Regional samhandlingsmelding for rus- og psykisk helsefeltet i Agder Utfordringsbilder, nasjonale føringer og utviklingsområder

Transkript

1 Regional samhandlingsmelding for rus- og psykisk helsefeltet i Agder Utfordringsbilder, nasjonale føringer og utviklingsområder Bruker- og pårørende, Flekkefjord 30. oktober 2017 Prosjektleder Ragnhild Marie Sørensen

2 Ønsket effekt av prosjektet Felles kunnskapsgrunnlag, virkelighetsforståelse og utfordringsbilde Fundament for bærekraftig utvikling av koordinerte og sammenhengende tjenester God utnyttelse av totalressursene Virkningsfulle behandlings- og rehabiliteringstiltak Grunnlag for strategiske innspill i nasjonale prosesser

3 I. Utfordringsbilder befolkningen i Agder Psykisk helse Stor andel selvrapporterte psykiske plager, særlig blant unge jenter Andelen uføre er høyere enn landsgjennomsnittet, særlig i Aust-Agder Bruk av sovemedisin og beroligende midler er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet Levekår og sosial ulikhet i helse Andel barn i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet I Aust-Agder er forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning, og de som har videregående eller høyere utdanning, større enn i landet som helhet Den sosiale gradienten gjør seg gjeldende i Ung i Agder 2016 og Folkehelseundesøkelsen Demografi Det blir flere eldre i befolkningen spesielt i distriktene og blant innvandrerne Økt andel eldre gir økt forekomst av aldersrelaterte sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens. Internasjonale studier viser at det har skjedd en økning i risikofylt alkoholbruk blant middelaldrende og eldre de siste 20 årene

4 Nasjonale føringer i tjenesteutviklingen Brukermedvirkning Recovery Styrket kommunerolle Rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser ses i sammenheng Tverrfaglige ambulerende team Standardisering av pasientforløp - pakkeforløp

5 Brukermedvirkning Pasienter og brukere har i følge Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1 rett til å medvirke til tjenestene Brukermedvirkning fikk en mer sentral plass i tjenestetilbudet med Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) En klarere pasientrolle med pasientmedvirkning var også ett hovedgrep i Samhandlingsreformen ( ) I Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) er det ett hovedmål å styrke pasienten og begrepet samvalg er sentralt

6 Recovery myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv Bedring er en sosial og personlig prosess der målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for begrensninger I nordiske studier er recovery belyst med fokus på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser Tjenesteutøver må bistå bruker i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun/han kan ta mest mulig ansvar for eget liv

7 Styrket kommunerolle Den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste må i følge Samhandlingsreformen i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene (St. meld. nr. 47) Veksten bør i følge Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) i all hovedsak styrke de ordinære kommunale tjenestene etter helse- og omsorgstjenesteloven i sammenheng med øvrige velferdstjenester, som arbeid, bolig mv. (Prop. 15 S)

8 Tverrfaglige team Både i Norge og andre land er det blitt mer vanlig å organisere arbeidet ved hjelp av tverrfaglige team Personell med ulik kompetanse samarbeider i oppfølgingen av den enkelte pasient/bruker En teambasert tilnærming kan gi mer helhetlig og treffsikker behovsvurdering og oppfølging En klar utvikling er at teamene er mer ambulante f.eks. ambulante akutt-team, ACT-team, rehabiliteringsteam, tidlig intervensjonsteam, rusteam eller habiliteringsteam

9 Rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser ses i sammenheng I følge Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) må det legges bedre til rette for at pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling får vurdert hele sin helsetilstand parallelt med utredningen og behandlingen av sine psykiske helseutfordringer eller rusavhengighet Viktigheten av å se rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser i sammenheng vektlegges også i Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )

10 Standardisering av pasientforløp - Pakkeforløp Nasjonale, normerende forløp for utredning og behandling av ulike tilstander De første pakkeforløpene innen psykisk helsevern og rus starter i 2018 Pakkeforløpene gir pasienten innflytelse på behandlingsvalg og sikrer pårørende hjelp og støtte Pakkeforløpene bidrar til gode sammenhengende tjenester og gjør det enklere å få til samhandling innad i, og mellom tjenestene Pakkeforløpene bidrar til at pasienter og pårørende får mer likeverdig tilbud uavhengig av bosted

11 Samhandling Samhandling er helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling for å nå et felles mål og til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte (St. Melding nr. 47).

