i sarpsborg kommune ULLERØY

Transkript

1 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L AV D E L I N G E N K ULT U RH I S TO R I S K RE G I S TR E RI NG i sarpsborg kommune ULLERØY GNR. 1134, BNR. 4 M.FL. Lok., avgrenset av bergvegger i Ø og V. Hytten dekker store deler av sentralområdet i N. Tatt mot NNV. Foto: Christine Haakstad.

2

3 R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gardsnavn, bruksnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Høyde over havet: Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Dagsverk: Registrering utført: Sarpsborg Ullerøy m.fl. CR m.o.h. Arendal og Engseth vann- og avløpsløpslag AB c/o Erling Strand, Bukkholmveien, 1747 Skjeberg Søknad om dispensasjon for legging av VA-anlegg gnr. 1134, bnr. 4 m.fl. på Ullerøy i Sarpsborg kommune. 008/ (8 dager felt + 7 dager rapport) , Ved: Christine Haakstad , Ved: Christine Haakstad , Rapport utført: Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Steinalderlokalitet Registreringsnummer ID75790 Fotodokumentasjon: Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert ID nummer i Askeladden: ID116190, ID Videre saksgang (for saksbehandler): Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig X Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: - 1 -

4 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunnen for undersøkelsen var brev av.0.08 med søknad fra Ole & Peder Ødegaard AS på vegne av Arendal og Engseth vann- og avløpsløpslag AB, om dispensasjon for anlegging av vann- og avløpsledninger på gnr. 1134, bnr. 4 m.fl. på Ullerøy i Sarpsborg kommune. Innenfor tiltaksområdet ligger et automatisk fredet kulturminne i form av en steinalderlokalitet (ID75790 i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden). På bakgrunn av nærheten til automatisk fredete kulturminner, i tillegg til områdets topografi, varslet fylkeskonservatoren (Østfold fylkeskommune) i brev av om behov for arkeologisk registrering før endelig uttalelse kan foreligge, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 9. Under befaring av deler av området , ble to områder Ø for Bukkholmveien utpekt som særlig potensielle for nyregistrering av kulturminner. Fylkeskonservatoren hadde ingen kommentarer til den øvrige traseen Ø for Bukkholmveien. Det ble derimot funnet nødvendig å registrere V for Bukkholmveien, med unntak av tre områder like inntil veien. Fylkeskonservatoren varslet på nytt om registreringsbehovet i brev av SAMMENDRAG Den arkeologiske registreringen på Ullerøy gnr. 1134, bnr. 4 m.fl. i Sarpsborg kommune ble utført i perioden og Registreringen foregikk ved prøvestikking i tre undersøkelsesområder; to Ø for og ett V for Bukkholmveien. Det ble til sammen gravd 6 prøvestikk, hvorav 6 var positive. Til sammen ble det funnet 3 biter tilvirket flint, 3 biter strandrullet flint og 3 keramikkskår. De positive prøvestikkene forekom i de to områdene Ø for Bukkholmveien, mens området i V var funntomt. Registreringen påviste med dette to steinalderlokaliteter (Lok.1 og Lok.). Lok.1 ligger ca. 5 m.o.h. og kan ved strandbundet bruk dateres til ca. 500 f.kr., det vil si perioden mellom-neolitikum B i yngre steinalder. Lokaliteten ligger på en nordvendt flate som skråner svakt nedover mot den mellom-neolittiske strandlinjen, i ly av bergvegger i Ø og V. Den er beregnet å ha en utstrekning på ca. 3x1 m. Lok.1 har fått ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Lok. ligger ca m.o.h. og kan dermed, i likhet med Lok.1, ved strandbundet bruk dateres til ca. 500 f.kr. Lokaliteten ligger på en sørvendt flate som heller svakt ned mot den mellom-neolittiske strandlinjen, i ly av bergvegger i Ø, V og delvis i N. Den har en utstrekning på ca. 3x13 m. Lok. har fått ID i Askeladden. Tiltaket er således i konflikt med automatisk fredete kulturminner fra steinalderen. OMRÅDEBE SKRIVELSE De tre undersøkelsesområdene ligger ca meter over dagens havnivå på halvøyen Ullerøy, som grenser mot Tosekilen i V og Skjebergkilen i Ø. Områdene ligger ytterst på spissen av halvøyen i SØ, rett ovenfor Karlsøy og Karlsøysundet. Bukkholmveien skjærer gjennom hele tiltaksområdet med NØ-SV-orientering, slik at undersøkelsesområde 1 og - -

