Årsmelding 2011 Norsk Landbrukssamvirke

Transkript

1 Årsmelding 2011 Norsk Landbrukssamvirke 1 Foto: Felleskjøpet, Nortura og TINE RÅDET 24. mai 2012

2 FORKORTELSER I dette dokument brukes følgende forkortelser: NL NLS LU FK Agri LA RUN SLF TF LO Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS Landbrukets Utredningskontor AS Felleskjøpet Agri SA Landbrukets Arbeidsgiverforening Rådgivende Utvalg for Næringspolitikk Statens landbruksforvaltning Transportbrukernes Fellesorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge 2 GMO Genmodifiserte organismer NBC Nordens Bondeorganisationers Centralråd Copa-Cogeca EUs landbruksorganisasjoner (bondelag og samvirke): COPA Committee of Professional Organisations in the European Union (Bondeorganisasjoner). COGECA General Confederation of Agri-cultural Cooperatives in the European Union (Samvirkeorganisasjoner). ICA International Cooperative Alliance Cooperatives Europe ICA, region Europa ICAO International Cooperative Agricultural Organisation IFAP International Federation of Agricultural Producers WFO World Farmers Organisation EU EØS WTO Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde World Trade Organization

3 Innhold INNHOLD... 3 STYRETS MELDING REGNSKAP... 8 STYRENDE ORGANER RÅDET STYRET ARBEIDSUTVALGET VALGKOMITÉEN RAMMEBETINGELSER OG POLITISK ARBEID KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT NASJONALE RAMMEBETINGELSER HANDELSPOLITIKK OG INTERNASJONALT ARBEID FORSKNING, INNOVASJON OG MATTRYGGHET TEMAKONFERANSEN REGIONALT ARBEID SAMVIRKE SOM FORETAKSFORM FNS INTERNASJONALE SAMVIRKEÅR TILPASNING TIL LOV OM SAMVIRKEFORETAK RAMMEBETINGELSER FOR SAMVIRKE SOM FORETAKSFORM INTERNASJONALT SAMARBEID KOMPETANSEUTVIKLING TILLITSVALGTE SOM MÅLGRUPPE LEDERUTVIKLINGSPROGRAM TILTAK FOR Å STYRKE ORGANISASJONSARBEID BLI MED! NYTT REGIONALT TILBUD ORGANISASJONSOPPDRAG SEMINAR OG KONFERANSER TILTAK FOR Å SIKRE REKRUTTERING AV BEGGE KJØNN DRIFTSKREDITT NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID NASJONALT SAMARBEID INTERNASJONALT SAMARBEID STYRER, RÅD OG UTVALG EGNE STYRINGSGRUPPER, RÅD OG UTVALG NASJONALE STYRER, RÅD OG UTVALG INTERNASJONALE STYRER, RÅD OG UTVALG ANSATTE I NL OG NLS AKTUELLE WEB ADRESSER:

4 Med utgangspunkt i felles eierskap, samvirke som organisasjonsform og felles utfordringer, har medlemsorganisasjonene etablert Norsk Landbrukssamvirke (NL). NLs medlemsorganisasjoner ivaretar hele verdikjeden fra avl til næringsmiddelindustri. Gjennom samarbeidsavtaler er også faglagene representert i NLs organer (Styre og Råd). NL samler dermed de fleste norske landbruksorganisasjoner av betydning, langs hele verdikjeden. Denne helheten og det fellesskapet NLs medlemmer utgjør sammen med faglagene, gjør NL til et unikt forum for diskusjoner og samordning av landbruksnæringas (bondens) interesser. 4 Norsk Landbrukssamvirke visjon: NL setter dagsorden og gir et avgjørende bidrag til å sikre samvirkeforetakene og deres medlemmer gode rammebetingelser og en sterk stilling i samfunn og marked. Misjon: NL er organ for kontakt, koordinering og strategisk drøfting mellom bøndenes organisasjoner, og en felles interesseorganisasjon for landbrukssamvirket og landbrukssamvirkets medlemmer.

5 Styrets melding 2011 Styret har løpende diskutert politiske og faglige spørsmål knyttet til landbrukssamvirke og verdikjeden for mat. Arbeidet med den nye landbruksmeldinga, Matkjedeutvalget og prosessene rundt WTO og EØS-forhandlingene har stått sentralt. NLs styringsorganer På NLs Rådsmøte i mai 2011 ble det vedtatt endringer i vedtektene, slik at det framover blir ett Rådsmøte i året og styret utvides slik at alle medlemsorganisasjonene får plass sammen med faglagene. Forarbeidet og prosessen knyttet til disse vedtektsendringene foregikk i Etter vedtektsendringen som øker styrets størrelse til 22 medlemmer, og et ønske om færre styremøter, drøftet styret sin arbeidsform. Styret ønsker å legge mer vekt på overordnede strategidiskusjoner som angår hele verdikjeden. AU har fått fullmakt til å behandle saker som angår bevilgninger innenfor vedtatt budsjett, oppnevning av personer til verv og representasjon, samt behandling av enkelte høringsuttalelser og andre politiske uttalelser. Mål og strategier for NL I forkant av prosessen med å ansette ny adm. direktør ble det nedsatt ei arbeidsgruppe med mandat å foreta en gjennomgang av mål og strategier for NL. Arbeidsgruppa la fram rapporten Prioriterte kjerneområder for Norsk Landbrukssamvirke der det ble foreslått følgende prioriterte kjerneområder: - Utvikle landbrukssamvirkets fortrinn og konkurransekraft. - Påvirke til gode næringspolitiske rammebetingelser der medlemmene har felles interesse. - Bidra til utvikling av kompetente eiertillitsvalgte. - Fremme forskning og innovasjon. - Utvikle arbeidsformer og nettverkssamarbeid i NL. Styret vedtok at denne rapporten legges til grunn for NLs virksomhetsplan for Ansettelse av ny adm.dir. Styret ble orientert om status i arbeidet med ansettelse av ny adm. direktør i oktober-møtet, og gav et ansettelsesutvalg bestående av arbeidsutvalget og en ansattrepresentant fullmakt til å fatte beslutning om ansettelse. Ved åpningen av styremøtet den 7. november var den nye adm. direktøren, Ola Hedstein, tilstede, og ble presentert for styret. Tiltredelsesdato er senere avtalt til 1. april Eierstyring Rapporten fra Eierstyringsutvalget har i 2011 vært utgangspunkt for en organisasjonsintern prosess i den enkelte samvirkebedrift. 9 av 14 medlemsorganisasjoner har avgitt høringsuttalelse. Basert på Eierstyringsutvalgets rapport og behandlingen i NLs medlemsorganisasjoner, vedtok styret en anbefaling om god eierstyring. Denne vektlegger følgende punkter: Valgkomitéarbeid, styresammensetning, langsiktig rekrutteringsarbeid, treningsarenaer og prioriterte kompetansebyggende tiltak. Kontrollkomiteens plass og oppgaver i samvirkeforetak Samvirkeforetakene i landbruket har tradisjon for å ha en kontrollkomite. I følge samvirkeloven er det valgfritt om en ønsker å ha et slikt organ eller ei. I samarbeid med medlemsorganisasjonene har Norsk Landbrukssamvirke utarbeidet et notat med formål å klargjøre kontrollkomiteens plass i foretaket. 5

6 Landbruket og landbrukssamvirket mot 2020 Styret har i 2011 startet en ny runde med drøfting av viktige strategiske spørsmål for landbruket og landbrukssamvirket, under tittelen Landbruket og landbrukssamvirket mot Hovedmålet for prosessen er å bidra til at forretningsmessige og politiske strategier i størst mulig grad bygger på en felles virkelighetsoppfatning av jordbrukssektorens utfordringer og muligheter innenfor de rammebetingelser som vil råde de nærmeste årene, samt definere eventuelle felles tiltak. Matkjedeutvalget Styret har diskutert forslag til høringsuttalelse på Matkjedeutvalgets rapport NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. I høringssvaret støtter NL forslagene om å etablere en lov om god handelsskikk og et ombud. NLs arbeidsgivertilknytning Som en konsekvens av at TINE besluttet å melde seg inn i NHO, ble Landbrukets Arbeidsgiverforening oppløst. Samarbeidsavtalen mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Landbrukssamvirke datert er dermed avsluttet. Norsk Landbrukssamvirke med datterselskapene Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS og Landbrukets Utredningskontor AS har meldt seg inn i arbeidsgiverforeningen SAMFO. Tjenestepensjon Både Norsk Landbrukssamvirke og datterselskapene NLS og LU har besluttet å lukke de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene og opprette innskuddsbaserte ordninger for alle nyansatte. De ansatte som var med i de gamle ytelsesbaserte ordningene, ble tilbudt individuell rådgiving og fikk mulighet til å velge om de ville bli stående i den gamle ordningen eller om de ville tre inn i den nye innskuddsbaserte ordningen. Nye pensjonsordninger ble besluttet tegnet i Gjensidige forsikring. Virksomhet og plassering Norsk Landbrukssamvirke var i meldingsåret en interesseorganisasjon for 16 organisasjoner og foretak i norsk landbruk - eid og styrt av norske bønder. Norsk Landbrukssamvirke har samarbeidsavtaler med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Norsk Landbrukssamvirke er etablert i erkjennelsen av at samvirkebedriftene i stor grad har felles medlemmer, sammenfallende oppgaver og felles mål. En del av den konkrete oppgaveløsningen er lagt til Norsk Landbrukssamvirke. I tillegg fungerer Norsk Landbrukssamvirke som en viktig arena for å drøfte strategisk samarbeid innenfor landbrukssamvirket. Norsk Landbrukssamvirke og datterselskapene NLS og LU har alle kontor i Schweigaards gate 34 C, Oslo. Rettvisende oversikt over utviklingen og forutsetning om fortsatt drift NLs regnskap for 2011 viser et underskudd etter finansposter på kr Konsernregnskapet for Norsk Landbrukssamvirke viser et samlet underskudd etter skatt og minoritetsinteresser (LU 30 %) på kr Norsk Landbrukssamvirkes konsernregnskap for 2011 omfatter Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS og Landbrukets Utredningskontor AS. Årsregnskapet gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av organisasjonens stilling og resultat for For 2012 er det budsjettert med en aktivitet på samme nivå som i 2011, dog slik at kostnadsveksten kompenseres. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Norsk Landbrukssamvirke med datterselskap har ikke hatt kostnader knyttet til FoU i

7 Arbeidsmiljø Per har Norsk Landbrukssamvirke 3 ansatte, mens datterselskapene NLS og LU har henholdsvis 12 og 6 ansatte. Norsk Landbrukssamvirke har sikkerhetshåndbok for brannvern og internkontroll sammen med datterselskapene Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS og Landbrukets Utredningskontor AS. Verneombudet har vært Hanne Lindsveen. Vidar Kapelrud har vært brannvernleder. Norsk Landbrukssamvirke er tilknyttet bedriftslegeordning. Arbeidsmiljøet anses å være godt. Sykefraværet har i 2011 vært på 1,49 prosent i NL, mens NLS har hatt et sykefravær på 2,09% og i LU 2,25%. Det har ikke vært spesielle skader eller ulykker. Likestilling Norsk Landbrukssamvirke har 3 ansatte alle menn. Styret har 22 medlemmer, hvorav 1 kvinne. Samlet for konsernet er det 21 ansatte, hvorav 12 kvinner samt 31 styremedlemmer hvorav 3 kvinner. NL har i mange år hatt spesiell fokus på å øke kvinneandelen i styrene i våre medlemsorganisasjoner. Forurensing av ytre miljø Som en kontororganisasjon anses ikke Norsk Landbrukssamvirke å forurense det ytre miljø. Det er etablert rutiner for avfallshåndtering. Disponering av resultat Styret foreslår følgende disponering av årets resultat: Kr overføres fra NLs driftsfond. 7 Oslo, 31. desember mai 2012 Styret for Norsk Landbrukssamvirke Sveinung Svebestad Trond Reierstad Stein Øiom (Styreleder) Runar Larsen Einar Enger Lars Fredrik Stuve Gabriel Joa Eilif Due Helge Evju Anders R. Nordlund Bertran Trane Skadsem Odd Gjermundrød Knut A. Nordmo Inge K. Hansen Ove Ommundsen Jan Ole Mellby Willy Finnbakk Erlend Røhnebæk Bjørn Mathisen Ann Merete Furuberg Nils T. Bjørke

8 Per Skorge Ola Hedstein (adm. dir.) Regnskap Norsk Landbrukssamvirkes konsernregnskap for 2011 omfatter Norsk Landbrukssamvirke (NL), Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS) og Landbrukets Utredningskontor AS (LU) Resultatregnskap (1 000 kr) NL NL Konsern Konsern Note Tjenester organisasjonene Kontingenter organisasjonene Annen driftsinntekt Sum inntekter: Varer for videresalg ,11 Personalkostnader og honorarer Avskrivninger Annen driftskostnad Sum kostnader: Driftsresultat: Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Sum finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Forslag til disposisjon: Til/fra driftsfond Minoritetsintresse LU (30%) Årsresultat etter minoritetsinteresser

9 2.2 Balanse pr (beløp i kroner) Eiendeler NL NL Konsern Konsern Note Anleggsmidler Utsatt skattefordel Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Aksjer Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Norsk Landbrukssamvirke (NLS) Bankinnskudd Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 Egenkapital og gjeld (beløp i kroner) NL NL Konsern Konsern Note Egenkapital Opptjent egenkapital og 10 Driftsfond NL Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Minoritetsandel av EK Sum egenkapital Langsiktig gjeld og forpliktelser og 11 Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld og forpliktelser Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Forskudd fra kunder Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Norsk Landbrukssamvirke (NLS) Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 31. desember mai 2012 Styret for Norsk Landbrukssamvirke Sveinung Svebestad Trond Reierstad Stein Øiom (Styreleder) Runar Larsen Einar Enger Lars Fredrik Stuve Gabriel Joa Eilif Due Helge Evju Anders R. Nordlund Bertran Trane Skadsem Odd Gjermundrød Knut A. Nordmo Inge K. Hansen Ove Ommundsen Jan Ole Mellby Willy Finnbakk Erlend Røhnebæk Bjørn Mathisen Ann Merete Furuberg Nils T. Bjørke Per Skorge Ola Hedstein (adm. dir.)

11 2.4 Noter 1. Regnskapets omfang og regnskapsprinsipper Servicevirksomheten i Norsk Landbrukssamvirke (NL) ble i 2003 overført til et eget selskap, til Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS). Regnskapet for Norsk Landbrukssamvirke (NL) legges frem som et totalregnskap. Regnskapet for Norsk Landbrukssamvirke og Norsk Landbrukssamvirke konsern vedtas av NLs råd etter innstilling fra styret i NL. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak gjeldende pr Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. 11 Følgende prinsipper er anvendt: Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler, øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Tilsvarende prinsipp er benyttet for gjeldsposter. Omløpsmidler og anleggsmidler er oppført til anskaffelseskost med fradrag for verdiforringelse og eventuelle verdiendringer. Selskapets ytelsesordning er fra 1/ lukket og ny innskuddsordning er etablert. Denne behandles som en tilskuddspensjon, som gir tilskudd til den fremtidige pensjon, men garanterer ikke for fremtidig ytelse Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Konsernregnskap Norsk Landbrukssamvirke konsernregnskap 2011 er Norsk Landbrukssamvirke (NL), Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS) og Landbrukets Utredningskontor AS (LU) Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende i konsernet er eliminert. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Alle selskap i konsernet har i regnskapsåret 2011 implementert sine pensjonsforpliktelser i regnskapet med virkning fra Konsernet har pensjonsordninger som gir deler av de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonterings- rente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjons-forpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Deler av konsernets ytelsesordning er fra 1/ lukket og ny innskuddsordning er etablert. Denne behandles som en tilskuddspensjon, som gir tilskudd til den fremtidige pensjon, men garanterer ikke for fremtidig ytelse. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser.

12 Utsatt skatt og skattekostnad Alle selskap i konsernet har i regnskapsåret 2011 implementert utsatt skatt i regnskapet med virkning fra Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse Poster vurderes likevel særskilt, herunder pensjons- forpliktelser. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Året skattekostnad består av betalbar skatt samt endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. 2. Organisasjonenes kontingenter til i Norsk Landbrukssamvirke Budsjett 1 % Budsjett 2 SUM TINE SA , Nortura SA , Gartnerhallen , Norges Skogeierforbund , Norges Pelsdyralslag , Norske Felleskjøp BA , Felleskjøpet Rogaland Agder SA , HOFF SA , Honningcentralen , GENO , Norsvin , TYR , Norsk Sau og Geit , Norsk Landbruksrådgivning , Landkreditt SA , Gjensidige Forsikring ASA , Sum Budsjett 1 omfatter NL ordinære kontingenter som er fordelt etter omforent fordelingsnøkkel. Budsjett 2 gjelder konkrete kostnadsområder hvor deltakende organisasjoner er blitt enig om fordelingen. Dette gjelder internasjonale saker (ICA, WFO, COPA-COGECA og NBC)

13 3. Spesifikasjon av annen driftsinntekt NL Regnskap Regnskap Konsern konsern Refusjoner fra andre organisasjoner Konsulenthonorarer Kurs- og arrangementsinntekter Andre inntekter Sum Personalkostnader og honorarer NL NL Konsern Konsern Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Under andre ytelser ligger blant annet kostnader vedrørende bedriftslegeordningen, kurs og seminarer, personalforsikringer og andre sosiale kostnader for de ansatte i Norsk Landbrukssamvirke. Det er ytt lån til ansatte med kr 20,- og i konsern med kr 20,-. Honorar til styret og daglig leder Lønn Adm.direktør, 100% Ytelser til pensjon Adm.direktør, 100% Annen godtgjørelse Adm.direktør, 100% Styrelederhonorar Honorar tillitsvalgte i styret Sum Gjennomsnittlig ansatte i NL er 3 og i NL konsern 23 personer. Styremedlemmer som er ansatte i organisasjoner har ikke mottatt honorarer. Adm.dir. har rett til førtidspensjon fra fylte 64 år. Pensjonen utgjør 66% av lønnsgrunnlaget ved fratreden. Pensjonsrettighetene opparbeides forholdsmessig fram til fylte 64 år. Ved fratreden før fylte 64 år har adm.dir. krav på full lønn i 9 måneder utover oppsigelsestiden. I tillegg deltar adm.dir i bedriftens generelle pensjonsordning og AFP avtale. Pensjonsforpliktelser vedrørende tidligere og nåværende adm.dir er avsatt i regnskapet. Det foreligger ikke andre forpliktelser overfor styret eller daglig leder ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Det er heller ingen avtaler om bonuser eller liknende til fordel for styret eller daglig leder. Det er kostnadsført revisjonshonorarer for 2011 med kr og bistand kr 8.050,- For konsernet er det kostnadsført kr i revisjonshonorar. Teknisk utarbeidelse av ligningspapirer kr Inkludert i revisjonshonoraret ligger kostnader knyttet til årsoppgjør / revisjon i konsernet Alle beløpene er angitt eksklusive mva.

14 5. Spesifikasjon av andre driftskostnader, NL Regnskap Regnskap Konsern Konsern Fremmede tjenester Kostnader lokaler Bidrag/bevilgninger Diverse kostnader Sum Fordringer Kundefordringer er satt opp til pålydende med fradrag for avsetning til tap på fordringer Investeringer i datterselskap Pålydende Bokført Eierandel Antall pr.akjse Verdi NL Servicekontor AS 100 % Landbrukets Utredningskontor AS 70 % Sum NL Servicekontor AS og Landbrukets Utredningskontor AS har forretningsadresse: Postboks 9347 Grønland, 0135 OSLO. Hver aksje gir lik stemmerett. Aksjer andre selskaper Bokført verdi Bokført Virkelig Antall pr. aksje Verdi Verdi Tun Media AS , Den Norske Matvarefestivalen AS , DNB NOR ASA , Sikringsradioen AS , Sum Bundne midler Av totale bankinnskudd utgjør kr ,- (pr ) bundne midler på skattetrekkonto. For NL konsern utgjør bundne midler kr ,-

15 9. Skatt NL konsern Konsern Konsern Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Ikke skattepl. Resultat NL Permanente forskjeller Endringer i midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Anvendt fremførbart underskudd Grunnlag for beregning av betalbar skatt Betalbar skatt på årets resultat 28 % Årets skattekostnad fremkommer slik: Beregnet betalbar skatt Endring i utsatt skatt Årets totale skattekostnad Oversikt midlertidige forskjeller: Driftsmidler Pensjoner Fremførbart underskudd Sum Balanseført utsatt skattefordel Egenkapital Annen Aksjekapital Driftsfond egenkapital: Sum Selskapskapital Implementering pensjoner Fra andre avsetninger Egenkapital Årets resultat Egenkapital Egenkapital - konsern Annen Aksjekapital Driftsfond egenkapital: Sum Selskapskapital Implementering pensjoner Implementering utsatt skatt Fra andre avsetninger Egenkapital Årets resultat Egenkapital

16 11. Pensjonsordning NL Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS. Selskapets pensjonsordninger omfatter i alt 11 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom pensjonsforsikring i DNB. Sikrede ytelser Usikret Sikrede ytelser og usikrede ytelser: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskost Resultatført planendring og aktuarielt tap Arbeidsgiveravgift Premie til tilskuddsordninger 0 Ansattes andel av pensjonspremie Netto pensjonskostnad Sikrede ytelser Usikret Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap Netto pensjons midler/forpliktelse Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet årlig regulering av pensjoner under utbetaling 0,10 % 1,30 % G-regulering 3,25 % 3,75 %

17 Pensjonsordning konsern Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS. Konsernets pensjonsordninger omfatter i alt 31 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom pensjonsforsikring i DNB. Deler av konsernets ytelsesordning er fra lukket og ny innskuddsordning er etablert. Denne behandles som tilskuddspensjon, som gir tilskudd til den fremtidige pensjon, men garanterer ikke for fremtidig ytelse. Tilskuddsordningen omfatter 3 personer pr Sikrede ytelser og AFP inkl. AGA Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostader Resultatført planendring og aktuarielt tap Arbeidsgiveravgift Premie til tilskuddsordninger Ansattes andel av pensjonspremie Sikrede ytelser Usikret AFP 17 Netto pensjonskostnad Sikrede ytelser Usikret AFP Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap Netto pensjons forpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,10 % 5,40 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet årlig regulering av pensjoner under utbetaling 0,10 % 1,30 % G-regulering 3,25 % 3,75 % 12. Interesseorganisasjonens medlemmer Norsk Landbrukssamvirke sine medlemsbedrifter framgår av note Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap Norsk Landbrukssamvirke Fordringer Gjeld Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS 0, ,- Landbrukets Utredningskontor AS 0,- 0,- Omsetning mellom selskap i konsern er oppgitt eksl mva Salg Kjøp Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS , ,- Landbrukets Utredningskontor AS 0, ,- Alle selskaper i konsernet anses som nærstående parter. Likeledes anses andre samarbeidende organisasjoner innen landbruket som nærstående. Alle transaksjoner mellom nærstående parter foretas til selvkost.

18 2.5 Revisjonsberetning 18

19 19

20 Styrende organer Rådet På NLs Rådsmøte 25. mai 2011 ble det vedtatt endringer i vedtektene, slik at det framover blir kun ett Rådsmøte i året. Norsk Landbrukssamvirkes høyeste organ er Rådet, som består av styreleder og daglig leder i medlemsorganisasjonene. I tillegg møter TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp BA med en ekstra representant hver. Samarbeidende organisasjoner er representert i rådet i henhold til inngåtte avtaler: Norges Bondelag skal være representert i Norsk Landbrukssamvirkes råd med styret og generalsekretær eller dennes stedfortreder mens Norsk Bondeog Småbrukarlag skal være representert i Norsk Landbrukssamvirkes råd med styreleder, to styremedlemmer og generalsekretær. Det ble i samsvar med nye vedtekter avholdt ett rådsmøte i 2011 (25. mai) Rådsmøte 25. mai 2011 Møtet ble holdt hos NORTURA i Lørenveien 37, Økern 0585 Oslo. Årsmelding og regnskap for Norsk Landbrukssamvirke og Norsk Landbrukssamvirke konsern for 2010 ble godkjent. Regnskapet for NL for året 2010 viste et overskudd på kr som ble vedtatt overført til ordinært driftsfond. Rådet vedtok følgende godtgjørelse til tillitsvalgte medlemmer i styret: * NL Leder kr * NL Medlem som også er medlem i AU kr * NL Medlem kr * Daggodtgjørelse kr pr. dag. * Godtgjørelse for møter < 4 timer kr 925. Rådet valgte Sveinung Svebestad, Nortura SA som styreleder og Trond Reierstad, TINE SA som nestleder. 20 Styret Etter vedtektsendringen 25. mai 2011 ble styret utvidet til 22 medlemmer, der alle medlemsorganisasjonene får styreplass sammen med faglagene. Styret i Norsk Landbrukssamvirke består etter vedtektsendringen av styreleder og daglig leder i TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp BA, samt styreleder i de øvrige medlemsorganisasjonene. Videre er Norges Bondelag representert i styret med sin styreleder og sin generalsekretær, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag er representert med sin styreleder. Styret vedtar også virksomhetsplan og budsjett for organisasjonen. Etter Rådsmøtet i mai 2011 har styret hatt følgende medlemmer: Styreleder: Sveinung Svebestad, Nortura SA Nestleder: Trond Reierstad, TINE SA Stein Øiom, TINE SA Runar Larsen, Nortura SA Einar Enger, Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp Gabriel Joa, Felleskjøpet Rogaland Agder SA Eilif Due, HOFF SA

21 Helge Evju, Norges Skogeierforbund Simon Helge Dahl, Gartnerhallen Bertran Trane Skadsem, Pelsdyralslaget Odd Gjermundrød, Honningcentralen Knut A. Nordmo, Landkreditt SA Inge K. Hansen, Gjensidige ASA Ove Ommundsen, Norsk Sau og Geit Asbjørn Helland, GENO Willy Finnbakk, Norsvin Erlend Røhnebæk, TYR Norsk Kjøttfeavlslag Arne Magnus Aasen, Norsk Landbruksrådgiving Ann Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nils T. Bjørke, Norges Bondelag Per Skorge, Norges Bondelag Styremøte 7. november 2011 NLs Budsjett for 2012 samt div. bevilgninger Den samlede økonomiske rammen for NL/NLS 2012 ble i styremøte 7. november 2011 vedtatt med det utgangspunkt at alle medlemmene samlet bidrar med samme kronebeløp som i 2011 men hvor det i tillegg kompenseres for kostnadsvekst i Fast fordelingsnøkkel for budsjett 1, vedtatt av styret i NL i april 2009, ble lagt til grunn for fordeling av 2012-budsjettet. Arbeidsutvalget Etter vedtektsendringen 25. mai 2011 velger fortsatt styret 1 medlem som sammen med styrets leder og nestleder utgjør Arbeidsutvalget i Norsk Landbrukssamvirke. Virksomhetsplan og budsjett for NL og NLS i 2012 ble dermed vedtatt med en samlet kostnadsramme på kr (mot kr i 2011). Budsjettet forutsetter videre en innbetaling i 2012 på kr fra eierne (mot kr for 2011). Styret vedtok videre følgende rammer for diverse bevilgninger: Ramme for 2012 for det regionale samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag økes med 2,5% fra nivået i 2011 til kr til NB og kr til NBS, Nye sponsoravtaler med ungdomsorganisasjonene Norske 4H og Norges Bygdeungdomslag ble økt med 2,5% i forhold til 2011 til henholdsvis kr til 4H og kr til NBU. Fast tjenestekjøp fra Landbrukets Utredningskontor AS for 2012 settes til kr pluss et omstillingstillegg på kr , totalt kr Etter 25. mai 2011 har Arbeidsutvalget bestått av: Sveinung Svebestad Trond Reierstad Einar Enger 21 Valgkomitéen Valgkomitéen består av: Leder: Ingunn Sognnes, TINE SA. Varamedlem: Nina Kolltveit Sæter, Tine SA Nestleder: Gustav Grøholt, Norske Felleskjøp Varamedlem: Olav Håkon Ulfsnes, Norske Felleskjøp Medlem: Einar Høstbjør, Nortura SA Varamedlem: Jofrid Torland Mjåtveit, Nortura SA

22 Rammebetingelser og politisk arbeid Rammebetingelsene for landbrukssamvirket som en del av en hel verdikjede er et av NLs hovedområder. Dette omfatter alt fra rammebetingelser for råvareproduksjonen og markedsordninger til rammebetingelser for industrivirksomhet og marked. Internasjonale rammebetingelser, handelsavtaler, tollhåndtering og annet regelverk får en stadig økende betydning for verdikjeden, og har derfor stort fokus. Arbeidet koordineres løpende med medlemsorganisasjonene og de samarbeidende organisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk, og i viktige prinsippsaker også i arbeidsutvalg og styre. Koordineringen har som mål å sikre en omforent prioritering og en løpende avklaring av roller og oppgavefordeling. Kommunikasjon og samfunnskontakt Kommunikasjonsarbeidet i 2011 har i likehet med foregående år fokusert på strategisk og politisk påvirkningsarbeid. Politisk påvirkningsarbeid I likhet med tidligere år ble det også i 2011 gjennomført kontaktmøter med relevante politiske miljøer, departementer og representanter fra andre interesseorganisasjoner og alliansepartnere. Spørreundersøkelse Det ble i mars gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder (LU notat 14/4 2011) for å kartlegge holdningen til samvirkets betydning for produsentene innen landbruksnæringen. Undersøkelsen viser at samvirket, til tross for utfordrende tider, står sterkt og har styrket seg siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort i Bøndene ser fortsatt på landbrukssamvirket som et viktig politisk redskap for å sikre viktige nærings- og samfunnsinteresser. Økonomiske vurderinger utfordrer lojaliteten til samvirket, og yngre bønder er i større grad opptatt av pris enn eldre bønder. Publikasjoner i papirutgave Temahefter: Anbefaling om god eierstyring Kontrollkomité i samvirkeforetak en kort innføring om kontrollkomiteens ansvar og plass i organisasjonen R&D-activities in Norwegian Animal Production Tollvernet for animalske produkter Tollvernet for vegetabilske produkter Utviklingen i landbruksvarehandelen mellom Norge og EU

23 Satsing på grasbasert kjøttproduksjon Satsing på økt kornproduksjon og arealutnyttelse Velfungerende markedsordninger I tillegg har NL produsert statistikkheftet Aktuelle tall 2011 og en informasjonsfolder om Norsk Landbrukssamvirke. Nasjonale rammebetingelser Melding til Stortinget om Landbruks- og matpolitikken Regjeringen avga 2. desember 2011 Meld.St.9, Landbruks- og matpolitikken etter lang tids arbeid. NL har bidratt med innspill til arbeidet med meldingen, og dessuten forberedt arbeidet med den videre oppfølgingen. NL er tilfreds med meldingens ambisjoner, men vil påpeke noen sentrale forutsetninger for at ambisjonene skal kunne nås: Sunn økonomi langs hele verdikjeden Utnytte handlingsrommet i importvernet Maktforholdene i verdikjeden for mat Matkjedeutvalget avga våren 2011 innstillingen NOU 2011:4 Mat, Makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Utvalget skulle kartlegge styrkeforholdene i matvarekjeden, vurdere utviklingen og foreslå tiltak som ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet. Samtidig skulle utvalget også belyse mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden for å sikre tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll. Oppdragsgiverne var Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Matkjedeutvalget ble utnevnt våren 2010 og har bestått av representanter fra hele verdikjeden for mat, samt eksperter på jus, strategi og merkevare, økonomi og statsvitenskap. Landbruket har vært representert i utvalget ved Aina Bartmann, Bondens marked, Eli Reistad, Norges Bondelag og Grete Sjurgard, landbrukssamvirket. Rapporten dokumenterer at de store dagligvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden. Det framgår av matkjedeutvalgets arbeid at det er en rekke uheldige mekanismer i forhandlingssystemet i bransjen. Med utgangspunkt i beskrivelsene og analysene av maktforholdene i verdikjeden konkluderer et stort flertall i utvalget, 12 av 14, med at det er nødvendig å iverksette tiltak for å regulere forhandlingene. Utvalget foreslår en lov om god handelsskikk, og at det opprettes et ombud (voldgiftsinstitutt) som skal håndheve loven. Her støtter utvalget seg på lignende reguleringer som er utarbeidet og 23

24 innført i EU-land, bl.a. i Storbritannia. Og på samme måte som i den britiske modellen er lov om god handelsskikk et supplement til konkurranseloven. Intensjonen er å forhindre urimelig forretningsatferd, samt ivareta forbrukernes interesser i matmarkedet. I tillegg til at loven skal omfatte kjøreregler for forhandlingene, peker utvalget også på en rekke andre forhold som bør vurderes regulert gjennom loven, bl.a. felles markedsføring, hylleplassering, delisting, risikofordeling, salg med tap og kontroll over distribusjon. NL har brukt betydelige ressurser på å sette seg inn i utvalgets vurderinger og har avgitt høringsuttalelse om utvalgets arbeid. NL støtter forslagene om å etablere en lov om god handelsskikk og et ombud. Statsbudsjett Viktige elementer i landbrukssamvirkets rammebetingelser fastsettes i de årlige statsbudsjettene og revideringen av disse. Her fastsettes bevilgninger til bl.a. samferdsel og forskning og innovasjon. I statsbudsjettet legges det dessuten føringer for skatte- og avgiftsspørsmål. NL er i denne sammenhengen opptatt av de avgiftene som bidrar til å forsterke et allerede høyt kostnadsnivå for industrien, særlig avgifter knyttet til matkontroll og finansiering av mattilsynet. Avskrivingsregler for bygninger og inventar for industrien er også et viktig element. NL har også hatt betydelig søkelys på tollregelverket, som fastsettes som en del av statsbudsjettet. Klima- og energiutfordringene Klima- og energiutfordringene er et av de viktigste spørsmålene landbruket og landbruksindustrien må forholde seg til de kommende årene. NL har deltatt i ulike prosesser i tilknytning til dette, og søkt å samle kompetanse på området. Konkrete tiltak i industrien er ivaretatt av samvirkeforetakene sjøl. I 2011 ble det igangsatt et arbeid med å utvikle en energianalyse for norsk landbruk. Analysen vil ta sikte på å avklare hvordan utviklingen av energimarkedet vil kunne påvirke konkurransekraften til landbruksnæringen langs hele verdikjeden fremover. Transport Transport er en vesentlig kostnadspost for landbrukssamvirket. Det arbeides i forhold til bevilgninger og prioriteringer i Statsbudsjettet. Videre er det en oppfølging av pågående revideringer av kjøretøyforskrifter og andre tekniske bestemmelser som er viktige for å sikre effektiv logistikk og transport. I 2011 var det gledelig å se at samferdselsdepartementet lyttet til våre innspill om å utvide prøveperioden for modulvogntog og om å avvise høydebegrensning for vogntog. I 2011 har det vært flere regionale møter i flaskehalsprosjektet. De regionale gruppene består av representanter fra samvirkeforetakene og Statens Vegvesen. Det regionale arbeidet koordineres av NL og har en sentral styringsgruppe. I 2011 ble det avholdt et møte i styringsgruppen. Målet med arbeidet er dels å avdekke konkrete tiltak som på kort sikt kan gi effektiviseringsgevinster, og dels å gi en konkret analyse av behov og prioriteringer som skal bringes inn i regionale samferdselsplaner og i arbeidet med den neste oppdatering av Nasjonal Transportplan. Flaskehalsprosjektet har i 2011 i hovedsak hatt fokus på fylkesveinettet. I 2011 ble det igangsatt et arbeid for å koordinere en kursplan som tilrettela etterutdanning av sjåfører i landbrukssamvirket. I dette obligatoriske kurset på 35 timer er det utarbeidet en modul om transport i landbrukssamvirket. Tollregelverk og praktisering Et effektivt grensevern er avgjørende for norsk landbruk og landbruksbasert industri. Det overordnede nivået er viktig, men i betydelig grad også den tekniske utformingen og praktiseringen. Hvis denne ikke er tilfredsstillende, er det stor risiko for 24

25 at grensevernet uthules. NL har gjennom møter med Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens landbruksforvaltning (SLF) understreket dette, og har løpende kontakt og dialog for å sikre at næringens interesser ivaretas. Det er også lagt vekt på kunnskapsformidling og kunnskapsutveksling mellom medlemsorganisasjonene. Handelspolitikk og internasjonalt arbeid 25 Doha-runden i WTO Forhandlingsrunden våren og høsten 2011 førte ikke frem. Ministermøtet i desember 2011 ga ingen avklaring. NL var til stede under ministermøtet. Et resultat synes nå å være langt unna. NL har som ambisjon å kunne være en kompetent samtalepart og rådgiver for norske myndigheter i nært samspill med medlemsorganisasjonene. Prosessen følges nøye gjennom løpende kontakt med norske myndigheter og med andre organisasjoner i inn- og utland, samtidig som det arbeides med konsekvensanalyser av ulike forslag til forhandlingsresultat og avtaletekster. EØS Mens WTO har lagt seg i et stabilt sideleie, seiler EØS opp som mer aktuell og påvirkende. Nytt temahefte om tollvern I henhold til EØS-avtalens art 19 skal Norge og EU regelmessig gjennomgå utviklingen i det gjensidige varebytte på landbrukssektoren som grunnlag for å vurdere behovet for endringer i avtalen. Regjeringen la i Regjeringserklæringen til grunn at det ikke er grunnlag for å starte forhandlinger om økt liberalisering før det foreligger en avklaring i Doha-runden i WTO. Likevel ble en ny avtale fremforhandlet i januar 2010 med begrunnelsen at stillstanden i WTO ikke var til hinder for en gjennomgang av samhandelen med EU. Avtalen ga som resultat en ytterligere liberalisering av en rekke landbruksvarer og økte tollfrie kvoter særlig for ost og kjøtt. Avtalen trådte ikke i kraft før januar 2012.

26 Forskning, innovasjon og mattrygghet Oppdatert statistikk vedr. handel med EU NL følger forøvrig andre relevante spørsmål i EU som får betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Alle spørsmål innenfor veterinæravtalen, selskapsrettslige og skattemessige spørsmål, transportregelverk osv er slike aktuelle temaer. NL deltar på EØS-briefingene som den norske delegasjonen i Brussel avholder etter EØS-møtene ca 5 ganger i året. WFO NL var med og stiftet World Farmers Organization i mars 2011 i Brussel. NL deltok på stiftelsesmøte og den første generalforsamlingen som ble avholdt i Cape Town i september NL og Norges Bondelag er medlemmer. Forskning og innovasjon Arbeidet med forskning og innovasjon koordineres gjennom Rådgivende Utvalg for Forskning og Innovasjon (RUFI). Utvalget ble i 2011 utvidet til også å inkludere Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) og består nå av: NL, Tine, Nortura, Geno, Norsk Landbruksrådgivning, NB, NBS, Norsvin, Gartnerhallen, Pelsdyralslaget og Felleskjøpet Fôrutvikling. Det er blitt avholdt 2 møter i RUFI i Viktige saker har vært: Ny forskningsstrategi, forskningsprioriteringer i lys av Landbruksmeldinga og innspill til det nye Bionærprogrammet i NFR. NL sendte inn forslag på 2 representanter fra sine medlemsbedrifter som programstyremedlemmer for Bionær ; Eli Reistad og Erik Selmer-Olsen. Begge sitter nå i styret og Selmer-Olsen som styreleder. NL har ivaretatt næringas generelle forskningspolitiske interesser gjennom sine nettverk og aktiv deltakelse i relevante fora som debattmøter, seminarer og konferanser. Den årlige europeiske husdyrforskningskonferansen (EAAP) ble i 2011 avholdt i Stavanger. I regi av NL fikk alle landbrukssamvirkene invitasjon om å være med på en felles brosjyre hvor de fikk presentere seg og sin forskningsaktivitet. NL ble i 2011 invitert til å delta i en arbeidsgruppe med en målsetting om å etablere et Nordisk samarbeid innen storfeforskning Nordic Cattle R&D. Ambisjonen er oppstart av nordiske fellesprosjekter i

27 bedring, beinkjøttmjøl og GMO, samt matmerking og dyrevelferdsspørsmål. 27 Nytt temahefte om R&D-activities. NL representerer næringa i Styret for Fondet for Forskningsavgift på Landbruksvarer. De viktigste sakene i 2011 har vært vedtak om ny forskrift for Fondet, langtidsbudsjettet og nye rutiner for å bygge opp fondsmidlene til et normalt nivå fra og med 2013, inkludert tilstrekkelig egenkapital. Planarbeidet for nye husdyrbygg ved det nye universitetet i Ås har pågått hele året. Hensiktsmessige bygninger med tilstrekkelig kapasitet vil være en viktig del av grunnlaget for framtidig husdyrforskning i Norge. NL har samarbeidet med faglagene for å sikre at næringas interesser blir ivaretatt både i forhold til framtidig infrastruktur for husdyrforskningen i Norge og i forhold til organiseringen av det nye universitet på Ås. Mattrygghet Arbeidet med mattrygghet koordineres gjennom Rådgivende Utvalg for MatTrygghet (RUMT). Utvalget ble reoppnevnt i 2011 og har nå følgende medlemmer: NL, Nortura, Tine, Felleskjøpet, Geno, Hoff, Gartnerhallen, og NB. KSL Matmerk er observatør. Det ble gjennomført ett møte i Viktigste saker var planlegging av arbeidet framover og starten på utarbeidelse av et felles policy dokument på området mattrygghet. Relevante tema er slam som jordfor- Oppslag i Nationen etter GMO-markering. Det har vært lagt stor vekt på å følge med på arbeidet om mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd i EU. Tilgang til Copa-Cogecas arbeidsgrupper innenfor EØS-relaterte områder utgjør i denne sammenheng et viktig verktøy for tidlig oppdatering og involvering i aktuelle saker for medlemsbedriftene. NL har fått innpass i to av Copa-Cogecas arbeidsgrupper med relevans for mattrygghet. De er: Foodstuffs og Feeding stuffs. De viktigste sakene i 2011 har vært: Matmerking, hygienekrav og direkte salg i den første gruppa og beinkjøttmjøl som jordforbedringsmiddel i den andre gruppa. NL er fast representant i Mattilsynets referansegruppe om mattrygghet. I 2011 har det vært særlig fokus på merking av mat, både når det gjelder det Nordiske Nøkkelhull -merket og EUs direktiv om matmerking. I tillegg mottar NL regelmessig høringer fra Mattilsynet vedrørende mattrygghet. De blir gjennomgått og besvart etter konsultasjon i RUMT dersom de vurderes som relevante.

28 For å utnytte de samlede ressursene i Landbrukets Hus best mulig, er det tidligere (2009) avtalt en arbeidsdeling når det gjelder dyrehelsepolitikk der Norges Bondelag tar det overordnede ansvaret for saksbehandlingen, og styret i Norsk Landbrukssamvirke følger saksfeltet for å sørge for nødvendig koordinering. Denne arbeidsdelingen er fulgt opp i NB er derfor representert i Copa-cogecas arbeidsgruppe Animal health and welfare. Temakonferansen Konferansen er landbrukssamvirkets årlige møteplass for å diskutere felles strategiske utfordringer. Årets konferanse ble avholdt på Lillestrøm med 160 deltakere. Temaene var: a) Norsk landbruk og framtidas matproduksjon b) Hvordan sikre god eierstyring i landbrukssamvirkets bedrifter? Innledere var: Jakob Lundberg, fil dr. Informasjonsansvarlig FAO Norden Øystein Dørum, sjeføkonom DnB NOR Markets Reidar Almås, professor Norsk Senter for Bygdeforskning/NTNU Aslak Bonde i samtale med Bjørn Iversen, Hilde Charlotte Solheim, Harald Stanghelle og Kirsten Indgjerd Værdal om Hvorfor skal samfunnet investere i framtidig matproduksjon Anne Kathrine Slungård, adm dir. Ungt Entreprenørskap, styreleder i Siemens, tidligere leder av Statoils valgkomité Fredmund Sandvik, leder av Eierstyringsutvalget Sveinung Svebestad, styreleder Norsk Landbrukssamvirke Regionalt arbeid Landbrukssamvirket samarbeider med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om faglig og politisk arbeid regionalt. Det er Norges Bondelag som har ansvaret for den praktiske til rette - leggingen og koordineringen av de regionale samarbeidsrådene for samvirke. Formålet er å informere hverandre om aktivitet, og ikke minst, samordne og initiere tiltak av felles karakter. Rådet ba om at støtten til det regionale samarbeid ble evaluert før behandlingen av budsjett for Gjennom året ble det i samarbeid med Bondelaget avholdt møter om ordningen samt en dagskonferanse med alle Samarbeidsrådene. Styret behandlet evalueringen på sitt møte 7. november 2011, og konkluderte med at avtalene med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skulle videreføres om lag på samme realnivå, men visse organisatoriske forhold burde gjennomgås og nye avtaler utarbeides hvor bl.a NBS sin deltagelse sikres. Styret fremholdt også at Samarbeidsrådene bør trekkes mer aktivt inn i planlegging rundt kompetansetilbudene regionalt og de bør også inngå i informasjonsstrømmen vedrørende samvirke og andre aktuelle saker. Myndighets- og politikerkontakt på regionalt nivå bør videreutvikles. Dette er særlig viktig fordi en del politikkområder nå regionaliseres f.eks samferdselspolitikk og prioriteringer innen dette området. For første gang er det i 2011 gjennomført et regionalt leder- og organisasjonskurs ( Bli Med! ) som retter seg mot tillitsvalgte på mellomnivå i både faglag og landbrukssamvirkets organisasjoner. 28

29 Samvirke som foretaksform Arbeidet med spørsmål knyttet til samvirke som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for Samvirkespørsmål FNs internasjonale samvirkeår 2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. Begrunnelsen er samvirkeforetaks bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Samvirkeåret ble offisielt åpnet i FNs Hovedforsamling i New York den 31. oktober NL vil bruke FNs samvirkeår til å få satt samvirke på agendaen, både innad i landbruksfamilien og utad. oppleves som aktuell for den norske bonden. I tillegg ble det laget en kort film hvor to bønder forklarer sine valg den ene leverer til samvirket mens den andre leverer til en konkurrent. Plansjesettet og filmen skal i løpet av 2012 sendes bredt ut til medlemsorganisasjonene, samarbeidsrådene, fylkeslagene til Bondelaget og NBS, Bygdekvinnelaget, 4H og NBU. I 2011 ble det også utført flere stunts som for å legge et grunnlag for det som skal komme i NL hadde markering både på årsmøtet til Bondelaget og på årsmøtet til Småbrukarlaget. Her var det utdeling av t-skjorter, førstehjelpsskrin med samvirkereklame på og ark i delegatmappene. NL hadde også en stand. 29 Det har fra flere hold blitt fremhevet at det eksisterer et kunnskapsbehov om hva samvirke er og hva det står for, både blant bønder som leverer til samvirkene og blant bønder som leverer til andre avtakere. Bønder, samt ansatte i NLs medlemsorganisasjoner, vil derfor være hovedmålgruppen for NLs samvirkekommunikasjon i Høsten 2011 satte NL i gang arbeidet med å utvikle et plansjesett hvor vi forsøker å sette samvirke inn i en kontekst som _bonde_og_smabrukarlag/landsmote/landbrukssamvirke/ / Fremstøt mot de yngre inkluderte bl.a. slagordkonkurranse på årsmøtet til NBU, informasjon i delegatmappene og premieutdeling under landsstevnet. FNs samvirkeår vil også bli brukt som utgangspunkt for aktiviteter i regi av andre aktører i samvirkefamilien, og NL deltok i

30 2011 i koordineringsgrupper med Samvirkesenteret, TINE og Småbrukarlaget, som alle har prosjekter på gang for Samlet bør alle disse aktivitetene kunne føre til et betydelig større fokus på samvirke i året som kommer. Tilpasning til Lov om samvirkeforetak Lov om samvirkeforetak ble vedtatt i Stortinget 29. juni 2007, og trådte i kraft fra 1. januar 2008, men med en overgangstid på 5 år for etablerte samvirker. Nå er siste frist for omdanning av BA til SA. NLs medlemsorganisasjoner har eller vil ha gjennomført nødvendige endringer innen fristen. NL har deltatt aktivt i disse prosessene, gjennom generell informasjon og opplæring, drøfting og koordinering mellom organisasjonene og konkret bistand og rådgiving. Gjennomgang av vedtektene åpner en rekke debatter om hvordan en ønsker å tilpasse seg innenfor lovverket. Det er tidligere år blitt gjennomført grundige vurderinger av medlemsbegrep, bruk av nye kapitalinstrumenter osv. I 2011 har det vært et hovedfokus på kontrollkomiteenes plass og rolle i samvirkeforetakene. Det er utarbeidet et temahefte, og fulgt opp gjennom drøfting i ulike fora. Rammebetingelser for samvirke som foretaksform Ved etablering av Lov om samvirkeforetak er det gitt et generelt og felles rammeverk for samvirkeforetak på alle områder. Samarbeidet med andre samvirkesektorer gjennom Samvirkesenteret om overordnede rammebetingelser er derfor viktig. Samtidig er det en rekke forhold knyttet til samvirke mellom næringsdrivende som forutsetter et aktivt engasjement og kompetanse i NL. Etter at foretakene har tilpasset seg samvirkeloven, er konklusjonen fortsatt at loven er et tjenlig redskap for videre utvikling av samvirke. Det er imidlertid avdekket noen problemstillinger som det er grunn til å bringe inn i en evaluering og eventuell justering av samvirkeloven. Dette er i hovedsak spørsmål knyttet til kapitalforhold. NL har startet en kartlegging og vurdering av disse forholdene som grunnlag for en intern gjennomdrøfting i landbrukssamvirket og videre arbeid med kapitalspørsmålene. Samvirkeloven har bidratt til en klarere definisjon av samvirkeforetak, og lovfestingen av foretaksformen har også brakt samvirke mer eksplisitt inn i annen type lovverk. Dette er i hovedsak positivt, men skaper også behov for tekniske og politiske avklaringer. Annet regelverk, særlig innenfor økonomi, regnskap og skatt er ikke på alle områder tilpasset samvirkeformens særpreg. Det har i nær dialog med medlemsforetakene blitt arbeidet aktivt med løpende avklaringer og mer langsiktige endringer. Internasjonalt samarbeid NL er medlem i ICA (International Cooperative Alliance). Dette innebærer også medlemskap i region Europa (Cooperatives Europe) og sektororganisasjonen for landbrukssamvirke ICAO (International Cooperative Agricultural Organisation). 30

31 Kompetanseutvikling Tillitsvalgte som målgruppe En av våre hovedoppgaver er å tilby kompetansehevende tilbud til våre eiere og deres tillitsvalgte. Våre tilbud spenner fra landbrukspolitiske tilbud, kurs og seminarer innen valgkomitéarbeid, kontrollkomitéarbeid, ordførerarbeid, generelt styrearbeid, til individuelle planer for enkeltpersoner. Vi gjennomfører våre tilbud med både interne krefter og ved hjelp av eksterne bidragsytere. Kursopplegg utvikles internt og gjennomføres med egenutviklet innhold, men gjerne i samarbeid med bidragsyterne. Lederutviklingsprogram Ta Grep ble i år gjennomført med deltagere av begge kjønn, og det første Ta Grep kullet med både kvinner og menn ble avsluttet sommeren Videre startet NL opp et revidert program i Internasjonal politikk og kulturell forståelse høsten deltagere påbegynte programmet som avsluttes med studiebesøk i Brussel. Det ble i 2011 ikke avholdt strategikurs for topptillitsvalgte i samarbeid med BI. Tilbudet settes opp på nytt for Tiltak for å styrke organisasjonsarbeid NL tilbyr så vel åpne som tilpassede program for våre organisasjoner. Tilbudet består først og fremst av kurs i valgkomité- arbeid, økonomi- og styrekurs, samt prosessarbeid for enkeltstyrer. Det har til sammen vært 180 deltakere på NLs åpne tilbud i 2011, og det har blitt gjennomført 10 skreddersydde opplegg for enkeltstyrer og valgkomiteer. Det er også gjennomført en rekke mindre omfattende kurs som går over en eller to dager, blant annet innenfor temaene landbrukspolitikk, valgkomitéarbeid, ordførerrollen og trening i presentasjon og formidling. Bli Med! Nytt regionalt tilbud Årets ny tilbud fra NL har vært det regionale kurset Bli Med!. Tilbudet er utviklet i samarbeid med Rådgivende utvalg for kompetanse med formål om å dekke behovet for å ha et tilbud for tillitsvalgte på lokalt og regionalt nivå på tvers av organisasjonene. Kurset ble gjennomført med samlinger på Biri, i Stjørdal, i Sem og på Forus. Målet med todagerskurset er å synliggjøre hvorfor det er viktig å engasjere seg, se betydningen av tillitsvalgtes rolle, få innsikt i styrearbeid og drift av komplekse virksomheter. Foruten det faglige innholdet er kurset arena for nettverksbygging og personlig utvikling. Til sammen deltok 75 deltakere i løpet av høsten 2011, fordelt på de fire regionale samlinger. 31

32 Tilbakemeldingene har vært svært gode, og tilbudet har opplagt truffet et behov. En avgjørende suksessfaktor har vært de gode og engasjerte innlederne. Det har i hovedsak vært nåværende og tidligere topptillitsvalgte som villig har stilt opp. Organisasjonsoppdrag Vi tilbyr også internprosesser for styrer, og interne kurs hvor tema er satt sammen etter behov fra oppdragsgiver. NL bidrar også med å utarbeide individuelle kompetanseplaner og formidler blant annet potensielle styrekandidater. Behovet blant unge bønder er stort når det gjelder motivering for organisering og aktivt eierskap i samvirket. NL har derfor arbeidet videre med utvikling av materiell om samvirke for bruk i organisasjonene, særlig i forbindelse med Unge bønder - kurs. Seminar og konferanser Temakonferansen hadde i år 160 deltakere se egen omtale i årsmeldingen. Årlig arrangeres en kontaktkonferanse for studenter ved UMB. I 2011 deltok 54 studenter. Videre arrangerte NL høsten 2011 en kvinnekonferanse for tillitsvalgte i landbrukets organisasjoner. Tiltak for å sikre rekruttering av begge kjønn Prosjektperioden for Flere kvinner i styrene gikk ut i 2009, og det ble vedtatt at mentor - og fagprogrammet Ta Grep skulle være et tilbud for både kvinner og menn. Våren 2011 ble det første Ta Grep programmet for tillitsvalgte av begge kjønn avsluttet. Programmet er utvidet noe i omfang, men bygger over samme lest som før. Evalueringen tydet på at programmet traff et behov både hos kvinner og menn. Et nytt tilsvarende program ble derfor satt i gang høsten NL har imidlertid fortsatt fokus på rekruttering av begge kjønn, særlig gjennom kurs og materiell for valgkomitéer. NL fortsetter også å utarbeide og oppdatere statistikk over kjønnssammensetningen i landbrukssamvirkenes styrer. 16 av 22 organisasjoner som omfattes av målingen, innfridde likestillingskravene i Adept Bjørnar Schei sammen med mentor Anne Kathrine Slungård vinteren Bjørnar Schei deltok på det første Ta Grep - programmet for begge kjønn, som ble avsluttet i juni 2011

33 Driftskreditt Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket bygger på en avtale mellom de deltakende samvirkeorganisasjonene på den ene siden og bankene v/sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon på den andre. Garantiutvalget er det øverste organ for garantiordningen. NL er sekretariat for Garantiutvalg/Arbeidsutvalg og har ansvaret for den daglige virksomheten knyttet til ordningen. Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket omfatter kreditter med en innvilget ramme på i overkant av 5,2 milliarder kroner. Antallet driftskreditter har gått ned med ca fra året før. Utnyttelsesgraden var i gjennomsnitt på 48 % pr Dette er på om lag samme nivå som i de foregående årene. Over 40% av alle av konti hadde positiv saldo, med et samlet innestående beløp på millioner kroner. Det ble i 2011 behandlet og innvilget 38 søknader om garanti for driftskreditt på basis av fremtidig planlagt produksjon. I 2011 ble det behandlet 5 saker med krav om garantidekning fra bank. Totalt tap for garantistene ble kr ,-. 33