Internasunála Sámi Filbmaguovddás AS Rapport 2011

Transkript

1 ˆ Internasunála Sámi Filbmaguovddás AS ˆ Rapport 2011

2 ˆ Internasunála Sámi Filbmaguovddás AS ˆ Rapport 2011 Innholdsfortegnelse 1. Forord 3 2. Innledning Formål ISF AS Vedtekter formål Styret ISF AS 5 3. Emisjon 6 4. Samarbeid med den samiske filmbransjen 6 5. Samarbeid med den øvrige filmbransjen 7 6. Filmtiltak Ungdomsfilmkurs Indigenous Film Circle Indigenous Film Conference Samarbeid med andre urfolksmiljøer Oppsummering Vedlegg 16

3 1. Forord Internasjonalt Samisk Filmsenter fikk i millioner i tilskudd fra Kulturdepartementet til samiske filmtiltak. Regjeringen understreker at Internasjonalt samisk filmsenter har nasjonal status, i den forstand at målgruppen for senterets virksomhet er samiske filmskapere i hele landet (og Norden). Dette har vært premisset siden oppstarten i Selv om ISF får statstilskudd over post 73, innebærer dette ikke at senteret betegnes som et regionalt filmsenter. (Statsbudsjettet 2012) I 2011 har ISF tatt et stort sprang i økonomisk vekst fra 1.5 mill i 2009 til 5.5 mill i 2011 og ved å få nasjonal status og gjort seg bemerket både i nordisk og internasjonal sammenheng. Aktivitetene i regi av ISF har økt betraktelig og en oppblomstring av prosjekter og nye talenter er merkbart og har også vært omtalt i både nasjonal og Internasjonal presse. I oktober 2011 samlet ISF 120 delegater fra hele verden til Kautokeino og den første Indigenous Film Conference og dette ble et viktig kick off for vår internasjonale virksomhet. ISF arrangerte også i samme anledning Indigenous Film Circle der både mentorer og filmskapere deltar i et nettverks og filmutviklingsprogram for urfolks filmskapere globalt. Med dette har ISF lagt grunnlaget for en internasjonaliserings prosess og responsen har vært udelt positiv. Arrangementet anerkjente ISF som en viktig pådriver innen urfolksfilm og la et viktig fundament for det videre arbeidet for å fremme samisk og urfolksfilm. Til tross for utfordingene knyttet til manglende finansiering av drift settes filmaktiviteter i gang med et meget begrenset driftsbudsjett. ISF utlyste midler til både utvikling og produksjon av samisk film på samisk språk. ISF presiserer viktigheten av at søknadkriteriene til ISF vektlegger samisk språk. ISF som det eneste samiske filmsenteret er etablert for å fremme mer samisk film på samisk språk. Dette er det grunnleggende prinsippet i ISF s virksomhet. Dette betyr også at resten av filmbransjen og spesielt Nord Norsk- og Midt Norsk Filmsenter, Filmcamp og Filmpool Nord må ta et særdeles ansvar for samisk film som ikke er på samisk språk, men har samisk tilknytning. Resultatet av ISF s filmtiltak siden oppstarten er 28 nye samiske filmprosjekter, som er under utvikling innen ulike sjangere også spillefilm og TV serier. Tre av kortfilmene er produsert i 2011 i samarbeid med Kautokeinofilm med ISF som eneste offentlige finanisør. ISF arrangerer mange ulike filmfaglige workshops ved ISF og det viser seg at ISF virker samlende på en samisk filmbransje som er spredt over fire land. Dette utgangspunktet stiller ISF i en særskilt spennende posisjon både hva angår historiefortellinger og mulighetene for utviklingen av et nordisk samisk eierskap med nasjonal finansiering fra minst tre land. ISF har etablert en god dialog med de nordiske filminstitutter for å stimulere til prioritering av samiske filmprosjekter koordinert på nordisk nivå. Den økte aktiviteten ved Internasjonalt Samisk Filmsenter er et resultat av innsatsen vi har gjort for økte midler og økt innsats internasjonalt. Men det finnes et potensiale for enda større aktivitet og enda flere samiske filmer. Men for å få til det må det gjøres et felles nordisk løft for å styrke samisk film. Anne Lajla Utsi Direktør ISF AS INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT

4 INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T Innledning Internasjonalt Samisk Filmsenter AS (ISF) ble stiftet i 2007 og registrert i foretaksregisteret den Senteret ble stiftet med kr i aksjekapital og med Kautokeino kommune som eneaksjonær. Finnmark fylkeskommune og Sametinget hadde på forhånd gitt positive signaler om samarbeid for etablering av et slikt senter. Tilskuddsgivere i 2011 Kulturdepartementet kr 2.5 mill filmtiltak Sametinget kr drift Finnmark Fylkeskommune kr drift (bevilget i 2009, utbetalt 2011) Eneeier Kautokeino kommune har ikke bevilget driftsstøtte til ISF i Den uavklarte eiersituasjonen er noe som ISF har jobbet med kontinuerlig siden oppstart i Søknad til Finnmark Fylkeskommune for driftsmidler 2011 er ikke behandlet og svar er ikke sendt. Til tross for positive lovnader i forbindelse med oppstarten av senteret har fylkeskommunen vært uengasjert i ISF s virksomhet, noe som kan skyldes den uavklarte og konfliktfylte situasjonen til Nord Norsk Filmsenter. ISF har en positive dialog med Sametingene angående et eierskap. Det er også gjort initiativ i forhold til Samisk Parlamentarisk Råd for å diskutere et felles samisk eierskap i fremtiden. Det gjenstår imidlertid en del formaliteter før Sametingene i Sverige og Finland kan inngå eierskap. Regjeringen understreker at Internasjonalt samisk filmsenter har nasjonal status, i den forstand at målgruppen for senterets virksomhet er samiske filmskapere i hele landet (og Norden). Dette har vært premisset siden oppstarten i Selv om ISF får statstilskudd over post 73, innebærer dette ikke at senteret betegnes som et regionalt filmsenter. (Statsbudsjettet 2012) I St.meld.nr 22 ( ) konkluderte departementet bl.a. med at: Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturen. Det nye filminstituttet skal også ivareta formid- ling og utvikling innenfor samisk film. Innsatsen overfor barn og unge skal være en prioritert og integrert del av utviklingen av samisk film. Samisk kultur vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikken. Et felles løft for samisk film på et nordisk nivå der regjeringene i de nordiske land og alle de nordiske filminstitutter tar ansvaret for å støtte produksjon av samisk film er en forutsetning for at samisk filmbransje skal bli bærekraftig. Internasjonalt Samisk Filmsenter og et nordisk samisk film fond kan og ønsker ikke å stå utenfor den allerede eksisterende bransjen, men vil styrke samisk film i et samarbeid med disse filmfaglige kompetansemiljøene. Det er derfor viktig at også andre filminstitusjoner tar et ansvar sammen med ISF for å styrke samisk film. 4

5 2.1 Formal ISF AS Vedtektene for ISF AS og Filbmagiisá ble laget i 2007 i forbindelse med den formelle etableringen. Det er her lag stor vekt på at ISF AS skal bidra til økt produksjon og utvikling av samisk film, bl.a. med samproduksjoner og et sterkt fokus på kompetanseheving. Også de oppgavene som er mer allmenne oppgaver for fremme å samisk film skal ivaretas av ISF AS, men i tillegg skal senteret ha et særlig fokus på å fremme samt å delta i produksjon av samisk film. De økonomiske rammer filmsenteret i dag har gir ikke rom for co-produksjoner, men det bør i utredningsarbeidet vurderes hvilken modell ISF skal grunnlegges på. Filmpool Nord i Sverige er et produksjonssenter og selvom tradisjonen for dette ikke er den samme i Norge vil et nordisk eierskap åpne for andre modeller som kan passe bedre til en samisk filmbransje i etableringsfasen. I den samiske filmbransjen er det et behov for en sterk drivende virksomhet i og med at det pr. i dag finnes kun få aktive samiske produksjonsselskaper. ISF som co-produsent vil kunne gi samiske produsenter en større økonomisk ryggrad til å starte opp samiske prosjekter. Etter signaler fra Sametinget om at ISF ikke skal blande roller og jobbe aktivt for opprettelsen av et samisk filmfond har ISF ikke gjort initiativ i forhold til opprettelsen av et samisk filmfond i Det er grunn til å gjennomgå vedtektene og målsettingene, slik at disse kan tilpasses den virkelighet og de erfaringer som ISF AS høster i en oppstartende periode. Vedtektene for Filbmagiisá er i stor grad bygd på modellen for filmfondet Fuzz og her vil man allerede kunne trekke veksler på de erfaringene som de har vunnet i sin virksomhet hittil. 2.2 Vedtekter formal Disse vedtektene er vedtatt ved etablering av selskap i 2007: 1 Formål Internasjonalt Samisk Filmsenter AS (ISF) skal opprettholde og utvikle den samiske filmproduksjonen. Dette innebærer å styrke fagkunnskapene innenfor området levende bilder, såvel blant befolkningen som filmarbeidere, og å arbeide for bevisstgjøring om film som kunstnerisk uttrykk, samt virksomhet som står i denne forbindelse. Videre skal Internasjonalt Samisk Filmsenter AS (ISF) kanalisere de produksjonsmidlene som selskapet rår over til profesjonelle filmarbeidere, for produksjon av filmprosjekter innen fiksjons-, dokumentar og animasjonsfilm på samisk i selskapets geografiske dekningsområde. Internasjonalt Samisk Filmsenter AS (ISF) skal finansiere utvikling av samiske filmidéer og manus til kortog langfilm. Internasjonalt Samisk Filmsenter AS skal også til enhver tid vurdere produksjonsvilkårene for samisk film og gjøre tiltak for å forbedre dette. Internasjonalt Samisk Filmsenter AS skal arbeide for å fremme urfolksfilm og samarbeid mellom ulike filmmiljøer blant urfolk i verden. Internasjonalt Samisk Filmsenter AS skal være administrasjon for filmfondet Filbmagiisá. 2.3 Styret ISF AS Styret i ISF AS består av styreleder Klemet Erland Hætta, ordfører i Kautokeino, Liisa Holmberg fra Finland, Åsa Simma fra Sverige og Jan Ole Buljo fra Kautokeino. Nils Gaup er varamedlem til styret. INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT

6 INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T Emisjon ISF igangsatte arbeidet omkring en rettet emisjon etter oppstart i September Ved siden av eget arbeid, så engasjerte ISF AS selskapet PricewaterhouseCoopers til å foreta en juridisk vurdering og bidra i prosessen omkring en rettet emisjon. Det er utarbeidet selskapspresentasjon og invitasjoner, som er sendt ut til aktuelle medeiere. Invitasjonen er gått ut brett til alle samiske kommuner og fylkeskommuner. Det er også sendt invitasjoner til Sametingene i Sverige og Finland. Det er Sametingene i Norge, Sverige og Finland som har stilt seg positiv til et eierskap. Prosessen har imidlertid vært mer tidkrevende enn forventet og er ikke gjennomført på grunn av juridiske spørsmål. I 2012 igangsettes et tre årig prosjekt i samarbeid med Rambøll for å få på plass et nordisk/samisk eierskap. Prosjektet er finansiert av Sametinget i Norge. Sametinget i Sverige har også støttet dette prosjektet i Et utvidet eierskap har ambisjoner om å få inn eiere i Sverige og Finland, Sametinget i Sverige og Finland og en russisk/samisk aktør kan være aktuelle. Dette vil være av avgjørende betydning for senterets videre drift og dette vil styrke en uavhengig samisk filmsatsning. Dette vil styrke vårt videre arbeid ved at ISF kan søke nasjonal finanisering i minst tre land og dermed gi den samiske filmbransjen en reel ny mulighet til produksjon av mer samisk film. Det gjenstår en prosess for å sikre driftsfinansieringen av ISF gjennom et bredt offentlig eierskap, men prosessen har i 2011 tatt en meget positiv retning i og med at det nå foreligger et utredningsarbeid som skal drive emisjonsprosessen i mål og Sametinget har bevilget ekstra driftsstøtte i Samarbeid med den samiske filmbransje I 2011 utlyse ISF midler til utvikling og produksjon av samiske filmtiltak. ISF har i sin oppstartsfase lagt vekt på at ISF skal virke samlende på en filmbransje som er spredt over fire land. Det finnes et samisk filmmiljø som i regi av ISF vokser seg sterkere og en vilje til profesjonalisering. En aktiv deltakelse fra ISF ser vi som meget viktig de første årene for å styrke et felles mål og sammen løfte hverandre som filmskapere. Derfor er det mange filmskapere som har jobbet hos ISF med utvikling av manuskripter og prosjekter i I tillegg søker de finansiering fra ISF til både utvikling og produksjon av samiske filmer. Aktiviteten som ISF har bidratt til har blåst liv i Samisk Filmforbund, noe ISF ser på som viktig. Og Samisk Film Festival som i den senere tid har hatt problemer med organisering og økonomi har nå et velfungerende styre på grunn av at filmforbundet er i aktivitet igjen. Filmsenteret trenger en organisasjon som kan representere og virke samlende for en bransje, som er spredt over fire land og som kan tale samiske filmarbeideres sak. Skabmagovat filmfestival i Inari og Indigenous film Centre, som er et prosjekt i det finske Sametinget er begge sterke initiativ med stor betydning for utviklingen av samisk film og også viktige samarbeidspartnere for ISF og vi diskuterer nå en felles organisering av samisk film. 6

