Jon Husø, Jens Petter Nilsen og Rikard Strømsodd. Lydproduksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jon Husø, Jens Petter Nilsen og Rikard Strømsodd. Lydproduksjoner"

Transkript

1 Jon Husø, Jens Petter Nilsen og Rikard Strømsodd Lydproduksjoner M E D I E R O G K O M M U N I K A S J O N

2 2 Om forfatterne Jon Husø Jens Petter Nilsen Rikard Strømsodd Jon Husø (f. 1957) er lærer i videregående skole og underviser i lydproduksjon, lyddesign og mediekommunikasjon. Han er utdannet journalist og har arbeidet i flere ulike radiokanaler, blant annet fem år i NRK P1. Jon Husø skriver tekster og melodier og er vokalist i bandet Svarte Svingende. Han har også laget musikk og lyddesign til animasjonsfilmer og er innleser av lydbøker. Jens Petter Nilsen (f. 1976) er komponist, musikkprodusent og masteringtekniker. Han har jobbet med internasjonale Grammy-produsenter og selv mottatt Spellemannprisen her hjemme (i sjangeren Electronica i 2003). Han har komponert orkestermusikk, filmmusikk, radio-, TV- og reklamemusikk. Han er utdannet i filosofi, språk, logikk og informasjon fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet som skribent i fagbladet Musikkpraksis og vært forfatter i Mediedesign 3.5. Han utgjør halvparten av bandene Xploding Plastix og The Electones. Rikard Strømsodd (f. 1976) er utdannet ved lydlinja på den italienske filmskolen Centro Sperimentale di Cinemato grafia i Roma. Han har erfaring som lyddesigner og lydsjef på norske og utenlandske film- og TV-produksjoner og har i perioder vært tilknyttet NRK. Han har vært forfatter i Mediedesign 3.5.

3 3 Forord Lyd er opplevelser. Lyd kan skremme oss, bevege oss, få fram følelser og minner i oss. Lyd er kommunikasjon. Å bruke lyd for å oppnå ønskede reaksjoner og gode opplevelser krever kunnskap, forståelse og erfaring om lyd som fenomen. Å produsere den ønskede lyden krever også teknisk kunnskap, forståelse og erfaring. For å kunne jobbe med lyd må du forstå begreper som herz og desibel og hvilke typer mikrofoner som egner seg best til ulike opptak. Du må ha orden på alle kablene og vite hvilke du bruker til hva, og du må vite hva du kan gjøre for å sette alle opptakene sammen. Den første delen av boka handler om dette helt grunnleggende. Hørespill er en vanlig programsjanger i radio. Å lage hørespill er en fantastisk måte å bli kjent med hvordan man får til ulike lydopplevelser. Den fjerde og siste delen i boka tar opp ulike radiosjangere og gode tips om hvordan du kan gjennomføre disse produksjonene. Denne boka tilbyr den grunnleggende kunnskapen som trengs for å kunne arbeide med alle typer lydproduksjoner. Bokas praktiske tilnærming hjelper deg til å oppnå bedre forståelse. Kos deg og lag masse lyd! Jon Husø, Jens Petter Nilsen og Rikard Strømsodd Den andre delen av boka omhandler musikkinnspilling i studio og viser deg blant annet hvordan du kan bygge et profesjonelt hjemmestudio. Her er det inngående instruksjoner gjennom hele prosessen fra musikkopptak til behandling av lyden til ulike medier. Fullt av godbiter for de musikkinteresserte! I den tredje delen av boka finner du en praktisk gjennomgang fra a til å i hvordan du kan arbeide for å skape god og spennende filmlyd. Å produsere lyd til film er en prosess som krever kreativitet, planlegging og oversikt, gode evner til samarbeid, ryddighet og søkelys på alle mulige detaljer.

4 4 Innhold DEL 1 DET GRUNNLEGGENDE HVA ER LYD?...9 Lydens egenskaper...9 Støy...11 Frekvenser (hertz)...12 Mellomtoner...13 Lydstyrke (desibel)...14 Hørselskader...15 Opptak av lyd...16 Mono og stereo...16 Fra 2 spor til 16 spor...17 Fra 24 til ei uendelig med spor...17 Surround...18 Surroundhistorie spede forsøk...19 Surround i dag...19 Hva er god lyd?...20 Stygg lyd...20 Analog og digital lyd...20 Tekniske standarder for god lyd...22 MP3 og M4A...22 Oversikt over ulike filformater.23 Oppsummering...24 Oppgaver...25 MIKROFONER...26 Vi kan dele inn mikrofoner i tre hovedtyper...27 Hvordan virker det?...27 Hva slags lyd er det du vil fange eller spille inn?...30 De ulike mikrofontypene...30 Kondensatormikrofon...30 Hva karakteriser en kondensatormikrofon?...31 Dynamiske mikrofoner...32 Ribbonmikrofon...32 Mygg...34 Mikrofoner i bruk: plassering og opptaksområde...34 Mikrofonkarakteristikker (polardiagram)...34 Nyre (kardioide)...36 Supernyre (hyperkardioide)...36 Kule (omni)...36 Åttetall...36 Opptaker med mikrofon(er)...37 Oppgave...37 KABLER, KONTAKTER OG MIKSEBORD...38 Et lydsignal kan være balansert eller ubalansert...38 Polaritet...38 Kontakter...39 Noen typer kontakter og hva de brukes til...39 Miksebordet...42 La oss ta en titt på signalgangen i et miksebord...44 Meter...47 LITT AKUSTIKK...48 Tenk på lyd som lys...49 DEL 2 MUSIKKINNSPILLING I STUDIO...51 Akustiske utfordringer...51 Hva kan man gjøre? prosent-regelen...52 Hvor bør monitorene plasseres?...53 Sjekk monitorenes vinkling...54 Sjekk underlaget...54 Comb-filtrering...54 Faseutlikning...55 Monitorer noen enkle tips...55 Akustiske prinsipper...56 Lydisolering...56 Absorbenter...57 Så hva kan man gjøre?...58 Rommet...59 Hvordan kan vi minimere de uønskede refleksjonene?...59 Hvordan vet jeg at rommet har blitt bedre?...62 Hodetelefoner...63 VOKALOPPTAK...64 Alltid beredt!...64 Formidling og troverdighet...65 Hvordan gjør man det?...66 Uttrykk: komping...67 Monitoring...67 Hodetelefoner...67 Oppgave...68 Problemer og hindringer...68 Hva kan man gjøre for å hjelpe vokalisten i studio?...68 Innspilling...69 Hvor langt fra mikrofonen skal vokalisten stå?...70 Hvilken mikrofon skal du bruke?...70 Vokalkjede...73 Dynamikk...75 STEREOOPPTAK...76 Hvorfor spille inn i stereo?...77 Stereoteknikker...78 Hva er stereoopptak? XY...79 Fasefeil ORTF Spaced pair Over skuldra Mid side-teknikken (MS-teknikken))...83 Hva med monoopptak?...85 Når skal man vurdere å gjøre monoinnspillinger i stedet for stereo?...85 DAW DIGITAL AUDIO WORKSTATION...86 Hvilket program? Hvilken DAW?...87 LYDPROSESSORER...90 Equalizer EQ...91 Det er to måter å bruke en EQ på...92 Noen eksempler...92 Hvordan en EQ brukes...92 Typer av equalizere og definisjoner...93 Grafisk equalizer...93

