Program Den Kulturelle Skolesekken 2012/2013

Transkript

1 Program Den Kulturelle Skolesekken 2012/2013

2 Handlingsplan DKS Bodø Den kulturelle skolesekkens mål: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen. Legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Både kulturpolitiske og opplæringspolitiske mål må ligge til grunn for ordningen. Kunstner og kulturarbeider skal ikke gå inn i skolen og erstatte læreren, men være kunst- og kulturarbeidere fullt og helt. Skal ikke erstatte de estetiske fagene i skolen, men komme i tillegg til disse. Obligatorisk Sikre en god dialog på forhånd sånn at skolen er informert om innholdet i tilbudet og hva som er viktig å legge til rette for. Lokal forankring: vil i første omgang, så langt det lar seg gjøre benytte oss av lokale kunstnere og aktører. -Å sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elevene i grunnskolen

3 Gamle dager i Bodøsjøen (Nordlandsmuseet) Sted: Bodøsjøen Varighet: 2 timer Periode: Uke Mariane og mannen Kristian bodde i Hunstadhuset sammen med sine 6 barn for om lag hundre år siden. Gjennom rollespill forteller Mariane og Kristian om familien sin, hvordan de lever og hvordan de fordeler arbeidsoppgavene mellom mann og kvinne. Typisk kvinnfolkarbeid var stell av hus, pass av unger, strikking, veving, og sying av klær. I tillegg var det kvinnfolkarbeid å gå i fjøsen å stelle med dyrene. Kristian er fi skerbonde og mannfolkarbeid på den tiden var å ta vare på båt og bruk, drive heimfi ske og lofotfi ske, samt å hjelpe kjerringa med tungarbeid som slåttonna og potetopptaking. Elevene får delta i arbeidet sammen med både Mariane og Kristian mens de er på gården. Vi steiker klappakaker som elevene får spise før de drar igjen. Gamle dager på Luftfartsmuseet Sted: Luftfartsmuseet Varighet: 2 timer Periode: uke Lærerkurs: 3. April på luftfartsmuseet Elevene skal høre om gamle dager, og bli litt bedre kjent på museet. Dette er en fordel hvis de senere kommer hit på undervisning. Først snakker vi helt kort om hva et museum gjør. Deretter titter vi bl.a. inn i en gammel fl yfabrikk, og forteller en spennende historie om hvordan det gikk til at det første norske fl yet fl øy, da oldemor var liten. Elevene får se og høre om hva de som jobber i fl ytårn gjør, og hvordan kontakt med fl yene skjedde i gamle dager. Mens den ene gruppen er på opplegget, går den andre rundt i museet på egenhånd. Det byttes etter ca en time. Lær å se Linn Rebekka Åmo og Ane Øverås Sted: Bodø Kunstforening Varighet: 1 time og 45 minutter Periode: uke 6-9 Med utgangspunkt i en utstilling fra det faste galleri (fra kunstforeningens samling) med bilder fra natur; Adelsteen Normann til AK Dolven, starter det med en dialog om utstillingens tema: Landskap og natur bruk av natur i bilder før og nå. Elevene arbeider så med forskjellige oppgaver, som å tegne opp og dele inn, se linjer, fl ater, komposisjon, snitt, markere og rastere. Vi bruker enkelt tegnemateriell og fargestifter. Ved å studere landskapsmaleriet, og å forenkle formene til fl ater, fargefelt og linjer, mener vi å øke forståelsen av det nonfi gurative maleriet og samtidskunst generelt. Ane Øverås har i en årrekke arbeidet som skulptør og hatt en rekke produksjoner i Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Hun uttrykker seg i mange slags materialer og arbeider både klassisk fi gurativt og med installasjoner, samt noe video. Linn Rebekka Åmo er fra Bodø, og jobber i Bodø kunstforening. Hun har utdanning fra blant annet høyskoler i København, Kunstakademiet i Trondheim og Kunsthøgskolen i Bergen. Hennes arbeider har vært vist på utstillinger i hele landet, og to ganger vært representert ved Nordnorsken, Den Nordnorske Kunstutstillingen. Som et allmenndannende kunstfag skal musikkfaget gi elevene grunnlag for å kunne oppleve, refl ektere over, forstå og ta del i musikalske uttrykk. Samarbeid med profesjonelle musikere og kunstnere og samarbeid mellom grunnskole og kulturskole muliggjør møter med kunstuttrykk av høy kvalitet og gir elevene anledning til å være medskapende i arbeids- og formidlingsprosessen. Historien om Fridthjov Sted: Rønvik Kirke Varighet : 40 minutter Periode: 23. og 24 april. Fortellingen om Fridhjov Anderssen i regi av Den kulturelle skolesekken i Bodø. Her inviteres alle 2. selevene i Bodø kommune til forestilling i Rønvik kirke for å høre historien om Bodøs store komponist. Her følger vi den naturkjære komponisten fra hans oppvekst i Beiarn og til hans litt for tidlige død den 9. mai På forestillingen deltar: Kristian Winther- skuespiller, Bjørn Andor Drage, Mikael Rönnberg og Bodøoktetten. Regi: Anders Alterskjær. Trio OYO Sted: Klasserom Varighet: 45 minutter Periode: uke 40 og 6 På denne konserten blir elevene kjent med eksotiske rytmer slik som samba, bossa nova og choro fra Latin- Amerika. Dette blandes med klassisk virtuos teknikk, jazzy harmoni og improvisasjon. Repertoaret er hovedsakelig musikk fra Brasil, men også kjente standardlåter får en ny spenstig innpakning med rytmisk og harmonisk driv. Dette er hovedsakelig en opplevelseskonsert. Dette er en kulturskoleproduksjon, og musikere er: Ottar Sæther, gitar Yngve Dalen, perkusjonist Ole Martin Thomassen, bass Tonje Unstad Mygga og Flua Sted: Sinus Varighet: 1 1/2 TIME Periode: Januar 2013 Etter å ha lett en god stund etter et godt barneprosjekt, kom Tonje Unstad og bergtok oss fullstendig. Med barneplata Mygga og fl ua har Tonje skapt et