FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT
|
|
- Edith Simonsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Høyesterett Postboks 8016 Dep 0030 Oslo Oslo, 1. desember 2017 FELLES PROSESSKRIV TIL NORGES HØYESTERETT SAK NR. ANKENDE PART (ANKEMOTPART I AVLEDET ANKE) PROSESSFULLMEKTIG RETTSLIG MEDHJELPER PARTS HJELPER 1 PROSESSFULLMEKTIG FOR PARTSHJELPER 1 PARTSHJELPER 2 PROSESSFULLMEKTIG FOR PARTSHJELPER /860 Finnmarkseiendommen (FeFo) v/styrets leder Postboks Vadsø Advokat (H) Kristin Bjella Advokatfirmaet Hjort DA Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo kbj@hjort.no Advokat (H) Frode A. Innjord Advokatfirmaet Hjort DA Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo fai@hjort.no Reinbeitedistrikt 5/6 v/leder Rasengvegen 2, 9840 Varangerbotn V arjjatd6@gmail.com Advokat Anja Jonassen (til prøve) Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS Postboks 6983 St. Olavs plass, 0130 Oslo jonassen@abwiig.no Meskelv og omegn bygdelag v/ Atle Larssen Meskelv 9840 Varangerbotn atle.larssen@gmail.com Advokat (H) Kristoffer Dons Brøndbo Advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co DA Postboks 520, 9255 Tromsø donsbronbo@advrp.no M l
2 Side 2 av 12 ANKEMOTPART (ANKENDE PART I AVLEDET ANKE) Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag v/gunn Britt Retter Nesseby, 9840 Varangerbotn PROSESSFULLMEKTIG RETTSLIG MEDHJELPER Advokat (H) Brynjar Østgård Advokatfirmaet Østgård DA Postboks 1151, 9621 Tromsø bo@ostgard.no Advokat (H) Frode Elgesem Postboks 573 Sentrum, 0105 Oslo fe@advokatelgesem.no 1 INNLEDNING Det vises til Høyesteretts brev 18. oktober 2017 om felles prosesskriv for anførsler til sakens bevis. Dette prosesskriv er utarbeidet av partenes prosessfullmektiger i fellesskap. I det følgende vil det i punkt 2 kort redegjøres for hvilke faktiske forhold partene er uenige om. Den videre redegjørelsen er delt slik at Finnmarkseiendommens hovedanførsler til sakens bevis er inntatt i punkt 3, og Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelags anførsler i punkt 4. 2 KORT OM SAKENS BEVISMESSIGE TVISTETEMA Finnmarkseiendommens (FeFo) eiendomsrett til tvisteområdet er ikke tvistetema i saken. Tvisten gjelder omfanget og innholdet av bruksretten til utmarksressursene til tvisteområdet. Utmarksdomstolen har tilkjent lokalbefolkningen i tvisteområdet «alene» rett til å forvalte jakt på storvilt, jakt og fangst av småvilt, ferskvannsfiske, sanking av egg og dun, stikking av torv til brensel og annet husbehov, plukking av multer, og forvaltning av bufebeite. Retten gjelder hele tvisteområdet, men med slik avgrensning som domstolen har foretatt (domsslutningen side 75). Finnmarkslovens styringshjemler gjelder ifølge domstolen ikke overfor disse rettighetene. M
3 Side 3 av 12 Utmarksdomstolen har gjort noen unntak fra bruks- og styringsretten i forhold til kravet fra bygdelaget. Domstolen kom til at retten til styring og forvaltning ikke gjelder fiske i Bergebyelva, ikke uttak av skog eller trevirke, og området er innskrenket fra området langs Jakobselv og inn i tvisteområdet, slik at bl.a. Bergebyvannet er unntatt. Det er fremmet motanke for Høyesterett for så vidt gjelder fiske i Bergebyelva. Motanken gjelder ikke utmarksdomstolens innskrenkning av tvisteområdet. Det kan følgelig legges til grunn at det omstridte området for Høyesterett har slik avgrensning som angitt på kartskisse i dommen side 77. FeFo er uenig i utmarksdomstolens bevisvurdering og konklusjoner. FeFo kan i hovedsak slutte seg til Finnmarkskommisjonens bevisvurdering og konklusjoner. Det vises videre til sakkyndig utredning fra professor Einar Niemi av 25. oktober 2017 (jf FeFos prosesskriv 17. november 2017 bilag 3), og sakens dokument- og vitnebevis, som etter FeFos syn underbygger kommisjonens bevisvurdering. FeFo mener som Finnmarkskommisjonen, at opparbeidede bruksrettigheter for lokalbefolkningen ikke omfatter slik styring og forvaltning av ressursene som i dag tilligger FeFo etter finnmarksloven. FeFo mener videre at lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet ikke har opparbeidet seg særlige bruksrettigheter i tvisteområdet ut over det kommisjonen har lagt til grunn. Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag mener at den fastboende befolkningen har bruksrett med rett til styring og forvaltning til alle typer utmarksressurser innenfor hele tvisteområdet, dvs. også utenom det som kan defineres som nærområdet til bosettingen, og er i hovedsak enig i Utmarksdomstolens bevisvurdering og dom. Bygdelaget viser for øvrig til sitt anketilsvar og sin erklæring om avledet anke. 3 FINNMARKSEIENDOMMENS ANFØRSLER OM SAKENS BEVIS 3.1 Innledning FeFo viser til Finnmarkskommisjonens bevisgrunnlag og vurdering, jf. kommisjonens rapport punkt 8 og 9, og oppsummerende vurderinger side 122 flg. og side 137 flg. Finnmarkskommisjonen konkluderte med at fastboende i Nesseby kommune, dvs. i hele utredningsfeltet, hadde opparbeidet kollektive rettigheter (side 122) til bufebeite, hogst, torvstikking, jakt på småvilt, fangst og fiske, sanking av egg og dun og multeplukking til sine nærområder, men ikke til jakt på storvilt. Bruksretten omfatter utnyttingsformer som også finnmarksloven 22 og 23 omhandler, men er ervervet gjennom alders tids bruk, og bygger derfor på et selvstendig rettsgrunnlag uavhengig av lovgivningen. At bruksretten bygger på et selvstendig rettsgrunnlag, innebærer at lokalbefolkningens bruk må respekteres og ikke kan fortrenges av annen bruk. Men kommisjonen fant ikke bevismessig grunnlag for at denne retten omfatter styring og forvaltning av ressursene uavhengig av finnmarkslovens alminnelige styringshjemler, hverken generelt i kommunen eller innenfor tvisteområdet. Kommisjonen fant heller ikke bevismessig grunnlag for at befolkningen innenfor tvisteområdet særskilt hadde bruksrettigheter til hele tvisteområdet. M