7 5. Samarbeid med den øvrige filmbransje ISF AS har fra starten lagt vekt på samarbeid med den øvrige filmbransjen i Norge, Sverige og Finland og Russland og er medlem i FILMREG Norge som organiserer alle filmsentere og fond i Norge og har deltatt på flere møter i dette forumet i Vi har i større grad konsentrert oss om å skape et nettverk med filmbransjene i Sverige, Finland og Russland i ISF ser på det som viktig at Nord Norsk Filmsenter fortsetter sin satsing på samisk film, da Internasjonalt Samisk Filmsenter ikke har store midler til produksjon av samisk film. ISF stiller krav om at filmprosjekter som støttes av senteret skal lages med samisk dialog. Dermed faller mange samiske filmprosjekter som ikke er på samisk språk utenfor ISF s søknadskriterier og det er viktig at NNFS bidrar til å støtte disse. NNFS bør fortsatt ha ansvaret for produksjon av minst en samisk film i året og ha et samisk styremedlem, som representerer den samiske filmbransjen. Det er også viktig at satsingen og støtten av samisk film ikke begrenser seg til ISF som pr. i dag får minst offentlig støtte av alle de norske filmsentrene. Dette til tross for at ISF har et større og mer vidstrakt ansvar enn de andre filmsentrene. Dette ville utelukke samiske filmskapere fra andre finansieringskilder, noe som ikke er ønskelig. ISF har i 2011 satt i gang en internasjonaliserings prosess for å knytte et tett nettverk med eksisterende urfolks filmskapere og filminstitusjoner. Dette nettverket vil skape gode muligheter for distribusjon av samiske filmer til viktige og anerkjente filmfestivaler og distributører i et internasjonalt marked. Responsen på ISF s initiativ i 2011 har vært formidable og det er laget to artikler i filmmagasinet Variety om ISF i Slik vil ISF AS ha et annet fokus på sitt arbeid for film i nordområdene og vil kunne bidra til økt kompetanse og et sterkt nettverk med andre urfolks filmskapere og insitusjoner innen film gjennom utveksling med andre urbefolkninger og også anerkjente filminstitusjoner internasjonalt. En utvikling som også vil bidra til at den nordiske filmen blir mer fargerik og demokratisk. Indigenous Film Conference samlet over 120 deltakere fra hele verden til Kautokeino i oktober 2011 og denne konferansen har for ISF etablert et sterkt nettverk av både andre nordiske og urfolks filminstitusjoner. Under Indigenous Film Conference ble det etablert en dialog med de nordiske filminstitutter og ISF jobber nå, som en del av nordisk samisk film prosjektet, sammen med disse om en felles strategi for å løfte produksjon av samisk film på nordisk nivå. INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT

8 INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T Filmtiltak 2011 I 2011 utlyste ISF tilskudd til utvikling og produksjon av samiske filmer. Det er tildelt kr i direkte tilskudd. ISF har gjennomført flere utviklingsprgrogrammer, der filmskapere har deltatt med film prosjekter og på denne måten kanaliseres tiltaksmidler til utvikling og kompetanse til samiske filmskaperne. Filmskaperne har fått fri deltakelse på kurs og fri dramaturgbistand fra ISF. Det er også utdelt et stort antall reisestipender i forbindelse med bransjetiltak og andre festivaler. Det er også gitt direkte støtte til utvikling av samiske filmmanuskripter innen ulike sjangere og produksjonsstøtte til samiske kort- og dokumentarfilmer. Åsa Simma har vært fast engasjert som manuskonsulent og har hatt det faglige ansvaret for oppfølgingen av prosjektene. Hun er dramaturg fra svensk samisk område. Nils Gaup har også vært engasjert som mentor i både ungdomsfilmworkshop og produksjon av kortfilm prosjekter. Alle våre tiltak har vært åpne for deltakere fra hele Sapmi uavhengig av tilknytting til land. Vi har benyttet de beste mentorer, også av internasjonal karakter. Resultatene fra denne satsingen er 30 prosjekter innen ulike sjangere, som er under utvikling og vi tror at en god del av disse kan komme i produksjon i løpet av de neste årene. Derfor vil ISF vurdere sine satsingsområder fremover utfra utviklingen i bransjen. Det begynner å melde seg et økt behov for produksjonsmidler og høsten 2011 ble det mottatt søknader for over 1. Mill kr. De begrensede øknomiske rammer ga ikke mulighet til å støtte mer en to av de søkte prosjekter. 8