12 II. Utfordringsbilder eller forbedringsområder tjenestene i Agder Overgangene mellom tjenestene og tjenestenivåene kan bli mer sammenhengende/koordinerte Kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom tjenestenivåene kan forbedres gjennom hele pasientforløpet Kunnskapen om hverandres tjenester og regelverk mellom tjenestenivåene kan økes De gjensidige forventningene mellom tjenestenivåene kan bli mer kunnskapsbaserte/realistiske Ansvars- og oppgavefordelingen innad i tjenestene og mellom tjenestenivåene kan klargjøres Oversikten over tjenestetilbudene kan gjøres lettere tilgjengelig (web)

13 Suksessfaktorer for samhandling Stabilt personell - som kjenner pasient/bruker og tjenestetilbud Systemforankring Ledelsesforankring Behovsstyrte tjenester Ambulerende og oppsøkende tjenester Samlokalisering (lav terskel for samhandling) Tverrfaglighet Fleksibilitet Lavterskeltjenester Faste møteplaner/treffpunkter Samhandlingskompetanse Evaluering kvalitetsutvikling Mestringsfokus (pasient/bruker)

14 Forslag til strategiske utviklingsområder 1. Barn og unge med psykiske plager forebygging og tidlig intervensjon 2. Eldre med sammensatte lidelser forebygging, tidlig intervensjon og skadereduksjon 3. Bedre samhandling om behandling og rehabilitering av pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser 4. Lettere tilgang til faglig hjelp for brukere og pårørende 5. Mer likeverdige tjenester 6. Bedre koordinering av recovery-orientert praksis

15 1. Barn og unge med psykiske plager forebygging og tidlig intervensjon Sentrale momenter som ble vektlagt i rådslagningen: Økt kunnskap om psykisk helse (normal varians og mestringsteknikker) blant barn og unge samt personell som jobber med barn og unge (barnehage, skole m. fl.) Støtte til sårbare foreldre i form av foreldreveiledning (helsestasjon) og tverrfaglige team (begge tjenestenivå) rundt familiene Tidlig identifisering av risikoutsatte barn (herunder barn som pårørende) ved helsestasjon, rus- og psykisk helsetjenester, i barnehage og skole Tidlig og systematisk oppfølging av skolefravær

16 1. Barn og unge med psykiske plager forebygging og tidlig intervensjon Sentrale momenter som ble vektlagt i rådslagningen: Ruste kommunale lavterskeltjenester som spe- og småbarnsteam, helsestasjon, skolehelsetjeneste, psykologer og barnevernstjenester Øke den tverrfaglige innsatsen (BTI) samt sømløse overganger Forebygge sosial ulikhet i helse, jf. den sosiale gradienten om at helse korrelerer med sosioøkonomisk status Utvikle nettbaserte tjenester, f. eks. helsesøstertjenester

17 2. Eldre med sammensatte lidelser forebygging, tidlig intervensjon Sentrale momenter som ble vektlagt i rådslagningen: Økt kompetanse om eldres psykiske helse Økt kompetanse om eldres rusvaner og konsekvenser av risikofylt og skadelig bruk for helse, funksjon og bruk av helsetjenester Økt kompetanse om medisinering av eldre med flere samtidige sykdommer (fastleger) Tverrfaglige team tilpasset eldre Økt behandlingskapasitet (gjøre jobbene mer attraktive)