univers der hennes sterke tekster, låter og fantastiske formidlingsevne gjør at både barn og voksne trives og ikke minst undres. Nå kan du høre sangene fra Mygga og fl ua i levende live, i en engasjerende og variert konsert. Her møter vi både bamser som forsvinner, grådige tannfeer og et bittelite rusk som er veldig, veldig modig. Tonje har en unik evne til å formidle og trollbinde både små og store fans, og smilet og latteren sitter alltid løst! Vår intensjon er at barna skal på oppleve denne konserten, med Tonje og eget band, utenfor skolen! Barna skal bli invitert inn på konsert, og få oppleve atmosfæren på jazzklubben, på samme måte som voksne. Når de ankommer jazzklubben blir de møtt av tannfeen og andre fantasifi gurer fra Tonjes univers. Dette er en samproduksjon med Lydteamet i Bodø og Nordnorsk Jazzsenter. Bandet består av; Tonje Unstad vokal, gitar Jørn Øien tangenter Håkon Iversen Kontrabass Arnfinn Bergrabb Trommer

4 3. 4. Gjennom lesing og skriving kan barn tidlig utvikle tanker, utforske nye verdener og stå fram med egne meninger og vurderinger. Forfatterbesøk Bjørn F. Rørvik Sted: Klasserom Varighet: 45 minutter Periode: uke 48 og 19 Bjørn F. Rørvik er født i 1964, og er oppvokst på Hadeland. Han har arbeidet mye med film og video, for bedrifter og for barn, og han har også vært kinomaskinist og radiotekniker. Rørvik har utdannelse fra medialinja i Volda, film- og fjernsynsfordypningen. Ellers er han gammel fuglekikker, og en kløpper til å fiske åbbor. Han bor ved Østmarka i Oslo, med samboer og tre barn. Rørviks barnebøker handler om Reven og Grisungen, to små venner som bor i skogen. Reven er en oppfinnsom fyr, full av virketrang og lure planer, mens Grisungen er en mer forsiktig natur. De to vennene gjør så godt de kan, men overmot og uheldige omstendigheter kan av og til sette dem på harde prøver. Historiene om Reven og Grisungen er fulle av lek, men frie for pedagogiske pekefingre. Frøknene på Løp Fine fruer og nevenyttige kjerringer Sted: Løp hovedgård Varighet: 2 timer Periode: uke Vi starter med en eventyrlig fortellerstund om Løp Gårds historie med hovedfokus på de siste beboerne Arnolda og Hanna. Bedre kjent som Frøknene på Løp. Frøknene på Løp var viden kjent langt utover kommunens grenser, og skilte seg ut både i klesdrakt, språk og vaner. De hadde mange interesser, deriblant matlaging og maling. Dette skal elevene få prøve. Vi deler klassen i to grupper. Den ene gruppen får bake kjeks etter en gammel oppskrift, mens den andre gruppen maler et bilde inspirert av stedet og dets historie. Så bytter vi grupper. Til slutt, samles vi og spiser det vi har bakt. Oppskrift på havrekjeks 50 g. smør eller margarin 100 g. havregryn 1 egg 1 liten kopp sukker 1 ss. hvetemel eller glutenfritt mel 1 ts. Bakepulver Smeltet sjokolade Smelt smøret og hell det over havregrynene. Pisk egg og sukker til eggedosis. Tilsett havregrynene og melet sammen med bakepulveret. Legg røren i topper med teskje på bakepapir. Stekes midt i ovnen på 200 gr. i ca. 8 minutt. Avkjøles og glaseres med smeltet sjokolade. Vel bekomme! Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Jentine Sted: Kjerringøy gamle handelssted Varighet: En skoledag Periode: Uke Elevene besøker Kjerringøy Handelssted. Her møter de Jentine budeie som levde på handelsstedet da det var i drift på 1800-tallet. Jentine kan ingenting om biler eller playstation. I stedet kan hun mye om hva som skulle til for å holde hjulene i gang på et av de rikeste handelsstedene i Nord-Norge. Elevene hjelper Jentine med hennes gjøremål mens de går rundt i og mellom husene på handelsstedet. Når elevene kommer til handelsstedet, får de først se bildespillet Anna Elisabeth av Kjerringøy I Nyfjøsen. Etter lunsj, deles elevene inn i fire grupper som rullerer på stasjonene (1/2 time til hver gruppe) i aktivitetsdelen: Stasjon 1: Jentine: Jentine er taus (tjenestepike) på Kjerringøy handelssted. Hun presenterer seg med eget navn, tar på seg et tørkle, og vips er hun blitt til Jentine. Elevene oppmuntres til å delta på hennes gjøremål; vannbæring med børtre, vasking av klær på vaskebrett i sjøvann, vasking etter fiskerne i Stornaustet, men får også med historien om de foreldreløse barna på handelsstedet, deres lek med skjell, kasting av flyndre og andre leker. Stasjon 2: Baking av flatbrød i Bakeriet. Her vil alle barna få råd og assistanse for å kjevle og steike egne flatbrødleiver, som de kan ta med hjem. Stasjon 3: veving i Stabburet. Her vil det være 2 vever. En båtryevev hvor vi vever med ull, samtidig som noen kan karde ull. Ved å ta i ulla vil de kjenne ullas egenskaper med innhold av naturlig lanolin. Vi har også en mattevev hvor vi vever med filler. Elevene får også prøve klipping av mattefiller. Fokus er at alle ressurser ble brukt for å klare seg i hverdagen. Stasjon 4: lek i Hagen med egen lærer som leder. Vi vil legge til rette for å kaste med kubber (dette er jo bowling sier elevene!): 5 kubber stilles opp på rekke med ca. 10 cm mellomrom, og elevene står i passelig avstand fra og har hver sin tur til å prøve å få alle ned (kun ett kast). Vi legger også fram 5-stein og spilleregler for det. Vi har også hoppetau. Hvis gruppa liker knyting og tau kan læreren ta den med til platten på Heimbrygga der vi har en egen bukk for å slå knuter på, og med sjølinstruerende beskrivelser. Bli kjent med stjernene Sted: Luftfartsmuseet Varighet: 1 time Periode: uke 49 og 3 Lærerkurs 21. nov kl Luftfartsmuseet Her får elevene møte Galileo Galilei, som forteller om forskjellige verdensbilder opp gjennom tidene, og hvordan han selv bidro til vår forståelse av universet i dag. Inne i stjerneteltet (planetariet) får elevene se kjente og ukjente stjernebilder på himmelen. Vi konsentrerer oss om stjernebildene vi ser fra Nord - Norge. Underveis forteller vi noe fakta om universet og stjernene, og elevene får høre fortellinger og myter om stjernebildene. Mengden av disse tilpasser vi barnas alder og modningsnivå. Opplegget varer ca. 1 time. Pokertrynet Teater Spillebrikkene Sted: Tverlandet skole, Saltvern skole og Løpsmark skole Varighet: 45 minutter Periode: April 2013 Agentene Gøgg Galle og Klysa Klystèr er på jakt etter maskeskurken Syltevorpa. Syltevorpa har brutt seg inn i Haltenbanken og stukket av med den blå diamanten. Det er ikke den første diamanten som har blitt stjålet. Alle byens agenter har forsøkt å fakke Syltevorpa, men uten hell. Gøgg og Klysa har fått i oppdrag passe på diamantene som er igjen og å avsløre maskeskurken. Kan de klare å utføre oppdraget med livet og æren i behold? Vakre Rosa dukker opp midt i forberedelsene, men har superagenter virkelig tid til å ha kvinner i livet? Hvem gjemmer seg bak denne masken, og vil Gøgg og Klysa kunne forhindre Syltevorpa i å sprenge Haltenbanken i fillebiter?

5 Danseworkshop med Piero Issa Sted: Gymsal Varighet: 1 1/2 time Periode: uke Elevene får en dobbelt time sammen med danser Piero Issa. Han er 26 år og bor i Bergen. Han har vært fulltidsdanser i 7 år og underviser i Hip Hop ved Bergen Dansesenter. Han er aktiv danser i hiphop gruppen Absence Crew. Hjemmeside: Vinner av Ungdommens kulturpris 2007 i Bergen kommune sammen med Absence. Finalist med Absence i Norske Talenter 2009, Tv2. Koreograf, skuespiller og danser på forestillingen Dyrehagen Hardanger ved Hordaland Teater og Det Norske Teater. Koreograf og danser i Jungelboken på Den Nasjonale Scene i Bergen i Aktuell med Askeladden på nye eventyr på Den Nasjonale Scene i Bergen som regissør, koreograf og danser. Adelsteen Normann Sølvskatten Sted: Nordlandsmuseet Varighet: 50 minutter Periode: Uke Elevene får høre historien om det spennende funnet fra vikingtiden. Hva ble egentlig funnet i steinura på Bratten? Hvem var det som gjemte skatten og hvorfor ble den gjemt akkurat der? Med enkle virkemidler forteller vi også litt om hvordan folk levde her for over tusen år siden. Vi visualiserer reisene ut i den store verden, og lærer elevene om byttehandel og forholdet mellom samer og vikinger. Elevene får også testet sine kunnskaper i en spennende rune rebus. Sted: Hålogatun Varighet: 45 minutter Periode: uke 11 og 12 Møt kunstneren Adelsteen Normann ( ) fra Vågøya i Bodø, den første fra Nord-Norge som etablerte seg som maler! Med utdanning fra Düsseldorf som så mange fra sin tid, spesialiserte han seg på nasjonalromantiske fjell- og fjordlandskaper, ofte fra Vestlandet og Nordland. Hans landskaper ble svært populære blant det tyske kunstpublikum; det sies at han ble keiser Wilhelm II s yndlingsmaler og stilte ut bildene sine i fl ere store europeiske byer. Han var også opptatt av samtidskunsten, og inviterte en ung Edvard Munch til å stille ut i Berlin i 1892, noe som sterkt bidro til hans berømmelse. Over 30 av hans verk er samlet på Hålogatun og vil bli vist til 5. i Bodø kommune. Pedagogisk veiledning og bildeshow er utarbeidet av Anne-Grethe Ellingsen (anne.grethe.ellingsen@gmail.com) som også ivaretar formidlingen på Hålogatun i perioden. I samfunnsfaget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verden generelt, og om situasjonen til samene som urfolk spesielt. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Animasjonsverksted Meike Zylmann Sted: klasserom Varighet: en skoledag Periode: uke Lærerkurs: 26. sept 2012 Elevene skal jobbe sammen med Meike Zylmann en hel skoledag for å lage animasjonsfi lm. De skal bli kjent med begreper som storyboard og fi lmteknikken Stop-motion. Alle elevene skal ha ferdig en fi lm i løpet av skoledagen. Disse vil bli lagt ut på lmfestsalten.no og vist under utstillingen våren Meike Zylmann kommer opprinnelig fra Nord-Tyskland, men fl yttet i ung alder til Danmark. Der bodde hun i 10 år før hun fl yttet til Nord-Norge i Hun er utdannet billedkunstner fra Det Jyske Kunstakademi ( ) i Århus og jobber med videokunst, installasjon, maleri og foto. Hennes verker er vist på internasjonale, og nasjonale kunstutstillinger og fi lmfestivaler. Dette er tredje året Meike kjører dette prosjektet i DKS Bodø kommune. Byen vår Sted: Vandring i Bodø sentrum Varighet: 1 time Periode: Uke Oppmøte på Nordlandsmuseet. Løype: Nordlandsmuseet, dampskipskaia, torget, Rådhuset, Nordlandsmuseet. På vandringen fortelles det om Bodøs historie, knyttet til bygninger og annet som man faktisk ser i bybildet. Husk klær for årstiden: Godt fottøy og varm påkledning. Ta høyde for både vind og regn. Vi skal være ute hele tiden. Ersvika Sámi Siida Sted: Ersvika Sámi Siida Varighet: en skoledag Periode: Hele året Maria Hauge og Annfi nn Pavall tar imot alle elevene på 6. i Ersvika Sámi Siida. Her får elevene oppleve, og erfare livet i en Siida. Det blir matlaging, håndarbeid, skogsarbeid og andre aktiviteter tilpasset årstiden. I tillegg blir det formidling av samisk kultur og tradisjon gjennom fortellinger fra lulesamiske Annfi nn Pavall. Husk å kle dere godt, da dere skal være ute hele tiden!

6 7. 8. Flying start Sted: Luftfartsmuseet Varighet: 90 minutter Periode: Uke Lærerkurs: 6. September på luftfartsmuseet. I 2012 markerer vi 100 år med norsk luftfartshistorie. Det er 100 år siden Løytnant Dons foretok den første flygingen over Oslofjorden med flyet Start. Han rakk aldri å få flysertifikat, men det gikk bra likevel, heldigvis! Gjennom dette tilbudet vil elevene både få en oversikt over flygingens tidlige historie og de vil gjennom eksperimenter og forsøk lære hvordan et fly faktisk kan fly. De vil også delta i en workshop hvor vi fortsetter å utforske flygingens fysikk og magi. Historien illustreres blant annet i et rollespill og i vår interaktive del skal vi gjøre ulike tester på flyge-egenskaper. Utstillingene i museet blir brukt aktivt i formidlingen. Stol på mæ Ane Øverås Sted: klasserom Varighet: en skoledag Periode: Uke Dette prosjektet har som formål å styrke barnas evne til å gjøre kvalifiserte valg og spørsmål til forbruk og miljø. Å arbeide med design vil samtidig som at det er gøy og interessant, styrke designforståelsen hos fremtidige forbrukere. Dette skal skje via stolen som designobjekt, som har vist seg i nyere tid å være det objektet som lettest forandrer stil som man enkelt tar med inn i hjemmet. Prosjektet skal: vekke interesse og bevissthet for design og litt designhistorie. formidle grunnleggende designkunnskaper slik som problemløsning, forståelse for ulike kunst- og kulturuttrykk og innovasjon. gi kunnskap og bevissthet om gjenstander og produkter. gi øvelse i bruk av forskjellig materiale, anvende ervervet kunnskap, som klippe, lime, sy og tilpasse former og lage enkle konstruksjoner, sammen med masse fantasi. ta praktiske og estetiske valg. produsere et ferdig produkt i modellstørrelse! Ane Øverås har hatt flere prosjekter i den kulturelle skolesekken tidligere, blant annet et om farkoster Fra romferge til sopelime. Hun bor på Kjerringøy, men er egentlig fra Oslo. Hun har vunnet priser for sine skulpturer og har blant annet jobbet som dekoransvarlig, modellbygger og modellskulptør i filmer som Jeg er Dina, Jakten på nyresteinen, Svein og Rotta og UFO-mysteriet Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Gata vårres - Ane Øverås Sted: Har skolen en sløyd-/praktisk arbeid-sal, så prøver vi å være der. Dette vil lette arbeidet. Varighet: En dag Periode: Uke Lærerkurs 19. september 2012 I dette prosjektet skal elevene i grupper på 3-4 lage et hus i målestokk 1:50. Rundt husene er det hager med trær, trampoliner, basseng, grill, husdyr, biler, folk og mye mer. Satt sammen vil husene danne en gate: Gata vårres! Før dere kommer så langt er det en del arbeid som skal gjøres, og tanker som må tenkes: Studer gata du bor i. Når er de fleste husene der bygget? Hvordan bor dere som er på gruppe sammen? En i hus, en i blokk, i en leilighet? Hvor gamle er husene? Når ble de bygget? Har huset ditt noen fine detaljer? Hva liker du best ved utseende av huset du bor i? Har huset noen spesielle detaljer? Er det noe du ikke liker spesielt ved det arkitektoniske på deres hus? Bruk ressursheftet Fra Toldboden til Urbane Figurer som inspirasjon. Når Ane kommer til dere skal gruppene være satt, alle tegninger være ferdige målsatt i riktig målestokk, slik at det kan jobbes praktisk hele dagen. Fasadene er tenkt montert på en bunnplate og rygg i kryssfinér (en L med andre ord i str. ryggen 35 cm x bunnen 25 cm) og for å feste konstruksjonene og for oppheng. Materialene vil være kappa, papp, gips, sparkel, ledninger, stoff etc. Den 67. Nordnorske Kunstutstilling Sted: Bodø Kunstforening Varighet: 1 time Periode: uke 4-5 Forfatterbesøk Mikkel Bugge Sted: klasserom Varighet: 1 1/2 time Periode: uke 2-3 Hva skaper spenning? Når blir en tekst kjedelig? Og kan en død tekst bli levende? Disse og liknende spørsmål er sentrale når forfatter Mikkel Bugge kommer på forfatterbesøk. Elevene vil få flere spennende skriveoppgaver i løpet av besøket. Tekstene som produseres blir utgangspunkt for en diskusjon omkring sentrale fortellertekniske begreper som perspektiv, handling, spenning og dramaturgi. Opplegget passer godt som en del av klassens gjennomgang av novellesjangeren eller kreativ skriving generelt. Målet er å skape lese- og skriveglede ved å gi elevene et lite innblikk i litteraturens kulisser. Mikkel Bugge (f. 1978) er fra Vesterålen, men bor i Oslo. I 2007 debuterte han med den kritikerroste novellesamlinga Yttersider på Forlaget Oktober. Samlinga består av åtte noveller som tematiserer ulike ytterpunkter, både eksistensielle, geografiske og samfunnsmessige. I 2010 utkom hans første roman Gå under jorda. For denne romanen ble han nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris, og han ble tildelt Havmannsprisen Utstillingen vil introdusere elevene til en sammensatt og aktuell utstilling om samtidskunst av kunstnere fra og i Nord-Norge. Her vil det være en stor bredde på kunstverkene med ulike teknikker og variasjon både med eldre og etablerte kunstnere, samt flere unge kunstnere som er i etableringsfasen.

7 2. Verdenskrig/ Den lengste reisen Sted: Bodø krigshistoriske museum og Norsk luftfartsmuseum Varighet: halv dag Periode: Uke Lærerkurs: 27. Februar på BKHM og luftfartsmuseet Dette er et to-delt opplegg. På Bodø krigshistoriske museum får elevene gjennom omvisning kunnskap om livet i Bodø under den 2. verdenskrig. Her fi nnes et rikt utvalg av bilder og gjenstander som dokumenterer perioden, og dyktige guider leder elevene gjennom museets ulike deler dagligliv, bombing, fangeleirer og krigsseilernes historie er noen av temaene som blir tatt opp. Den lengste reisen er en del av Den kongelige reise, regjeringens gave til kong Harald og dronning Sonjas 75-årsdager i Vandreutstillingen Den lengste reisen omhandler kongefamiliens lange, ufrivillige utenlandsopphold gjennom krigsårene Undervisningen vil foregå både i denne temporær utstillingen og den faste utstillingen ved Norsk Luftfartsmuseum. Elevene vil i tillegg til å følge kongefamiliens fl ukt gjennom landet, eksiltilværelsen i USA og England, få et innblikk i angrepet på Norge 9. april1940 og få en kort innføring i hvor forberedt Norge var på en krig og opprettelsen av fl yskolen Little Norway i Canada under krigen. Danseworkshop med Piero Issa Dans er en naturlig del av musikkfaget og bidrar til mangfold i elevenes musikalske uttrykksformer. Sted: Gymsal Varighet: 1 1/2 time Periode: uke 49 og 22 Elevene får en dobbelt time sammen med danser Piero Issa. Han er 26 år og bor i Bergen. Han har vært fulltidsdanser i 7 år og underviser i Hip Hop ved Bergen Dansesenter. Han er aktiv danser i hiphop gruppen Absence Crew. Hjemmeside: Vinner av Ungdommens kulturpris 2007 i Bergen kommune sammen med Absence. Finalist med Absence i Norske Talenter 2009, Tv2. Koreograf, skuespiller og danser på forestillingen Dyrehagen Hardanger ved Hordaland Teater og Det Norske Teater. Koreograf og danser i Jungelboken på Den Nasjonale Scene i Bergen i Aktuell med Askeladden på nye eventyr på Den Nasjonale Scene i Bergen som regissør, koreograf og danser. Filmfest Salten Ideen bak fi lmfesten er at elevene skal få bli kjent med hele spekteret når det gjelder fi lm. Et helhetlig opplegg med profesjonell kompetanse som hjelper og inspirerer dem. Veldig få fi lmskapere kommer fra vår region, og med dette prosjektet håper vi på sikt, at vi kan hjelpe fram unge lovende fi lmskapere fra Salten-distriktet. Elevene får gjennom dette prosjektet: Møte en fi lmskaper som inspirerer og lærer dem om fi lm. Lage fi lm. Se fi lm, og snakke med skuespillere og evt. andre medvirkende i fi lmen. Et visst antall elever får søke på å få være med på en fi lmcamp sammen med elever fra Russland, Finland, Island, Danmark og Sverige. Denne avholdes i forkant av selve fi lmfesten. Søknadsfrist: 1. Mars En fi lmfest som avslutter det hele stor fest, prisutdeling og høy glam-faktor. For mer info: Vi har utstyrspakker som skolene kan låne når de skal lage fi lm. Disse inneholder mac er, kamera og stativ. Oversikt over utlån fi nner dere på hjemmesiden. Her fi nner dere også lånebetingelser og annen nyttig informasjon. Filmkurs Fra idé til ferdig film Sted: klasserom Varighet: En skoledag Periode: uke Lærerkurs: 27. august 2012 I år er det igjen regissør Jim Hansen som skal ut til Bodøelevene. Han er medeier i produksjonsselskapet Sweet Films AS og har lang erfaring fra norsk og europeisk fi lmbransje. Han har blant annet regissert fi lmene Aerosol og Superhelter har ikke leggetid og jobbet på internasjonale spillefi lmer som Far North med Michelle Yeoh og Sean Bean i hovedrollene. Jim skal ha et dagskurs med alle 10. selevene i Bodø kommune. Kald krig Sted: Luftfartsmuseet Varighet: 1 1/2 time Periode: uke 5-7 Lærerkurs 23. januar 2013 Norges rolle i den kalde krigen. Elevene får mer utfyllende kunnskap om den kalde krigen, og hvilken betydning den hadde for Bodø og Nord-Norge! Et eget opplegg tilrettelagt for 10. klasse, hvor vi går nærmere inn på den kalde krigens store påvirkninger, både militært og sivilt i Nord-Norge. Fra å være utenfor allfarvei, befant vi oss plutselig midt i skuddlinjen, eller smørøyet, alt etter hvordan man ser det. Elevene får teste ulike aktiviteter som var knyttet til Norges rolle i den kalde krigen. Maleri av Bodvar Skutvik, henger på Bodø krigshistoriske museum Strikkegenseren og passet som prins Harald brukte under fl ukten fra den tyske okkupasjonsmakten i april Foto: Kjartan Hauglid. Det kongelige hoff

8 Dr. Svenssons Orkester Brazalsa Rio de Trokkones Jeg angrer ingenting Tore Bruvoll og Christian Svensson Per Einar Watle, Chyco Nascimento, Alexander Fernandez Pål Thorstensen, Rune Larsen og Ola Asdahl Rokkones Piaf på norsk, Pernille Heckmann og Bjørn Halstensen Et møte mellom perkusjonsinstrumenter og strengeinstrument fra alle verdenshjørner. Og et møte mellom to musikere som har spilt musikk fra alle verdenshjørner. Skinn, stål, tre, plast,nylon, metall og luft som lager lyd. Hvor mange måter går det an å spille en kjent poplåt på? Passer det med Banjo og Bieber? Kan en blomsterpotte bli et instrument? Det inviteres til deltakelse blant elever og lærere der gleden med å være med i musikken er et viktigste. Her møtes alle instrumentene og stemmene til det man ikke trodde kunne bli et herlig møte fullt av lekenhet og overskudd. Her møtes alle instrumentene og stemmene til et herlig møte fullt av lekenhet og overskudd. Målgruppe: Turnéperiode høst 2012: 22. oktober-8. november Turnérute: Bodø Noe av det mest kjente som kommer fra Latin Amerika er musikk og dans. Men hva skjer når en brasiliansk, en kubansk og en norsk musiker møtes for å utforske likheter og forskjeller mellom sine lands rytmer? Samba er en brasiliansk og salsa en kubansk musikk- og danseform som spilles og danses i hele verden. Begge har røtter tilbake i afrikansk kultur, der musikk og dans henger tett sammen, men i Brasil synger de på portugisisk og på Cuba på spansk. Rytmen er slik at du får lyst til å bevege deg, for i brasiliansk og kubansk musikk er publikum aktive deltakere i konserten med dans, sang, klapping og bifall! Målgruppe: Turnéperiode vår 2013: Periode ikke avklart. Turnérute: Bodø. Rio de Trokkones er en trio med hele 101 års samlet musikalsk aktivitet bak seg. Repertoarmessig befinner bandet seg et sted mellom ny og gammel jazz, argentinsk tango, russisk tango, balkan, sigøynermusikk, klassiske symfonier, opera, folkemusikk, viser, støy, samt et noe obskurt repertoar av Stevie Wonder og gammeldans. På denne turnéen vil bandet fokusere på sigøynermusikk, og den betydningen sigøynerne har hatt for utviklingen av dagens populærkultur. Sigøynerne var Europas første popmusikere. I denne konserten får elevene høre hits fra hele Øst-Europa, pakket inn i en levende og morsom formidling med noen av landsdelens mest allsidige musikere. Målgruppe: Turnéperiode høst 2012: 19.november- 4. desember Turnérute: Bodø, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst og Værøy. «Mine minner på borg når jeg tenner en ild, for å brenne min sorg, så hva fører den til? Tenk hva kjærlighet var og om alt gikk omkull, fikk jeg aldri et svar, jeg vil starte på null» Edith Piaf vart fødd i 1915 i Paris, Frankrike. Hennar korte liv var dramatisk og sorgtungt, men og prega av eit liv som superstjerne. Piaf vart forlate av mor si, og oppdradd av farmora som dreiv bordell i Normandie. Frå ho var tre til sju år var ho blind. Seinare budde ho ei tid hos si alkoholiserte far, som ho forlot då ho var 15 år. Då drog ho til Paris og starta som gatesongarinne. I 1935 vart Edith oppdaga av nattklubbeigaren Louis Leplée som gav ho tilnamnet La Môme Piaf. I denne produksjonen møter vi Piaf si musikk og vesen gjennom Pernille Heckmann sine sterke tolkingar. Dynamisk, dramatisk og skjørt, sterkt, lidenskapleg og vakkert. Akkurat som Piaf sitt eige liv og lagnad. Målgruppe: Turnéperiode vår 2013: Periode ikke klar Turnérute: Bodø, Gildeskål, Meløy, Rødøy, Røst og Værøy.

9 Fra Toldboden til Urbane figurer et flerstemt arkitekturprosjekt Presentasjon av elevuttrykk. Våren 2012 ble det avholdt en utstilling i Bodø Kunstforening, der produkter elevene hadde laget i forbindelse DKS-produksjoner ble stilt ut. Her fikk vi se mange flotte elevuttrykk, alt fra dans, animasjonsfilm, tegning, maling, design og arkitektur. Dette vil vi gjøre til en årlig hendelse, med det målet at alle elevene i Bodø kommune skal være representert med et kunstuttrykk ved en slik presentasjon. Derfor er det dette året viktig at skolene tar vare på det elevene produserer og gjør et utvalg slik at alle skolens elever er representert ved neste års presentasjon. Ressursheftet Fra Toldboden til Urbane figurer er fullspekket med faktastoff og varierte oppgaver fra Bodøs arkitektur før og nå. Her er stilartene presentert i et Bodøperspektiv; du finner vinduets og døras historie og spennende bygningsdeler i Bodø sammen med oppgaver fra nærmiljø og uterom. Elevenes egne stemmer om arkitektur i Bodø skal også høres og sees gjennom å lære dem å lage digitale fortellinger. På CD-romen ArkitekTUR i Bodø kan elevene også ta en virtuell byvandring- og kanskje logge seg inn på det nye Kulturkvartalet, Stormen, og Urbane figurer. Både ressursheftet og CD-rom er utarbeidet av Anne-Grethe Ellingsen, lektor i Bodø kommune/østbyen skole. Lærerkurs/presentasjon av læremidler i arkitektur i Dks: ArkitekTUR i Bodø Fra Toldboden til Urbane figurer Faktastoff og oppgaver Av Anne-Grethe Ellingsen Sted: Luftfartsmuseet Dato: 3.10 for lærere på mellomet- etter lunsj Dato: for lærere på ungdomset- etter lunsj Amanda og Børre Buss Amanda og Børre Buss er et gratis transporttilbud til barn og ungdom i barnehagene og skolene i Bodø, samt til ungdom som skal delta på enkelte kulturtilbud. Hensikten er å gi bedre muligheter for dem til å komme ut på ekskursjoner og besøk til aktuelle reisemål i og utenfor byen. Den viktigste oppdragsgiveren er Den kulturelle skolesekken. To sjåfører, Hans Inge Eggen og Margaretha Paulsen er ansatt i 100 stilling for å drive dette tilbudet. Sikker transport med Amanda og Børre buss Vår hovedoppgave er å transportere barn og voksne så trygt og sikkert som mulig. Det betyr at sjåføren må ha 100 % fokus på selve kjøringen. Uro og avvikende atferd inne i bussen tar fokuset vekk fra veien og trafikken, og det kan få alvorlige konsekvenser. Uro og knuffing på stoppestedet når bussen er i bevegelse kan skape farlige situasjoner. Bussen har store blindsoner og sjåføren har ikke muligheter til å ha full oversikt over elevene når han/hun skal stanse på stoppestedet. På grunn av stor etterspørsel er det til tider satt opp et stramt tidsskjema. For å unngå at andre må vente er det viktig at alle møter presis, både ved avreise og retur. Alt dette forutsetter et godt samarbeid mellom elevene, lærerne og sjåføren. Derfor har vi satt opp noen enkle spilleregler. Vi ber dere om å etterleve disse spillereglene. Da blir turen en positiv opplevelse både for passasjerer og sjåfør, og alle er glade og fornøyde. Som lærer må du ha fokus på følgende: Informere eleven om hvordan de skal oppføre seg på stoppestedet og om bord i bussen. Ha full oversikt over avreisetidspunkt fra skolen, reisemål og tidspunkt for retur. Påse at tidspunktene blir overholdt,og at elevene holder seg samlet. Passe på at eleven sitter i ro i setene og bruker sikkerhetsbelte under hele turen. Plassere deg i bussen slik at du kan følge med elevene, og gripe inn ved avvikende atferd. Ta en runde i bussen etter at eleven har gått av for å ta deg av gjenglemte gjenstander, søppel m.m. Hjelpe eleven og sjåføren med lasting/lossing av bagasje. TAKK FOR HJELPEN! Hilsen Hans Inge og Margaretha Ditt ansvar som elev: Vær presis, både ved avreise og retur. Stå i ro på stoppestedet når bussen kommer. Gå rolig inn i bussen, sett deg i setet og spenn på deg sikkerhetsbeltet. Sitt i ro under hele turen, og bruk innestemme når du skal kommunisere med andre i bussen. Det er ikke tillatt å spise og drikke i bussen fordi det lett kan medføre mye søl og søppel. Vi har dessverre ikke økonomi til å ansette ryddepersonale i bussene. Sjekk at du får med deg alle eiendelene dine(inkludert søppel) når du forlater bussen. Se deg godt for dersom du skal krysse veien etter at du har gått av bussen.

10 Hva er en kulturkontakt? Skolen som arrangør og vertskap Skolen som kulturarena Kort oppsummert Kulturkontakten kan være rektor på skolen, eller en person hun/han gir oppgaven til. Funksjonen innebærer å være skolens ressursperson, kontaktperson og bindeledd mellom DKS, utøverne og skolen. Kulturkontakten får i praksis et funksjonstillegg i tillegg til normal lønn. Det bør også legges inn en tidsressurs for utøve rollen ved skolen. Ansvar/oppgaver Holde seg orientert om tilbudene og være en aktiv kontaktperson i forhold til DKS og ulike utøvere. Dette innebærer også å sjekke at datoer i turneplanene er i orden, og at informasjon på hjemmesiden er rett. Videreformidle og sikre informasjon til klasselærere om de ulike DKS-tilbudene. Sikre den praktiske tilretteleggingen, som sceneplass (evt. Arbeidsrom), utstyr, avtaler som tillegges skolene. Sikre at utøverne blir tatt vel i mot når de kommer til skolen. Sikre at utøverne blir presentert for elevene når det er et ønske, og at de blir presentert for klasselærerne når tilbudet er klasserombesøk. Bidra til at skolen/enkeltlærere sender inn evalueringsskjema etter besøk/fremføring. Være skolen sitt talerør og delta i dialogen med å utvikle DKS-tilbudet. Følge opp elevarrangører eller andre som får delegert ansvar ved besøk på skolen. Informasjon som er knyttet til de lokale tiltakene vil også bli formidlet i jevnlige møter mellom DKS-koordinator i kulturskolen og kulturkontaktene. Direktekommunikasjon mellom kulturkontaktene og DKS-koordinatoren er viktige elementer for at vi skal lykkes med å bringe kunsten ut samt skape gode kulturelle opplevelser for barn og unge. Organisering Vi tilrår at kulturkontakten og ledelsen ved skolen har faste møter der både kommunens årlige produksjoner, samt skolens lokale satsninger (kulturarrangementer) blir gjort kjent og diskutert. Kulturkontakten eller rektor bør med jevne mellomrom informere kolleger; på personalmøte, e-post, skolens hjemmeside, intranett (kultur)oppslagstavle. Det er viktig at kulturkontakten dokumenterer arbeidsoppgaver og tidsbruk, slik at ledelsen ved skolen kan sette av tid til arbeidet i samsvar med tidsbruken, for eksempel i form av redusert leseplikt. NB! Kulturkontakten skal sikre at ting blir gjort; ikke gjøre alt selv. Elever som arrangører: De fleste skoler har etablert ei ordning med kulturverter ved skolen. Elever søker og får stillinga for et år om gangen. Andre skoler lar elevrådet, eller et og et klasse få enkeltoppdrag. Hver skole har funnet sin form. Det vil uansett være svært utviklende for eleven om de på omgang får ansvar for en skolekonsert, eller får ansvaret for å ta i mot en kunstner som skal jobbe sammen med elevgrupper. Elever og lærere bør sammen utarbeide en instruks for hvordan en klasse eller arrangørgruppe skal arbeide og hva slags oppgaver de skal ha. Eksempler på oppgaver kan være: Informasjon på skolen/til klassene Pressekontakt (invitere lokalavisa/nrk) Teknisk ansvar (kontakt med vaktmester) Vertskap for utøverne(kaffe, te og noe attåt) Bærehjelp Ansvarlig for å introdusere, og takke for besøket Det finnes en egen nettside med gode tips om akkurat dette temaet: Hver skole bør ha sine rutiner for hvordan de tar i mot gjester. Der det er naturlig kan man presentere utøverne for lærerkollegiet ved skolen også. Enkel servering vil være en god måte å vise gjestfrihet på. Lærernes rolle: Det er svært viktig at lærerne tar ansvar og lar seg involvere i de ulike tilbudene som kommer til skolen/skolen skal til. Elevene blir påvirket av lærernes deltakelse og deres engasjement. For utøverne betyr det mye for motivasjonen å bli møtt med interesse. Ei imøtekommende holdning fra lærerens side, uansett om form og kulturuttrykk er kjent eller fremmed, vil bety mye for utbyttet til elevene. Lærerne har et medansvar for at den praktiske tilrettelegginga blir best mulig. Vi ønsker at lærerne skal oppleve DKS-tilbudene som en viktig og naturlig del av skolehverdagen, og benytte seg av materiell/ideer som er knyttet til forarbeid/etterarbeid. Det er flott når lærerne selv setter ut i livet egne ideer til elevaktiviteter knyttet til de ulike besøk fra DKS. Ledelsen ved skolen bør, sammen med kulturkontakten(e), arbeide for at skolen kan fungere best mulig som en kulturarena. Oppgavene som er skildret tidligere vil være en viktig del av et slikt arbeid. Det vil også være viktig å ha en plan for hvordan en ønsker å organisere, planlegge og prioritere den estetiske hverdagen ved skolen. Er forholdene gode nok? Hva kan gjøres for skolen blir utrustet med utstyr for å bli en arena for ulike kulturtilbud? Hva kan gjøres med enkle midler i nær framtid? Alle bør ha en langsiktig plan for hvordan de fysiske forholdene skal bedres og hvordan en skal få investert i for eksempel nødvendig teknisk utstyr. Det finnes mange muligheter for å få hjelp til å bedre skolene utstyrsmessig. Ta kontakt med kulturskolen eller Landslaget musikk i skolen så kan du både få praktisk og økonomisk hjelp. Kulturkompetanse Skolene våre har gjennom alle tider vært sentrale kulturinstitusjoner. DKS er med på å øke tilfanget av kulturopplevelser og erfaringer, og har som formål å styrke kulturforståelsen hos både barn og voksne. Skolene vil gjennom stadige møter med ulike utøvere og ulike kunst- og kulturuttrykk, få økt kulturkompetanse til vekst og glede for både små og store. Kunst og kultur gir opplevelser som kan ha avgjørende virkning på utviklingen av det enkelte menneskes personlighet og livskvalitet. Ved å ta del i kulturelle aktiviteter og få oppleve kultur blir vi også deltakere i den store fortellinga, det dype verdifellesskapet som gjør oss til siviliserte mennesker. Jo bedre planlegging og delegering av oppgaver er, jo bedre blir møtet mellom elever (og lærere) og kunstutøvere. Arbeidet som blir gjort på skolen på forhånd med å informere, motivere, inspirere er viktig. Det kan skje på mange måter, og gjerne ved hjelp av elevarrangører. Bruk fantasien! Under forestillinger er det utøverne som har ansvaret for å engasjere elevene. Toleransegrensa for elever som viser tydelig engasjement, bør være høy. Sagt av utøvere i DKS I det vi kommer inn på skolen og møter de første elevene eller den første læreren, merker vi hvilken kultur som rår. Førsteinntrykket er ofte rett På skoler der rektor eller enkeltlærere viser engasjement og gir tydelige signaler på at kulturtilbudet er verdsatt, rår det en mentalitet som gjør at samspillet kommer av seg selv Når lærerne sitter mellom elevene oppstår det sjelden problem under konserten. Det er verre når en lærer kommer styrtende inn i elevflokken fra sin posisjon ved bakveggen, det kan være svært forstyrrende Det beste lærerne kan gjøre er å delta som publikum HYSJ er et ord som ofte skaper mer uro enn det motsatte!

11 Rune P Design AS Hjemmeside: Arve Svendsen, koordinator mobil: Tlf Fax: Mail: mail: svearv@bodo.kommune.no Adr: Bodø kulturskole, Hålogalandsgata 25, 8003 Bodø Hjemmeside: Alice Sivertsen, koordinator mobil: Tlf Fax: Mail: mail: sivalic@bodo.kommune.no Adr: Bodø kulturskole, Hålogalandsgata 25, 8003 Bodø