4 Side 4 av Mangelfull bevisførsel om tvisteområdet Utmarksdomstolen har lagt til grunn bevisførselen om generell utmarksbruk i et stort område for bedømmelsen av de påståtte rettighetene innenfor selve tvisteområdet. Det er vist til bruksmønstre dels i Varangerområdet generelt, dels i det området som i dag utgjør Nesseby kommune, sammen med det tidligere omfattede Polmak, nå i Tana kommune. Et eksempel på slutninger til tvisteområdet, fra bevisførsel fra andre og mer omfattende områder, er domstolens referanser til V arangersamenes bruk av utmarksressurser, bl.a. med henvisninger til Øystein Nilsens publikasjoner. Det kan her som eksempel vises til side 23 i dommen, hvor utmarksdomstolen i nest siste avsnitt, under henvisning til historisk kildemateriale, legger til grunn at i Varangerområdet hadde «hver gruppe [siidaer] sine områder, uten at grensene for disse var absolutte», og at det «kan se ut til at de dansk-norske myndighetene på 1700-tallet aksepterte at varangersamene hadde eksklusiv rett til å utnytte ressursene i deres nærområde», men uten at bevisvurderingen er knyttet konkret til tvisteområdet i vår sak. Domstolen synes også å overse at V arangersamene som gruppe holdt til på begge sider av Varangerfjorden, i det som i dag er kommunene Nesseby, Vadsø og også Tana, Båtsfjord og Berlevåg, jf. også Øystein Nilsens bekreftelse av dette i vitneavhør oktober Etter FeFos syn kan det ikke utledes konkrete rettigheter som anført til tvisteområdet særskilt fra V arangersamenes generelle bruksmønstre. Det vises for øvrig til professor Niemis utredning av 25. oktober 2017, om at de gamle siidaene i stor grad var gått i oppløsning allerede på tallet, jf. nærmere om dette i punkt 3.3. Domstolens vurdering er følgelig bevismessig utfordrende fordi kildene domstolen anvender ikke sier noe om hvilke særlige områder lokalbefolkningen alene har brukt/forvaltet, og med slik styrke at denne retten kan avgrenses geografisk i forhold til andre gruppers bruk. F ef o mener at det ikke er bevismessig dekning for at bruken innenfor tvisteområdet har vært annerledes enn i kommunen generelt. De generelle bruksmønstrene gir ikke grunnlag for andre konklusjoner enn slike som følger av kommisjonens rapport. FeFo mener videre at domstolen ikke gir noen bevismessig begrunnelse å tilstå lokalbefolkningen bruksrettigheter i området nordvest fra Bergebydalen og mot grensen for tvisteområdet i nord. Dette området består i hovedsak av vidde- og fjellområder, og det er etter FeFos syn ikke bevismessig dekning for å slutte at den fastboende lokalbefolkningen har benyttet dette området i nevneverdig grad. Tvert om har dette området vært dominert av reindriftssamenes bruk. M l
5 Side 5 av Feil vurdering av historisk styring og forvaltning I kapittel 2, side 21 flg., konkluderer utmarksdomstolen med at varangersamene hadde «styring over ressursene i området før staten gjorde seg gjeldende». Med dette som utgangspunkt, uttaler utmarksdomstolen på side at For spørsmålet om styringsrett over ressursutnyttelsen i tvisteområdet ser utmarksdomstolen det følgelig slik at vurderingstemaet først og fremst blir om statens suverenitetshevdelse og ressursstyring har hatt slikt omfang og slik intensitet at den har brutt ned bygdefolkets opprinnelige styringsrett, lokale sedvaner og rettsoppfatninger, og at en ny rettsoppfatning er festnet over tid. I sin etterfølgende vurdering konkluderer domstolen så med at statens ressursstyring ikke har hatt slik intensitet og omfang at det har brutt ned bygdefolkets opprinnelige styringsrett, og dermed at de må gis medhold i krav om styringsrett over utmarksressursene i tvisteområdet. Konklusjonene om lokale tradisjoner for styring og forvaltning bygger i stor grad på slutninger om den såkalte V arangersiidaens historiske forvaltning og ressursbruk. Men som utredningen fra professor Einar Niemi av 25. oktober 2017 viser, trekker domstolen konklusjoner om etablerte mønstre for styring og forvaltning over utmarksressursene på 1700-tallet og framover til vår tid som det ikke er bevismessig dekning for. Når det gjelder den tidligere etablerte lokale forvaltning, viser FeFo til professor Niemis utredning, der han på side 18 uttaler at det først og fremst er innenfor reindriften at siida-begrepet har opplevd kontinuitet fram til vår egen tid, «selv om det ikke dreier seg om den gamle og inkluderende betydningen som omfattet både territorium, bosetting og rettssystem. Til spørsmålet om siidatradisjonene i den sjøsamiske befolkningen, uttaler han videre bl.a. (1 c): I det hele ser vi ikke klare uttrykk for at siidaen i sin tradisjonelle form var intakt blant sjøsamene i Varanger ut over 1700-tallet, neppe heller i andre halvdel av 1600-tallet. Videre har domstolen feilaktig konkludert med at statens