Fagplan Bachelor i sykepleie, deltid. Kull 2014 vår

Transkript

1 Side 1/52 Fagplan Bachelor i, deltid Kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053, 3007 Drammen tlf: fax: e-post adresse: postmottak@hibu.no

2 Side 2/52 Endringshistorikk Dato Sign Endring

3 Side 3/52 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Bachelorgradutdanning i ved Høgskolen i Buskerud... 4 Sykepleierens særegne funksjon... 4 Sykepleiens kunnskapsgrunnlag... 5 Læringsutbytte... 6 Opptakskrav... 7 Kvalifikasjoner... 7 Internasjonalisering... 8 Prinsipper for valg av læringsformer... 8 Informasjonskompetanse... 9 Studieinnhold... 9 Studiets oppbygging og sammensetning... 9 Emnebeskrivelser Organisering og innhold: 1. Semester Organisering og innhold: 2. og 3. semester Organisering og innhold: 3. Semester Organisering og innhold: 4. Semester Organisering og innhold: 5. Semester Organisering og innhold: 6. Semester Organisering og innhold: 7. Semester Organisering og innhold: 8. semester... 49

4 Side 4/52 Innledning Bachelorgradutdanning i ved Høgskolen i Buskerud Bachelorgrad programmet i utgjør 180 ECTS/studiepoeng. Teori og praksis er likt fordelt. Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap, (tidligere Røde Kors rskole i Drammen) har utdannet re siden Høgskolen i Buskerud fusjonerer med Høgskolen i Vestfold, og inngår da i Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Dagens utdanning bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for rutdanning fra Kunnskapsdepartementet, fastsatt 25. januar Rammeplanen finnes på Fagprofilen til bachelorgrad i ved Høgskolen i Buskerud er rens ansvar og funksjonsområde, med vekt på eldre og langvarig syke. Fagplanens fokus har som formål å fremheve en klinisk rettet utdanning. Sykepleierens særegne funksjon Virginia Henderson har sagt følgende om rens ansvar og funksjon: Sykepleierens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt i utførelsen av de gjøremål som bidrar til god helse eller helbredelse eller til en fredfull død, som individet selv ville ha gjort hvis hun/han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskap og vilje, og å gjøre det på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig. 1 Henderson viser her, at det primære utgangspunktet for rens handlinger, er pasienten som er syk fremfor pasienten som har en sykdom. Hendersons definisjon av rens særegne funksjon gir føringer for studieplanens fokus, innhold og organisering. Sykepleie som fag har alltid hatt, har og vil ha sitt utgangspunkt i praksis. Sykepleiepraksis er et målrettet, bevisst, handlingsorientert og koordinert arbeid for og med pasienter. Dette med henblikk på å forbedre pasientens mulighet til å ivareta sine grunnleggende behov. Denne praksisen bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag, problemløsning, menneske til menneske engasjement, og service til pasienter. Sykepleiepraksis er målrettet. Målet er pasientorientert med henblikk på å hjelpe pasienten med å forebygge sykdom, til å gjenvinne helse, eller få en fredfull død. Sykepleie er bevisst ved at re må være oppmerksomme på konsekvensene av sine handlinger i forhold til pasientene, og må overveie disse. Overveielser handler om å være forutseende i forhold til konsekvenser når det tas beslutninger. Det betyr at overveielser er rettet mot et mål eller en beslutning og oppleves som god eller ønskelig for pasienter. Sykepleiepraksis er handlingsorientert og omfatter observasjoner, vurderinger, direkte utføring av intervensjoner, rådgiving eller undervisning. Sykepleiepraksis er et koordinert arbeid for og med pasienter. Det består primært i å samarbeide med pasienter, enten alene eller sammen med annet helsepersonell, samt å lede og være ansvarlig for å koordinere helsehjelp til pasienter. Sykepleiepraksis involverer menneske til - menneske engasjement. Dette engasjementet styres av et sett etiske og moralske prinsipper og standarder som former praksisens normative fundament. 1 Henderson, V. (1960). Basic principles of nursing care. Geneva: International Council of Nurses.

5 Side 5/52 Sykepleiens kunnskapsgrunnlag Sykepleiepraksis er kompleks og mangfoldig. Som følge av dette vil synet på kunnskap, som ligger til grunn for praksis, danne basis for den kunnskapsbaserte undervisning som gis ved Avdeling for helsefag. Undervisningen bygger på fire typer kunnskap som er utviklet innenfor ulike vitenskapsteoretiske retninger: 1. Naturvitenskapelig kunnskap. Kunnskap som bygger på fakta og er generaliserbar. Denne typen generaliserbar kunnskap gir ren grunnlag for å forklare pasientens problemer og ligger til grunn for tekniske prosedyrer. 2. Hermeneutisk kunnskap. Kunnskap om å forstå og beskrive menneskers opplevelse av sin situasjon. Denne typen kunnskap gir ren forståelse for pasienten som unikt individ, slik at ren kan yte individuell. 3. Estetisk og etisk kunnskap. Kunnskap om skikk og bruk, og om hva som er praksisens normative og moralske fundament. Denne typen kunnskap hjelper ren til å reflektere over etiske spørsmål, se omgivelsenes innvirkning på mennesket og til å bruke kreativitet i tilpasningen av til den enkelte pasient. 4. Kritisk hermeneutisk kunnskap. Kunnskap som setter spørsmålstegn ved eksisterende systemer og kontekster, som setter lys på makt og dominanser, og har et frigjørende perspektiv. Denne typen kunnskap gjør ren oppmerksom på mulige tildekninger og konflikter i mellommenneskelige relasjoner og i samfunnslivet generelt, slik at utøvelsen kan bli frigjørende for både pasienten og ren. Sykepleiekunnskapens fire områder 3 3. Kim, H.S. (2000). The nature of theoretical thinking in nursing. 2nd ed. New York: Springer.

6 Side 6/52 Læringsutbytte I følge Rammeplan for rutdanning skal:... rutdanning utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar 2 (s.5). Rammeplanen er et styringsmiddel som angir målområder og formelle krav, og bestemmer rammene for bachelorutdanningen i. Hovedintensjonen er å sikre at utdanningene blir enhetlige og likeverdige med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver høgskole skal utarbeide og godkjenne egen fagplan med sin særegne profil. Ved gjennomført bachelorgrad i skal kandidaten: Kunnskaper: - ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen vitenskapelige-, medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner. - kjenne til forskning og utviklingsarbeid som er relevant for vitenskap - ha kunnskap om fagets historie, tradisjoner og egenart, og rtjenestens betydning for samfunnet - ha kunnskap om velferdssystemet og rammer for utøvelsen - kjenne til alternative behandlings- og lindringsmetoder Ferdigheter: - kunne utøve ut fra integrert kunnskap, aktuell forskning, erfaringskunnskap og faglig skjønn - kunne ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge og iverksette tiltak ovenfor enkeltpasienter og grupper - kunne identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak på bakgrunn av dette - kunne ta ansvar for pasienten og handle i akutte, komplekse og særegne situasjoner - kunne informere, undervise og veilede for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten - behersker relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og uttrykksformer - være en endringsdyktig leder av eget fag og kunne samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp - kunne formidle og dokumentere faget muntlig og skriftlig Generell kompetanse: - kunne basere yrkesutøvelsen på etisk bevissthet, yrkesetiske retningslinjer og kritisk refleksjon - kunne møte pasienter og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet - bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser - vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i faget og helsetjenesten - kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 2 Rammeplan for rutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet.

7 Side 7/52 Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Se informasjon om opptaksforskrifter fra Samordna opptak og Høgskolen i Buskeruds informasjon om opptak på bakgrunn av realkompetanse NB! Det skal søkes elektronisk ved lokalt opptak Høgskolen i Buskerud, og ikke via samordnet opptak. Kvalifikasjoner Bachelorgrad i er her en 4-årig deltids profesjonsutdanning. Gjennomført og bestått studium fører fram til graden Bachelor i Sykepleie. Utdanningen gir kompetanse etter gjeldende lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer, og gir grunnlag for å søke autorisasjon som r i henhold til lov om helsepersonell. Bachelorgrad i kan danne grunnlag for videre studier på mastergradsnivå innenfor samme eller beslektede fagområder.

8 Side 8/52 Internasjonalisering Sykepleie er et internasjonalt fag og yrke. Høgskolen i Buskerud, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for vitenskap, satser derfor på studentutveksling og internasjonalt samarbeid med høgskoler og universitet i utlandet. Dette er i tråd med kvalitetsreformens krav til høyere utdanning. har utviklet et stort nettverk for internasjonalt samarbeid. Dette bidrar til å styrke studenters og ansattes kompetanse i en stadig økende global virkelighet. Fagplanen er tilrettelagt slik at studentene kan ta deler av utdanningen ved utenlandske universitet og høgskoler. Likeledes kan utenlandske studenter ta deler av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. Derfor vil noen emner bli tilbudt på engelsk. For studenter som påbegynner bachelorstudiet i ved Høgskolen i Buskerud, betyr dette blant annet at det gis muligheter for å ta kortere eller lengre deler av studiene i utlandet. Instituttet samarbeider blant annet med høgskoler/universitet i alle de nordiske land samt Storbritannia, Tyskland, Portugal, New Zealand, Australia og Afrika. Selve utvekslingen finner vanligvis sted etter at 3. semester er gjennomført, og etter søknad fra studenten. Våren 2005 fikk Høgskolen i Buskerud tildelt utmerkelsen Diploma Supplement Labell av EUkommisjonen. En utmerkelse som gis til institusjoner som har utviklet og tatt i bruk vitnemålstillegg (Diploma Supplement). Diploma Supplement er et vedlegg til et gradsvitnemål og inneholder forklarende opplysninger på engelsk om utdanningssystemet, gradsstrukturen, studiepoengsystemet m.m. Vitnemålstillegget gjør det blant annet lettere for studenter å søke arbeid og videre utdanning utenfor egne landsgrenser. Prinsipper for valg av læringsformer I bachelorutdanningen i vektlegges dannelse mot yrket i like stor grad som utdannelse til yrket. Utdannelse innebærer at studenten tilegner seg en spesiell kompetanse både teoretisk og praktisk. Dannelse er en livslang prosess som innebærer å tenke, føle og handle ansvarlig og respektfullt. Dannelsen kommer til uttrykk i samhandling med andre mennesker, og utvikles ved refleksjon og i samspill med andre. Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student. Institutt for vitenskap legger til rette for at studentene skal utvikle refleksjon og kritisk tenkning i møte med lærestoffet, i møte med andre, og i møte med seg selv. For å fremme refleksjon og ettertanke er det viktig å stimulere til et læringsmiljø der studentene opplever seg som subjekter i læringsprosessen. Nødvendige forutsetninger for å lykkes, er et miljø som fremmer åpenhet, trygghet, deltakelse, selvstendighet, refleksjon og fellesskap. vektlegger studentaktive metoder og en problemorientert tilnærming, der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Det veksles mellom individuelle arbeider og gruppearbeider der en på ulik måte utfordrer den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette omfatter metoder som ressursforelesninger, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, veiledninger og skriftlige arbeider. IKT anvendes som kommunikasjons- og informasjonsverktøy i forbindelse med besvarelse av studieoppgaver og kunnskapsinnhenting. PC er derfor et nødvendig hjelpemiddel gjennom hele studiet. Kravspesifikasjon til PC vil bli utsendt etter opptak. Det forventes at studenten kan eller tidlig lærer seg å bruke IKT aktivt i studiene. IT-avdelingen ved høgskolen bistår ved opplæring og bruk av aktuelle programmer. Høgskolen benytter studentportalen Fronter. All viktig informasjon og mye av kommunikasjonen mellom studenten og studiestedet skjer via studentportalen. Studenten er ansvarlig for å holde seg oppdatert om informasjon som er tilgjengelig i Fronter.

9 Side 9/52 Det utarbeides litteraturlister for hvert emne. Som pensum til eksamener inngår obligatorisk litteratur, innholdet i undervisningen, samt undervisningsmateriell som er lagt ut i Fronter. Vurderingsformer varierer gjennom studiet. Det veksles mellom individuelle dagseksamener, hjemmeeksamener i grupper eller individuelt, interne prøver som for eksempel praktisk ferdighetstest, og fordypningsoppgaver samt evalueringer i kliniske studier. Det stilles fortløpende arbeidskrav til studentene innenfor de ulike emnene, både som et ledd i studentenes læringsprosess, og som et grunnlag for vurdering av deres faglige utvikling. For å fremstille seg til studiets eksamener, forventes det deltagelse i studiets emner (jf. emnebeskrivelsene). Ved teoretiske studier kreves minimum 80 % tilstedeværelse i emner hvor det er obligatorisk fremmøte. Overskrides grensen for fravær, medfører dette at studenten ikke får avlegge eksamen i det aktuelle emnet. Emnet må da tas om igjen i sin helhet. Ved kliniske studier kreves minimum 90 % tilstedeværelse. Fravær fra kliniske studier som overskrider 10 % må tas igjen. Dersom fravær på et tidspunkt i en praksisperiode overskrider 25 %, blir praksisperioden vurdert til ikke bestått, og må tas om igjen i sin helhet. Dersom studenten avbryter kliniske studier før praksisperiodens slutt, anses emnet som ikke bestått. Ved eksamener gis det graderte karakterer. Det benyttes en karakterskala med bokstavene A F (se studiehåndbok og eksamensreglement). Veiledede kliniske studier evalueres til bestått / ikke bestått. Dersom en student får karakteren ikke bestått eller F ved en eksamen, tilrettelegges det for ett nytt forsøk innenfor det ordinære studieløpet. Dersom en student har behov for et tredje forsøk, kan dette medføre forsinkelser i studieprogresjonen (se forøvrig høgskolens eksamensforskrift). Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er å forstå når det er behov for informasjon, definere og formulere behovet for informasjon, kunne lokalisere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Studenten må kjenne til aktuelle informasjonskilder innen eget fagområde, både elektronisk og trykte. Studenten må kunne vurdere disse kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Det kreves kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. For at studenten skal kunne holde seg oppdatert i faget etter endte studier, er dette nødvendig kunnskap. Studenten tilegner seg denne kompetansen gjennom studiet ved bruk av bibliotekets læringsressurser, i arbeid med oppgaver og eksamener. Studieinnhold Studiets oppbygging og sammensetning Utdanningen er på 180 ECTS / studiepoeng, hvorav 105 studiepoeng i ns kunnskapsområde, 30 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige emner og 45 studiepoeng i medisinske og naturvitenskapelige emner (Rammeplan og forskrift for 3-årig grunnutdanning i, 25. januar 2008). Deltidsstudiet er organisert over fire år, i motsetning til heltidsstudiet som er over tre år. Det medfører at gjennomsnittlig studieinnsats pr uke tilsvarer 75 % av full tid. Dette tilsvarer i snitt 30 timers arbeidsuke. Merk imidlertid at i praksisperiodene er 30 timer bundet til tilstedeværelse i praksis, og at dette kommer i tillegg til 10 timer selvstudium pr uke (totalt 40 timers arbeidsuke). Det vil si at studieinnsatsen under praksisperiodene er lik som ved heltidsstudiet. Studiets 8 semestre har ulike faglige fokus. Semestrene har et omfang på studiepoeng. Semestrene bygger på hverandre. Hvert semester inneholder 2-3 emner av ulik varighet.

10 Side 10/52 Over 50 % av studiene er organisert som praksisforberedende studier i Preklinikken (øvingspost i fakultetets Vitensenter for helse og teknologi) og som studier i det kliniske felt. Undervisningen foregår ved Høgskolen i Buskerud, studiested Drammen. Det tilstrebes også pedagogiske ordninger som medfører at studentene kan studere deler av tiden hjemmefra / i nærheten av hjemmet. Høgskolen har praksisplasser i Buskerud fylke samt noen plasser i enkelte av de tilgrensende fylker. Alle emnene gir studiepoeng. 1. semester består av 2 emner: Sykepleie 1 og Anatomi og fysiologi (del 1). Sykepleieemnet består både av teoretiske og praktiske studier og har fokus på pasientens opplevelse av å være hjelpetrengende. Emnet Anatomi og fysiologi skal være en forberedelse til å forstå patologiske forandringer ved sykdom. 2. semester består av 3 emner: Anatomi og fysiologi (del 2), Sykepleie 2 (del 1) og Sykdomslære 1. Anatomi (del 2) er en fortsettelse av del 1 i første semester. Sykepleieemnet består av teoretiske studier, og studier i Preklinikken, hvor utvikling av praktiske ferdigheter vektlegges. Emnets fokus er å utvikle dyktighet i kliniske vurderinger av pasienter med ulike lidelser. Alle temaene blir belyst ut i fra ulike aldersperspektiv, med særlig vekt på den eldre pasient. Emnet sykdomslære 1 legger vekt på kunnskaper i patologi, mikrobiologi og ulike sykdommer. 3. semester består av 3 emner: Sykepleie 2 (del 2), Samfunnsfag 2 (del 1) og farmakologi. Sykepleieemnet består også her av teoretiske studier og studier i Preklinikken, hvor videreutvikling av praktiske ferdigheter vektlegges. Emnet Samfunnsfag 2 (del 1) fokuserer på temaer knyttet til folkehelse. Emnet farmakologi inneholder håndtering av legemidler, farmakologi og legemiddelregning. 4. semester består av 2 emner: Sykepleie 3 og Sykdomslære 2. I emnet inngår teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier er ved kirurgisk avdeling. Fokus er å utvikle dyktighet i utøvelse av. Emnet Sykdomslære 2 bygger på Sykdomslære 1. Sykdomslære 2 er en videreføring av Sykdomslære 1 i andre semester, og har fokus på ulike sykdommer samt diagnostisering, symptomatologi og behandlingsmetoder. 5. semester består av 2 emner: Sykepleie 4 og Sykepleie 5. I emnene inngår teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier er ved psykiatriske og medisinske avdeling. Fokus er å videreutvikle dyktighet i utøvelse av. 6. semester består tre emner: Samfunnsfag 1, Samfunnsfag 2 (del 2) og Sykepleie 7. I Samfunnsfag 1 (psykologi) er innholdet utviklingspsykologi, sosialpsykologi og kognitiv psykologi med vekt på helse. Samfunnsfag 2 (del 2) består av stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Det fokuseres da særlig på utøvelsens kontekst. Sykepleie 7 er kliniske studier lagt til kommunehelsetjenesten, og gjennomføres ved institusjonsbaserte og hjemmebaserte tjenester. De kliniske studiene går her over 8 uker. Studenter som har praksis i institusjonsbaserte tjenester i 6. semester, vil få praksis i hjemmebaserte tjenester i 7. semester eller omvendt. Studiene i institusjonsbaserte tjenester kan organiseres som studentpost. 7. semester består av tre emner: Samfunnsfag 2 (del 3), Sykepleie 8 og 6. I Samfunnsfag 2 (del 3) videreføres fokus på stats- og kommunalkunnskap og helse- og sosialpolitikk. Sykepleie 8 er igjen klinisk studier over 8 uker lagt til kommunehelsetjenesten (enten institusjonsbaserte eller hjemmebaserte tjenester). Sykepleie 6 er teoretisk studie knyttet til eldre og langvarig syke. 8. semester består av emnet Sykepleie 9. Her inngår teoretiske studier og individuell avsluttende eksamen i.

11 Side 11/52 Studiene er bygget opp på følgende måte: Vår semester SPLGRU110D Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk Sykepleie 1 18 Individuell dagseksamen 4 t Gradert karakter SPLGRU111D Praksis Bestått/ ikke bestått SPLANA100D Anatomi / fysiologi - del 1 6 Deleksamen Gradert karakter Totalt 24 Høst semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLANA100D Anatomi / fysiologi - del 2 6 Individuell dagseksamen 6 t Gradert karakter SPLSYK200D Sykdomslære 1 10 Individuell dagseksamen Gradert karakter 5 t SPLAKU210D Sykepleie 2 - del 1 6 Deleksamen Gradert karakter Totalt 22 Vår semester SPLAKU210D Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk Sykepleie 2 - del 2 14 Individuell dagseksamen 5 t Gradert karakter SPLAKU211D Praktisk ferdighetstest Bestått / ikke bestått SPLSAM530D Samfunnsfag 2-2 Prosjekt i gruppe Godkjent/ ikke godkjent del 1 SPLFAR305D Farmakologi 6 2 interne prøver à 2 timer Bestått/ ikke bestått Totalt 22 Høst semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLPRA310D Sykepleie 3 15 Praksisstudier Bestått/ ikke bestått SPLSYK300D Sykdomslære 2 9 Individuell dagseksamen 5 t Totalt 24 Gradert karakter

12 Side 12/52 Vår semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLPRA410D Sykepleie 4 10 Praksisstudier Bestått / ikke bestått SPLPRA420D Sykepleie 5 13 Praksisstudier Bestått / ikke bestått SPLPRA421D Totalt 23 Individuell hjemmeeksamen 3 dager Gradert karakter Høst semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLPSY430D Samfunnsfag 1 7 Hjemmeeksamen i gruppe Gradert karakter over 3 dager SPLSAM531D Samfunnsfag 2 - Innlevering av studiespørsmål Godkjent / ikke godkjent del 2 4 SPLPRA520D Sykepleie 7 10 Praksisstudier Bestått/Ikke bestått Totalt 21 Vår semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLSAM531D Samfunnsfag 2-4 Hjemmeeksamen i gruppe Gradert karakter del 3 SPLPRA620D Sykepleie 8 10 Praksisstudier Bestått / ikke bestått SPLELD510D Sykepleie 6 10 Hjemmeeksamen i gruppe Gradert karakter Totalt 24 Høst semester Emner Studiepoeng Vurderingsform Vurderingsuttrykk SPLFOR610D Sykepleie 9 20 Individuell hjemmeeksamen Gradert karakter Totalt 20

13 Side 13/52 Emnebeskrivelser Organisering og innhold: 1. Semester Første semester har et omfang av 24 studiepoeng og består av to emner: Sykepleie 1 (18 stp.) og Anatomi, fysiologi og biokjemi (del 1) (6 stp.). I emnet inngår både teoretiske, prekliniske og kliniske studier. Prekliniske studier foregår i Preklinikken. Kliniske studier over 8 uker gjennomføres i kommunehelsetjenesten. Studenten må ha fått bekreftet gjennomførte prekliniske studier før kliniske studier kan gjennomføres. Bekreftelse på at kliniske studier er bestått må foreligge før eksamen i kan avlegges. Studenten må ha bestått SPLGRU110D/111D og SPLANA100D (del 1) for å få semesteret vurdert til bestått. SPLGRU110D/ 111D Sykepleie 1 18 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten redegjør for som fag og rens funksjonsområder. Studenten har kunnskaper om pasientens grunnleggende behov innenfor faglig forståelsesramme. Ferdigheter: Studenten er i stand til å kartlegge pasientens ressurser og vurdere pasientens behov for assistanse for å ivareta sine grunnleggende behov. Studenten bedømmer ulike pasientsituasjoner, planlegger og gjennomfører n til pasienter. Generell kompetanse: Studenten viser forståelse for rens særegne funksjon og ansvarsområde. Studenten verdsetter menneskets unikhet og egenverd. 2. INNHOLD Emnet inneholder rens fag og funksjonsområder, og rens møte med pasienter som er hjelpetrengende. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes studentaktive metoder, prekliniske studier, kliniske studier, ressursforelesninger og selvstudier.

14 Side 14/52 4. FORKUNNSKAPSKRAV Prekliniske studier må være bekreftet før studenten kan starte kliniske studier. Studenten må ha bestått kliniske studier (SPLGRU111D) for å kunne avlegge eksamen i (SPLGRU110D). 5. DELTAGELSE Obligatorisk deltagelse. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Prekliniske studier er gjennomført og bekreftet i henhold til Læreplan for prekliniske studier. Kliniske studier er gjennomført og bestått i henhold til Læreplan for kliniske studier som bl.a. angir mål for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering SPLGRU111D: Studenten må ha gjennomført og bestått kliniske studier. SPLGRU110D: Individuell skriftlig dagseksamen 4 timer. Vurderingsuttrykk SPLGRU111D: Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. SPLGRU110D: Individuell skriftlig eksamen vurderes med gradert bokstavkarakter. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. 7. LITTERATUR Se egen liste. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Hovedtema 1: A: Sykepleiefagets historie og utvikling. Sykepleiens verdigrunnlag. Sykepleie som fag. B. Sykepleie Sykepleierens funksjons og kunnskapsområder. Kunnskapsbasert. Gerontologi. C: Juridiske og etiske aspekter i forhold til utøvelsen av. Lov om helsepersonell mv. Lov om pasientrettigheter. Yrkesetiske retningslinjer. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.

15 Side 15/52 Hovedtema 2: A: Behov for respekt og aktelse. Kommunikasjon og samhandling. Hovedtema 3: A: Dokumentasjon av. Datainnsamling og ressursidentifisering B: Behov for tillit, trygghet og deltagelse. C: Behov for personlig hygiene. Ulike faktorer som påvirker pasientens hygiene. D: Behov for aktivitet og hvile. Søvnens fysiologi. Ulike faktorer som påvirker søvn og hvile. Immobilitet. Aktivitet. E: Behov for respirasjon og sirkulasjon. Ulike faktorer som påvirker respirasjon og sirkulasjon. Observasjoner. Basal hjerte- og lungeredning. F: Behov for ernæring. Ulike faktorer som påvirker ernæring. Observasjoner. Ernæringsstatus. G: Behovet for eliminasjon. Ulike faktorer som påvirker tarmfunksjonen og blærefunksjon. Observasjoner. Veiledete kliniske studier over 8 uker i sykehjem jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLGRU111D.

16 Side 16/52 SPLANA100D Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR 2014 og HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten gjør rede for menneskets normale anatomi, fysiologi og biokjemi, og har kjennskap til de normale aldersforandringer i de ulike organsystemene. Ferdigheter: Studenten har et grunnlag til å anvende denne kunnskapen i utøvelsen av faget. Generell kompetanse: Studenten kan formidle sentralt fagstoff. 2. INNHOLD Emnet inneholder anatomi, fysiologi og biokjemi. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Ressursforelesninger, kollokviearbeid, oppgaveseminar og selvstudier. 4. VURDERING Vurdering gjennom studietiden. Passeringstester som må være bestått for å kunne avlegge eksamen. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering. Skriftlig individuell dagseksamen ved både vårsemester (del 1) og høstsemester (del 2). Hver av de to deleksamener teller 50 % ved utregning av karakter for SPLANA100D. Vurderingsuttrykk Det gis gradert bokstavkarakter til avsluttende vurdering.

17 Side 17/52 Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. 5. LITTERATUR Se egen liste. 6. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Tema: Grunnleggende biokjemi. Celler, vev og hud. Temperaturregulering. Syre - base regulering. Omsetning av karbohydrater, proteiner og lipider. De ulike organsystemene: - Fordøyelsessystemet - Sirkulasjonssystemet - Respirasjonssystemet - Nyrene og urinveiene - Blodet og immunsystemet - Bevegelsesapparatet - Nervesystemet og sansene - Det endokrine systemet - Forplantningssystemet Barn og eldre: - Aldersperspektivet blir tatt opp under de ulike organsystemene.

18 Side 18/52 Organisering og innhold: 2. og 3. semester Andre semester har et omfang av 22 studiepoeng og består av tre emner: Anatomi/fysiologi (del 2)(6 stp.) jfr. SPLANA100D, Sykepleie 2 (del 1)(6 stp.) og Sykdomslære 1 (10 stp.). I emnet inngår både teoretiske og prekliniske studier. Alle temaene vil bli belyst ut i fra ulike aldersperspektiv med særlig vekt på den eldre pasient. Prekliniske studier foregår i Preklinikken. Studenten må ha gjennomført prekliniske studier og ha bestått deleksamen SPLANA100D (del 2), deleksamen SPLAKU210D (del 1) og eksamen SPLSYK200D for å få 2. semester vurdert til bestått. SPLAKU210D/211D fortsetter i 3. semester. SPLAKU210D/211D Sykepleie 2 20 Studiepoeng Norsk Kull 2014D HØST 2014 og VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten har kjennskap til kliniske vurderinger og kunnskap til å vurdere hvordan sykdom innvirker på pasient og pårørende. Studenten har kunnskaper om prosessen, dokumentasjon, lover og avtaleverk. Ferdigheter: Studenten bedømmer ulike pasientsituasjoner, planlegger og gjennomfører n til pasienter. Studenten anvender prinsipper for dokumentasjon. Studenten reflekterer over valg av handling. Studenten søker og finner relevant vitenskapelig litteratur. Generell kompetanse: Studenten er bevisst menneskets unikhet og egenverd. 2. INNHOLD Emnet inneholder til pasienter med ulike sykdommer, og hvordan sykdom påvirker pasient og pårørende. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes studentaktive metoder, prekliniske studier, ressursforelesninger, gruppeoppgaver og selvstudier. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emnene i 1. semester for å kunne avlegge eksamen og preklinisk test.

19 Side 19/52 5. DELTAGELSE Obligatorisk deltagelse. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden SPLAKU211D: Gjennomført prekliniske studier og bestått preklinisk test. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering SPLAKU210D: Avsluttende vurdering er skriftlig individuell dagseksamen for både del 1 (høst -14) og del 2 (vår -15). Hver av de to deleksamener teller 50 % ved utregning av karakter for SPLAKU210D. Vurderingsuttrykk SPLAKU211D: Preklinisk test vurderes til bestått / ikke bestått. SPLAKU210D: Individuell dagseksamen gis gradert bokstavkarakter. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler er ikke tillatt. 7. LITTERATUR Se egen liste. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Hovedtema 1: A: Sykepleieren i møte med pasient og pårørende. Innleggelse i sykehus. Relasjonen mellom pasienten og ren. Normer og roller i helsetjenesten. Familien som sosialt system. Nettverksarbeid. Pasienter med annen kulturell bakgrunn. Hovedtema 2: A: Sirkulasjon og respirasjon. Faktorer som fører til økt risiko for sykdom/svikt. Problemer som kan oppstå ved væske- og elektrolyttforstyrrelser. Sykepleie til pasienter med hjertelidelse. Sykepleie til pasienter med svikt i blodsirkulasjonen. Sykepleie til pasienter med forstyrrelser i lungefunksjonen. Sykepleie til pasienter med hjerneslag.

20 Side 20/52 B: Aktivitet, søvn og hvile. Problemer som kan oppstå som følge av immobilitet. Sykepleie til pasienter med smerte. Sykepleie til pasienter med skader og sykdommer i bevegelsesapparatet. C: Hygiene. Infeksjonsforebyggende tiltak. Sykehusinfeksjoner. Ulike former for isolering. Sykepleie til pasienter med infeksjonssykdommer. D: Ernæring. Sykepleie til pasienter med ernæringsproblemer. Sykepleie til pasienter med dysfagi. E: Eliminasjon. Sviktsituasjoner knyttet til defekasjon. Sykepleie til pasienter med sykdommer i mage tarm kanalen. Sykepleie til pasienter med urinveislidelser. Sykepleie til pasienter med endokrine lidelser. F: Psykiske lidelser. Forebygging av psykiske lidelser. Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser. Hovedtema 3: A: Dokumentasjon av. Sykepleieprosessen. Informasjonsteknologi i tjenesten. Faglige, etiske og juridiske rammer. Individuelle planer og brukermedvirkning. Hovedtema 4: A: Etiske og juridiske aspekter knyttet til utøvelsen av. Sammenhengen mellom etikk og lovgivning. Ulike syn på behandling, pleie, rehabilitering og lindring. Lover som regulerer spesialisthelsetjenesten. Yrkesetiske retningslinjer. Organisering av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenestens samarbeid med kommunehelsetjenesten.

21 Side 21/52 SPLSYK200D Sykdomslære 1 10 Studiepoeng Norsk Kull 2014D HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten gjør rede for sykdomslære og mikrobiologi, samt symptomer, diagnostisering og behandlingsmetoder relatert til ulike sykdommer (se detaljert emnebeskrivelse). Ferdigheter: Studenten kan anvende denne kunnskapen i utøvelsen av faget. Generell kompetanse: Studenten kan formidle sentralt fagstoff. 2. INNHOLD Emnet inneholder sykdomslære og mikrobiologi, samt symptomer, diagnostisering og behandlingsmetoder relatert til ulike sykdommer. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Ressursforelesninger, kollokviearbeid, oppgaveseminar og selvstudier. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1. semester for å kunne avlegge eksamen. 5. VURDERING Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig dagseksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Det gis gradert bokstavkarakter. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. 6. LITTERATUR Se egen liste.

22 Side 22/52 7. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Temaer: Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer Hjerte- og karsykdommer Lungesykdommer Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i nyrene, urinveiene og mannlige kjønnsorganer. Sykdommer i hormonproduserende organer Sykdommer i mage- og tarm Sykdommer i bevegelsesapparatet Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel

23 Side 23/52 Organisering og innhold: 3. Semester. Tredje semester har et omfang av 22 studiepoeng og består av tre emner: Sykepleie 2 (del 2) (14 stp.), Samfunnsfag 2 (del 1) (2 stp.) og Farmakologi (6 stp.). Sykepleie 2 som beskrevet ovenfor. I samfunnsfaget inngår prosjektarbeid i gruppe med fokus på folkehelsearbeid. I farmakologi inngår håndtering av legemidler, farmakologi og legemiddelregning. Studenten må ha bestått preklinisk test SPLAKU211D, bestått eksamen SPLAKU210D, fått godkjent prosjektarbeid i SPLSAM530D (del 1) og bestått 2 interne prøver SPLFAR305D for å få semesteret vurdert til bestått. SPLSAM530D Samfunnsfag 2 del 1 2 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten forstår sammenhenger mellom helse og sykdom, og utvikling av folkesykdommer i et individ- og samfunnsperspektiv. Ferdigheter: Studenten anvender denne kunnskapen i utøvelsen av faget. Generell kompetanse: Studenten formidler sentralt fagstoff. 2. INNHOLD Emnet inneholder temaer knyttet til folkehelse. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes ressursforelesninger og prosjektarbeid med veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1 og 2. semester for å få prosjektarbeidet godkjent. 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltagelse.

24 Side 24/52 6. VURDERING Avsluttende vurdering Prosjektarbeid i folkehelse avsluttes med muntlig fremlegg og poster Vurderingsuttrykk Fremlegget og poster godkjennes etter egne kriterier. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 7. LITTERATUR Se egen liste. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Hovedtema 1: Folkehelse: Helse i et livsløps- og kjønnsperspektiv. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Helse og sykdom i et nasjonalt og globalt perspektiv. Epidemiologi. Medisinsk antropologi - migrasjonshelse - helse og sykdom i et kulturelt perspektiv. Partnerskap i helseplanlegging.

25 Side 25/52 SPLFAR305D Farmakologi 6 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten har bred kunnskap i legemiddellære, legemiddelregning og aktuelt lovverk. Ferdigheter: Studenten har et grunnlag til å håndtere legemidler forsvarlig. Studenten anvender denne kunnskapen i utøvelsen av faget. Generell kompetanse: Studenten kan formidle sentralt fagstoff. 2. INNHOLD Emnet inneholder legemiddellære, legemiddelregning og aktuelt lovverk. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Ressursforelesninger og oppgaveseminar. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1. og 2. semester for å kunne avlegge prøven. 5. VURDERING Avsluttende vurdering Studenten må ha bestått en individuell 4 timers prøve (2t + 2t) dagsprøve. Legemiddelregning: Krav om 100 % rett for bestått. Både utregning og svar må være 100 % korrekt. Legemiddellære: Krav om 60 % rett for bestått. Vurderingsuttrykk Prøvene vurderes til bestått / ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen/prøve Kalkulator er tillatt på prøven.

26 Side 26/52 6. LITTERATUR Se egen liste. 7. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Temaer: Håndtering av legemidler: - Lover og forskrifter. - Ansvar. - Kontrollrutiner. - Uheldige hendelser. - Legemiddelformer. - Felleskatalogen. Basal farmakologi: - Farmakodynamikk. - Farmakokinetikk. - Bivirkninger. - Legemiddelrespons. - Legemiddelinteraksjoner. Legemidler som påvirker sykdomsprosesser. Legemiddelbehandling av sykdommer. Legemiddelbruk i tilknytning til spesielle pasientgrupper og problemstillinger. Legemiddelregning: - Perorale legemidler. - Inhalasjoner. - Injeksjoner. - Infusjoner. - Fortynninger.

27 Side 27/52 Organisering og innhold: 4. Semester. Fjerde semester har et omfang av 24 studiepoeng og består av to emner: Sykepleie 3 (15 stp.) og Sykdomslære 2 (9 studiepoeng). I emnet inngår både teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier er veiledete og gjennomføres ved kirurgiske avdelinger. Studenten må ha bestått kliniske studier SPLPRA310D og bestått eksamen SPLSYK300D for å få semesteret vurdert til bestått. SPLPRA310D Sykepleie 3 15 Studiepoeng Norsk Kull 2014D HØST LÆRINGSUTBYTTE Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA310D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Kunnskaper: Studenten utøver til pasienter med ulike lidelser og i ulike aldersgrupper. Ferdigheter: Studenten vurderer hvordan sykdom innvirker på pasient og pårørende. Studenten samhandler med pasienten i samsvar med faglig forsvarlighet og pasientmedbestemmelse. Studenten bedømmer ulike pasientsituasjoner, planlegger, prioriterer og gjennomfører n til den behandlingstrengende pasient. Studenten evaluerer gjennomførte handlinger til den enkelte pasient. Studenten dokumenterer. Generell kompetanse: Studenten erkjenner faglig og personlig ansvar for egne vurderinger og handlinger. Studenten opptrer på en måte som styrker pasientens tillit til tjenesten. 2. INNHOLD Emnet inneholder til pasienter med kirurgiske lidelser og deres pårørende. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes studentaktive metoder, ressursforelesninger, selvstudier og kliniske studier i kirurgisk avdeling. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1., 2. og 3. semester for å kunne sluttføre kliniske studier.

28 Side 28/52 5. DELTAGELSE Obligatorisk deltagelse. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA310D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering Studenten må ha levert og bestått arbeidskrav. Studenten må ha gjennomført og bestått kliniske studier. Vurderingsuttrykk Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. Kriterier for arbeidskrav, emne SPLPRA310D. Studenten dokumenter til en pasient. Pasientens situasjon danner utgangspunkt for den skriftlige besvarelsen, som utarbeides individuelt. Følgende områder må besvares: 1. Presenter aktuell datasamling hvor også pasientens ressurser synliggjøres. 50 % 2. Identifiser aktuelle problem og/eller behov hos pasienten på bakgrunn av aktuell fagkunnskap. 45 % 3. Beskriv søk etter engelskspråklig fag- eller forskningsartikkel som skal brukes i besvarelsen. 5 % Formelle kriterier: - Normer for skriftlige arbeider skal være fulgt. - Pasientdata skal være anonymisert. For å få arbeidskravet vurdert må besvarelsens lengde være maks 1500 ord. Det må oppnås minst 60 % i besvarelsen for å få arbeidskravet godkjent. Det gis tilbud om en veiledning i gruppe. Besvarelsen leveres til annonsert tid i Word-format. Arbeidskravet må være godkjent for at praksisperioden skal vurderes til bestått. Det gis inntil 3 forsøk. Dersom studenten ikke får godkjent arbeidskravet ved 2. forsøk, vil studenten motta varsel om ikke bestått praksis.

29 Side 29/52 7. LITTERATUR Se egen liste. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Teoretiske studier og kliniske studier relatert til emnets læringsutbytte. 1. Forberedelse til kliniske studier: emne SPLPRA310D. - Akuttmedisinsk prehospitalt. - Sykepleie til alvorlig syke og døende. - Barn på sykehus. - Sykepleie til pasienter med gynekologiske lidelser. - Pre-, per - og postoperativ. - Møte med pårørende.. - Sykepleie til pasienter med kirurgiske lidelser. - Sykepleierollen i en kirurgisk avdeling. o Pleiekultur: verdier og normer i en kirurgisk avdeling. - Studentrollen i en kirurgisk avdeling. o Utvikling av egen praksiskunnskap. o Studentens medansvar for forsvarlig praksis. o Ledelse av egen utøvelse. 2. Veiledet kliniske studier i 8 uker ved kirurgisk avdeling. Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA310D.

30 Side 30/52 SPLSYK300D Sykdomslære 2 9 Studiepoeng Norsk Kull 2014D HØST LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: Studenten gjør rede for sykdomslære, samt symptomer, diagnostisering og behandlingsmetoder relatert til ulike sykdommer (se detaljert emnebeskrivelse). Ferdigheter: Studenten har et grunnlag til å anvende denne kunnskapen i utøvelsen av faget. Generell kompetanse: Studenten kan formidle sentralt fagstoff. 2. INNHOLD Emnet inneholder sykdomslære, samt symptomer, diagnostisering og behandlingsmetoder relatert til ulike sykdommer. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Ressursforelesninger, kollokviearbeid, oppgaveseminar og selvstudier. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1., 2. og 3. semester for å kunne avlegge eksamen. 5. VURDERING Avsluttende vurdering Emnet avsluttes med en individuell skriftlig dagseksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykk Det gis gradert bokstavkarakter. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler er tillatt. 6. LITTERATUR Se egen liste.

31 Side 31/52 7. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Temaer: Psykiatri Geriatri Reumatologi Traumatologi Onkologi Gynekologi

32 Side 32/52 Organisering og innhold: 5. Semester Femte semester har et omfang på 23 studiepoeng og består av to emner: Sykepleie 4 (10 stp.) og Sykepleie 5 (13 stp.). I emnene inngår både teoretiske og kliniske studier. Kliniske studier er veiledete og gjennomføres ved medisinske avdelinger og ved psykisk helsearbeid i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Bekreftelse på at kliniske studier SPLPRA310D er bestått må foreligge før studenten kan starte kliniske studier SPLPRA410D. Bekreftelse på at kliniske studier SPLPRA410D er bestått må foreligge før studenten kan starte kliniske studier SPLPRA420D. Studenten avlegger hjemmeeksamen i (SPLPRA421D) i tilknytning til kliniske studier SPLPRA420D. Studenten må ha bestått kliniske studier SPLPRA410D og SPLPRA420D og bestått eksamen SPLPRA421D for å få semesteret vurdert til bestått. SPLPRA410D Sykepleie 4 10 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR LÆRINGSUTBYTTE Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA410D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Kunnskaper: Studenten videreutvikler utøvelse av til pasienter med ulike lidelser og i ulike aldersgrupper. Ferdigheter: Studenten vurderer hvordan sykdom innvirker på pasient og pårørende. Studenten samhandler med pasienten i samsvar med faglig forsvarlighet og pasientmedbestemmelse. Studenten bedømmer ulike pasientsituasjoner, planlegger, prioriterer og gjennomfører n til den behandlingstrengende pasient. Studenten evaluerer gjennomførte handlinger til den enkelte pasient. Studenten dokumenterer. Generell kompetanse: Studenten erkjenner faglig og personlig ansvar for egne vurderinger og handlinger. Studenten opptrer på en måte som styrker pasientens tillit til tjenesten. 2. INNHOLD Emnet inneholder til pasienter med medisinske eller psykiske lidelser og deres pårørende.

33 Side 33/52 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes studentaktive metoder, ressursforlesninger, selvstudier, kliniske studier i psykiatrisk eller medisinsk avdeling. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1., 2., 3. og 4. semester for å kunne sluttføre kliniske studier i femte semester. 5. DELTAGELSE Obligatorisk deltagelse. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA410D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering Studenten må ha levert og bestått arbeidskrav. Studenten må ha gjennomført og bestått kliniske studier. Vurderingsuttrykk Arbeidskravet vurderes til godkjent / ikke godkjent. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. Kriterier for arbeidskravet Studenten skal dokumentere til en pasient gjennom å bruke prosessen. Pasientens situasjon danner utgangspunkt for den skriftlige besvarelsen, som utarbeides individuelt. Følgende områder må besvares: 1. Presenter aktuell datasamling hvor også pasientens ressurser synliggjøres. 20 % 2. Identifiser på bakgrunn av datasamling og fagkunnskap aktuelle problem og/eller behov hos pasienten. Prioriter pasientens to viktigste behov og/eller problem. Vurder disse problemene og hva som kan iverksettes av mål og tiltak. 50 % 3. Formuler mål og de tiltak du vil igangsette for å nå målene. 15 % 4. Evaluer hvorvidt du tenker tiltakene har ivaretatt pasientens situasjon. 10 % 5. Beskriv søk etter engelskspråklig fag eller forskningsartikkel som skal brukes i besvarelsen. 5 %

34 Side 34/52 Formelle kriterier: - Normer for skriftlige arbeider skal være fulgt. - Pasientdata skal være anonymisert. For å få arbeidskravet vurdert må besvarelsens lengde være maks 2000 ord. Det må oppnås minst 60 % i besvarelsen for å få arbeidskravet godkjent. Det gis tilbud om en veiledning i gruppe. Besvarelsen leveres til annonsert tid i Word-format. Arbeidskravet må være godkjent for at praksisperioden skal vurderes til bestått. Det gis inntil 3 forsøk. Dersom studenten ikke får godkjent arbeidskravet ved 2. forsøk, vil studenten motta varsel om ikke bestått praksis. 7. LITTERATUR Se egen liste. 8. DETALJERT EMNEBESKRIVELSE Teoretiske studier og kliniske studier relatert til emnets læringsutbytte. 1. Forberedelse til kliniske studier: emne SPLPRA410D. - Sykepleie til pasienter med medisinske lidelser. - Sykepleierollen i en medisinsk avdeling. Pleiekultur: verdier og normer i en medisinsk avdeling. - Studentrollen i en medisinsk avdeling. Utvikling av egen praksiskunnskap. Studentens medansvar for forsvarlig praksis. Ledelse av egen utøvelse. Utøvelse av til en gruppe pasienter. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. - Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser. - Sykepleierollen i en psykiatrisk avdeling. Pleiekultur: verdier og normer i en medisinsk avdeling. - Studentrollen i en psykiatrisk avdeling. Utvikling av egen praksiskunnskap. Studentens medansvar for forsvarlig praksis. Ledelse av egen utøvelse. Utøvelse av til en gruppe pasienter. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. 2. Veiledet kliniske studier i ca. 8 uker ved medisinsk eller psykiatrisk avdeling. Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA410D.

35 Side 35/52 SPLPRA420D/ 421D Sykepleie 5 13 Studiepoeng Norsk Kull 2014D VÅR LÆRINGSUTBYTTE Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA420D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Kunnskaper: Studenten videreutvikler utøvelse av til pasienter med ulike lidelser og i ulike aldersgrupper. Ferdigheter: Studenten vurderer hvordan sykdom innvirker på pasient og pårørende. Studenten samhandler med pasienten i samsvar med faglig forsvarlighet og pasientmedbestemmelse. Studenten bedømmer ulike pasientsituasjoner, planlegger, prioriterer og gjennomfører n til den behandlingstrengende pasient. Studenten evaluerer gjennomførte handlinger til den enkelte pasient. Studenten dokumenterer. Generell kompetanse: Studenten erkjenner et faglig og personlig ansvar for egne vurderinger og handlinger. Studenten opptrer på en måte som styrker pasientens tillit til tjenesten. 2. INNHOLD Emnet inneholder til pasienter med medisinske eller psykiske lidelser og deres pårørende. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det benyttes studentaktive metoder, ressursforlesninger, selvstudier, kliniske studier i psykiatrisk eller medisinsk avdeling. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må ha bestått alle emner i 1., 2., 3. og 4. semester, samt emne SPLPRA410D, for å kunne sluttføre kliniske studier SPLPRA420D. 5. DELTAGELSE Obligatorisk deltagelse.

36 Side 36/52 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden SPLPRA420D: Jf. Læreplan for kliniske studier, emne SPLPRA420D, som bl.a. angir læringsutbytte for kliniske studier, læresituasjoner, studentens ansvarsområder, arbeidskrav og evalueringer. Gruppeoppgaver, studiespørsmål og diskusjonsgrupper. Avsluttende vurdering SPLPRA420D: Studenten må ha gjennomført og bestått kliniske studier. SPLPRA421D: Studenten må ha bestått en skriftlig individuell hjemmeeksamen i. Vurderingsuttrykk SPLPRA420D: Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. SPLPRA421D: Eksamen i gis gradert bokstavkarakter. Kriterier for eksamen i, emne SPLPRA421D. Eksamen i, emne SPLPRA421D er en individuell hjemmeeksamen i tilknytning til kliniske studier SPLPRA420D. Med utgangspunkt i et pasientcase skal studenten dokumentere ved bruk av prosessen. Pasientens situasjon danner utgangspunkt for den skriftlige besvarelsen som utarbeides individuelt. Følgende områder må besvares: 1. Presenter aktuell datasamling hvor også pasientens ressurser synliggjøres. 20 % 2. Identifiser på bakgrunn av datasamling og fagkunnskap aktuelle problem og/eller behov hos pasienten. Prioriter pasientens to viktigste behov og/eller problem. Vurder disse problemene og hva som kan iverksettes av mål og tiltak. 50 % 3. Formuler mål og tiltak du vil igangsette for å nå målene. 15 % 4. Evaluer hvorvidt målene og tiltakene har ivaretatt pasientens situasjon. 10 % 5. Beskriv søk etter engelskspråklig fag- eller forskningslitteratur, som skal brukes i besvarelsen. 5 % Besvarelsens lengde er på maksimum 2500 ord. Normer for skriftlige arbeider er fulgt. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt.