Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 2 April årgang

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 2 April årgang Vi ønsker alle lesere av Klokkeklang en riktig God Påske!

2 K L O K K E K L A N G FEBRUAR 2014 Vi ønsker våre trosopplærere velkommen! Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Håkon K. Tande. Tlf Kasserer: Anders Kvisberg tlf Epost: Kongsvegen@online.no Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Alma H. Bø Telefon: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Kongsvegen 325, 2636 Øyer Telefon: E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: oyvind.sagedal@kirkekontoret.no Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: berit.sundli@kirkekontoret.no Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: kari.irene.lien@kirkekontoret.no Kirketjener Tretten Morten Brendløkken: Mobil: Kirketjener Øyer Jørn Haug: Mobil: Hjemmesider på Internett: Fellesrådene i Øyer, Gausdal, Ringebu og Sør-Fron samarbeider om trosopplæring. Og vi har fått gode ressurser til å jobbe med det viktige området trosopplæring for alle døpte i våre kirker i alderen 0-18 år. Ann Kristin Fauske Mathisen fra Tretten er ansatt i 80% stilling og vil i hovedsak har sitt arbeidsfelt i Ringebu og Sør Fron. Hun begynner i jobben 4. juni. Trond Klaape fra Gausdal er ansatt i 60% stilling og vil i hovedsak ha sitt arbeidsfelt i Øyer og Gausdal. Han begynte i jobben 1. april. Vi kommer med nærmere presentasjon av begge i neste nummer av Klokkeklang FLAGGING VED ØYER KIRKE LANGFREDAG Som de fleste sikker har registrert blir det alltid flagget ved kirkene våre, ikke bare på offentlige flaggdager, men også hver gang vi feirer gudstjeneste. I forbindelse med begravelser flagges det på halv stang, men etter jordfestingene heises flagget til topps. I løpet av kirkeåret stiller pasjonsgudstjenesten langfredag i en særstilling. Gudstjenestene i sin alminnelighet feires til minne om møtet med den oppstandne Kristus. Langfredag samles vi for å delta i sorgen over Jesu lidelse og død. Denne dagen vil derfor flagget på kirkevangen henge på halv stang. Øyvind Sagedal Neste nummer kommer ca. 10. mai Frist for innlevering av stoff er 1. mai Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Påskehilsen fra Hamar biskop Kristus er oppstanden, og livet er levende I det Jesus døde på korset revnet forhenget inn til det aller helligste i tempelet. Slik understreker evangelisten at i dette dramatiske øyeblikket ble tilgangen til det hellige åpnet for alle mennesker. Fra korset og den tomme graven strømmer livet ut, nåde over nåde, uendelig. «Kristus er oppstanden, og livet er levende» Det er patriarken Johannes Krysostomos som sier dette i en påskepreken på 300-tallet. Han ble kalt Krysostomos, som betyr gullmunn, på grunn av sine gode talegaver. Livet er levende! Så meningsmettet kan oppstandelsen beskrives: Alt liv, og hele livet, omfattes av oppstandelsen. Det var ikke bare Jesu død som hadde kosmiske konsekvenser. Hans oppstandelse fra de døde forandret for all tid livets mulighet. De begrensninger som vi erfarer; livets forgjengelighet, krenkbarhet og skyld, skal for all tid ha en ende som står i håpets tegn. Når vi ser stengte dører og endeløst mørke, holdes vi oppe av den oppstandne Kristus, som gjør livet levende. Professor i bibelvitenskap, Jacob Jervell, døde nylig. Også han var en «gullmunn», en høyt skattet predikant. For en tid tilbake ble han intervjuet på NRK. Der sier Jervell at arbeidet med å studere hvordan Bibelen ble til og hva som er viktig og mindre viktig av det som står der, har vært med å bevare hans tro. «Alle under Jesus gjorde handler om at han tar mennesker ut av håpløshet», sa Jervell. «Når tanken om det evige liv forsvinner, får mennesker et veldig presset liv». Og han sa også: «Gud er jo selve livet, og livet kan ikke dø». Livet er levende. Livet kan ikke dø! Det er den gaven Kristus ga sitt liv for å gi til oss. Virkningen varer ved. Jesus er ikke fjern fra verdens og menneskenes lidelse og smerte. Nei, han var i alt dette og gikk inn i det ytterste rommet. Men på forunderlig vis var og er denne kjærligheten sterkere enn døden. Kristus er oppstanden og livet er levende! God påske! Med hilsen Solveig Fiske Hamar biskop Å tenkja på Paulus, Peter, Jakob, Johannes og alle dei andre apostlane, dei tenkte mykje på Jesus. Ja, det var han som budde i tankane deira. Kven var han? «Sume sa døyparen Johannes, andre Elia og atter andre Jeremia eller ein annan av profetane.» Peter: «Du er Messias, den levande Guds Son.» Og: «Herre, kven (annan) skulle vi gå til (tenkja meir på)? Du har det evige livs ord.» Asaf: «Men eg blir alltid verande hos deg, du har gripe mi høgre hand.» Sigmund Ihle. 3

4 Påskesalme 1 Se det mennneske som lider som for sine synder strider lik en fredløs og forlatt. Se den mann som lar seg plage tåler smerter uten klage, skjelver i dødsmørkets natt. 2 Se det menneske som kjemper i sin nød mens ingen demper all hans kval, hans angst og skrekk. Se hans nød å hør hans bønner, mens hans venner intet skjønner og i faren løper vekk. 3 Se det menneske som tåler hån fra dem som skriker skråler, la oss få Barabbas fri. Se han som må korset bære for at du Guds barn skal være og hans tjener her få bli. 4 Se det menneske som henger der på korset ingen lenger redde kan hans liv på jord. Se han som en røver svarer at i dag du med meg farer til det riket hvor jeg bor. Ecce Homo. En liten salmekommentar ved Leiv Tore Briseid. Ecce Homo er latinsk og betyr: Se det mennesket. Det er hentet fra den latinske bibeloversettelsen Vulgata. Uttrykket er egentlig hentet fra Jesu lidelseshistorie. Det er Pilatus som peker på Jesus og sier til folket: Se det mennesket. Du finner utsagnet i Johannesevangeliet kapitel 19 vers 5. Jeg skrev denne salmen i Melodien laget jeg noen år senere. Teksten henvender seg til den enkelte som synger salmen. Det var for deg golgatadramaet skjedde. Det var for at du skulle få høre Gud til og ha en evig fremtid hos Han. 4