tilstedeværelse i Nesseby har vært svak, noe som i seg selv skal begrunne fortsatt eksistens av slik styring og forvaltning, slik FeFo forstår det. Niemi redegjør for hvordan staten ved sine disposisjoner gradvis ble sterkere til stede, alt fra tidlig 1700-tall. Utmarksdomstolen har et annet syn på dette, jf. bl.a. avsnitt 8.2 om statens disposisjoner (dommen side 64), der det uttales at staten ikke foretok disposisjoner i området før en utmarksslått ble utmålt i 1872, og at «sedvanen» må ha regulert ressursuttaket fram til 1880-tallet. For det første motsier domstolen her seg selv, fordi de på side 34 har vist til utmålinger og amtsskjøter fra og 1830-tallet. Videre viser professor Niemis undersøkelser at rettens bevisvurdering er feil. I sin utredning side 25 viser Niemi til at det i perioden ble foretatt 27 utvisninger av eiendom utstedt ved amtsedler ved Nesseby kirke, og 45 utstedt under Vardø kirke. Som Niemi viser, var disse utvisningene basert dels på 1775-resolusjonen, dels på den praksis for amtsedler (skal være plassedler) som hadde utviklet seg allerede på midten av 1700-tallet, jf. M l
6 Side 6 av 12 Niemi side 30. Niemi tilbakeviser også de angivelig private umatrikulerte eiendommer i 1787, jf. dommen side Niemi konkluderer etter sin gjennomgang med at myndighetene var aktive og til stede enten direkte eller ved representanter, ikke minst fra den kongelige handelen, og at lokalbefolkningen, også den samiske, synes å ha erkjent behovet for formalisering av eiendom ved hjelp av myndighetene og deres representanter (side 30). Niemi redegjør også nærmere om norskkunnskaper blant sjøsamene i Varanger, se Niemi side 34 flg., som nyanserer utmarksdomstolens omtale av det samme. Dette innebærer at utmarksdomstolen feilaktig har lagt til grunn at det eksisterte en tradisjon og system for forvaltning og styring av utmarksressursene da staten etablerte seg og innførte forvaltning av eiendommene, og at denne styring og forvaltning har stått ved lag fram til i dag. Niemis gjennomgang og de foreliggende bevis viser tvert om at slike eldre tradisjoner i siidaer i hovedsak var borte da jordutvisningsloven i 1775 og etterfølgende styring og forvaltning av ressursene ble etablert. Videre viser Niemis utredning at den offentlige forvaltningen må ha vært velkjent, og tilsynelatende akseptert og anerkjent av lokalbefolkningen. Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at forvaltningen og regulering av utvisning av eiendom, regulering av bufebeite, uttak av torv, og uttak av trevirke ikke har vært regulert og forvaltet av andre enn staten før FeFo overtok, og at dette har vært velkjent og anerkjent av lokalbefolkningen i de siste to hundre år. For de rettigheter som har vært tillatt til fri benyttelse, kan vi ikke se at det er bevismessig dekning for at lokalbefolkningen, hverken før eller etter at staten etablerte seg, har hatt eller opparbeidet noen enerett til styring og forvaltning av slike allmenne ressurser. At ressursbruken har vært tillatt og ikke særskilt regulert, kan ikke i seg selv gi grunnlag for etablering av slike rettigheter. 3.4 Nærmere om faktisk bruk og styring av ressursene i tvisteområdet Jakt på storvilt Fram til 1951 var all jakt i Finnmark fri for alle norske borgere. Kommisjonen fant ikke bevist at lokalbefolkningen hadde opparbeidet særskilt bruksrett til jakt på storvilt, hverken generelt i kommunen eller spesielt i tvisteområder. Domstolen kommer derimot til at lokalbefolkningen i tvisteområdet har enerett til styring og forvaltning av storviltjakt, dvs. elgjakt. Domstolens framstilling av elgjakten i dommen side er etter FeFos syn misvisende. I følge SSBs statistikk, jf. bilag 6 til prosesskriv 7. juni 2017, er det ikke registrert felte elg av noe omfang før på 1960-tallet. Se også omtalen av elgens forekomst før og nå i rapporten Elgen i Pasvik, jf. nevnte prosesskriv bilag 4 side 6.. Det er følgelig ikke bevismessig dekning for jakt på elg av noe omfang før på tallet, og det finnes ikke bevis for at lokalbefolkningen i tvisteområdet på noe tidspunkt har styrt eller forvaltet denne jakten. I følge kommisjonens rapport er Nesseby den kommune som har hatt flest utenbygds elgjegere, og det er staten som har stått for styring og M
7 Side 7 av 12 forvaltning av jakten (jf. bl.a. kommisjonens oppsummerende merknader og konklusjon i rapporten side 114) Jakt og fangst av småvilt Utmarksdomstolen er kommet til at lokalbefolkningen har enerett til styring og forvaltning av all jakt og fangst på småvilt innenfor tvisteområdet. Som grunnlag for dette vises bl.a. til kartleggingen av bruksmønstre i NIKUs oppdragsrapports , jf. dommen side 40. Denne undersøkelsen viser svarene fra en spørreundersøkelse blant befolkningen i Nesseby kommune. De som svarte, har tegnet inn på kart områdene for bl.a. jakt og fangst av småvilt, se bl.a. NIKUs rapport side 162 for jakt og fangstområder. Domstolen uttaler at snarefangere hadde hevd på sine områder, men at det var fleksibilitet slik at man kunne flytte snarene til der hvor det var ryper. Skissene fra NIKU med anmerkning av områdene viser etter FeFos syn klart at de angitte jaktområdene ikke er særskilt avgrenset for de bosatte innenfor tvisteområdet, men strekker seg både fra Jakobselv, Meskelv og Nesseby fra kysten og inn i fjellet. Dette harmonerer godt med omtalen av hvordan jakten ble utøvd; at den flyttet seg etter hvor rypene satt. Snarefangst, som var den dominerende fangstmåten for lokalbefolkningen, var dessuten ikke aktuelt på snaufjellet, men begrenset til bevokste områder. Dette utelukker hoveddelen av tvisteområdet som aktuelt for slik jakt. NIKU s undersøkelse viser også klart at store deler av tvisteområdet, dvs. vidder og fjell nordvest for Bergebyelva, ikke er brukt av lokalbefolkningen i det hele tatt. Hoveddelen av angivelsene av bruksområder ligger i nærområder til bebyggelse, eller i dalføret ved Bergebyelva og nordover opp mot Jakobselvkroken. Jakobselvkrok-området har domstolen som kjent, trukket ut fra rettighetsområdet på grunn av mange andre gruppers bruk. Etter FeFos syn kan det ikke av NIKUs kartlegging trekkes noen konklusjoner om særlige rettigheter til eller bruk av denne utmarksressursen for lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet. Tilbake står m.a.o. bruksmønstre i nærområdene til bebyggelsen, og i områdene ved Bergebyelva. FeFo bestrider som kjent, ikke at lokalbefolkningen har særlige rettigheter til jakt og fangst i sine nærområder, som gjeme kan omfatte de angitt områdene. Men det er ikke bevismessig grunnlag for å hevde at lokalbefolkningen har utøvd noen styringsrett over jakt og fangst, heller ikke i dette området. Tvert om er det all grunn til å anta at også jakt og fangst i disse områdene har vært fleksibel og styrt av ressurstilgangen heller enn geografiske grenser Ferskvannsfiske Bevisførselen for lokalbefolkningens ferskvannsfiske knytter seg i hovedsak til fiske i Ordovannet, som ligger utenfor tvisteområdet, til Bergebyvannet, som domstolen har kommet til ikke er omfattet av rettighetsområdet, og til Bergebyelva, som domstolen er kommet til ikke er omfattet av bruksretten, jf. dommen side Det er på denne bakgrunn vanskelig å finne bevismessig grunnlag for domstolens konklusjon på side 68, jf. 69 flg., om at lokalbefolkningen i tvisteområdet har enerett til forvaltning og styring av alt annet ferskvannsfiske i tvisteområdet enn Bergebyelva. M 20SSS93.l
8 Side 8 av 12 At fisket i lang tid har vært en allemannsrett, kan ikke i seg selv gi grunnlag for å tilstå en særlig gruppe rett til styring og forvaltning av et geografisk område Sanking av dun og egg Domstolen tilkjenner også lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet enerett til forvaltning av sanking av egg og dun i tvisteområdet. Her overser domstolen det faktum at den tradisjonelle sankingen av egg og dun i området foregikk på øyene og ved sjøen, og ikke i det området som her er tvisteområde. Det kan videre vises til Finnmarkskommisjonens rapport som, med henvisning til publikasjon fra Øystein Nilsen, fremholder at dunsanking i hovedsak foregikk andre steder enn i Nesseby kommune, jf. rapporten på side 166. Sankingen av egg har generelt ikke hatt noen nevneverdig betydning, jf. rapporten på side 167 med henvisning til publikasjon fra Einar Richter Hanssen, inntatt i NOU 1994: 21. Eneretten til forvaltning av egg- og dunsanking savner følgelig ethvert faktisk grunnlag Stikking av torv til brensel Domstolen legger side til grunn at det var gjengs oppfatning at folk hadde hevd på sine områder for stikking av torv. Torvmesteren i Østfinnmarks innberetning for 1919 viser imidlertid at 138 personer i Nesseby hadde stukket torv etter utvisning fra torvmesteren, og at det i Nesseby var 3 torvtilsynsmenn, jf. bilag 10 til prosesskriv 7. juni Vi viser for øvrig til at bruk av torv til brensel ikke hadde noe omfang i Finnmark før siste halvdel av 1850-tallet, og at bruken ble lovregulert i Plukking av multer Plukking av multer har vært fritt for alle i Finnmark. Selv om det har vært tradisjoner for hvem som har førsteretten til multemyrer nærmest bosatte områder, har dette etter FeFos syn ikke vært forvaltet slik at noen grupper har hatt enerett til å forvalte eller styre bruken. I områdene utenom nærområdene til bosetninger er det etter FeFos syn ikke grunnlag for å hevde at lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet har hatt mer omfattende bruk eller større rettigheter enn andre grupper. Tvert om viser veiene inn i områdene og forklaringene om bruksmønstre at multene i hoveddelen av tvisteområdet har vært brukt av mange grupper, og ikke styrt eller forvaltet av noen grupper Bufebeite Domstolen er kommet til at lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet har enerett til å styre og forvalte bufebeite i tvisteområdet. Innledningsvis viser FeFo til at domstolen tar feil når det uttales at bufebeite ikke har vært lovregulert, jf. vår omtale i punkt 3.3 over. Det vises for øvrig til Finnmarkskommisjonens vurdering av bufebeite punkt , om at det er i behold en selvstendig beiterett for jordbrukseiendommer i Nesseby, for så mange dyr som eiendommen kan vinterfø. Retten kan strekke seg over kommunegrensene, og er som kommisjonen uttaler en realrettighet for M l
9 Side 9 av 12 jordbrukseiendommer, generelt. og ikke en særskilt rettighet for lokalbefolkningen innenfor tvisteområdet Domstolens konklusjon om at det er etablert en særskilt styringsrett til bufebeite innenfor tvisteområdet står også i kontrast til bevisførselen om utøvelsen av beiterettighetene i området. Det vises for det første til forklaringene fra Klubbvik beitelag, som i mange år har hatt dyr på beite i og utenfor tvisteområdet, med rettighetshavere bosatt både innenfor og utenfor tvisteområdet. Det vises videre til partshjelper Meskelv bygdelags anførsler om lokalbefolkningen i Meskelvs tradisjonelle bruksområder, som omfatter en betydelig del av den kystnære delen av tvisteområdet. Videre vises det til innvendingene fra partshjelper Reinbeitedistrikt 5 og 6, som mener det ikke finnes grunnlag for særlige bruksrettigheter til bufebeite eller forvaltningsrett for slik rett i vidde- og fjellområdene, dvs. utenom bygdenære områder. Tvert om mener de at reindriftsnæringen har utvist den dominerende bruken av beiteområder i tvisteområdet både tilbake i tid og i vår tid. Vi kan ikke se at utmarksdomstolen drøfter det bevismessige grunnlaget for en slik rett, og det er vanskelig å se noe grunnlag for konklusjonen om å tilkjenne lokalbefolkningen en rett til styring og forvaltning av slike rettigheter Uttak av trevirke Når det gjelder uttak av trevirke, kommer domstolen på side 69 til at lokalbefolkningen ikke har opparbeidet seg rett til styring og forvaltning av slike rettigheter. Begrunnelsen er, slik vi forstår det, at lokalbefolkningen siden 1900 har hatt den oppfatning at ressursutnyttelsen styres av staten. F ef o er enig i dette Altomfattende bruksutøvelse innenfor tvisteområdet? Utmarksdomstolen konkluderer på side 63 med at med unntak av den delen av tvisteområdet som også har vært aktivt brukt av Jakobselvbeboeme, har befolkningen innenfor tvisteområdet utøvd den dominerende bruken av utmarksressursene i hele tvisteområdet. Dette tilsier ifølge domstolen at de har en altomfattende og eksklusiv bruksrett, som gir rett til styring og forvaltning av denne retten, og til avkastningene av ressursene. Denne konklusjonen trekker domstolen til tross for at det ikke finnes bevis for slik dominerende bruk av store deler av området, herunder området nordvest fra Bergebydalen og mot grensen for tvisteområdet, sanking av egg og dun ikke er aktuelt i tvisteområdet, bevisførselen for bruk av ferskvannsfiske knytter seg til vann og elver som er unntatt rett til uttak av trevirke ikke tilkjennes bufebeite er en realrettighet tilhørende jordbrukseiendommene i Nesseby, og ikke avgrenset til særskilte geografiske områder torvutvisning har vært lovregulert og styrt av staten M
10 Side 10 av 12 jakt og fangst av småvilt og multeplukking har fulgt bruksmønstre og områder på tvers av tvisteområdets grenser, og er ikke utøvd med eksklusivitet Oppsummert kan det ikke ses bevismessig grunnlag for utmarksdomstolens konklusjon om at det er etablert en altomfattende og eksklusiv bruksrett til alle utmarksressurser i området for en særlig avgrenset gruppe. 4 UNJÅRGA GILISEARVI/NESSEBY BYGDELAGS ANFØRSLER OM SAKENS BEVIS Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag mener at Høyesterett i all hovedsak kan bygge på Utmarksdomstolens bevisvurdering. Denne er konkret og basert på en omfattende og umiddelbar bevisførsel. Bevisbildet i saken - slik den ble prosedert for Utmarksdomstolen - var langt bredere enn den bevismessige tilnærming FeFo legger opp til ovenfor i nærværende felles prosesskrift. I brev fra Høyesterett av 18. oktober inviteres partene til å inngi bemerkninger foranlediget av bevisopptakene eller uttalelsene fra de to partsoppnevnte sakkyndige, Einar Niemi og Steinar Pedersen. Den omfattende argumentasjon omkring faktum som FeFo anlegger ovenfor, bør anses å ligge utenfor rammen for den skriftlige saksforberedelse til en muntlig ankeforhandling, når man ser hen til hvor klargjørende de skriftlige innlegg i ankesaken allerede er, i og med ankeerklæring, anketilsvar/erklæring om avledet anke, anketilsvar i avledet anke og det felles prosesskrift datert 2. oktober Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag innskrenker seg derfor til å påpeke at Utmarksdomstolens bevisvurdering styrkes av det sakkyndige skriftlige vitneprov fra Steinar Pedersen, som legges frem for Høyesterett. Den sakkyndige utredning - og den bevisførsel som ble fremlagt for Utmarksdomstolen - viser at den samiske lokalbefolkningen i all tid har utnyttet alle tilgjengelige typer ressurser i utmarka, og at deres bruk langt på veg kan likestilles med utøvelse av en eiendomsrett. Konkurrerende bruk fra utenforstående har vært ansett som uberettighet og i strid med de lokale samiske sedvaner, og har vært møtt med misbilligelse. Når det gjelder reindriften, har den vært utøvet i det aktuelle området i samsvar med lokal tradisjon og sedvane; det er jo dessuten også reindriftsutøvere som har vært og er lokalt basert. Det er således ingen spesiell motsetning mellom den lokale bruk og reindriften. M l
11 Side 11 av 12 Når det så gjelder staten - som FeFo utleder sin posisjon :fra - er det på det rene at staten ikke har utøvet privatrettslige eiendomsbeføyelser som "har brutt ned bygdefolkets opprinnelige styringsrett, lokale sedvaner og rettsoppfatninger, og at en ny rettsoppfatning er festnet over tid". Staten har utøvd disposisjoner som :fremstår som offentlig regulering og/eller befestet allerede eksisterende forhold, eksempelvis ved utmåling av utmarksslåtter, og slike disposisjoner er ikke i strid med bygdenes interesser. I en del tilfeller har den samiske befolkningen ikke tatt hensyn til statens reguleringer, når disse har vært i strid med den samiske oppfatningen. Summen av de sakkyndige uttalelsene og utredningene av betydning for det aktuelle området underbygger at tvisteområdet er et område som den samiske befolkningen tradisjonelt besitter, og hvor ressursene har blitt forvaltet av lokalbefolkningen i samsvar med lokale sedvaner og rettsoppfatninger Det sakkyndige materialet viser dessuten at de samiske rettighetene ikke er "specially safeguarded", jf. ILO 169 artikkel 15. Dette gjelder ikke minst utviklingen i forrige århundre, og situasjonen fortsetter under någjeldende finnmarkslov. Hva gjelder Einar Niemis utredning for Høyesterett er Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag adskillig uenig i hans :fremstilling av faktum og herunder hans vurderinger av så vel den lokale utmarksbruken som statens rolle, men det henhører til ankeforhandlingen å gå nærmere inn på dette, på bakgrunn av det materialet som allerede ligger i saken nå. Det rettslige standpunkt mht. lovens forståelse styrkes av vitneforklaringene fra Sven-Roald Nystø og Laila Susanne Vars, som er nye for Høyesterett. De ovennevnte beviser kommer Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag nærmere tilbake til under ankeforhandlingen. Overordnet sett mener Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag for øvrig at Høyesterett bør være tilbakeholden med noen omfattende overprøving av faktum i saken. Hva gjelder sakens rettslige sider, vil Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelags føye til at FeFos anførsler ikke ivaretar kravet om at man ved anvendelsen av bestemmelsene i ILO 169 om landrettigheter skal "respect the special importance for the cultures and spiritual values of the peoples concerned of their relationship with the lands... which they occupy or otherwise use.. ", jf. ILO 169 artikkel 13. Høyesterett må imidlertid ta dette som sitt utgangspunkt ved tolkningen og anvendelsen av konvensjonens bestemmelser om urfolks rett til land Videre vil Unjårga Gilisearvi/Nesseby Bygdelag - i tillegg til det som :fremkommer av felles prosesskriv av 2. oktober anføre Grunnloven 108 til støtte for sitt krav. Bestemmelsen beskytter det materielle kulturgrunnlag i samsvar med folkeretten. M l
12 Side 12 av 12 Videre må Grunnloven 92 - til tross for at den ikke er en inkorporasjonsbestemmelse - i det minste medføre en meget sterk presumsjon for at norske myndigheter, herunder FeFo i denne sammenheng, søker å gjennomføre en rettighetskartleggingsprosess som respekterer og sikrer de internasjonale urfolksrettighetene som Norge er bundet av, noe som må få betydning for vekten av motstående hensyn. Norges folkerettslige forpliktelser på urfolksrettens område omfatter - i tillegg til det som er nevnt i felles prosesskriv av 2. oktober FNs konvensjon om biologisk mangfold, særlig artikkel 8 bokstav jog artikkel 10 bokstav c, og FNs rasediskrimineringskonvensjon. Disse får også betydning for tolkingen av finnmarksloven og fastleggelsen av de rettigheter lokalbefolkningen har til bruk og forvaltning av utmarksressursene, *** Dette prosesskriv i seks (6) eksemplarer til Norges Høyesterett. I tillegg er det sendt direkte til motparts prosessfullmektig og rettslig medhjelper samt til partshjelpers prosessfullmektig. Oslo, 1. desember 2017 Advokatfirmaet Hjort DA Advokat (H) B jar Østgård Advokat (H) M
Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i. HR P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 9. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-456-P, (sak nr. 2017/860), sivil sak, anke over dom, I. Finnmarkseiendommen Reinbeitedistrikt 6/5D (partshjelper) Meskelv og omegn bygdelag
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.
DetaljerFinnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.
Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet
DetaljerArbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014
Arbeidsdokument Sørøya/ Sallan den 30.juni 2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 19. juni 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.
DetaljerÅrstallet 2001 er historisk
En sammenligning av rettsakene om Nesseby og Svartskogen Aila Biret Selfors I denne artikkelen gjøres den en sammenligning av Finnmarkskommisjonens Rapport felt 2 Nesseby og Høyesterettsdommen inntatt
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
FINNMARKSKOMMISJONEN RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST 16. oktober 2015 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Felt 6 Varangerhalvøya vest Felt 6 omfatter den grunnen som FeFo forvalter i Båtsfjord og Berlevåg,
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE. om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok
SPØRREUNDERSØKELSE om nåværende og tidligere bruk av grunn og naturressurser samt rettsoppfatninger knyttet til denne bruken i Karasjok Undersøkelsen er en del av en utredning som gjennomføres av Norsk
DetaljerOm Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget
Om Finnmarkskommisjonens arbeid så langt Sametinget Karasjok, 2. juni 2014 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk: Særegen rettighetssituasjon i Finnmark utviklet seg fra
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 9. April torsdag 10.april 2014, Scandic Hotell Rovaniemi Møtested: Scandic Hotell Rovaniemi Møtetid: 9.april kl. 08.30 10.
DetaljerSusann Funderud Skogvang. Samerett. - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid. Universitetsforlaget
Susann Funderud Skogvang Samerett - om samenes rett til enfortid, nätid og framtid Universitetsforlaget Innhold INNLEDNING OG METODE 15 1.1 Introduksjon 15 1.2 Om faget samerett 16 1.3 Samerettens historie
Detaljer3. Saksgang og FeFos rolle i identifiseringen av eventuelle rettigheter på FeFo-grunn
Arbeidsdokument Dette er et arbeidsdokument som skal tjene som grunnlag for drøfting av saken på FeFos styremøte 19. februar 2013. Poenget med dokumentet er å få innspill fra styret i forhold til behandlingen
DetaljerProtokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell
Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.
DetaljerFriluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann
NOTAT Til Fra Friluftslivets fellesorganisasjon v/ Harald Tronvik og Norges Jeger- og Fiskerforbund v/ Siri Parmann Ingvild Bråthen og Johan Fredrik Remmen Dato 3. juni 2013 Ansvarlig advokat Remmen Johan
DetaljerFELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE. Bokmål
FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE Bokmål ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1 Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Ankeerklæring og anketilsvar... 3 Beramming
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Diggevisti Tinghuset Postboks 24 9846 Deanu/Tana Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo 29. november 2008 Høringsuttalelse til NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerRettighetskartlegging i Finnmark. Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø
Finnmarkskommisjons mandat kartlegging av rettigheter til fiskeplasser i sjø Foto: F.Ingilæ Innlegg på konferanse om sjøsamenes rettighetssituasjon 25. mai 2016 v/jon Gauslaa Rettighetskartlegging i Finnmark
Detaljer090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
090/05: Høringsuttalelse til NOU 2005:10 - Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser Vedtak: Sametinget viser til NOU: 2005:10 utkast til lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. 1.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) onsdag 10.juni på Scandic hotell Alta Møtested: Scandic Hotell Alta Møtetid: 10.juni 2015 kl. 14.30 20.00 Møteleder: Styreleder Raymond
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerArbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014
Arbeidsdokument Nessebyfeltet 26.02.2014 Dette arbeidsdokumentet ble lagt fram for styret på styremøtet 24. februar 2014 til orientering. Dokumentet dannet grunnlaget for en diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerFinnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan
Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya/Sallan Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport felt 3 Sørøya- Sallan. På samme måten som for rapport 1 Stjernøya/Seiland og rapport
DetaljerHistorisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne
FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat Informasjonsmøter, Stjernøya og Seiland, 24. - 25. august 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden
DetaljerFinnmarkskommisjonen. Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Finnmarkskommisjonen en oversikt
Folkemøte felt 7 Tana og Tanafjorden Begge foto: F.Ingilæ Finnmarkskommisjonen en oversikt 29. februar 2015 v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven Stortingets
DetaljerFinnmarkskommisjonen
Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre
DetaljerFinnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19
Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført
DetaljerFinnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett
Finnmarkskommisjonens arbeid og kommisjonens første rapport Norsk forening for landbruksrett Oslo, 2. mai 2012 v/jon Gauslaa leder av Finnmarkskommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen Alta-striden, Samerettsutvalget,
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerFinnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino,
Finnmarskommisjonen felt 8 Kautokeino Folkemøte i felt 8 Kautokeino, 13. mars 2018 i Kautokeino 14. mars 2018 i Masi v/jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen - bakgrunn Alta-striden, Samerettsutvalget, finnmarksloven
DetaljerFinnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.
Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen
DetaljerUTMARKSDOMSTOLEN FOR FINNMARK - FINNMÁRKKU MEAHCCEDUOPMOSTUOLLU
UTMARKSDOMSTOLEN FOR FINNMARK - FINNMÁRKKU MEAHCCEDUOPMOSTUOLLU DOM Avsagt: 23.01.2017 i Utmarksdomstolen for Finnmark - Finnmárkku meahcceduopmostuollu, Saksnr.: Dommer: 14-164739TVI-UTMA Leder Nestleder
DetaljerMELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i HR-2011-00979-U, (sak nr. 2011/739), sivil sak, anke over kjennelse: Bergen
DetaljerMØTEINNKALLING Utviklingsutvalget
Møte nr. 4/2008 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den 15.05.2008 kl. 15.15 på Skaidi hotel. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Willy Holmgren
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST. Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 5- VARANGERHALVØYA ØST Vadsø, 24. juni 2014 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Felt 5 omfatter all FeFo-grunn i kommunene Vardø og Vadsø,
DetaljerSaksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet
ARKIVKODE - 412.5, MATRIKKEL - 2003/19/1/1, Arkiv: KOMMUNE - 2003, GNR - 19, BNR - 1, FESTENR - 1 JournalpostID: 16/10846 Saksbehandler: Håvard Aagesen Dato: 10.11.2016 Saksframlegg Unntatt offentlighet
DetaljerArbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst
Arbeidsdokument - Varangerhalvøya Øst Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 19.01.2015. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerArbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest
Arbeidsdokument Felt 6 Varangerhalvøya Vest Dette arbeidsdokumentet har vært presentert for styret på styremøtet 5-6. april 2016. Dokumentet dannet grunnlag for en innledende diskusjon i styret. Arbeidsdokumentet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerFeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst
FeFos behandling av Finnmarkskommisjonens konklusjoner i rapport for felt 5 Varangerhalvøya Øst Innledning Med dette fremmes vedrørende Finnmarkskommisjonens rapport for felt 5 Varangerhalvøya- øst. På
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i
NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i HR-2017-1653-U, (sak nr. 2017/858) og (sak nr. 2017/1464), sivil sak, anke
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:
NORGES HØYESTERETT Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i HR-2013-01663-U, (sak nr. 2013/1162), sivil sak, anke over dom: Skien Papirindustri
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas
DetaljerBakgrunnen for Finnmarkskommisjonen. Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa
Bakgrunnen for Finnmarkskommisjonen Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonen Lovgrunnlag: finnmarksloven 5 tredje ledd og 29
DetaljerDet vises til tidligere korrespondanse, siste Deres brev av 5. januar 2000.