5 ligger på det laveste nivået nærmest dagens strandsone Ø for veien, mens undersøkelsesområde 3 ligger V for veien på det høyeste nivået lengst vekk fra sjøen. Undersøkelsesområdene ligger i et kupert skogs- og bergterreng med relativt tett barskog som stedvis er avbrutt av åpent berg. Landskapet så imidlertid markant annerledes ut i steinalderen, da vannet stod høyere og områder som i dag er langt fra vannkanten kunne utgjøre lune viker og laguner. Eksempelvis stod vannet i yngre steinalder opp mot det som i dag er Bukkholmveien, mens Skjebergkilen var langt bredere og dypere. Undersøkelsesområde 1 og lå dermed som svakt hellende flater ned mot en relativt grunn vik, med utsikt over sjøen Ø. Disse to områdene var dermed gunstige for bosetning i yngre steinalder. Det ligger i dag mange hytter i og omkring undersøkelsesområdene. Da hyttene ble oppført var det ennå ikke vanlig med arkeologiske registreringer i forkant av utbygging. Arkeologiske lokaliteter kan derfor ha blitt skadet av hytteutbyggingen. Dette gjelder blant annet undersøkelsesområde, hvor det ligger en hytte sentralt på flaten. Det er verken registrert nyere tids kulturminner eller automatisk fredete kulturminner innenfor de tre undersøkelsesområdene. Innenfor tiltaksområdet er det imidlertid påvist et automatisk fredet kulturminne i form av en steinalderlokalitet (ID75790 i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden). Det er dessuten relevant å nevne at det i de siste årene er registrert og utgravd en rekke steinalderboplasser i områdene omkring Ullerøy. Blant annet ble det under en arkeologisk registrering i 007 påvist 9 lokaliteter fra ulike perioder i eldre og yngre steinalder på Mørvikodden, som ligger ved bredden av Singlefjorden ca. 7-8 km i luftlinje SSØ for undersøkelsesområdene (ID113413, ID113415, ID113417, ID113418, ID113419, ID11340, ID11341, ID1134 og ID11349 i Askeladden). Det er også registrert to steinalderboplasser på Kjeøya like Ø for Mørvikodden (ID31056 og ID7997 i Askeladden). Ca. 10 km i luftlinje SØ for undersøkelsesområdene ligger dessuten Svinesund, hvor det i perioden ble foretatt omfattende utgravninger av steinalderboplasser (for eksempel Glørstad 004)

6 Oversiktskart med de tre undersøkelsesområdene markert med rød pil. Målestokk 1:

7 Oversiktskart med de tre undersøkelsesområdene markert med rødt omriss. Målestokk 1:

8 STRATEGI OG METODE På bakgrunn av undersøkelsesområdenes topografi var det størst mulighet for å gjøre funn av aktivitets- og bosetningsspor fra steinalder, og registreringen ble derfor gjennomført ved prøvestikking. Metoden innebærer at det med spade graves mindre prøveruter på ca. 40x40 cm. Rutene har varierende dybde. Regelen er at det graves lag på ca. 10 og 10 cm som nummereres fortløpende, ned til berget eller den sterile undergrunnen. Massen i prøverutene siktes i et såld for eventuelt å påvise tilvirket steinmateriale, særlig flint, samt andre funn som for eksempel keramikk. Prøvestikk med funn betegnes som positive og prøvestikk uten funn som negative. Gjennom prøvestikk kan spor av fortidig aktivitet som ikke er synlig på dagens markoverflate, påvises. Under registreringen ble prøvestikkene fortløpende nummerert (P1-P6), uavhengig av om de var positive eller negative. Massen i prøvestikkene ble tørrsåldet ettersom det ikke var tilgang på vann i undersøkelsesområdene. Positive prøvestikk forekom i to områder (undersøkelsesområde 1 og ), som i rapporten fått benevnelsen lokaliteter. Dette er for å unngå å legge føringer på hvilke funksjoner områdene kan ha hatt eller hvor lenge de kan ha vært i bruk. For å kartlegge lokalitetenes utstrekning, ble positive prøvestikk avgrenset av negative. Lokalitetene var dessuten delvis naturlig avgrenset av topografien, da særlig av bergvegger. Lokalitetene ble fortløpende nummerert (Lok.1 og Lok.). Funnene ble lagt i funnposer merket med lokalitetsnummer og prøverutens nummer og lag, der lag 1 henviser til det første 10 cm-laget under torven, det vil si ca cm under markoverflaten, osv. Ettersom stratigrafien var relativt lik innad på lokalitetene, ble kun ett positivt prøvestikk fra hver lokalitet tegnet i profil med målestokk 1:10 (P4 fra Lok.1 og P16 fra Lok., se vedlegg T1 og T). Alle prøvestikk ble tegnet inn på plantegning med målestokk 1:100 (se vedlegg, T3 og T4). Prøvestikk og lokaliteter ble til slutt målt inn med GPS som henholdsvis enkeltpunkter og polygoner (kartgrunnlag WGS84 Sone 3N, Universal Transverse Mercator). Ettersom lokalitetene ligger inntil bergvegger og i skog, kan innmålingene være noe unøyaktige. HDOP (horizontal dilution of precision) angir det antatte avviket under de enkelte målingene, avhengig av den frie sikten til satellittene. HDOP-verdien var ca. 1,3 på Lok.1 og ca. 1,7 på Lok.. Innmålingene av Lok.1 og Lok. med prøvestikk ble lagt inn i Askeladden som henholdsvis ID og ID I P4 på Lok.1 er det satt ned en gul merkepinne med teksten Østfold Fylkeskommune. Lok.1. Prøvestikk 4. Ettersom Lok. ligger i en hage, ble det ikke satt ned merkepinne her. Under registreringen ble det verken funnet kull eller diagnostiske gjenstander. Den eneste dateringsmuligheten var derfor strandlinjedatering. Dette er en vanlig metode for datering av steinalderboplasser. Strandlinjen gir en maksimumsdatering, men benyttes vanligvis også som sannsynlig alder ettersom steinalderboplasser ofte antas å ha tilknytning til tidligere strandlinjer. Metoden tar utgangspunkt i landhevings- og havstigningsprosessen etter istiden. På bakgrunn av strandlinjeforskyvningskurver, som viser endringer i relativt havnivå gjennom postglasial tid for et nærmere definert område, kan lokaliteter dateres ut fra høyde over dagens havnivå (Østmo & Hedeager 005: ). Rolf Sørensen (i Glørstad 001:7-8) reviderte i 1999 strandlinjeforskyvningen for søndre Østfold. Lokalitetene på Ullerøy ble datert på bakgrunn av Sørensens strandlinjeforskyvningskurve for Halden. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsene i felt ble foretatt av feltleder og arkeolog Christine Haakstad i tidsrommet og Rapporten ble skrevet av Christine Haakstad , og

9 UNDERSØKELSEN UNDERSØKELSESOMRÅDE 1 LOK.1 TERRENGET Lok.1 ligger ca. 5 m.o.h. på en flate som heller svakt fra SSV mot NNØ. Flaten er avgrenset av bergvegger i Ø og V og en hytte med skjul i N. Flaten har tidligere vært bevokst av bartrær, men etter hogst står det nå kun igjen spredte stubber. Oversikt over Lok.1, med avgrensning mot bergvegg i Ø og hytte i N. Bergveggen som utgjør lokalitetens avgrensning i V, ligger like utenfor venstre billedkant, ved siden av skjulet. Den gule merkepinnen i P4 kan skimtes til høyre i bildet. Tatt mot NNØ. Foto: Christine Haakstad. PRØVESTIKKENE Det ble lagt til sammen 13 prøvestikk (P1-P13) på Lok.1. Prøvestikkene hadde stort sett samme stratigrafiske inndeling: Under torvlaget på 8-10 cm var et lys grått utvaskingslag av sand, og nedenfor dette igjen et rødbrunt grusblandet sandlag. De fleste prøvestikkene var - 7 -