5 Lederen har ordet Gaver til menigheten / om konfirmantarbeidet Med dette nummer av Klokkeklang håper jeg virkelig at rett giro følger med, nemlig den du kan bruke for å gi en gave til menighetsarbeid i Øyer og Tretten menigheter. Menighetsarbeidet vi utøver er hovedsakelig retta mot de godt voksne med månedlige hyggetreff på sjukehjemmet og på Bakketun, og arbeid for barn og unge, det som kalles trosopplæring. Her har vi foreløbig opplegg for 4 og 6 åringer, dessuten for 3. og 5.klassinger. Så er det konfirmantene som er en stor og viktig gruppe, og som i flere år har fått sin undervisning ved en kombinasjon av konfirmantleir i Kragerø like før skolestart, timer i kirkene og deltakelse på gudstjenester sammen med Øyvind prest. Jeg vil si litt om konfirmantleiren for den koster penger, både for konfirmantene (foreldrene) og for oss som kirkelig råd. Leiren varer i sju dager og er lagt til et skjærgårdsområde i Kragerø. Her foregår konfirmantundervisningen i store og små grupper, i plenum og ved deltakelse i ulike prosjekt, seminar og gudstjeneste. I tillegg kan de på fritida velge og vrake i et stort utvalg fritidsaktiviteter knytta til skjærgården og sjøen. Menighetsprestene og ungdomsledere står for undervisningen sammen med «leirgeneral» Åse Mari Kessel, kateket fra Lillehammer. Det er 40 menigheter i Hamar bispedømme som «eier» Kragerøleiren og som sender sine ungdommer dit. Sist år kosta leiren 2100 kr pluss 600 kr i reise (det er nesten 40 mil til Kragerø) noe som foreldrene betaler. Vi i ØTKR betaler for en voksen pr. 5.konfirmant vi sender. Beløpet dekker alt fra overnatting, skikkelig mat, nødvendig utstyr, turer og fritidsaktiviteter, også med instruktører og bruk av båter, kanoer o.l., vakthold, sikkerhet, renhold, og reise i trygge og forskriftsmessige busser. Prisen ligger nok godt under det jeg har funnet på andre tilsvarende leirer. I sju år har dette vært et trosopplæringsprosjekt med støtte fra Kirkerådet, men 1.januar 2014 opphørte den støtten fordi nå får alle menigheter i bispedømmet trosopplæringsmidler. Nesten en million ble borte! I tillegg er studiestøtten pr time fra studieforbundet nesten halvert! Reiseutgiftene har økt bl.a. pga bedre busser med større sikkerhet. Dette og mer til - har medført et stort underskudd som vi 40 menigheter nå må ta som et spleiselag for å kunne komme i balanse. De ungdommene som har vært med i Kragerø i flere år, og som har vært på flere «oppfølgingsleirer», har starta HEKTA, som er - en kristen ungdomsorganisasjon som har som hovedmål å skape et positivt miljø for ungdommer fra konfirmantalder. Målet er også å lære opp konfirmantledere. HEKTA er et rusfritt, inkluderende og trygt miljø for ungdom fra konfirmantalder-, sier de selv. Det er nå de som tilbyr oss selve arrangementet konfirmantleir. I skrivende stund er det derfor noe usikkert om hvordan vegen videre fra 2015 vil bli. Skal vi fortsette i Kragerø, og det ønsker vi, vil sikkert prisen gå noe opp, men vi har en smertegrense for egenbetalingen. Uansett vil nok mye falle på det kirkelige råd, så vi er så fri og be om bidrag til dette viktige arbeidet. Vi er av den formening at hvis ungdommene våre får gode opplevelser i konfirmasjonstiden, og får tilbud om gode og trygge miljø i ungdomstiden, vil de bli trygge voksne som finner sin naturlige plass i kirke og menighetsliv. Alma H. Bø 5

6 Den stille ukens symbolikk og påskens Av Øyvind Sagedal Palmesøndagens tema er velkjent: Mesteren som rir inn i Jerusalem mens folkemengden hyller ham som konge. De vifter med palmegreiner og roper: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Det overraskende er vel for de fleste at han rir på et esel. Når kongene skulle uttrykke sin makt, kom de ridene på en fyrrig ganger. Men den som skulle salves og innsettes som konge, måtte vise seg ydmyk. I den situasjonen var eselet det riktige ridedyret. Og dette var tilfellet for Mesteren. Han skulle innsettes i sin kongeverdighet. I boken Jesu liv i kunsten, vises det tre kunstverk som fremstiller hendelsen palmesøndag. To av bildene har identisk tittel: Jesus rir inn i Jerusalem. Det tredje derimot skiller seg ut. Det er malt i 1888 av en belgisk kunstner, og det viser en stor folkemengde og Mesteren i et miljø og med klær som illuderer at Palmesøndagens hendelse er lagt til kunstnerens egen tid og omgivelser. Tittelen på verket er da også som følger: Kristus rir inn i Bryssel i Kunstneren får dermed fram et viktig teologisk poeng: Inntoget i Jerusalem er ikke bare en historisk hendelse. Nei, Kristus kommer til oss nå der vi er. Tydeligst er dette i gudstjenesten. Når vi samles til messe, er det som om han kommer ridende inn i kirkerommet, og i nattverdliturgien gjentar vi ropet som lød den gang han red inn i Jerusalem. Dagene fra palmesøndag fram til påskeaften kalles den stille uke, og disse dagene hører fortsatt til fastetiden. Skjærtorsdag feirer vi kveldsmesse til minne om innstiftelsen av nattverden. Vi har også tatt opp den tradisjonen, som særlig har blitt praktisert i katolsk og anglikansk gudstjenesteliv, nemlig den liturgiske fotvaskingen. Det er evangelisten Johannes som forteller at Mesteren bøyde seg ned og vasket disiplenes føtter mens de var samlet for å feire påskemåltidet. Etter forhåndsavtale blir dette gjort i kveldsmessen skjærtorsdag, for eksempel ved at konfirmantene, som er ministrantee, setter seg på hver sin stol, mens presten vasker føttene deres. Edvard Hoem har for øvrig skrevet en vakker fotvaskingssalme, som blir resitert eller sunget mens fotvaskingen foregår. Nattverdfeiringen er imidlertid høydepunktet i messen, og naturligvis på en særlig måte denne kvelden der vi minnes innstiftelsen av dette måltidet. Eggert Munch har fremstilt dette i altertavlens nedre del. Vi ser Jesus sitter sammen med de tolv. De er kledd i drakter slik vi forestiller oss at de var kledd på Jesu tid. Men de sitter rundt et bord, selv om folk på Jesu tid lå og spiste. De hadde heller ikke talglys, slik bildet i altertavlen viser. Det var oljelamper som var lyskilden på den tiden. Dermed hadde de heller ikke lysekroner, lik den som er malt inn over Jesu hode. Men kirkene våre derimot har slike lysekroner. Igjen viser kunstneren oss et viktig teologisk poeng: Mesteren og disiplene fremstilles ikke bare i et historisk tablå. Kunstneren viser oss, gjennom de nevnte maleriske detaljer, at Mesteren og de tolv er til stede sammen med oss i kirken når vi feirer nattverd! Ved messens slutt skjærtorsdags kveld avdekkes alteret. Alt bæres bort, og alle lys slukkes. Bare et enkelt lite lys kan eventuelt stå og brenne. Langfredag er det pasjonsgudstjenste. Alle lys i kirken er slukket. Alteret er dekket med katafalkteppet (det teppet som blir brukt under båren ved gravferd). Dermed blir alteret et bilde på Jesu grav. Ministrantene kommer med fem røde roser. De legges på katafalkteppet som symbol på Jesu fem sår. Liturgisk kor står oppstilt framme i koret, for all salmesang denne dagen foregår uten orgelfølge. Innimellom lesningen av lidelseshistorien synges en salme, der første vers lyder som følger: Under krossen stod med tåra Jesu mor, i hjarta såra, medan Sonen pinsla bar. Langfredag er det fortsatt fastetid. Over alterringen henges den gamle svarte messehakelen, som tidligere kunne brukes i stedet for fiolett denne dagen. For øvrig kan det være begrunnet også å markere denne dagen med martyriets rødfarge. Påskenatt har det fra gammels av vært vanlig å feire en vigilie en våkenatt. Det finnes en egen liturgi for denne. Fra de ortodokse kommer tradisjonen med at presten, som den eneste inne i kirken, banker tre ganger på kirkedøren, før den åpnes. Så går prosesjonen inn iden mørklagte kirken idet påskelyset bæres først. Tre ganger stopper prosesjonen, og tre ganger ropes det ut: Kristus er verdens lys! Vel framme ved koret tenner alle sine lys fra påskelyset før den store påskelovsangen synges. Deretter følger tekstlesninger, bønner og evangelieprosesjon. Tekstlesningene starter med skapelsen. Så hører vi hvordan Israelsfolket ble reddet gjennom Det røde hav. Denne teksten knytter 6