18 2. Eldre med sammensatte lidelser forebygging, tidlig intervensjon Sentrale momenter som ble vektlagt i rådslagningen: Demensteam utredning av demens Velferdsteknologi Tilpassede tjenester til eldre med utagerende atferd som følge av rusmiddelmisbruk Møtesteder motvirke ensomhet

19 3. Bedre samhandling om behandling og rehabilitering av pasienter/brukere med rus- og psykiske lidelser Forbruk av TSB ut fra behovsbetraktninger er i Agder svært høyt, 40 % over hva behovet i befolkningen skulle tilsi, og blant det høyeste i landet, både på døgn- og dagbehandling Vest-Agder hadde 129 pasienter per innbygger i poliklinisk behandling i TSB i 2016, Aust-Agder hadde 92, mens landsgjennomsnittet var 82 (Ose og Kaspersen 2017/tall fra NPR) Vest-Agder hadde 32 pasienter per innbygger i døgnbehandling i TSB i 2016, Aust-Agder hadde 30, mens landsgjennomsnittet var 23 pasienter

20 Rus- og psykiske lidelser samt somatiske lidelser ses i sammenheng Forekomsten av ruslidelser er opptil ti ganger høyere blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse enn i befolkningen for øvrig Personer med psykiske lidelser og rusproblemer har økt forekomst av somatiske sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt og metabolsk syndrom

21 Tjenestemottakere i kommunene - kjønnsfordeling For tjenestemottakere med rusproblemer har kjønnsfordelingen (landsbasis) vært stabil over flere år og var i % menn og 30 % kvinner Kartleggingen av tjenestemottakere med psykiske helseproblemer viser en kjønnsfordeling på 62 % kvinner og 38 % menn (Nesvåg 2016)

22 4. Lettere tilgang til faglig hjelp for pasient/bruker og pårørende F.eks. fra tverrfaglige, ambulerende team: ACT - Assertive community treatment team - gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet ACT-team er tverrfaglig sammensatt, har en teambasert tilnærming og leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling

23 Evaluering av 12 ACT-team i Norge (2014) Betydelig reduksjon i andel brukere med alvorlige depressive symptomer, selvmordsfare og rusmiddelmisbruk Antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern ble redusert med 49 % etter inntak i ACT-team Antall oppholdsdøgn under tvang ble redusert med 55 % Antall oppholdsdøgn blant brukere som hadde hyppige og/eller langvarige innleggelser ble redusert med 70 % Brukerne rapporterte høy tilfredshet med tjenestene Brukere, pårørende, teamansatte og samarbeidspartnere opplever at ACT-teamene når en målgruppe som andre tjenester ikke når

24 5. Mer likeverdige tjenester Det bør arbeides særskilt for å utjevne og tilpasse tjenestene slik at de blir (like) gode i alle kommuner i Agder - uavhengig av geografisk nærhet til tjenestene Ambulerende oppsøkende team (ACT og FACT) Pakkeforløp Samhandling innad og mellom tjenesten

25 6. Bedre koordinering av Recovery-orientert praksis Recovery bør koordineres bedre innad i tjenestene og mellom tjenestenivåene for å oppnå større effekt for pasient/bruker

26 Organisering og forankring av prosjektet Fagutvalg rus- og psykisk helse sikrer at sentrale problemstillinger er ivaretatt og bidrar i analysene Koordinerende arbeidsgruppe bidrar til administrativ og politisk forankring i kommune og ved SSHF Referansegruppe Fylkesmannen, NAPHA, KoRus-sør Rådslag med tjenesteledere drøftet og bearbeidet utfordringsbilde Regionale møter med kommunalsjefer/helsenettverk presentasjon av funn etterfulgt av diskusjon (i tidlig fase ble prosjektet presentert regionvis/sshf) Dialogseminar med administrative ledere presentasjon av utfordringsbilder og strategiske utviklingsområder (recovery som bakteppe) Regionale møter i ordførernettverk/ledelsen ved SSHF - presentasjon av utfordringsbilder og strategiske utviklingsområder