Konserthus for to. De ønsket å bygge et hus rundt flygelet sitt. Da gjaldt det å finne en arkitekt som ble med på notene.

Transkript

1 Konserthus for to De ønsket å bygge et hus rundt flygelet sitt. Da gjaldt det å finne en arkitekt som ble med på notene. Tekst og foto: Niklas Hart Den svartlakkerte Petrof-en er et midtpunkt i allrommet, uten å sperre for gangbanene. Her er det lagt opp til at mange mennesker kan samles og underholdes av levende musikk. Bygge bolig Drømmer du om å bygge bolig? Eller synes du det er spennende å se på hvilke valg andre har gjort i en byggeprosess, og hvordan resultatet faktisk er blitt? I en serie ønsker vi å vise deg spennende nybygg, mange av dem arkitekttegnede, og fortelle deg litt omkring prosessen frem til ferdig hjem. Vi håper du lærer litt på veien, og at du blir inspirert! 164 bonytt NR

2 konserthus for to bonytthjelpen Kristin Helstad og Per Arne Øiestad ønsket at arkitektene tok utgangspunkt i flygelet deres. Det ga et spennende resultat. Karnappet som danner et tak over inngangspartiet springer ut ifra ønsket om å kunne plassere flygelet i allrommet. Mange sier at kjøkkenet er husets hjerte. Men her er det ikke helt slik, sier Per Arne Øiestad. Flygelet har vært med dem hele veien. Levende musikk har alltid spilt en viktig rolle i familien. Men klaveret har stadig stått i veien, man har måtte åle seg forbi. Da de skulle bygge nytt hus, fikk det bli annerledes. Det er greit å ha noe å forholde seg til. Blanke ark er ikke alltid det beste, sier arkitekt Ture André Thørud. Hensynet til flygelet ble utslagsgivende for husets form. Et trekantet karnapp i annen etasje skyter ut fra fasaden mot nord. Det ga rom for å plassere instrumentet i stuen. Dessuten fikk huset nå et overbygd inngangsparti og en bonusbalkong. FANT HARMONIEN Da Kristin arvet barndomshjemmet sto valget mellom å rehabilitere det gamle huset, eller å bygge i hagen. De valgte å overlate sjauen til yngre krefter og rykket inn en annonse på anbudstorget: «Vi har en eplehage, og søker en god arkitekt». Henvendelsene strømmet på, også fra entreprenører. De mente vi kunne tjene godt på å selge til dem, slik at de kunne bygge flere boenheter her. Men vi lot oss ikke friste, vi skulle bare ha en enebolig. Morfar bygde huset i 1923, og eiendommen har vært i familien siden. Det finnes mye historie her, og det var viktig for oss å ta vare på arven på en ordentlig måte, sier Kristin. Det nyetablerte arkitektkontoret Takle/Thørud var blant dem som svarte på annonsen. De hadde bare et par-tre realiserte prosjekter å vise til. Ville det ikke vært tryggere å satse på et erfarent firma? Vi er begge pedagoger, og vant til å jobbe med unge mennesker. Disse arkitektene var beskjedne, men sultne Trappeløpet befinner seg bak glassveggen bak sofaen. Et vindu i taket forsyner både underetasje og stue med dagslys. Overetasjen er åpent løst; man kan sirkulere rundt kjernen i midten. Veggmaleriet er et av Per Arne Øiestads egne arbeider. Byggfakta Her bor: Kristin Helstad (55) og Per Arne Øiestad (58). Tegnet av: Takle/Thørud Arkitekter. Areal: Hovedbolig 114 kvm, hybelleilighet 32 kvm. Ytterkledning: Kebony. Ferdigstilt: NR bonytt 165

3 bonytthjelpen konserthus for to Interiørløsningene Arkitektene var bindeledd mellom beboere og entreprenør, og tegnet dessuten detaljerte interiørløsninger i samarbeid med Custom Kitchen & Interiors. Funksjonsveggen i eik er 15 meter lang, og rommer tv-skjenk, bokhyller, kontor og klesskap. Det ene gjesterommet er også et gjennomgangsrom. Det reduserer behovet for rene transportsoner. Kjøkkenet og all øvrig innredning i eik, er tegnet og laget av arkitektene i samarbeid med CKI (Custom Kitchen & Interiors). En glassdør til venstre leder ut til balkongen mot øst, trinnene til høyre for peisovnen leder opp til en ekstern trapp som fører opp til takterrassen. 166 bonytt NR

4 Uten dører opplever du alle rommene samtidig. Da oppleves huset større, sier Ture André Thørud. Sammen med Vegard Takle Olsen etablerte han kontoret Takle/Thørud Arkitekter i Eneboligen på Ekeberg er blant duoens første prosjekter. på å få til noe. Vi fikk raskt god kjemi, sier Per Arne. Plass til flygel var naturlig nok ikke det eneste som sto på ønskelisten. Vi ønsket mye lys og luft. I det gamle huset måtte vi opp trappen for å få utsikt. Når vi først skulle bygge her, gjaldt det å utnytte muligheten til utsyn over byen. Det var også viktig å få til et samspill med moderhuset, sier Kristin. Vinduene er plassert slik at man får utsynet over byen, mellom nabohusene. Paret opplevde at de gamle møblene fra det forrige huset ikke passet inn i det nye, og innredet derfor med moderne klassikere, hovedsakelig danske designikoner. SAMSPILL MED KONTRAST Etter runder med høyttenkning kom øyeblikket da arkitektene skulle legge frem tegningene. Det var annerledes enn vi hadde forestilt oss. Huset svevde, jo! Ungene sa det lignet et romskip. Samtidig ble vi trigget av ikke å ha sett noe lignende før. Også for arkitektene var dette noe nytt og annerledes. Men hvordan rimer romskip og knekk i fasaden med ønsket om samspill med det gamle trehuset? Vi kaller det samspill med kontrast, sier Ture. Det var viktig å bygge på eplehageatmosfæren, og det tilsa en naturlig kledning. På den måten har vi beholdt litt av naturen. Dessuten har det beskjedne volumet mye å si. Huset ruver ikke, og oppleves derfor diskret sett fra veien. Samtidig gir det også en wow-følelse. Arkitektene utarbeidet også løsninger innendørs ned til minste detalj. Etter et av møtene snudde jeg halvveis oppi veien. Det slo meg at vi skulle dempe det maskuline, industrielle og heller få inn litt varme. Det innebar å redusere de hvite elementene i innredningen, og heller satse på eik. Da jeg kom tilbake, hadde beboerne tenkt akkurat det samme, forteller arkitekten. Treverket løper som en rød tråd gjennom hele huset: Skyvedøren i entreen, trappen, funksjonsveggen i stuen, gjesterommet, soverommet. Alt er skreddersøm i eik. Den gjennomgående materialbruken binder rommene sammen og sørger for en enhetlig opplevelse. Men følelsen av sammenheng skapes også av at rommene så å si flyter over i hverandre. Det åpne trapperommet fører opp til allrommet. Derfra kan man sirkulere. Gjennom gjesterommet via skyvedører som stort sett står åpne, gjennom soverommet, forbi badet og tilbake til utgangspunktet. Huset innbyr til bevegelse, bekrefter Per Arne. Når barnebarna er på besøk her, pleier de å løpe rundt og rundt. Til toner fra flygelet, selvfølgelig. Den spesialtilpassede innredningen fra CKI løper langs hele langveggen. I stuedelen består den av tv-skjenk og bokhyller, i gjesterommet fortsetter den som skap og kontorplass, mens den inne på soverommet utgjør garderobe. Helt i enden sees nok en kontorplass. NR bonytt 167

5 bonytthjelpen konserthus for to Balkongen mot øst leder ut fra kjøkkenet. I førsteetasjen er det bygget en hybelleilighet på 32 kvm. I bakgrunnen sees huset fra 1923 og ett av epletrærne som fikk stå. Også trappeløsningen er tegnet av arkitektene i samarbeid med CKI. Volumene under trappen er utnyttet til oppbevaring. «Det er greit å ha noe å forholde seg til. Blanke ark er ikke alltid det beste.» Arkitekt Ture André Thørud Glassveggen mellom hjemmekontor og soverom sørger for lys og åpenhet, samtidig som sonene for arbeid og for søvn holdes fra hverandre. 168 bonytt NR

6 M = 1: bonytthjelpen konserthus for to Huset krager ut mot vest, og skaper rom for to overbygde biloppstillingsplasser. Karnappet på langsiden skaper rom for et flygel i stuen og en ekstra balkong. Om huset Huset ble bygget i eplehagen som hørte til barndomshjemmet. Plantegning: Første etasje består av entre, toalett og vaskeromsløsning bak skyvedører. Leverommene befinner seg i andre etasje, der utsikten er best. Badet er plassert i midten, men får likevel lysinnslipp via glassfelter oppunder himlingen. Leverommene ligger i annen etasje, mens førsteetasje består av inngangsparti og hybel. Huset har tre uterom: to balkonger og en terrasse på taket. Prosjektet kostet omkring 7 millioner kroner. N PLANTEGNINGER, RØHRTS VEI bonytt NR