7 forbindelsen tilbake til den jødiske påsken, som ble feiret til minne om utfrielsen fra slavekårene i Egypt. Videre leses det om hvordan vi døpes til Kristi død og oppstandelse fra Romerbrevet før påskeevangeliet lyder. Etter prekenen er det dåpspåminning. Under salmen før feiringen av Herrens nattverd tennes alle kirkes lys. Og når brød og vin, som er plassert på alteret, som altså er Jesu grav, blir innviet, er det som om den døde Kristus står opp og er legemlig til stede i elementene. Kirkens store dåpsgudstjenest ble i kirkens første tid feiret påskenatt. Kirkeårsmessig og liturgisk befinner påskenatt seg i overgangen fra død til oppstandelse, fra lys til mørke. Og nettopp dette er det dåpen dreier seg om. Liturgisk sett dør dåpskandidaten med Kristus, for så å stå opp med ham. Påskefeiringen starter med påskenattsvigilien, og den liturgiske fargen er hvitt. Dette året blir det ingen påskenattsfeiring for menighetene i Øyer og på Tretten, men fra neste år av håper vi igjen å få til en felles feiring med noen av våre nabomenigheter. Påskedagen(e) fortsetter feiringen av den oppstandne Kristus. For påsken er festen for å feire kjærligheten, som er sterkere enn døden. Det uttrykkes gjennom tekster og salmer. Og evangeliene forteller om hvordan kvinnene kom til Jesu grav tidlig om morgenen. De fant graven tom. Men ved hjelp av engler fikk de en tolkning av den tomme graven. Som ved Jesu fødsel møtes tid og evighet påskemorgen. Derfor må Guds egne sendebud tolke det som skjer. Og så fikk kvinnene - og senere på dagen disiplene - møte den oppstandne Kristus! Kvinnenes og disiplenes skjellsettende opplevelse den første dag i uken har satt sine spor. Den påfølgende søndagen samlet disiplene seg igjen for å feire at de hadde møtt den oppstandne. Søndagen ble øyeblikkelig tatt i bruk som de kristnes helligdag, mens jødene fortsatt feirer sabbaten, slik det er foreskrevet i skapelsesberetningen. På denne måten er hver eneste søndag å forstå som en påskedag, og messene er i bunn og grunn en feiring av oppstandelsen og håpet. Og allerede fra det 2. århundret ble påsken feiret som en egen høytid. Slik ble oppstandelsen utgangspunktet for kirkeåret, som langsom vokste fram. Påskeevangeliet har også fått konsekvenser for orienteringen av våre kirker. Siden det var tidlig om morgenen at kvinnene kom til graven, har soloppgangen kommet til å symbolisere oppstandelsen. Kirkens alter har derfor tradisjonelt blitt plassert i øst, slik at menigheten skal sitte vendt mot soloppgangen, der oppstandelsen skjer. Av samme grunn er det gammel kristen skikk at de døde legges i jorden med ansiktet vendt mot soloppgangen. Og påskedagene avsluttes høytidsmessen med at menigheten går ut på kirkegården. Omgitt av de døde stemmer så menigheten i den kjente påskesalmen: Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Påskedagsmorgon Eit kor av fuglar denne påskedagmorgon med duskregn og lysande dropar på tre. Eit kor av fuglar syng og kved «Kristus er oppstanden». Skodda lettar ei ljosstrime over dei nørdste fjell. Ei von - ei ljosstrime aukar i si kraft. Sola bryt fram sigersrik. Himmelen letnar - oppljost i aust. Dagen blir skapt, og dauden vik. Livet vinn - Ljoset sigrar over myrkret Påskedagsmorgon. Lysande dropar på tre - gjennomskinlege. Eit kor av fuglar syng og kved «Kristus er oppstanden». Rønnaug Ørjasæter 7

8 I Klokkeklang nr 1 stod en artikkel "Festgudstjeneste i forbindelse med grunnlovsjubileet", som er skrevet av Øyvind Sagedal. Denne ble gjennomført 23.februar, i samsvar med slik det er beskrevet i nevnte artikkel. Rundt 240 øyværinger deltok,mange for anledningen kledd i tidsriktige klær. Kvinnene ble plassert på venstre side av midtgangen,mennene på høyre, slik skikken var i Forøvrig anbefaler vi å lese Sagedals artikkel for å få et godt bilde av hva som foregikk. Lillehammer Byavis hadde også et fint referat 27.februar. Vi gjengir her prestens preken: Preken ved festgudstjenesten i forbindelse med grunnlovsjubileet Ps.62,8-9. Av Øyvind Sagedal Foto: Lillehammer Byavis/Tore Steffens KJÆRE MENIGHET! 1814 er beskrevet som et mirakelår. Og det var det åpenbart også. For Grunnloven representerte en revolusjon. I stedet for en monark av Guds nåde, ble folkets suverenitet knesatt. Folket selv skulle velge regjeringsform og konge. I prosessen fram mot Grunnloven, var kirken viktig. Det var i kirkene de første valgene foregikk. I forbindelse med bededagsgudstjenesten som var forordnet, i februar/mars det året. Ved den anledning avla også folket en ed. De sverget å hevde Norges selvstendighet. Prins Christian Fredrik var sentral i det som skjedde. Fra ham kom i brevs form prekenteksten til bededagsgudstjenesten. Det var den gammeltestamentlige teksten vi har hørt lest: Davids salme 62, vers 8 til 9: Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt var et mirakelår. Men da bededagsgustjenene ble holdt, var miraklet ikke skjedd. Ved Kieltraktaten 14. januar 1814, måtte Danmark avstå Norge til den svenske kongen. Norge og nordmennene ble gitt bort. Fra den ene til den andre. Det kjentes nok for mange, at mye stod på spill. Indignasjon og desperasjon preget slottsprest Pavels tale. Ved bededagsgudstjenesten den gang. Uro preget folk og kirke. Men dette er også situasjonen i dag. For mange folk. Opplevelsen av å være maktesløs. En kasteball i stormaktsspillet. Dette er situasjonen for millioner av mennesker. For det er i hvert fall en dimensjon, ved det som skjer i Midt- Østen i dag. Etter Grunnlovsunderskrivelsen ble Christian Fredrik valgt til konge. Det førte til krig med våre naboer i øst. Også øyværinger var utkalt. Det vitner bautasteinen på kirkevangen om. Kongen abdiserte, og Norge valgte kongen av Sverige som sin. Riktignok måtte det bli slik. Maktforholdene tilsa det. Men formelt sett ble svenskekongen valgt som Norges konge. Folkesuvereniteten hadde seiret! Men under bededagsgudstjenesten i februar, var det begrunnet å lese Salmeteksten. For sangeren i denne salmen hadde funnet beskyttelse. Nettopp i helligdommen! Det finnes en bekjennelse i salmen, som tydelig viser helligdommens asylfunksjon. Her er stedet for Guds nærvær. Og her har den forfulgte mottatt et frelsesorakel. Det avgjørende er imidlertid at det er den nærværende Gud, som er innbegrepet av beskyttelsen. Gudshuset som fristed, er eldre enn kristendommen. Samtidig har det fungert slik, også i vår tid. Av praktiske grunner fikk Misjonshuset i Sørbygda den funksjonen. Under borgerkrigen på Balkan. Muslimer ble beskyttet av Normisjon. Mot norske myndigheter. I dag står det en kamp om kirkens asylfunksjon. En kamp mellom politiske myndigheter og kirken. Justisdepartementet ønsker å avvikle denne institusjonen. I 8

