1. Redigeringseffekter, del 1. Innledning

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Redigeringseffekter del 1 Arne B. Mikalsen Lærestoffet er utviklet for faget LO381D Digital videoredigering 1. Redigeringseffekter, del 1 Resymé: Vi skal nå gå nærmere inn på grunnfunksjonene i Pinnacle Studio, og se på grunnleggende redigeringseffekter. Vi skal blant annet se på hvordan en klipper og trimmer filmer, overganger mellom filmklipp samt innsetting av stillbilder i en film. Innledning Vi skal nå begynne å se på redigering med Pinnacle Studio (heretter bare kalt Studio). Denne leksjonen vil inneholde en rekke konkrete redigeringsteknikker og spesialeffekter som enkelt kan legges inn i programmet. Vi tar denne praktiske og konkrete gjennomgangen nå tidlig i faget, slik at vi sikrer oss at alle deltakerne tidlig i faget blir i stand til å produsere en film. På denne måten får vi knagger å henge kunnskaper om mer avansert videokomposisjon på videre. Vi lærer fremdeles ikke så mye om hvordan hammeren brukes for å bygge et stødig hus (for å ta opp igjen analogien fra forrige leksjon), men vi lærer litt mer om hvordan hammeren holdes. Før vi kan lære å bygge stødige hus må vi lære hvordan hammeren holdes og slås. Det er noen av disse grunnteknikkene vi skal fokusere på i denne leksjonen. Pensum til denne leksjonen er kapittel 3 (Capturing DV), kapittel 6 (Collecting Assets in the album), kapittel 7 (Producing videos in the movie window) og kapittel 8 (Using transitions). I kapittel 7 er ikke side og side aktuelt enda. Det handler om lydproduksjon, som er tema for en egen leksjon. I tillegg kan det være nyttig å se i kapittel 13 (Writing to tape) for å kunne se resultatet av det du produserer på eget TV (men det er ikke noe i veien for å bruke visningsvinduet i Studio). Dette er forholdsvis mange kapitler og mange sider (rundt 110 sider dersom vi holder kapittel 13 utenfor). Nå er de fleste sidene forholdsvis lettleste og inneholder mye praktisk stoff med skjermbilder og oppskrifter. Det skal ikke bli en vane å legge opp så mye pensumstoff i en leksjon.. I denne leksjonen forutsetter vi at du kan kople til kameraet til Studio og overføre en film fra kamera og til programmet (slik vi så i videoklippet til forrige leksjon). De grunnteknikkene vi skal presentere i leksjonen er følgende: Mer om overføring av video til PC (Studio) og jobbing med albumet som inneholder alle videoklippene Kombinere flere korte klipp til ett langt, og splitte lange klipp til korte klipp Overføre videoklipp til tidslinjen for redigering, trimming av klipp Stillbilder i filmen

2 Redigeringseffekter 1 side 2 av 12 Overganger mellom videoklipp Dette er helt grunnleggende teknikker, og alle som har jobbet litt med digital videoredigering tidligere vil bruke forholdsvis lite tid på denne leksjonen. Det kan likevel være lurt å lese (skumme) gjennom stoffet, også for mer garvede redigerere. Det kan tenkes at det er noe nytt å plukke opp også for selvlærte eksperter. Også denne leksjonen består av flere deler. Lærestoffet i boka er jo som nevnt omfattende nok denne uka, og er relativt detaljert beskrevet. Denne leksjonen fungerer derfor som en oppsummering av de viktigste momentene i boka, eller som en leserveiledning til boka. I tillegg til leksjon og bok, er det også denne gangen laget kommenterte videoklipp fra Studio som viser noen av funksjonene i praksis. Overføring (capturing) Den viktigste jobben i produksjonen av en videofilm er selve filmingen. Forut for filmingen er en avhengig av grundig og god planlegging for å få et godt resultat. Etter at dette er gjort (både planlegging og filming), må filmen overføres til PC og redigeres. Vi begynner derfor i feil ende når vi nå ser på overføringen og redigeringen før planleggingsprosessen. Vi tror likevel at det er mer motiverende å gjøre det på denne måten. I forrige leksjon så vi på prosessen med å overføre en enkel film til Studio (via en videosnutt med skjermopptak fra Studio). Det består stort sett av å kople kameraet til datamaskinen via FireWire-inngang, og sette det i avspillingsmodus. Deretter overtar Studio styringen av kameraet (også spoling av tape til riktig posisjon dersom det ikke er gjort). Figur 1 viser skjermbildet for overføring (capture). Dette skjermbildet får du frem ved å klikke på arkfanen 1 Capture. Det er her fire hovedelementer. Disse fire er vist i figuren, og forklart nærmere i læreboka på side 65. Figur 1 Capture i Studio Når du har funnet frem til riktig sted på kassetten, klikker du Start Capture. Overføringen stanses på samme knapp (som da skifter navn til Stop Capture ). Filmen er nå overført til disken, og styres videre av Studio. Du kan nå skru av kamera (eventuelt fjerne det) inntil videre.

