprellenissen. Han er en snill nisse som gjør ulike sprell hver dag i desember. Sprellenissen legger vekt på at vi skal gjøre gode ting mot hverandre og ha omsorg for hverandre samtidig som vi skal oppleve spenning, glede og humor sammen. Formingsrommet vårt gjør vi om til et juleverksted i desember. Barna skal få oppleve å bruke skapergleden og kreativiteten sin, og få erfaring med varierte materialer og uttrykksformer. Barna velger selv om de vil lage noen få ting eller mange ting. Baking er også en tradisjon for oss i førjulstiden. Når vi baker er barna deltagere i alle sider av prosessen. Vi måler og veier opp ingredienser snakker om hva de heter lukter og smaker på dem. Vi baker ut kakene sammen og så klart må vi smake på resultatet. I løpet av desember går vi på besøk til Åmot Kirke. Her får vi høre juleevangeliet. I forkant kommer vi til å snakke om hvorfor vi feirer jul og hva det betyr for oss. Vi kommer til å ha en egen plan for desember hvor vi tar en pause fra noen av de faste aktivitetene til fordel for førjulsaktiviteter. side 10

11 Den gjennomgående pedagogikken er det vi jobber med i alle daglige situasjoner. I år har vi valgt å ha spesielt fokus på ICDP, språkstimulering, sosial kompetanse og leik og opplevelser i naturen. ICDP (international child development programme). Vi har over flere år jobbet med ICDP som et felles satsningsområde i vår barnehage. Du kan lese mer om ICDP programmet på vår hjemmeside; Oppveksten er en menneskelig assistert prosess, der omsorgspersonene har en betydelig rolle. Kvaliteten på dette samspillet er avgjørende for at barna skal få en optimal utvikling. Det er grunnleggende at barna føler seg trygge, verdsatt og satt pris på. Når denne grunnleggende biten er på plass har barna mulighet til å utfolde seg, lære å utvikle seg positivt. ICDP består at åtte temaer. I år har vi valgt å ha spesielt fokus på tema 4. Dette tema handler om å gi ros og anerkjennelse for det barna mestrer og for den personen de er. Vi jobber for at miljøet på avdelingen skal være slik at alle kan slippe til med sine positive, konstruktive bidrag og bli sett og hørt. De negative utspillene ønsker vi å gi dårlig grobunn. For å få til dette jobber vi voksne med å gi positiv oppmerksomhet, oppmuntring, ros, belønning, ha klare grenser og god kommunikasjon. Hvordan barna blir møtt av andre vil påvirke deres oppfatning av seg selv. Det er derfor viktig at vi møter barna på en måte som formidler respekt, aksept, tillit og tiltro. Vi jobber også for at barna skal møte hverandre på en anerkjennende måte. side 11

12 SPRÅKSTIMULERING. På avdelingen legger vi vekt på å ha et språkstimulerende miljø. I dette ligger det at vi bruker tekst aktivt i prosjektene våre og at vi har tekst flere steder på avdelingen, vi har flere ulike typer bøker og en rolig plass hvor vi kan lese, vi lager fortellinger sammen og forteller eventyr og vi legger vekt den gode samtalen med barna. I tillegg til tekst bruker vi tegn til tale. Den gode samtalen handler om og snakke om det vi opplever sammen og det barna viser interesse for. Vi snakker om hva vi skal og hva vi har gjort, hva barna tenker om sine opplevelser og de ulike opplevelsene vi har sammen. Måltidet er en viktig stund i barnehagen. Vi har valgt å ha mange voksne tilstede under måltidet slik at dette skal være en sosial arena med fortellinger, samtaler og diskusjon. Gjennom ellinger, rim og regler stimulerer vi barnas evne til å legge merke til lyder og rytmer i språket vårt. Det at barna klarer å lytte etter lyder er en forutsetning for å kunne analysere et ord. Det å kunne høre ut feks hvilken lyd et ord begynner med. Å rime er også et skritt på veien til å forstå at språket vårt har innhold og form. Flere av de eldste barna på avdelingen skriver sitt eget navn og er interessert i å lære mer om tall og bokstaver. Skriftspråkstimulering gir et godt grunnlag for seinere lese- og skriveopplæring. I vårt skriftspråkbaserte samfunn blir dette en egenskap det er viktig å lykkes med. På avdelingen legger vi vekt på at barna skal få muligheter til og utforske skriftspråket. SOSIAL KOMPETANSE. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes gjennom samspill med barn og voksne, og gjenspeiles i barnas evne til å ta initiativ, og til å opprettholde side 12

13 vennskap. Den utvikles hele tiden gjennom handlinger og opplevelser sammen med andre. Vårt mål er at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv, og mestre balansen mellom egen selvhevdelse og det å se andres behov. Vi jobber hele tiden med å støtte enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Selvstendighet er noe vi jobber mye med, blant annet mestring i ulike rutinesituasjoner. For eksempel øver vi på av- og påkledning for de som trenger det, holde orden på tingene sine og på plassen sin, kunne ta imot beskjeder og vente på tur, vise hensyn og å hjelpe hverandre. Mestring er viktig i utvikling av selvfølelse og motivasjon. Og ved å ta utgangspunkt i barnas sterke sider øker vi sjansen for gode mestringsopplevelser. LEIK OG OPPLEVELSER I NATUREN. Når vi er ute blir det ofte en annen type leik enn inne i barnehagen. Uteleiken er mer grovmotorisk og barna bruker større deler av kroppen. Ute kan leiken gjerne bli preget av stor aktivitet og et høyere støynivå. Klatring er en aktivitet som mange av barna søker. Vi tenker at når barna får skaffe seg brei bevegelseserfaring, forstår de i stor grad sin egen kompetanse. På området vårt i skogen har barna også mulighet for å klatre i fjellskråning ved hjelp av tau og vi har en liten Tarzanløype. Naturen er en flott arena for disse utfordringene og aktivitetene med stor sansestimuli. Her finnes utfordringer for alle uansett alder, ferdighetsnivå side 13

14 og interesse. Naturen gir et vell av muligheter til å mestre nye ferdigheter og gir allsidige erfaringer. Den setter krav til fysiske og motoriske ferdigheter, risikomestring og spenningsregulering. Her er det muligheter for stadig å utfordre sine egne grenser og oppleve frydefulle grøss. Når vi er ute i naturen vil vi ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesse og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over naturen. Prosjektene med eventyr og drama tar vi også med oss ut i naturen. Vi bruker naturmaterialer til å dramatisere ulike eventyr og til å lage rollespill og leik sammen med barna. Vi gleder oss til en spennende og innholdsrik høst sammen med dere! Hilsen personalet på Junibakken. side 14

15 side 15