10 avgrenset av en steril lys gulbrun undergrunnsmasse med mye grus og småstein på ca cm dybde. Tegningen av P4 er dermed representativ for de øvrige prøvestikkene på Lok.1. Profil av P4. Stratigrafien er representativ for de øvrige prøvestikkene på Lok.1: Under torven et lys grått utvaskingslag av sand, deretter et rødbrunt grusblandet sandlag over en lys gulbrun undergrunn med mye grus og småstein. Målestokk 0 cm. Tatt mot S. Foto: Christine Haakstad. P4 var det eneste positive prøvestikket på Lok.1. I lag 1 (10-0 cm), det vil si utvaskingslaget, ble det funnet 5 biter flint som tydelig er tilvirket av mennesker. Flinten er lys grå og av god kvalitet. I tillegg ble det i lag 1 i P6 og P7 funnet henholdsvis 1 og små biter strandrullet flint. P4, P6 og P7 ligger samlet inntil bergveggen i Ø. De er avgrenset av skjulet og hytten i N og av negative prøvestikk i S. Prøvestikkene V for P4, P6 og P7 er også negative, men det er likevel tatt høyde for at lokaliteten kan strekke seg helt bort til bergveggen i V, ettersom berget utgjør en naturlig avgrensning i denne retningen. Lokaliteten er dermed beregnet å ha en utstrekning på ca. 3x1 m. Tilvirket flint fra P4 (funnummer F1) på Lok.1. Flinten er lys grå og av god kvalitet. Foto: Christine Haakstad

11 Flintavslagene fra P4 har krakeleringer som viser at de er brent. Det ble imidlertid ikke funnet kull i prøvestikket, og det var således ikke mulig å ta ut prøve for datering. Flinten er heller ikke diagnostisk/fasetypisk. På bakgrunn av Sørensens strandlinjeforskyvningskurve for Halden (i Glørstad 001:8), kan Lok.1 likevel ved en strandbundet bruk dateres til ca. 500 f.kr., det vil si perioden mellom-neolitikum B i yngre steinalder. På denne tiden sto vannet opp mot området der hytten står i dag. Lokaliteten ligger dermed på en nordvendt flate som i yngre steinalder hellet svakt nedover mot vannkanten, med bergveggene i Ø og V som beskyttelse mot vær og vind. Lok.1 har fått ID i Askeladden

12 Lok.1 med positive og negative prøvestikk. Målestokk 1:

13 UNDERSØKELSESOMRÅDE LOK. TERRENGET Lok. ligger ca m.o.h. på en flate som heller svakt fra N mot S. Flaten utgjør i dag en hyttetomt med hytte og hage. Den er avgrenset av bergvegger i Ø, V og delvis i N, og av en skråning ned mot en annen hyttetomt i S. I N er store deler av flaten dekket av hytten. Ved kortveggen i V har hytteeier i forbindelse med utbygging av hytten, gravd ut et område på ca. 4-5 m² helt ned til berget. Inntil bergveggen i V står det dessuten et ca. 3 meter langt vedskjul. Jordsmonnet er dypest på plenen like S for hytten og inntil bergveggen i V, mens det på S del av flaten og inntil bergveggen i Ø er relativt grunt, med mye store stein og røtter like under torven. Det var dermed vanskelig å prøvestikke på S og Ø del av flaten. Oversikt over Lok., med avgrensning mot bergvegg i Ø og V. Hytten dekker store deler av lokalitetens N del. Deler av vedskjulet i V kan sees i venstre billedkant. Tatt mot NNV. Foto: Christine Haakstad. PRØVESTIKKENE Det ble lagt til sammen 10 prøvestikk (P14-P3) på Lok.. Fem av prøvestikkene var positive (P15-P18, P). Til sammen ble det funnet 17 avslag og 1 mulig del av en kjerne av flint. Flinten har ulik farge og kvalitet. I tillegg ble det funnet 3 udekorerte keramikkskår med tykt gods og grov magring. Funnene ble gjort i lag 1-3 (10-40 cm). P16 og P17 var de mest funnrike prøvestikkene: I P17 ble det funnet 8 flintavslag i lag 1 (10-0 cm), mens det i P

14 ble funnet 4 flintavslag i lag 1-. Det var dessuten i P16, lag 3 (30-40 cm), at keramikkskårene ble funnet. Ingen av funnene fra Lok. er diagnostiske/fasetypiske. 8 tilvirkede biter flint av ulik farge og kvalitet fra P17 (funnummer F8), det mest funnrike prøvestikket på Lok.. Foto: Christine Haakstad. Tilvirket flint av ulik farge og kvalitet fra Lok.. Til venstre avslag fra P18 (funnummer F10) av mørk grå flint av god kvalitet, og til høyre avslag fra P (funnummer F11) av lys grå flint av grovere kvalitet. Foto: Christine Haakstad

15 Mulig del av flintkjerne funnet i P18 (funnummer F10) på Lok.. Flinten er lys grå og av god kvalitet. Foto: Christine Haakstad. 3 udekorerte skår av keramikk funnet i P16 (funnummer F7) på Lok.. Keramikken har tykt gods med grov magring, og glattet inn- og utside. Foto: Christine Haakstad

16 Profilen i prøvestikkene var i all hovedsak den samme i alle prøvestikkene på Lok.. Profiltegningen av P16 er dermed representativ for de øvrige prøvestikkene. Stratigrafien i prøvestikkene på Lok. er nærmest identisk med stratigrafien i prøvestikkene på Lok.1: Under torvlaget på 8-10 cm et utvaskingslag av lys grå grusblandet sand, og deretter et lag av rødbrun grusblandet sand. Der prøvestikkene ikke var naturlig avgrenset av stein og berg, ble de gravd ned til den lys gulbrune grus- og steinblandete sandundergrunnen på ca cm dybde. Profil av P16. Stratigrafien er den samme i de øvrige prøvestikkene på Lok. : Under torven et lys grått utvaskingslag av sand, deretter et rødbrunt grusblandet sandlag, og nederst en lys gulbrun undergrunn med mye grus og småstein. Målestokk 0 cm. Tatt mot S. Foto: Christine Haakstad. De positive prøvestikkene på Lok. ligger samlet på N halvdel av flaten: P15-P17 på plenen S for hytten, P18 V for hytten og P NØ for hytten. Bergveggene utgjør en naturlig avgrensning av lokaliteten i Ø og V. I N er lokaliteten avgrenset dels av berg og dels av det negative P3. I S halvdel, hvor det på grunn av mye røtter og stein like under torven var problematisk å prøvestikke, ble det kun lagt to prøvestikk (P0-P1), begge negative. Det er likevel tatt høyde for at lokaliteten kan strekke seg over hele flaten, med N halvdel som sentralområde. På dette grunnlaget er Lok. beregnet å ha en utstrekning på ca. 3x13 m. Store deler av lokalitetens sentralområde er imidlertid ødelagt av hytten. Ingen av funnene fra Lok. er diagnostiske, og det ble heller ikke funnet kull til uttak av dateringsprøve i noen av prøvestikkene. På bakgrunn av Sørensens strandlinjeforskyvningskurve for Halden (i Glørstad 001:8), kan Lok. likevel ved en strandbundet bruk dateres til ca. 500 f.kr. (perioden mellom-neolitikum B i yngre steinalder). På denne tiden sto vannet opp mot skråningen som i dag heller ned mot hyttetomten i S. Lokaliteten ligger dermed på en sørvendt flate som i yngre steinalder hellet svakt nedover mot vannkanten, i ly av bergvegger i Ø, V og delvis i N. Lok. har fått ID i Askeladden

17 Lok. med positive og negative prøvestikk. Målestokk 1:

18 Som kartet nedenfor viser, er det kort avstand mellom Lok.1 og Lok.; kun 175 m i luftlinje. Lokalitetene ligger på hver sin side av det som i yngre steinalder utgjorde en relativt grunn vik, der stikkveien ned fra Bukkholmveien går i dag. Lok.1 og Lok.. Avstand i luftlinje mellom lokalitetene er 175 m. Målestokk 1:

19 UNDERSØKELSESOMRÅDE 3 Området V for Bukkholmveien er preget av et relativt bratt og ulendt terreng, med vekselvis tett barskog og åpne bergflater og vegger. Området ble gått over for å finne eventuelle flater med potensial for nyregistrering av steinalderlokaliteter. Ingen områder ble ansett som særlig potensielle. For å gjøre noen stikkprøver, ble det likevel lagt til sammen 3 prøvestikk (P4P6) på to steder. Alle prøvestikkene var negative. KON KLUSJON Den arkeologiske registreringen på Ullerøy gnr. 1134, bnr. 4 påviste to steinalderlokaliteter i undersøkelsesområdene Ø for Bukkholmveien. På de to lokalitetene ble det gravd til sammen 3 prøvestikk, hvorav 6 var positive. Til sammen ble det funnet 3 biter tilvirket flint, 3 biter strandrullet flint og 3 keramikkskår. Gjennom strandlinjedatering kan lokalitetene dateres til ca. 500 f.kr., det vil si perioden mellom-neolitikum B i yngre steinalder. Lokalitetene har fått ID og ID i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Undersøkelsesområdet V for Bukkholmveien var funntomt. Her ble det gravd 3 negative prøvestikk. De to nyregistrerte steinalderlokalitetene er beskyttet av Kulturminnelovens 3 og 4, og tiltaket er således i konflikt med automatisk fredete kulturminner fra steinalderen. SARPSBORG Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: 1) Litteraturliste ) Funnlister 3) Tegninger

20 VEDLEGG 1: LITTERATURLISTE Glørstad, Håkon (red.). 004: Varia 57, Bind 4, Oppsummering av Svinesundprosjektet. Universitetets Kulturhistoriske Museum, UiO, Fornminneseksjonen. Glørstad, Håkon (red.). 00: Varia 54, Svinesundprosjektet Bind 1. Utgravninger avsluttet i 001. Universitetets Kulturhistoriske Museum, UiO, Fornminneseksjonen. Skullerud, Anne E. 008: Kulturhistorisk registrering i Halden kommune, Mørvikodden, gnr. 3, bnr. 17 (rapport). Østfold Fylkeskommune, Regionalavdelingen. Østmo, Einar & Lotte Hedeager (red.). 005: Norsk arkeologisk leksikon. Pax Forlag A/S, Oslo

21 VEDLEGG : FUNNLISTER Lok.1 F-nr. Lok. Prøvestikk Lag Materiale Antall Beskrivelse (10-0 cm) Flint 5 Avslag, brent (10-0 cm) Flint 1 Strandrullet (10-0 cm) Flint Strandrullet Lok. F-nr. Lok. Prøvestikk Lag Materiale Antall Beskrivelse (30-40 cm) Flint 1 Avslag (10-0 cm) Flint 3 Avslag, flint av ulik kvalitet 6 16 (0-30 cm) Flint 1 Avslag med rester av cortex (30-40 cm) Keramikk 3 Udekorerte skår med tykt gods og grov magring, glattet inn- og utside. av skårene er avskallet (10-0 cm) Flint 8 Avslag, flint av ulik kvalitet, 1 brent, 4 med rester av cortex (10-0 cm) Flint 1 avslag + 1 mulig kjerne (0-30 cm) Flint 1 Avslag med rester av cortex 11 (0-30 cm) Flint 1 Avslag med rester av cortex 1 3 (30-40 cm) Flint 1 Avslag

22 VEDLEGG 3: TEGNINGER Tegning 1 (T1): Profil av prøvestikk 4, Lok.1. Målestokk 1:10. Tegning (T): Profil av prøvestikk 16, Lok.. Målestokk 1:10. Tegning 3 (T3): Oversikt over Lok.1 med positive og negative prøvestikk. Målestokk 1:100. Tegning 4 (T4): Oversikt over Lok. med positive og negative prøvestikk. Målestokk 1: