Styret i Verdier. Virksomhetsidé. Visjon. Organisasjonskart 2012

Transkript

1 Årsrapport 2012

2 Styret i rekke fra venstre: Liv Haugli, Bente Holm Mejdell (styrets leder), Oddny Marie Prytz, Trond Hilmersen (leder Brukerutvalget og observatør i styret). 2. rekke fra venstre: Jon Nybakk (vara Ove Talsnes), Paul Hellandsvik (styrets nestleder), Lars Ola Thorud, Lars Olav Fjose, Hans Seierstad, Dag Erik Pryhn og Nils A. Røhne. Hedi Anne Birkeland og Ove Talsnes var ikke tilstede da bildet ble tatt. Visjon Vi er der når du trenger oss! Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helse tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Virksomhetsidé Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Verdier Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt for enkeltmennesket Åpenhet og redelighet Kvalitet i prosess og resultat Samarbeid, helhet og arbeidsglede Kontinuerlig virksomhetsutvikling Organisasjonskart 2012 Helseforetaket var i 2012 organisert i ti divisjoner. Administrerende direktør Hver divisjon ledes av divisjonsdirektør. Administrerende direktør rapporterer til styret. Fagdirektør Administrasjonsleder Direktør Virksomhetsstyring og økonomi Direktør Kommunikasjon og samfunnskontakt HR-direktør Divisjon SI Elverum- Hamar Divisjon SI Gjøvik Divisjon SI Lillehammer Divisjon SI Kongsvinger Divisjon SI Tynset Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering Divisjon Medisinsk service Divisjon Prehospitale tjenester Divisjon Eiendom og intern service

3 Strategisk fokus 2025 Styret for Sykehuset Innlandet HF startet 19. mars 2010 en prosess for å utarbeide en strategi for spesialisthelsetjenesten i Innlandet for Tidsperspektivet ble i løpet av prosessen utvidet til Tre scenarier ble utbedret: 1) Videreutvikling av dagens modell, 2) To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud og 3) Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentaliserte lokal sykehus/lms-tilbud. Etter en omfattende utredningsprosess vedtok styret 21. juni 2012 «Strategisk fokus 2025 Fremtidig utviklingsretning for spesialist - helsetjenesten i Sykehuset Innlandet». I tråd med et klart flertall av høringsuttalelsene gikk styret inn for scenario 3, og det pågår nå en prosess med målsetting å komme over i idéfasen i løpet av Prosjekt Psykisk helsevern Prosjekt Psykisk helsevern ble opprettet av styret i Sykehuset Innlandet 28. februar I oktober 2012 leverte prosjektgruppen sin sluttrapport til divisjonsdirektør Psykisk helsevern. Brukerorganisasjoner, kommuner, andre interessenter og ansatte ble invitert til å komme med innspill til prosjektets forslag, før styret i Sykehuset Innlandet skulle behandle rapporten. Styret vedtok de foreslåtte omstillingene i sitt møte 20. desember Ved årsskiftet startet utarbeidelsen av en gjennomføringsplan for de vedtatte omstillingene. Masterplan bygg og Masterplan omstilling tidfester gjennomføringen av de ulike omstillingstiltakene. Plan - dokumentene legger opp til at omstillingen skal være fullført våren 2014, mens de fleste tiltakene vil bli gjennomført høsten Opptaksområdet Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde ved utgangen av 2012 ca personer. Mellom de geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Fakta og tall Opptaksområdet: Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune i Akershus som sitt opptaksområde. Sjåk Lom Vågå Lesja Oppdal Dovre Rennebu Sel Otta N.-Fron S.-Fron Ringebu Midtre Gauldal Tynset Folldal Alvdal Stor-Elvdal Holtålen Rendalen Røros Engerdal Vang Øystre Gausdal Øyer Slidre Åmot Trysil V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Elverum Løten Hamar S.Aurdal S.Land V.Toten Stange Våler Åsnes Ø.Toten Gran N.Odal Grue Eidsvoll Lunner Jevnaker S.Odal Kongsvinger Nes Oslo Eidskog Aurskog- Høland Os Tolga Antall enheter: 42 enheter, derav 6 somatiske sykehus og 2 psykiatriske sykehus Antall ansatte: ansatte med fast lønn og omlag 800 med timelønn Omsetning i 2012: Ca. 7,5 milliarder kroner Opptaksområde: 49 kommuner Areal: Hedmark: km 2 Oppland: km 2 Nes kommune i Akershus: 638 km 2 Totalt: km 2 Til sammenligning er Danmark km 2. Befolkningsgrunnlag: Oppland ca Hedmark ca Nes kommune i Akershus ca Avstander: Eidskog Os, 361 km Lunner Lesja, 307 km Grenser til: 5 fylker i Norge 3 fylker (län) i Sverige Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3

4 Årsberetning 2012 Om virksomheten Sykehuset Innlandet HF eies av Helse Sør-Øst RHF. Fore - taket ble stiftet Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. Ved utgangen av 2012 hadde Sykehuset Innlandet årsverk fordelt på ansatte med fast månedslønn og en omsetning på om lag 7,8 milliarder kroner. Med dette er Sykehuset Innlandet den største bedriften i Hedmark og Oppland. Det geografiske opptaksområdet til Sykehuset Innlandet er fylkene Hedmark og Oppland. Helseforetaket ivaretar også lokalsykehusfunksjoner for Nes kommune i Akershus med ca innbyggere. I tillegg tar sykehuset imot pasienter fra kommunene Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag i samsvar med en eldre avtale mellom fylkeskommunene. Opptaksområdet har i underkant av innbyggere med en geografisk utstrekning fra Akershus i sør til Sør- Trøndelag i nord. Mellom disse ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Opptaksområdet omfatter et areal på km 2. Sykehuset Innlandet er et av landets største helseforetak målt i antall behandlede pasienter. Sykehuset Innlandet har ansvaret for all offentlig spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern, rusomsorg, somatikk, habilitering/re - ha bilitering og ambulansetjeneste i Hedmark og Opp - land. Helseforetaket har også ansvar for å administrere tildeling og ettersyn av medisinske behandlingshjelpemidler og å administrere pasientreiseordningen i opptaksområdet. I tillegg til dette har Sykehuset Innlandet regionfunksjoner på følgende områder: Behandling av dysmeli og håndamputasjoner Landsomfattende rehabilitering av lungesyke Delregionansvar for behandling av poliomyelitt Behandling av gravide rusmisbrukere Nasjonalt kompetansesenter for dobbeldiagnostikk (ROP) Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnostikk (KoRus-Øst) Sykehuset Innlandet har også ansvaret for oppbygging og drift av nytt nasjonalt nødnett for helsetjenesten omtalt som HDO-prosjektet. I tillegg er sykehuset an - svar lig for den regionale pasientreiseoppgjørsenheten som er plassert i Moelv. Sykehuset Innlandet har virksomhet lokalisert på mer enn 40 steder. Dette omfatter blant annet seks somatiske sykehus med akuttmottak, to lokalmedisinske senter, to psykiatriske sykehus, fem distriktspsykiatriske sentre, fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (i alt tre vaktbærende akuttmottak innen psykisk helsevern) og habiliterings- og rehabiliteringsenheter. I tillegg har helse foretaket 29 ambulansestasjoner. Sykehuset Innlandet har en eiendomsmasse på ca m². Inkludert alle leieforhold, disponerer foretaket samlet ca m². I tillegg administreres ca. 930 tjenesteboliger. Helseforetakets hovedkontor er i Brumunddal i Ringsaker kommune. Sykehuset Innlandet har behov for personell med høy kompetanse innenfor helsefagene. Et bidrag for å be - holde og rekruttere medarbeidere, er å legge til rette for kompetanseheving og gode praksisplasser for alle relevante utdanninger. I tillegg må en sikre at de medarbei- 4

5 dere en ønsker å satse på, får tilbud om videreutdanning og spesialisering. Sykehuset Innlandet har studenter i praksis fra både uni versiteter og høgskoler innenfor studieretningene bar ne vern, laboratoriemedisin, ergoterapi, medisin, sosi alt arbeid, sykepleie, radiografi og vernepleie, samt videreutdanninger innen psykiatri og rus, anestesi-, inten siv- og operasjonssykepleie. Antallet praksisuker for bachelorutdanningen i sykepleie utgjør en meget stor andel og involverer både somatikk og psykisk helsevern. I henhold til rammeavtalen inngått mellom Helse Sør- Øst RHF og høgskolene i regionen har Sykehuset Inn - landet inngått en strategisk samarbeidsavtale og avtale om praksisplasser med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. I tillegg til å ta imot studenter i praksis fra de tre høgskolene i Inn lan - det, tar sykehuset også imot studenter i laboratoriemedisin og ergoterapi fra Høgskolen i Oslo. Labo ra to rie - medisin ved Sykehuset Innlandet Lille ham mer har i tillegg en egen avtale med Høgskolen i Ålesund om praksisplasser. Innen videreutdanning innen akuttsykepleie, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie lyser Sykehuset Inn - lan det hvert år ut stipender. Disse er det stor søkning til. I overkant av 30 stipender innvilges årlig, og dette fører til at Sykehuset Innlandet til enhver tid har god rekruttering av spesialsykepleiere innenfor disse fagområd - ene. For å ha nok sykepleiere med videreutdanning innenfor disse fagområder, er en avhengig av at det er kontinuerlig tilbud om videreutdanning og at godtgjøring, som for eksempel eventuelt stipend, står i forhold til muligheter for rekruttering. Sykehuset Innlandet har inngått avtaler med Universi - tetet i Oslo og NTNU om praksisplasser for medisinerstudenter. Videre har foretaket 91 turnusleger årlig. Ut over dette er det også en betydelig aktivitet knyttet til utdanning av legespesialister (LIS-stillinger) innen de fleste spesialiteter. Sykehuset Innlandet har lærlinger innen helsearbeiderog ambulansefaget. Innen helsearbeiderfaget er det opp rettet egne lærlingplasser og helseforetaket samhandler med kommunene om hospitering av praksis hos hverandre. I 2012 behandlet sykehuset døgn- og dagpasienter innen somatisk område som tilsvarer DRGpoeng. Dette er en økning på 4,8 prosent i antall pasienter fra året før. I 2012 ble det utført polikliniske konsultasjoner, noe som tilsvarer DRG-poeng, mens det i 2011 ble utført konsultasjoner. Dette er en økning på 4,7 prosent Innenfor voksenpsykiatrien har det i 2012 vært utført polikliniske konsultasjoner mot i Dette er en økning på 0,7 prosent. Det har vært behandlet heldøgnspasienter, noe som representerer en økning fra i fjor da antallet var heldøgnsopphold. Det ble utført dagbehandlinger mot i Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført polikliniske konsultasjoner. Det er flere konsultasjoner enn i Det har vært behandlet 207 heldøgnspasienter i 2012, noe som er en reduksjon på seks prosent fra Det er gjennomført 378 dagbehandlinger, noe som er en reduksjon på 508 fra Innenfor rusområdet har det vært utført polikliniske konsultasjoner. Dette representerer en økning på 679 konsultasjoner fra året før. Det har vært behandlet 426 heldøgnspasienter i 2012, noe som er en reduksjon på 11 prosent i forhold til Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF Det er oppnådd gode resultater i 2012 innenfor mange områder i driften av foretaket: Aktiviteten er høyere enn noe annet år. Ventetiden ligger stabilt under målet som er mindre enn 65 dager. Andelen fristbrudd har vært fallende over tid og er i 2012 for første gang under to prosent. Prevalensen av sykehusinfeksjoner har over lang tid ligget på eller under det nasjonale og regionale nivået. Andelen epikriser som er sendt ut innen sju dager, har ligget stabilt omkring 90 prosent det meste av året. Andelen korridorpasienter har vært stabil på ca. 0,5 prosent innen somatikk (ingen korridorpasienter innen psykisk helsevern). Det anses som krevende å redusere ytterligere med dagens sengetall. Innfasingen av ambulansetjenesten til drift i egen regi videreført. 5