9 Utvecklingsstöd manuskript/dramaturgistöd/fri deltagelse kurs: Fiktionfilm Aloshja Amour, Ann Holmgren (Sverige/Norge) Keeper of the Drum, Silja Somby (Norge) La Elva Leva, Stine Sand Eira (Norge) Fiktionfilm totalt tilldelat: kr kr kr kr 2010 anordnade ISF en manusworkshop för fiktionfilm. Tio filmare/författare anslöt sig, Nils Gaup och Åsa Simma var mentorer på kursen. Efteråt valde vi två manus till vidareutveckling, då de hade hög kvalitet och historierna var unika. Aljosha Amour är i dag utvecklad till ett 35-sidigt treatment. Keeper of the Drum finns i nuläget som ett first draft. La Elva Leva har tilldelats stöd för research och utveckling av treatment. Utvecklingsstöd manuskript/dramaturgistöd/fri deltagelse kurs: Film för barn Carl Gaup og steinmysteriet, 10 barnfilmer á 15 minuter Jens Martin Mienna (Norge) Inghilda Tapio (Sverige) Silja Somby (Norge) Film för barn totalt tilldelat: kr Författarteamet har träffats fysiskt på ISF en vecka varje månad, från januari till och med maj. Mellan träffarna har de skrivit individuellt. I juni har de arbetat intensivt tillsammans under tre veckor för att färdigställa ett first draft. Under arbetet har ISF bistått med dramaturgihjälp. Manus finns nu hos producent med planerad produktion under INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT 2011 Utvecklingsstöd manuskript och pilotfilm: Dokumentärfilm Orre Biejje, Oskar Östergren (Sverige) Den vansklige samen, Johan Eira (Norge) Tikiopa, John Erling Utsi (Sverige) Wind Power, Stein Björn (Norge/Sverige) Nuortt säämas, Ritva Torikka (Finland) Soajálaččat, Ima Aikio-Arianaick (Finland) Om kjäresten min vill jeg joike, Ellen Astri Lundby (Norge) Dokumentärfilm totalt tilldelat: kr kr kr kr kr kr kr kr ISF har tilldelat utvecklings stöd till sju dokumentärer. Dokumentaristerna täcker hela det samiska geografiska området. Sör-, nord-, öst- och kustsamiska området är representerade genom berättelserna. 9

10 Produktionsstöd: INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T 2011 Dokumentärfilm Jojk, Maj Lis Skaltje Film (Sverige/Norge) De gode hjelpere, Govas (Norge) Orra Biejje, Bauta Film (Sverige) Dokumentärfilm totalt tilldelat: kr kr kr kr ISF har tilldelat produktionsstöd till tre dokumentärfilmer. Filmarna är erfarna dokumentarister. Projektet Jojk är en samproduktion mellan två filmsällskap, ett från Norge och ett från Sverige. Filmen har finansierats med medel från alla nordiska länder. Den planeras att ha premiär under hösten Produktionsstöd manuskript/dramaturgistöd: Kortfilm Sami Moments, Ken Are Bongo (Norge) Eahpáraš, Anne Merete A. Gaup (Norge) Juogangiehtta, Elle Sofe Henriksen (Norge) Kortfilm totalt tilldelat: kr kr kr kr ISF har initierat nya talanger till filmproduktion. I samarbete med Kautokeino Film har tre produktioner verkställts. Nils Gaup var mentor till de blivande regissörerna på inspelningen. Åsa Simma har arbetat med manusutvecklingen. Utvecklingsstöd manuskript/dramaturgistöd: Kortfilm Sarvvis, Torill Johansen (Norge) kr Juffa, Ante Mihkkal Gaup (Norge) kr Áigin lea..., Jouni Piera West (Finland) kr Nissunolbmu dehalaš ašši, Per Josef Idivuoma (Sverige) och Niilas A Somby (Norge) dramaturgistöd för tre kortfilmer. Kortfilm totalt tilldelat: Kr Sex kortfilmer är under utveckling, projekten tar avstamp från den traditionella, samiska berättartraditionen. Nils Gaup och Åsa Simma har arbetat med att manusförfattarna för idéernas utveckling till film. Utvecklingsstöd manuskript/dramaturgistöd av Mitch Torres och Darlene Johnson: Indigenous dokumentär I december 2010 arrangerade ISF en tio dagars workshop i Kautokeino för samiska dokumentärfilmare. Intresset var stort och många erfarna samiska dokumentarister anslöt sig. Workshopen var mycket uppskattad och stora framsteg bevittnades. Workshopsansvariga var Mitch Torres och Darlene Johnson från Australien, båda erkända och prisbelönta urfolksfilmare. Under våren 2011 fortsatte de att stödja varsitt projekt från workshopen via och Skype. 10