3 Redigeringseffekter 1 side 3 av 12 Legg spesielt merke til knappen Setting nede til høyre i figuren. Her kan du gjøre innstillinger som gjelder opptaket. Det er her fire arkfaner: Capture source dette er innstillinger som forteller hvilken kilde filmen skal komme fra, og noen innstillinger rundt dette. Det vanlige er at det her står DV Camcorder (dersom du skal ta opp fra kamera). I radioboksen nedenfor kan du velge hvordan Studio skal dele opp klippene for deg. Det mest vanlige er å ta et nytt klipp hver gang du har trykket på pauseknappen under filmingen (Automatic based on shooting time and date), men du kan velge andre alternativer (basert på endringer i innhold, med jevne mellomrom eller manuelt styrt). Til høyre står testresultatet som Studio har målt på disken din (og systemet rundt det). Min maskin (med en vanlig IDE-disk) viser en 48858/33920 Kbyte/sekund for hhv. lesing og skriving. Minstekravet for at Studio skal være i stand til å skrive til disken er 4000 Kbytes/sekund. Figur 2 - Settings; Capture source Capture format dette er en viktig innstilling. Under Presets velger du hvilken kvalitet du spiller inn fra: o DV her får du ingen kompresjon (overføringen går i fullkvalitet). Med denne innstillingen brukes rundt 200 MB av diskplassen per minutt. Dersom du tenker å spille filmen tilbake til tape på kamera er denne innstillingen å anbefale. o MPEG Mpeg komprimerer opptakene og bruker derfor mindre diskplass. Det anbefales å bruke denne innstillingen (dersom du ikke skal spille ferdig film tilbake til tape). Dersom du velger mpeg, må du også velge underinnstillinger (High, Medium, Low eller Custom). Når du velger kvalitetsinnstilling, velger du den kvaliteten som passer med kravene til det formatet du skal produsere filmen for. Dersom du skal lage flere alternativer, må du selvsagt velge det rikeste (beste) formatet av de utkvalitetene du skal produsere. Dersom du skal lage film for Internett (og legge den ut i mpeg-format), så er det viktig å være klar over at mpeg-1 er et format som praktisk talt alle datamaskiner vil kunne kjøre uten problemer. Mpeg-2 krever at den kodeken er installert på mottakers maskin, og du ekskluderer dermed en del med dette.

4 Redigeringseffekter 1 side 4 av 12 o Forhåndsvisning her senkes videokvaliteten betraktelig, men bare under redigering. Når du kjører ut filmen redigitaliserer Studio de nødvendige klippene i full kvalitet. Dette kan være en nyttig innstilling dersom du har filmet svært mye, men bare skal lage en kort versjon av all filmingen. Du bruker da ikke mer diskplass enn strengt tatt nødvendig. Figur 3 - Settings; Capture format Edit her kan du gjøre innstillinger som spesielt er aktuelt for redigeringen. Vi tar disse fra toppen og nedover, fra venstre mot høyre. o Øverst til venstre angir du hvor mange sekunder overganger skal vare. Deretter hvor lenge titler/stillbilder skal stå i filmen (dette er defaultverdier som kan endres i hvert enkelt tilfelle) og hvor lang en volumfade skal vare. o Til høyre for dette bestemmer du hvor store bildene i storyboardet skal være. o Lagringsalternativer hvor ofte skal Studio gjøre autosave for deg? o Rendring rendring er prosessen hvor videoen for den ferdige filmen genereres fra filmklippene. Med innstillingene her kan du bestemme om dette skal gå som bakgrunnsprosess eller ikke. Dersom du ikke har tenkt å lage tape av ferdig film (overføre ferdig film tilbake til kameraet), er Optimize for preview det beste alternativet. Dersom grafikk-kortet ditt støtter 3Dakselerasjon kan du sette kryss under Use hardware acceleration for å utnytte disse funksjonene. o Mappe for eksterne filer Studio lager mange eksterne filer, både under redigering og under utmating. Dette er mappa hvor disse filene lagres. Du kan endre denne mappa dersom du ønsker at disse filene skal lagres et annet sted. o Ved tilføying av en meny dersom du plasserer en diskmeny på tidslinjen spør Studio her om du ønsker å generere linker til alle klippene som kommer etter den. Diskmenyer er mest kjent i forbindelse med DVD-produksjon, men brukes også på de ulike video-cd-formatene.

5 Redigeringseffekter 1 side 5 av 12 Figur 4 - Settings; Edit CD and Voice-over dette er også innstillinger som går på lyd. Vi har en egen leksjon om lyd i videoprosjektene, og kommer tilbake til disse innstillingene da. Etter at innstillingene er gjort, er vi klare for å gjøre selve innspillingen. Som nevnt ovenfor, spoler du da kameraet frem til (litt før) den posisjonen opptaket begynner, og trykker Start capture. Når du har fått med hele klippet/alle klippene, trykker du Stop capture. Vi er nå klare til å se på funksjonene for redigering, og vi går over til skjermbildet for redigering (klikk arkfanen 2 Edit ). Redigering og trimming Studio har nå gitt deg en oversikt over alle klippene som er tatt opp. Vi ser disse i klippoversikten øverst til venstre. Du kan også finne tidligere opptak ved enten å velge nedtrekksmenyen over, eller bla deg frem til stedet hvor filene er lagret. For å komme videre til å redigere disse klippene, tar du de klippene som du ønsker å bruke, og trekker dem ned i den nederste delen av skjermen. Denne delen kan fremstå i en av tre modi: Storyboard her vises første ramme av klippet som et lite bilde. Hvert klipp representeres med et bilde. Figur 5 - Storyboard

6 Redigeringseffekter 1 side 6 av 12 Tidslinje her vises filmen langs en tidsakse. Også her representeres filmklippene med småbilder. Under filmlinjen finner vi lydsporet fra kamera, linjen for titler, spor for lydeffekter og et spor for bakgrunnsmusikk Det er mulig å skalere tidslinjalen med pluss- og minusknappene (i forstørrelsesglasset) nederst til venstre i skjermbildet. Figur 6 Tidslinje Tekst her oppsummeres videoprosjektet med en tekstlig beskrivelse. Dette er lite praktisk til redigering, men fungerer som en oppsummering av prosjektet. Vanligvis (eller forhåpentligvis) har du filmet mer enn du skal bruke. Du må da trimme klippene. Å trimme et klipp vil si å justere innslagspunktet og avslutningen på klippet. Det er to måter å trimme et klipp på. 1. Du kan dobbeltklikke på klippet (enten fra storyboard eller fra tidslinjen). Du får da opp trimmevinduet øverst til venstre. Trimmingen foregår da ved å trekke de to merkene for start og slutt der de skal være. Når du er ferdig lukker du vinduet for trimming. Figur 7 Trimming av klipp 2. I tidslinja kan du trimme klipp ved å trekke i slutten eller begynnelsen av et klipp (etter først å ha klikket en gang på det klippet som skal trimmes for å markere det). Ved å zoome tidsaksen kan du trimme svært nøyaktig på denne måten (helt ned til et hundredels sekund).

7 Redigeringseffekter 1 side 7 av 12 På denne måten komponerer du filmen ved å sette sammen alle de klippene som skal være med, i den rekkefølgen du selv velger, og trimmer hvert enkelt klipp slik at bare det som skal være med, faktisk blir med. Sammenslåing og splitting Det er ikke alltid at Studio sine inndelinger i klipp er akkurat slik du vil ha dem. Noen ganger har du behov for kortere klipp, mens andre ganger ønsker du kanskje å slå sammen to klipp. Det er oftest behov for å dele klipp, og dette er da også svært enkelt. For å kunne dele klipp må du enten stå i storyboardet og deretter gå inn for å trimme klippet. Det andre alternativet er å stå i tidslinja og klippe derfra. Du kan da zoome opp til den tidsskalaen du vil ha, og sette klippet nøyaktig der du vil. Selve klippet gjøres med barberbladet som er plassert ute til høyre, rett under visningsvinduet. Sammenslåing av to eller flere klipp gjøres ved å markere de klippene som skal slås sammen (det kan gjøres på flere måter, enklest er kanskje standardmåten å klikke en gang på det første klippet og deretter klikke på det siste klippet mens du holder shift-tasten nede). Høyreklikk deretter og velg Combine clips. Begge disse to prosedyrene står mer utførlig presentert i boka på side Stillbilder i filmen Det er også mulig å ta med stillbilder i filmen. Knapp nummer fire i den loddrette menyen oppe til venstre (knappen viser bilde av et kamera) gjør det mulig å finne frem til bilder som er lagret på harddisken. Stillbilder trekkes ned på storyboardet (evt. tidslinjen) på samme måte som med filmklipp. På tidslinjen kan du velge hvor lenge et bilde skal stå i filmen. Overganger Overganger mellom filmklipp er et typisk kjennetegn for de som ønsker å briljere med tekniske detaljer i sin nye rolle som digital videoskaper. Filmer overlesset med markante overganger er ikke nødvendigvis bare bra, ofte tvert i mot. Likevel kan overganger helt klart gjøre filmene bedre og mer profesjonelle dersom de brukes på riktig måte. Vi kan klassifisere overganger i tre typer: 1. Fades en fade-in er en svart skjerm som gradvis blir bildet mens en fade-out er den motsatte effekten. Fade brukes vanligvis i begynnelsen og slutten av filmen. En fade-in/fade-out er en markant overgang mellom to klipp der skjermen først blir fadet til svart, for deretter å fade inn på nytt klipp. 2. Oppløsning en oppløsning vil si at en scene gradvis oppløser seg i en annen scene. 3. Forskyvning en forskyvning er når et bilde i en scene skyver ut bildet i neste scene. Forskyvningen kan være i alle retninger, ovenfra, nedenfra, fra venstre, fra høyre, diagonalt, innenfra og alle andre mulige retninger.

8 Redigeringseffekter 1 side 8 av 12 Med digital redigering er det ingen grenser for hvilke overganger som kan lages. Det merker du til fulle i Studio.

9 Redigeringseffekter 1 side 9 av 12 Studio 9 har overordnet tre klasser med overganger: Standard Transitions dette er klassiske, vanlige overganger, av de tre typene som er forklart ovenfor. Standard fade (fade-in/fade-out) er den første av de ordinære overgangene. Alpha Magic denne klassen inneholder ulike typer forskyvninger som i tillegg har noen filtereffekter. Hollywood FX dette er enda mer avanserte og spesielle overganger. De fleste av disse er ikke fullt ut med i standardversjonen av Studio 9. Du må da oppgradere programmet til Hollywood FX Pro eller Mega. De lisensbelagte overgangene er med i standard Studio, men du får et vannmerke som ødelegger mye av inntrykket. De av Hollywood FX-overgangene som er med i standard Studio står merket med BAS dersom du holder musa over overgangen. Overganger lages enklest ved å gå til Storyboard-visning og ta opp skjermbildet for overganger. Gå til menyen Album og velg Transitions. I rullegardinlista øverst velger du mellom de ulike klassene. Når du har funnet den overgangen du vil bruke, trekker du denne ned mellom klippene på storyboardet (du kan også trekke den ned mellom to klipp i tidslinjevisning). Vær klar over at lyden fades helt ned og opp igjen gjennom en overgang. Dette er greit og fornuftig i de fleste tilfelle. Dersom du ikke ønsker det, er det mulig å forhindre. Vi kommer tilbake til dette i egen leksjon om lyd. Vær også klar over at overganger stjeler film. Dersom du har satt at overgangen skal vare i to sekunder, går det to sekund av filmen som delvis blir borte (oppgave: finn ut hvilket klipp som blir borte?). Overgangen fade-in/fade-out tar derimot det dobbelte; to sekunder av hvert klipp. Du justerer lengden på overganger på en av to måter. Du setter defaultlengden på alle overganger som forklart på side 4 (under edit-arkfanen i Settings ). Du kan også justere lengden på en spesiell overgang ved å gå til tidslinjevisning og manuelt trekke i overgangsklippets lengde. Det er også mulig å gjøre ytterligere tilpasninger på overganger. Du kan ta opp dialogboksen for å endre overgangen ved å dobbeltklikke på den aktuelle overgangen (enten fra storyboard eller fra tidslinjen). Dette verktøyet har begrenset nytte, men er fint dersom du ønsker å studere detaljene (i slow motion) for overgangen. Vi overlater ytterligere detaljer til boka på side

10 Redigeringseffekter 1 side 10 av 12 Figur 8 Editere overganger Læreboka kommer med tre praktiske tips for bruk av overganger: 1) Bruk overganger for å markere hovedendringer i tid eller sted. 2) Bruk nivå på overganger som passer med de scenene du skifter mellom. Fading til svart indikerer for eksempel en dramatisk endring, mens en oppløsning mellom to scener er en svært forsiktig overgang. 3) Bruk enten helt enkle overganger eller bruk spesielle overganger helt bevisst for å understreke et poeng. Boka har et par eksempler på bevisste overganger (de bruker da de spesielle overgangene i Hollywood FX) på side 201, samt på side Produksjon av ferdig film (utmating) Når du er ferdig med å redigere filmen, må den mates ut i et eller annet format. Vi skal se på dette i en egen leksjon (ulike former for output), men for de som er helt ukjente med Pinnacle, tar vi en kortversjon av utmating her (slik at det blir mulig for dere å gjennomføre øvingen for denne leksjonen). Du kan velge mellom seks ulike utformer: Tape spille redigert film tilbake til tape (i kamera) for visning på TV eller liknende. Dersom ferdig film skal legges over til VHS er det greit å først spille tilbake til kamera, for deretter å overføre til VHS-spiller. AVI produsere AVI-fil Mpeg lage en mpeg-fil med resultatet Stream du kan velge mellom Windows Media (wmv) eller Real (rm) Share for automatisk opplasting til Disc for produksjon av DVD-plate Når du er ferdig med å redigere videoen, klikker du på arkfanen 3 Make Movie øverst i Studio. Hvis du ønsker å lage en mpeg-fil, klikker du MPEG-knappen til venstre. Deretter går du inn på settings og velger mpeg-versjon og størrelse på output.

11 Redigeringseffekter 1 side 11 av 12 Til øvingen skal vi bruke Windows Media Stream-format (både fordi det gir relativt små filer og fordi formatet lar seg legge ut på en streaming server). Klikk da på Stream og på Windows Media. Du kan deretter klikke Settings. Under arkfanen Make Windows Media kan du fylle inn informasjon om filmen, og velge størrelse. Velg Medium til øvingen. Oppsummering Figur 9 Make streaming video I denne leksjonen har vi kommet godt i gang med hovedtemaet for faget. Vi har sett på mange grunnleggende teknikker for redigering av videofilm. Jeg synes det er viktig å gjenta presiseringen fra starten av leksjonen om at denne rekkefølgen (der vi begynner å se på redigering før vi ser på planlegging og filmingen) gjør vi for å gjøre alle deltakerne (også de som ikke har noen erfaring fra digital videoredigering fra tidligere) i stand til å kunne se resultatet av det de jobber med. Vi begynte med å se på hvordan vi overfører en film fra kamera og inn til Studio, og så spesielt på innstillinger som kan gjøres i forkant av denne overføringen. Vi fortsatte deretter med å gå gjennom grunnleggende teknikker for videoredigering og trimming av videoklipp. I den forbindelse har vi sett på sammenslåing og splitting av klipp, stillbilder i filmen samt overganger mellom klipp. De tilhørende sidene i læreboka presenterer disse, og ytterligere noen redigeringsteknikker. Boka er dessuten mer detaljert (naturlig nok). Jeg presenterer essensen av det som står i lærebokas kapitler i leksjonen. Det er derfor viktig å presisere at det som står i læreboka er viktig pensumstoff, og at leksjonene ikke erstatter dem, men supplerer.

12 Redigeringseffekter 1 side 12 av 12 Innhold 1. REDIGERINGSEFFEKTER, DEL INNLEDNING... 1 OVERFØRING (CAPTURING)... 2 REDIGERING OG TRIMMING... 5 SAMMENSLÅING OG SPLITTING... 7 STILLBILDER I FILMEN... 7 OVERGANGER... 7 PRODUKSJON AV FERDIG FILM (UTMATING) OPPSUMMERING INNHOLD... 12