6 Regnskapet viser et positivt resultatavvik på 211 millioner kroner som kan brukes til investeringer i Til tross for overskudd, har ikke foretaket en bærekraftig økonomisk utvikling. Investeringsnivået er langt un - der avskrivningene, og det er akkumulert nærmere to milliarder kroner i etterslep på investeringer innenfor bygg, medisinskteknisk utstyr og informasjonsteknologi. Det er betydelige endringer i inntektsrammene fra Helse Sør-Øst for økonomiplanperioden i forhold til det som lå til grunn i økonomiplanperioden Dette henger sammen med at Helse Sør-Øst i 2011 og 2012 har arbeidet med utvikling og oppdatering av inntektsmodellene for foretaksgruppen. Dette medfører vesentlige endringer i forhold til de tidligere forutsetningene. Den totale effekten for Sykehuset Inn - landet for perioden er at basisrammen fra Helse Sør-Øst blir redusert med 265,3 millioner kroner. I tillegg til dette kommer effekten av andre interne og eksterne forhold (for eksempel innfasing av private am - bulansetjenester, effekter av samhandlingsreformen, økt betaling for IKT-tjenester) og behovet for investeringer. Dette gjør i sum at den totale økonomiske utfordringen for perioden er beregnet til 350 millioner kroner. De økonomiske utfordringene er dermed i en slik størrelsesorden at det må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i Sykehuset Innlandet. Den framtidige sykehusstrukturen i Innlandet har vært behandlet i en rekke saker i styret knyttet til prosjektet «Strategisk fokus 2025». Styret har vedtatt en samling av store deler av foretaket i et nytt felles områdesykehus. Både ut fra helsefaglig og økonomiske vurderinger vil dette være meget positivt. Foreløpige beregninger viser at det kan oppnås årlige driftsinnsparinger på om lag 220 millioner kroner i en slik løsning. Realiseringen av et felles områdesykehus vil kreve investeringer på om lag 7,5 milliarder kroner. Dette vil bedre den bygningsmessige standarden vesentlig, gi bed re pasientbehandling og klinikerne vil få en situasjon med oppdatert medisinskteknisk utstyr på alle områder. Utfordringen for foretaket blir spesielt overgangsfasen fram til den nye strukturen er på plass. I denne perioden vil det kreves omfattende endringer innenfor dagens sykehusstruktur for å skaffe nok likviditet til nødvendige investeringer. Foretaket må bruke Øko no - m isk langtidsplan for perioden og det enkelte års budsjett til å styre denne utviklingen. Arbeidsmiljø og personale Per var det ansatte med fast månedslønn i foretaket. Det har også i 2012 vært god fokus på aktiviteter innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i AMU-ene og HAMU. Dette har gitt gode forutsetninger for å skape og utvikle Sykehuset Innlandet som en helsefremmende arbeidsplass. I det helhetlige kvalitetssystemet, forankret i Sykehuset Innlandets kvalitetspolitikk, inngår helse, miljø og sikkerhet for personalet som en viktig del. 217 skader/ arbeidsulykker er registrert i sykehusets avvikssystem i av de meldte skadene fant sted ved Divisjon Psykisk helsevern. I forhold til alvorlighetsgrad på skade, har åtte hendelser ført til bruk av egenmelding, og 23 hendelser har ført til sykemelding (hvorav sju i Divisjon Psykisk helsevern). Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Det legges vekt på å få en så god meldekultur som mulig for å sikre kontinuerlig forbedring i virksomheten. Det er gjennomført HMS-runder, 40-timers kurs i HMS, og temakurs innen HMS-området. Rutine for oppfølging av rusmisbruk blant ansatte har blitt revidert. Det er etablert konfliktveilederteam som vil være operativt fra Sykehuset Innlandet har godkjent egenordning for be - driftshelsetjeneste, som er en viktig bidragsyter for å ut - vikle Sykehuset Innlandet som en helsefremmende arbeidsplass. Sykehuset Innlandet Bedriftshelsetjeneste bidrar til at foretaket får bistand i henhold til «Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste». Sykefraværet i perioden januar 2012 desember 2012 var totalt 7,8 prosent, hvorav 2,2 prosent var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,7 prosent langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Foretaket arbeider aktivt for å redusere sykefraværet. Som IA-bedrift er det også et mål å inkludere medarbeidere som av helsemessige årsaker ikke til enhver tid yter 100 prosent innsats. Det er utarbeidet et konsept for IA-avtalen og helsefremmende arbeidsplasser i Sykehuset Innlandet, som er under im - ple mentering. 6

7 Kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menn innen hovedgrupperingen av stillingskategorier i foretaket Endring gj.snittlønn i % Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Gjennomsnittslønn Kvinners lønn i % Kvinner Menn Stillingsgruppe Kvinner Menn av menns lønn Kvinner Menn av menns lønn Administrasjon/ledelse ,8 % ,0 % 5,19 % 4,20 % Ambulansepersonell ,7 % ,9 % 4,14 % 4,36 % Diagnostisk personell ,9 % ,8 % 3,55 % 3,44 % Drift/teknisk personell ,3 % ,1 % 3,44 % 4,35 % Forskning ,4 % ,2 % 4,40 % -1,68 % Helsefagarbeider/hjelpepleier ,5 % ,3 % 4,22 % 3,04 % Leger ,7 % ,5 % 5,07 % 4,82 % Pasientrettede stillinger ,5 % ,8 % 4,41 % 4,73 % Psykologer ,4 % ,3 % 5,23 % 5,18 % Sykepleier ,8 % ,7 % 4,05 % 3,92 % Totalt ,3 % ,7 % 4,46 % 3,78 % Gjennomsnittlig årslønn er beregnet med grunnlag i utbetalt månedslønn og tilhørende årsverk for kontoartene 5000 fast lønn, 5001 vikar i ledig stilling, 5002 fødselspermisjon, 5003 lønn ved overlegepermisjoner og 5009 vakante stillinger. I lønnsdata for 2012 og sammenligningsgrunnlaget for 2011 er etterreguleringer inkludert, mens trekk ferie i juni måned er holdt utenom. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført høsten 2012 med en svarandel på 72 prosent. Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 2011 er gjennomført i alle divi sjoner. Ledelse er et satsningsområde i foretaket. I 2012 har 19 ledere gjennomført lederutviklingsprogrammet «Det per sonlige lederskapet» for nivå 3-ledere, og 20 ledere har gjennomført ledelsesutviklingsprogrammet for nivå 4-ledere. Det er nå til sammen ca. 400 ledere som har gjennomført nivå 4 programmet og 55 ledere som har gjennomført lederutviklingsprogrammet «Det personlige lederskapet». I september ble det arrangert en lederkonferanse hvor alle ledere på nivå 2, 3, og 4 var invitert. Til takene som er gjennomført, har fått meget gode til - bake meldinger fra deltakerne. Foretaket har gjennomført prosjekt «Leder i klinikk» som har satt et spesielt fokus på nivå 4 lederrollen. Prosjektet har resultert i en portal, «Min side», hvor lederne kan finne relevant informasjon for sin funksjon på ett sted. I tillegg har det kommet flere anbefalte tiltak fra prosjektet som forankres i foretakets kvalitetsstrategi og HRstrategi. Likestilling Sykehuset Innlandet skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønn og hind re diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnel - se, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Syke - huset Innlandet vil legge til rette for flere kvinner i leder stillinger, fordi kvinner og menn besitter ulike erfaringer og egenskaper som utfyller hverandre, og som i samspill kan skape vekst og utvikling for virksomheten. Mål for likestillingsarbeidet mellom kjønnene er: Sykehuset Innlandet skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn innen alle stillings - kategorier. Sykehuset Innlandet skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prio riterte innsatsområder bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av totalt ansatte med fast lønn var 77,1 prosent kvinner og 22,9 prosent menn. Når det gjelder den øverste ledelse (administrerende direktør, stabsdirektører og divisjonsdirektører) er fordelingen per seks kvinner og ni menn (henholdsvis 40 og 60 prosent). Tabellen over viser kvinners gjennomsnittslønn i forhold til menns innen hovedgrupperingen av stillings - kategorier i foretaket: Måltallet kvinners lønn i prosent av menns lønn viser en svak positiv utvikling, med endring fra 86,7 prosent i 2011 til 87,3 prosent i

8 Deltidsindikatorene viser en positiv utvikling fra andre halvår 2011 og gjennom Andel deltid blant fast ansatte er svakt synkende, samtidig som gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant fast ansatte er svakt stigende. I slutten av 2012 er det i foretaket 200 flere fast ansatte i 100 prosent stilling enn i begynnelsen av Antall ansatte er i samme periode redusert med 95. Disse tallene understøtter tendensen vi kan lese ut av deltids - indikatorene. Flere divisjoner i foretaket har igangsatt og gjennomført prosjekter for å identifisere og prøve ut egnede virkemidler og verktøy for å redusere deltidsandelen. Likestillingsperspektivet er viktig i dette arbeidet. Ytre miljø Det ytre miljø påvirkes i hovedsak av divisjonene i Syke huset Innlandet gjennom forbruk av vann, energi og håndtering av avfall fra virksomheten. Samlet vannforbruk i 2012 var m 3. Energiforbruket er vist i tabellen under. Energiforbruk 2012 Elektrisk energi Fyringsolje Fjernvarme Bioenergi I alt Energiforbruk per m 2 70,5 GWH 9,5 GWH 10,4 GWH 3 GWH 93,4 GWH 279 KWH All avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjen vinning, og spesialavfall håndteres etter regler for dette. Samlet avfallsmengde i 2012 var ca tonn. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lov - verket. Forskning og utvikling Utover bevilgningen på 10 millioner kroner tilført i styre sak , er det administrativt funnet rom for å øke budsjettet for 2012 med kroner. Totalt er det da tildelt ca. 30,4 millioner kroner til forskning i 2012, det vil si ca. 0,4 prosent av brutto driftskostnader. De tilførte midler på kroner skal dekke kostnader knyttet til samarbeidsavtale med Universitet i Oslo. Det vil bli opprettet et mobilt innsatsteam bestående av IT-ekspert, statistiker, forsker og sekretær. IT-ekspert og statistiker skal utvikle drive og vedlikeholde databasene, sørge for uttrekk og analyser med tanke på kvalitet, pasientsikkerhet og videre forskning. Aka - dem isk sekretær skal sikre kontinuitet i undervisnin gen i samarbeid med Universitetet i Oslo. Forsk nings avdel - in gen har i henhold til den vedtatte strategien ansvaret for medisinsk vitenskap, akademisk undervisning og innovasjon. Det er et sterkt klinisk forskningsmiljø i divisjon Psykisk helsevern, Sanderud med ekspertise innen alders- og eksistensiell psykiatri og et stort internasjonalt nettverk. Divisjon Lillehammer har et godt forskningsmiljø som samarbeider tett med Høgskolen i Lillehammer. Barne - lidelser og idrettsmedisin preger miljøet, men det er også flere gode forskningsmiljøer innen gynekologi/ obstetrikk, infeksjon og laboratoriemedisin. En har også flere professorer som er knyttet til forskjellige norske universiteter. Prosjekter som kan vise til samarbeid mellom sterke faglige miljøer, internt i Sykehuset Inn - landet og/eller nasjonalt og internasjonalt, er blitt prioritert ved søknad om midler dersom kvaliteten er god. Ved Divisjon Gjøvik er det et etablert miljø som konsentrerer seg om tarmlidelser. Gruppen har røtter til Norges teknisk-naturvitensskaplige universitet. Et annet miljø under oppblomstring og med sterk binding til McMaster gruppen i Canada, konsentrerer seg om å formidle arbeider om tromboemboliske tilstander ved hjelp av metaanalytiske teknikker og moderne elektroniske hjelpemidler (evidence based medicine). Ved Divisjon Elve - rum-hamar har det markert seg en gruppe som fokuserer på eldre med lårhalsbrudd og slitasjelidelser i samarbeid med Vestre Viken HF, Oslo Universitetssykehus (Rikshospitalet, Ullevål) og leddregisteret på Haukeland universitetssykehus. Ved Divisjon Kongsvinger har forsk ningsavdelingen en rådgiver og tidligere professor som har fedme med relaterte lidelser som sitt spesial - område. Divisjon Tynset har ingen tilsvarende akademisk person eller gruppe. Samarbeidet med høgskolene i regionen er videreført. Det er opprettet en sykepleierbasert amanuensis-/professor-stilling i samarbeid mellom Høgskolen på Gjøvik og Sykehuset Innlandet. Ytterligere en professorstilling i samarbeid mellom de to institusjonene planlegges knyttet til de elektroniske forskningsmiljøene på Gjøvik. Et legebasert professorat med to søkere er under evaluering på Universitet i Oslo. Et samarbeidsprofessorat 8

9 mellom Høgskolen i Hedmark og Nasjonalt senter for rus med hovedkontor på Sanderud er etablert. Et tilsvarende professorat er under etablering i samarbeid mel - lom Høgskolen i Hedmark og Divisjon Kongsvinger. Sykehuset Innlandet har et tett samarbeid med Bio stat - is tisk institutt ved Oslo Universitetssykehus. Det er gjennomført et orienterende heldagsmøte for forsk ningsinteresserte i Innlandet hvor søknadsprose - dyrer til stipend, lovverk med mer har blitt gjennomgått. Inn lan dets Helseforskningskonferanse ble i samarbeid med høg skolene arrangert for sjette gang i Forskningsavdelingen har fortsatt å stimulere til å søke forskningsmidler både fra Helse Sør-Øst og internt. Per desember 2012 er det registrert 62 forskningsprosjekter som er finansiert med midler fra Sykehuset Innlandet og/eller midler fra Helse Sør-Øst RHF, ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, Forskningsrådet med flere. Av disse er det 39 doktorgradsprosjekter og åtte postdoktorprosjekter. Forskningsaktiviteten svinger litt fra år til år, men viser en stigende tendens. Tabellen under viser antall publikasjonspoeng og antall doktorgrader i tidsrommet Publikasjonspoeng NIFU 16,2 8,9 20,8 22,0 28,5 Publikasjonspoeng doktorgrader 0,2 0,3 0,9 Antall doktorgrader Poengene for 2012 er ikke klare før våren De senere år har publikasjonspoeng utgjort en større faktor for fordeling av midler fra Helse Sør-Øst til helseforetakene enn tidligere. Sykehuset Innlandet er landets tredje største helseforetak. Selv om forskningen viser en stigende tendens, øker den mindre enn ventet og foretaket har således tapt inntekter relativt til de andre helseforetakene. Forskningsavdelingen har siden 2006 hatt et system for honorering av egen forskning i form av utdeling av insentivmidler ved publisering og ved avlagt doktorgrad. Totale insentivmidler utgjorde for 2010 ca. kroner og for 2011 ca. kroner Innen oppdragsforskingen er det registrert ca. 80 prosjekter fordelt på avdelingene. Fra 1. januar 2011 ble arbeidsgiveransvaret for studiesykepleierne overført fra Forskningsavdelingen til divisjonene. 50 prosent av lønnen dekkes av Forskningsavdelingen og 50 prosent av divisjonen der de er ansatt. Det faglige ansvaret for forsk ningen vil fortsatt ligge under Enhet for oppdragsforskning. Kvalitet og pasientsikkerhet Styret for Sykehuset Innlandet har vedtatt en overordnet kvalitetsstrategi som presenterer en helhetlig tilnærming med økt satsing på kvalitet, internkontroll og virksomhetsstyring i foretaket. Kvalitetsstrategien innebærer en sterkere ledelsesforankring av kvalitetsarbeidet og mer vekt på bedret pasientinformasjon og pasientsikkerhet. Arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er nødvendig for bedre og mer effektive helsetjenester. Dette er en viktig del av det daglige kliniske arbeidet i sykehusene, og hører ansvarsmessig til i linjen. Arbeidet må bygge på kunnskap og engasjement blant ansatte, tydelig ledelse og forankring i styret. Foretaksgruppen har gjennom mange år utviklet et langsiktig kvalitetsarbeid i regionen, og dette skal ytterligere styrkes blant annet gjennom den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» og gjennom økt prioritet til satsingen på standardisering av arbeidsprosesser og teknologi. Det er to pågående prioriterte prosjekter som tilstreber å øke pasientkvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet: «Glemt av sykehuset» «I trygge hender» Konsernrevisjonen i 2011 avslørte flere avvik innen det pasientadministrative systemet som påvirker kvaliteten i tjenestene. Avvikene var potensielle risiki for uheldige hendelser og forsinket pasientflyt. Prosjekt «Glemt av syke huset» har satt fokus på utvalgte områder innen det pasientadministrative systemet, laget handlingsplaner og gjennomfører tiltak. Arbeidet styrkes blant annet med frikjøp av nøkkelpersoner blant kontoransatte i de størs - te divisjonene som skal bistå enhetene med opplæring i bruk av det pasientadministrative systemet og implementering av gode rutiner. Arbeidet støttes også fra Stabs område Helse med økt kompetanse innen journalsystemet. 9