ADVOKATFIRMAET ~ HAAVIND VISLIE V Kjølvollen Seterlag, v/bernt Sindre Bolstad, Søndre Bolstad, 2485 Rendalen Unset Grunneierlag v/frode G. Ingebrigtsen, Grindflækken 2487 Unset Advokatfirmaet Haavind Vislie
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i
Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Sak nr: 17-080 (arkivnr: 17/939) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på lagdommerne B, C og D ved X lagmannsrett.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerINNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST
INNSPILL TIL RAPPORT FELT 6 VARANGERHALVØYA VEST Finnmarksloven ble opprettet på bakgrunn av en langvarig prosess som startet med Samerettsutvalgets arbeid på 80-tallet med å avklare og sikre samenes rettsstilling
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerGULATING LAGMANNSRETT
GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart
DetaljerHøringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning saksomkostninger
Forskergruppe for same- og urfolksrett Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet 9037 Tromsø Tromsø, 14. januar 2016 Høringsuttalelse til forslag om endringer i finnmarksloven 43 om dekning
DetaljerTRYGDERETTEN. Postboks 8019 Dep :Jnr. 08/305 Deres ref. Dato 0030 OSLO
TRYGDERETTEN Arbeids- og inkluderingsdepartementet Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Postboks 8019 Dep :Jnr. 08/305 Deres ref. Dato 0030 OSLO 12.03.2009 Høring Forslag til ny framtidig arbeidsskadeforsikring
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot
DetaljerMØTEINNKALLING Kommunestyret
Møte nr. 4/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 13.05.2005 kl. 10.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møte pr. telefon. Forfallsgrunn må oppgis.
DetaljerSpørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater
I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets
DetaljerForord. Oslo 25. januar 2011 Jon Gauslaa
Årsmelding 2010 1 Forord Ved inngangen til 2010 var Finnmarkskommisjonens økonomi meget anstrengt. Etter at kommisjonen i februar 2010 fikk tildelt ytterligere 2 millioner kroner, slik at en hadde 10 millioner
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:
NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i HR-2016-2480-U, (sak nr. 2016/2089), sivil sak, anke over dom: Jon Eilif Orrem
DetaljerInnst. O. nr. 80. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen
Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerHOVEDUTSKRIFT Kommunestyret
MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.05.2005 Tid: Fra kl.: 10.00 - til kl. 12.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie
DetaljerProtokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) juni 2013, Lakselv hotell
Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) 19.- 20.juni 2013, Lakselv hotell Møtested: Lakselv hotell Møtetid: 19.juni. 18.00-20.juni kl. 11.00 Møteleder: Styreleder Harald
DetaljerBRØNN LR & CO DA VEDR. FORSLAG TIL ENDRINGA V FINNMARKSLOVEN 43 OM DEKNING AV UTGIFTER TIL JURIDISK BISTAND FOR UTMARKSDOMSTOLEN
2 0 JAN2016 BRØNN LR & CO DA Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref: Snr. 15/8242 Oslo, 19. januar 2016 Ansvarlig advokat: Geir Haugen VEDR. FORSLAG TIL
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:
NORGES HØYESTERETT Den 5. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Høgetveit Berg i HR-2018-1887-U, (sak nr. 18-141512SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerKonkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser
Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor
DetaljerFELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE
FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I TINGRETTENE ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1 Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Stevning og tilsvar... 3 Tid for hovedforhandling...
DetaljerTilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i
TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i Sak nr: 8/09 (arkivnr: 200900219-17) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i
NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerKONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden
KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 11.11.2014 i Kongsberg tingrett, 12-138194TVA-KONG Benita Tjørn Tvangssalg fast eiendom Ørland Sparebank Inkassotjenester AS mot Kirsten
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt
Detaljer2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder
MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 2. mai 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Øie og dommerne Endresen og Normann i HR-2016-00935-U, (sak nr. 2016/787), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerREGJERINGSADVOKATEN SLUTTINNLEGG TIL OSLO TINGRETT. Advokat Carl Philip F. Fleischer Arntzen de Besche Advokatfirma AS Postboks 2734 Solli 0204 OSLO
Prosesskriv til Oslo tingrett Oslo, 10.04.2018 2017 1155 ES/MAI SLUTTINNLEGG TIL OSLO TINGRETT Sak nr: Saksøker: Rettslig medhjelper: Saksøkt: Rettslig medhjelper: Partshjelp nr. 1: 17 196251TVI OTIR/08
DetaljerHR U Rt
HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet
DetaljerFinnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo
Finnmarkskommisjonen - Bakgrunn og mandat. Forholdet mellom kommisjonen og FeFo Møte med styret i Finnmarkseiendommen (FeFo), Kirkenes, 16. september 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Historisk tilbakeblikk
DetaljerHovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009
Hovedtrekkene i NOU 2007: 13 Den nye sameretten v/kirsti Strøm Bull 5. februar 2009 NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling Sametinget Etablering av ordninger som ivaretar politiske og kulturelle rettigheter
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i
NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i
NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten
DetaljerHøringsnotat. Endringer i finnmarksloven
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 Hovedinnhold Høringsnotat Endringer i finnmarksloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag om endringer i finnmarksloven.
Detaljer