5 5 Parametrisk equalizer...93 Eksempel på bruk...94 De vanligste EQ-kurvene...94 Tonekontroll og balansering...95 EQ-dataprogrammer versus EQ-maskiner...95 EQ i bruk...96 Noen eksempler på bruk av EQ på forskjellige instrumenter...98 Bassgitar...98 Trommer...98 Skarptromme...98 Tamtamtrommer...98 Cymbaler...98 Hihat...99 Elektrisk gitar...99 Akustisk gitar...99 Strykere Piano Vokal Kompressorer og limitere (begrensere) Forskjellen på limiter og kompressor Kompressorkontroller Hard knee og soft knee Kompressorer i bruk Eksempler på bruk av kompresjon Trommer Gitar Strykere Piano Bruk av kompressor på en hel lydmiks Oppsummerende bemerkninger om kompresjon Gates og noise gates (porter og støyporter) Gate og noise gate kontrollparametre Side chain Ducking Reverb (klang) Reverb parametre Wet og dry Reverb decay time High og low damping Pre-delay Ting å tenke over Delay Relasjonen mellom delay, reverb og ekko Bruk av delay MIDI Hva betyr MIDI for deg? Å spille inn MIDI er som å skrive et brev i Word Å spille inn lyd uten MIDI er som å skrive et brev på en skrivemaskin Hvilke fordeler har jeg av å sette meg inn i MIDI? MIDI-ord og -uttrykk PA-LYD Forskjellen mellom k onsertlyd og studiolyd Monitoring Feedback og støy Lyden må tilpasses lokalet Balanserte signaler Forberedelser kravliste (engelsk «rider») Liveinnspilling Lydprøver er viktig Opp- og nedrigging av utstyr Lydteknikeren som instruktør Livelyd på skolen EN LYDTEKNIKERS BEKJENNELSER Det er en fantastisk tid å jobbe med lyd på! Huskeliste for en lyd- og spesielt en musikk produsent DEL 3 LYD TIL FILM OG VIDEO Hvem står bak filmens lydspor? roller og ansvarsområder Lydavdelingen Lyddesigneren Lydopptaksavdelingen Lydetterarbeidsavdelingen Hvilke andre er delaktige i lydsporet? FORARBEIDET Lyddesign i forarbeidet Skaff deg oversikt over prosjektet Lyd i manusprosessen Hvordan analysere og bruke manuset? Skjematisk oversikt over filmens lyddesign Lag liste over lyder du ønsker fra opptak Samtale med regissøren Lydkonsept Lydsjefens forberedelser det (u)kontrollerbare universet Opptaksmanus ditt viktigste arbeidsdokument før og under opptak Forarbeidsplan Stabsliste Kontakt med regissøren Kontakt med andre faggrupper Befaring Vurdering av støykilder Vurdering av akustikk Oppsummer befaringen begrensninger og behov Eksempel på notater fra befaring på en problematisk location Musikk under filminnspillingen Musikk som inspirasjon Sikkerhetsrutiner for playback Viktige arbeidsplaner i forarbeid Framdriftsplanen Produksjonsplanen Dagsplanen Lydutstyret Mikrofoner og mikrofonvalg Mikrofonbeskyttelse og tilbehør Mikrofonbommen Den bærbare opptakeren Opptak i videokamera Opptak på bærbar lydopptaker (field recorder) Håndholdt opptaker med innebygd mikrofon Hodetelefonene Hvordan sette sammen en egnet lydpakke?...154

6 6 Utstyrspakke reportasje Utstyrspakke dokumentarfilm Utstyrspakke kortfilm Nyttig å ha med i utstyrsbagen OPPTAK Rutiner for oppkobling og klargjøring av utstyr Mikrofonoppkobling Klargjøring av opptakeren Klargjøring av mikseren og oppkobling mot opptaker Innstilling av nivåer Lytting Hvor skal bommikrofonen plasseres? Stillhet og støy Loggføring av opptakene Annonsering Lydrapport Hvordan bruke lydrapporten? Opptaksprosedyre og kommunikasjon Opptak av ekstralyd Viltopptak (wild track) Romtone Effekt- og atmosopptak Rutiner etter opptaksslutt LYD I KLIPPEN Import av lyd i klippeprogrammet Synkronisering Hvordan jobbe med lyd i klippen? Bruk av ekstralyd Arkiveffekter Musikk i klippen Jobbe parallelt med klipp og lyddesign Låsing av klipp LYDETTERARBEIDET DIALOGSPORET Møte med klipper Overføring av lyd fra (A) klipp til (B) lydredigeringsprogram (DAW) Eksport av videofil med ledelyd Import og synkronisering i din DAW Hvordan gjøre en synksjekk av din DAW mot videosignalet? Organisering og klargjøring for redigering «Spotting session» Selve dialogredigeringen første gjennomgang A Sorter lyden til egnede spor B Jevn ut overganger mellom klippene i hver scene C Støy = uønsket lyd. Identifiser og fjern forstyrrende elementer i lyden D Løs problemer ved å bruke lyd fra andre tagninger E Bruk litt tid til å balansere nivåer Ettersynk og voiceover Spotting session Forberedelser til opptak Voice-opptak i studio DAW oppsett og organisering i opptakssituasjonen Ettersynk opptakssituasjonen Voiceover opptakssituasjonen Selve dialogredigeringen andre gjennomgang A Redigering av ettersynk B Redigering av voiceover C Panorering av dialogsporet D Lydens fokuspunkt E Perspektiv i lydbildet F Identifiserer og fjern de resterende forstyrrende elementer i lyden G Rett fokus mot helheten av hver scene, og løs kontinuitetsproblemer H Ha en visning for regissør, klipper m.fl Selve dialogredigeringen siste gjennomgang A Gjør siste endringer B Rett fokus mot helheten av filmen og løs gjenstående problemer C Klargjøring til formiks EFFEKTER OG MUSIKK Lyddesign Om samarbeidet mellom lyddesigner, regissør og komponist Overføring av lyd og bilde fra dialogredigerer Foley Hvorfor gjøre foley? Forberedelser til foleyopptak Opptakssituasjonen i studio Locationfoley Foleyredigering Opptak av lydeffekter på location Design av lydeffekter Arkiveffekter Atmosfærer Musikksporet Musikkopptak Klargjøring til formiks LYDMIKS Generelt om miks Dynamikk Miksenivå Formiks Sluttmiks Opphavsrett DEL 4 RADIO MER ENN BARE LYD Kanalprofiler Bilder i radio Flere sanser Språket og stemmen er viktig Et direkte medium Et flyktig medium Et intimt medium Mikrofonavstand Sekundæraktivitet Typer av lyd i radio Tale Diksjon Muntlig språk Kontentum Lydeffekter Musikk Radioen er Fire typer lyd i radio...210

7 7 Når du snakker i radio, så husk Oppgaver Musikkpresentasjon Presentasjon av tildelt musikk Lydhistorie RADIOMAGASIN Aktualitets- eller temamagasin Hva inneholder et radiomagasin? Meny Faste innslag Radiomagasinet har Arbeidsoppgaver under forberedelse og sending Redaksjonen Teknikeren Unngå nivåforskjeller Øve på overganger Kjøreplan med manus Lydsjekk Produsenten Passe tiden Kommunikasjon mellom kontrollrom og studio Kommunikasjon med tekniker Tilbakemeldinger underveis Programlederne Samtale Ikke forsterk feilene Funksjoner under sending Bruk av musikk i sendingen Formatering Å velge musikk Aproposmusikk Å snakke over musikk Avslutning med musikk på idealtid Rettigheter til musikk Kjøreplan Kjøreplan Kulturmagasinet Innslagene i sendingen Enquete Varierte svar Du kan ta opp flere enqueter samtidig Ikke kall det enquete Unngå ja- og nei-svar Redigering av enqueten Reportasje Intervju Meninger, opplevelser, reaksjoner og følelser Overraskende spørsmål Telefonintervju Redigering av intervju Kåseri Inn- og utannonsering Ekstra kontentum til bruk i sendingen Sendingskritikk og vurdering av radiomagasin Sendingskritikk radiomagasin Oppgaver HØRESPILL (RADIOTEATER) Hørespillsjangre Tenk film, fortell med lyd Bildeutsnitt Bevegelse i lydbildet «Kamera»-bevegelse Forflytninger i tid og rom Spesialeffekter koster ingenting Å skrive manus Dramaturgi Musikk Karakterene Fortellerstemme Opplysninger i åpningen og avslutningen Organisering av arbeidet Alle skriver hvert sitt manus..240 Hvor store redaksjoner? Funksjoner i redaksjonen Regissør og innspillingsleder Tekniker Instruktøren Lyddesign og musikk Leseprøve og innspillingsplan Casting Innspilling av tale Tanker og drømmer Kroppsspråk og mimikk Mikrofonavstand Livekontentum Overdrivelse, klisjéer og stilisering Redigering Volumjustering og klipping Sett av nok tid til redigeringen Flere kokker Programkritikk og vurdering av hørespill Programkritikk hørespill Oppgaver RADIODOKUMENTAR Et frittstående program Featurepreg Idé og research Bruk deg selv Research Valg av kilder Litt om kildekritikk Personvern, lover og etikk Intervjuteknikk Lyder i intervjusituasjonen Å sette sammen programmet Dramaturgi Kommentarer og studiostikk Programkritikk og vurdering av radiodokumentar Programkritikk radiodokumentar ANDRE TYPER RADIOPROGRAM OG SJANGRE Tittelprogram Sendeflater Debatt- og innringings programmer Ønske- og hilseprogrammer Humorprogram Nyheter (nyhetsbulleteng) Jingler Trailer Radioreklame Humor Minihørespill Musikk, effekter og slagord Dialog kan fungere i mange sammenhenger Lydplakater Kampanjer i flere medier Oppgaver Stikkord Kilde- og litteraturliste...271