10 Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» har som mål å forebygge pasientskader, bygge varige systemer og kompetanse innen pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen. «Global Trigger Tool» er valgt som verktøy for å måle omfanget av pasientskader, og dessuten vil statistisk prosesskontroll bli brukt for kontinuerlig måling og oppfølgning. Foreløpig er det definert følgende innsatsområder i kampanjen: Trygg kirurgi Samstemming legemiddellister Legemiddelbruk sykehjem Trykksår Urinveisinfeksjoner Hjerneslag Fall Psykisk helse og rus Sentralt venekateter infeksjoner Pasientsikkerhetskampanjens mål er å «bygge varige sys temer og kompetanse innen pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen». Dette innebærer også at kunnskap om forbedringsarbeid må gjøres tilgjengelig for den pasientnære delen av virksomheten. Det må videre etableres systemer som kan bedre systematisering og oversikt over blant annet avvikshåndtering i årene fremover. Det regionale samarbeidet som er gjennomført i ved prosjektet «Forbedret pasientsikkerhet gjennom pasientadministrativt arbeid» (også kalt «Glemt av sykehuset»), har påvist en rekke områder hvor rutiner, opplæring og oppfølgning vil bedre pasientsikkerheten. Det forutsettes at samtlige sykehus følger opp dette også i årene fremover. Dette vil også frigi ressurser til andre pasientsikkerhetstiltak i sykehusene og i samhandlingen med kommunene. Helse Sør-Øst har i flere år hatt en strategisk satsning på utvikling av behandlingslinjer, kunnskapsbasert praksis og helhetlige behandlingsforløp. I den videre strategi er det lagt opp til at utvikling, vedlikehold og revidering av behandlingslinjer skal følges opp på helseforetaksnivå. En bærebjelke i satsningen har vært å bygge på det andre har gjort, men på grunn av ulik struktur og geografi må selve behandlingsprosessen tilpasses lokalt. Gode pasientforløp med utgangspunkt i individuelt tilpassede standardiserte behandlingslinjer og en trygg og sikker pasientadministrasjon er nødvendig for å lykkes med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Brukerutvalget Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet består av elleve medlemmer fra brukerorganisasjoner i Hedmark og Opp land, og oppnevnes av styret basert på forslag fra brukerorganisasjonene. Medlemmene sitter for en periode på to år og er personlig valgt. Medlem mene har underskrevet en taushetserklæring. Utvalget honoreres etter gjeldende satser for Helse Sør-Øst. Brukerutvalget representerer en kompetanse som skal utfylle faglig og administrativ kompetanse i saker som angår pasient - tilbudet i Sykehuset Innlandet. Dette skal bidra til at Sykehuset Innlandets visjoner og overordene målsetninger nås og at pasienter og pårørendes rettigheter og interesser blir ivaretatt. Brukerutvalget påpeker viktigheten av at pasienten skal møtes med respekt, forståelse og trygghet. Kvaliteten på behandlingen skal være den beste, og pasientens behov skal være førende for behandlingen. Utvalgets mål er å styrke pasienters og pårørendes innflytelse ved å skape gjensidig tillit og forståelse gjennom dialog og medvirkning. Utvalgets leder har møtt som observatør på foretakets styremøter, med tale og forslagsrett, og Brukerutvalgets møtereferater blir behandlet som egen sak på styre - møtene. Brukerutvalget hadde i 2012 åtte møter. Den årlige dialogkonferansen for brukerorganisasjonene ble arrangert i oktober. Temaet var Samhandlingsreformen. Det var innledninger og gruppearbeider. Det deltok ca. 50 deltakere fra organisasjonene. Brukerutvalget deltar i mange ulike fora i Sykehuset Inn landet som blant annet overordnet Samarbeids ut - valg, Administrativt Samarbeidsutvalg, Geografisk Sam - arbeidsutvalg, Samfunnspanelet, Sentralt kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg, og divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg og divisjonsvise brukerutvalg, samt i diverse utvalg og arbeidsgrupper. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet hadde i 2012 en omsetning på millioner kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 211 millioner kroner (2 prosent av omsetningen). 10

11 Dette er 111 millioner kroner bedre enn budsjett. Foretaket har både høyere inntekter og lavere kostnader enn budsjettert. Også i 2012 har Sykehuset Innlandet gjennom året jobbet målrettet med å effektivisere driften og redusere kostnadene for å frigjøre midler til investeringer. Fore - takets utfordring i tiden framover vil bli å redusere kostnadsnivået ytterligere i forhold til 2012-nivået. Foretakets likviditetsbeholdning per var 163 millioner kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helseforetaket har en kredittramme på 371 millioner kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Trekkrammen er ikke be nyttet per , da innestående på konsernkontoordningen beløper seg til 342 millioner kroner. De samlede investeringene i 2012 var på 178 millioner kroner. Foretaket hadde i 2012 en samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 395 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 235 millioner kroner fra året før. Per 31. desember 2012 utgjorde kortsiktig gjeld 66 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 69,5 prosent. Ventet økonomisk utvikling I siste del av 2012 ble den økonomiske situasjonen for flere av divisjonene forverret. Særlig gjaldt dette lønnskostnadene. Disse divisjonene har en negativ styringsfart inn i Det vil derfor være et spesielt fokus på års verksutviklingen og gjennomføringen av tiltakene som følger av budsjettet for For at Sykehuset Innlandet skal oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling må det være fokus på: Å øke den gjennomsnittlige standarden på bygninger og gjennomføre nødvendige bygningsmessige tilpasninger Å gjennomføre økte investeringer i medisinteknisk utstyr Disse faktorene er avgjørende for å nå målet om økt kvalitet i pasientbehandlingen. Positive driftsresultater er en forutsetning for å oppnå dette. Budsjettet for 2013 er satt opp med et positivt resultat på 86,5 millioner kroner mens det i Økonomisk langtidsplan var budsjettert et resultat på 50 millioner kroner. Fortsatt drift og finansiell risiko I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Sykehuset Innlandet kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs. Fore - taket har bedret den finansielle situasjonen i Syke - huset Innlandet er til en viss grad eksponert for renterisiko siden det er flytende rente på driftskreditten og langsiktige lån til eier. Foretaket har små kjøp i utenlandsk valuta og er derfor i liten grad eksponert for valuta risiko. Totalt sett vurderes foretakets finansielle risiko som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2012 foreslås som følger: Til annen egenkapital Sum Helseforetaket har ikke fri egenkapital per Brumunddal, 28. februar 2013 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Hedi Anne Birkeland Oddny Marie Prytz Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Dag Erik Pryhn Nils Røhne Lars Olav Fjose Jon Nybakk Lars Ola Thorud styremedlem styremedlem styremedlem varastyremedlem styremedlem Morten Lang-Ree Adm.direktør 11

12 Resultatregnskap (Alle tall i NOK 1000) Note Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt Finanskostnad Netto finansposter Resultat før skattekostnad Årsresultat Overføringer Overføringer til annen egenkapital Sum overføringer

13 Balanse Per Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak Investeringer i andre aksjer og andeler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Brumunddal, 28. februar 2013 Bente Holm Mejdell Paul Hellandsvik Hedi Anne Birkeland Oddny Marie Prytz Hans Seierstad Liv Haugli styrets leder styrets nestleder styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Dag Erik Pryhn Nils Røhne Lars Olav Fjose Jon Nybakk Lars Ola Thorud styremedlem styremedlem styremedlem varastyremedlem styremedlem Morten Lang-Ree Adm.direktør 13

14 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Ordinære avskrivninger Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved avgang anleggsmidler Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter o.l pr

15 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF ble stiftet under navnet Oppland sentral - sykehus HF i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak med mer. Fra 2003 ble navnet endret til Sykehuset Innlandet HF, og de andre helseforetakene i Hedmark og Oppland ble innlemmet i Sykehuset Innlandet HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Sør-Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard med mer. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overførin - gen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av da - værende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, det vil si tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det følger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til å avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet, samt mulighet for opptak av lån, garantier og pantstillelser. Vurderings- og klassifiseringsprinsipper Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokføres etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokførte verdier av overførte eiendeler og forpliktelser knyttet til overført virksomhet føres som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd i mottakene helseforetak. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Generelt om inntektsførings og kostnadsføringsprinsipper Inntektsførings- og kostnadsføringsprinsippene bygger på de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse på beste estimat, basert på tilgjengelig informasjon på balansedagen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier Aktivitetsbaserte inntekter Andre driftsinntekter Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som går via det regionale helseforetaket er bruttoført i Helse Sør-Øst RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen består av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av året, er tilsvarende beløp avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring på Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør-Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto, det vil si kostnadsføring for kjøp av helsetjenester med tilhørende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsføring for salg av helsetjenester. ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helsefore - takene salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. I tillegg gis det øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overføres til fremtidige år. Prinsipper for kostnadsføring Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som an - leggsmidler eller langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av an skaf - felseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises sammen med øvrig langsiktig gjeld. 15

16 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kroner. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner på produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som er - stat tes, kostnadsføres. Renter som knytter seg til anlegg under oppføring blir aktivert som en del av kostprisen. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. Andre immaterielle eiendeler som forventes å gi fremtidige inntekter balanseføres og avskrives over økonomisk levetid. Datterselskap Med datterselskap menes annet foretak der helseforetaket normalt har en eierandel på over 50 prosent, hvor investeringen er av langvarig og strategisk karakter og hvor helseforetaket har bestemmende innflytelse. Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når det oppstår verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i lønnskost - naden. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varelageret nedskrives dersom virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost. Reservedeler klassifiseres som varelager. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Innestående på konsernkontoordningen er klassifisert som endring i kassekreditt, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. Konsernkontoordning Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig ford - ring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Rente inntekter-/ kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere perioder Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere perioder er ført direkte mot egenkapitalen. Skatt Foretakets virksomhet, sykehusdrift, er ikke skattepliktig. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regn skaps - standard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, både sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses påløpt på balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter lineært over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettoføres i balansen såfremt pensjonsmidlene kan overføres mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av det største av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatført virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. 16

17 Note 1. Virksomhetsområder Driftsinntekter per virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert beh. for rusmisbrukere Annet 1) Sum Driftskostnader per virksomhetsområde Somatiske tjenester Psykisk helsevern VOP Psykisk helsevern BUP Tverrfaglig spesialisert beh. for rusmisbrukere Annet 1) Sum ) I posten «Annet» inngår i hovedsak felleskostnader, avskrivninger, ambulanse og pasienttransport. Driftsinntekter fordelt på geografi Pasienter hjemmehørende i Helse Sør-Øst RHF sitt opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum Note 2. Inntekter Driftsinntekter Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av pasienter internt i egen region Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorie og radiologi Utskrivningsklare pasienter Andre aktivitetsbaserte inntekter Sum aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern 0 0 Øremerket tilskudd til «Raskere tilbake» Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsføring av investeringstilskudd 4) Driftsinntekter fra apotekene 5) 0 0 Andre driftsinntekter Sum annen driftsinntekt Inntekter omtalt som Behandling av egne pasienter i egen region og egne pasienter i andre regioner består av ISF-refusjon, av dette utgjør kommunal medfinansiering ) ISF-inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helse - region av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). 4) Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd 5) I regnskapet for foretaksgruppen er salg fra Sykehusapotekene HF til foretak i Helse Sør-Øst RHF eliminert. Inntekter knyttet til aktivitet innenfor «Raskere tilbake» er klassifisert som annen driftsinntekt, og er inntektsført som øremerket tilskudd til andre formål Antall DRG-poeng knyttet til «Raskere tilbake» iht. «Sørge for-ansvaret» Antall pol kons. knyttet til «Raskere tilbake» iht. «Sørge for-ansvaret» Aktivitetstall Somatikk Antall DRG-poeng iht. «sørge for»-ansvaret Antall DRG-poeng iht. eieransvaret Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Tverrfaglig spesialisert behandl. for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall inntektsgivende polikliniske konsultasjoner Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av fore - takenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2012 satt til 40 prosent av full DRG-pris, det vil si ,60 kroner per DRG-poeng. Sum driftsinntekter

18 Note 3. Kjøp av helsetjenester Kjøp av helsetjenester Kjøp av offentlige helsetj. somatikk eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester somatikk internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester somatikk Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester psykiatri internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester psykiatri Kjøp av offentlige helsetjenester rus eksternt Kjøp av offentlige helsetjenester rus internt i foretaksgruppen Kjøp av private helsetjenester rus Kjøp av helsetjenester utland 0 6 Sum gjestepasientkostnader Innleie av helsepersonell fra vikarbyrå Kjøp av ambulansetjenester og luftambulanse Andre kjøp av helsetjenester Sum kjøp av andre helsetjenester Sum kjøp av helsetjenester Note 4. Varer Varebeholdning Sentrallager Sterillager Blodlager Annet medisinsk forbruksmateriell (eget bruk) Andre varebeholdninger (eget bruk) Sum lager til eget bruk Sum varebeholdning Anskaffelseskost Nedskrivning for verdifall 0 0 Bokført verdi Varekostnad Legemidler Medisinske forbruksvarer Andre varekostnader til eget forbruk Innkjøpte varer for videresalg Sum varekostnad Note 5. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Lønnskostnader Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift Andre ytelser balanseførte lønnskostnader egne ansatte Sum lønn og andre personalkostnader Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk Lønn og andre ytelser til adm. direktør Lønn Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser Sum Styrehonorar og annen godtgj. til styrets medl Herav styrehonorar og annen godtgj. til styrets leder I 2012 har styrets leder mottatt honorar fra Sykehuset Innlandet. Dette er endret praksis fra tidligere år, hvor leder har mottatt honorar fra Helse Sør- Øst. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nær - stående parter. Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår i Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF definerer personer i stillingene administrerende direktør, direktør helsefag, direktør virksomhetsstyring og økonomi, HR-direktør, Kommunukasjonsdirektør og divisjonsdirektørene som ledende ansatte. Sykehuset Innlandet HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er at Lederlønningene i selskaper med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper. Selskapene skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2012 Vedtektenes 16a ble vedtatt endret for Helse Sør-Øst RHF og helsefore - takene 31. januar 2012, jfr. aksjelovens 6-16a med virkning for regnskapsåret Lønn og godtgjørelse til adm. direktør er behandlet og fastsatt av styret i styresak Lønn og godtgjørelse for øvrige ledende ansatte er fastsatt administrativt. Lønn for ledende ansatte er i hovedsak fast lønn, men det er også rom for at adm. direktør inngår avtaler om opptjening av permisjon, bistillinger ved universitet eller helseforetak og kostnader til pendling. Sykehuset Innlandet HF har som målsetting å tilby ledende ansatte konkurransedyktige arbeidsvilkår. Lederlønnspolitikken i det foregående regnskapsår har i hovedsak bygget på de samme prinsipper som beskrevet ovenfor. Styret i Sykehuset Innlandet HF mener at lønnspolitikken i 2012 har vært i tråd med de statlige retningslinjene. Det ble gjort bare mindre justeringer på lønningene i

19 Revisor Avtalt revisjonshonor for 2012 utgjør kr inkl. mva,. Det er ikke mottatt fakturaer fra revisor vedr. tjenester utover lovpålagt revisjon. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon Utvidet revisjon Andre attestasjonstjenester Sum godtgjørelse til revisor Alle tall er inkl merverdiavgift. Lønn til ledende ansatte (Alle tall i NOK) Navn Tittel Lønn Pensjon Godtgj. Sum Tjenesteperiode Ansettelsesperiode Skedsmo, Beate E. Divisjonsdirektør Graadal, Øyvind Divisjonsdirektør Kydland, Håvard Assisterende divisjonsdirektør Sjaatil, Dagny Divisjonsdirektør Øien, Oddbjørn Divisjonsdirektør Tronsmoen, Stein Konst. divisjonsdirektør Millum, Astrid Divisjonsdirektør Bakke, Gunn Gotland Divisjonsdirektør Mølmen, Randi Divisjonsdirektør Kulstad, Rolf Divisjonsdirektør Vika, Kari Mette Assisterende divisjonsdirektør Kristoffersen, Geir Divisjonsdirektør Bjørnstad, Bård Are Divisjonsdirektør Strøm, Torgeir Stabsdirektør Børresen, Hans Iver Fagdirektør Kolås, Toril Fagdirektør Hummelvoll, Rune HR-direktør Stadshaug, Herman Konst. kommunikasjonsdirektør Fossum, Grethe G. Samhandlingsdirektør Nyfløt, Linda E. Rådgiver Note 6. Andre driftskostnader Note 7. Finansinntekter- og kostnader Transport av pasienter Bygninger og kontorlokaler inkl energi og forsikr Kjøp og leie med.teknisk utstyr, IKT, inventar mv Konsulenttjenester Annen ekstern tjeneste Reparasjon vedlikehold og service Kontor og kommunikasjonskostnader Kostnader forbundet med transportmidler Reisekostnader Forsikringskostnader Pasientskadeerstatning Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Finansinntekter Konserninterne renteinntekter Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) 0 1 Sum Finanskostnader Konserninterne rentekostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader (disagio) Sum

20 Note 8. Forskning og utvikling (Alle tall i NOK 1000) Øremerket tilskudd fra eier til FoU Andre inntekter til FoU 0 0 Sum inntekter til FoU Ant avlagte doktorgrader 6,5 3 Ant publiserte artikler Ant årsverk forskning/utvikling Kostnader FoU (Alle tall i NOK 1000) Somatikk Psykisk helsevern TSB Lønnskostnader til forskning/utvikling Andre driftskostnader til forskning/utvikling Note 9. Pensjon Sykehuset Innlandet HF har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhenge av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordnin - gen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse og SPK. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte «multi - employer plan». Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført tap/(gev) av estimatog planavvik inkl aga Netto balanseførte forplikt. inkl arb.giveravg Herav balanseført netto pensjonsforpl. inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Sum årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført estimatendring/-avvik Resultatført planendring Arbeidsgiveravgift Sum årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4,05 3,80 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,00 4,10 Uttakstilbøyelighet AFP 15 32, Årlig lønnsregulering 3,50 3,50 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,25 3,25 Pensjonsregulering 2,48 2,48 Pensjonskostnaden for 2012 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2012 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. 20