11 Suicide in South Sami area, Liv Inger Somby (Norge), dramaturgistöd Tikopija, John Erling Utsi (Sverige), dramaturgistöd Wind Power, Stein Bjørn (Norge/Sverige), dramaturgistöd Skum til Grønnland, Håkon Isak Vars (Norge), dramaturgistöd Det skjulte Finnmark, Harry Johansen & Torill Olsen (Norge), dramaturgistöd Min farfar, Ann-Christine Haupt (Sverige), dramaturgistöd 2spirited, Suvi West (Finland), dramaturgistöd The People of the Sun, Silja Somby (Norge), dramaturgistöd Orra Biejje, Oskar Östergren, (Sverige), dramaturgistöd Översikt resestipendium: Resestipendium 2011 Liselotte Wajstedt 2010 Tiff kr Ken Are Bongo 2010 Tiff kr Odd Levi Paulsen juni 2010 Resestipendium, Tysfjord 5400 kr Oskar Östergren 27 29/10 Indigenous Film Conference 7000 kr Torill Johansen 27 29/10 Indigenous Film Conference 4000 kr Anne Merete Gaup 27 29/10 Indigenous Film Conference 4500 kr Katja Gauriloff 27 29/10 Indigenous Film Conference 1965 kr Ann Christine Haupt 27 29/10 Indigenous Film Conference 1800 kr Ann Holmgren 27 29/10 Indigenous Film Conference 4700 kr Harry Johansen 27 29/10 Indigenous Film Conference 2500 kr Torill Olsen 27 29/10 Indigenous Film Conference 1400 kr Resestipendium totalt tilldelat: kr INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT 2011 Totalt tildelinger 2011: Manuskript fiktionfilm Film for barn Utviklingstötte dokumentarfilm Produksjonstötte dokumentarfilm Produksjonstötte kortfilm Utviklingstötte kortfilm Rejsestipend Indigenous Film Circle Bransje hevende tiltak Produksjon ungdomsfilm DRAG Produksjon ungdomsfilm RIDDU Mentor/dramaturg Filmtilltak kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Notat: I denne oversikten fremkommer totale tildelinger i 2011, i regnskapet 2011 inngår kun utbetalte rater. 11

12 INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T Ungdomsfilmkurs juli ble det arrangert film-workshop i Tysfjord i forbindelse med Julevsáme vahkko. Ti deltakere var trukket ut til å få bli med, og dette skulle bli en meget lærerik og hektisk uke for gjengen. Alle har de fått vært med på hele prosessen fra manusskriving til ferdig kortfilm. Vi hadde 3 dager til manus, 3 dager til opptak og 3 dager til klipp. Selve filmen ble finklipt i ettertid. Alle har engasjert seg i alt fra manusskriving, planlegge opptaksdagene, til å regissere hver sin scene. Det var 10 deltakere mellom 13 og 45 år gammel. Hovedsakelig samisk ungdom. Hovedrollen fikk Niels-Thomas Iversen (19) fra Ankenes. Niels-Thomas hadde ingen bakgrunn som skuespiller, og dessuten ble litt skjelven siden hans store forbilde Mikkel Gaup skulle være til stede. Han fikk god hjelp fra resten av gjengen til å gå inn i rollen, og det har ført til at dette har vært en livs opplevelse. Nå har han lyst å gå musikk, dans og drama i Bodø. Marianne Horndal (13) har vært stillbildefotograf under uka, og har blant annet laget reklameplakatene. Både hun og Elias Olafsen (13) har også regissert hver sin scene. Alle har fått tildelt sine roller under hele workshopen, og samtidig har de alle vært statister i selve filmen. Deltakerne har lært fra hele prosessen, selv å bare sitte å se på fotograf og redigerer Ken-Are Bongo som sitter å finklipper filmen på storskjermen. De får høre argumenter for og i mot hvorfor man bør kutte her og klippe der, mens Nils Gaup og og Ken-Are diskuterer. Vi har laget filmen på rekordtid, og resultatet tror jeg blir bra, sier Nils Gaup. Det er Internasjonalt Samisk Filmsenter AS i Kautokeino, Nordland Fylkeskommune og Sametinget som støttet hele workshopen. Etter kurset sommeren 2011 har det vist seg at interessen for samisk filmproduksjon i lulesamisk område er meget stor. Tilbakemeldinger fra personer som både deltok og ikke fikk plass på kurset, var utelukkende positiv. De som deltok på kurset var strålende fornøyd med å få være med. De som ikke fikk anledning til å delta, har gitt tilbakemelding at neste tilsvarende arrangement ønsker de å være med. Ungdomsfilmkurs på Riddu Riddu Under urfolksfestivalen Riddu Riđđu i Manndalen den 21. til 25. juli 2010 invitererte Internasjonalt Samisk Filmsenter ungdom til filmkurs. Den samiske filmregissøren Nils Gaup er kjent fra filmer som Veiviseren og Kautokeio opprøret. Nils Gaup var mentor i filmkurset for å lære ungdom mellom år om filmskaping. Filmkurset var et workshop med dypdykk i profesjonelt filmarbeid. Ingen forhåndskunnskaper var påkrevd, kun motivasjonen for å ville lære film. Målet var å lage en film som skulle ha premiere under urfilm programmet på Riddu Riđđu lørdag 23.juli. Premeieren ble avlyst på grunn av terror handlingene i Norge den 22.juli. Seks ungdommer deltok og det ble gjort ferdig en liten kortfilm i sjangeren mocumentary i løpet av filmkurset, som ikke har hatt offentlig visning. Kurset ble arrangert av Kautokeinofilm AS. 12

13 7. Indigenous Film Circle Med støtte fra våre finansieringspartnere, har ISF etablert et nytt globalt nettverk av fremstående urfolk filmskapere og filminstitusjoner for å styrke og fremme veksten i urbefolknings historiefortelling gjennom film. Et av hovedmålene med det nye nettverket, med tittelen Indigenous Film Circle er å gi råd og tilrettelegge for internasjonale film stipend, The Indigenous Film Fellowship (IFF) kobler urfolksfilm talenter med fremstående filmskapere over hele verden. Dette er et to årig program rettet mot å utvikle sterke langfilm manuskripter og forberede markedsføring og produskjonsutvikling. Indigenous Film Circle kobler sammen enkeltpersoner og organisasjoner til fortsatt dialog gjennom konferanser og digitale ressurser på Internett. Både Indigenous Film Circle og Indigenous Film Fellowship oppfyller ISF oppdrag om å styrke et urfolks film nettverk. I tillegg til å støtte og utvikle sterke nye talenter innen film gjennom etableringen av et permanent nettverk av urfolk filmskapere og partnere globalt. Indigenous Film Circle er finansiert med 1.2 millioner fra Utenriksdepartementet, Sametinget, Svensk Film Institutt, Norsk Film Institutt, Den norske ambassaden I Guatemala, Filmpool Nord, og en rekke internasjonale partnere. INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT 2011 Øverst fra venstre: Chris Eyre, Heather Rae, Donald Ranvaud, Álvaro Sarmiento Pagán, Orgun Wagua, Annie Nocenti, Elle-Máijá Tailfeathers, Darlene Johnson, Sara Magrethe Oskal, Edgar Noé Sajcabún Mux, Philipp Abryutin, Mikael Olsen, John Utsi, Valarie Jernigan, Tvli Jacob og Siljá Somby. Foto Sergey Gavrilov for International Sámi Film Centre. 13

14 INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO R T Indigenous Film Conference Et av hovedmålene med det nye nettverket, var å organisere den første Indigenous Film Conference i Guovdageidnu, Norge i oktober Hovedtemaene i Indigenous Film Conference var Indigenous Cinema mot en fremtid med urfolks historiefortelling Hva er status for Indigenous filmproduksjon over hele verden? Hvordan følger det nordiske film systemet opp om tiltak rundt produksjonen av Indigenous film? Australia og Canada som pionerer i urfolks film- produksjon. Den nordiske filmbransjen og film representanter fra urfolk over hele verden var tilstedet på Indigenous Film Conference. Målet var å presentere suksesshistorier fra urbefolknings filmskapere fra et globalt perspektiv. Med riktig initiativ, har urfolks film vist seg å ha et sterkt internasjonalt potensiale. En rekke representanter for urfolks filmskapere og institusjoner deltok med et globalt perspektiv på innsatsen til urfolks film. Deltakerne på konferansen ble invitert til å utforme et forslag til et nytt felles initiativ for finansiering av samisk film i Skandinavia og etablere et varig Indigenous film nettverk globalt. Film er et av dagens viktigste kulturelle uttrykk som gjenspeiler vår tid. Derfor tror vi at det er viktig at film bør reflektere et flerkulturelt samfunn og vi ønsker at den nordiske filmbransjen også på en bedre måte, skal kunne reflektere samisk kultur og språk. Vår visjon er at samene får muligheter og kompetanse til å produsere og vise filmer på samisk språk og i den forstand styrke ytringsfriheten i film. For å oppnå et slikt mål vil det være en viktig forutsetning at den nordiske filmbransjen støtter og har et eierforhold til en slik visjon og legger til rette tiltakssystemet for en slik utvikling. Konferansen er finansiert av Utenriksdepartementet, Barenstsekretariatet, Norsk Film Institutt, Nordisk Kulturfond og Sametinget i Norge. The first Indigenous Film conference Oktober 2011 Kautokeino. 120 delegater fra hele verden deltok. 14

15 9. Samarbeid med andre urfolksfilm miljøer Internasjonalt Samisk Filmsenter har etablert et tett netteverk med anerkjente filminstitisjoner internasjonalt som Sundance Film Festival, Screen Australia, National Geographic, National Film Board of Canada og Berlin Film Festival og mange andre partnere. På Indigenous Film Conference ble det grunnlagt en arbeidsgruppe bestående av Erica Glynn fra Screen Australia, Cory Generoux fra National Film Board og Anne Lajla Utsi ISF. Arbeidsgruppen skal i 2012 jobbe videre med konferansen og nettverket og se hvordan vi sammen kan videreføre en årlig Indigenous Film Conference. Dette nettverket har ISF selv jobbet hardt for å få til og er grunnlaget for vårt fremtidige internasjonale arbeid og gir oss gode muligheter til å bringe samiske filmprosjekter og filmer ut i et internasjonalt marked. I 2013 planlegges det indigenous film events både i Berlin og Cannes film festival, der vi samler kreftene og presenterer Indigenous film globalt både i markedene og i programmer under festivalene. Nettverket formaliseres gjennom prosjektet Indigenous Film circle der disse deltar som partnere. 10. Oppsummering 2011 Tre nye samiske kortfilmer; Samisk øyeblikk, Eahpáraš og Juogangiehtta, og flere samiske dokumentarfilmer i produksjon er det synlige resultatet av vårt arbeid i I tilegg er det 28 nye samiske filmprosjekter under utvikling og mange av disse mener ISF vil søke produksjons støtte i de nærmeste årene. En slik oppblomstring av nye samiske filmprosjekter ville ikke vært mulig uten ISF s innsats og viser viktigheten av et Samisk Filmsenter. Det er viktig at samiske filmskapere kan jobbe frem samiske filmfortellinger med en sterk tradisjon i det samisk språket og kulturen. Støtten og den samlende effekten ISF har, bidrar til at en ny generasjon av profesjonelle samiske filmskapere nå vokser frem. Rekrutteringen til bransjen er noe ISF vektlegger og vi gjør en aktiv innsats for å nå frem til disse talentene og støtte de videre inn i bransjen. De beste eksemplene på dette er ISF s kortfilmprogram, der tre kortfilmer er produsert av helt nye talenter. ISF viderefører satsingen på fiksjon og kortfilm, da kortfilm kan være en viktig måte å rekruttere nye talenter. Denne kompetansehevingen av bransjen gjennomføres ved at ISF stimulerer, tilrettelegger og kvalitetssikrer filmprosjekter, noe vi mener er riktig i en startfase av både senteret og bransjen forøvrig. Det er også viktig at filmskapere kan samles hos ISF med tanke på å samle en spredt samisk filmbransje, for å skape et nettverk, som kan styrke den fremtidige samiske filmbransjen. Utfordingen blir at disse prosjektene også skal få produksjonsstøtte for å kunne realiseres og at de samiske produksjonsselskap som eksisterer får den støtte de trenger til dette arbeidet. Til dette arbeidet virker de økonomiske rammer ISF i dag har, ikke å være tilstrekkelige. ISF er bekymret for at vi stimulerer unge mennesker til en vanskelig fremtid i en enda mer marginalisert filmbransje enn den norske. Da det ikke finnes sterke nok økonomiske rammer til støtte for samisk film. Tross denne bekymringen jobber vi videre med å styrke filmsenterets økonomiske rammer i et nordisk perspektiv for å bedre være i stand til å gjøre et reelt løft for den samiske filmbransjen, som igjen kan bidra til sysselsetting basert på samisk språk og kultur i de samiske hjemmeområder. Den største utfordringen for ISF i den nærmeste fremtiden er å få på plass et nordisk/samisk eierskap. Dette vil gi en stabil driftsfinansiering og åpne muligheten for å søke nasjonal finansiering i alle tre nordiske land og på sikt EU finansiering med tanke på at samene er Europas eneste urfolk. ISF har vært på flere møter i 2011 for å utrede mulighetene for dette og tilbakemeldingene har vært positive. Samtidig vil etableringen av et samisk filmfond være essensielt INTERNAŠUNÁLA SÁMI FILBMAGUOVDDÁŠ AS R APPO RT

16 viktig for å kunne initiere større formater av samiske filmer som spillefilm og TV serier. Dette arbeidet vil være en del av det tre årige utredningsarbeidet som igangsettes i Hovedprioriteten er å få på plass eierskapet av ISF i første omgang. Et nordisk eierskap er en unik mulighet ISF har til å styrke finaniseringen av samisk film i Norden, da samene er ett folk som bor i fire land. Vårt tette nettverk med andre urfolksmiljøer er viktig for å styrke samisk film har vært året Internasjonalt Samisk filmsenter har gjort seg bemerket også internasjonalt med blant annet artikler i filmmagasinet Variety. Vi ser positivt på utviklingen og dialogen med både bevilgende myndigheter og filmbransjen forøvrig synes å være positiv hva angår samisk film. Vi ser et sterkt felles ønske om å fortelle samiske historier fra en autentisk samisk virkelighet. Det er på tide at det samiske folket selv får muligheten til å definere sitt virkelighetsbilde gjennom film og at en slik anerkjennelse også gjenspeiles i de offentlige bevilgningene til filmsenteret. Uten et sterkt økonomisk fundament vil det være umulig å få til en endring og produksjon av mer samisk film. De nordiske stater har etter internasjonal folkerett et særskilt ansvar for at den samiske befolkning skal kunne leve videre og bevare sitt språk og sin kultur. I en moderne medie-verden er film et av de viktigste medier for urfolks overlevelse verden over. 11. Vedlegg Indigenous Film Circle brosjyre Indigenous Film Conference program Variety artikkel om ISF Kontakt Anne Lajla Utsi annelajla@isf.as