8 8

9 Hva erlyd? Hver dag hører vi tusenvis av lyder. Mange av dem registrerer vi ikke, men de er der hele tiden. Vi lever i en verden av lyder som forteller oss hvor vi er og hvem vi er. Noen lyder er tydeligere og viktigere for oss enn andre. Og enkelte lyder kan stikke seg fram, fordi de betyr noe spesielt. Hvis du for eksempel i en travel og støyende gate plutselig hører noen som sier navnet ditt, reagerer du straks og snur deg for å se hvem det var som snak ket. Hørselen er en sans som alltid er aktiv. Selv om du ikke er bevisst på alt du hører, registreres det i hjernen. Du lager også selv lyder hele tiden. Puste lyder, gnissende lyder fra klærne dine, ulike kroppslyder og i det hel tatt lyder av alle ting du gjør. De fleste av disse lydene tenker du som regel ikke over, men noen av de lydene du lager, bruker du med vilje til å kom munisere med. Språklydene er de viktigste når vi henvender oss til andre ved hjelp av lyd. Men vi bruker også et stort repertoar av andre lyder. Ikke minst er musikk en utbredt menneskelig kommunikasjonsform. Musikk er satt sammen av mange lyder, og slik er det med det meste av det vi hører, for eksempel i film og TV, i radio og i livelyd fra en scene. Denne boka skal hjelpe deg til å få et bevisst forhold til å bruke lyd, ta opp lyd og produsere lyd til bruk i de ulike mediene. Lydens egenskaper Teknisk sett er lyd ikke noe annet enn vibrasjoner i lufta, trykkbølger som får trommehinnen vår til å vi brere. Disse vibrasjonene oppfattes av hjernen og tolkes som lyd. Når luftmolekylene settes i bevegelse, dytter de på andre molekyler i nærheten slik at de også vibrerer. Denne bevegel sen k alles lydbølger, og den fortsetter helt til den Trommehinne DEL 1 9

10 26 Mikro Mikrofoner fon En mikrofon er en av de viktigste byggesteinene i enhver lydproduksjon. Mikrofonen er det første leddet i en kjede for å spille inn eller formidle lyd. I radioproduksjon, musikkproduksjon, produksjon av filmlyd og scenelyd er ulike typer mikrofoner i bruk. Det kanskje eneste unntaket er når man lager ren instrumental elektronisk musikk. Når vi oppfatter lyd, treffer lydbølger ørene våre og får trommehinnene til å bevege seg og vibrere. I det indre av øret gjøres denne energien om til elektriske signaler. Disse sendes som nerveimpulser til hjernen der signalene tolkes og blir oversatt til opplevelse av ulike lyder. Når vi bruker en mikrofon, kan vi tenke oss at mikrofonens membran har samme funksjon som trommehinnen vår. Lydbølgenes topper får mikrofonens membran til å bevege seg den ene veien, mens lydbølgenes daler beveger membranen den andre veien og forårsaker vibrasjon.

11 Mikrofoner LYDPRODUKSJONER 27 Sinusbølger Eksempel på en enkel bølgeform. Toppene får mikrofonmembranet Sinusbølger til å bevege seg den ene veien, mens bunnpunktene får membranen til å bevege seg den andre veien. Det samme skjer når lydbølger treffer trommehinnen vår. Vi kan dele inn mikrofoner i tre hovedtyper. Hvit støy Hvit støy Dynamisk mikrofon Kondensatormikrofon Båndmikrofon Felles for dem alle er at de konverterer lydbølger til elektriske signaler. De første mikrofonene dukket opp i I dag brukes mikrofoner overalt: i telefoner, opptakere, ringeklokker, karaokesystemer, høreapparater, megafoner, spillkonsoller m.m. Hvordan virker det? I en lydproduksjon ville vi ikke ha mye nytte av en mikrofon uten en høyttaler. Høyttaleren gjengir den lyden mikrofonen plukker opp. En høyttaler og en mikrofon kan da også sees på som to sider av samme sak. Mikrofonen plukker opp lydsignaler ved at en membran i mikrofonen begynner å vibrere, på samme måte som trommehinnen i ørene våre. Mikrofonen konverterer disse vibrasjonene til elektriske signaler. En høyttaler mottar elektriske signaler fra forsterkeren og omformer dem til vibrasjoner i membranen. Slik gjøres de elektriske signalene om til lydbølger, som sendes ut i luften. Og ørene våre kan fange opp lyden.

12 38 Kabler, kontakter og miksebord Et lydsignal kan være balansert eller ubalansert Balansert lydsignal er en koblingsmetode der to ledere overfører det samme signalet, men med motsatt fase. De to lederne omsluttes av en skjerm som ikke fører noe signal. Eventuell elektrisk støy blir plukket opp i like stor grad av begge lederne. I den balanserte differensialinngangen blir det ene signalet fasevendt før det summeres med det andre. Dermed reduseres støyen. For at balanseringen skal være effektiv, må både utgangen som sender, og inngangen som mottar være balanserte. Ubalansert lydsignal er en forbindelse mellom lydenheter der det brukes en enkelt signalleder med signalretur over kabelens skjerm. Denne metoden gir ikke samme grad av støyimmunitet som en balansert forbindelse. Polaritet Kontaktene i lydutstyr består av positive og negative poler. Vanligvis kobles positiv til positiv pol og negativ til negativ pol for å sikre riktig polaritet. Hvis en snur polariteten, vil det resultere i signaler som er fasevendt. (Se «fasevender» på forklaringen av miksebordet på side 44.)

13 Kabler, kontakter og miksebord LYDPRODUKSJONER 39 Kontakter Det finnes en mengde kontakter eller plugger som brukes i ulike sammenhenger. Noen typer kontakter og hva de brukes til XLR-kabel Som regel balansert monokabel (i motsetning til for eksempel digitalkablene, der en kabel bærer både høyre og venstre signal i seg). USB-kabel Datakabel som kan brukes for å overføre digital lyd, MIDI eller datatrafikk. S/PDIF-kabel (coaxialkabel med RCA-plugg) Sony Philips Digital Interface-kabel. Denne kabelen overfører digitale signaler. Én kabel overfører ett stereosignal. Til forskjell fra de digitale AES EBU-kablene sender ikke S/PDIF-kabelen klokke signaler (for å synkronisere digitale enheter). RCA- eller phonokabel Ubalansert monokabel. I videosammenheng brukes RCA-kablene for å overføre composite videosignaler.

14 50

15 Musikkinnspilling i STUDIO DEL 2 51 Hva skiller et profesjonelt lydstudio fra et hjemmestudio? De siste årene har teknologien demokratisert innspillingsprosessene, det vil si: Utstyret for å spille inn musikk og gjøre lydproduksjoner har blitt tilgjengelig for stort sett alle som ønsker å jobbe med lyd. Før, og vi skal ikke lenger tilbake enn til midten av 1990-årene, så var det vanlige at man booket tid i et profesjonelt lydstudio om man ønsket å spille inn musikk. Dette var, og er fortsatt, en dyr affære. Å leie et profesjonelt studio koster fra 5000 til kr dagen. En plateinnspilling tar alt fra 3 til 30 dager. For summen av en dag eller to i et profesjonelt lydstudio kan du nå kjøpe et innspillingssystem (for Mac eller PC) som gir deg mulighet til å spille inn flere instrumenter samtidig, arrangere MIDI eller komponere symfonier. Du trenger lydkort med preamper (mikrofonforsterkere), mikrofoner, redigeringsprogramvare (DAW) med alt fra 8 til ubegrenset antall spor og lytteutstyr (høyttalere og kabler, monitorkontrollere og lignende). Som i de fleste andre bransjer er det selvfølgelig en forskjell på utstyret. En mikrofon kan koste fra 500 til kr, men i prinsippet er alle verktøyene man trenger for å spille inn lyd, innenfor rekkevidde for de fleste budsjetter. Akustiske utfordringer Så hvorfor finnes det fremdeles lydstudioer? Det største skillet mellom et hjemmestudio og et profesjonelt lydstudio er selve rommet man jobber i. En ting er selve studioet: Et profesjonelt studio er isolert mot lyder og støy utenfra (trafikk, husarbeid, naboer osv.) og også innrettet slik at det ikke forstyrrer omgivelsene. Men den viktigste forskjellen ligger i studioets konstruksjon og hvordan det er utformet med tanke på lyd og akustikk. Studiokonstruksjon er en veldig spesialisert vitenskap. Ethvert kommersielt studio har investert store summer for å gjøre innspillingsrommet (der man spiller inn lyden) så vel som kontrollrommet (der man lytter på lyden man spiller inn) best mulig. Det akustiske arbeidet begynner med arkitekten, som i sin tur konsulterer profesjonelle akustikere, som deretter må konferere med byggherre og brukere for å oppnå ønsket resultat. Om man vil ha en mest mulig dempet og tørr lyd, fri for refleksjoner og klang, så gir det andre føringer for konstruksjonen, enn om man ønsker en rikere klang.

16 52 LYDPRODUKSJONER Musikkinnspilling i studio Men hva med hjemmestudioet? Der er rommet allerede bygd, og man har enten ikke lov eller budsjett til å gjøre forandringer på selve konstruksjonen og materialene. Akustiske utfordringer hjemmestudioet kan hovedsakelig deles inn i to grupper: 1 Refleksjoner i de midtre og høye frekvensene fra harde overflater. 2 Nullpunkter (på engelsk: «nulls») og topper (på engelsk: «peaks») i bassregisteret forårsaket av rommets dimensjoner og refleksjoner fra vegger og hjørner. db = desibel = lydtrykk. Jo høyere tall, jo høyere lyd. Hz = svingninger. Et lavt nummer betyr en mørk tone og få svingninger per sekund, mens et høyere tall betyr en lysere tone og mange svingninger per sekund. Det menneskelige øret oppfatter svingninger fra 20 Hz til ca Hz. Se sidene for mer informasjon. Begge deler er med på å gjøre det veldig vanskelig å bestemme hva som faktisk kommer ut av høyttalerne, og de to problemene må behandles på forskjellige måter. Det hjelper lite om du har de fineste høyttalerne, de dyreste mikrofonene og de flotteste instrumentene, om rommet du jobber i er en akustisk katastrofe. Når du hører lyd ut av høyttalerne dine, så er det like mye refleksjonene i rommet du hører. Eksempel: Om rommet du jobber i har et stort fall i bassfrekvenser (-20 db, for eksempel) ved ca 80 Hz, så vil du ha store problemer med å vurdere hvordan bass og basstromme fungerer sammen med resten av lyden i en lydmiks. Det som da ofte skjer, er at du øker energien i bassområdet for å kunne høre noe som helst. Når du tar med deg denne musikken til andre stereo anlegg, for eksempel i bilen, eller til radio, TV eller andre medier, så vil du opp leve at musikken høres helt annerledes ut og har veldig mye bass. De bassfrekvensene du forsterket, ble gjort på grunnlag av hva du hørte og ikke på hva som faktisk fantes i musikken! Du ble lurt av akustikken i rommet. Om musikken kun høres bra ut i ditt studio, så er det enten fordi det er noe feil med akustikken i rommet du jobber i, eller i rommet musikken ble spilt inn i, eller en kombinasjon av begge. Hva kan man gjøre? Det første man bør tenke på når man skal ha bedre lytteforholdene, er å plassere lytteposisjonen og monitorene (høyttalerne) riktig. 38 prosent-regelen Forsøk å plassere lytteposisjonen 38 prosent i lengderetningen, målt enten fra veggen foran deg, eller fra veggen bak deg. Dette gir det beste kompromisset mellom nullpunkter og topper for alle mulige romkonstruksjoner. Eksempel: Om du har et rektangulært rom der de lengste sidene er 10 meter lange, så skal du sette opp lytteposisjonen 3,8 meter fra veggen foran. Se også bildet.

17 64 VOKALopptak I de aller fleste sjangrene innenfor populærmusikken er vokalen og vokalisten det viktigste elementet. Det er vokalen som selger inn bandet eller konseptet. Det er gjerne vokalisten som er frontpersonen og det er som oftest teksten og melodilinja til vokalisten som setter seg hos lytteren. I 1960-årene, i populærmusikkens barndom, var vokalen enda mer dominerende i lydbildet enn den er i dag. Hør på Frank Sinatra, Dean Martin, Roy Orbison, Neil Sedaka, Dionne Warwick og Elvis; på litt eldre innspillinger er vokalen omtrent det eneste du hører! Alltid beredt! Gode vokalopptak er en blanding av kunst og vitenskap. Kunsten er det som regel vokalisten som står for, men det kan også argumenteres for at You re only as good as what s in front of the microphone.

18 Vokalopptak LYDPRODUKSJONER 65 Gammel båndmikrofon fra RCA. Det var denne typen av mikrofoner som de brukte i populærmusikkens barndom. produsenten bør ha svært god innsikt i den menneskelige psyken for å få fram det beste i et talent. Ingen vokalister liker å vente. Noen vokalister er avhengig av en plutselig inspirasjon for å prestere. Uansett er det viktig at du som produsent har gjort alt det tekniske klart, slik at talentet ikke må vente på deg. Det er også viktig at du kjenner utstyret som brukes og at du stoler på det. Du bør vite hvordan vokalisten forholder seg til mikrofonen. Liker hun å gå tett inntil, eller liker hun å holde avstand? Varierer hun avstanden til mikrofonen? Har hun en dynamisk måte å synge på? I hvilken grad har vokalisten erfaring fra studio? Trenger vokalisten mye lyd for å prestere? Liker hun å synge med hodetelefoner? Eller liker hun å være i en livesituasjon, for eksempel i kontrollrommet eller med fullt band? Fungerer sangen til vokalistens stemme? Kan toneart justeres? Noen av svarene gir seg selv etter hvert, men du kan spare en god del tid ved å spørre ut artisten selv, impresarioen eller andre som har hatt erfaring med artisten i studio. Formidling og troverdighet Mange vokalister trenger å varme opp stemmen. Det er viktig at det settes av tid til dette og at vokalisten ikke føler seg ubekvem under prosessen. Generelt kan vi si at vokalisten skal føle at det er ok å be om hva som

19 76 Stereoopptak Det er uendelig mange måter og variasjoner man kan spille inn lyd og instrumenter på. Felles for dem alle er at lyden må gjennom en mikrofon og inn til et lagringsmedium. Valg av mikrofon har mye å si for resultatet på opptaket. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å ta opp lyden med én mikrofon og spille inn i mono, mens andre ganger vil det være mer hensiktsmessig å benytte seg av to eller flere mikrofoner for å gjøre stereoopptak. Nedenfor demonstrerer vi fem forskjellige teknikker for å gjøre stereoopptak. Teknikkene vil fungere på så å si alle typer av instrumenter og andre lydkilder, så lenge du passer på å gå litt lenger unna kraftige lydkilder, som for eksempel trommer. I eksemplene nedenfor vises teknikkene på en akustisk gitar, og da plasseres mikrofonene ganske nær gitaren. Om du ønsker å benytte deg av disse teknikkene på andre instrumenter, så pass hele tiden på at du ikke overstyrer signalet.

20 86 DAWDigital Audio Workstation En DAW lar deg gjøre alt av lydproduksjoner i ett og samme program: fra komponering til innspilling, redigering til miksing. En produksjonssuite fra gamle dager. Her er mulighetene noe mer begrenset Du har sikkert sett varianter av denne i Westernfilmer der pianoet spiller av seg selv uten at pianisten er å se noe sted? Her mottar pianoet instruksjoner fra en rull om hvilke toner og i hvilket tempo det skal spilles. Moderne sekvensere er laget over samme lest: De sender og mottar kontrolldata til forskjellige typer av instrumenter.

21 DAW Digital Audio Workstation LYDPRODUKSJONER 87 DAW står for Digital Audio Workstation. Dette er selve hjernen i moderne musikkproduksjon. En DAW lar deg spille inn lyd og lagre den på harddisk. I tillegg kan du flytte på og redigere lyden, legge den i egendefinerte sekvenser, spille inn flere spor med lyd over hverandre. En moderne DAW er også full av effekter, med komplett MIDI-integrasjon slik at du kan styre og programmere både synter og effekter med MIDI-kompatibilitet (se eget MIDI-kapittel). En DAW inneholder også verktøy for å synkronisere lyd til bilde. En moderne DAW: en datamaskin med Logic og litt enkelt tilbehør, som lydkort, mikrofon, MIDI-keyboard og MIDI-gitar. Hvilket program? Hvilken DAW? Eksempler på de mest brukte DAW-ene: Apple Logic, Cakewalk Sonar, Steinberg Cubase, Steinberg Nuendo, Avid Pro Tools og REAPER Det første valget du må gjøre når du skal jobbe med lydproduksjoner, er hvilken DAW du skal bruke. Det er et viktig valg, for selv om programmene deler en del funksjoner og kan ha samme funksjonalitet, så er forskjellene såpass store med hensyn til bruk og hvordan man venner seg til programmet. Det er ikke ofte musikkprodusenter eller lyddesignere bytter DAW. I noen tilfeller kan valget være gjort for deg. Om du skal jobbe i et bestemt studio eller med en bestemt produsent, så må du pent innordne deg og lære deg den DAW-en som er i bruk i det gitte studioet. Den mest brukte DAW-en i profesjonelle lydstudio er Avids Pro Tools. Dette er en DAW som startet ut som en digital tapemaskin og hvis funksjonalitet hele tiden har vært rettet mot lydteknikere som kommer fra lydstudioer der man brukte tapemaskiner.

22 90 Lydprosessorer I dette kapitlet skal vi ta for oss noen av de vanligste lydprosessorene som brukes i studio. Det kan være hensiktsmessig å kalle dem audioprosessorer, siden det er en terminologi man ofte møter i det daglige. Med en audioprosessor menes en enhet program, plug-in eller boks som foretar en operasjon eller prosess på lydsignalet og forandrer dette. De vanligste audioprosessorene er EQ, kompressor, limiter, klang, reverb, gate eller noisegate og delay. Flere musikalske stilarter ble skapt som følge av lydprosessorenes inntog i musikkstudioene. Det ga musikkprodusentene mye større mulighet til å eksperimentere seg fram til resultat og leke med lyd i studio. Dub, reggae, drum n bass, dubstep, hiphop, moderne R&B og popmusikk er utenkelig uten et arsenal av effekter og audioprosessorer.

23 Lydprosessorer LYDPRODUKSJONER 91 Når man gjør opptak av lyd i et studio er det ofte et mål å gjengi lyden så nøytralt som mulig. Det er ønskelig at miksebord, mikrofoner, kabler, audioprosessorer osv. i så liten grad som mulig påvirker signalet på vei inn til lagringsmediet (som regel en harddisk). For at audioprosessorene skal kunne gjengi lyden på best mulig måte, ønsker vi at den skal ha en flat frekvensrespons. Det vil si at ingen av frekvensene skal forsterkes mer enn andre når lyden passerer gjennom prosessoren. I enkelte eldre audioprosessorer varierer frekvensresponsen en god del, og noen audioprosessorer har fått en kultstatus i lydhistorien for å være «musikalske», dvs. de har en ujevn frekvensrespons, men man mener denne ujevnheten nettopp har bidratt til å heve lydkvaliteten på innspillingene. Det er slike audioprosessorer som ofte omtales som å ha en analog sjarm og varme. En slik «musikalitet» er noe av årsaken til at flere lydprodusenter foretrekker å jobbe med analoge audioprosessorer i stedet for digitale. Uten prosessering ville lydproduksjoner være mer vitenskap og mindre kunst. Mye av kunsten ved å jobbe med lyd og å være lydtekniker oppstår ved bruk av lydprosesser. Det er her estetikk møter fysikk. For eksempel når man gjør en lydmiks av et musikkstykke, så handler det om mer enn kun å balansere de ulike elementene i musikken. Som tekniker eller produsent må du skape et sammenhengende hele som understøtter artistens visjon. Hva denne visjonen er, avhenger av så vel artist som sjanger, men uansett musikalsk uttrykk vil audioprosessorene være nødvendige hjelpemidler. Equalizer EQ En EQ refereres ofte til som en tonekontroll og fungerer på samme måte som dem man finner i bilstereoer, på stereoanlegg osv. Nivåene er da En EQ er en audioprosessor som balanserer frekvenser. Det vil si at den demper eller forsterker enkelte frekvenser.

24 114 MIDI Midt i 1980-årene kom det ny teknologi som forandret musikkproduksjon revolusjonerende. Denne teknologien kalles MIDI og står for Musical Instrument Digital Interface, på norsk: digitalt brukergrensesnitt for musikkinstrumenter. MIDI brukes i dag i stort sett alle studioer, profesjonelle så vel som hjemmestudioer. Det er på mange måter MIDI-protokollen som la grunnlaget for at lyd og musikkproduksjon nå kan gjøres nesten hvor som helst, i hjemmestudioer, på bærbare datamaskiner, ipader og smarttelefoner, og av hvem som helst. MIDI vokste ut av keyboardteknologien. Til å begynne med ble MIDI brukt som en måte å koble to keyboard sammen på, slik at tangentene på

25 MIDI LYDPRODUKSJONER 115 keyboard 1 kunne spille av lydene i keyboard 2. På den måten kunne en keyboardspiller ha tilgang til et mye større arsenal av lyder enn om han kun kontrollerte keyboardet foran seg. Problemet tidlig i 1980-årene var at det ikke fantes en felles standard for hvordan man implementerte protokollene i de forskjellige instrumentene. Det var altså slik at et keyboard fra Roland kun kunne kontrollere et annet Roland-keyboard, mens et Yamaha-keyboard kun kommuniserte med andre Yamaha-keyboard. Dave Smith fra Sequential Circuits og Ikutaru Kakehashi fra Roland så at det fantes et behov for en felles industristandard slik at forskjellige keyboard og synthesizere kunne snakke sammen, uavhengig av merke eller modell. De slo sine kloke hoder sammen, og i 1983 kom de første instrumentene med MIDI, Sequential Circuits Prophet 600 og Rolands JX3P, på markedet. Den første utgaven av MIDI-standarden var ganske enkel og inneholdt stort sett de fundamentale parameterne for å være spillbar. Kommandoen Note på fører til at når du trykker ned en tangent på keyboard 1, så sender dette ut instruksjoner til keyboard 2 om at lyden fra samme tangent skal spilles av. Med Note av så er instruksjonen at lyden skal stoppe. I tillegg fantes kommandoen volum, som senere ble hetende velocity, som gir beskjed til mottakerkeyboardet om hvor hardt noten skal spilles av. Etter hvert som standarden ble tatt i bruk av flere og flere produsenter, så ble den også utviklet til det vi har i dag: en ganske komplett protokoll for å kontrollere alt fra trommemaskiner, synthesizere, digitale gitarer og saksofoner til scenelys. Eksempler på moderne MIDI-kontrollere. Tangenter for å spille melodier, trommepads for å programmere rytmer, fadere for å lage egne syntlyder eller styre fadere under miksing, start- og stoppfunksjoner for DAW eller sekvensere og muligheter for å koble seg på en lysmikser.

26 122 PA-lyd PA står for Public Address og var opprinnelig et system for å forsterke lyden fra en mikrofon slik at man kunne nå ut til mange mennesker over et stort område samtidig. For eksempel et høyttaleranlegget på en flyplass eller når man skal holde tale i en større forsamling. I dag brukes uttrykket PA om livelyd som produseres, forsterkes og formidles fra en scene til publikum. PA-utstyr omfatter blant annet mikser, klangenheter, kompressor, forsterker, monitorer, kabler og høyttalere. Instrumentforsterkere for gitar, bass, piano og annet som musikerne bruker på scenen, kalles back line. Ellers omfatter en lydproduksjon for scene en mengde mikrofoner av forskjellige typer, instrumenter og instrument- og mikrofonkabler, kanskje også koreografi, projisering av bilder og/eller video, muligheter for opptak og så videre. DWP/fotolia/Scanpix

27 PA-lyd LYDPRODUKSJONER 123 Forskjellen mellom konsertlyd og studiolyd Den kanadiske musikkprodusenten Drew Malamud beskriver forskjellen slik: Studiolyd er som å være i en operasjonssal. Alt du trenger, ligger foran deg og blir gitt til deg etter behov. Alt er kontrollert og presist. Livelyd er mer som camping, hvor det oppstår problemer og utfordringer hele tiden, og disse må som oftest løses med en viss kreativitet. I studio kan man avbryte innspillingen om det ikke går så bra og komme tilbake med friske ører neste morgen. I en livesammenheng har man ikke den muligheten. Her må lyden fungere i løpet av to sekunder. Monitoring Den største utfordringen med PA-lyd er at alle må fungere optimalt på en gang. Mens bandmedlemmene i studio kan spille inn én og én om gangen, så må bandet spille samtidig på scenen. Det gir utfordringer med tanke på monitoring, at alle bandmedlemmene hører seg selv og resten av bandet godt nok til å kunne spille sammen. Lydmiksen må også fungere der og da. Dette løses ofte ved at en lydtekniker styrer et eget miksebord og monitorer for scenelyden. Scenelyden går ikke ut til publikum. Denne mikseren kontrollerer monitorene og lydnivået til bandet på scenen. Det er viktig at musikerne hører hverandre godt. Hva musikerne hører, er helt avgjørende for hvordan de spiller. Det er som regel store forskjeller mellom lyden på scenen og den lyden som går ut til publikum. Feedback og støy En annen utfordring med livelyd er feedback og støy. En av grunnene til at dynamiske mikrofoner er så mye brukt i livesammenheng, er at de ikke lager feedback like lett som kondensatormikrofoner. Denne type mikrofon gir en mer åpen og rikere lyd. Hvis du bruker en kondensatormikrofon i livesammenheng, må du passe godt på hvor den plasseres, for å unngå feedback og støy og ikke minst unngå at lyder fra andre kilder og instrumenter spiller over i den (bleed over). Tub/fotolia/Scanpix Les mer om kondensatormikrofoner i mikrofonkapitlet. Andrii Muzyka/fotolia/Scanpix

