SAKSFRAMLEGG. 2.gangs behandling - detaljregulering Esval - Holsravina gbnr. 93/1

Transkript

1 Arkivsak: 2014/ Arkiv: 93/1 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret gangs behandling - detaljregulering Esval - Holsravina gbnr. 93/1 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas forslag til detaljregulering Esval Holsravina gbnr 93/1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven oppheves reguleringsplan for fyllplass 2 - Esval datert for området som endres i detaljregulering Esval - Holsravina. Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for at Holsravina ved Esval Miljøpark KF kan benyttes til deponi for ordinært avfall og inert avfall. Etterdriften av planområde er regulert til renovasjonsanlegg og vegetasjonsskjerm.

2 VEDLEGG 1. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Innkommende merknader ved offentlig ettersyn UTRYKTE VEDLEGG 1. Landskapsanalyse datert ROS-analyse datert Rapport naturmangfold datert Arkeologisk registreringsrapport datert Geotekniske vurderinger datert Støyrapport datert Rapport forurensning endelig 8. VA-plan datert Illustrasjonsplan med snitt datert Saksframlegg fastsetting av planprogram detaljregulering Esval Holsravina gbnr. 93/1 behandlet i kommunestyret i Nes kommune Planprogram datert SAKSOPPLYSNINGER: Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for at Holsravina ved Esval kan benyttes til deponi for ordinært avfall og inert avfall. Etterdriften av området er regulert til renovasjonsanlegg og vegetasjonsskjerm. Rådmannens innstillig er at detaljreguleringsplan Esval - Holsravina vedtas. Saksopplysninger er hovedsakelig hentet fra forslagstillers planbeskrivelse. Følgende endringer ble foretatt i forslaget til reguleringsplan innsendt av forslagstiller fram mot 1.gangsbehanlig med bakgrunn i Rådmannens kommentarer: Opparbeidelse av vegetasjonsskjerm etter ved etablering av toppdekket på deponiet er sikret igjennom 6.6 i planbestemmelsene. Det er gitt minimum tetthet og høyde på grantrærne skal plantes ut i vegetasjonsskjermen. Bredden på vegetasjonsskjerm ble utvidet mot øst i planområdet. Dette for å sikre en bred vegetasjonsskjerm som minimerer fjernvirkningene av planforlaget. I planbeskrivelsen er det tydeliggjort hvilke masser som kan deponeres i planområdet. Maksimal helling på 1:3 er innarbeidet i 5.1 i planbestemmelsene. Det er ikke foretatt endringer i planforslaget i etterkant av offentlig ettersyn. Behandling av detaljreguleringsplan Esval - Holsravina Oppstartsmøte mellom planmyndighet (Nes kommune), forslagsstiller (Esval Miljøpark KF) og forslagsstillers konsulent (Hjellnes Consult as) ble avholdt den I oppstartsmøte med kommunen var det enighet om at planforslaget skulle utarbeides med KU(konsekvensutredning) og tilhørende planprogram.

3 Planarbeidet ble kunngjort gjennom brev til naboer, myndigheter og andre berørte aktører 14. april For utsendelsen av varslingsbrevet ble varslingsliste fra kommunen lagt til grunn. I tillegg ble det rykket inn varslingsannonse i lokalavisen Raumnes den , samt at oppstartsvarselet ble annonsert på kommunens og Esval Miljøparks nettsider. Frist for uttalelser ble satt til Det ble gjennomført informasjonsmøte for naboer og berørte aktører Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram: 1. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert Statens vegvesen datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Akershus fylkeskommune datert Hafslund Nett datert Pål Henrik Enger Finstad mfl. datert Irene Hoel datert Sammendrag samt tiltakshaver og rådmannens kommentarer til innkommende uttalelsene følger som eget uttrykt vedlegg. I formannskapet ble fastsetting av planprogram for Holsravina behandlet. Formannskapet vedtok ikke innsendt forslag til planprogram, men vedtok innsendt planprogram med tilleggsforslag. I brev ba forslagstiller om at planprogrammet som ble behandlet i formannskapet skulle forelegges kommunestyret i henhold til plan- og bygningslovens Fastsetting av planprogram - detaljregulering Esval Holsravina gbnr. 93/1 ble vedtatt uten tilleggsforslag i kommunestyret Nes formannskap behandlet «1.gangsbehandling Esval Holsravina gbnr. 93/1», i sak 15/27 i møte Planforslaget ble sendt på offentlig ettersyn med frist for eventuelle uttalelser til planforslaget innen Innkommende merknader ved offentlig ettersyn: 1. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert Statens vegvesen, datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Akershus fylkeskommune, datert Naboer, datert Bakgrunn for planforslaget Eksisterende deponi ved Esval Miljøpark KF (EMP) ble etablert på begynnelsen av 1970-tallet. Miljøparken mottar i dag avfall og lett forurensede masser. Restkapasiteten for eksisterende deponi er begrenset, og EMP ønsker å vurdere mulighetene for å utvide eksisterende deponi i deler av deponiets tilgrensende areal/sidedal. En utvidelse vil sikre driften av deponiet og arbeidsplassene på anlegget. Videreføring av dagens situasjon (alternativ 0) innebærer at planområdet Holsravinen ikke utnyttes til deponiformål. Fremtidig situasjon vil da bli en videreføring av dagens deponiområde. Området vil etter hvert gro til slik at de visuelle sårene etter etableringen av motfyllingen mm., ikke lenger vil være tydelige. Eksisterende deponi hos EMP vil fylles opp inntil kapasiteten er nådd. Andre lokaliteter, i området eller hos andre deponiforetak, vil sørge for at eventuelle kontraktsbundne mottaksavtaler som fortsatt løper ved kapasitetsoppfylling blir innfridd. Forurensningsrisikoen ved eksisterende deponivirksomhet ved EMP forventes derfor uendret i forhold til dagens situasjon, forutsatt at det ikke gis dispensasjoner til videre drift, f.eks. i form av økt fyllingshøyde (vil øke risikoen for utslipp av deponigass og sigevann).

4 Eventuelle fremtidige tiltak for å forbedre sigevannshåndteringen og minimere dannelsen av sigevann vil sannsynligvis fortsette i samme tempo som i dag, avhengig av behov, økonomi og kapasitet samt eventuelle pålegg. Det er imidlertid ventet at eksisterende deponi når sin kapasitet om relativt kort tid. Anlegget vil da gå over i en etterdriftsfase som normalt varer i 30 år. Planforslaget legger til rette for en utvidelse av avfallsdeponiet på Esval (alternativ 1). Det er ønskelig å etablere et deponi for ordinert avfall, hovedsakelig som deponi for forurensede jordmasser, men det kan ikke utelukkes at også annet ordinært avfall (begrepet ordinært avfall er forklart i under avsnittet beskrivelse av planforslaget i saksframlegget) som oppfyller kriteriene til godkjente fraksjoner kan bli tatt inn. Nærmere spesifisering av avfallstyper vil bli gitt i søknad til Fylkesmannen. Figur 1. Planområdes beliggenhet Formålet med planarbeidet er følgende: Tilrettelegge for en miljøsikker oppfylling av tilgjengelig deponivolum innenfor planområdet. Bidra til geoteknisk stabilisering av omkringliggende areal. Tilrettelegge for bedret visuell avskjerming av avfallsanlegget mot omgivelsene. Håndtering av overvann. Planstatus Gjeldende regulering Gjeldene reguleringsplan for Esval Miljøpark er fra 1995 og sist revidert Planen regulerer området til følgende arealformål:

5 Figur 2. Gjeldene reguleringsplan for Esval. Planområdet er i dag i all hovedsak regulert til klimavern sone. I forbindelse med bygging av Romerriket biogassanlegg (RBA) ble det gitt dispensasjon til å etablere en tank i klimavernssonen. Denne arealbruken med tilhørende anlegg er ikke i samsvar med gjeldene regulering. Statlige planretningslinjer/-bestemmelser, rundskriv, (SPR/SPB) Følgende sentrale føringer vil legges til grunn for arbeidet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 2011 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, 2009 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, 2014 Norsk rødliste for naturtyper, 2011 Fylkeskommunale føringer Regionale føringer for utarbeidelse av planforslaget: Regional planstrategi: Regional planstrategi for Akershus Regionale planer: Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus (under utarbeidelse) Spor etter fortiden. Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional utviklingsplan for Romerike Samferdselsplan for Akershus Klima og energiplan Akershus Regional plan for masseforvaltning (under utarbeidelse)

6 Kommuneplanen og andre kommunale styringsdokumenter Kommuneplan I kommuneplanen er storparten av planområdet avsatt til kommunalteknisk anlegg. Et tynt belt på om lag 5 meter langs veien ned til Hol er avsatt til LNF-område. Kommuneplanens arealdel er for tiden under revisjon. Figur 3. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for perioden , Nes kommune. Andre overordnede kommunestyrevedtak og styringsdokumenter Nes kommune vedtok den 15.desember 2012 Energi- og klimaplan for Nes. Planforslaget er med på å realisere denne planen ved å lokalisere nye arealer for renovasjonsformål nær energikilden deponigass. Hvis det etableres anlegg som er energikrevende gir denne lokaliseringen mulighet for bruk av deponigass, slik at denne ressursen blir utnyttet på en god måtte. Forbrenning av deponigass fjerner utslipp av metan som er en kraftig klimagass. Det er ikke kjent at det foreligger andre kommunestyrevedtak og styringsdokumenter med direkte relevans for planprogrammet. Tilstøtende reguleringsplaner og byggesaker Med unntak av eksisterende reguleringsplan for avfallsanlegget, kommer planforslaget ikke i berøring med noen andre reguleringsplaner. Forslagsstiller er ikke kjent med at det pågår noen byggesaker innen planområdet eller planområdets nærmeste omkrets. Eksisterende situasjon Planområdets beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger i Nes kommune og er lokalisert ved siden av EMP og RBA. Planområdet har et areal på 65,6 daa. Planområdet avgrenses av veien Holslia mot sydvest og Esvalvegen i øst. Vest for planområdet renner Vorma og øst for planområdet går Fv Ved valg av planavgrensning er det tatt utgangspunkt i utstrekningen til ravinedalen Holsravina, og formålsgrenser for klimavernssone i gjeldende reguleringsplan. På denne måten søkes det å oppnå en god overgang mellom gjeldene reguleringsplan og planforslaget.

7 Nåværende arealbruk Dalbunnen i ravineformasjonen innenfor planområdet er delvis formet som en motfylling for RBA. RBA ligger nordøst for planområdet. Motfyllingen viste seg nødvendig for å sikre tilstrekkelig stabilisering av grunnen rundt RBA. Området til RBA har en størrelse på om lag 2 daa i øvrige deler av planområdet er det per i dag for det meste skogkledt ravineterreng. Friluftsliv Området er av begrenset størrelse og ligger mellom avfallsanlegget og landbruksområdene. Dette medfører at planområdet er en øy av utmark, som ikke henger sammen med større sammenhengende friluftsområder. Dette reduserer bruksmulighetene for friluftsliv. Egnethet blir også redusert av bratt terreng og tett skog, som gjør det vanskelig å ferdes i området. Det er ikke observert stier eller rasteplasser som indikerer at området er i bruk til friluftsliv. Det er ikke spesiell utsikt eller andre opplevelseselementer som gjør området attraktivt for friluftsliv. Landskap og fjernvirkning Planområdet fremstår som en delvis skogkledt ravinedal med lavpunkt ved grensen mot sørvest, litt nord for veien Holslia (figur 5). Området er sterkt påvirket av skogbruk og annen menneskelig aktivitet. Morenen ligger sentralt i planområdet etter at noe av vegetasjonen er blitt fjernet. Dalbunnen i ravineformasjonen er delvis formet som en motfylling for RBA (nordøst for planområdet). Motfyllingen består av jomfruelige masser (ca m 3 ) som ble flyttet fra toppen av skråningen og ned i ravinen i forbindelse med etablering av RBA. Figur 4: Plassering av gravhauger som utgangspunkt for illustrasjonene i figur 5-7.

8 Figur 5. Planområdet sett fra gravhauger ved Esval (vist i figur 4) illustrasjon av dagens situasjon. Figur 6: Planområdet sett fra gravhauger ved Esval (vist i figur 4) - illustrasjon ved ferdig oppfylt deponi. Figur 7: Planområdet sett fra gravhauger ved Esval (vist i figur 4) - illustrasjon av oppfylt situasjon med tilvokste grantrær. Det renner en flombekk gjennom planområdet. Flombekken går inn i en bekkelukking lengst sørøst i området og kommer ut gjennom ei rist nedenfor motfyllingen i dalbunnen.

9 Trafikk Det går en anleggsvei ned i ravinen. Det er imidlertid ingen trafikk på denne veien i dag. Forurensning Dagens forurensning i planområdet Holsravina betraktes å være liten. Planområdet er dermed heller ikke en kilde til forurensning. Eventuell forurensing som fraktes med flombekken fra områder oppstrøms planområdet og gjennom bekkelukkingen er noe uavklart, men det er rimelig å anta at denne er av liten betydning. Flombekken har også svært liten og sporadisk vannføring gjennom året. Planområdet ligger i et område med mektige lag av marin leire med svært høy tetthet. Naturmangfold Ecofact har gjennomført en utredning av naturmangfoldet i plan- og influensområdet i forbindelse med planarbeidet. Fra rapporten for fagtemaet går det frem at fem rødlistede fugler er registrert i eller nær eksisterende deponi, samt to rødlisteartede biller. Ut over dette vurderer Ecofact planområdet som svært trivielt med hensyn til naturmangfold da det ikke er registrert noen verdifulle naturtyper eller arter inne planområdet. Kulturminner Fylkesantikvaren gjennomførte arkeologisk registrering i planområdet den 21. mars Innfor planområdet ble det ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Rapport fra de arkeologiske registreringene følger planforslaget som eget vedlegg. Sørvest for planområdet ligger det gravhauger på en høyde ved Vorma. Avstanden er ca. 500 meter. Det er per i dag tett skog ved gravhaugene, det er derfor svært begrenset med utsyn mot de planlagte tiltakene (figur 5). Geotekniske vurderinger Norges Geotekniske Institutt (NGI) har ved ulike anledninger i perioden 1992 til 2010 foretatt grunnundersøkelser med boringer og sonderinger på utvalgte steder i eller nært inntil planområdet. På bakgrunn av data fra disse tidligere utførte grunnundersøkelsene, og supplerende sonderinger innen planområdet, i forbindelse med planarbeidet, i februar 2014, har instituttet vurdert hvordan de stedlige grunnforholdene kan ventes å bli påvirket av den planlagte oppfyllingen. Ved grunnundersøkelsen i 2014 ble det utført 3 dreietrykksonderinger, 4 trykksonderinger (CPTI), prøvetaking på 2 lokasjoner, samt poretrykksmåling på 2 dybder på én lokasjon. Undersøkelsene viser at grunnforholdene i området synes å være relativt homogene. Under et topplag med fyllmasser og tørrskorpe består grunnen av en lite til middels sensitiv leire over morene og fjell. Det er ikke påvist kvikkleire (eller leire med sprøbruddegenskaper) i det undersøkte området. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for at Holsravina kan fylles opp med ordinært og inert avfall. I praksis ventes det at hovedtyngden av avfallet kommer til å være lett og moderat forurensede jordmasser, tilsvarende hva som er praksis ved anlegget i dag. I henhold til avfallsforskriften er lett og moderat forurensede jordmasser ansett som ordinært avfall. Med ordinært avfall tenker man vanligvis på organisk avfall og uorganisk avfall som ikke er farlig avfall. Det stilles krav til at andelen organisk materiale er begrenset. Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Det åpnes ikke for at det kan deponeres avfall som er klassifisert som farlig, eksplosivt, radioaktivt og smittefarlig avfall.

10 Ved å regulere deponiet til ordinært avfall vil det bli stilt strenge krav for å ivareta hensynet til miljøsikkerhet. Avfallsforskriften spesifiserer at deponi for denne typen avfall skal opparbeides med dobbel bunn- og sidetetting for å sikre en forsvarlig beskyttelse av jord og vann. Videre er det krav til oppsamling og håndtering av forurenset vann fra deponiet (sigevann). Etablering av deponi krever tillatelse fra forurensningsmyndighet, som i dette tilfellet er Fylkesmannen. Tillatelse fra forurensningsmyndighet innhentes via egen søknadsprosess som ikke følger planog bygningsloven men forurensningsloven. Det anslås at deponiet vil være fullt etter ca. 2 år. Etterbruken av deponiet vil være vegetasjonsskjerm og renovasjonsformål. Etter oppfylling vil terrenget bestå av en skråning ned mot Holslia og et flatere parti inn mot RBA. Vegetasjonsskjermen vil plantes i skråningen og ca. 20 meter inn på det flatere område (figur 7). Reguleringsformål, grad av utnytting Planområdet reguleres til formål Renovasjonsanlegg (BRE), Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (BAS), Vegetasjonsskjerm (GV), landbruksformål, samt samferdselsanlegg, herunder Annen veggrunn- grøntareal og Energinett (SE). Hensynssoner Faresone flom (H320_) og Høyspenningsanlegg (H370_). Figur 8: Forslag til plankart. Tillatt utnyttelse for renovasjonsanlegg er BYA= 30 % etter at området er ferdig oppfylt. Maksimal mønehøyde er 12 meter over gjennomsnittlig planert terreng.

11 Forhold som sikres i bestemmelser Bebyggelse Bygg skal gis en avdempet naturfarge som harmonerer med omgivelsene. Miljøfaglige forhold Ved graving i deponert avfall kreves det tiltaksplan. Ved gravearbeider i avsluttede deponiområder skal toppdekket reetableres i samsvar med den til enhver tid gjeldende tillatelse fra forurensningsmyndigheten. I forbindelse med avsluttet avfallsdeponering skal det legges frem en avslutningsplan i henhold til tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Overvannssystemet skal utformes på en måte som hinder kontakt med deponerte masser. Terrengtilpasning Terreng skal bearbeides som vist med koter på illustrasjonsplan for fremtidig terreng (figur 9). Bestemmelsene åpner for noe avvik fra den terrengutforming som er vist i disse tegningene, slik at det vil være rom for å oppnå best mulig tilpasning til tilstøtende arealer, fremtidige bygg eller anlegg, samt for sikring av gode deponitekniske og landskapsmessige overganger mot tilstøtende områder. Innen felt GV2 åpnes det for avvik på inntil 8 høydemeter i forhold til illustrasjonsplanen, forutsatt at hellingen ikke blir brattere enn 1:3 og ikke slakkere enn 1:20. Det må også dokumenteres at geoteknisk stabilitet er ivaretatt og maksimal fyllingshøyde ikke oversiger kote 163 moh. Denne bestemmelsen sikrer at en kan få en maksimal utnyttelse av deponiet, forutsatt at geotekniske undersøkelser viser at en slik oppfylling gir forskriftsmessig stabilitet. Felt GV1 og GV2 skal tilplantes med gran, slik at en eventuell oppfylling ut over det som vises i illustrasjonsplanen i liten grad påvirker innsyn til renovasjonsanlegget og landskapet. Figur 9. Illustrasjonsplan med snitthendvisning.

12 A B C Figur 10: Skisse A, B og C med snitthenvisning i illustrasjonsplanen. Rekkefølgebestemmelser Før feltene BRE, GV1 og GV2 kan tas i bruk til oppfylling skal det foreligge tillatelse etter forurensningsloven fra Fylkesmannen. Før oppfyllingsarbeidene kan settes i gang skal det dokumenteres at overvann ikke kommer inn i felt BRE, GV1 og GV2 fra Deponivegen og/eller Holslia. Før rammetillatelse til oppfylling kan gis, må det foreligge plan for oppsamling og rensing av sigevann. Før det kan gis igangsettingstillatelse for oppfylling skal det dokumenteres at det kan renses sigevann, i henhold til gjeldene utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Ved bruk av felt BRE som innebærer tilleggslast skal det i rammesøknaden dokumenteres at det er tatt hensyn til faren for setninger i deponiet. Det skal også dokumenteres at deponiets stabilitet tåler tilleggslasten som kommer fra eventuelle bygninger og lagrede materialer og formål.

13 Samtidig med etablering av toppdekket skal feltene GV 1 og GV2 tilplantes med gran av minst 1 meters høyde og en tetthet på minimum 150 planter pr. dekar. Arbeidet skal skje i henhold til godkjent avslutningsplan, såfremt dette ikke kommer i konflikt med teknisk infrastruktur. Konsekvensutredning (KU) Delutredninger Planprogram for plan- og utredningsarbeidet ble fastsatt av Nes kommunestyre den I planprogrammet ble landskap og fjernvirkning, forurensning, risiko og sårbarhet, naturmangfold, kulturminner, grunnundersøkelser og støy spesifiseres som utredningstemaer. For hvert fagtema er det utarbeidet en egen temarapport (vedlegg 4-10). En sammenstilling av hovedfunn fra enkelte fagutredningene er gitt planbeskrivelsen. En sammenstilling av hovedfunn fra enkelte fagutredningene er gitt i Tabell 1. Tabell 1 samletabell for konsekvensanalysen. Tema for konsekvensutredning Landskap og fjernvirkning Forurensning Risiko og sårbarhet Naturmangfold Alternativ 1 Bedret avskjerming av miljøparken mot sør og vest. Mild forverring av fjernvirkningene under oppfyllingsperioden. Forbedring av fjernvirkninger etter avsluttet oppfylling. Tiltaket ventes i stor grad å bli stående i et harmonisk forhold til det omkringliggende landskapet. Alternativet representerer totalt sett et miljøforbedringstiltak for planområdets influensområde ettersom det vil redusere presset på eksisterende deponi på Esval. Det vil stilles forskriftsmessige krav til oppsamling og rensing av sigevann fra et fremtidig deponi i Holsravina. Dette innebærer at sigevann fra fremtidig deponi med stor sannsynlighet vil være mindre forurenset enn sigevann fra eksisterende deponi på Esval. Planlagte tiltak i planområdet ventes ikke å representere uforsvarlig risiko. Enkelte momenter krever avbøtende tiltak. Planlagt utvikling ventes kun å påvirke vanlig forkommende arter og naturtyper. Kulturminner Ingen endring 0 Grunnundersøkelser Kraftig forbedring av stabilitet forutsatt oppfylling i henhold til planene. Mindre lokale setninger innenfor planområdet må påregnes. +++ Støy Marginale endringer i støynivå. God margin til gjeldende 0 grenseverdier i T Totalt Alt. 1 0/+ Konsekvens sammenlignet med 0-alternativet + I tillegg til temaene som er utredet igjennom konsekvensutredningen er de faglige temaene forholdet til overordnete planer og mål, trafikk og friluftsliv utredet. Utredningen av disse temaene viser at planforslaget ikke vil forholder seg til overordnete planer, planforslaget vil ikke endre trafikkmengden til EMP og at området ikke har spesiell verdi for friluftslivet. Forslagstillers begrunnelse for tiltaket Eksisterende deponikapasitet ved Esval Miljøpark KF vil snart være fullt utnyttet. Dette gjør at anlegget i løpet av relativt kort tid har behov for nye oppfyllingsarealer. Betydelig bygge- og anleggsvirksomhet i regionen kombinert med gjeldende krav til forsvarlig håndtering av avfallsmasser gjør at storsamfunnet i lang tid fremover vil ha et betydelig behov + 0 0

14 for den type deponikapasitet som planen legger til rette for. Ved at arealene innen planområdet tilrettelegges for oppfylling ivaretas, slik forslagsstiller ser det, en viktig samfunnsoppgave. Tiltakets lokalisering, i umiddelbar nærhet til eksisterende avfallsanlegg, anses som gunstig med hensyn til å bevare sysselsetting og kompetanse ved anlegget. Et annet forhold som gjør lokaliseringen fordelaktig, er at betydelige deler av allerede opparbeidet fysisk infrastruktur ved avfallsanlegget også vil kunne nyttiggjøres i det planlagte massedeponiets oppfyllings- og etterdriftsfase. Tilgang på nye egnede oppfyllingsarealer er vesentlig for at virksomheten fortsatt skal være sikret kapasitet til å kunne håndtere sine forpliktelser med hensyn til mottak av deponimasser fra sine kontraktsparter, i tillegg til at det er kritisk for at miljøparken også i fremtiden skal ha et tilstrekkelig driftsgrunnlag for å kunne levere økonomisk overskudd til sin eier, Nes kommune. Oppfylling av planområdet i tråd med planforslaget, med tilhørende etablering av terrengflate på toppen av de tilførte massene, vil kunne representere verdifulle utviklingsmuligheter for miljøparken og eventuelt nabo, RBA. Som det fremgår av planforslagets konsekvensutredning forventes det planlagte tiltaket å ha få negative følger. Foreslått terrengutforming innen planområdet ventes å bidra til bedret geoteknisk stabilitet. Det planlagte tiltaket vil på sikt kunne ventes å bidra til bedret visuell avskjerming av avfallsanlegget ved at bratte partier av fremtidig terreng revegeteres/beplantes. Videre antas det at fortsatt deponikapasitet ved anlegget vil kunne bidra til å begrense faren for villtømming av avfallsmasser andre steder i regionen. Rådmannens vurdering av forslagstillers begrunnelse for tiltaket kommer under vurdering i saksdramlegget. VURDERING: Tiltakshavers og rådmannsvurdering av innkommende merknader ved offentlig ettersyn av reguleringsplan. NVE i brev Høringsinnspill Til orientering har NVE ingen merknader til planen. Tiltakshavers kommenter Forslagstiller tar uttalelsen til orientering. Rådmannens kommentar Rådmannen tar uttalelsen til orientering.

15 Statens vegvesen i brev Høringsinnspill Statens vegvesen har ingen merknader til forslaget til reguleringsplan for Esval - Holsravina. Tiltakshavers kommenter Forslagstiller tar uttalelsen til orientering. Rådmannens kommentar Rådmannen tar uttalelsen til orientering. Akershus fylkeskommune i brev Sammendrag av høringsinnspill Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen viser til uttalelse datert til varsel om igangsatt reguleringsarbeid for området, og har ingen ytterligere merknader. Merknader i fylkesrådmannens uttales datert : Automatisk fredete kulturminner Det er gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet våren 2014, uten at det ble gjort funn av automatisk fredete kulturminner. Undersøkelseplikten etter kulturminneloven 9 anses som oppfylt. Andre regionale interesser - Vassdrag For å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann setter EUs rammedirektiv for vann, gjennom vannforskriften, strenge krav til forvaltning av vannforekomster. Planområdet ligger innenfor vannområdet Hurdalsvassdraget. Vannområdet har ambisjon om å innfri vannkvalitetsmålene innen Fylkesrådmannen forutsetter at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Fylkesrådmannens vurdering På bakgrunn av det tilsendte materialet, mener fylkesrådmannen at tiltaket ikke i vesentlig grad er i konflikt med de interesser og ansvarsområder fylkeskommunen skal ivareta. Vi har ingen ytterligere merknader til planprogrammet. Tiltakshavers kommenter Forslagsstiller har bekostet arkeologisk registering for å oppfylle undersøkelsesplikten. Tiltakets forhold til vannforskriften er vurdert som en del av temaet forurensing. Forslagsstiller tar Fylkesrådmannens vurdering til etterretning.

16 Rådmannens kommentar Rådmannen tar uttalelsen til orientering og konkluderer med at merknadene til Fylkesrådmannen ved uttalelse til varsel og høring av planprogram for Esval Miljøpark KF datert er hensyntatt. Fylkeskommunen i Oslo og Akershus i brev Høringsinnspill Fylkesmannen vurderer den samfunnsmessige nytten ved å opprette et nytt deponi i tilknytning til det eksisterende deponiet i Esval miljøpark som betydelig. Fylkesmannen minner om forslagstillers ansvar for å iverksette avbøtende tiltak som beskrevet i plandokumentene, slik at negative konsekvenser knyttet til forurensning og naturmangfold begrenses. Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser. Jordvern og kulturlandskap Det er positivt at det foreslås etablering av vegetasjonsskjerm i forbindelse med etterbruk av deponiet. Tilplantning med grantrær av minst 1 meters høyde og med en tetthet på minimum 150 planter pr. dekar vil begrense eksponeringen av deponiet til omkringliggende landbruks- og kulturlandskap. Forurensning Det har vært flere utfordringer i tilknytning til det eksisterende deponiet de senere årene. Dette har Fylkesmannen sett ved tilsyn, og det er også beskrevet i konsekvensutredningen. Blant annet har det vært utfordringer med overløp av sigevann på grunn av store åpne deponiarealer og overbelastning på sigevannsanlegget. Det er beskrevet at alternativ 0 kan ha potensiale for økt forurensningsrisiko i form av økte utslipp til luft og vann. Fylkesmannen vil presisere at utfordringene ved det eksisterende deponiet må løses uavhengig av om det etableres ett nytt deponiområde. For det nye deponiområdet, alternativ 1, er planbeskrivelsen i seg selv ikke et godt nok grunnlag for å kunne vurdere om det kan gis en utslippstillatelse til deponi for ordinært deponi i henhold til avfallsforskriften kapittel 9. Den endelige vurderingen av om det vil bli gitt en utslippstillatelse vil bli foretatt når det foreligger en konkret søknad. Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 8. april 2015 samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av Tiltakshavers kommenter Forslagsstiller sier seg enig med fylkesmannen i at vegetasjonskjermen vil redusere eksponeringen mot omkringliggende arealer. Etableringen av denne skjermen er sikret gjennom plankartet og i bestemmelsene ved rekkefølgekrav. Utenfor planområdet på dagens deponi er det satt i gang arbeid for å forbedre de punktene som fylkesmannen påpeker. Disse arbeidene er ikke en del av dette planarbeidet, men foregår parallelt med arbeidet med reguleringsplanen.

17 Rådmannens kommentar Rådmannen støtter Fylkesmannens vurdering av at den beskrivende vegetasjonsskjermen vil begrene fjernvirkningene av deponiet. Utslippstillatelsen til deponiet vil behandles igjennom egen søknadsprosess til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Naboer Høringsinnspill Som naboer tar vi sterkt avstand fra planforslaget om å fylle opp Holsravina med ordinært og inert avfall. Deponivirksomheten er en stor belastning for nærmiljøet rundt Esval. Området som nå blir foreslått omregulert til deponier avsatt som buffersone/klimavern nettopp for å skjerme naboskap og natur. Virksomheten blir svært uforutsigbar og lite troverdig når Esval Miljøpark nå vil legge beslag på grøntstrukturen som omgir deponiet og som kommunen selv har avsatt som nødvendig skjerm. Saksframlegget med detaljregulering, som er sendt ut til høring, mangler etter vårt syn dokumenterte argumenter. Rådmannen framhever at det er gunstig å legge nye deponiområder i tilknytning til eksisterende deponi istedetfor å anlegge nye. Dette for å begrense de negative konsekvensene som er forbundet med deponivirksomhet. Naboene savner økonomiske beregninger for rådmannens påstand. I denne konkrete reguleringssaken savner vi en konkret økonomisk oversikt over hva det vil koste å utvide deponivirksomheten på Esval til Holsravina. Vi savner også en faglig vurdering på hvor gunstig beliggenheten i elvelandskapet ved Vorma er. Avfallsdeponiet har allerede lagt dødt et stort areal i et LNF-område. Elvelandskapet ved Vorma er kvikkleireområde. Vår påstand: Framtidas deponivirksomhet kan ikke være å fylle avfallsmasseri ravinedaler med tilsig til Vorma; ravinedaler er en truet naturtype. Etter vårt skjønn bærer den enkle konsekvensanalysen som følger sakspapirene preg av å være et forenklet bestillingsverk. Forslagstillers begrunnelse for tiltaket har ingen kritiske vurderinger. Argumentene som er brukt for å underbygge vedtaket, får oss naboer til å reagere. Blant annet begrunner rådmannen: «Tilgang til nye egnede oppfyllingsarealer er vesentlig for at virksomheten fortsatt skal være sikret kapasitet til å håndtere sine forpliktelser med hensyn til mottak av deponimasser fra sine kontraktsparter, i tillegg til at det er kritisk for at miljøparken også i fremtiden skal ha et tilstrekkelig driftsgrunnlag for å kunne levere økonomisk overskudd til sin eier, Nes kommune.» Kan Esval Miljøpark tillate seg å utføre planarbeid i denne rekkefølgen? Kan en bedrift inngå forpliktende avtaler/kontrakter om mottak av avfall uten å ha egnet oppfyllingsareal? Slutter besluttende myndigheter opp om slike argumenter og slike styrings prosesser, vil det være som å gi Esval Miljøpark blankofullmakt til å utvide virksomheten til «evig» tid og la alle andre hensyn vike. Slike utsikter må uroe flere enn dagens Esval-naboer. Esval Miljøpark og Nes kommune burde for lengst forholdt seg til at miljøparken har brukt opp tilgjengelig deponivolum og mangler egnet areal for å fortsette deponivirksomheten. Som naboer viser vi til uttalelsen som Irene Hoel, nærmeste nabo til Holsravina, har gitt til planforslaget og slutter oss til den. Vi kan ikke se at detaljreguleringen avklarer eller av bøter de ulempene og forringelsene av eiendom og natur som omreguleringen av Holsravina til deponi påfører naboer, natur og miljø. Tiltakshavers kommenter Renovasjonsanlegg og deponier er nødvendig for å kunne redusere miljørisiko og forurensingen som vi alle er med på å produsere. Gjenbruk og gjenvinning av avfall og andre masser har alltid høyeste prioritet, det er kun fraksjoner som ikke kan gjenvinnes eller gjenbrukes som deponeres. Tilstrekkelig deponikapasitet er en trygghet mot ukontrollert deponering av masser og er derfor et virkemiddel for å

18 redusere risiko for forurensing. Det er en viktig samfunnsoppgave og håndtere avfall på en kontrollert og forsvarlig måte. Konsekvensutredninger viser endringer i situasjonen som følge av omregulering av Holsravina. I nærområdet er det allerede bygget opp en klynge av anlegg for behandling av avfall og forurensede masser. Dette sikrer lokale arbeidsplasser gjennom en satsning på miljøteknologi, men det medfører også noen nærmiljøulemper. Esval miljøpark jobber aktivt for å redusere disse og å sikre at alle utslipp er i tråd med konsesjon fra Fylkesmannen. Konklusjonene i konsekvensutredningen er at det ikke vil bli signifikante endringer i nærmiljøulempene fra denne utvidelsen fordi aktiviteten i Holsravina hovedsakelig vil erstatte virksomhet i det eksisterende deponiet. I utredingen er det ikke identifisert konsekvenser som tilsier at arealet ikke kan benyttes til deponi. Skjermingsbeltet vil under oppfylling og fram til ny skog har fått tilstrekkelig høyde gi en dårligere skjerming enn det som er dagens situasjon. På lengre sikt viser konsekvensutredingen at skjermingen mot anlegget vil bli god og bedre enn dagens situasjon. Å vurdere om det er god økonomi å utvide deponiet er ikke en del av planprogrammet som ble fastsatt av Nes kommune. Det er styret i Esval Miljøpark, som er økonomisk ansvarlig for en eventuell realisering av prosjektet. Økonomiske vurderinger er derfor ikke inkludert konsekvensutredningen. Dette er i tråd med generell praksis for denne typen reguleringssaker. At Esval Miljøpark har levert betydelige økonomiske bidrag til kommunen over flere år er et faktum. Inntektene har hovedsakelig kommet fra mottak av avfall til deponiet. For å fortsette å kunne ta imot avfall er Esval Miljøpark avhengig av å ha tilgjengelig deponivolum. Rådmannens beskrivelse er på dette punktet korrekt. Esval Miljøpark har i dag ikke kontrakter som binder dem juridisk til å ta imot avfall, men de er avhengig av inntektene fra deponiet for å kunne tjene penger og fortsette driften. Det er nylig vedtatt en ny kommuneplan for Nes kommune som setter rammer for den framtidige arealbruken. Kommuneplanen omfatter en ytterligere utvidelse av deponiet og bruk av området til renovasjonsformål. Etablering av deponi i Holsravina er dermed i tråd med kommunens framtidige planer for arealbruk i området. Rådmannens kommentar I forslag til ny reguleringsplan ligger det som i gjeldene reguleringsplan inn en vegetasjonsskjerm i planområdets ytterkant (regulert til klimavernsone i gjeldene plan). Vegetasjonsskjermen er redusert noe øst i planområdet, men vil ikke føre til noen reduksjon av skjermingseffekten mot omgivelsene på grunn av ny terrengform ved endt oppfylling av planområdet. I konsekvensutredningen er det konkludert med at det for landskap og fjernvirkning vil være liten positiv konsekvensen. Dette på grunn av at tette granskogen som plantes ut vil skjerme bedre enn dagens vegetasjon. Tiltaket vil på kort sikt bli synlig i landskapet, men ved opparbeidelse av ny vegetasjons vil området tilbakefører til dagens situasjon. En økonomisk beregning over kostnader ved tiltak er ikke en del av behandling av reguleringsplaner. Kommunen som planmyndighet vurderer planforslaget ikke økonomiske sider ved tiltaket. Rådmannen vurderer at plasseringen av Holsravina gjør den egnet for deponivirksomhet. Ravinedalen som grenser inn mot eksisterende deponi har ikke stor verdi for biologisk mangfold og som landskapsform er ravinedalen endret på grunn av tilgrensende deponi og oppfylling i dalbunnen. I kommuneplanens arealdel er det besluttet å utvide Esval miljøpark med to nye delområder. Rådmannen vurderer det som mer samfunnsøkonomisk gunstig å videreutvikle deponivirksomheten på Esval isteden å anlegge nytt/nye deponier. Eventuelt nye utvidelser av næringsområdet til Esval Miljøpark KF vil vurderes nøye i henhold til plan- og bygningsloven. For rådmannens øvrige vurderinger av omreguleringen av Holsravina vises det til generelle vurderinger av planforslaget under. Rådmannen vurderer konsekvensvurderingen som tilstrekkelig.

19 Fylkesmannen i Oslo og Akershus sendte brev den med rettelse av formulering til uttalelse sendt Fylkesmannen viser til sin uttales til planforslaget hvor det står at «Om planområdet skrev Fylkesmannen at: «Holsravina er et viktig naturområde, med forekomster av blant annet rødlistede fugle- og billearter.» Etter undersøkelser har vi kommet frem til at den nevnte formuleringen beror seg på en misforståelse. Det fremgår i rapport om naturmangfold at det ikke er registrert noen rødlistede arter eller verdifulle naturtyper i selve planområdet. De rødlistede artene som er omtalt av Fylkesmannen er observert i eksisterende avfallsdeponi og omkringliggende områder. Fylkesmannen vil derfor presisere at vi ikke har informasjon om registreringer av viktige artsforekomster i selve Holsravina, slik det ble gitt uttrykk for i tidligere uttalelse.» Setningen om rødliste arter er tatt ut av sammendraget av høringsinnspillet fra Fylkesmannen i tabellen over. Rådmannens vurdering av forslagstillers begrunnelse for tiltaket Rådmannen støtter forslagstiller i at det må legges til rette for deponiområder for forsvarlig håndtering av avfallsmasser. En samlokalisering med eksisterende anlegg anses som positivt. Det er også positivt at tiltaket gir muligheter til utvidelse av dagens renovasjonsanlegg. Rådmannens vurderer at planforslaget på kort sikt vil føre til økt innsyn til dagens renovasjonsanlegg ved fjerning av vegetasjon ved deponering i området. Rådmannen vurderer derimot at vegetasjonsskjermen som er sikret igjennom rekkefølgebestemmelse vil gi bedre avskjerming på sikt. Behovet for deponier Det er stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av lett forurensede masser på det sentrale Østlandsområdet. Dette på grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder og mangelen på egnete deponier. Rådmannen er meget restriktiv med å legge ut nye områder til deponiområder, men for å dekke etterspørselen mener rådmannen at det er gunstig å legge nye deponiområder i tilknytning til eksisterende deponi i stedet for å anlegge nye. Dette for å begrense de negative konsekvensene som er forbundet med deponivirksomhet. Planforslaget gir at planområdet kan benyttes til deponi av ordinert avfall. Ordinært avfall er i avfallsforskriften definert som avfall som ikke er definert som farlig, eksplosivt, radioaktivt eller smittefarlig avfall. Rådmannen vurderer at deponering av ordinært avfall vil sikre EMP muligheten til å videre ta imot lett og moderat forurensende jordmasser. Andre typer avfall bør ikke deponeres i planområdet. Kommuneplanens samfunnsdel Det er i kommuneplanens samfunnsdel satt som en strategi å «bidra til at Esval Miljøpark KF og nærliggende arealer utvikles slik at området blir ett regionalt og nasjonal kompetansesenter innenfor kretsløpsbaserte avtalesystemer og fornybar energi». Rådmannen mener reguleringsforslaget er i tråd med denne strategien vedtatt Naturmangfold Forholdet til rødliste arter, naturtyper, vegetasjon, flora, fugl, andre dyrearter og vannmiljø er vurdert i rapporten konsekvenser for naturmangfold. En samlet vurdering av området gir at ingen viktige forekomster av naturmangfold vil bli berørt av planforslaget. Kun vanlige arter og naturtyper vil påvirkes i liten grad. Rådmannen vurderer at planforslaget vil få liten negativ virkning på naturmangfoldet.

20 Landskap Rådmannen vurderer at illustrasjoner av forventede fjernvirkninger i vedlagt landskapsanalyse viser at det ved opparbeidelse av vegetasjonsskjerm ikke vil være negative påvirkning på landskapet på lang sikt. Ved etablering av vegetasjonsskjerm vil synligheten av anlegget bli mindre enn hva situasjonen er i dag. I perioden det deponeres i området vil bebyggelsen på Esval i større grad en i dag være synlig for omgivelsene. For å sikre en god vegetasjonsskjerm har Rådmannen krevd en utvidelse av vegetasjonsskjermen i opprinnelig innsendt planforslag. I tillegg ble det satt krav om å innarbeide en rekkefølgebestemmelse som sikrer at vegetasjonsskjermen opparbeides i etterkant av ferdigstillelse av deponivirksomhet i planområdet. Minimum avstand tetthet av utplantet grantrær ble også innarbeidet i rekkefølgebestemmelsen for å sikre en tett vegetasjonsskjerm. Risiko og sårbarhet Planlagte tiltak i planområdet ventes ikke å representere uforsvarlig risiko. Farekategoriene påvirkning fra olje- og gassindustri (biogassanlegg), bolig- og industribrann, trafikkulykker og kontakt mellom høyspent linje og menneske, maskin eller trær krever avbøtende tiltak for å ikke få uakseptabel risiko. Den geotekniske vurderingen med stabilitetsberegninger viser at dagens stabilitet er tilfredsstillende og at det ikke er påvist kvikkleire i området. Det må gjennomføres en detaljert planlegging av deponeringsarbeidet før oppstart av dette. Rådmannen vurderer ut fra fremlagtet ROS-analyse og geoteknisk vurdering at forholdet til risiko og sårbarhet er tilfredsstillende. Kulturminner Innenfor planområdet er det ikke funnet automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner. Rådmannen vurderer at planforslag ikke har negative konsekvenser for kulturminner i området. Barn og unge Rådmannen vurderer at planforslag ikke vil føre til negative konsekvenser for barn og unge. Folkehelse Støyberegninger for nærliggende boliger viser at beregnet støynivå ligger under gjeldene grenseverdier. Dette gjelder både for dagens situasjon og ved realisering av fremmet reguleringsplan. Endringer i støynivå er små i mellom dagens og fremtidig situasjon. Rådmannen vurderer at planforslaget ikke vil føre til endringer i trafikksituasjonen i området. Samlet vurdering Driften av et deponi fører med seg visse konsekvenser for miljøet. De negative konsekvensene bør i størst mulig grad begrenses. Rådmannen vurderer likevel at det samlet sett er en større fordel med en videreføring av deponivirksomheten på Esval enn det er ulemper. Reguleringsplanen for «Holsravina» vil legge til rette for en videreføring av driften på Esval som er viktig for å ta vare på eksisterende arbeidsplasser i bedriften. Konsekvensene av deponering i ravinedalen, må veies opp mot fordelene ved Esval som næringsvirksomhet i kommunen og behovet for massedeponi i området. Rådmannen vurderer at planforslaget er i henhold til planprogrammet vedtatt

21 Rådmannen vurderer at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn. Rådmannen anmoder kommunestyret om å vedta detaljregulering Esval Holsravina gbnr 93/1 som framlagt ved 1.gangs behandling. KONKLUSJON: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas forslag til detaljregulering Esval Holsravina gbnr 93/1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven oppheves reguleringsplan for fyllplass 2 - Esval datert for området som endres i detaljregulering Esval - Holsravina. Detaljreguleringsplanen skal legge til rette for at Holsravina ved Esval Miljøpark KF kan benyttes til deponi for ordinært avfall og inert avfall. Etterdriften av planområde er regulert til renovasjonsanlegg og vegetasjonsskjerm.