9 så fall avvikles en funksjon, av det å være kirke! I 1814 representerte Gudshusene og kristendommen en sammenbindende kraft. I det norske folk. I Dag Solstads siste roman tematiseres dette. Grunnlovsjubileet er en utfordring, skriver Tom Egil Hverven i et essay om romanen. En utfordring til å finne det norske vi. Det kan gjøres slik Solstad skrev et annet sted: Et dannet menneske må leve innenfor et spenn på 500 års samtid. 250 tilbake i tid, 250 år fram. Det er dette Solstad gjør i nevnte roman. Og romanen viser, sier Hverven, at kristendommen er en kraft som avtar. Om kristendommen i det hele tatt er noen kraft. I det norske samfunnet i dag. Dette er tankevekkende tale. Og en utfordring for oss som kirke. For ikke å si kirker. I 1814 fantes bare Den norske kirke i Norge. Paragraf 2 i Grunnloven var klar: Jøder, jesuitter og munkeordner hadde ikke tilgang til riket. Som kjent kjempet Wergeland for jødenes rettigheter. Betagende vakkert er hans diktverk om de tre: En muslim, en kristen og en jøde. Og uforglemmelig er hans vers fra Nordmandens Katechisme. Under politiske Troesartikler skriver han som følger: Jeg tror vor Grundlov vedst paa jord; dog ei at bedst er hvert et Ord. Saaledes tror jeg for Exempel, at Hver bør velge frit sit Tempel, Man friest være bør i Troe; thi bør forandre 2. Da grunnloven ble undertegnet, satt Hans Nielsen Hauge i fengsel. I 1804 ble han arrestert etter et prestelig angiveri. Han ble sluppet løs. Men i 1813 ble han dømt til to års festningsarbeid. Da mirakelet skjedde året etter, satt Hauge bak lås og slå. Presteskapet stod bak dette. Det samme presteskapet som leste Christian Fredriks brev. Under bededagsgudstjenesten, som vi i dag feirer minnet om. Mye vann er rent i havet siden. Konventikkelplakaten er for lengst opphevet. Sammen med oss i dag er pinsemenigheten i Øyer. Det kommer også liturgisk til uttrykk. Arne Nordby er nemlig medliturg, når vi ber for kirken og verden. Vi i Norge har mye å være takknemlige for. Det er all grunn til å feire folkesuvereniteten, slik den utkrystalliserer seg i Grunnloven. Samtidig er det viktig at Grunnloven justeres etter tiden. Slik det har blitt gjort. Og slik det nå gjøres, i arbeidet med å innarbeide menneskerettighetene i den. I 1814 var stemmeretten forbeholdt noen få menn. I dag er utfordringen å få folk til å stemme! Samtidig som diskusjonen om folkesuvereniteten må holdes i live. Noe som også har blitt gjort her i Norge. Som i få andre land i Europa. Kjære menighet! La oss ønske hverandre til lykke med Grunnloven! Og la oss love hverandre fortsatt å kjempe. Kjempe for konstitusjonen. Og la oss handle solidarisk, med folk som mangler denne. Øyvind Sagedal som presten P. Dybdahl og Bjørn Tollefsrud som kaptein Reusch. Umiddelbart etter gudstjenesten fikk vi et lite tablå der Sagedal ble til presten Dybdal anno 1814, med gjenskapelse av seremonien da Øyer prestegjeld valgte to utsendinger til valgmøtet på Hunn gård, lensmann Erik Jevne og prokurator Peter Dybdal jr., og brevet fra menigheten til prins Christian Fredrik ble underskrevet av 18 aktverdige menn. Deretter inviterte Øyer og Tretten kirkelige råd på kirkekaffe i Prestegården. Der fortalte Ingrid Jevne om den gamle bibelen som prins Cristian Fredrik hadde hatt med til Øyer, og som nå oppbevares på Jevne. 9

10 Litt av hvert Redigert av Leiv Tore Briseid Kan ha funnet Olav den helliges grav Arkeologer har for første gang brukt georadar i Nidarosdomen i Trondheim på jakt etter Olav den helliges grav. Man vet at levningene befant seg i kirken helt frem mot 1500 årene. Det er imidlertid usikkert om han ble permanent begravd her. Øystein Ekroll, forsker ved Nidarosdomens restaureringsarbeider, tror imidlertid kong Olav den helliges grav befinner seg i det østre oktogonkapell. Georadaren ga utslag i dette området og Ekroll mener det er gode sjanser for at dette er helgenkongens grav. Radaren avdekket et rektangulert område på 1,7 x 0,7 meter og kan i tillegg til Olav den helliges grav være graven til hans sønn Magnus den gode. (Fra avisen Vårt Land ) Flere russere kaller seg kristne Etter Sovjetunionens fall følte russerne seg friere til å bekjenne religionen de måtte ha skjult under det kommunistiske herredømmet. Forskning viser at fra 1991 til 2008 økte antallet russere som bekjente seg som ortodokse kristne fra 31 prosent til 72 prosent. Likevel er det bare 2 prosent flere som går jevnlig til kirke. Tall fra nyere forskning viser at bare en av ti russere deltar i en religiøs seremoni årlig. Tallene inkluderer også andre religiøse retninger enn den russisk ortodokse kirke. ( Fra Vårt Land ). Lager egen konfirmantleir for samer. Fra 13. til 16. mars arrangeres det for første gang konfirmantleir for samer i Norge. Begivenheten finner sted i Meråker i Nord Trøndelag. På leiren skal samisk identitet og kristen tro stå i fokus. Deltakerne kommer fra Sør Varanger i nordøst til Frøya i sør. På leiren vil det bli brukt fire språk, nemlig sørsamisk. lulesamisk, nordsamisk og norsk. Konfirmantleiren er et samarbeid mellom Samisk kirkeråd, menigheter der det bor samer og bispedømmekontorene. (Fra Vårt Land ). begynnelsen av januar sin årlige liste over land i verden hvor kristne har det vanskeligst. Aller dårligst kommer Nord Korea ut. I dette landet lever mellom og kristne i politiske fangeleirer. De som blir tatt med en bibel får en lang fengselsdom eller dødsstraff. Hvis noen krysser grensen til China og blir tatt, risikerer vedkommende å bli tvangsreturnert. Om en ikke blir tatt må en leve i konstant frykt for å bli oppdaget. Hvis en har hatt kontakt med kirker eller misjonærer og blir returnert, er faren stor for at en blir sendt til en av de fryktede arbeidsleirene. (Fra misjonsbladet Stefanus ) Satser på misjon i Europa Det Norske Misjonsselskap vil øke sin innsats i europeiske land. Organisasjonen søker nå etter nye misjonærer både til England og Estland. Generalsekretær Jeffrey Huseby sier i et intervju at en satser på misjon i Europa fordi dette er et kontinent hvor kristen tro er på retrett. Samtidig ser en at den kristne kirke vokser både i Afrika og Asia. Her har en del land langt flere kristne enn mange steder i Europa. Planene om økt engasjement i Europa er nedfelt i strategiplanen for Planen er nå på høring og skal behandles av landsstyret i slutten av mars. Strategiplanen vedtas endelig på generalforsamlingen i Oslo i juli. (Fra avisen Dagen ). Bygdeungdommen mest aktiv i kirken. Barna deltar i kirkearbeid selv om foreldrene glimrer med sitt fravær. Oppslutningen er størst på små steder med få eneforsørgere og få innvandrere. Mens under ti prosent av de voksne medlemmene i Den norske kirke er aktive kirkegjengere, har barne og ungdomstiltak som Tårnagent og Lys Våken en oppslutning på 30 prosent få år etter oppstarten. Lederne for disse tiltakene ser den store oppslutningen i sammenheng med at barn gjerne prøver ut forskjellige aktiviteter og tilbud. Dessuten er foreldrene positive til at barna skal kjenne til kristen tradisjon selv om de ikke selv går i kirken og selv om de kanskje er litt skeptiske til forkynnelsen. (Fra avisen Gudbrandsdølen/ Dagningen ). Topper på ny verstinglistene Organisasjonen Åpne Dører som arbeider for å hjelpe forfulgte kristne rundt om i verden, offentliggjorde i 10

11 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådets faste medlemmer hadde møte den 26. februar Siden sist Markering av grunnlovsjubileet i Øyer kirke den 23.februar, ca 230 personer i kirka på gudstjenesten og som overvar tablået, og 60 på kirkekaffe i Prestegården etterpå De forskjellige utvalg er i gang med sine oppgaver Orientering om trosopplæringen De samarbeidende fellesrådene i Øyer/Tretten, Gausdal, Ringebu og Sør-Fron har fått tildelt trosopplæringsmidler og tilsatt to personer, Trond Klaape fra Gausdal i 60 %-stilling i Øyer og Gausdal og Ann Kristin Fauske Mathisen fra Tretten i 80% stilling i Ringebu og Sør-Fron. Ringebu er vertsfellesråd Årsberetning, regnskap og budsjett er tidligere behandla av arbeidsutvalget og ble nå gjennomgått og kommentert. Skal legges fram på menighetenes årsmøte 30.mars Vi diskuterte om vi skal gi reisegodtgjøring til rådsog utvalgsmedlemmer. Dette skal utredes nærmere til neste møte Tildeling av bibler til 5-klassinger eller konfirmantene Etter at det i flere år har vært gitt bibler til 5-klassingene, bestemte ØTKR nå at det heretter skal deles ut bibler til alle konfirmantene, det gjelder fra og med dette året 5-klassingene skal få et tilbud som kalles LysVåken ved kyndelsmess i februar. Som en overgangsordning blir det to årskull som får den invitasjonen i 2015 Det kjøpes inn et klassesett bibler til hver kirke til bruk i trosopplæringsarbeid Eventuelt Konfirmantleiren i Kragerø: Det er 40 menigheter i Hamar bispedømme som eier dette prosjektet og som nå er invitert til møte den 11.mars og årsmøte den 24. april der den økonomiske situasjonen og leirens framtid er tema. (Se fyldigere omtale under «Gave til menigheten / om konfirmantarbeidet» annet sted i Klokkeklang) Enda er det håp! Av misjonssekretær i Den norske israelsmisjon, Morten Kravik De fleste bærer på håp. Ulike former for håp riktig nok, men håp er livsviktig, gir utholdenhet, livsgnist, pågangsmot og ro midt i en urolig hverdag og virkelighet. Paulus sto foran Rådet anklaget for håpet om at de døde skal stå opp står det å lese i Apostlenes gjerninger kapittel 23. Ikke lenge etter hører vi at Paulus står anklaget fordi han har satt sitt håp til de løftene Gud gav hans jødiske forfedre. På grunn av dette håp, kong Agrippa, blir jeg anklaget av jøder. Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde? ( kap. 26) Kanskje blir du ikke anklaget verken av jøder eller ikke-jøder for å være så overtroisk. Like fullt møtes slik tro og slikt håp med både skuldertrekk og milde irettesettelser av folk som mener seg å vite bedre om hva som er mulig og ikke minst realistisk. De ønsker deg til og med en God påske og begir seg mot påskefjellet, hvor det nå måtte befinne seg. God påske uten håp?! Sist du traff en av dem var ved en åpen grav og alle de frammøtte hadde hørt ordene: Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde ( 1.Peter 1,3) Nettopp da var det det eneste fornuftige som kunne blitt sagt. Paulus håp er også vårt håp. Bare Skaperen kan stå inne for et slikt løfte. og stå inne for det i tid og evighet. Hvordan han fikk det til, og hvordan han skal få det til nå jeg og alle en gang skal kalles fra død og grav til Livet, vet bare han. Enda er det altså håp. Ikke bortkastet å få en høytid til å tenke på, og glede seg over det. Håpet kan du bære med deg over alt. Alle trenger håp. Del Håpet! God påske! 11

12 Sjukdom og savn vår versjon av Marit og Johan Kraabøl Det var oss to, sammen om kjærligheten og arbeidsdagene på Erikbakken og på sætra, sammen om butikkturen, ved matbordet, i solveggen og ved fjernsynet om kvelden. Sammen i sorg og sammen i gleden over barn, barnebarn og hjemmet vårt. Slik skulle det fortsette livet ut, - trodde vi. Noe forandret seg, gradvis, uvisst når det begynte. Velkjente gjøremål i huset ble vanskeligere å utføre. «Hvordan slår jeg på kaffetrakteren, Johan, hvor mye er klokka?» Etter hvert ble håndarbeid og avis lagt bort for godt, ostehøvelen ble til tider umulig å bruke. Likeså å kle på seg og å finne kjøkkendøra. I det ene øyeblikket munter og sosial, for i det neste «å forsvinne» inn i ensom tristhet og engstelse og så tilbake igjen. Vi forstod begge at noe var galt fatt. Legen kunne konstatere demens, Alzheimer sykdom. Spørsmålene ble mange. Hvordan blir dagene, framtida, kan vi to klare dette sammen og hvor lenge? Etter 60 gode år i ekteskapet kom tida da bord og seng ikke lenger syntes å kunne deles. Våre egne følelser og ønsker tilsa ikke noe annet, men faglige tester derimot gikk i en annen retning. Selv om ønsket om varig plass på «Heimen» så inderlig var uttrykt på søknaden, var innvilgelsen likevel vond å lese. Bare de det gjelder vet hvordan det føles å skille lag etter et langt liv. Orda om, -ute av øye, ute av sinn-, har ikke gyldighet hos ektefolk med oppriktig avgitt ekteskapsløfte. Nei, så pokker om det har! I institusjon Tretten sjukeheim. Skjermet avdeling, populært kalt Kroken. Vi prøver oss fram. En kosekatt av stoff oppi fanget gjør mye godt. Den trygge sansehagen med sildrende fontene, muliggjort av pårørende på dugnad, gir frisk luft og en fornemmelse av frihet. Sårt tiltrengte gåturer utenom det, er ikke mulig uten følge av pårørende, så vi rusler en tur. Søndagsmiddagen koser vi oss gjerne med, som før i tida, men jeg er nå bare på besøk. Sang og musikk er funnet svært positivt for mange som lider av demens, både som beroligende og til oppmuntring. Av og til består underholdningen på «Heimen» av fengende trekkspillmusikk og kavaleren byr opp sin kjære til dans. Det er alltid vellykket! Da, tett på i valsesvingen, er vi nok begge drømmende tilbake i forlovelsestida. For, som Marit så ofte sa mens vi ennå bodde sammen og sykdommen var mild: «Om vi itte har så mye å sjå fram teill, keinn vi i alle fall tenkje attender på eit godt levd liv ilag». Trøst Det hender vi blar gjennom avisa, på måfå, nærmest. Til tider finner vi sannheter der som begge kan føle for i øyeblikket. Noen fører til ettertanke og trøst. En slik er dette diktet «Det å savna» av Bente Bratlund Mæland: Det er eit privilegium å kjenna savn. Vondt, ja og tungt. Men det fortel om ein nærleik som var. Om varme, lys og latter. Det å savne er den andre sida av det å ha fått. Å ikkje kjenna savn, ville væra å aldri ha elska. Noen ganger, inne på rommet hennes, gråter vi sammen. Lenge. Hvorfor, sier ingen av oss. Takk og pris for at det finns ei tid for alt, for som regel ender det i frigjort latter. I slike gylne stunder, - er det oss to! 12

13 Salmebøker av Sigmund Ihle På skrivebordet mitt har eg liggande seks salme/sangbøker i denne rekkefylgje Norsk salmebok 2013 Norsk salmebok 1985 Landstad reviderte S13 NoS Lr. Nynorsk salmebok 1929 Landstad gamle 1871 Sangboken (revidert utgave 1983) Nyn Lg Sb Desse salmene/songane er med i alle dei seks bøkene: S13 NoS Lr. Nyn Lg Sb Forf./overs. Aldri er jeg uten våde Kingo Alene Gud i himmerik Decius Bli hos oss, Mester, dagen heller Boye, C.J. Den signede dag, som vi nu ser Grundtvig Én Gud og alles Fader Ingemann Er Gud for meg, så trede P. Gerhardt Et barn er født i Betlehem Grundtvig m.fl. Folkefrelsar, til oss kom Ambrosius Fra fjord og fjære Landstad Gladelig vil vi halleluja kvede Agricola Gud er nådig, han vil ikke Landstad Gud, la ditt ord i nåde lykkes Landstad Gud, når du til regnskap kaller Landstad Halleluja jeg har min Jesus funnet Brorson Herre tal din tenar lyder Anna Sopia av H. I dag er nådens tid Tysk. Brorson I denne søte juletid Brorson I dine hender Fader blid Selnecker. Landst. Jeg er frelst og dyrekjøpt Ramback.Boye Jeg synger julekvad Luther. Landstad Jesus, som i blant oss står J.N.Brun Kirken den er et gammelt hus Grundtvig Kjærlighet er lysets kilde Grundtvig Krist stod opp av døde Grundtvig La meg for alltid være Selnecker Lova Herren! Han er nær Ingemann Mektigste Kriste, menighetens Herre Lövenstern Min Jesus, la mitt hjerte få B. C. Lund Mitt hjerte alltid vanker Brorson Naglet til et kors på jorden B. G. Sporon Nå la oss takke Gud M. Rinckart Nå lovsyng Herrens navn Landstad Nå rinner solen opp av østerlide Kingo Når meg min synd vil krenke Gesenius Når mitt øye, trett av møye Brorson Opp, alle ting som Gud har gjort (458) Brorson Overmåte fullt av nåde Brorson Påskemorgen slukker sorgen Grundtvig Saligheten er oss nær Brorson Se, solens skjønne lys og prakt Scriver Chr. Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte Kingo Som den gylne sol frembryter Kingo Sørg du for meg, Fader kjær Ludäm. Elisabeth Å Herre Krist, deg til oss vend Wilhelm II Å, la din Ånd nå med oss være Allen, J. Grundtv. 13

14 Område-stemne for NMS Øyer laurdag 3. mai Samling i Øyer kyrkje kl Fasteaksjonen er over, men du kan fremdeles støtte aksjonen direkte ved å: Benytte kontonummer Sende GAVE på sms til 2468 (200 kroner) Ringe givertelefon (200 kroner) Middag (kr.150) i Prestegårdssalen. Kl.13.30: Misjonsmøte. «Skapt for å dele». Sang og musikk. Misjonskollekt Årsmøte m/valg. Påmelding til Områdestyret v/ Reidun Brønmo, Givrav. 24, 2640 Vinstra, tlf el innan laurd 26.april (Misjonsmøtet er ope for alle, utan påmelding) Områdestyret Hilsen KN-kontaktene i Øyer og Tretten menighet v/ Solbjørg Skruklien Eksempler på hva din støtte er verdt: For 100 kroner kan du sikre 50 nødhjelpsrasjoner til katastroferammede. Det er like mye som en Norvegiaost. For 200 kroner kan du gi ett menneske sikker tilgang til rent vann. Det er like mye som en t-skjorte. For 1000 kroner kan du sørge for at én landsby får en vann pumpe, som er omtrent én bilvask og full bensintank. Magne Mjærum er talar på område-stemnet. Han var i mange år styrar på Mesnalia Ungdomssenter, og er no regionleiar for NMS Øst. BIBLER TIL 5.KLASSINGER ---> KONFIRMANTER I flere år har 5-klassingene fått invitasjon til høsttakkemessa, og der fått sin egen Bibel. Dette vil ØTKR nå forandre. I stedet vil Bibel bli delt ut til konfirmantene, og dette året skjer det på Taize-gudstjenestene. Vi håper den blir flittig brukt, først i konfirmasjonstiden, men også resten av livet. Det er Normisjon i Øyer som betaler biblene, og vi sier hjertelig takk for det. For 5.klassingene vil vi i stedet ha et opplegg første helga i februar. Det heter LysVåken, og det blir bl.a. forskjellige aktiviteter, overnatting i kirka og del takelse på gudstjeneste. Dette årets femteklassinger vil bli invitert sammen med neste års femteklassinger i februar 2015 til den første LysVåken i Øyer Tretten. DUGNAD Øyer kirkegård og Tretten kirkegård har begge dugnad mandag 28. april Fra kl og utover kvelden. Ta med rive og kopp da saniteten stiller med kaffe og biteti Vel møtt til en god vårpuss på kirkegården! Stell av gravplasser på Tretten Jeg, Magnhild Sustad på Tretten, har i flere år vært behjelpelig med stell av gravplasser på Tretten. P.g.a. sviktende helse må jeg avslutte denne tjenesten. TAKK for samarbeidet. Mvh. Magnhild Sustad 14

15 Strålende konsert i Øyer Kirke Gruppen "To damer, to herrer", spilte for en fullsatt Øyer Kirke onsdag kveld den 26. mars. Kvartetten består av søstrene Ragnhild og Eldbjørg Hemsing, og brødrene Einar Olav og Gjermund Larsen. Alle fire har klassisk skolering på fiolin, og i tillegg solid bakgrunn fra folkemusikk. Under konserten vekslet de mellom hardingfele, fiolin og bratsj. Repertoaret var variert, og spente fra blant andre Johan Sebastian Bach til folketoner og slåtter. Vi fikk også høre et bestillingsverk av Gjermund Larsen, der en barokk grunntone ble flettet sammen med sprelske rytmer og klanger fra norsk folkemusikk. Vi opplevde et overbevisende samspill der de fire enkeltstemmene med hver sin individualitet, sammenføyes i en overordnet helhet. Utøverne viste en enorm musikalitet og spilleglede på høyt nivå. Det ble en meget inspirerende musikalsk opplevelse for oss som var så heldige å få oppleve disse musikerne på nært hold. Annemor Rivertz Torgersen Da jeg leste om Einar Gelius som ikke fikk stilling som prest i Nord-Norge, kom jeg til å tenke på lignelsen om den fortapte sønn i Luk kap 15. Det var en sønn som hadde levd et utsvevende liv, sølt bort farsarven og kommet i stor nød. Men da han angret og bad om å få komme hjem, fikk han tilgivelse og hans far tok imot han med åpne armer. Denne lignelsen fortalte Jesus en gang han fikk kritikk av fariseerne for å være sammen med tollere og syndere. Einar Gelius, som var en populær men omstridt prest i Oslo, hadde vel også rotet til livet sitt. Han prøvde å få komme hjem til kirken igjen ved å søke stillingen som sokneprest i Ibestad. Men selv om han var eneste søker ved tredje gangs utlysing, fikk han ikke stillingen. Det hjalp ikke at menighetsrådene i Ibestad gjerne ville ha han som prest. Bispedømmerådet i Nord-Hålogaland ville ikke tilsette han. Fariseernes etterfølgere der hadde kanskje ikke forstått budskapet i lignelsen om sønnen som kom hjem. Liv og lære i kirken 15 Folket i Ibestad ble naturlig nok skuffet over denne avgjørelsen. Og stemningen ble ikke bedre da stiftsdirektøren begrunnet bispedømmerådets vedtak med at Gelius ikke hadde den profilen rådet ønsket. Her hadde de lokale menighetsrådene sett fram til å få en fast prest igjen og gått inn for at han skulle bli tilsatt. Så opplevde de at bispedømmerådet ikke tok hensyn til deres mening i en sak som var viktig for dem. Det førte til at flere medlemmer spontant meldte seg ut av kirken. Flere sånne saker kan bli belastende for kirken. I andre sammenhenger tales det varmt om hvor viktig menigheten er som grunnenhet i Den norske kirke. Da bør det bli bedre samsvar mellom liv og lære slik at det bygges gjensidig tillit mellom kirkens ledere og dens medlemmer. Uten slik tillit blir det vanskelig å bevare bred oppslutning om folkekirken. Geir Korslund

16 Årsmelding 2013 ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Øyer og Tretten kirkelige råd (ØTKR) har ansvaret for all kirkelig virksomhet i kommunen: menighetsrådenes ansvar, jfr. 9, og kirkelig fellesråds ansvar jfr. 14 i kirkeloven. ORGANISASJON Øyer og Tretten kirkelige råd i Leder: Geir Korslund Nestleder: Kristian Tande Svein Ørslien Gro Helene Hjelmstad Alma Hovda Bø Synnøve Bratt Borghild Nysveen Eldar Kjørstad Øystein Svendsen Ann Karin Hongshagen Elin Paulsrud Bente Kråbøl Kåre Solbakken kommunens representant Øyvind Sagedal biskopens representant Morten Brendløkken- ansattes representant Vara: Kåre Odden Ivar Bryhn Bente Huuse Knut Kramprud Kristian Flatstulen Lill Chanett Andersen Mona Janette Mosveen Randi Solberg Kristiansen Hermod Botterud Ole Christian Mathisen Erling Haugen Amund Bjørn Sandvik Anne Aronsveen - kommunens vara-representant Prosten i Sør-Gudbrandsdal biskopens vara-representant Etter valget i september 2013 Leder Alma Hovda Bø Nestleder Ann Karin Hongshagen Synnøve Bratt Borghild Nysveen Kåre Odden Anne Margrethe Steinsli Ingrid Fuglehaug Elin Paulsrud Bente Kråbøl Håvard Sagheim Karen Inger Aarnes Arnhild Nachtnebel Kåre Solbakken kommunens representant Øyvind Sagedal biskopens representant Morten Brendløkken- ansattes representant Vara: Jan Tore Bjørnhaug Anders Kvisberg Elin Margrethe Holen Stenersen Monika Brûgger Jens Roar Paulsrud Anita Lerfald Vedum Laila Anette Skåden Marit Kristine Melberg Kjell Gudbrand Musdalslien Inger Stalheim Thorsen Tove Mette Bjørnstad Oddvar Lennart Pedersen Fridtjof Bjerke Anne Aronsveen - kommunens vara-representant Prosten i Sør-Gudbrandsdal biskopens vara-representant PERSONALE Stillingsbetegnelse Stillings% Stillingsinnehaver Ansettelseforhold Kirkeverge 100 % Berit Sundli Øyer og Tretten kirkelige råd Kantor 100 % Kari Irene Lien Øyer og Tretten kirkelige råd Kirketjener 100 % Morten Brendløkken Øyer og Tretten kirkelige råd Kirketjener 50 % Jørn Haug Øyer og Tretten kirkelige råd Sokneprest 100% Øyvind Sagedal Hamar biskop Prestesekretær 20% Anna Sylvia Kiellenad Nielsen Hamar biskop 16

17 VIRKSOMHETEN Øyer og Tretten kirkelige råd har avholdt 9 ordinære møter dette året, og behandlet til sammen 32 saker. I tillegg er det avholdt møter i arbeidsutvalget, samt møter med Øyer kommune. Krevende saker i 2013: Budsjettoppfølging Trosopplæringssamarbeid i Sør Gudbrandsdal prosti Valg til nye menighetsråd Utvalgsstrukturen i ØTKR Menighetsmøte Det har vært 1 menighetsmøte i hvert sokn i I Øyer etter gudstjenesten den 7. april, og på Tretten etter gudstjenesten den14. april. Ca 20 personer møtte begge sokn. Tema som ble lagt fram og drøftet er: Menighetenes årsberetning og regnskap. Forsøksordning for organisering Øyer og Tretten kirkelige råd har lagt bak seg det 10. året i forsøksordningen med ett bestemmende organ. Både de folkevalgte i rådet og de ansatte på kirkekontoret er godt fornøyd med ordningen og arbeidsformen og søker om at dette blir permanent organisering av et felles råd. Kirkene. Øyer kirke er i bra stand. Vi har kommet godt i gang med å pusse opp gravkapellet. Av store arbeider på Øyer kirke gjenstår nå renovering av trapp og utgangsdør mot sør Tretten kirke har fortsatt store utfordringer. Tårnet er demontert og elementer fra dette skal brukes når det nye tårnet skal rekonstrueres. I høst ble trær ring-barket, og skal tørke på rot til felling og barking i februar Kirkegårdene Kirkegårdene er i meget god stand. Og folk er meget flinke til å stelle sine graver. TRETTEN kirkegård Det er bra plass til nye graver på kirkegården ØYER kirkegård Pr er det 2 ledige nye dobbeltgraver på Øyer kirkegård BRUVIN gravlund Gravlunden er tatt i bruk på urnefelt og kistefelt MENIGHETSARBEIDET Utvalgsstrukturen Utvalgene gjør menighetsarbeidet i Øyer og Tretten. Det har meget stor betydning for menighetene at de som er i utvalgene, jobber så godt. Uten deres medvirkning ble det vanskelig å ha slik aktivitet på alle områder. Etter valget i høst diskuterte vi arbeidsoppgaver for de som er valgt inn i rådet, både faste medlemmer og varamedlemmer. Det er mange oppgaver som skal løses. Vi prøver å fordele arbeidsmengden og har i den forbindelse gjort vedtak om endring i utvalgsstrukturen. Følgende utvalg har vært i funksjon fram til valget 2013: Etter valget 2013: - Trosopplæringsutvalget med underutvalg Konfirmasjon Trosopplæringsutvalg - Diakoniutvalget Ungdomsutvalg - Kirkeutvalget med underutvalg for tekstiler Kirke- og kirkegårdsutvalg - Kirkegårdsutvalget Diakoniutvalg - Utvalg for kirkemusikk Kirkemusikk utvalg - Økonomiutvalget Arbeidsutvalg - Gudstjenesteutvalget Gudstjenesteutvalg Utvalgenes årsmeldinger 2013: Trosopplæringsutvalget Utvalget har bestått av Elin Paulsrud, leder, Randi Solberg Kristiansen, Mona J Mosveen, Borghild Nysveen, Lill Chanett O Andersen. 17

18 K L O K K E K L A N G FEBRUAR 2014 Konfirmantutvalget har bestått av medlemmene i trosopplæringsutvalget samt Ole Kristian Mathisen og Kåre Odden. Sammensetning etter valget: Trosopplæringsutvalget: Elin Paulsrud, leder, Marit Melberg, Karen Inger Aarnes, Borghild Nysveen, Monika Brûgger, Anita Lerfald Vedum. Ungdomsutvalget: Ann Karin Hongshagen, Håvard Sagheim, Fridtjof Bjerke, Anders Kvisberg, Elin Ho-len Stenersen, Laila Anette Skåden Også dette året har vært preget av mye aktivitet, og flotte møter med barn og unge i bygda vår! Påskesamlinger for 6-åringer: -her hadde vi to felles samlinger for begge sokn, ei på Tretten og ei i Øyer. Presten samtalte med ungene om påskebudskapet, kantor var med oss og sang, og ungene fikk lage sin egen påskebok. Etter at utvalget hadde satt sammen disse bøkene, fikk ungene de utdelt på våronnmessene i sine respektive kirker. De fikk også Min kirkebok 6 år 12 unger var med på disse samlingene. Tårnagenthelg for de på 3.trinn: -dette var lagt til ei helg i april, og 11 unger møtte opp. Lørdag starta vi i Øyer kirke med litt enkel velkomst-servering. Berit, Morten, Kari og Øyvind hadde laget et spennende opplegg der det ble utforsket og «jaktet» på det meste i tårnet og kirkerommet! Vi øvde også på «Tårnagent-sangen», og da ungene var med i gudstjenesten søndag, ble denne sunget så flott at det imponerte alle som var der! Lørdagen avslutta vi med «tårnagent-pølser», og etter gudstjenesten søndag ble det servert «kirke-gele» i prestegarden. Bibel-utdeling til 5.trinn: -også i år ble elevene på 5.trinn invitert til å motta en bibel på høsttakkemessen. Totalt 18 møtte opp på dette. På Tretten var Tore Thomassen med, og hadde musikalske innslag under gudstjenesten. Advents-samlinger for 4-åringer: -for dette årskullet har vi hatt tre samlinger. Den første hadde ungene i «sin» kirke, de to sis-te var sammen. Prest og kantor er jo de som står for det faglige innholdet i disse samlingene, og heldige er vi som har Øyvind til å samtale med ungene om dåp og advent her. Kari har funnet sanger som passer til denne tida, og gjør en flott jobb med å lære oss disse! På gudstjenester 1. og 2. søndag i advent får ungene utdelt «Min kirkebok». Her blir de også tatt med i samtalen om advent, og de er med og synger. Totalt 19 unger var med på disse samlingene. Konfirmasjon: -her har utvalgene vært med rundt oppgavene ifht konfirmasjons-festene og selve konfirma-sjonen. Konfirmasjons-festene som foregikk etter samtale-gudstjenestene, ble også i år holdt på Havrebua Stav og Øyer prestegard. Utvalgene bidro her med innkjøp, pynting og praktisk gjennomføring av dagene. Kirkekontoret ordnet med fotograf. Foreldrene hadde selv med kaker- og matfat, og det resulterte i flott servering! Konfirmasjonsdagene stilte vi med folk til å hjelpe ungdommene med kapper, og noen av oss var kirkeverter. Når ungdommene kom ut av kirka konfirmasjonsdagen, fikk de hver si rose! Dette som en liten hilsen fra menigheten, og som ble satt stor pris på! Nytt av året var at det ikke ble tatt imot kort/gaver til fordeling. Dette pga at det har vært et stort ansvar med store verdier som ble levert inn til de frivillige som stiller opp. Det har også blitt synliggjort store forskjeller i hvor mye den enkelte konfirmant fikk, og dette har ikke vært noen god følelse for noen. Avgjørelsen om å avslutte denne «servicen» ble tatt i rådet, og flott respektert av bygdas befolkning! I forkant av alle samlinger har utvalgene hatt planleggings- og arbeidsmøter. Men vi har ikke kunnet gjennomføre oppleggene uten flott bistand fra de ansatte! Også i år vil vi takke unger og foreldre/foresatte! Det er dere som gjør det spennende!!! Diakoniutvalget Diakoniutvalget har bestått av: Eldar Kjørstad, Ann Karin Hongshagen, Erling Haugen, Gro Helene Hjelmstad, Alma Hovda Bø, Solbjørg Skruklien Etter valget 2013 er følgende sammensetning: Arnhild Nachtnebel, Oddvar L. Pedersen, Ingrid Fuglehaug, Jens Roar Paulsrud. Solbjørg Skruklioen er KN-kontakt Eldar Kjørstad har hatt ansvaret for formiddagstreffene på Tretten sjukeheim og Gro Helene Hjelmstad for formiddagstreffene på Bakketun bosenter. Kontaktperson for Kirkens Nødhjelp har vært Solbjørg Skruklien. 18