28 132

29 DEL Hvem står bak filmens lydspor? roller og ansvarsområder Lydavdelingen Gjennom filmhistorien har det utviklet seg systematiske prosedyrer for hvordan filmlydarbeid utføres. En lydavdeling består derfor av et akseptert hierarki av roller. Det varierer i størrelse avhengig av økonomi og tidsrammer, og rollenes funksjoner varierer med filmens behov. For eksempel, på en liten produksjon utfører kanskje én og samme person alle fagfunksjonene for hele lydarbeidet. Likevel, for å forklare hvordan en films lydarbeid foregår, er det hensiktsmessig å beskrive de mest sentrale fagfunksjonene slik de forekommer på en middels stor norsk produksjon. Lyddesigneren Lydavdelingens kreative fagsjef, og den som formidler lyden av regissøren og produsentens filmvisjon. Lyddesigneren deltar ideelt sett i filmens utvikling fra manus til ferdig film og har det overordnede ansvaret for filmens lyd. Mye av arbeidet består i design og redigering av lydeffekter, atmosfærelyd og musikk. Lydopptaksavdelingen A-lyd lydsjef for opptak Har ansvar for kvaliteten på filmens lydopptak og for at regissørens hensikt kommer fram gjennom disse. B-lyd bomsvinger Assisterer A-lyd med filmens opptak. Lydetterarbeidsavdelingen Dialogredigerer Har ansvaret for å redigere og optimalisere opptakslyden, eventuell ettersynk og voiceover.

30 134 LYDPRODUKSJONER Lyd til film og video Effektredigerer Medansvarlig i design og redigering av lydeffekter og atmosfærelyd. I samarbeid med lyddesigner skaper og oppdriver effektredigereren de ønskede lydene gjennom opptak, fra lydarkiv eller generert på annet vis. Lydmikser Ansvarlig for å optimalisere sluttmiksen av dialog, musikk og effekter til filmens endelige lydspor. Hvilke andre er delaktige i lydsporet? Filmen og dens lydspor blir til gjennom en lang prosess med mange involverte. Du må kunne samarbeide og føre en god dialog med regissør, produsent, manusforfatter, klipper, komponist, fotograf, m.fl. For å forstå lydens plass i filmen, er det derfor viktig å kjenne til hvordan de andre involverte jobber, og hvilke behov de har. Til sist blir du en medskapende brikke i det store samspillet det er å lage film.

31 135 FORarbeidet Lyddesign i forarbeidet Du har muligens allerede snakket med regissøren om prosjektet, men det er produsenten som kontakter deg, tilbyr deg jobben og sitter på pengesekken. Skaff deg oversikt over prosjektet Forsøk å få oversikt over viktige aspekter som gir deg en helhetlig forståelse av filmen. Undersøk kompleksiteten til prosjektet, og bedøm faktorer som økonomi og tidspress. Se også om Lyddesign fra manus til ferdig film i boka Mediedesign 3.5 (side 291) eller i en senere utgave. Hva slags sjanger er det snakk om? Enkelte sjangere krever et langt mer komplekst lydspor enn andre. For eksempel er lydarbeidet på en science fiction og en dokumentar veldig forskjellig. Studer og analyser manuset. Forsøk å forutsi hva slags lyd som trengs. Hvilke scener ser ut til å by på spesielle utfordringer? Gjør research for å finne ut hva slags prosjekter regissør, produsent, klipper og andre i staben har jobbet på. Finn ut hvordan de jobber. Skal du følge prosessen fra A til Å? Skal du gjøre alt lydarbeidet selv? Hvem kan eventuelt hjelpe deg med hva? Hvor mye tid er det til forarbeid? Hva slags forarbeid trengs? Hva med opptakslyden? Har produksjonen råd til å leie inn både en god lydsjef og en dyktig B-lyd? Hva slags lydutstyr har de råd til å leie? I hvilken grad vil utstyret være egnet til å løse de tekniske utfordringene? Er det valgt støyfulle locations som vil skitne til opptakenes magi? Hvordan påvirker alle disse faktorene kvaliteten på lydopptakene? Hva slags etterarbeid trengs, og hva skal prioriteres? Hvor omfattende er det å få på plass dialog, effekter og musikk? Når du ser på hele lydarbeidet, hvordan samsvarer arbeidsmengden med tida du får til rådighet? Hva forventes av det endelige resultatet? På hvilket medium skal det vises?

32 158 OPPTAK opptak Opptak fra filmen The Other Love i 1947 regissert av André de Toth. Her med Barbara Stanwyck i svømmebassenget. akg-images/ Scanpix Før du drar av gårde på dagens location, må du forsikre deg om at alt utstyret faktisk er med, og teste at det virker som det skal. Vel framme, gjør en rask befaring for å identifisere eventuelle problemer som kan hindre deg i å gjøre gode opptak. Sørg for at problemene blir løst eller minimert så langt det lar seg gjøre. Rutiner for oppkobling og klargjøring av utstyr Gode rutiner er gull verdt i en stressende opptakssituasjon. Desto bedre kontroll du har på utstyret, jo større er sjansen for å gjøre vellykkede opptak. At teknikken fungerer er selve premisset for å lage film. Mikrofonoppkobling Sitter mikrofonen og alle deler som de skal i zeppelineren? Er mikrofonkabelen festet godt i mikrofon og pistolgrep? Er kabelen passe lang å jobbe med?

33 167 Lydi klippen Import av lyd i klippeprogrammet Lydkvaliteten kan skades dersom ikke lydinnstillingene i klippeprogrammet settes riktig. Kontroller derfor lydrapportene fra opptak. Der skal det stå info om hvordan lyden er spilt inn, slik at den som gjør klipp og lydetterarbeid, kan være 100 % sikker på hva som er riktig. Det er vanlig å gjøre lydopptak til film og video med 24 biter samplerate og 48 khz samplingsfrekvens. På eldre eller mindre profesjonelt utstyr er også 16 biter samplerate vanlig. Når riktige instillinger er satt, kan opptakslyden importeres. Synkronisering Hvis lyd og bilde er spilt inn på forskjellige opptaksmedier, må de synkroniseres i klippen. Framgangsmåte for synkronisering av klapper Kontroller at lydfil og bildefil tilhører samme tagning, ved å se på klapper og høre på annonseringen. Identifiser øyeblikket klapperen går igjen. Finn første bilde der klapperen er helt lukket og gjør et klipp i bildefila. Finn fram til klappet i lyden og gjør et klipp rett før klappet. Flytt den klipte lydfila slik at starten sammenfaller med starten på den klipte bildefila. Lås så lyden til bildet. Bildet er manipulert. puckillustrations/fotolia/scanpix

34 168 LYDPRODUKSJONER Lyd i klippen Er opptaket gjort uten klapper, må du finne noe annet å synkronisere etter. Det er enklest å «synke opp» etter en skarp lyd som refererer til noe godt synlig i bildet. Kanskje settes et glass på et bord, en dør går igjen osv. Selv om lyden har blitt spilt inn på en egen lydopptaker, har muligens kameramikrofonen vært på under opptak. I så fall kan du bruke kameralyden som referanse for å synke opp lyden fra lydopptakeren. Hvordan jobbe med lyd i klippen? Å klippe film handler i stor grad om forming av filmens hastighet og rytme. Gjennom en hel film foregår et komplekst samspill mellom visuell rytme i bildene, rytme i lyden, rytme i handlingen og rytme i klippen. Ikke minst filmens stil er avgjørende for hvordan det klippes. Mulighetene er utallige, og hver film krever sin unike løsning. Når en scene klippes sammen, påvirkes resultatet av særdeles mange faktorer, og lyden er bare én av disse faktorene. I mange tilfeller vil lyden være avgjørende for valg av tagning. Det kan være pga. godt skuespill, en spesiell stemning osv. I andre tilfeller er ikke den valgte tagningen nødvendigvis den beste for lyden. Da må lyden hentes fra en annen tagning se lydrapporten for hvilke tagninger som var gode for lyden. I verste fall må lyden spilles inn på ny, eller kanskje er det mer interessant å legge til en helt annen type lyd? Det er svært viktig å gi scenene tid og plass til lyd. Husk at stillhet og pauser er viktige dramaturgiske elementer. En dyktig klipper er i stand til å se for seg hvordan lyden kan brukes, og han klipper bildet slik at det blir plass til ikke bare dialog, men også effekter og musikk. Som lyddesigner må du se for deg hvilken lyd filmen trenger. For å få ideer til lyddesign er det nyttig å se filmen med ulikt fokus og på forskjellige måter. En kan se den kun med dialog, kun med effekter, kun med musikk, uten lyd, i ulike hastigheter osv. slik en billedkunstner snur maleriet opp-ned og gransker bildet for å komme videre i maleprosessen. Å klippe hele filmen eller enkelte scener uten å lytte til opptakslyden er dessuten en fin teknikk for å få kontakt med filmen. Da unngår du å forstyrres og begrenses av opptakslyden. Du kan fokusere 100 % på det visuelle, fantasien stimuleres og nye ideer vil «stige ut av tåka». Kanskje finner du ut at det er best å si noe annet med lyden enn det som sies med bildet? Bruk av ekstralyd Hvis det har blitt gjort ekstralyd på sett, så er det oftest en god grunn til at det ble prioritert å bruke tid til nettopp disse lydopptakene. Få oversikt over all ekstralyden ved å organisere den i en egen mappe. Slike lydopptak kan

35 Lydetterarbeid dialogsporet 171 Før lydetterarbeidet høres vanligvis dialogsporet dårlig ut, det er uorganisert, inneholder mange forstyrrende elementer og mangler. For å skape den filmatiske visjonen regissøren er på jakt etter, må mye arbeid til. Som dialogredigerer er utgangspunktet ditt å fortelle historien ved å hente ut det beste av opptakslyden. Når opptakslyden ikke kan brukes, må du gjøre nye stemmeopptak i studio og integrere disse i filmen. Når deadline er nådd, har du gjort ditt ytterste for at dialogsporet på best mulig vis fungerer og støtter opp om filmens illusjon. Hvordan du går fram i dialogredigeringen, varierer med typen film og hvilke problemer som finnes i opptakslyden. Her er hovedtrekkene i prosessen: 1 Møte med klipper Når klippen nærmer seg slutten, er det naturlig med et møte med klipperen. Dere ser gjennom problematiske og sentrale scener slik at du får en oversikt over hva jobben går ut på. Husk at mye av det som venter deg i arbeidet med dialogen, har klipperen tenkt noe om: Sett deg inn i hvordan klipperen tenker. Klipperen har opprettet diverse lydspor bestående av opptakslyden fra sett, musikk og effekter. Be klipperen om å sortere lydene slik at du får rene spor bestående av kun opptakslyd, kun musikk og kun effekter. Da er det lettere å orientere seg i materialet. 2 Overføring av lyd fra (A) klipp til (B) lydredigeringsprogram (DAW) Prinsippet for overføringen er at lydsporene, med alle sine enkeltfiler og klipp, skal visualiseres identisk og høres identisk ut i begge programmene. Dette gjøres ved å eksportere lydsporene i A til en OMF- eller AAF-fil. OMFfila importeres så i B, som rekonstruerer en tidslinje (timeline) med alle lydsporene. Når du eksporterer OMF, er det viktig å gjøre en riktig innstilling av «handles» (håndtak). Her angir du hvor mange sekunder du ønsker å ha med i forkant og etterkant av hvert lydklipp som ligger i tidslinja. «Handles»

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS

Detaljer

Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler.

Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler. Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler. Veiledningene er utarbeidet i samarbeid med Håvard Christensen, Stormen Konserthus Stig Rune Holien, Nordland Fylkeskommune Arild Johnsen, Nasjonalt senter

Detaljer

Vedlegg 1: Elevbedrift med enkel lydproduksjon

Vedlegg 1: Elevbedrift med enkel lydproduksjon Vedlegg 1: Elevbedrift med enkel lydproduksjon Veiledningen er utarbeidet av Håvard Christensen, Stormen Konserthus i samarbeid med Stig Rune Holien, Nordland fylkeskommune Arild Johnsen, Nasjonalt senter

Detaljer

Cubase Digital lydredigering

Cubase Digital lydredigering Cubase Digital lydredigering Digital lydredigering Trenger ikke å vente på noe bånd som skal spoles frem og tilbake Effektivt Datamaskinen kan spille av flere lydkutt samtidig Flersporsredigering Kvaliteten

Detaljer

Lyd til bilde. av Ola Apenes/BIFFlyd

Lyd til bilde. av Ola Apenes/BIFFlyd Lyd til bilde av Ola Apenes/BIFFlyd Hva er lyd til bilde Produksjonsprosessen fra A til Å Film TV Reklame Animasjon,spill og internett Likheter og ulikheter mellom arbeidsområdene Hva er god lyd? Lydformatene

Detaljer

Komponeringshefte Tæruddalen skole

Komponeringshefte Tæruddalen skole Komponeringshefte Tæruddalen skole Mål Dere skal lage deres egen sang i GarageBand. Det er ingen begrensninger på hvilken type sjanger dere kan lage eller hvordan dere skal løse oppgaven. I dette heftet

Detaljer

Lyd kurs PA begynnernivå

Lyd kurs PA begynnernivå Lyd kurs PA begynnernivå Av Håvard Christensen Bodø Kulturhus Innledning Ordet PA er forkortelse for Public Address og betyr til henvendelse til publikum. Et PA anlegg er et lydanlegg ment for at mange

Detaljer

Tips og triks Musikk/Sal og Scene del 3

Tips og triks Musikk/Sal og Scene del 3 Tips og triks Musikk/Sal og Scene del 3 Lyden av rommet Mikrofonskole En mikrofon er en enhet som overfører lyd til elektriske signaler. Ulike mikrofoner fanger opp lyden på forskjellige måter, og har

Detaljer

MusTek Sesjonsnotat for deltakere

MusTek Sesjonsnotat for deltakere MusTek 2014 Parallellsesjon 1B: I TVERRFAGLIGE EMNER Sesjonsnotat for deltakere Notatet gir noen stikkord og tips. Det er laget i forveien, så ting kan ha blitt presentert noe annerledes på konferansen.

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Først nå starter du programmet Final Cut Express på egen Mac.

Først nå starter du programmet Final Cut Express på egen Mac. Redigering arbeidsflyt Final Cut fra tape til Final Cut Det første du gjør er å koble kamera til mac`en via en Firewire kabel. På baksiden av kameraet ved siden av batteriet finner du en 4pins inngang

Detaljer

Elevbedrift med enkel lydproduksjon

Elevbedrift med enkel lydproduksjon TITTEL Elevbedrift med enkel lydproduksjon BAKGRUNN Dette undervisningsopplegget er gjort i samarbeid med Stig Rune Holien, Nordland fylkeskommune. Holien har lang praksis og erfaring når det gjelder sceneproduksjoner

Detaljer

Prøveeksamen høst 2011

Prøveeksamen høst 2011 Prøveeksamen høst 2011 Tverrfaglig prøve MK2 Medier og kommunikasjon Forberedelsesdelen Forberedelsestid ca. 24 timer Utdeling mandag 14.november kl. 08:35 Hjelpemidler: Alle Informasjon Praktisk del Tirsdag

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk Filmordliste Fagstoff JON HOEM, MARION FEDERL Listen [1] Antagonist I en fortelling er det ofte motsetninger mellom "den gode" helten og "den onde" mostanderen. Motstanderen kalles antagonist, mens helten

Detaljer

Mastering. MUS2280 Digital Audio og MIDI XII

Mastering. MUS2280 Digital Audio og MIDI XII MUS2280 Digital Audio og MIDI XII Mastering Foreleser: Hans T. Zeiner-Henriksen e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.no Tlf.: Mob.: 48059723 Kontor: 22854857 MASTERING Mastering er det siste leddet i en

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 9 Signalbehandling (processing) og effekter MMT205 - F9 1

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 9 Signalbehandling (processing) og effekter MMT205 - F9 1 MMT205 Lydproduksjon t.no ww ww.hin Forelesning 9 Signalbehandling (processing) og effekter MMT205 - F9 1 F9 - Innhold MMT205 - F9 2 Introduksjon Signalbehandlingsmetoder: Akustiske/mekaniske, eks. mikrofonplassering,

Detaljer

Hvorfor? Læreplanen. Læreplanen MUSISERE KOMPONERE LYTTE. Digitale verktøy kommer inn som en naturlig del i alle hovedområdene.

Hvorfor? Læreplanen. Læreplanen MUSISERE KOMPONERE LYTTE. Digitale verktøy kommer inn som en naturlig del i alle hovedområdene. Hvorfor? Mestring på alle nivåer - tilpasset opplæring. Egnede arbeidsmetoder, bl.a. for læring og øving. Nye klanger. Noen ganger kan vi hoppe over den vanskelige øveprosessen - rett på lyd som klinger

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale

Detaljer

MUS2830 - interaktiv musikk

MUS2830 - interaktiv musikk MUS2830 - interaktiv musikk Mikrofoner og høyttalere 28 august 2014 Mikrofoner og høyttalere svingning i lufttrykk mikrofon svingning i elektrisk spenning ( effekter) forsterker høyttaler svingning i lufttrykk

Detaljer

Grunnleggende lydkurs tilrettelagt av. Bård Hestnes Norsk kulturskoleråd

Grunnleggende lydkurs tilrettelagt av. Bård Hestnes Norsk kulturskoleråd Grunnleggende lydkurs tilrettelagt av Bård Hestnes Norsk kulturskoleråd Lydkilder og mikrofoner Mikser Forsterker Høytaler 2 hovedtyper mikrofoner: Mikrofonen registrerer endring i lufttrykk Shure SM-58

Detaljer

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet?

3. Hva er de sentrale tekniske nyvinningene i arbeidet? 1. Kortfattet sammendrag Vibration Floor er en kombinasjon av selve gulvet, lys, og lyd. Idéen er at når du tar et skritt på gulvet vil du føle en liten vibrasjon i foten din, og når du nærmer deg en hindring

Detaljer

Godkjent av Forås - 2008.10.02. Overskrift: NRK valgte DHD 52-serien til Her og Nå. Tekst:

Godkjent av Forås - 2008.10.02. Overskrift: NRK valgte DHD 52-serien til Her og Nå. Tekst: Godkjent av Forås - 2008.10.02 Overskrift: NRK valgte DHD 52-serien til Her og Nå Tekst: Norsk Rikskringkasting er Norges største mediahus og deres radiosendinger er markedsledende med en daglig lytteroppslutning

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Vurderingskjennetegn i musikkfaget

Vurderingskjennetegn i musikkfaget Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Tips og triks Musikk/Sal og scene del 1

Tips og triks Musikk/Sal og scene del 1 Tips og triks Musikk/Sal og scene del 1 Plugg deg på Kabelskole https://commons.wikimedia.org/wiki/file:back_of_audio_mixer_at_bull_and_gate_london.jpg I de fleste produksjoner møter man mange ulike kabler.

Detaljer

Opptak av akustisk gitar

Opptak av akustisk gitar MUS2253 Musikkproduksjon IV Opptak av akustisk gitar Foreleser: Hans T. Zeiner-Henriksen e-mail: h.t.zeiner-henriksen@imv.uio.no Tlf.: Mob.: 48059723 Kontor: 22854857 Formidling av uttrykk - bevare ekspressivitet!

Detaljer

PHOTO STORY 3 BRUKERVEILEDNING TILRETTELAGT AV JAN HALLSTENSEN LGA SKOLENES IT-SENTER

PHOTO STORY 3 BRUKERVEILEDNING TILRETTELAGT AV JAN HALLSTENSEN LGA SKOLENES IT-SENTER PHOTO STORY 3 BRUKERVEILEDNING TILRETTELAGT AV JAN HALLSTENSEN LGA SKOLENES IT-SENTER TROMSØ TROMSØ KOMMUNE - 2006 LGA SKOLENES IT-SENTER 2 1. Starte programmet Start Photo Story 3 1. Klikk og velg 2.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere

Detaljer

Veien fra idé til lerret

Veien fra idé til lerret Veien fra idé til lerret Har du noen gang gått hjem fra kino og tenkt: Dette kunne selv jeg klart bedre!? Eller har du kanskje ruget på en idé til en spillefilm som ville fått hele Hollywood til å smelte?

Detaljer

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.

virvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg. info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren

Steg 1: JafseFisk følger musepekeren JafseFisk Introduksjon Vi skal nå lage et JafseFisk-spill! Målet i spillet er å hjelpe JafseFisk med å spise alle byttedyrene som svømmer rundt i havet. Steg 1: JafseFisk følger musepekeren Først skal

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

INDIVIDUALITET I FOTOGRAFIET

INDIVIDUALITET I FOTOGRAFIET INDIVIDUALITET I FOTOGRAFIET BRYLLUP Deres bryllup er vår hverdag. Vi vet at dagen skal være så spesiell og minnesrik som mulig. Hva er vel bedre enn en morsom serie kombinert med bilder fra vielsen, timen

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET

Detaljer

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga

Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal

Detaljer

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse. Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor

Detaljer

Semesteroppgave for interaktiv musikk

Semesteroppgave for interaktiv musikk ESPEN AURE MUS 2830 HØST 2013 Semesteroppgave for interaktiv musikk «STEP SEQUENCING» Hensikten med denne oppgaven er å belyse de mulighetene som finnes innenfor et interaktivt system med fokus på step

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

LOKALE BRUKERVEILEDNINGER FOR BRUK AV LYD OG LYSUTSTYR I KONSMO FLERBRUKSHALL (sist oppdatert 21.8.2015)

LOKALE BRUKERVEILEDNINGER FOR BRUK AV LYD OG LYSUTSTYR I KONSMO FLERBRUKSHALL (sist oppdatert 21.8.2015) LOKALE BRUKERVEILEDNINGER FOR BRUK AV LYD OG LYSUTSTYR I KONSMO FLERBRUKSHALL (sist oppdatert 21.8.2015) Trykk midt PÅ panelet for og SKRU PÅ STYRINGSPANELET FORKLARING AV PANELETS INNHOLD 1. Projektor

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Camtasia Studio 8. Kom i gang guide. Marianne Lindstad

Camtasia Studio 8. Kom i gang guide. Marianne Lindstad Camtasia Studio 8 Kom i gang guide Innhold 1 Innledning... 2 2 Bli kjent med Camtasia Studio... 2 3 Opptak av video fra Camtasia... 3 3.1 Før vi begynner... 3 3.2 Konfigurere lyd og bilde før opptak...

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP

ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.

Detaljer

Ved bruk av 5.1 høyttaleroppsett: - Veksler midtre høyttaler og subwoofer

Ved bruk av 5.1 høyttaleroppsett: - Veksler midtre høyttaler og subwoofer Produktinformasjon Tilkobling Beskrivelse A 1 Jumperbryter for: - Midtre/Subwoofer - Linje inn: V/H Ved bruk av 5.1 høyttaleroppsett: - Veksler midtre høyttaler og subwoofer Ved bruk av 2 4 høyttaleroppsett:

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse Fag: Musikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-42 e - Klappeleker - Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet

Detaljer

PXT: Bjelleklang. Introduksjon. Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl

PXT: Bjelleklang. Introduksjon. Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl PXT: Bjelleklang Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl Kurs: Microbit Tema: Blokkbasert, Elektronikk, Lyd, Animasjon Fag: Programmering, Musikk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Hva sa du? - Hvordan få frem budskapet

Hva sa du? - Hvordan få frem budskapet Hva sa du? - Hvordan få frem budskapet Edgar Valdmanis, MBA Markedsdirektør Den Norske Dataforening Presentasjonsteknikk Regel 1 Vær forberedt Motivert Uthvilt Peppet opp 1 Introduksjon I Intro; Jeg presenterer

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug

Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug 1 Innholdsoversikt Side Hva er RytmeLeker? 3 Forutsetninger 3 Hvordan er det lurt/gunstig å bruke materialet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

KAN DU SPILLE ET BILDE?

KAN DU SPILLE ET BILDE? KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og

Detaljer

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*:

Margareth Iuell-Heitmann. Når klassen er ferdig med å jobbe med reklame skal elevene i 1bat*: Læreplanen i norsk sier dette: Målet for opplæringa er at eleven skal kunne: kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner beskrive samspillet mellom

Detaljer

Kontroller. ActivSound 75. (1) Av/på-bryter Brukes til å slå enheten av og på. (2) Indikatorlampe Lyser grønt når enheten er på.

Kontroller. ActivSound 75. (1) Av/på-bryter Brukes til å slå enheten av og på. (2) Indikatorlampe Lyser grønt når enheten er på. ActivSound 75 (1) Av/på-bryter Brukes til å slå enheten av og på. () Indikatorlampe Lyser grønt når enheten er på. () Infrarød volumkontroll for mikrofon [Teacher(Lærer) 1 og ] Bruk denne kontrollen til

Detaljer

Forberedelse til bruk av Elluminate

Forberedelse til bruk av Elluminate ELLUMINATE OPPSTARTSMANUAL Forberedelse til bruk av Elluminate Bruk av Internet krever ofte at du har en oppdatert datamaskin. Sjekk de enkle punktene under som en forberedelse til bruk av Elluminate.

Detaljer

Comfort Contego Bruksanvisning

Comfort Contego Bruksanvisning Norge Comfort Contego Bruksanvisning Les bruksanvisningen før du tar i bruk dette produktet. Comfort Contego T800 Sender Comfort Contego R800 Mottaker Innholdsfortegnlese Sida Introduksjon 3 Innhold 4

Detaljer

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse! Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)

Detaljer

Lokal læreplan musikk 7.trinn

Lokal læreplan musikk 7.trinn Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene

Detaljer

#talesomted - Introduksjon

#talesomted - Introduksjon #talesomted - Introduksjon Dette skal du lære Å sammenligne likheter og forskjeller. (kontraster) Å kunne presentere en tale, muntlig og skriftlig Å formulere egne meninger, setninger. En egen tekst. Å

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer